Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET

Transkript

1 SKOGSELSKAPET Det norske Skogselskap Årsmelding 2015

2 Styrets beretning for 2015 VIRKSOMHETENS ART Det norske Skogselskap (DnS) er en landsomfattende, ideell organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. DnS driver sin virksomhet ut fra egne lokaler i Wergelandsveien 23 B i Oslo. 17 fylkesskogselskaper med omlag medlemmer er tilsluttet Det norske Skogselskap. ORGANISASJONENS MÅL OG STRATEGI I Det norske Skogselskaps gjeldende strategi (vedtatt på Landsmøtet i 2012) er skogens rolle i klimapolitikken gitt en overordnet posisjon. Det lyder: Skogselskapet skal synliggjøre skogens store samlede verdiskapning for næring, klima og samfunn gjennom en ideell, langsiktig og global virksomhet. Skogselskapet skal fremme forståelse for skogens mangesidige betydning, og arbeide for økt verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. De to målområdene som retter seg mot klima og helse har en overordnet posisjon. Skogselskapet skal derfor fremme skogens enestående egenskaper spesielt. FORTSATT DRIFT Forutsetningen for fortsatt drift er etter styrets oppfatning til stede, og årsregnskapet for 2015 er satt opp under den forutsetningen. REGNSKAPSINFORMASJON Etter styrets oppfatning gir fremlagt resultatregnskap og balanse med noter et rettvisende bilde av orga nisasjonens resultat i 2015 og finansielle stilling per Det er heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsåret som er av betydning ved bedømmelsen av organisa sjonen. ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING Organisasjonen hadde i faste ansatte. Antall årsverk i organisasjonen var 7,5 i Totalt sykefravær siste år har vært 195 dagsverk (en langtidssykemeldt) som utgjør 10,6 % av total arbeidstid i året. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året som har resultert i store materielle skader eller personskader. Arbeidsmiljøet i organisasjonen betraktes som godt. Organisasjonen har innarbeidet en policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn. YTRE MILJØ Organisasjonens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. RESULTATDISPONERING Av en omsetning på kr ,- viste organisasjonens regnskap et resultat før skatt på kr ,-. Skattekostnaden er kr ,-. Årsresultatet er disponert på følgende måte: Avsatt til annen egenkapital: kr ,-. 12 SKOG OG MILJØ 2016

3 Styrets melding om virksomheten 2015 STYRETS SAMMENSETNING Johan C. Løken, Hedmark - styreleder, Hans Olav Lahus, Telemark - nestleder, Randi Dille, Namdal, Mette Kinderås, Troms Ingunn Kjelstad, Sogn og Fjordane, Helge Strætkvern, Hedmark Snorre Joakim Synnestvedt, Oslo og Akershus (ansattes representant). VIRKSOMHETEN Skogselskapet skal synliggjøre skogens store samlede verdiskapning for næring, klima og samfunn gjennom en ideell, langsiktig og global virksomhet. Skogselskapet skal videre fremme forståelse for skogens mangesidige betydning, og arbeide for økt verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. De to målområdene som retter seg mot klima og helse har en overordnet posisjon. Skogselskapet skal derfor fremme skogens enestående egenskaper spesielt innenfor temaene skog/klima og skog/helse. Effektene og ringvirkningene av Skogselskapets store satsing de seneste årene på å synliggjøre skogens mange muligheter blir stadig mer fremtredende. Styret ser nå tydelige tegn på et gjennombrudd for skogstrategien. Stortingsmelding 13 og Stortingets behandling av denne våren 2015 er et viktig bidrag sammen med Paris avtalen. Den store oppmerksomheten rundt Skogselskapet og vårt mangeårige klimaengasjement styrker nå vår posisjon vesentlig. Skogselskapet ser imidlertid et stort og økende behov for faktabasert informasjon om skogens mangesidige betydning i hele samfunnet og denne typen virksomhet er avgjørende for å skape en god forståelse. Det bidrar i tillegg til positive holdninger til helheten som skogen representerer gjennom et aktivt skogbruk, skog som arena for helse, rekreasjon og friluftsliv - og skog særlig som en viktig del av løsningen på våre klimautfordringer. Skogselskapet har i meldingsåret avgitt høringsuttalelser i tilknytning til statsbudsjettet for 2016 og har deltatt på en rekke høringer på Stortinget. Fokus har ligget på økt satsing på skogen og positive effekter av dette i klimasammenheng. DnS mener skogtiltakene i budsjettet for 2016 ikke i tilstrekkelig grad samsvarer med Stortingets føringer for aktiv bruk av skogen i klimapolitikken. Det ble derfor vektlagt betydningen av at Stortinget må sørge for en rask og virkningsfull realisering av skogens bidrag til det grønne skiftet. Det er ingen andre sektorer som har tilnærmelsesvis så store, hittil uutnyttede, muligheter til grønn vekst. Styret konstaterer at utviklingen i klimapolitikken går i riktig retning men den konkrete gjennomføringen henger fortsatt etter. Det ble avgitt eget innspill til regjeringens arbeid med en ny bioøkonomistrategi i form av Femti teser om bioøkonomien. Ordningen med støtte til frivillige organisasjoner var under press i det opprinnelige budsjettforslaget, men er i budsjettavtalen foreslått videreført for Det norske Skogselskaps økonomi er fortsatt en utfordring, men det er mange tegn som nå viser at selskapet er på rett vei. Det er de siste årene gjort store grep i organisasjonen for å redusere kostnadene og dette innbefattet nedbemanning og omprioriteringer av oppgaver og aktivitet. For 2014 ble regnskapet gjort opp med et underskudd etter skatt på kr ,- mens selskapet har et positivt årsresultat etter skatt for 2015 på kr ,-. Denne resultatutviklingen er løfterik særlig tatt i betraktning av at det for 2014 ble overført kr ,- fra legatene mens det i 2015 ikke var overføringer fra legatene. Det er i meldingsåret videreført et målrettet arbeid med å skape tillit rundt Skogselskapet gjennom konkrete aktiviteter og det har vært viktig å skaffe oppmerksomhet rundt Skogselskapets kjernesaker. Samlet sett gir dette en forventning om en mer økonomisk bærekraftig virksomhet i årene fremover. Både de organisatoriske og de strategiske grepene som er gjort de siste årene har krevd betydelige ressurser, men de har på ulike måter begynt å gi resultater. Styret henviser for øvrig til administrasjonens rede SKOG OG MILJØ

4 gjørelse om Virksomheten for 2015 for ytterligere utdyping og beskrivelse av satsingsområdene gjennom de ulike prosjektene, aktivitetene og arrangementene som er gjennomført i ORGANISASJON Styret har også dette året hatt fokus på arbeidet med å modernisere og effektivisere organisasjonen. Forslaget om en forenklet modell for samarbeidskonsepter er konkretisert i form av samarbeidet på administrativt nivå og ligger som en mal for virksomheten. Hovedpunkter (vedtatt på Rådsmøtet 2013) omhandlet følgende: - Kjernevirksomheten; som vi blir enige om og som forplikter alle. - Prosjekt/fellestiltak; som vi blir enige om, er frivillig, men forpliktende etter inngåtte individuelle avtaler. - Administrative tjenester; som kan tilbys i alle retninger og formaliseres. I tilknytning til dette har det vært en gjennomgang av den øvrige virksomheten med gjennomføring av nødvendige utviklingstiltak, herunder felles medlemshåndtering som benyttes aktivt i organisasjonen, felles nettsider, Facebooksider og tjenesten med nyhetsbrev. Styret har hatt 3 styremøter og har behandlet 37 saker. Styret er dessuten legatstyre for de legater der forvaltningen er tillagt Det norske Skogselskap. Det er behandlet 15 legatsaker. Skogselskapets Rådsmøte ble avholdt på Gardermoen i november. En sentral hovedsak var framtidsutsikter for Skogselskapet og viktige samarbeidspartnere. Som representanter for disse var det innlegg ved Norges Skogeierforbund, Norsk Institutt for Bioøkonomi og Oslo og Omland Friluftsråd. Videre har styrets medlemmer også i dette beretningsåret jobbet med å profilere Skogselskapet gjennom en rekke foredrag og innspill i skogdebatten og da særlig med tanke på skog og klima. Slik knyttes kontakter til nye miljøer med verdifulle samarbeidspartnere. Dette gir fornyet styrke, både organisatorisk og økonomisk. Samarbeidet i styret er godt, kommunikasjonen mellom styret og administrasjonen har vært åpen og konstruktiv. Styret vil takke alle som har støttet Skogselskapet økonomisk. En spesiell takk til Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet (tidligere SLF) som har bidratt med støtte og på ulike måter har brukt vår fagkompetanse for å løse konkrete oppgaver, og slik bidratt til å trygge Skogselskapets totale virksomhet. Takk også til øvrige samarbeidspartnere, og da spesielt til Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen, for god støtte og konstruktivt samarbeid gjennom året. Til slutt vil styret takke administrasjonen for det konstruktive samarbeidet og innsatsen i Oslo, 16. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder Hans Olav Lahus Randi Dille Mette Kinderås Nestleder Ingunn Kjelstad Helge Strætkvern Snorre Joakim Synnestvedt Trygve Enger Adm.direktør 14 SKOG OG MILJØ 2016

5 Virksomheten i 2015 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Et grunnleggende fundament for virksomhetsplanen i Skogselskapet er å holde fast ved prinsippet om å utvikle en mer effektiv og slagkraftig organisasjon. Dette både gjennom virksomhetens prinsipper og organisering samt administrative og operasjonelle aktiviteter og løsninger. Som et resultat av vedtatte strategiske føringer og styrets ønske om økonomisk balanse har det over tid pågått en prosess for å rasjonalisere driften, kutte kostnader og øke inntjeningen. I 2012 ble det foretatt omfattende nedbemanning og gjennomført rasjonaliseringsprosesser og disse ble videreført i Dette har gitt synlige effekter på kostnadssiden, men medfører samtidig mindre tilgjengelige ressurser til inntektsbringende arbeid. De gjennomførte prosessene fikk også konsekvenser for organisasjonens operasjonelle drift i og administrasjonen er nå nede på et minimumsnivå i forhold til oppgaveløsning og aktivitet. Grunnet redusert bemanning og innstrammede rammer er DnS avhengig av å være mer bevisst og målrettet i sine prioriteringer av aktiviteter og gjøremål. Organisasjonen må prioritere oppgaver som gir organisasjonen kostnadsdekning og inntjening. Det må videre aksepteres at enkelte tradisjonelle aktiviteter utgår. Det har vært viktig å finne hensiktsmessige verktøy som sikrer god oversikt over forholdet mellom inntekter og utgifter på den ene siden og formål på den andre. Spesielt i løpet av 2012 ble virksomheten innrettet som en prosjektorientert organisasjon, dette ble videreført i I tillegg til økt kontroll og oversikt, gir prosjektstyringen en større grad av fleksibilitet i organisasjonen og det fremkommer for hver aktivitet og oppgave tydelige økonomiske resultater. DnS jobber kontinuerlig ut fra formålet om å fremme skogens mangesidige betydning, samtidig som det er fokus på hvordan de ulike prosjektene og aktivitetene kan bidra til å skape inntekter og gjennom dette sikre en bærekraftig virksomhet. Parallelt med dette har DnS i de siste årene lagt ressurser i å samle, styrke og synliggjøre Skogselskapet gjennom våre prioriteringer av oppgaver og aktiviteter. For øvrig gjøres det en fortløpende vurdering av vår deltakelse på høringer, konferanser, møter og annet der dette er hensiktsmessig og forsvarlig med dagens ressurser å være til stede. Videre er vi opptatt av å treffe publikum med våre budskap og vi prioriterer derfor ofte å være til stede på arenaer med et stort nedslagsfelt. Målsetningen er gjennom synlighet, positiv aktivitet og relasjonsbygging å utvikle Skogselskapet som merkevare samt skape tillit og troverdighet. UTVALGTE ARRANGEMENTER, AKTIVITETER OG PROSJEKTER DnS har i løpet av året vært ansvarlig eller medansvarlig for en lang rekke arrangementer, aktiviteter og prosjekter. Flere av aktivitetene er gjennomført i et nært og godt samarbeid med representanter for fylkesskogselskapene og andre organisasjoner. Listen nedenfor er ikke komplett, men er ment som en illustrasjon på den mangfoldige virksomheten som Skogselskapet er involvert i. ARRANGEMENTER OG TILTAK Åpning Friluftslivets År 2015 Storstilt åpning av Friluftslivets År 2015 av Kronprinsparet med følge den 13. januar. Over barn og voksne deltok på åpningen i Tøyenparken i Oslo hvor det var et stort arrangement med ulike aktiviteter fra en rekke friluftsorganisasjoner. Skogselskapet serverte helgrillet elg og budskap om skogens mangesidige betydning til både Kronprinsparet, klima- og miljøministeren, ordføreren og de øvrige besøkende på arrangementet. Målsetningen med friluftslivets år er å få flere ut i skog og mark. Markadagen 2015 Den 1. mars ble Markadagen avholdt på Skullerudstua i Oslo. Dette er et årlig arrangement som arrangeres vekselsvis sommer og vinter med hensikt at de ulike idretts- og friluftsorganisasjonene viser frem ulike lavterskelaktiviteter som kan gjennomføres i skog og natur. Dette er et samarbeid mellom en rekke friluftsorganisasjoner og med Oslo og Omland Friluftsråd som SKOG OG MILJØ

6 hovedarrangør. Skogselskapet stilte med lavvo, bålpanner, grill og serverte mat, skaukaffe og solbærtoddy i tillegg til info om skogens mangesidige betydning og da særlig i relasjon til friluftslivet. Skogdag på Norsk Folkemuseum I samarbeid med Folkemuseet på Bygdøy arrangerte Skogselskapet skogdag på museet den 1. mars hvor skogen og produkter fra skogen ble satt i fokus. Østerdalskonferansen Skogselskapet deltok på Østerdalskonferansen på Elverum den 4.-5.mars hvor hovedtema var Kunnskap gjør skogen ledende i det grønne skiftet. Dette er en todagers konferanse med godt lokalt og regionalt besøk og spennende faglige foredrag. Skogbranndagen 2015 For første gang ble det den 10. mai arrangert en stor Skogbranndag på Sognsvann med ca mennesker. Arrangementet var et storstilt samarbeidsprosjekt med et 20-talls involverte organisasjoner og selskaper og med Skogbrand Forsikring og Oslo Brann og Redning som essensielle aktører. Skogselskapet var en sentral samarbeidspart og praktisk tilrettelegger. En hovedattraksjon under dagen var demo av skogbrannhelikopteret og et stort antall kjøretøy med utstyr fra brannvesenet. Formålet med dagen var å sette fokus på forebygging av skogbrann og vise frem utstyr for å bekjempe brann. Pensjonistenes Holmenkolldag I anledning Verdens aktivitetsdag 10. mai og Friluftslivets år arrangerte Pensjonist-forbundet og Skiforenin 16 SKOG OG MILJØ 2016

7 ming for grunnskolen. Fokus rettes mot naturskole og uteskoleaktiviteter hvor positivt friluftsliv, naturforståelse og tradisjonell utmarksbruk er viktige stikkord. Målet er å aktivisere elevene i uteskoleaktiviteter knyttet til skogen og vannet. Skogselskapet har et konstruktivt og godt samarbeid med Skogmuseet om arrangementet og over skoleelever deltar. gen «Pensjonistenes Holmenkolldag» for første gang, og med flere tusen fremmøtte. Skogselskapet var tilstede med helgrilling av elg, skaukaffe, spikking, natursti og en hyggelig skogprat rundt bålpannene. Målet med Pensjonistenes Holmenkolldag er at seniorer skal inspireres til aktivitet og utfordres til å benytte de aktivitetsmuligheter som finnes. Dagen skal være med på å øke bevisstheten rundt mangfoldet av aktiviteter og motivere til økt fysisk aktivitet. Skog og Tre 2015 Skog og Tre 2015 ble avholdt på Gardermoen den mai, konferansen som har blitt den viktigste møteplassen for sektoren ble gjennomført med omkring 400 deltakere og stor suksess. Hovedarrangørene er Norges Skogeierforbund og Skogselskapet. Konferansen er bygget opp med en innledende felles åpningssesjon og deretter fire parallellsesjoner hvor deltakerne kan velge aktuelle foredrag. Påfølgende festmiddag og deretter videre fellessesjoner på dag to samt en ny fellessesjon avslutningsvis. Her var det i år en egen paneldebatt med sentrale stortingsrepresentanter. Jubileum Skogskolen i Saggrenda Skogskolen i Saggrenda markerte sitt 50 års jubileum med en storstilt feiring og fagdag den 6. juni. Herunder egen festmiddag med helgrilling av elg fra Skogselskapet. Verdens Kuleste Dag Verdens Kuleste Dag ble tradisjonen tro arrangert på Akershus Festning den 29. august i nært samarbeid med Sparebankstiftelsen. Ny publikumsrekord med besøkende! Skogselskapet stilte med to lavvoer, to helgrillede elg, bygging av verdens kuleste plankehytte, utdeling av skogplanter med klimabudskap, markavann og skaukaffe. De 20 blide medarbeiderne som stilte opp for Skogselskapet denne dagen fikk synliggjort skogens mangesidige betydning til de mange tusen som var innom vårt område og de ulike aktivitetene som vi hadde ansvaret for. Skog og Vann Skog og Vann ble arrangert på Norsk Skogmuseum i perioden og juni for 15. året på rad og er et av de største friluftsarrangementene med faglig tilnær Arendalsuka 2015 Biokarbon, bioøkonomi, bioenergi og det grønne skiftet var tema for Skogselskapet og AT Skog under årets Arendalsuke. Det var mye folk, det var mange utstillere, det var et bredt spekter av temaer og saker som ble diskutert og debattert. Uansett - det er viktig å være tilstede under Arendalsuka. De fleste av de som mener noe samt de som er i posisjon til å gjøre noe med det var der og da var det helt på sin plass at skogsektoren var representert med sine høyaktuelle tema: Biokarbonets rolle i det grønne skiftet. Sammen med AT Skog var SKOG OG MILJØ

8 matdepartementet. Dagen er lagt opp med en egen rundløype med aktiviteter i tilknytning til skog og skogbruk og avsluttet med plankehyttebygging, spikking og andre skogrelaterte aktiviteter i tillegg til bespisning. Skogselskapets samarbeid med Regnskogfondet og TV-aksjonen ble markert og de stilte med flere representanter under arrangementet. Nytt av året var også en egen post på rundløypen som tok for seg temaet skogbrann og betydningen av å være varsom med ild i naturen. En representant fra kampanjen Skogens Brannvoktere sørget for nyttig og inspirerende informasjon og kåret elevene til brannvoktere. Skogselskapet godt utstyrt på stand hvor biokarbonets mange egenskaper ble presentert. Arendalsuka går over 5 dager og det var ca. 200 organisasjoner og nær 400 politiske arrangementer. Omlag besøker arrangementet. Jakt- og fiskedagene på Elverum Skogselskapet deltok tradisjonen tro i planlegging og gjennomføring av skogbrukstunet på Jakt- og fiskedagene på Elverum som hadde over besøkende. Det er Skogselskapet i Hedmark som er koordinator for Skogbrukstunet og flere ansatte fra Skogselskapet var med på å arrangere møteplassen og aktivitetene. Som tidligere år var bygging av plankehytte en svært populær aktivitet blant de unge. Friluftslivets dag For 23. gang arrangerte Norsk Friluftsliv Friluftslivets dag på Sognsvann. Over store og små hadde funnet veien til Sognsvann denne strålende høstdagen søndag 6. september. En rekke lag og organisasjoner sørget for motiverende og spennende friluftsopplevelser for de fremmøtte. Alle aktivitetene var gratis for publikum. En av de mest populære aktivitetene var Skogselskapets plankehytte. Skogselskapet snakket om skogens mangesidige betydning og delte ut skogplanter med klimabudskap, Markavann og skaukaffe. 100-årsjubileum på Telemark Skogplanteskule 22. august ble jubileet til Telemark Skogplanteskule markert i planteskolen på Gvarv. Det ble både felespill, foredrag om planteskolens historie, taler og gaveoverrekkelser før det ble servert helgrillet hjort med tilbehør. Skogselskapet sto for grillingen. Skoleskogdager på Sognsvann Norges største skoleskogdager med nærmere skolebarn fordelt over to dager og tilsvarende stor aktivitet med skoleskogdager i resten av landet. 2. og 3. september ble Skoleskogdagene på Sognsvann for 5. klasser ved Osloskolene gjennomført for 17.-gang og med gode opplevelser tross ekstremvær og nedbørsrekorder. Arrangementet er et samarbeid mellom Skogselskapet, Oslo kommune, Bymiljøetaten, og Landbruks- og Dyrsku n i Telemark Dyrsku n i Telemark med omkring besøkende, de lokale fylkessogselskapene med representasjon fra DnS deltok på skogtunet som er en ikke-kommersiell sone kalt Telemarkskogen. Her kan folk samles rundt bålpannene og nyte en kopp skaukaffe og slå av en prat. Dette er et godt kontaktpunkt for Skogselskapet til å kunne snakke med folk om skogens betydning. 18 SKOG OG MILJØ 2016

9 Samarbeid med Regnskogfondet om TV-aksjonen NRK 2015 Årets TV-aksjon på NRK ble gjennomført den 18. oktober som en storstilt maratonsending til inntekt for regnskogen og toppet det konstruktive og gode samarbeidet som Skogselskapet har hatt med Regnskogfondet gjennom hele året. Skogselskapet fikk fyldig dekning på sendingen gjennom en lang rekke innslag med vårt hovedarrangement i Skiptvedt i Østfold. Skiptvet var sammen med Stavanger og Bodø utvalgte lokasjoner for tv-sendingene. Med et godt representert Skogselskap på plass i Skiptvet ble skogens mangesidige betydning og Skiptvet godt plassert på kartet. Med fokus på skogens betydning for mennesker, dyr, klima, miljø og samfunn var Skogselskapet sentral i NRK`s direktesendinger gjennom hele innsamlingsdagen. Det var grilling av hel elg på torget, spikking, utdeling av skogplanter samt utdeling av elg i lompe og drikke - så var så godt som hele bygda og mange tilreisende på plass for å ta del i innsamlingsaktivitetene og tilhørende folkeliv. Zero-konferansen oktober var det duket for den 10. utgaven av ZERO-konferansen, miljøstiftelsen ZEROs årlige konferanse. I tilknytning til konferansen var det i år lagt opp til en 0-utslippsutstilling, ZERO Expo, i to store utstillingstelt på Youngstorget i Oslo. Årets utstilling la vekt på å vise fram De grønne spydspissene. Fra Skogselskapets side ønsket vi å markere vårt mangeårige samarbeid med Zero ved å sette vårt preg på utendørsarealet på Youngstorget på beste måte, nem SKOG OG MILJØ

10 lig ved nok en gang å grille en hel elg og servere denne til Zero-konferansens deltagere, dette i et miljø omkring Skogselskapets store lavvo, der det også ble delt ut skaukaffe, Markavann og små CO 2 -renseanlegg i form av skogplanter. I tillegg ble det informert om skogens mangesidige betydning for Det grønne skiftet. Dette var vår jubileumsgave til ZERO og årets konferanse. Arrangementet ga oss i tillegg god mulighet til å snakke med de mange menneskene som i løpet av en dag passerer Youngstorget. Vårt budskap er skogens betydning for klimaet, karbonets kretsløp og høsting av skogens ressurser, i dette tilfellet materialisert i form av en helgrillet elg. Markasamling Mandag 12. oktober var det duket for årets utgave av det årlige arrangementet Markasamlingen. Markasamlingen har vært arrangert i lang tid, og er et samarbeid mellom Oslo og Omland friluftsråd og Det norske Skogselskap. Inviterte til arrangementet er medlemsorganisasjonene i friluftsrådet, skogbruks- og miljøansvarlige i kommuner og fylker som er berørt av Markaloven sammen med representanter for skogeierorganisasjonene og allmenningene som ligger i Marka. Tema for årets samling var Veier i marka. Som et ledd i Skogselskapets arbeid med prosjektet Skogbrukets betydning for friluftslivet valgte vi i år å se nærmere på skogsbilveienes betydning for friluftslivet i Marka. Det er tydelig at temaet engasjerte, og arrangementet samlet over 50 deltagere. Samlingen startet med en befaring og guidet tur inn i Sørkedalen og Marka med Løvenskiold og hans stab, videre var det lunsj og påfølgende foredrag samt debatt om temaet. Østlandske Lærerstevne 30. og 31. oktober var det igjen duket for Østlandsk Lærerstevne. Stevnet består av en rekke kurs og utstillinger og er lokalisert til Høgskolen i Oslo og Akershus og samler ca deltakere. Skogselskapet har i mange år samarbeidet med Norsk Skogmuseum om en felles stand i utstillingslokalene der vi har informasjon om skogens betydning og presenterer våre aktivitetstilbud for skolepersonell, barnehageansatte og andre interesserte. Julemarked på Norsk Folkemuseum Skogselskapet var nok en gang en viktig bidragsyter for stemning og opplevelser da Norsk Folkemuseum på Bygdøy arrangerte sitt årlige julemarked to helger i desember - med et samlet publikumstall på over mennesker! Det tilbys en rekke aktiviteter og opplevelser for hele familien. Skogselskapet stilte med stor lavvo, bålpanner, reinsdyrskinn og hadde blant annet spikkeverksted, bålkaffe og solbærtoddy. Dette i tillegg til god stemning og informasjon om skogens betydning i både ny og gammel tid. Julemarkedet på Folkemuseet er godt kjent og har et godt rykte og en flott ramme Skogselskapet er derfor tilfredse med det gode samarbeidet som er utviklet og den fine rammen for våre aktiviteter og dialogen med publikum. Dette er en flott arena for å nå ut til allmennheten med de budskapene som Skogselskapet står for. Erfaringskonferanse for Friluftslivets år 2015 Skogselskapet deltok på erfaringskonferansen for Friluftslivets år 2015 på Oppdal den desember. Her var de sentrale aktørene fra friluftsorganisasjonene i Norge samlet med om lag 200 representanter. Friluftslivets år 2015 har resultert i et betydelig engasjement over hele Norge. Målsetningen med konferansen var å oppsummere og evaluere Friluftslivets år og ikke minst tenke fremover. Skogselskapet har over lang tid hatt friluftsliv som en av våre kjernesaker i relasjon til skogens mangesidige betydning og som viktig arena for allmennheten til nettopp friluftsliv, trening, helse og rekreasjon. Gjennom Skogselskapets skoleskogdager og andre aktiviteter rundt om i hele landet legges det vekt på å gi barn og unge positive og gode opplevelser ute i skog og natur og gjennom dette stimulere til mer bruk og kompetanse om denne svært viktige arenaen. Skogselskapet gjennomførte for øvrig et eget prosjekt i 2015 hvor man ser på skogbrukets betydning for friluftslivet i Norge. Dette handler i stor grad om den tilretteleggingen som skogbruket står for i forhold til allmenheten. 20 SKOG OG MILJØ 2016

11 PROSJEKTER Tre om Tre Plankehytte Skogselskapet gjennomførte i 2015 et meget vellykket prosjekt der barn i grunnskolen fikk bygge plankehytte i skoletiden. Hovedformålet med prosjektet var å motivere barn og unge til å lære om materialet tre, snekring samt å forstå treets egenskaper ved kreativ bruk av materialer fra skogen og motivere til aktiviteter i naturen. Prosjektet skulle spre kunnskap om konstruksjon, snekring og tre som byggemateriale. Prosjektet ble finansiert av Sparebankstiftelsen DnB og var organisert som en konkurranse mellom skolene med premiering i form av klassesett med verktøy til de beste skolene. Skogselskapet stilte opp med materialer, verktøy og byggeledelse. Det ble lagt vekt på at både planleggingen og byggingen skulle dokumenteres i form av bilder og en rapport. Dette materialet ble lagt med som grunnlag for en egen bedømmelse vurdert i forhold til tema, lokal tilpasning, kreativitet med mer. Hele prosjektet ble styrt fra en egen netttside hvor skolene fant informasjon om konkurransen, påmeldingsskjema, konkurranseregler og tilbud om skoleskogdager. Prosjektet er forankret i lærerplanene for flere fag og inneholder både konstruksjon, beregning, kunst- og håndverk og det var temaer som motiverte lærerne til deltakelse. Samtidig ga det elevene oppgaver som viser klare sammenhenger på tvers av de definerte fagene. I årets konkurranse var det over 30 skoler i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Oppland som fikk anledning til å delta. Noen skoler valgte å involvere hele skolen, lærere og foreldre, mens andre valgte ut enkelte klasser. Det var stor spredning i hvordan skolene løste oppgavene samt hvordan de endte opp med å presentere sine svar. Konklusjonen er imidlertid klar: dette var vellykket, engasjerende og lærerikt. Prosjekt naturstier i Norge Gjennom mange år har Skogselskapet i egen regi og som leverandør til andre interessenter levert oppdaterte og illustrerte naturstiplakater til naturstier spredt over det ganske land. Vi erfarer at naturstiene skaper interesse og økt kunnskap om planter, dyr og naturområder og slik sett gir folk som bruker naturen en dypere forståelse for den skogen de beveger seg i. SKOG OG MILJØ

12 Ikke minst er naturstiene viktige pedagogiske hjelpemidler der de er anlagt i nærheten av skoler, leirskoler og steder der folk tilbringer fritid. En utfordring med naturstier er at de har en lei tendens til over tid å forfalle. Sollys, temperatursvingninger, fuktighet og snø vil over tid medvirke til forfallet. Dessuten er noen naturstier utsatt for hærverk fra folk som ikke har noe bedre å aktivisere seg med. Vårt inntrykk er likevel at de fleste naturstiene får stå i fred, så lenge de blir ettersett og er i godt vedlikeholdt stand. I 2015 ble det derfor gjennomført et eget prosjekt, finansiert med støtte fra Gjensidigestiftelsen, med fokus på kartlegging, vedlikehold, oppgradering og nyetableringer. Det ble lagt vekt på å kartlegge alle utplasserte naturstier med Skogselskapets plakater. I første omgang konsentrert til naturstier i Oslo og Akershus, men også utvidet geografisk etter hvert som oversikten og behovet ble kartlagt. Det ble vektlagt at de nødvendige tillatelser er gitt av grunneier og det ble skaffe til veie en oversikt over hvem som har et eierskap til naturstiene. Noen har i sin tid tatt et initiativ til etablering, og derigjennom påtatt seg et ansvar for å holde anleggene ved like. Skogselskapets naturstiplakatserie er Norges mest komplette med over 200 unike plakater. I løpet av året ble i tillegg serien supplert med noen få titler, blant annet om spiselige bær og sikre matsopper. Naturstiplakatene tilbys i formatene A4 og A3, i stående eller liggende format laminert i plast. I tillegg tilbys stativer i impregnert virke med pleksiglass i front for å beskytte plakatene. Utvikling av ny Skoghåndbok Skoghåndboken ble sist utgitt i begynnelsen av 2000 tallet. NORSKOG og Skogselskapet opplevde begge at det var et voksende behov for en oppdatert versjon av denne boken både fra aktivt utøvende skogbrukere, skogfunksjonærer og studenter. Det har kommet svært mye nytt stoff i løpet av de rundt 15 årene som har gått siden boken sist ble utgitt. Samtidig er både informasjonen og informasjonsbehovet endret. Skogbruket er i stadig endring og både for den profesjonelle delen av næringen og for de mer perifere interessentene har i mindre grad enn tidligere rendyrket fokus på skogproduksjon, skogforvaltning, driftsplanlegging osv. Nye fagområder som kraftproduksjon, jakt, fiske, sertifiseringsregler, miljøfokus har blitt en del av fagfeltet. Sett under ett er forvaltning av skog et mer sammensatt fagfelt enn det var for 15 år siden. Når en håndbok skal utformes for å dekke dagens eiendomsforvaltning må den derfor fange opp spekteret. I Skoghåndboken er eksisterende kunnskap samlet i et relevant og håndgripelig verktøy for å vurdere egenskaper ved ulike ressurser, som et viktig ledd for å bidra til verdiskapingen i næringen i form av kvalitet på sluttproduktene fra næringen. Lett forståelig og enkelt tilgjengelig fagkunnskap kan bidra til riktige beslutninger på operativt plan og dermed øke kvaliteten på arbeidet som utøves til daglig, samt troverdigheten til skogbruket som næring. Skoghåndboken utgis som trykt bok og blir i tillegg tilbudt i elektronisk form til alle som har kjøpt boken. Utvikling og produksjon av boken er støttet av Skogbrukets Verdiskapningsfond. Det var egen lansering og presentasjon av den nyproduserte Skoghåndboken i samarbeid med Norskog på Skogforum på Honne november. Det har vært betydelig interesse og respons i hele sektoren for boken og omtrent hele første opplagt ble solgt ut etter kort tid. Tidsskriftproduksjon er en viktig del av virksomheten i DnS. Hovedproduktet er fortsatt Norsk Skogbruk som kommer med 11 nummer i året. Dette er landets eneste frittstående og uavhengige skogtidsskrift. Skogselskapet ser det som svært viktig å opprettholde en publikasjon tuftet på uavhengighet. Ved siden av denne produksjonen har DnS i 2015 stått bak utgivelsen av Kretsløpet inklusive 22 SKOG OG MILJØ 2016

13 nettredaksjon, produksjonen av Stiftelsen Elgens utgivelse Hjorteviltet, samt Nøkkelen for skogbruket og skog industrien. I tillegg kommer selvfølgelig utgivelsen av Skogselskapets medlemsblad Skog & Miljø med 4 utgivelser i året. Erfaringer fra Skogselskapets og Norsk Skogbruks nye nettsteder og bruk av sosiale medier viser at organisasjonen behersker teknikkene med kunde/abonnements og medlems-kommunikasjon og dialog. Team Skogselskapets Facebook-gruppe er også et godt eksempel på etablering og forvaltning av sosiale nettverk som er svært effektive til forvaltning, kommunikasjon, dialog og ikke minst som markedskanal. DnS fortsatte i 2015 med aktiviteter i tråd med organisasjonens satsingsområder tilpasset definerte målgrupper. PLANTESKOLETJENESTEN Planteskoletjenesten i DnS yter service og faglig bistand overfor landets skogplanteskoler. Tjenesten er todelt i en administrativ- og en faglig del. Det er inngått en avtale med Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) om utvidet faglig veiledning til planteskolene. Den administrative delen av plantskoletjenesten ivaretas av DnS og innebærer tilrettelegging av kurs og faglige utferder for bransjen, kontakt til relevante forskningsmiljøer og kontakt til relevante myndigheter og forvaltningsapparat, herunder LMD og Mattilsynet. I tillegg administreres en felles innkjøpsordning for en del innsatsfaktorer til planteproduksjonen. DnS er i tillegg sekretariat for Fagrådet for skogplanteskolene og holder skogplanteskolene løpende orientert om aktuelle saker. HØRINGER, MØTER o.l. Skogselskapet har avgitt høringsuttalelser i tilknytning til statsbudsjettet og har deltatt på en rekke høringer på Stortinget. Vi har vektlagt økt satsing på skogen og positive effekter av dette i klimasammenheng. Det har blitt en vesentlig økt forståelse for en aktiv skogpolitikk basert på skogens store potensiale som fornybar ressurs og viktig del av det grønne skiftet. ORGANISASJON Samling for ansatte vintersamling mars ble avholdt på Honne. Sentrale tema for samlingen var felles satsingsområder, endrede rammevilkår, samarbeid med Regnskogfondet og TV-aksjonen 2015 samt Lære med skogen. Sommersamling for ansatte i Skogselskapet ble avholdt i Oslo i august rett i forkant av Verdens Kuleste Dag. En rekke temaer ble berørt: Fellesprosjekter og satsingsområder, Medlemsverving, Sosiale medier, EFNS Skogs-EM på ski for skogbrukere, TV-aksjonen og ikke minst opplegget for Verdens kuleste dag. Rådsmøtet i DnS ble avholdt den 26. november på Gardermoen med god representasjon fra fylkesskogselskapene og et utvalg av våre samarbeidspartnere. Hovedtema for møtet var framtidsutsikter og muligheter for Skogselskapet. Andre saker som ble belyst var bla. Kurs for nye skogeiere og fusjonsprosessen i Trøndelag. Videre satsingen på samarbeidsprosjekter på tvers av fylkesgrenser hvor det har vært gjennomført en rekke tiltak som har involvert flere av fylkesskogselskapene, bl.a. åpningen av Friluftslivets År, deltakelse på Arendalsuka, Verdens Kuleste Dag på Akershus festning, og ikke minst TV-aksjonen til inntekt for regnskogen og Regnskogfondet. Opplistingen ovenfor er ikke ment å være komplett, men kun som en illustrasjon på det mangfoldet av tiltak og aktiviteter som foregår i Skogselskapet i løpet av året. Det er vårt håp at dette kan virke som en inspirasjon for det flotte arbeidet som utføres og som et bidrag til fortsatt å støtte opp om Skogselskapet og skogens muligheter. Sammen får vi til mye mange takk for innsatsen og samarbeidet i 2015! Skogselskapet har deltatt på et stort antall møter og arrangementer med fagforedrag og innlegg om skogens mangesidige betydning og da særlig knyttet opp mot temaet skog og klima, men også skog og helse i tillegg til andre utvalgte emner. SKOG OG MILJØ

14 Resultatregnskap 2015 Note Driftsinntekter og driftskostnader Tilskudd Salgsinntekt Husleieinntekter Sum driftsinntekter Direkte driftskostnaer Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer Balanse Note Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 4, Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Andelskapital A/L SKS Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer SKOG OG MILJØ 2016

15 Balanse forts. Legatenes eiendeler Note Aksjer og andeler Bankinnskudd Sum legatenes eiendeler Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pantgjeld Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Prosjektmidler avsatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Gjeld til legatene ihht eiendeler Gjeld legater Sum gjeld legater Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld SKOG OG MILJØ

16 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember Selskapets inntekt består i hovedsak av bidrag til prosjekter og generell virksomhet, samt konsulentinntekter og utleie av ansatte. I tillegg består virksomheten av produksjon og salg av tidsskrifter samt utleie av kontorlokaler. Prosjektinntekter resultatføres i takt med fullføring av prosjektet. Opptjent ikke fakturert inntekt anses som fordring på kunden. Konsulentinntekter og utleie av ansatte er basert både på faste avtaler og på levering av enkelttimer til fast timepris. Abonnementsinntekter inntektsføres i takt med utgivelsen av tidsskriftet. Offentlige tilskudd til drift føres etter bruttometoden. Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet liniært over driftsmidlenes levetid for driftsmidler, for bygninger benyttes det saldoavskrivning. Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn-først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Note 2 Tilskudd Driftstilskudd, bruttoføres Landbruks-og matdepartementet, statsbidrag Landbruksdirektoratet, rentemidler Legatene Sum driftstilskudd Prosjekttilskudd og andre tilskudd, bruttoføres Prosjekttilskudd offentlige Gjensidigestiftelsen Skogbrukets verdiskapningsfond Innovasjon Norge Norges Forskningsråd planteskoletjenesten Sparebankstiftelsen Fylkene Skogbrand Regionrådet i Hallingdal Prosjektregulering Sum prosjekttilskudd Total sum tilskudd Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk: 7,4 8,31 Ytelser til ledende personer Daglig leder Styre Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse Pensjonsforpliktelser Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger er en ytelsesbasert ordning som tilfredsstiller kravet om tjenestepensjon. Selskapet benytter seg av forenklingsreglene for små foretak og balansefører ikke pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr eksklusive forholdsmessig fradrag mva. 26 SKOG OG MILJØ 2016

17 Note 4 Anleggsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler Eiendom Påkostninger Driftsløsøre Sum 2015 Sum 2014 bygg Anskaffelseskost /- Tilgang/Avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Årets avskrivninger Akk. avskrivninger Bokført verdi Økonomisk levetid 2% år inn til 5 år Avskrivningsplan saldo avskrivning lineær lineær Tomt med anskaffelseskost kr avskrives ikke, står presentert sammen med eiendom. Note 5 Lån fra legater og fond Langsiktig lån Innfrielse Width. Endresens legat etter avtale Tandbergs legat etter avtale Sum Det er betalt renter på lånene på totalt kr Kortsiktig gjeld Det er i løpet av året nedbetalt og tatt opp lån fra legatene som er presentert som mellomværende med legatene under annen kortsiktig gjeld Det er betalt renter på kortsiktig lån på totalt kr Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for gjeld til legatene: Wergelandsveien 23B i Oslo SKOG OG MILJØ

18 Note 6 Aksjer og andeler Antall Eierandel Kostpris Bokført verdi Skogbrukets Konferansesenter AS ,4% Skogselskapet Media AS 100% Diverse Sum aksjer og andeler Legatenes aksjer og andeler Verdiendring Avkastning/ utbytte Kostpris Virkelig verdi Bokført verdi DnB, DN Lik 20 (IV) Delphi Kombinasjon Alfred Berg Kort Obligasjon Aker Solution ASA Kværner ASA Akastor ASA Orkla ASA DnBNOR ASA Yara International ASA Sum Legatenes eiendeler er bokført i DnS da disse er registrert i DnS sitt navn hos finansforetakene. Se tilsvarende balanseføring av ansvaret til legatene. Eiendelene er sikret med pant i DnS pålydende kr datert Note 7 Bankinnskudd og garanti Av totale bankinnskudd er kr bundne skattetrekksmidler innsatt på egen skattetrekkskonto. I tillegg er kr garantistillelse ovenfor Tollkassereren. Note 8 Egenkapital Annen Sum egenkapital Egenkapital Årets resultat Egenkapital Note 10 Skatt Årets skattekostnad Leieinntekter Avskrivninger Andre driftskostnader Rentekostnader Skattemessig resultat Note 9 Prosjektforpliktelser Rovviltbrosjyre Særtrykk LMD Hurdagene Skog og Tre Planteskolenes konsulenttjeneste Anderssen-Ryst legat Skogplanting på Island Miljødirektoratet prosjektstøtte Sum Skatt 27% For mye (-)/ for lite (+) avsatt skatt i fjor Nettoformue Formueskatt på eiendom Resultatført skatt Betalbar skatt i balansen SKOG OG MILJØ 2016