- ikke homseskap! «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom» 3.Mos. 18,22

Transkript

1 Skriften kan ikke gjøres ugyldig Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus! Fri ekteskapsinngåelse side 2 Brudd med staten side 3 Når kusken er gal? side 4-7 Egil Hovland er død side 8-9 Hvorfor gir vi oss ikke? side Regnskap midten - ikke homseskap! «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom» 3.Mos. 18,22 «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!»» 1.Mos. 1,27-28 Forholdet mellom mann og kvinne gjør at livet går videre. Homseskap slipper dødskreftene løs og er en sikkerhetsrisiko for land og folk. Vi husker alle Sodoma og Gomorra! 1.Mos.19 Nr årg.

2 Fri ekteskapsinngåelse Til de ugifte: Ikke gift deg i statskirken, ei heller hos byfogden eller hos andre som fungerer som statens forlengde arm! Intet fornuftig menneske bør gifte seg under den nye uloven. Til de gifte: Ikke la ditt ekteskap likestilles med homseskap. For homseskap er ikke ekteskap. Ekteskapet er velbehagelig for Gud, Herren, mens homoseksualitet er en styggedom i Guds øyne Ingen ektefolk må derfor finne seg i at deres ekteskap blir sammenblandet med og klassifisert som homseskap. Til prester, forstandere og andre vigselsmenn: Ingen bør ha noe med forvaltningen av den nye ekteskapsloven å gjøre. Frasi deg vigselsretten! Men fortsett frimodig med vigsling av kvinne og mann i Guds navn som Guds tjener frigjort fra statens demoni. Ingen kristne må ha noen befatning med denne nye uloven. For det er en vanhellig lov. Den er både naturstridig og bibelstridig. 2 På Kirkens Grunn

3 Leder Politikere som myrder egen befolkning, burde selvsagt ikke få sitte ved makten, men heller bli satt i fengsel. Men det rår ikke vi i eksilkirken over. Staten som kirkestyre Den norske kirke i eksil har derfor brutt med staten som kirkestyre. Det var nødvendig nettopp fordi ingen som bedriver massemord på eget folk, på forsvarsløse barn i mors liv, kan ha tillitsverv i en kristen kirke. Slett ikke ha styringsansvar der. Staten som vigselsmyndighet Nå bryter eksilkirken også med staten som vigselsmyndighet. En statsmakt som ikke ser forskjell på en ku og en okse, kan ikke ha ansvar for noe så fundamentalt for samfunnet som ekteskapet. Ektekapet er samfunnets grunncelle og grunnvoll. Ekteskap eller homseskap Det er en himmelvid forskjell på ekteskap og homseskap. Staten vil nå ha oss alle til å tro at det er ingen forskjell! I likestillingens navn benektes alle forskjeller selv når de er helt åpenbare og vitale for vår overlevelse. Alle som har sett en naken mann og kvinne, vet at det er forskjell. Og at nettopp forskjellen utgjør forskjellen. På liv og død, på fruktbarhet og total ufruktbarhet. Forskjelligheten er langt viktigere enn enkelte liker å tro. Homoseksualiteten er naturstridig Sodomien er pervers. Slett ikke fruktbar. Den leker med dødskreftene i oss. Ingen er skapt slik. Det er absurd å klassifisere sodomi som ekteskap. For det er homseskap. Galskap satt i system. Keiserens nye klær Når nesten ingen andre tør å tale «Roma midt imot», får vi små og utstøtte, som veslegutten i historien om «keiserens nye klær», gjøre det. Slik kan hykleri og falsk autoritetstro bli avslørt L.Nessa PÅ KIRKENS GRUNN er kontaktorgan for Den norske Kirke i eksil. Internett: Redaktør: Ludvig Nessa Freskovn.7, 1605 Fredrikstad Tel: E-post: lnessa@online.no Lay-out: Ludvig Nessa Løssalg: kr. 20,- pr.stk. BISKOP EMERITUS: Børre Knudsen PROST: Per Kørner 5630 Strandebarm Tel: Mobil: perkorner@gmail.com DEN NORSKE KIRKE I EKSIL: Bankkonto: Kasserer: Per Kørner 5630 Strandebarm Tel Mobil: perkorner@gmail.com På Kirkens Grunn 3

4 Flertallet har ikke alltid rett! KYRKJELYDEN I STRANDEBARM Bankkonto: Prest: Per Kørner 5630 Strandebarm Tel: Mobil: Lars G. Gravdal Tel: Organist: Åsmund Gravdal T Kasserar: Magnhild Nordtveit 5633 Mundheim Tel: Opplysning om tid og stad på eit av dei nemde telefonnummer. I BERGEN Gimle forsamlingslokale, Kong Oscarsgt.18, Bergen Prest: Finn Indrebø 5300 Kleppestø Tel: Annenhver søndag kl Ring for opplysning. I KRISTIANSAND Sødal bedehus Øyvind Mjåland Tel Ring og spør! Litt historikk Den nye ekteskapsloven har lite med ekteskap å gjøre. For homseskap har aldri vært og kommer heller aldri til å bli ekteskap. Ekteskap kan kun inngås mellom én mann og én kvinne. Før 1972 var det i Norge kriminelt for menn å ha sex med menn. Homoseksualitet var forbudt. I 1972 ble homoseksualitet avkriminalisert. I 1993 fikk homoseksuelle par rett til å inngå såkalt «partnerskap». Den «nye ekteskapsloven» av 2009 gir personer av samme kjønn rett til å gifte seg og til assistert befruktning for lesber. Adopsjon blir også tillatt. Dette til tross for at de helt frivillig velger en helt ufruktbar samlivsform. Ekteskap og homseskap er nå blandet sammen. De er blitt likestilt. Noen få homse-aktivister har lykkes med å okkupere ekteskapet. Heretter blir alle ektepar klassifisert sammen med homse- og lespepar. Som om det ikke lenger er noen forskjell. Det «nye ekteskapet» er derfor i virkeligheten et homseskap. Homser og lesber har nå to skap å hjemme seg i: Partnerskapet og homseskapet. Normale mennesker har blitt frastjålet sitt skap, ekteskapet. Ekteskap som ekte ekteskap eksisterer ikke lenger i statens regi. Homser og lesber i partnerskap fikk frivillig velge om de ville flytte inn i «det nye ekteskapet» eller forbli i sitt gamle partnerskap. Heterofile ektefolk fikk ikke velge. De ble tvunget til å akseptere at ekteskapet er innvadert av homser og lesber, som ikke lot seg nøye med partnerskapet. Heterofile ektefolk blir i virkeligheten holdt som gisler i det som engang var deres eget skap, men som de homosesuelle nå har okkupert og gjort til sitt eget homseskap. For at forvirringen skal være fullkommen, kalles dette homseskapet for «det nye ekteskapet». Hvor stor del av befolkningen utgjør de homoseksuelle? De skryter selv ofte på seg 10% av befolkningen. Sier vi én promille, er vi nok nærmere sannheten. Men homoseksualitet kan være smittsom. Vi minner igjen om Sodoma og Gomorra. Ludvig Nessa 4 På Kirkens Grunn

5 Flertallets røst er ikke alltid Guds røst Hva gjør ekteskapet til ekteskap? Det som skal til for at et forhold mellom én mann og én kvinne skal kunne kalles ekteskap, er for det første en offentlig paktsinngåelse i vitners nærvær der paret erklærer at de vil «elske og ære hverandre i gode og onde dager inntil døden skiller dem ad». Og for det andre den påfølgende innledningen av samlivet de to imellom. Dvs. utførelsen av den akt som gir mennesket del i Guds skapermakt. Det er med andre ord to ting som konstituerer et ekteskap: 1. Samtykke 2. Samleie Ekteskapet er basert på fri vilje og samtykke. Det er strengt tatt ikke nødvendig å blande hverken stat eller kirke inn i ekteskapsinngåelsen. Familien er derimot nødvendig og nok. Det aller viktigste er ikke om ekteskapet er lovlig i statens øyne, men om det er inngått i lydighet mot Guds vilje. Staten - en demonisk makt «Der statens makt skiller lag med retten, der blir statens makt ikke et Guds redskap, men en demonisk makt!» Dette ble proklamert fra prekestolen i de fleste norske kirker i Det var sant den gang under nazismen. Det er ikke mindre sant i dag under feminismen. Den norske stat er igjen blitt en demonisk makt. Den har vendt Kvitekrist ryggen. Gud blir systematisk stengt ute fra skole og samfunn. Og kirken med! Staten myrder dem de er satt til å beskytte. Ikke minst barna i mors liv. Abort og sodomi er blitt målestokk for høy moral. Så sinnsforvirret og blind kan bare den bli som ikke vil se! Når sjåføren er full... Når kusken er gal, forlater alle fornuftige mennesker vognen! Hva betyr så det i praksis? Jeg mener når det kommer til ekteskap og ekteskapsinngåelse? Vårt klare råd finner du på side 2 i dette bladet.... Se side 2! I FREDRIKSTAD Karmel bedehus Freskoveien Fredrikstad Tel: Bankkonto: Prest: Ludvig Nessa Mobil Ivar Kristianslund Mobil: Kasserer: Vigdis Mørkedal Tel: Organist: Inger Hansen Tel: Støttefondet for Ludvig Nessa: Postgiro: Annenhver sønd. kl I STRAND Barkved bedehus 4100 Jørpeland Arthur Nessa Tel: Se annonse el. ring! På Kirkens Grunn 5

6 Fri ekteskapsinngåelse I OSLO / HOLTET Bankkonto: Prest: Einar S. Bryn Ormsundv Oslo Tel/Fax: Ivar Kristianslund Ryenv Greåker Tel.: Annenhver søndag kl I DRAMMEN Einar S. Bryn Tel/Fax: Ring for opplysning I TØNSBERG Einar S. Bryn Tel/Fax: Ring for opplysning I SKIEN Erik Høiby, Tel Ring for opplysning Varg i veum Flere kristenledere har utrolig nok argumentert for fortsatt vigsel på statens vegne som om ingenting har hendt! Det er i beste fall strutsepolitikk. Under den kirkelige vigsel står vi i det hellige rom. Vi står for Guds åsyn. Brudefolkene avgir sitt ja i Guds og menneskers påhør. Dette skjer i den tro at det er Gud som er den aktivt virkende i det ekteskapet blir inngått, dvs. at det er Gud som sammenføyer slik at de to blir ett. Problemet er at som vigselsmann opptrer presten ikke bare som Guds tjener, men også som statsmaktens forlengede arm. Når statens lover er på kollisjonskurs med Guds bud, blir dette moralsk umulig. For fortsatt er det statens lovverk som blir regnet som det konstituerende for ekteskapet. Blir det utført på statens vegne, blir det gjort på statens premisser. Alle brudepar blir således tvunget til å signere gjensidig rett til skilsmisse før de får giftet seg med statens «velsignelse». Stikk i strid med det paret litt senere i all offentlighet skal love Gud og mennesker. Slik blir alle kristne tvunget opp i et hjørne, opp i en helt selvmotsigende og umulig situasjon. Hvordan kan noen tørre å stå i det hellige rom som forvaltere av en vanhellig lov som er stikk i strid med Guds bud og de moralske naturlover? Alle ekteskap blir nå registrert på lik linje med likekjønnede homseskap. Dette er intet mindre en absurd galskap. Selv en gris vet bedre. De gamle talte om varg i veum ulv i helligdommen. Er det ikke der vi er nå? Fri ekteskapsinngåelse En vei ut av denne floken, som vi nå er kommet opp i p.g.a. statsmaktens opprør mot Gud og hans bud, kan være å etablere en kirkelig vigselspraksis som svarer til den ordning som gjaldt før 1580-tallet. En ekteskapsinngåelse fri fra statens innblanding. Historisk sett er det av relativt ny dato at staten blander seg opp i ekteskapsinngåelsen. Kongemakten tok vigselsmonopol i Danmark/Norge så sent som i 1582 i 6 På Kirkens Grunn

7 Ikke samboerskap, men ekteskap Danmark og i 1589 i Norge. Før den tid var ekteskapsinngåelse noe som primært lå inn under familiens myndighetsområde. Heller ikke kirken spilte noen nødvendig rolle i ekteskapsinngåelsen. Men selvsagt ble kirken ofte koblet inn for å velsigne allerede inngåtte ekteskap. At evangelisk-luthers teologi alltid har hevdet at ekteskapsinngåelsen egentlig hører til det verdslige regimentet, betyr ikke at det er statens ansvar, men derimot familiens ansvar å ordne med ekteskapsinngåelser. Det er ikke noe som i historisk, heller ikke i teologisk forstand, tvinger oss til å la staten definere den offentlige ektepaktsinngåelsen. Hvorfor skal ikke den kristne kirke selv kunne definere hva som ligger i begrepet «offentlig», når man taler om en «offentlig» paktsinngåelse? Og dermed også hva som er tilstrekkelig for denne paktsinngåelsen. Eiendom, arv og barn Det som må ivaretas når vi nå går utenom statens homseskap («det nye ekteskapet»), er nettopp å sørge for paktsinngåelsens offentlige karakter. Dette kan skje ved at minst ett av disse to vilkårene oppfylles: 1. I familien: Brud og brudgom signerer i vitners nærvær (2-3 vitner fra hver familie) en samlivsavtale, en ektepakt. Denne regulerer de juridiske, økonomiske og arverettslige sider ved samlivet. Og registreres offentlig som en sivilrettslig kontrakt. 2. I kirken: Brudefolkene kan også offentlig avlegge sitt ekteskapsløfte under en kirkelig vigselsseremoni. Signeringen av ektepakten kan da like gjerne skje like før, under eller like etter vigselshandlingen. Forskjell på samboerskap og ekteskap? En slik måte å gjøre det på, som eksilkirken her foreslår, vil ikke utviske skillet mellom ekteskap og de såkalte «papirløse ekteskapene» (også kalt: «samboerskap»), fordi vi på denne måten nettopp ivaretar offentlighetskriteriet som er så grunnleggende for hva som konstituerer et ekteskap, dvs. som gjør ekteskapet til ekteskap. Fritt inngåtte ekteskap vil i statlige registre mest sannsynlig bli oppført som «samboere». Det spiller i teologisk forstand liten eller ingen rolle ettersom de bibelske vilkår for vigsel og ekteskap vil være oppfylt. Og all den tid vi frakjenner staten både rett og evne til å definere ekteskapet sant og rett, vil statens definisjon av hva som er samboerskap også være irrelevant. Men vi får håpe at myndighetene snart vil ta til vett og registrere fritt inngåtte ekteskap som ekteskap... ekte ekteskap. Vi vil forsøke å utarbeide forslag til følgende tre nødvendige dokumenter ved en fri ekteskapsinngåelse: 1. Forslag til gjensidig testamente 2. Forslag til ektepakt 3. Forslag til liturgi Ludvig Nessa På Kirkens Grunn 7

8 Klipp Hovlands spisse profil og vitnesbyrd Egil Hovland ble en venn av noen av kirkens dissidenter i vår egen samtid, både Ludvig Nessa og Børre Knudsen, uten hensyn til hva den såkalte kulturelle elite ville mene om dette. Av Eyvind Skeie Dessverre var jeg i Egypt da Egil Hovland ble gravlagt. Men jeg skulle gjerne ha vært i Fredrikstad. Nå har jeg vært i Fredrikstad likevel, ved hjelp av diverse avisreferater. Men det er noe jeg savner i disse referatene, og det er noe av det spisse i Egils profil. Han var en fredens mann, men han hadde også et engasjement med brodd og skarphet. Jeg fikk være blant gjestene i hans 70-årsdag. Etter at alle hadde sagt sitt, og Egil skulle takke, sa han omtrent følgende: «Nå skal jeg bruke resten min levetid til tre forskjellige formål. Disse er Jesus, de ufødte og de aller minste.» Det gjorde stort inntrykk å høre denne mannen, som hadde vandret så langt i sitt kunstneriske uttrykk, fra en nærmest intellektuell modernisme og frem til den aller enkleste melodiform for de aller minste barna, komme med denne bekjennelsen. Jeg fikk være liturg og predikant under uroppføringen i Nidarosdomen av hans messe for barn. Inngangsprosesjonen hadde denne teksten: «Gud venter på deg. Gud venter på deg. Gud venter på deg, kjære venn. Gud venter på deg.» Da jeg drev og oversatte flere av disse tekstene, av Brit G. Hallqvist, tenkte jeg - som den unge fyr jeg var - at dette var da så altfor enkelt. Men Egil trodde det og mente det og gjorde ordene gyldige ved å tilføre dem helt nye dimensjoner i musikken og ved de mange hundre barnestemmene som sang dem ut under kirkehvelvet, i høytid og jubel. Biskopen sa i sin tale under begravelsen noe om å spille firhendig med Mozart i himmelen. En slik gigantomani står ikke så godt i stil med den Egil Hovland som mange av oss kjente. Han trivdes best sammen med barna og de minste små. Og hans hjerte banket ikke minst for det ufødte livet, med alle dets muligheter. Derfor ble Egil en venn av noen av kirkens dissidenter i vår egen samtid, både Ludvig Nessa og Børre Knudsen. Han lånte navnet sitt til dem, og for så vidt også til Aage Samuelsen, uten hensyn til hva den såkalte kulturelle elite ville mene om dette. Så sterkt var hans engasjement at han faktisk boikottet den biskopen som satt i embetet i Borg da Ludvig Nessa mistet kappe og krage. Jeg kommer, som sagt, nettopp fra Egypt. Der har jeg tilbrakt tid sammen med Mama Maggie, kvinnen som, nærmest med livet som innsats, har viet seg til å arbeide for og med de fattigste av de fattige og mellom dem blant barna. Egil hadde det samme hjertet. Musikken var for ham en nødvendighet. Men den var hverken utgangsunktet eller målet. Utgangspunktet og målet for Egil Hovland, slik jeg fikk møte ham, var hjerteforholdet til Jesus og barnets rett til å være en fullverdig borger av nådens rike. Jeg ønsker med dette å bidra til at vi ikke skal glemme skarpheten i Egil Hovlands vitnesbyrd og testamente. Dette til utfordring og inspirasjon for oss alle. Eyvind Skeie 8 På Kirkens Grunn

9 Hvorfor gir vi oss ikke? Hovlands brodd og biskopens unnlatelse! Av Guttorm Ihlebæk Det er grunn til å applaudere Eyvind Skeies innlegg i FB der han mener noen offentlig burde ha nevnt Egil Hovlands engasjement for det ufødte liv. I en ellers fin minnetale hadde biskop Sommerfeldt ikke et eneste ord om saken. Dette var skuffende, og det desto mer som Hovlands engasjement var så markant og offentlig kjent. Det burde vært en selvfølge å nevne det. Ja-til-livet-markering 9. mars i Bergen Av Per Kørner Hvorfor starter vi opp igjen med Ja-til-livet markeringer i 2013? Hvorfor fortsetter vi kampen mot loven om selvbestemt abort? I snart 40 år har vi hatt denne loven i Norge. I samband med kvinnedagen 8. mars blir det stadig hevdet at loven er en av de store landevinningene for kvinnesaken, at loven fungerer utmerket, at loven er kommet for å bli. De som fortsatt er motstandere av loven, kan pakke sammen og finne noe nyttigere å gjøre. Loven skal hegnes om også i tiden som kommer. Helst skal den utvides til å gjelde utover de tolv første ukene av svangerskapet. Når Høyres programkomité antyder en aldri så liten innstramming for å unngå sorteringsstempelet, er ledende kvinnesakskvinner straks på barrikadene. Påviselig syke barn og barn med Downs syndrom må man ha rette til å «luke bort» både før og etter 12.uke. Nylig var det et avisintervju med statens biskop i Bergen i anledning hans 60 årsdag. Han benytter høvet til å uttale seg om selvbestemt abort og sodomi. De høye aborttallene bekymrer biskopen. Han etterlyser en offentlig debatt om saken. Han kaller de høye aborttallene en «verkebyll» et tema vi helst dysser ned. Noe er gått veldig galt når hvert 5. svangerskap aborteres i verdens beste velferdssamfunn. Menneskelivet er skapt i Guds bilde. - Biskopen appellerer til mor og far om å la barnet leve. Journalisten spør om biskopen vil ha en ny debatt om abortloven. Svaret er NEI. Det er ifølge biskopen urealistisk». - Folk i Bjørgvin kan altså slå seg til ro. Det samme kan de gjøre i andre bispedømmer i landet. Det store folkemordet kan, uforstyrret av kirkens lederskap, gå sin gang. Den norske kirke står ikke opp og skriker mot dette «avsindige barbari» slik professor Wyller utfordret kirken til å gjøre. Noe er gått veldig galt, sier biskopen. Men, er det ikke en god lov? - Hva er det som gikk så galt? Det sier ikke biskopen. Saken er den at kirkens lederskap har sluttet å tro på Gud. Den hellige Gud og Skaper er blitt satt på sidelinjene. Der bør han holde seg til det måtte behage kirken å ta kontakt. Guds bud satt ut av kraft. Fremfor alt det første og det femte og sjette. «Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå i hjel!» Når hører du disse Guds bud forkynt fra kirkens prekestoler? Biskopen hadde hatt god anledning til å minne om Guds vilje i intervjuet, men det gjør han klokelig ikke. Han burde ha minnet om alvoret ved å bryte Guds bud at «vi hoper oss opp vrede til vredens dag da Guds rettferdige dom skal bli åpenbart». Nei, noe slikt sier da ikke en statens På Kirkens Grunn 9

10 Per Kørner xxx biskop i 2013! Det ville skapt et ramaskrik i folket. Det ville vært som et gufs fra fortiden fra Ole Hallesby-tiden. Begrepet «synd» er på full fart ut av kirkens vokabular. Mennesket vil være sin egen herre, uavhengig av Gud og Guds vilje. Mennesket vil leve etter sine lyster. Mennesket vil selv bestemme hva som er rett og galt og det må det vel få lov til? I samme intervjuet sier biskopen at sodomi ikke er så alvorlig at det splitter kirken. Han har ett syn, andre kan ha et annet. Det må vi kunne leve med! At Guds ord kaller det skammelig utukt og en styggedom, kan lett (bort)forklares av dagens prelater. Hvorfor starter vi opp igjen med markeringene i Bergen og i flere andre byer? Fordi vi tror på en levende, hellig og kjærlig Gud som bryr seg som så absolutt ikke lar seg henvise til en fjern tilskuerplass. Vi tror på en Gud som har sagt oss sannheten om seg selv og om mennesket: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp.» Sannheten er at et foster i mors liv er et lite menneskebarn! Allerede i uke seks begynner hjertet å pumpe blod rundt i den lille kroppen. I uke åtte begynner barnet å få fingre, tær og albuer. I uke ni begynner barnet å bevege seg. I uke tolv har barnet negler og hår, det kan åpne og lukke hendene og det kan suge på tommelen. Hvordan kan noen mene at det ikke er et levende, lite barn. Hvordan kan legene angripe det, drepe det, skrape det ut av mors liv og kaste det som søppel? Hvorfor roper ikke kirkens lederskap ut et varsko: Leger, reserver dere! Etter jordskjelvet og tsunamien i Japan i 2011 uttalte statsminister Jens Stoltenberg under et besøk høsten 2012 følgende: «Det er farlig å skjule sannheten. La oss få alle fakta på bordet. 22. juli har vist oss hvor dyrebart livet er.» Ja, det er farlig å skjule sannheten ikke minst sannheten om barnet i mors liv. Derfor fortsetter vi markeringene, fordi sannheten ikke skal skjules. Sannheten om den levende Gud og om våre søstre og brødre som daglig dømmes til døden. Martyrpresten Kaj Munk uttalte en gang: Si ikke at det ikke nytter. Si at det er sant, si at det er sant! Per Kørner Sørlandets egen biskop! Av Per Kørner «Sørlandets egen biskop» kunne man lese i reportasjer i samband med utnevnelsen og vigslingen av Stein Reinertsen til biskop i Agder og Telemark bispedømme. Den første biskopen utnevnt av kirken selv - ikke av regjeringen i statsråd. Fra mange hold ble det uttrykt glede over at Den norske kirke nå står på egne ben, og at Sørlandet fikk den kandidaten de ville ha, en mann som av mange betegnes som teologisk konservativ. Reinertsen har gjort kjent at han ikke vier fraskilte, noe man mener borger for at han står på solid bibelsk grunn. Vi tillater oss imidlertid å reise noen spørsmål vedrørende den nye bispen: Er det mulig i dag å være en sann biskop i Den norske kirke? Er det mulig å forkynne hele Guds råd til frelse, uten å få store problemer i tjenesten? Det er jo Herrens tjener en biskop i første rekke skal være! - La oss se på den sammenhengen Reinertsen ble vigslet til å stå i. Den norske kirkes øverste leder er i dag en kvinne, stikk i strid med Guds ord. Det var Helga Byfuglien som hadde hovedrollen under vigslingen i Kristiansand domkirke. Det skulle òg være kjent hva hun og flere av de andre i bispekollegiet står for når det gjelder synet på homoseksuelt samliv og selvbestemt abort. Etter Skriftens og bekjennelsens klare ord faller slike under betegnelsen vranglærere og falske profeter. Mesterens kom med sterk advarsel til sine disipler: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer 10 På Kirkens Grunn

11 Ordinasjon av ny statsbisp til dere i saueham, men innvendig er de glupende ulver.» Matt 7,15. Apostlene følger opp, se Apg 20,28ff, Rom 16,17, 2.Tess 3,6, 2. Joh 10f. Vi må videre spørre: Hvordan skal den nye biskopen, hvis han vil være tro mot Guds ord, kunne pleie åndelig felleskap med kollegaer som har et syn på avgjørende etiske spørsmål i strid med Skriftens klare ord! Byfuglien og flere i bispekollegiet ivrer for å få på plass en liturgi for kirkelig ekteskapsinngåelse av homoseksuelle par. Kan en bibeltro biskop dele nattverdbord med slike uten til skade for samvittigheten og tjenesten? Vil det ikke være et signal til folket om at det ikke betyr noe hva man tror og mener om alvorlige etiske spørsmål? En Herrens tjener skal gi klare signaler om hva som fører til velsignelse og forbannelse for den enkelte og for folket. Han skal forkynne både Guds hellige lov og nådens evangelium. En hyrdes utroskap mot Guds ord kan føre mange i den evig fortapelse. Men vi er redd for at fortapelsen og helvetes grufulle realitet er utenfor synsfeltet til lederskapet i Den norske kirke i dag, selv om både Skriften og vår kirkes bekjennelse taler med rystende alvor om saken. Den nye biskopen vier ikke fraskilte. Her står han på Guds ord. Han skal ha takk for det! Nå venter vi klar bibelsk tale når det gjelder kvinnelig prestetjeneste, kirkekamp for barnet i mors liv og et utvetydig nei til velsignelse av mennesker som praktiserer sodomi. Er det for mye å vente av en hyrde som skal lede mennesker på himmelveien? På såmannssøndagen, da han ble vigslet, talte Reinertsen om Guds ord og ordets makt. Arbeiderne i lignelsen om ugresset og hveten fikk beskjed om å vente med å skille ugresset fra hveten. Englene skal gjøre det når høsten kommer. Dommen hører Herren til. Men det betyr ikke at en Herrens tjener ikke skal ta et oppgjør med vranglæren og vranglærerne når de fremtrer. Guds ord taler klart om både læretukt og kirketukt. Det samme gjør vår kirkes bekjennelse. Norge er i akutt behov for hyrder som kan veilede unge og eldre om hva som er rett og galt etter Guds ord. Ikke minst i samlivsspørsmål, hvor så godt som alt er fritt fram, til ubotelig skade for folket. Det gjelder også veiledning i en rekke andre spørsmål, som kristen barneoppdragelse, baktalelse og sannhets tale, misbruk av Guds hellige navn og banning, ærlighet i forhold til penger og eiendom, helligholdelse av hviledagen, alt med grunnlag i de ti Guds bud og det dobbelte kjærlighetsbudet. Tenk om Stein Reinertsen som den første ikke-statsbiskop, kunne stå frem som en reformator av Den norske kirke! Herren vil gi ham kraft til det, hvis han våger å ta det neste skritt. Du skal binde opp om deg og tale til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, så skal ikke jeg gjøre deg redd for dem! (Jer 1.17). Slik lød oppdraget fra Herren til profeter og apostler. Og de gikk, med livet som innsats! I sin innsettelsespreken nevnte Reinertsen de forfulgte kristne som sin hjertesak, med særlig fokus på Iran. Forfulgte kristne i mange land trenger i sannhet vår forbønn, omsorg og støtte. Da skulle ikke veien være lang til en svært viktig hjertesak i vårt eget folk for alle Jesu disipler: Barnet i mors liv. Det burde være kirkens største diakonale oppgave: å gjøre alt for å berge de mer enn små menneskebarn som årlig blir tatt av dage i Norge (Ord 24,11-12). Tenk om det hadde lydd et ord om dette fra prekestolen i Kristiansand den 27.januar! - Vi må med rette kunne spørre som professor Egil A Wyller i sin tid gjorde: Hvorfor står ikke Den norske kirke opp og skriker mot dette avsindige barbari! - Ikke et aldri så lite pip er å høre. Det koster for mye! Dersom det ikke skjer en gjennomgripende vekkelse blant Den norske kirkes tjenere, går kirken sin visse undergang i møte. Kirkeskipet er en synkende skute. Det er på høy tid å gå i livbåtene! Per Kørner På Kirkens Grunn 11

12 Navn og adresse: Returadresse: PKG, Freskoveien 7, 1605 Fredrikstad Strandebarm prosti lager utkastet selv og sender det til trykking hos: Vennesla Offsettrykkeri, Postboks 66, 4701 Vennesla. Tel

13 Kjære medarbeidere! Det er en stor glede å kunne legge frem regnskapet for de siste fire månedene av 2012 samt oversikten for hele fjoråret. Tallenes tale er klar. Vi kom ut med et overskudd på over ett hundretusen! Enda vi var så frimodige å gi ut en prekensamling som ble trykt og betalt i tredje tertial! I den forbindelse retter vi en hjertelig takk til Kristi Rognerud, Anne Mari Rognerud og Ingeborg Bryn for innsatsen. Vår bønn er at boken må bli til velsignelse og oppbyggelse for mange i årene fremover. Hvordan har det seg at vi kom ut med et slikt pent overskudd i 2012? Gaveinngangen utover høsten var god. I tillegg til en jevn strøm av giroinnbetalinger, mottok vi et par store gaver. Vi takker dere alle på det hjerteligste! Dette gir oss frimodighet til å gå videre i tjenesten for Guds hellige og gode vilje, til å forkynne omvendelse og nytt liv ved troen på Jesus Messias, Guds Sønn. Kanskje er det økonomiske resultatet et signal om at Herren vil gi oss nye tjenere som uten frykt kan gå inn i kampen for Sannheten. Fra ulike hold klages det over at vår kristne kulturarv holder på å gå tapt. Hvem har skylden for det? Er det innvandrerne? Det er først og fremst vår sviktende troskap mot Guds ord. Har vi ikke som kirke og kristenfolk kastet vrak på Guds bud og latt den sekulære verden bestemme dagsordenen? Da hjelper det lite å klage over tapte skanser når vi i etterkant ser hvor galt det har gått. Vi kan ikke klamre oss til kirkehus og seremonier i håp om at det skal holde kristendommen levende i folket. Det er kun bibelsk hverdagskristendom som betyr noe i dagens situasjon! Alt annet blir feid av banen! Det må en gjennomgripende reformasjon til om vi skal vinne tilbake de kristne verdier i folket. Hvem våger å gå foran og vise vei? Vi leser om konger i Israel som fryktet Herren, som leste lovboken for folket og gjorde ende på den avskylige avgudsdyrkelsen. Kong Josia var en av dem. Han omvendte seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som Mose lov krever. 2Kong 23. Det måtte sterk lut til. Men det ble til velsignelse for folket. Likevel - troløshet mot Herrens bud og vilje tok overhånd i Juda, til ulykke for Guds folk. Om det ikke skjer en radikal kristen vekkelse i Norge, vil moderne avgudsdyrkelse og den islamske tsunami utradere Jesu Kristi kirke og vår 1000-årige kristne kultur. Det skjedde i en rekke kristne land rundt Middelhavet på 700- tallet. Den levende, og eneste sanne Gud, bruker stundom hedenske folkeslag til å tukte sitt folk for om mulig å kalle til omvendelse. Om bare det norske folk ville begynne å rope til Gud om tilgivelse og nåde og spørre etter hans veier! Skal islam bli den svøpe Herren må bruke over Norge? La oss være våkne for de oppgaver Herren vil vi skal gå inn i. - «Da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.» Hebr 12. Deres tjener i Herren, Per Kørner

14 DRIFTSREGNSKAP FOR PERIODEN DEN NORSKE KIRKE I EKSIL FORDELING AV UTGIFTER Prestelønninger kr ,00 Driftstilskudd Karmel bedehus kr ,00 Annonseutgifter kr Trykking og utsendelse kr ,08 Leie av gudstjenestelokaler kr ,00 Reiseutgifter kr 8.755,00 Fibernett kr 3.584,03 Diverse kr Ja-til-Livet arrangementer kr 1.500,00 Trykking av Prekensamling kr ,00 Bankomkostninger kr 210,00 Til sammen kr ,66 FORDELING AV INNTEKTER Girogaver Kr ,00 Kirkeofringer og gaver (kontant) kr ,00 Tilbakebetalt lån Kautokeino kr 6.000,00 Tilbakebetalt fra Edda Vestfold kr 208,25 Kreditrenter kr 87,00 Til sammen kr ,25 BALANSE Saldo pr kr ,98 Saldo pr kr ,39 Overskudd 3.tertial kr ,59 ***************************************************************** OVERSIKT FOR ÅRET 2012 Saldo pr kr ,98 Saldo pr kr ,74 Overskudd for året 2012 kr

15