Innst. 209 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Transkript

1 Innst. 209 S ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:49 S ( ) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan- Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012 Til Stortinget Sammendrag I dokumentet fremmes følgende forslag: «I Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane. II Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere linjetraseer på strømnettet. III Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon. IV Stortinget ber regjeringen pålegge skjerpede krav til operatører av mobilnett om å gjennomføre regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyse og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av ekomnettene.» Forslagsstillerne viser til at det i 2011 har vært flere naturkatastrofer knyttet til ekstremvær, flom og ras der store verdier har gått tapt, inkludert deler av den offentlig eide infrastrukturen. Finansieringen knyttet til mye av gjenoppbygging av dette har imidlertid uteblitt. Erfaringene fra naturkatastrofene i 2011 og begynnelsen av 2012 tilsier at det er et behov for en finansieringsplan knyttet til opprydningen etter naturkatastrofene, og konkrete tiltak knyttet til strømnettet. Det vises ellers til dokumentet for nærmere beskrivelse av forslagene. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Susanne Bratli, Siri Hov Eggen, Viggo Fossum, Magne Rommetveit, Tone Merete Sønsterud og Line Vennesland, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Lars Myraune, Eivind Nævdal-Bolstad og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Jon Øyvind Odland, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til forslaget og til vedlagte uttalelse i saken fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 13. februar F o l k e p a r t i, viser til at et moderne samfunn er sårbart for naturkatastrofer, og at det moderne mennesket gradvis har mistet muligheten til å fungere i dag-

2 2 Innst. 209 S liglivet uten telekommunikasjon, elektrisitet og internettforbindelse. F l e r t a l l e t mener at Norge bør ha en infrastruktur som takler de fleste tenkelige og utenkelige naturkatastrofer, og at innbyggerne bør kunne ha tillit til myndighetenes evne til å håndtere naturkatastrofer med tilstrekkelig beredskap. F l e r - t a l l e t viser til at behovet for profesjonell og presis informasjonsformidling er en forutsetning for effektiv krisehåndtering, både internt og eksternt. F l e r - t a l l e t vil understreke betydningen av et godt samarbeid mellom myndighetene og de frivillige organisasjoner. F l e r t a l l e t mener at naturkatastrofer og ekstremvær selvfølgelig er noe man gjerne skulle ha vært foruten, men slike hendelser er også en gyllen anledning til å få oppgradert infrastrukturen til et høyere nivå som er bedre tilpasset behovene enn infrastrukturen man hadde før katastrofen inntraff. F l e r t a l l e t viser til at det i 2011 og begynnelsen av 2012 har vært flere naturkatastrofer knyttet til ekstremvær, flom og ras der store verdier har gått tapt, inkludert deler av den offentlig eide infrastrukturen. Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og S e n t e r p a r t i e t viser til fråsegna frå statsråden, har ingen merknader utover dette og foreslår at saka ikkje vert vedteken. Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag: «Dokument 8:49 S ( ) representantforslag frå stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012 vert ikkje vedteke.» Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til at forslagsstillerne i representantforslaget, Dokument 8:49 S ( ), tar til orde for en finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012. Ødeleggelsene etter «Dagmar» i Sør-Norge og «Cato» i Nord-Norge var særlig store, og da uværet løyet, hadde personer mistet strømmen i Norge. Mange stod lenge uten Internett og telefoni. D i s s e m e d l e m m e r viser til at disse ødeleggelsene avdekket en stor grad av sårbarhet knyttet til norsk infrastruktur, og at dette blant annet har ført til at Post- og teletilsynet 13. januar 2012 la frem en rapport om foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet «Dagmar». Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil rose representantene fra Fremskrittspartiet for å ta opp en svært viktig sak. D i s s e m e d l e m m e r har forventninger til at regjeringen arbeider systematisk for å forebygge katastrofer og ulykker av ulik art. Dette gjelder helhetlige planer for organisering og finansiering av gjenoppbygging. Disse medlemmer mener forvaltningen må være tydelig på den faktiske ansvarsdelingen mellom borger, kommune, fylkeskommune og stat slik at dette er tydelig fordelt både med hensyn til beredskap og finansiering. Disse medlemmer forventer at regjeringen skisserer ulike krisescenarioer og arbeider med å sikre best mulig beredskap etter disse vurderingene. Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til det åpne beredskapsseminaret som ble arrangert av Høyres stortingsgruppe 7. februar Seminaret var en møteplass for politikere, fagpersoner og representanter fra både embetsverk og næringsliv. Erfaringsutvekslingene herfra viste at det fortsatt er en lang vei å gå før vi kan finne tilfredsstillende sektorovergripende beredskapssystemer. Spesielt blir det viktig å fastslå klare rammer for ansvarsdeling i beredskapssituasjoner. Disse medlemm e r vil oppfordre regjeringen til klart og tydelig å planlegge hvordan det frivillige apparatet kan hjelpe til i beredskapsarbeidet i små og store samfunn når ulykken først er ute. Finansieringsplan etter naturkatastrofene F o l k e p a r t i, viser til at Fylkesmannen i Oppland 28. november 2011 sendte en søknad om ekstraordinære skjønnsmidler på vegne av kommunene i fylket, der anbefalingen lød som følger: «Fylkesmannen vil anbefale at kommunenes utgifter etter flom/ras i juni på 46,1 mill. kroner dekkes i sin helhet.» F l e r t a l l e t viser til at Kommunal- og regionaldepartementet svarte på søknaden 22. desember 2011, og konkluderte med at ingen av kommunene skulle få dekket hele søknadsbeløpet, og at kommunene Lillehammer, Gjøvik, Nord-Aurdal og Øyer skulle få null kroner. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t mener at erfaringene fra naturkatastrofene i 2011 og begynnelsen av 2012 tilsier at det er et behov for en finansieringsplan knyttet til opprydningen etter naturkatastrofene og konkrete tiltak knyttet til strømnettet. Disse medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen, der det kommer frem at kommuner og fylkeskommuner i hovedsak bare har fått dekket 50 pst. av utgiftene knyttet til den aktuelle situasjonen, og at det foreløpig er lagt til

3 Innst. 209 S grunn et kostnadsanslag på om lag 65 mill. kroner til riksveier og om lag 100 mill. kroner til fylkesveier. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at det i statsrådens svar kommer frem at Samferdselsdepartementet vil vurdere tilleggsbevilgninger til blant annet Jernbaneverket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Disse medlemmer mener at staten bør påta seg et langt større ansvar i forbindelse med opprydningen, og at finansieringen bør komme raskere på plass. D i sse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett 2012 foreslo en egen budsjettpost på 201 mill. kroner til reparasjon av ødeleggelser av landbasert infrastruktur i forbindelse med uforutsette skred-, ras- og flomhendelser, jf. Innst. 13 S ( ) fra transport- og kommunikasjonskomiteen til statsbudsjettet for Disse medlemmer viser til at representantforslag Dokument 8:49 S ( ) fra medlemmer fra Fremskrittspartiet er en oppfølging av representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om å opprette et nytt sårbarhetsutvalg, jf. Dokument 8:45 S ( ) som for tiden behandles i Stortingets justiskomité, og at dette må ses i sammenheng. D i s s e m e d l e m m e r mener at utfordringen nå er å få på plass finansiering så raskt som mulig, dvs. før revidert nasjonalbudsjett 2012, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane.» Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at mange aktører i etterkant av romjulsstormen «Dagmar» opplevde at regjeringen kom med betydelige løfter om statlig opprydding. Regjeringen må angi klare tidsrammer for når man kan forvente midler etter ekstraordinære hendelser. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen tar ansvar for å avhjelpe den anstrengte situasjonen mange kommuner og fylkeskommuner befinner seg i etter naturkatastrofene i 2011/2012. Disse medlemmer vil bemerke at revidert nasjonalbudsjett er en god anledning til å gjøre nettopp dette. Bredere linjetraseer F o l k e p a r t i, viser til at ekstremværet «Dagmar» i romjulen 2011 satte 438 basestasjoner ut av drift, abonnenter mistet fasttelefonen og mistet Internett/bredbånd. Hovedårsaken var bortfall av strøm, og dette skyldtes i hovedsak trær som hadde falt over linjene. Linjetraseer på tolv meters bredde gir ikke noen gevinst når grantrær som faller over linjen, er på 30 meter. F l e r t a l l e t ønsker derfor å utrede bredere linjetraseer på strømnettet, og vil samtidig vise til at statsrådens svar til komiteen peker på at ledninger høyt over skogsområder er et annet alternativ. F l e r t a l l e t mener dette bør vurderes nærmere, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere linjetraseer på strømnettet.» Komiteens medlemmer fra Høyre og K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil understreke at bredere linjegater ikke nødvendigvis vil trygge strømforsyningen dersom store trefelt blir felt av uvær. Bredere linjegater er ikke alene en tilstrekkelig løsning, men det er svært relevant at temaet utredes nærmere. Samordning strømnett og ekominfrastruktur F o l k e p a r t i, viser til at det reelle ansvaret for kommunikasjonsnettene og strømnettet er spredt over en rekke departementer, til tross for den gjensidige avhengigheten mellom strøm- og kommunikasjonsnett. F l e r t a l l e t påpeker at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for bredbånds- og IKT-politikk, Samferdselsdepartementet har ansvaret for tele- og mobilnettene, Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for Nødnett, og Olje- og energidepartementet har ansvaret for strømforsyningen. F l e r t a l l e t mener at det ikke er tilstrekkelig at Post- og teletilsynet og NVE har et samarbeid på gang med tanke på å håndtere den gjensidige avhengigheten mellom strøm og telekommunikasjoner, eller at NVE er i dialog med DNK om leveringspålitelighet og nødstrøm ved basestasjoner og transmisjonsnett til Nødnett. En åpenbar svakhet ved rapporten Post- og teletilsynet la frem 13. januar 2012, er at de kun har sett på hvordan man kan begrense skadene ved bortfall av strøm, og ikke hvordan strømnettet kan gjøres mer robust. F l e r t a l l e t mener derfor at det er behov for koordinering på et helt annet nivå, for eksempel ved å samle det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon på ett sted. F l e r t a l l e t vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon.»

4 4 Innst. 209 S Skjerpede krav til operatører av mobilnett F o l k e p a r t i, viser til at mobiloperatørene har et selvstendig ansvar som bør tydeliggjøres gjennom skjerpede krav til regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, men at det blir for enkelt å skyve ansvaret over på private aktører når det er strømnettet som skaper problemene. F l e r t a l l e t registrerer at Postog teletilsynet 10 dager etter at forslagsstillerne fremmet representantforslaget, Dokument 8:49 S ( ), sendte en ny klassifiseringsforskrift ut på høring hvor det blant annet fremmes krav til vurdering og sikring av nettutstyr og anlegg der det også vil bli stilt krav om risiko- og sårbarhetsanalyser og planer for bedre sikring. F l e r t a l l e t viser til at dette er helt i tråd med forslagsstillernes forslag nummer IV, og vil derfor avvente denne prosessen. Forslag fra mindretall Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: Forslag 1 Dokument 8:49 S ( ) representantforslag frå stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012 vert ikkje vedteke. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 2 Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. K o m i t e e n viser til representantforslaget og sine merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: I Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere linjetraseer på strømnettet. II Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon. Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 6. mars 2012 Knut Arild Hareide leder Bård Hoksrud ordfører

5 Innst. 209 S Vedlegg Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 13. februar 2012 Dokument 8:49 S ( ) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim Jeg viser til brev fra transport- og kommunikasjonskomiteen av 30. januar 2012, vedlagt Representantforslag 8:49 ( ), hvor det bes om uttalelse fra Samferdselsdepartementet. Forslagstillerne fremmer følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane. 2. Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere linjetraseer på strømnettet. 3. Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon. 4. Stortinget ber regjeringen pålegge skjerpede krav til operatører av mobilnett om å gjennomføre regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyse og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av ekomnettene. Forslagene er behandlet i den rekkefølgen de fremkommer. Forslag 1 finansieringsplan etter naturkatastrofene Samferdselsdepartementet har bedt Staten vegvesen om å fremlegge en oversikt over kostnader knyttet til opprydding og reparasjonsarbeid etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av Det er foreløpig lagt til grunn et kostnadsanslag på om lag 65 mill kr på riksveg og om lag 100 mill kr på fylkesveg. Kostnadsoversikten vil framlegges i forbindelse med RNB Kommuner og fylkeskommuner som har uforutsette utgifter etter naturskade, kan få en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter gjennom skjønnsmidlene til Kommunal- og regionaldepartementet. Skjønnsmidlene i inntektssystemet brukes til å kompensere kommuner og fylkeskommuner som får uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret, og brukes også til å kompensere for andre utgifter enn de som oppstår etter naturskade. Typiske kostnader som kan kompenseres, er kostnader til opprydding og gjenoppbygging av veier, bruer og vann- og avløpsssystem. Utgifter til forebyggende tiltak har ikke blitt dekket. For nødvendige investeringer har departementet kompensert kostnaden ved gjenoppbygging til opprinnelig nivå, og har dermed ikke kompensert utgifter forbundet med en standardheving. Kommuner og fylkeskommuner har i hovedsak fått dekket 50 pst. av utgiftene knyttet til den akutte situasjonen. I tilfeller hvor kommuner/fylkeskommuner har hatt merutgifter utover 250 kr pr. innbygger etter at departementet har dekket halvparten har de imidlertid i hovedsak fått dekket 100 pst. av det overskytende beløpet. Kommuner/fylkeskommuner som er spesielt hardt rammet av naturskade, har dermed fått kompensert en høyere andel av sine ekstraordinære enn kommuner som er mindre hardt rammet. Kommunene/fylkeskommunene må søke om midler for å få tildelt kompensasjon. Kommunene sender søknad til departementet via Fylkesmannen, mens fylkeskommunene kan søke direkte til departementet. På Jernbaneverkets (JBV) vedlikeholdsbudsjett er det avsatt midler til korrektivt vedlikehold som omfatter reparasjoner og feilretting av jernbaneinfrastruktur bl.a. som følge av skader etter ras og flom. I 2011-budsjettet var det avsatt 257 mill. kr til korrektivt vedlikehold. I tillegg ble det i 2011, på grunn av store skader etter flom og ras og brann i snøoverbygg på Bergensbanen, bevilget ekstra 96 mill. kr til opprydding og reparasjoner over kap 1350, post 23 Drift og vedlikehold, jf Prop. 32 S/Innst. 87 S ( ). I statsbudsjett for 2012 er det avsatt 265 mill. kr til korrektivt vedlikehold. Stormen den 25. desember 2011 påførte Bergensbanen store rasskader. Gjennoppbyggingen påfører JBV ekstrakostnader på totalt 26 mill. kr i Sidesporet i Murvik på Dovre- Trønderbanen ble påført skader i form av utvasking av stein og fylling og opprydding av trefall på Dovrebanen-Trønderbanen. Kostnaden er beregnet til totalt 7,8 mill. kr, hvorav 4,2 mill. kr må dekkes opp i 2012-budsjettet. Stormen førte til at Hovedbanen mellom Jessheim og Eidsvoll måtte stenges på grunn av store trefall og skader på kontaktledningsanlegget. Det måtte gjennomføres reparasjoner og felling av trær. Det gjennomføres etterhogst på hele strekningen. Kostnaden utgjør ca 1,6 mill. kr i Stormen medførte at det også må gjennomføres skogrydding

6 6 Innst. 209 S over andre lengre togstrekninger som beløper seg til ca 1,2 mill. kr. Totalt har stormen den 25. desember 2011 påført JBV ekstrakostnader i 2012 med totalt ca 33 mill. kr som må dekkes opp over JBVs budsjett for Om det er aktuelt å dekke opp merkostnadene i form av en ekstrabevilgning, må SD vurdere i forbindelse med RNB Forslag 2 bredere linjetraseer Olje- og energidepartementet opplyser at erfaringene etter uværet Dagmar gjør det naturlig å gjennomgå regelverket rundt kraftgater også ut fra hensynet til forsyningssikkerhet og beredskap, som NVE har ansvaret for. Dette er en del av NVEs arbeid med oppfølging av selskapenes plikter til leveringspålitelighet, sikring og beredskap mot alle former for naturgitt skade og andre ekstraordinære situasjoner. Selv om det er sammensatte årsaker til at strømforsyningen sviktet mange steder i forbindelse med Dagmar, er det riktig at mange av skadene skyldtes trær som falt over linjene. Som representantene anfører, er det samtidig slik at bredden på kraftgater må veies mellom, på den ene siden, sjansen for at trær faller over linjen og på den andre siden grunneieres ønske om å spare skogen, miljømessige forhold og estetiske hensyn ved skogshogst og kostnader med å rydde skogen. I forbindelse med ekspropriasjon ved linjebygging, fastsetter NVE eller Fylkesmannen utbyggers rett til å rydde kraftgatene innenfor en maksimalbredde, f eks vanligvis 40 m ved 420 kv-ledninger og 30 m ved 132 kv. Det er også naturlig å se metodene for skogrydding og avveining av sikkerhetstiltak i forhold til linjenes forsyningsmessige betydning. I følge Justis- og beredskapsdepartementet har enkelte nettselskaper gode erfaringer med at de etter å ha ryddet ut til den minsteavstanden forskriften krever i tillegg har foretatt felling av trær i kantskogen som det synes overveiende sannsynlig vil kunne falle inn over ledningene. Gjeldende avstandskrav har imidlertid ikke blitt håndhevet slik at det kreves ryddebelter som også dekker trærs velteavstand. Dette vil være en forutsetning dersom en ønsker å eliminere risikoen for trefall på ledningene. En utvidelse av ryddebeltet langs luftledninger til også å dekke trærs velteavstand vil bli tid- og ressurskrevende og forutsetter at netteier gis en lovhjemlet rett til å ekspropriere nødvendig grunn utover det som dagens avtaler dekker. I noen land bygges ledningene høyt over skogsområder for å unngå beskjæring og i slike tilfeller tas det hensyn til maksimal fremtidig trehøyde. Denne løsningen vil muligens også kunne benyttes i Norge, men i de fleste tilfeller ønskes det av miljømessige grunner at ledningsanlegget skal være minst mulig synlig. Løsningen vil også medføre økte krav til dimensjonering og høyere kostnader. Uværet i romjulen 2011 medførte så store skader på ledningsnettet som følge av trefall at det er behov for å vurdere om avstandskravene er tilfredsstillende eller om disse må håndheves på en annen måte. Både DSB og NVE har igangsatt arbeider for å foreta en gjennomgang av gjeldende krav for å vurdere om disse skal håndheves strengere eller om det må innføres andre krav for å ivareta en akseptabel elsikkerhet og forsyningssikkerhet. NVE vil vektlegge selskapenes risikovurderinger av ekstremvær i sin tilsynsvirksomhet. NVE vil i inneværende år også gå igjennom de forskriftene som har betydning for leveringspålitelighet og beredskap. NVE vil videre gjennomføre en egen utredning, i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter, om skogrydding rundt kraftgater. De vil vurdere faktorer som tilveksthastighet, endring av skogtype, heving av skoggrensen, bredden på ryddegater og avveininger i forholdet mellom forsyningssikkerhet og miljø. Dette vil bli gjort som grunnlag for kunnskapsformidling og for å kunne utarbeide en egen veileder til bransjen om skogrydding. Forslag 3 samordning strømnett og ekominfrastruktur Samferdselsdepartementet har ansvar for oppfølgingen av brudd og bortfall av ekomnett og -tjenester som følge av ekstremværet Dagmar. Departementet har, som det fremgår av representantforslaget, mottatt en rapport fra Post- og teletilsynet om foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet, og er godt i gang med å vurdere de tiltakene tilsynet har foreslått. NVE har ansvaret for å føre tilsyn med nettselskapenes plikt til vedlikehold, modernisering og beredskap ut fra hensynet til akseptabel forsyningssikkerhet. Post- og teletilsynet og NVE har et samarbeid med tanke på å håndtere den gjensidige avhengigheten som er mellom strøm og ekom. Felles øvelser har vært et prioritert område. Post- og teletilsynet deltar årlig på 3-4 regionale øvelser sammen med NVE. I disse øvelsene øves sektorene for kraft, ekom og veg sammen med kommuner og fylkesmannens apparat. Hovedformålet er å øve samhandling mellom disse aktørene i krisesituasjoner. Samarbeidet mellom disse to etatene skal nå styrkes. Post- og teletilsynet og NVE skal, i samarbeid med nettselskaper og teleoperatørene, se nærmere på mulige løsninger og krav for å sikre bedre leveringspålitelighet til basestasjoner. Det er samtidig viktig å understreke at de som er kritisk avhengig av strøm, selv må vurdere behovet for egen strømforsyning i form av aggregat, batterier etc.

7 Innst. 209 S Nødnett er kritisk infrastruktur som er nødvendig for at viktige samfunnsfunksjoner blir ivaretatt. I følge Justis- og beredskapsdepartementet sikres strenge krav til funksjonalitet, dekning og oppetid gjennom teknologivalget, design/implementering av systemet og drifts- og feilrettingsrutiner, samt Direktoratet for nødkommunikasjons (DNK) og operatørens beredskapsrutiner. Nødnett bruker eksisterende installasjoner, telelinjer, master og tekniske rom leiet fra de kommersielle aktørene Telenor, NetCom, Ventelo, og andre der det er mulig. Nødnett er derfor, som de andre elektroniske kommunikasjonssystemene i Norge, avhengig av eksisterende infrastrukturs tilgjengelighet for full og permanent operativ drift. Bortfall av den vanlige strømleveransen til disse installasjonene/tjenestene er således en hendelse som også kan få store konsekvenser for Nødnett. Olje- og energidepartementet opplyser at NVE er i dialog med DNK om leveringspålitelighet og nødstrøm ved basestasjoner og transmisjonsnett til Nødnett. Forslag 4 skjerpede krav til operatører av mobilnett Ekommyndigheten vil på bakgrunn av hendelsene med bortfall og brudd i 2011 skjerpe kravene til tilbyderne av ekomnett og -tjenester. Post- og teletilsynet har allerede sendt på offentlig høring et forslag til klassifiseringsforskrift hvor det blant annet fremmes krav til vurdering og sikring av nettutstyr og anlegg. Det vil også bli stilt krav om risiko og sårbarhetsanalyser og planer for bedre sikring.

8 A/S O. Fredr. Arnesen