2 P 2o13 P 22. årgang. MAGNUS BEITE Jakter på magiske øyeblikk

Transkript

1 2 P 2o13 P 22. årgang MAGNUS BEITE Jakter på magiske øyeblikk

2 TONO forvalter norske og internasjonale opphavsrettigheter ved offentlig fremføring av musikkverk på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforleggere. TONO forvalter også lydfestingsrettigheter, dvs. rettighetene til innspillinger av fonogrammer (plater, CDer og kassetter) og AV-produksjoner (film, video, dvd, CD-rom etc.) gjennom NCB (Nordisk Copyright Bureau). TONO ble stiftet i 1928, og har bevilling fra Kulturdepartementet gitt ved kongelig resolusjon av 25. juni 1971 til å drive virksomhet i Norge som mellommann ved oppkreving av vederlag til opphavsmenn for lydfesting og offentlig fremføring av musikkverk. Cirka opphavsmenn og -kvinner og forleggere er TONOmedlemmer. TONO representerer dessuten verdensrepertoaret av beskyttet musikk gjennom gjensidighetsavtaler med våre søsterselskaper over nær sagt hele kloden. TONOs styre består av to representanter fra Norsk Komponistforening (NKF), to fra NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere), to fra Norsk Musikkforleggerforening (NMFF), tre frie representanter, samt to ansattrepresentanter fra TONOs administrasjon. TONOs nettsider: TONO-nytt 2/2013 Utgiver: TONO Postboks 9171, Grønland 0134 Oslo Telefon: Telefax: E-post til TONO: tono@tono.no E-post til redaksjonen: willy.martinsen@tono.no Web: Twitter: twitter.com/_ tono_ Facebook: Instagram: instagram.com/tono_norge Bladet sendes fritt til TONOs medlemmer og enkelte samarbeidspartnere. Ansvarlig redaktør: Willy Martinsen Redaksjonsmedarbeidere: Jan Espen Storo Wegar Berg Gundersen Stig Sætre Bjørn Gabrielsen Bidragsytere: Kenneth Hætta (tekst og foto) Caroline Roka (foto) Design: Rune Mortensen Grafisk produksjon: Grøset Forside: Magnus Beite Foto Kenneth Hætta Kjære leser I begynnelsen av november ble det i EUs organer oppnådd enighet om innholdet i det nye EU-direktivet som skal regulere rammevilkårene for de europeiske forvaltningsselskapene virksomhet. EU-parlamentets formelle godkjenning vil finne sted på nyåret. Det er nå ganske nøyaktig fire år siden seks europeiske «TONOselskaper», deriblant TONO, tilskrev EU-kommisjonen og ba om at det ble igangsatt et arbeid for å etablere et ensartet regelverk for hvordan de europeiske forvaltningsselskapene skal utføre sin forvaltning både i forhold til kunder, offentlige myndigheter, samfunnet og egne medlemmer. Direktivets bestemmelser handler i hovedsak om krav til godt styresett, åpenhet og grenseoverskridende lisensiering. TONOs vedtekter er radikalt endret de siste årene, og er etter vårt syn blant de mest moderne i Europa. Slik direktivet nå ser ut, er det kun på få områder justeringer vil være nødvendige, etter at direktivet er implementert til norsk rett innen 12 måneder etter formell EU-godkjenning. Vi tror det vil styrke forvaltningsselskapenes legitimitet når alle nå får et felles regelverk å forholde seg til. Det vil også kunne lede til at selskapene gis like konkurransevilkår i Europa, og at også markedsaktører som ikke er europabasert blir nødt til å forholde seg til de samme rammevilkårene. Det pågår for tiden en rå kamp mellom David og Goliat på opphavsrettens område. Saken pågår dels ved forhandlingsbordet, dels i rettssalene. I sommer vant RiksTV i Oslo Tingrett mot Norwaco. RiksTV hadde gått til søksmål mot Norwaco med påstand om at de ikke driver «videresending» i lovens forstand. RiksTV er eid av Telenor, TV2 og NRK. I 2012 hadde RiksTV en omsetning på mer enn 1 milliard kroner, en omsetning som stammer fra distribusjon av TV-programmer med opphavsrettslig beskyttet innhold. De øvrige aktørene i denne ujevne kampen er kabelselskapene GET og Canal Digital (Telenor), og de store kommersielle TV-selskapene TV2 og TVNorge. Disse fire partene, som til sammen representerer en omsetning på ca. kr 9 milliarder kroner, bruker det de kan av juridiske muligheter og taktikkeri til å unngå å betale til Norwaco, som representerer 34 rettighets- Foto: Caroline Roka haver-organisasjoner. Med ubegrensede økonomiske ressurser vil de nevnte kabelselskapene og kringkasterne gjennom juridisk utmattelsestaktikk kunne knuse de opphavsrettslige strukturene vi kjenner i dag og påtvinge amerikanske tilstander med totale «buy-outs». Per i dag beløper rettighetshavernes forfalte krav seg til nesten 200 millioner kroner. Rettssakene mellom Norwaco og Get/RiksTv vil i verste fall pågå lenge. Betydelige deler av de forfalte kravene er penger som TONOs rettighetshavere skal ha. For første gang i historien ser vi antydninger til at internasjonal og nasjonal lovgivning ikke i tilstrekkelig grad henger med i den teknologiske utviklingen. Åndsverkloven har gjennom årtier vist seg som et robust rettslig regime som har taklet godt alle teknologiske fremskritt vi har møtt underveis. Vi har med rette kunnet betegne loven som teknologinøytral. Vi ser nå tendenser til at teknologien i sterkere grad enn før er en «driver» for rettsutviklingen på opphavsrettens område. Kulturdepartementets pågående revisjon av åndsverkloven bør sette fokus på de områder av opphavsrettslovgivningen som ikke lenger har den nødvendige balansen mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. I en tid der vi i Europa ser at immaterielle rettigheter i stadig større grad bidrar til nye jobber og økt BNP, bør både opphavsmenn og utøvere kunne forvente at en modernisering av opphavsretten går i deres favør. Mer om dette lenger inn i bladet. Tidligere i år fikk vi den gledelige meldingen fra EU-domstolen i Luxemburg om at TONO har vunnet rettssaken som vi anla mot EU-kommisjonen i 2009, der vi saksøkte kommisjonen for at de urettmessig hadde påstått at vi hadde begått brudd på EUs konkurranselovgivning. I en knusende dom fra EU-domstolen gis TONO fullt medhold i at så ikke har skjedd, og at EUkommisjonens påstand dømmes ugyldig. Den samme gledelige dommen fikk mange av våre søsterselskap i Europa, og EU-kommisjonen ble dømt til å betale tilbake våre kostnader gjennom den fire år lange prosessen. EU-domstolens avgjørelse er nå rettskraftig, ettersom kommisjonen valgte å ikke anke dommen. Til tross for de utfordringer vi står overfor på kringkastingsområdet, ser 2013 ut til å bli et godt år for TONOs rettighetshavere. Inntektene fra de nye online-områdene fortsetter å øke, men vi må dessverre melde om en fortsatt beskjeden norskandel på strømmeområdet. Antall betalende abonnenter på strømmetjenestene øker betydelig, men vi savner å se en økning i bruken av det fantastiske repertoaret som våre medlemmer har å by på. For øvrig vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år fra alle oss i TONO-administrasjonen! Cato strøm Adm. direktør Innhold 4 Portrettet: Magnus Beite Må opphavsretten moderniseres? Min spilleliste Kåre Virud Miniportrettet: Alexander Pavelich Torun Eriksen Låtsnekkeren: Mats Lie Skår Møt styremedlemmene Notiser Tono-quizen Sitatet If you have to ask what jazz is, you ll never know. Louis Armstrong P 2 3 P

3 Jakter på magiske øyeblikk Den store fortellingen oppstår gjerne når Magnus Beite komponerer enkelt. Tekst og foto Kenneth Hætta Magnus Beite Alder: 39 Filmkomponist, låtskriver og produsent TONO-medlem siden 1993 Jeg drives nok av jakten på de magiske øyeblikkene. De kan dukke opp når jeg skriver for det er jo det jeg vil gjøre skrive musikk jeg selv liker. Eller når vi setter musikken sammen med bilder, lydeffekter og dialog, sier Magnus Beite opphavsmannen til musikken i blant annet Knerten Gifter Seg, Arme Riddere og Blåfjell-filmene. Glimtene kan også komme under opptak i studio, når femti musikere i London Metropolitan Orchestra gjør sitt ypperste og spiller på dyrebare instrumenter med innlevelse. Og i sluttmiksen eller i kinosalen, når verket hans sitter med bildene på lerretet, filmen forteller som den skal, og salen fylles. låte enda litt fetere, få orkestreringen rikere eller å få enda mer juice i actionsekvensene. Film er et stort format, med mange fortellerstemmer, og man kunne lett ha justert, endret og tweaket seg langt inn i neste tiår om man ikke hadde hatt deadline. Ved siden av filmkomponeringen jobber 39-åringen som låtskriver og produsent. I 2008 opplevde Beite å ligge øverst på Billboard Hot100 med Ne-Yos Closer, som var den mest spilte sangen på radio i USA. Låten skrev Beite sammen med Stargate, Bernt Rune Stray og artisten selv. Han har også skrevet låter for Mary J. Blige, Jessica Simpson og Kelly Rowland. Plutselig er det noe som stemmer, noe som løfter seg og blir til noe mer, mer enn noe som passer sammen. Når flere fryser på ryggen, nakkehårene reiser seg, latteren runger, eller tårene triller, så har man lykkes, sier Beite entusastisk. Et av få fellestrekk mellom å lage filmmusikk og låtskriving er at man må lage noe som er tydelig. Noe som er foredlet på et vis, og strengt regissert. Jeg tror det var Hellstrøm som sa at det skulle være maks tre toppings på en pizza. Ikke for mange ting på en gang. Nummer én på radio i USA Vi sitter i Rainbow Studio, der han jobber så ofte han kan. Men musikeren satser ikke på magi alene. Noen ganger blir det mer en arbeidsseier, man får det til å funke. Det er det man drar med seg videre til neste film. Ønsket om å gjøre det bedre enn sist. Få strykerne til å Fascinert av studiomusikere LA-miljøet med høyt produksjonsnivå og tilgang på de beste musikerne innenfor alle stilarter, har alltid fascinert meg. Der kan du i prinsippet spille inn popmusikk, klassisk, filmmusikk og jazz på samme studiosession. Musikerne er så erfarne, allsidige og profesjonelle, og konkurransen er så hard at de behersker alt. Jeg elsker den byen, sier han. P 4 5 P

4 Filmkomponisten er en ensom mann. Etter endt musikklinje på Gjøvik og noen år som utøvende freelancer i Oslo, merket Beite at det var studio og film som fristet mest. University of Southern California ble blinket ut. Privattimer i komposisjon hos Henrik Hellstenius og gjestestudent-status hos Jon-Roar Bjørkvold på universitet og Olav Anton Thommessen på musikkhøgskolen kvesset knivene nok. Til kona Hildes forbløffelse kom han inn på studiet Scoring for Motion Pictures and Television. Vel hjemme i Norge ventet kortfilm og reklamearbeid, før han i 2005 fikk sin spillefilm-debut med Izzat. Siden da har Beites fulltidsjobb vært filmkomponist, i tillegg til låtskriving for det internasjonale markedet når han har tid. Tidligere delte han studio i Oslo med Espen Lind og Amund Bjørklund. Filmmusikk er bestillingsverk. Der vet du at musikken blir brukt, nesten alt du lager blir utgitt. I pop-bransjen, som låtskriver, er det omvendt det aller meste av det du lager blir aldri brukt. Men av og til smeller det. Det er et kick. Da kan man leve en god stund på én fulltreffer, både når det gjelder motivasjon og lønn. Filmkomponisten er en ensom mann, jeg tenker at det kan ligne på å være forfatter. Å kaste ball med andre låtskrivere i studio gir meg en drive, og blir mer og mer viktig for meg. Etter å ha levert et filmscore på 70 minutter er det befriende å jobbe med låter på tre og et halvt. For mye på en gang Første gang man skal skrive til film er det fort gjort å gjøre for mye på en gang, skrive musikk som låter bra helt til du kommer i miksen, der dialogen skrus opp og lydeffektene skal komme igjennom. Mye av musikken som ligger under dialogen er mikset relativt lavt, og hvis den er for kompleks kan den fort virke uklar og rotete. Det kan igjen føre til at den mikses enda lavere. Til slutt blir det bare bakgrunnsstøy, og musikken ender kanskje med å blir tatt helt ut, eller å bli byttet ut. Det er viktig i denne jobben å fortelle rent, og fortelle én ting av gangen. Å lage musikk til en film tar den tiden du har. I snitt er det kanskje snakk om en tre måneders tid på en spillefilm, fra start til mål. Det er jobbing under press. Det koker fra klippen er låst til min deadline, sier Beite. Med filmen ferdig klippet møter Beite regissøren og ser igjennom filmen i detalj. Her fokuseres det på ønskede fortellinger, hvor man ønsker musikk, og om regissøren har ønsker om å knytte musikalske temaer til noen bestemte personer, steder eller hendelser. Etter regissørens godkjenning av den komponerte musikken i form av demoinnspillinger, venter orkestrering og stemmeskriving. Som regel med symfoniorkester, av og til bare strykere, og en sjelden gang mindre besetninger eller bare et par solister. Men han har allerede arbeidet med filmen over en tid. Idé-sky Tidlig i en filmjobb får Beite ofte se noen enkeltscener eller en grov klipp som en slags igangsetter. Magnus Beite sammen med Jan Erik Kongshaug i Rainbow studios. Jeg får ofte ganske umiddelbart en slags På få år har Norge blitt satt på det internasjonale kartet. Det er ikke mange år siden vi idé-sky, en forestilling i hodet av hvordan musikken til akkurat denne filmen skal låte. satt i studio og lurte på hvordan svenskene Jeg er opptatt av at hvert prosjekt skal ha sin klarte å være en del av den internasjonale smak, sitt konsept, en egen klang. Jeg lager bransjen. Nå er Norge der også, og det er meg deretter en palett av lyder og liste over en motivasjon for oss som jobber med dette. hvilke live-elementer jeg trenger for å komme fram til målet. I denne fasen begynner Utvilsomt vil det bli skapt både korte og lange ting å surre i hodet mens filmen fortsatt er komposisjoner i åsen på Lillehammer de neste på klippebordet, og uten at jeg begynner å årene. Hit har Beite flyttet sammen med ektefellen og tre barn. Øverst i lia bygger Beite det jobbe scene for scene. Kanskje gjør jeg noen enkle opptak som er mer atmosfæriske og han kaller et fem stjerners musikkstudio. stemningssettende, enn tematiske. Temaene kommer ofte i neste fase. Det hender av og En kollega av meg som var med opp på til at jeg lager noen retningsgivende temaer tomta i forrige slo fast at dette ble Norges eller musikkstrekk, basert på minnet mitt av beste studio. Det vet jeg ikke, men beliggenheten er i hvert fall fantastisk, i stille omgivel- førsteinntrykkene jeg fikk da jeg så det første materialet fra filmen. ser, med panoramautsikt. Siden jeg har valgt en så grisgrendt beliggenhet, fant jeg ut at For ham er førsteinntrykket viktig å bruke til jeg måtte kompensere ved å kunne tilby folk noe. fine gjesterom og et komplett og moderne studio, og det ser ut til å bli enda bedre enn Jeg liker aldri å se ting for mange ganger, jeg forestilte meg. da føler jeg at jeg blir sløvere og mister noe av det kreative overskuddet. Arkitektene Jensen & Skodvin har i samarbeid med Munro Acoustics i London tegnet Lillehammer framfor LA Beites hjertebarn, som får ett større liverom, Jerry Goldsmith, John Williams, Thomas og fire separate, flytende innspillingsrom. Newman og James Newton Howard er filmkomponister Beite gjerne trekker fram. Han Verden har blitt liten. Du kan nå sitte på landet og sende musikk til hvor som helst i verden, tror at nivået er på vei opp hjemme på berget, både hva gjelder filmer og filmmusikk. uten at folk er opptatt av hvor den er laget. Izzat Vi ønsket at dette skulle være en actionfilm og ikke noe tungt drama. Der jobbet jeg mye med perkusjon og rytmiske elementer, blant annet tablas. Vi ønsket en etnisk knekk på musikken, da deler av handlingen foregår i Pakistan, og brukte indisk Bansuri-fløyte som jeg pitchet ned en oktav for å få en feitere og litt dristigere tone. (Foto: Filmkameratene AS/Erik Aavatsmark) Fritt Vilt Skrekklydene, de harde og dissonante delene, fant jeg først og fremt i orkestereffekter, kombinert med samples av glass spilt med fiolin-bue og vokal-effekter. Med denne paletten forsøkte jeg å få håret til å reise seg når de skulle. Hovedpersonen Jannicke ønsket jeg å bygge litt som heltinne, i form av å bruke action-perkusjon i noen scener, samt horn som gjerne forbindes med heroisme. Men det viktigste i sjangeren er timing. Når introduserer du hva, og hvor mye drar du på. Et tidels sekund kan snu om på mye. Etter at alt var spilt inn satt vi timevis i miksen og flyttet frem og tilbake på musikk, pust og lydeffekter for å få ladet spenningen riktig i hver scene, men også med fokus på forløp og oppbygning. (Foto: Fantefilm/SF Norge) Gåten Ragnarok Det var viktig at åpningen fortalte at dette skulle bli en spennende reise som det skulle være gøy å bli med på. Musikken skulle leve med karakterene på deres ferd, men samtidig ha en dystrere side som sa noe om den underliggende faren de var utsatt for og nærmet seg. Utfordringen vi jobbet mye med her, var omkring hvor mye darkness man skulle fortelle om, for karakterene i filmen faktisk visste at reisen var farlig. Resultatet ble en kombinasjon av elektroniske klanger, orkestereffekter og et mer full-orkestralt preg for eventyret. (Foto: Fantefilm fiksjon/nordisk film distribusjon) P 6 7 P

5 Må opphavsretten moderniseres? Ordet «opphavsrett» kan frembringe alt fra gjesping til flakkende blikk til raseri, avhengig av hvem man snakker med. For deg som på et eller annet nivå livnærer deg av å skrive musikk, er det en helt grunnleggende rettighet som gir deg både kontroll og en inntekt. Tekst Willy Martinsen Foto Caroline Roka Jeg kan ikke være avhengig av kulturministre. Jeg må ha opphavsretten, sa musiker og låtskriver Ine Hoem under paneldebatten på medlemsseminaret TONO og gruppeforeningene arrangerte på Ullevål 8. oktober. Ikke overraskende er TONOs adm. dir Cato Strøm enig: Opphavsretten er helt grunnleggende. Uten den er det liten grunn til å investere tid, penger og krefter i en skaperprosess. Den gir opphavsmannen eneretten til åndsverket og rett til vederlag når det brukes. Opphavsretten har to sider: Den økonomiske, som TONO forvalter for rettighetshaverne, og den ideelle, som man ikke kan skrive fra seg. Sistnevnte gir rett til å stoppe bruken av ens musikkverk i sammenhenger man ikke samtykker i, typisk i politikk og religion, forteller Strøm. Balansen må gjenopprettes Opphavsretten har vært debattert de senere årene. Internettrevolusjonen gjorde at temaet med ett var på «alles» lepper. Digitutvalgets rapport i januar 2013 hevdet at opphavsretten var moden for en oppmyking slik at det skulle bli enklere å etablere nye musikktjenester. Vi skal ikke bli beskyldt for å være til hinder for at det etableres nye pan-europeiske tjenester, det er noe vi heier på. Vi har i 10 år lisensiert tjenestetilbydere på nett i et pan-nordisk samarbeid med søsterselskapene i Norden inklusive Baltikum, gjennom NCB i Danmark, og var først i Europa med slik grenseoverskridende lisensiering. Vi opplever ikke at musikktjenester har problemer med opphavsretten. Tvert i mot dreier forhandlinger seg som regel kun om pris. Digit-utvalgets mer eller mindre uttalte påstand om at opphavsretten er til hinder for verdiskaping, er fra mange hold grundig tilbakevist. Men at en ellers robust og teknologinøytral opphavsrettslovgivning har blitt utfordret av den teknologiske utviklingen er det ingen tvil om: Nettbasert musikkdistribusjon er en fantastisk mulighet til å få spredd musikken, men lovgivningen har ikke hengt helt med. Samfunnet og forbrukerne har de siste 15 årene fått en slags tilfeldig fordel på bekostning av rettighetshavernes interesser. Det er en lovgiveroppgave å finne tilbake til den korrekte balansen mellom samfunnet og rettighetshavernes interesser. Vil det skje med revisjonen av åndsverkloven nå i 2013? Revideringen vil ikke medføre noen revolusjon, men vi forventer at den vil bidra til å skape bedre balanse mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. Avtalelisensordningene må styrkes i alle parters interesse. Modernisering er nødvendig Strøm mener det må innføres nye ordninger for tvisteløsninger, og peker på ulempen ved at tvister i dag må løses i domstolene. Saker kan ta flere år. Det gagner ingen, mener Strøm: Domstoler kan dessuten kun dømme bakover i tid på erstatningsmessig grunnlag, og kan ikke med bindende virkning dømme slik at senere vederlagstvister kan unngås. Dette bør lovgiver adressere ved kommende lovrevisjon, sier Strøm, og mener også at internasjonal lovgivning på området henger etter på noen områder: Internettleverandørene, de store teleselskapene og ikke minst Google/Youtube utfordrer opphavsretten, og lever i dag under en for sterk ansvarsbeskyttelse gjennom internasjonal e-commerce lovgivning. De er økonomiske giganter, men overfor rettighetshavergrupperingene lever de en beskyttet tilværelse. Å gjøre disse ansvarlige for opphavsrettslige handlinger er et langt lerret å bleke, men det kan tvinge seg fram, sier Strøm. Direktiv på trappene Det skjer likevel ting i EU. Som beskrevet i lederartikkelen på side 2, er et nytt direktiv på trappene, og det er forvaltningsorganisasjonene som nå skal reguleres. TONO tok selv i 2009, sammen med seks andre europeiske søsterselskaper, initiativ overfor EU-kommisjonen om å utarbeide et slikt direktiv. Direktivet stiller krav til forvaltningsselskapenes forvaltningspraksis og regelverk. Vi mener det vil være nyttig for selskapenes omdømme, og for vår legitimitet overfor samfunnet, våre kunder, nasjonale og internasjonale myndigheter. Skal opphavsretten fungere optimalt må det også stilles krav til organisasjonene som forvalter den. Vi er glade for at direktivet nå er ferdig forhandlet i EUs organer. P 8 9 P

6 For ei låt. For et trommespill. For en gitarist! Min spilleliste Hedvig Mollestad Thomassen Foto: Arve Kjersheim Monica Heldal Foto: Bjørn Opsahl Hedvig Mollestad Thomassen Hedvig Mollestad Thomassen er gitarist og komponist fra Ålesund, og har blant annet spilt med Jarle Bernhoft, Jon Eberson Group, Batagraf, Hilde Marie Kjersem, El Doom & The Born Electric og Trondhjem Jazzorkester. Hennes egen Hedvig Mollestad Trio har to utgivelser på Rune Grammofon, Shoot! fra 2011 og All of Them Witches fra I vinter spiller de i Japan og Malaysia, i tillegg til seks land i Europa og på ungdomsskoler i Nord-Trøndelag! 1 Terje Rypdal «Ambiguity» For ei låt. For et trommespill. For en gitarist! For en nerve. Hoderystende dritbra. 2 Jon Eberson Trio «Bring It On» Intenst, fett, fresende og energisk! 3 Grand General «Red Eye» Ei episk låt fra et virkelig fantastisk band! En sterk kombinasjon av riff, melodi og soloer som er midt i min gate. 4 Mahavishnu Orchestra «On the Way Home To Earth» En gammal slager! Første gang jeg hørte denne blei jeg helt satt ut, og jeg blir fortsatt utrolig inspirert når jeg hører den. 5 Ingebjørg Loe Bjørnstad «Håp» Den låta som virkelig har rørt meg mest de siste månedene. Frode Haltlis kreative og dynamiske trekkspill kombinert med surnadalssang om de små, og dermed store, tingene i livet. Huff, så fint! Ragnhild Berstad Ragnhild Berstad startet som gitarist og instrumentalpedagog, og studerte deretter musikkteori og komposisjon. Hun har laget musikk for kor, orkester og diverse kammerensembler, og bruker ofte elektronikk i sine verk. Hun er en komponist som i sin musikk ønsker å skape rom for de utvidete øyeblikk av intenst nærvær, der det er lytterens oppmerksomhet som er avgjørende for om det bærer eller brister. Berstad mottok Edvard-prisen i 2001 og 2004 og Arne Nordheims komponistpris i Gerard Grisey «Quatre chants pour franchir le seuil» (Fire sanger for å krysse terskelen) Grisey s siste fullførte arbeid før en alt for tidlig død. En sangsyklus over fire dikt som alle har døden som tema, og i særdeleshet reisen fra livet til døden, og den uklare linjen som deler de to rikene. Et gripende verk som formidler stor visdom. 2 Fransesco Filidei «Ogni gesto d amore» (Hver handling av kjærlighet) En moderne rondo med livet og døden som tema livet og døden i kjærligheten, livet og kunsten. Og komponisten spør seg: 3 Edgard Varèse «Intégrales» Varèse var en visjonær komponist som lanserte begrepet spatial music. Han forestilte seg at lyden projiserer seg selv i rommet og var inspirert av planetenes bevegelser. Begrepet spatial music ble første gang brukt om dette verket. Det er fra 1925, men oppleves stadig like aktuelt og forfriskende nytt. 4 Giacinto Scelsi «Uaxuctum» Verket bærer undertittelen Legenden om Maya-byen som, av religiøse grunner, ødela seg selv. Dette er Scelsi på sitt mest dristige og nyskapende. Det er en verden i seg selv, og en advarsel. 5 Ensemble Sanjo Koreansk tradisjonsmusikk (med gruppa Jium) Jeg var i Seoul i 1997 og ble slått av den rå uttrykkskraften i koreansk tradisjonsmusikk. Vender stadig tilbake til denne skjeve, asynkrone musikken den særpregede nasale klangen og den støtvise melodiføringen, som om det ligger et stort trykk bak hver eneste tone. Monica Heldal Monica Heldal er 22 år gammel, fra Bergen, og signert på Warner Music. Hennes debutalbum «Boy From The North» ble utgitt 4. november. Hun har det siste året vært «special guest» på Ben Howards utsolgte europaturne og bidratt på hans «The Burgh Island EP», som nådde førsteplass på itunes i England. Hun har dessuten spilt på både Eurosonic-festivalen og by:larm, blitt nominert til Statoilstipendet, fått Gramarts Bendiksenpris, spilt inn debutplaten i England med Ben Howards produsent. Hun skal også være «special guest» under Thomas Dybdahls kommende norgesturné. 1 Led Zeppelin «That s the way» Min store favorittlåt fra en av mine favorittplater. Gir meg en god følelse, og minner meg om fine sommerdager da jeg var yngre. Jeg er utrolig glad i de akustiske Zeppelin-sangene. 2 Fleetwood Mac «Crystal» Fantastisk låt fra plata «Fleetwood Mac». Jeg er kjempeglad i dette bandet, og spesielt denne låta betyr mye for meg. Jeg har hørt mye på Fleetwood Mac siden jeg var liten. Jeg hadde et lite håp om at de kanskje kom til å spille denne låten i Spektrum, men det gjorde de dessverre ikke. 3 The Rolling Stones «Winter» Nydelig Stoneslåt fra Goats Head Soup. Fantastisk fint strykerarrangement, og Mick Taylors solo på denne låta kommer høyt opp på lista over fineste gitarsoloer noensinne. 4 Nick Drake «Place to be» Jeg er så utrolig glad i alle tre Nick Drakeplatene, og denne låten fra «Pink Moon» er en av mine favoritter. Jeg elsker stemningen, og han synger denne så utrolig fint! Minner meg om da jeg bodde i Irland. 5 Glen Campbell «By the time I get to Phoenix» Øyvind, som jeg spiller med, introduserte meg for Glen Campbell i fjor og etter det har jeg virkelig hørt mye på denne musikken. Spesielt Reunion-plata med låter skrevet av Jimmy Webb er fantastisk fin! Ragnhild Berstad Foto: Lisbeth Risnes hvordan kan musikken dø? P P

7 Kåre Viruds blues «Vi skulle stå i krysset hvor Johnson lærte blues», synger Kåre Virud på Spellemannsprisvinneren «Ild & Vann». Men selv om bluesen er sjela i mye av musikken til Kåre Virud, er han for rastløs til å bli for lenge på samme sted. Tekst Willy Martinsen Foto Bjørn-Owe Holmberg Kåre Virud er like ofte innom reggae, rock, soul og visesjangeren som bluesen, men den dypblå nerven er alltid der. Virud fant både bluesen og sin første gitar til sjøs på 60-tallet, og det Virud gjorde på debutplaten i 1974, som ingen hadde gjort før ham, var å synge blues på klingende norsk. Virud har blitt kalt Norges fremste bluesambassadør. Han mener det er ufortjent: Det er mange som rendyrker bluesen mer enn meg, påpeker han. Notodden Bluesfestival har like fullt gitt ham æresprisen, han er Spellemannprisvinner i sjangeren og Rita Engedalen kaller ham bluesmann. Så da sier vi det sånn. Kåre Virud er bluesmann. Dylan og Norsk Utflukt Men også Bob Dylan har satt spor hos Virud. Sammen med dikteren Jan Erik Vold ga han ut to plater med Dylan-tekster på norsk (1977 og 1981). Senere har han markert seg med Norsk Utflukt, hvor en annen ordkun- Jeg har en Mac, men bruker en 8 spors kassettspiller når jeg skriver. stner skriver tekstene: Lars Saabye Christensen. Bandet ga senest i høst ut albumet «Long Distance call». Parallelt har det kommet plater fra «Kåre Virud Band». Alt i ulike blåtoner. Blues er legendenes musikk, hvor er Kåre Viruds veikryss? Jeg har ikke lært noe av Nøkken, men jeg jeg har aldri blitt kvitt den opplevelsen jeg hadde da jeg var år og hørte «Heartbreak Hotel» første gang, uten å vite at det var en blues. Virud om låtskriving Fortell om veien frem til låta «sitter» En ferdig tekst er et greit kart å begynne på for å finne en stemning. Jeg leter meg fram ut fra teksten, og forsøker å finne et gitarriff og en gitarlyd. Jeg har en Mac, men bruker en 8 spors kassettspiller når jeg skriver. Tekstene er ikke tradisjonelle bluestekster, men er ofte i det blå hjørnet. To om Virud Rita Engedalen Norsk bluesdronning Kåre Virud er en veldig viktig låtskriver, musiker og artist for det norske bluesmiljøet, musikkmiljøet generelt og ikke minst for Notodden. Han har vist at blues på norsk er mulig, og det på en veldig spesiell og unik måte. Folk kjenner seg igjen i sånt? Ja, jeg har oppdaget at enkelte gjør det. De fleste kan kjenne seg igjen i en eller annen bluestekst. Velger du temaene først, eller lar du det flyte fritt og finner temaet underveis? Jeg starter oftest med en språklig «hookline» jeg synes er god. En opplevelse eller noe jeg vil si noe om, og så skriver jeg rundt det. Men jeg skriver sjelden låter med mye tekst. Er det noe mystisk over låtskriving? Når ting kommer veldig fort har jeg den «hvor i all verden kom den fra»-opplevelsen. Alle låtskrivere har hatt den. De øyeblikkene da er det noe mystisk over det. Inspirasjonen kommer ofte fra ting jeg opplever, og som det kan være fint å si noe om. Jeg er et bymenneske, og det høres nok på platene. Jeg liker å blande inn ting som skurrer litt. Det er veldig tøff lyd på plata «Ild & Vann» fra 2005 Ja, synes du det? Det er jeg veldig glad for å høre. Til orientering: «Ild & Vann» varierer på typisk rastløst Virud-vis mellom reggae, rock, viser og blues. Lyden er organisk, analog og rufsete. Tremologitarer, hammond- og pumpeorgler, lyden av rom. Rør-preamper som går i rødt. Og midt i all den musikalske leken: Viruds varme og hese, men fortsatt unge, stemme. Lars Saabye Christensen Forfatter Etter å ha samarbeidet med Kåre Virud i mer enn tredve år, siden vi møttes fra hver vår kant i bluespoesiens norske mysterier på slutten av syttitalet, og fra 1992 i Norsk Utflukt, er det bare dette å si: Virud er gitarens uforlignelige og utvilsomme gentleman. Du hører det er ham allerede når han åpner gitarkassa. I hans tone ligger summen av alt han har hørt pluss det som gjør lyden enestående: hans eget fingeravtrykk på strengene. Virud er i besittelse av en av bluesens fremste og mest underkjente egenskaper: disiplin. Hva er blues? Erfaring multiplisert med feeling. Og så synger han så jævla bra. Og så har han laget noen sanger som for lengst burde vært folkeeie. Hva mer? Og så er han en god venn. Foto: Hans Jørgen Brun Jeg liker uforutsigbare ting. På Aretha Franklins «Live at Fillmore West» hører du en Fender-forsterker som ikke er helt jorda. P P

8 Det er så fascinerende! Da er du på scenen sammen med bandet. Hvordan har Notodden formet låtskrivingen din? Når du vokser opp på et lite, isolert sted skriver du musikk som handler om å komme seg unna så fort som mulig. Men jeg har fortsatt et sterkt forhold til byen, og har flere låter om å komme tilbake og å se den med nye øyne. Musikk har vært noe av det viktigste i livet mitt siden jeg var barn. Det er ikke noe man slutter med. Navn: Alexander Pavelich Alder: 25 Medlem av TONO siden: 2010 Aktuell med: 88 EP av Eye Emma Jedi, hvor Pavelich er låtskriver Er det låter du er spesielt stolt av? Det er noen som peker seg ut. Låtene fra den første plata spilte jeg ikke på mange år, men jeg har plukket dem opp igjen med Kåre Virud Band. Mange ser ut til å like dem, og det har vært en ålreit oppdagelse. En låt som «Ville bare se byen din» handler om å dra for å besøke noen som ikke var der. Sånne temaer går ikke ut på dato. Hvordan står det til med norsk musikk for tiden? Før sa man at noe var «bra til å være norsk». Nå er det imponerende bra musikk innen alle sjangre. Jeg er nesten glad jeg ikke er 19 år i dag, og skulle markere seg i dette landskapet. Men jeg savner å høre mer norskspråklig musikk. Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva andre gjør, men om jeg skulle ha sunget mine låter på engelsk ville jeg slitt med å føle at jeg kommuniserte. Jeg har et band i Brasil også, og der spiller vi mine norske låter. Ingen skjønner et ord, men det fungerer. Alexander Pavelich (t.v) og Andrew Murray i Eye Emma Jedi (Foto: Olav Stubberud) Miniportrettet Alexander Pavelich Blir aldri ferdig Hvordan oppstår de gylne øyeblikkene i musikken? Når jeg spiller med bandet, og det av og til kommer glimt hvor alt er riktig. Hvordan sånt oppstår veit jeg ikke. Men jeg kan også ha de øyeblikkene hjemme når jeg jobber med 8-sporsopptakeren. Hva slags prosjekter jobber du med for tiden? Vi kom ut med en ny Norsk Utflukt-plate tidligere i høst og vi skal på turne fra februar. Jeg spiller også med Kåre Virud Band, og har også et par andre prosjekter gående. Hva er det ved musikk du aldri blir ferdig med? Musikk har vært noe av det viktigste i livet mitt siden jeg var barn. Det er ikke noe man slutter med. Jeg er glad for at jeg fortsatt kan ta spilleoppdrag. Det har blitt noen begrensninger rent fysisk i hendene, men jeg har lært meg nye måter å spille på. Men nei, jeg blir aldri ferdig med musikken. En ung Kåre Virud fra debutplaten i (Foto: Torstein Vegheim) 1 Hva hører du helst på? Jeg hører på utrolig mye forskjellig ettersom jeg vokste opp i en musikalsk familie med mye klassisk musikk, The Beatles og psykedelisk 70-talls prog. Men jeg hører mest på rock og indie for øyeblikket. Akkurat nå har jeg en periode med mye Queens of The Stone Age og Tycho. 2 Hvilket album kjøpte du sist? «To The Treetops!» av Team Me, men det er ganske lenge siden. Ettersom jeg bruker Spotify Premium så blir det dessverre ikke så mye kjøp av album Jeg skulle gjerne kjøpt mye mer musikk på vinyl, men har ikke platespiller. Jeg sparer så godt jeg kan! 3 Hva inspirerer deg? Alt fra personlige opplevelser til fascinasjon og refleksjon over de små tingene i livet. Når omgivelsene rundt meg gir meg fred og ro til å gå inn i meg selv og utforske tankene mine, blir jeg inspirert på en sunn og naturlig måte. Og spesielt nå om høsten, når fargene skifter og luften blir kald og crisp da er jeg mest kreativ. 4 På hvilken tid av døgnet komponerer du? Det varierer litt, men stort sett skriver jeg enten ganske tidlig på morningen eller sent på kvelden. Når inspirasjonen kommer er det vanskelig å stoppe, så jeg sitter ofte til langt ut på natta og skriver musikk. En natt etter jobb i Sandvika kom jeg på en melodi på toget men mobilen min var tom for batteri, så jeg fikk ikke spilt den inn på diktafonen! Jeg måtte sitte og nynne melodien for meg selv om og om igjen hele veien hjem for ikke å glemme den Jeg fikk litt rare blikk, men må man, så må man! 5 Hva liker du å gjøre når du ikke holder på med musikk? Jeg er veldig glad i å drømme meg bort i film, bøker og tv-serier. Jeg elsker sosiale brettspill, og har vært en videogamer hele livet. 6 Din største musikkopplevelse? Det råeste jeg har opplevd må være den første konserten vi spilte med Eye Emma Jedi på Malakoff Rockfestival i Det var folk som tok helt av på konserten. Man skulle ikke trodd at det var første gang folk så oss. Jeg er selv fra Nordfjordeid, så det var fantastisk at såpass mange venner og kjente var i publikum. 7 Din ønskekonsert? Jeg skulle ønske jeg kunne sett The Beatles live i sine glansdager! 8 Planer for fremtiden? Vi slapp 88 EP med Eye Emma Jedi i høst, og var på Norgesturné i oktober. Vi har jobbet mye med turnéplanene for nyåret rundt slippet av album. Vi dro til Spania i fjor i 100 dager for å skrive og spille inn debutskiva vår, og det er noe gleder meg veldig til å vise frem. 9 Hvorfor er du TONO-medlem? Det er viktig å ha kontroll på rettighetene mine som artist, og i en tid der det er mindre salg av musikk så kommer mesteparten av inntektene fra royalties og konserter. TONO er essensielt for å kunne drive med musikk som et levebrød. Takk for at dere eksisterer! P P

9 Vil komponere uten hinder Torun Eriksen er ikke redd for å lene seg på andre i den kreative prosessen. Tekst og foto Kenneth Hætta Der det trengs, få hjelp så musikken inne i deg kommer ut, sier Torun Eriksen. De færreste av låtene på den kritikerroste jazzmusikerens gjennomsbruddsplate Glittercard fra 2003 ble til ved pianoet, for der følte hun seg ikke ennå sterk nok. 36-åringen lagde først og fremst tekster og melodier, som ble tatt med til den tålmodige samarbeidspartneren og bassisten Kjetil Dalland for å arrangeres ut og bli ferdige. låtskriver. Det er ikke vanskelig å snakke seg selv ned og langt bort. Det er så mye sårbarhet i å lage musikk. Hadde det bare vært å skrive etter en mal, ville det vært greit. Den første låta Vi sitter i støyen på kafeen på senteret på Holmlia i Oslo, der Torun Eriksen er bosatt med mann og to barn. Når familien har gått til ro hjemme er stereoanlegget gjerne avslått. NRKs anmelder har beskrevet tekstene hennes som «skarpe og dype, bildene presise, morsomme og uutgrunnelige på samme tid». When Edgar sings the anger of a thousand hearts dissolves. His own heart comes alive and let his body feel its pulse. And to this blend of beat and voice no one remains immune. And for a moment even Edgar s face turns mild and seems less filled with gloom (fra Edgar s Blues, 2010). Jeg hørte for meg akkorder, klanger og voicinger når jeg lagde melodiene, men var ikke bevisst det helt, og liksom ikke i stand til å få det ned på et skjema. Det var mange runder på leit etter riktige akkorder, der jeg satt nei, ikke den, ikke den ja! Den! Ganske hjelpeløst på en måte, men bedre enn å ikke få gjort noe. Sanger ble det, og jeg tror fremdeles at det er viktig å erkjenne hvilke styrker og svakheter man har for å ikke bli stående fast. Jeg vil unngå å sette opp hindre for meg selv i den kreative prosessen. Ikke fokusere på alt det jeg ikke kan eller er redd for å ikke få til, og som gjør at jeg ikke greier å skrive videre. Det er så viktig å gjøre noe ferdig i hvert fall ferdig nok til at man ser hva det kan bli før man vurderer om det er godt nok. Du er en verdig låtskriver Videre tror jeg på å vise fram det man gjør på et eller annet tidspunkt i prosessen. Jeg har en jeg alltid viser tekstene mine til. Det er viktig at personen liker din måte. Det du trenger er ikke å bli høvlet ned, men en kjærlig og ærlig tilbakemelding. Det er også lurt å ikke stadig stille spørsmål ved hvorvidt man er verdig å kalle seg en Jeg elsker å lytte til musikk, men hjemme gjør jeg det i små doser av gangen kort og intenst. Jeg har melodier her inne som jeg gjerne vil ha fred til å holde på med, sier Eriksen og peker forsiktig på seg selv. Selv bruker hun gjerne piano i tillegg til vokal som arbeidsinstrument når hun skal skrive låter. Den første låta skrev hun på musikklinja, der hun tok timer både hos en klassisk sanglærer og hos jazzpianisten Roger Jeffs, som ba 18-årige Eriksen lage tekst og melodi, mens han skulle lage kordene. Og det ble en låt. Vi framførte den til og med. Det var en spesiell opplevelse å ha lagd noe selv. Og det satte meg i gang som låtskriver. Når jeg ser tilbake er noe av det viktigste som skjedde med meg at jeg gikk fra å bare høre for meg andre når jeg skrev, til å etter hvert klare å kjenne igjen noe som var mitt eget. Det er fortsatt det jeg jakter på når jeg skriver og synger. Må gynge før den synges Teksten er foruten fortellingen mitt viktigste rytmiske verktøy og styrer i stor grad de melodiske valgene jeg gjør, sier Eriksen. En tekstlinje må først og fremst gynge når den snakkes før den blir sunget. I tillegg må den balansere mengden ord og informasjon. Her kan teksten både virke alene og sammen med musikken. Innholdsmessig er dette et forsøk på å beskrive et lite øyeblikk som skaper store endringer i mange, men som har et snev av ufrivillighet og overraskelse ved seg, og som ingen har helt kontroll på aller minst personen det handler om. Når jeg synes jeg klarer å få tydelig frem også det som ligger mellom linjene blir jeg fornøyd. Selvtillit Jeg tror det kan gi resultater å tørre å lage den musikken man har lyst til uten å prøve å forutse om det vil falle i god jord hos lyttere. Det må gjerne selge, jeg ønsker å nå ut til så mange som mulig, men uten å la meg styre av hva jeg tror må til for å oppnå dette. For meg er det viktig å ha et uforstyrret fokus. Ved å ikke gardere seg og heller lage det man intuitivt har lyst til kommer forhåpentligvis personligheten mest fram. For min del handler det mye om å ha selvtillit og tro på seg selv, og å gå for det som kjennes riktig. Det tror hun de som er nye kan ha godt av å få vite. P P

10 En tekstlinje må først og fremst gynge når den snakkes før den blir sunget. Det er viktig for ferske låtskrivere å vite at de som er rutinerte, og som i deres øyne har lykkes og fått det til, strever i vei de også, med opp- og nedturer gjennom skriveprosessen. Det er del av det å lage musikk. For utholdenhetens del hjelper det å ha erfart at man kommer i mål, men sårbarheten man kan føle på når man prøver å skape noe tror jeg er like sterkt tilstede hos alle. Stemmen leder vei Fremdeles er det i stor grad slik at jeg synger meg fram til melodiene jeg velger å bruke. Sammen med teksten leder stemmen vei. På øving vises de fram til bandet ved å klappe og synge. Men med årene har jeg blitt mer selvstendig når jeg skriver, og har trent meg opp til å følge ideene mine lenger ut. Mellomspillet på Passage på Passage From The Past fra 2010, ifølge VG platas beste låt, hvor Eriksen uten tekst synger unisont med pianoet, kunne hun ikke lagd da hun var yngre, tror hun. I dag har hun også blitt mer vågal når det gjelder helhetlige tanker om arrangement. Jeg prøver å strekke meg litt og litt mer hver gang jeg skriver, for mye handler om å utfordre seg selv og ikke være redd for å lande med hodet først. Samtidig arbeider jeg slik det er naturlig for meg. Jeg begynner for eksempel aldri med helheten og går innover. Jeg mister oversikten. Kanskje er jeg en typisk ikke-produsent. Jeg jobber innenfra og ut. Men igjen, man skal aldri si aldri. Om et antall år kan det hende jeg behersker det motsatte. Det meste kan læres Det er ikke slik at man enten kan noe eller ikke kan noe. Det går an å øve seg opp til å bli en låtskriver som stadig utforsker nye områder innenfor sin egen skriveprosess, tror Eriksen. Nå skriver hun på låter til et nytt album. Telemarkingens siste plate, Visits, inneholder bare covere. Etter å ha gitt ut tre album med egenskrevet materiale, samt juleplata Sanger For Glede Og Fred sammen med Frøydis Grorud, tolker Torun denne gang et knippe allerede kjente låter opprinnelig framført av artister som Glen Campbell, Prince, Tom Waits, Coldplay, D Angelo og Pink Floyd. Jeg hadde så lyst til å tolke andres låter og historier denne gangen. Men jeg gjorde det også for å finne inspirasjon for å fortsette å jobbe med mitt eget. Foto Tommy Friestad Låtsnekkeren I denne spalten møter vi TONO-medlemmer som skriver musikk for andre Tryllekunstneren Som en musikalsk tryllekunstner trekker Mats Lie Skåre stadig nye gullkantede hits opp av hatten, og strør dem over hitlister i land etter land. Hvilken er mest kjent av låtene dine? Her til lands må det være «Glir Forbi» med Jaa9&OnklP eller «Out Of Yourself» med Truls. Hvilken låt er du mest stolt av? «I Got This» med Jennifer Hudson. Den representerer veldig mye av det jeg står for musikalsk. Dette var mitt første samarbeid med Stargate, min første Billboard-plassering og min første gullplate fra Amerika. I tillegg var Clive Davis executive producer på albumet og har personlig godkjent låta. Skriver du med andre? Jeg reiser til Tokyo 2-3 ganger i året og er en del av et team bestående av japanske topliners, produsenter og A&R s. Sammen har vi solgt mer enn 6 millioner singler, plater og dvd`er på det asiatiske markedet. Jeg reiser også til New York, LA og Stockholm, og skriver med andre produsenter og melodimakere der. Her hjemme jobber jeg mye alene, hovedsakelig for å forberede disse turene. Ellers har jeg mer en produsentrolle i Norge, og skriver mest med de artistene jeg måtte jobbe med. Hvordan går du frem når du skriver låter? Veldig ofte starter jeg med et track. En trommefigur, en akkordrekke, et gitarriff eller en Navn: Mats Lie Skåre Alder: 32 Bosted: Oslo TONO-medlem siden: 2005 Skrevet låter for: Tone Damli, Maria Mena, Truls stemning. Etterhvert som det utvikler seg, må jeg avgjøre hvilken retning det skal ta. Lager jeg et track for det japanske markedet må jeg ta hensyn til enkelte regler i form av arrangement og struktur. Går det i retning av en rap-beat handler det mest om å finne den riktige vibe`n, sørge for at trommene slår hardt nok, og at det det er nok plass til vokalen. Når det kommer til tekst og melodi liker jeg å skrive dette med andre. Da blir flere ideer kastet rundt, og sammen finner man det som funker best. Noen ord om din musikalske bakgrunn? Jeg begynte å spille klassisk gitar da jeg var 7 år, og fikk litt grunnleggende noteopplæring. I 4. klasse startet vi rockeband, og gikk videre innom jazz og funk. For 10 år siden prøvde jeg meg som r&b-artist selv, men fant fort ut at jeg trivdes bedre i studio enn på scenen. Havnet da opp som produsent og skribent i den urbane delen av popmusikken. Er det noen låt du skulle ønske du hadde skrevet? «Overjoyed» av Stevie Wonder. Hvilke musikalske prosjekter jobber du med nå? Jeg lager nytt materiale som skal bli med i kofferten på co-writes i vinter. I tillegg gjør jeg noen produksjoner her og der med norske artister som vil se dagens lys neste år. Har du råd til andre låtskrivere? Finn ut hva du er bra på, bli bedre. Samarbeid med andre. Helheten er mye større enn delene. Vis fram musikken din, og ta imot tilbakemeldinger. Dyrk ditt eget musikalske uttrykk. Trender kommer og går. Kopierer du noe du hører på radioen i dag, er dette soundet utdatert i morgen. Hvorfor er du medlem i TONO? Tono er en samarbeidspartner jeg aldri ville vært foruten. Sammen med Warner/Chappell holder de styr på pengestrømmen, og sørger for at alle låtene blir riktig registrert. P P

11 Møt STYREMEDlemmene! Etter årsmøtet 30. mai fikk TONOs styre nye medlemmer. Dette har betydning for deg som er tilknyttet TONO, og vi ønsker med dette å gjøre deg litt mer kjent med dem. TONOs styre har elleve medlemmer og består av to medlemmer fra NOPA, to fra Norsk Komponistforening (NKF), to fra Norsk Musikkforleggerforening (NMFF), tre frie plasser, samt to ansattrepresentanter. Medlemmene velges av TONOs årsmøte. Styret møtes ca. 8 ganger i året for å drøfte og ta beslutninger til strategiske og prinsipielle spørsmål som angår TONOrettighetshaverne. Bendik Hofseth (styrets leder, fri plass, NOPA) Bjørn Eidsvåg (NOPA) Bjørn Bolstad Skjelbred (NKF) Unni Boretti (NMFF) Ine Kristine Hoem (fri) Torunn Elstein (ansattrepresentant) Styrets medlemmer med vara, samt perioden de er valgt inn for: NOPA: NKF: NMFF: Frie plasser: Ragnar Bjerkreim (1 år) Bjørn Eidsvåg (2 år) Åse Hedstrøm (2 år) Bjørn Bolstad Skjelbred (1 år) Philip Kruse (2 år) Unni Boretti (1 år) Bendik Hofseth (NOPA, 2 år) Rita Engedalen (1 år) Ine Kristine Hoem (2 år) Komponist, musiker og artist, med en lang rekke albumutgivelser bak seg, både som del av Steps Ahead, under eget navn og som musiker på andre artisters utgivelser. Han har også lang styreerfaring fra TONO, NOPA, by:larm og Phonofile, samt internasjonale organisasjoner som CIAM, verdens komponistråd. Han har vært styreleder for alle disse. Han er også ansatt som professor ved Universitet i Agder. Hofseth har vært TONO-medlem siden Sanger, musiker og låtskriver. Eidsvågs karriere startet på 70-tallet, og siden den gang har han utgitt 25 album i eget navn. For disse har han mottatt en lang rekke priser, deriblant Edvardprisen og Spellemannsprisen fire ganger. Eidsvåg har lang styreerfaring, deriblant fra NOPA, Norsk Artistforbund og Gramo i tillegg til TONO, hvor han nå er tilbake i styret etter noen års opphold. Komponist, arrangør og pianist. Skrevet mer enn 60 verk innen soloog kammermusikk, elektro-akustisk musikk, for sinfonietta og orkester, samt musikk for film og teater. Hans verk er fremført i hele Norden, store deler av Europa samt USA og Canada. Han underviser også i komposisjon og improvisasjon, og har vært nestformann i Ny Musikk, og jobber ellers som freelancemusiker, arrangør og låtskriver innenfor jazz/pop/rock. Nestleder i Norsk Komponistforening, og er nå inne i sin andre periode i TONOs styre. Han har vært TONO-medlem siden Boretti har arbeidet i musikkforlagsbransjen i snart 25 år, og har siden juni 2013 vært daglig leder i Norsk Musikforlag A/S. Hun er også daglig leder i Musikk-Husets Forlag A/S, og har vært det siden Hun har vært styremedlem i Norsk Musikkforleggerforening, og sitter nå i TONOs styre i sin tredje periode. Hun er også 2. vare i Kopinors styre. Musiker og låtskriver. Sanger i gruppen Pelbo som albumdebuterte i 2010, og som også ble Spellemannsnominert. Bandet har vunnet en rekke prestisjepriser, og har turnert i store deler av Europa. Hoem, som er jazzutdannet, har også en popkarriere i eget navn, og har i 2013 hatt flere radiolistede låter, samt at hun utga en EP i høst. Hun jobber nå med sitt debutalbum, som kommer neste høst. Hoem er ny i styresammenheng, og sitter i TONOs styre på en fri plass. Torunn har jobbet i TONO siden 1979, og har arbeidet med økonomi og regnskap gjennom alle disse årene, med unntak for ett års vikariat i NCB. Der jobbet hun med lisensiering mot enkeltprodusenter. Ansattrepresentanter: Håvard Offer-Ohlsen Torunn Elstein (valgt i forkant av årsmøtet av TONOs ansatte) Vara: NOPA: NKF NMFF Frie plasser Ingrid Kindem (1. vara, 2 år) Hanne Hukkelberg (2. vara, 1 år) Glenn Erik Haugland (1. vara, 2 år) Synne Skouen (2. vara, 1 år) Lisbeth Frøystadvåg (1. vara, 2 år) Steinar Fjeld (2. vara, 1 år) Bugge Wesseltoft (vara, 2 år, NOPA) Stian Westerhus (vara, 1 år) Knut Schreiner (vara, 2 år) Ansattrepresentanter Foto: Bjørn Eidsvåg: Terje Bringedal/VG/NTB scanpix Håvard Offer-Ohlsen: Willy Martinsen De øvrige: Caroline Roka Bjørn Gabrielsen (1. vara) Hege D Harstad (2.vara) Herman Foss (3. vara) Ingrid Østgård (4. vara) Ragnar Bjerkreim (NOPA) Komponist, låtskriver og arrangør. Bjerkreim har utmerket seg både gjennom egne albumutgivelser, musikk til teater, og til en lang rekke filmer og TV-programmer, deriblant Kamilla&Tyven, Jakten på nyresteinen, The Immortal Ibsen og Yohan Barnevandrer. Bjerkreim har omfattende styreerfaring, blant annet fra Kopinor, Fond for Lyd og Bilde, samt NOPA, hvor han er styreleder og ikke minst i TONO, hvor han var styreleder i forrige periode. Bjerkreim har vært TONO-medlem siden Åse Hedstrøm (NKF) Komponist. Hedstrøm har skrevet en rekke orkesterverker, kammermusikk og klaververker. Hun har to ganger mottatt prisen Årets verk av Norsk Komponistforening. Hun har dessuten omfattende ledererfaring, fra Ny Musikk, Ultimafestivalen og fra Stockholms konserthus og Kungliga Filharmoniske Orkerstern. Hun var styreleder i TONO fra , og er i dag styreleder i Komponistforeningen. TONO-medlem siden Philip A. Kruse (NMFF) Orkesterleder, komponist, arrangør, plateprodusent, sangtekstforfatter, musiker og musikkforlegger. Han har vunnet Melodi Grand Prix to ganger som artist, og tre ganger som tekstforfatter. Han har også en Spellemannspris. Kruse har i flere tiår jobbet i plateselskap, og som musikkforlegger. Han har lang erfaring med styrearbeid fra GramArt, Norsk Musikkforleggerforening, og ikke minst fra TONO hvor han har vært styremedlem i flere perioder. Han ble TONO-medlem i Rita Engedalen (fri) Musiker, artist og låtskriver. Engedalen platedebuterte i 2004, og har siden den gang utgitt fire album i eget navn, og også deltatt på flere andre utgivelser. Hun vant Spellemannsprisen i 2006, Notodden Bluesfestivals bluespris i 2010 og Gammleng-prisen samme år. Hun er ganske ny i styresammenheng, og har sitt første verv i TONOs styre hvor hun besitter en såkalt fri plass (ikke organisert). Hun ble TONOmedlem i Håvard Offer-Ohlsen (ansattrepresentant) Håvard har jobbet i TONO siden 2008, og vært fast ansatt siden Han begynte først på Musikkrapportering (med ansvar for NRK TV), men jobber i dag på Medlemsservice. Han har også arbeidet med TONOs aktiviteter under by:larm de senere årene, og har også vært tillitsvalgt. Håvard er dessuten en av mange musikere i TONO-administrasjonen, og har vært TONO-medlem siden P P

12 Prisdryss til fremragende komponister og formidlere TONO har også i 2013 delt ut priser til opphavspersoner som har utmerket seg i foregående år. Som de siste årene har det vært delt ut fire Edvardpriser og to TONO-priser. Edvardprisen Edvardprisen har vært delt ut siden 1998, og er en pris TONO tildeler opphavsmenn og -kvinner for fremragende musikkverk. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten om norske komponister og tekstforfattere og nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år, og det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon. Vinnerne i de ulike kategoriene var Peder Losnegård med artistnavnet «Lidolido» (populærmusikk), Jan Erik Mikalsen (samtidsmusikk), Helge Sunde (åpen klasse) og Ragnar Olsen (tekst til musikk). Prisen består av et trofe utformet av Bruno Oldani, et diplom samt et stipend på kr ,-. TONO-prisen TONO-prisen deles ut i kategoriene «årets utfordrer» og «årets formidler», og har et bredere nedslagsfelt enn Edvardprisen. Prisene ble i år tildelt henholdsvis bassist og komponist Ellen Andrea Wang og Leif Dramstad, som i 2013 takket for seg etter mer enn 50 år i Norsk Musikforlag. Prisen består av et diplom utformet av Rune Mortensen samt et stipend på kr ,- Juryen har i 2013 bestått av juryleder Ingrid Kindem (NOPA Norsk forening for komponister og tekstforfattere), Kari Bremnes (NOPA), Arvid Wam Solvang (NOPA), Nils Norwaco 30 år 17. november markerte Norwaco at de i 30 år har klarert rettigheter ved bruk av TV- og radioprogrammer, musikk, lydbøker og filmer. Gjennom disse 30 årene er 2,5 milliarder kroner fordelt til norske og utenlandske rettighetshavere. Henrik Asheim (NKF Norsk Komponistforening), Lars Petter Hagen (NKF) og Jan Stefan Bengtsson (Norsk Musikkforleggerforening). Les juryens begrunnelser ved å gå på tono.no og klikke på «Edvardprisen» i venstremenyen. Norwaco har 34 medlemsorganisasjoner med over individuelle norske rettighetshavere tilsammen. TONO er en av disse. Norwaco har også representasjonsavtaler med en rekke utenlandske organisasjoner. I tillegg gjøres avtalene om bruk, gjeldende for ikke-medlemmer gjennom åndsverklovens bestemmelser om avtalelisens. TONOs styreleder Bendik Hofseth la skikkelig «trøkk» i kunngjøringen av Helge Sunde som vinner av Edvardprisen i Åpen klasse på Victoria Nasjonale Jazzscene 14. august. Sunde fikk prisen for albumet «Windfall» med Enseble Denada. (Foto: John Hughes) Norwaco samarbeider med kringkastere og tilbyr TV-distributører avtaler som inkluderer alle rettigheter i sendeflatene. Norwaco lisensierer også bruk av TV, film og musikk i undervisningsvirksomhet, arkiv, bibliotek og museer samt fordeler den statlige kompensasjonen for lovlig privat kopiering. TONO er 85 år Etableringen foregikk på Høyesterettsadvokat Emil Stangs kontor i Øvre Slottsgate i Oslo. Til stede var komponistene Arne Eggen, Eivind Alnes, Tønnes Birknes, Arvid Kleven, Fritjof Kristofferen og Alf Peaters. Navnet var «Norsk komponistforenings internasjonale musikkbyrå TONO», og selskapets første leder var Arne Eggen. Mer enn musikkskrivende nordmenn 85 år senere er mer enn komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag tilknyttet TONO. Disse har overlatt forvaltningen av de økonomiske rettighetene til nesten en halv million verk til TONO. I tillegg forvaltes verdensrepertoaret for øvrig i det norske territoriet. I TONOs 85. år er jeg glad for å kunne si at TONO er blant de forvaltningsselskapene i Europa som har lykkes i å tilpasse seg de endrede forutsetninger som den digitale hverdagen har utfordret oss Snart TONO vokser med omtrent 1200 nye medlemmer i året. Per november 2013 er mer enn norske komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og musikkforlag tilknyttet TONO. Vi forventer å runde i løpet av første halvår Følg TONO i sosiale medier Er du på Facebook, Twitter eller Instagram? I så fall håper vi at vi treffes der! Gjennom TONOs sosiale medier-kontoer deler vi nyheter både om TONO og andre temaer vi håper og tror er av interesse og til inspirasjon for alle dere som hører til i TONO. Du finner oss her: instagram.com/tono_norge Visste du at TONO betyr «Jeg klinger» på latin, men at det også er en forkortelse for «Norske Tonediktere», med stavelsene stokket om? Den 27. november var en merkedag for alle som tilhører TONO. Dagen markerte nemlig at det var nøyaktig 85 år siden TONO så dagens lys. på. Jeg vil i den sammenheng nevne viktigheten av et nordisk samarbeid der vi sammen har utviklet «state of the art»- systemer som muliggjør effektiv rettighetsforvaltning på kryss av landegrensene, sier han. Kulturminister Thorhild Widvey hilste oss alle med følgende ord i forbindelse med jubileet: TONO har hatt en uvurderlig betydning for norske komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag gjennom sine 85 år. TONO legger til rette for bruk av musikk i det norske samfunnet, og sørger for at opphavspersonene får rettmessig betalt for bruken av sine verker. På den måten har TONO stimulert til skaping av stadig ny musikk, til glede for hele samfunnet. Jeg gratulerer både TONO, alle norske opphavspersoner og det norske folk med TONOs 85-årsjubileum, sier hun. TONO-nytt for fem og ti år siden Musikk på Internett I år ser det imidlertid ut til at lovlige nedlastningstjenester for musikk på Internett tar av på alvor. - Lederplass ved styreleder Morten Halle TONO-nytt nr Vurdering av verk avvikles Fra og med 2009 avvikles vektgruppesystemet. Dette medfører at man ikke lenger skal sende inn verksdokumentasjon til vurdering i forhold til vektgruppeplassering. TONO-nytt nr Har du endret e-postadresse? Husk å oppdatere oss når du endrer e-postadressen din. Du kan endre dette på TONOs webtjenester eller sende en e-post til medlem@tono.no. P P

13 Returadresse: TONO Postboks 9171, Grønland 0134 Oslo TONO-julequiz 1 Hvem hadde en hit med 8 Days of Christmas 2 I En julefortelling av Charles Dickens, ble Scrooge sint da han hørte denne lystige sangen. Hvilken? 3 Fullfør den neste tekstlinjen: Does he ride a red-nosed reindeer?/does a ton-up up on his sleigh? [ ] 4 Det er to julesanger med titler som starter All I Want For Christmas Is Hvordan slutter sangene? a) You b) An X-Box c) My two front teeth d) To turn back time e) To heal the world 5 Hvilken sang ble opprinnelig skrevet for et Thanksgiving-program? 6 Hvilket norsk album fra 1997 er blitt en virkelig juleklassiker? Og kan nå også oppleves som en helaftens forestilling? 7 Hvilke to sanger ble stort sett alltid spilt i NRK-programmet Som julekvelden på kjerringa? 8 Hva heter og hvem har skrevet barnemusikalen om den lille nissegutten og julenissens skjegg? 9 Deler av salget til en av årets juleplater går til en veldedig organisasjon. Hva heter artisten og albumet og hvilken organisasjon får støtte? Knut Avenstroup Haugen har laget musikken til en årets store norske julefilmer. Hvilken? 1. Destiny s Child 2. God Rest You Merry, Gentlemen 3. Do the fairies keep him sober for a day? 4. a og c 5. Jingle Bells 6. It s Snowing on My Piano 7. Julekveld i skogen og Lille Jensen drar til Mandalay 8. Putti Plutti Pott og Per Asplin 9. Christel Alsos / I den kalde vinter og Kirkens Bymisjon 10. Jul i Flåklypa Desember Kringkastingsavregning for 2. kvartal 2013, norske radio- og TV-kanaler Urfremføringstillegg Utenlandsavregning NCB-avregning : Fonogramog AV-produksjoner, digitale musikktjenester Februar: 1. februar: Frist for rapportering av konserter andre halvår 2013 Mars Kringkastingsavregning for 3. kvartal 2013, norske radio- og TV-kanaler Utenlandsavregning NCB-avregning , digitale musikktjenester Juni Kringkastingsavregning for 4. kvartal 2013, norske radioog TV-kanaler NCB-avregning : Fonogramog AV-produksjoner, digitale musikktjenester Utenlandsavregning