God sommer! Av innholdet: Av innholdet: Konfirmantene samlet inn kr. Pilegrimer klar for ny vandring

Transkript

1 32: Kyrkjeliv :08 Page 1 Juni 2010 Kyrkjeliv nr. 2 Årg. 46 Av innholdet: Konfirmantene samlet inn kr. Pilegrimer klar for ny vandring Lønnlig håp om mer penger til kirkelig drift Else Marie Endal Flaten i serien "Tro og tvil" Omfattende utbedring av orglet i Aurdal Valdres får kyrkjepass med stempel Sistside-intervju med Geirr Stende God sommer! Av innholdet: Pilegrimsvegen gjennom Valdres er tema for dette nummer av Kyrkjeliv juli er det klart for ny pilegrimsferd fra Hedalen i sør til St. Tomaskyrkja i nord. Tre sentrale og engasjerte personer i arbeidet med Pilegrimsvegen, er Jahn Børe Jahnsen (t. v.) prost Anne Hilde Øigarden og Hans Enger. (Foto Hanne-Norunn E. Enger)

2 32: Kyrkjeliv :08 Page 2 Den norske kirke - Nord-Aurdal Kirkekontoret i Rådhuset, Fagernes: Postboks 143, 2901 Fagernes. Kontortid tirsdag fredag Kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen tlf , mobil E-post: bjorn.haugen@nord-aurdal.kommune.no Ellers etter avtale. Fax Saksbehandler Dennis Økland, tlf , mobil E-post: dennis.okland@nord-aurdal.kommune.no Sekretær Line Frydenlund, tlf E-post: line.frydenlund@nord-aurdal. kommune.no Konfirmantene samlet inn kr. Konfirmantene i Nord-Aurdal ble tatt godt imot under årets fasteaksjon og bidro til å samle inn kr til Kirkens Nødhjelp. Pengene fra årets aksjon skal brukes til å hjelpe mennesker i fattige land som er rammet av naturkatastrofer. Nok engang har konfirmantene våre gjort en flott innsats for å hjelpe nødlidende. Her er tallene for det enkelte sokn: Aurdal kr Tingnes kr Ulnes kr Strand kr Skrautvål kr En stor takk til konfirmanter og KN-kontakter for flott innsats! Prester: Prost Anne Hilde Øigarden, kontor , mobil E-post:anne.hilde.oigarden@nord-aurdal. kommune.no Sokneprest Jostein Enger, kontor , mobil E-post: jostein.enger@nord-aurdal.kommune.no Prostiprest Eli Vatn, mobil E-post: elivatn@start.no Prestevikar Terje Eklund, mobil: E-post: terje.eklund@gmail.com Mandag er fridagen til prestene. Organister: Kantor Monica Korsli Solberg, mobil E-post: monsol77@yahoo.no Kåre Madslangrud, tlf Kirkegårdsarbeidere: Arve Bakke. Priv.tlf: , mobil Tor Hermann Lie. Priv. tlf mobil Menighetsrådsledere: Aurdal: Knut Bråten, 2910 Aurdal. Tlf Tingnes: Silje Vadla Ulberg, 2920 Leira, mobil Skrautvål: Ida Målfrid Skrindsrud, 2900 Fagernes, tlf Tisleidalen: Randi Lill Pedersen, 2923 Tisleidalen, tlf Svenes: Berit Matre Ødegaard, 2920 Leira, tlf Ulnes: Terje Eklund, 2918 Ulnes, tlf Leder av Kirkelig fellesråd: Ida Målfrid Skrindsrud, 2900 Fagernes, tlf E-post: idamalf@start.no En glad gjeng fra menighetene i Nord-Aurdal klar til dyst foran årets fasteaksjon. Fra venste Anette Frydenlund, Aurdal, KNkontakt i Tingnes, Svein Ole Lappen, Ingvild Ulvestad, Ulnes, Tokjell Rime, Svenes og Marcus Ødegaard, Tingnes. Foran Lars Fredrik Bratteng, Tingnes og Erik Holmen Skrautvål. (Foto Jostein Enger) KYR 2 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

3 32: Kyrkjeliv :08 Page 3 Det kirkelige fellesråd Det nye fellesrådet samlet til møte. Fra venstre Silje Vadla Ulberg, Tingnes, prost Anne Hilde Øigarden, Randi Lill Pedersen, Tisleidalen, Lars Kjørlien, Svenes, leder Ida Målfrid Skrindsrud, Skrautvål, Knut Bråten, Aurdal, Terje Eklund, Ulnes, Geirr Stende, kommunestyrets representant og kirkeverge Bjørn Haugen. (Foto Thor Hovde) I november trådte det nye fellesrådet i funksjon. Bortsett fra Terje Eklund, Ulnes og den politisk valgte representanten, Geirr Stende, er alle de øvrige medlemmene nye. Kirkelig fellesråd ble raskt kastet ut i store utfordringer, og som så mange ganger før er det de trange økonomiske kårene for Kirken som volder hodebry. Men det nye rådet er allerede blitt en sammensveiset gjeng og er beredt til å gjøre sitt til å legge forholdene tilrette for levende menigheter og velholdte kirker og kirkegårder i Nord-Aurdal. Ansvarlig redaktør: Terje Eklund, Hilmebøl, 2918 Ulnes, tlf mobil , e-post adr. terje.eklund@gmail.com Redaksjonsmedlemmer: Åge Fleskheller, Olav Robøle og Eigil Steinsfjord Postgirokonto: Bankkonto: Opplag 3000 Trykt i Valdres Trykkeri 2900 Fagernes Kasserer: Torlaug Øen Wårum, 2918 Ulnes Utgiver: Menighetsrådene i Nord-Aurdal KYRKJELIV I NORD-AURDAL 3

4 32: Kyrkjeliv :08 Page 4 Hans Enger lovpriser pilegrimslede Pilegrimer klar for ny vandring i sakte tempo EIGIL STEINSFJORD Hvert år siden 2005 har det vært arrangert pilegrimsvandring gjennom Valdres, alle med den kunnskapsrike og entusiastiske «pilegrims-sjefen» Jahn Børe Jahnsen fra Ulnes som leder. I år vil turen gå fra 2. til 10. juli. Hans Enger på Fagernes satt i planleggingskomitéen da det hele var i emning fra 2003, og i fjor så han endelig anledning til å bli med selv. Han er også en av dem som er svært oppglødd i forhold til alt som har med pilegrimsleden gjennom Valdres å gjøre. Fra Hedalen til St. Thomas - Pilegrimsvandringa gir oss Valdres i sakte tempo på langs, sier Hans Enger. - Vi starter ved Hedalen stavkirke og ender opp ved St. Thomaskyrkja på Fillefjell etter åtte dager. - Men dette må være en tur for de aller sprekeste? - Man trenger ikke bli med alle de åtte dagene, man kan bryte av når man vil. Noen fortsetter året etter der man slapp året før. En følgebil gjør I juli er det klart for ny pilegrimsvandring gjennom Valdres. Her er fjorårets pilegrimer på vei gjennom Norges blomsterdal, Aurdal. (Foto Hans Enger) KYR 4 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

5 32: Kyrkjeliv :08 Page 5 eden gjennom Valdres i ord og bilder turen enklere ved at den frakter all bagasje. Ære være Østlandsmeieriet Tine på Fossheim for innsatsen de gjør med å frakte sekker og madrasser, senger og telt vederlagsfritt. En enestående velvilje fra meieriets side! - Hvordan overnatter dere? - Vi overnatter i gapahuk/telt, på pensjonater og skoler. For eksempel Fagerborg pensjonat på Leira, Reinli skole eller Øye skole i Vang. Kultur, historie, åndelig søken - Hva legger du i begrepet Valdres på Langs? Jeg tenker vi får med så mye fra dalføret vårt, både kulturelt, historisk, og naturmessig. Men selvsagt også religiøst. Kjentfolk i lokalmiljøet møter oss og orienterer når vi kommer til enkelte av kirkene, eller andres steder der noe spesielt har skjedd. Hver morgen starter vi med sang og et ord fra Bibelen, det samme skjer om kvelden. Vi vandrer i stillhet, det betyr at man ikke skal snakke mens man går, når man stanser er det «lov» å prate, men denne stillheten mellom oss, skaper en merkelig form for fellesskap. Det føles faktisk som en slags sorg når noen velger å avslutte turen. - Hvor mange har meldt seg til turen i år? - Over 20 personer har meldt seg i år, noen for å gå bare deler av turen. Men fristen for påmelding er 1. juni, så ennå er det tid. Man trenger ikke bekymre seg for om man greier det, for følgebilene gir en trygghet, de venter oss med mat og er noen for slitne, så er det mulig å bli kjørt en etappe. Men heldigvis går det som regel greit for de vandrende, vi går mye langs skogsbilveier og stier, for eksempel opp fra Fagernes over Fodnesåsen. Hellig Olav står sentralt - Du har også laget en flott bok om turen. - Ja, jeg ble inspirert til å lage en Hans Enger har laget en flott fotobok fra sin pilegrimsferd gjennom Valdres. (Foto Hanne-Norun E. Enger) fotobok der fotografiene dominerer med litt småtekster imellom. Jeg sprang rundt og fotograferte, så jeg gikk nok en lengre tur enn de andre om vi skal telle skritt, for jeg måtte jo løpe i forveien og finne motiv, ler Hans, som legger til at boken bare finnes i et lite opplag. - Hellig Olav er sentral i pilegrimsvandringen? Ja, vi minnes kristninga han gjorde i Valdres. I Sør-Aurdal ser vi mot «Kjeldeknatten» - den har navnet sitt fra Olavskjelda, og vi minnes ham både på Tingnesodden ved Fagernes og ved Tingsteinen i Vestre Slidre, og vi hører mange Olavs-historier i Vang. I Vestre Slidre stopper vi dessuten opp ved andre av kulturminnene, vi er innom Mo kirkeruin og Einangsteinen på Garbergfeltet. Ellers så er vi jo inne i de fleste av stavkirkene i Valdres, både Hedalen, Reinli, Lomen, Høre og Øye, alle med så rik symbolikk. Jeg opplevde at i kirkene talte symbolene om det kristne budskapet uten ord. Akkurat det ble mer levende for meg under pilegrimsvandringen enn ellers når jeg går i kirken. Valdres kristnet fra vest - Ryktet vet å fortelle at Valdres ble kristnet fra vest? - Ja, fra Storbritannia. St. Thomas som kirken på Fillefjell er oppkalt etter, er den legendariske Thomas Becket, erkebiskopen av Cantebury som ble myrdet foran alteret av kong Henrik den andre 29. desember 1170, det viser noe av tilknytninga vestfra. Dessuten har pilegrimsvandringa et element av keltisk tradisjon. - På hvilken måte? - Kelterne tok med naturen inn i gudstilbedelsen i sterkere grad enn andre. Vi synger ofte denne keltiske velsignelsen under turen: Må din veg gå deg i møte og må vinden være din venn og må solen varme ditt kinn og må regnet vanne mildt din jord inntil vi sees igjen, må Gud holde deg i sin hånd. - Så nå er det fritt fram til å melde seg på? - Ja, om man ønsker en annerledes ferieuke, en rik opplevelse for kropp og sjel, så har man muligheten nå, slutter Hans Enger. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 5

6 32: Kyrkjeliv :08 Page 6 Kan bli ekstra tilskudd til både organist, klokkere og stell av kirkegårdene Lønnlig håp om mer penger til kirkelig drift TERJE EKLUND I det Kyrkjeliv skulle gå i trykken, var det fortsatt uvisst om Kirkelig fellesråd får økte bevilgninger til den daglige drift. Fellesrådet har søkt om et ekstra tilskudd på kroner. Daglig leder/kirkeverge Bjørn Haugen sier til Kyrkjeliv at han vet formannskapet har vært positive til å gi driftstilskudd på inntil kroner og inntil kroner til brannvern i kirkene. Han har et lønnlig håp om at det blir resultatet. Stramme kår Bjørn Haugen sier at han synes det er flott hvis Kirkelig fellesråd får de tilskudd som det her er referert til. - Det er slik at kommunen kjøper tjenester av fellesrådet for å få utført de lovpålagte oppgaver innen kirke- I mai var det som vanlig dugad på alle kirkegårdene, noe som betyr mye for helhetsinntrykket. I Skrautvål er det tradisjon med at skulebarna bruker en dag til vårstell på kirkegården. Ti av elevene lot rakesjauen i hjembygda gjøre et dypt innhogg i frilørdagen 8. mai, og soknerådet kvitterte med vafler og saft på trappa til den nye kyrkjestogo. Kristin Holmen, fremst, Mari Ranheim, Marte Døvre Holdal og Ingrid Holmen gjorde sitt til at øvre delen av kirkegården ble ryddig og fin. (Foto Olav Robøle) 6 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

7 32: Kyrkjeliv :08 Page 7 lig sektor, og ingenting er bedre enn hvis politikerne tar sitt mandat på alvor. Kirken i Nord-Aurdal arbeider under svært stramme kår, og vi trenger større bevilgninger for å kunne opprettholde en forsvarlig drift. Det gjelder både den daglige drift og nødvendig vedlikehold av kirkegårdene, sier kirkevergen. Som vi skrev i forrige nummer av Kyrkjeliv, har bevilgningene til den lokale kirke blitt redusert gjennom flere år. I utgangspunktet er det lagt opp til at Kirkelig fellesråd vil motta det samme tilskudd for inneværende år som i Men med et ekstra tilskudd vil situasjonen bli mer levelig. Organist og klokkere Gjennom de siste ukene har flere vært på banen for å understreke alvoret i den vanskelige økonomien for Kirken i Nord-Aurdal. Foruten at fellesrådet via leder og kirkeverge har vært i både skriftlig og muntlig dialog med den politiske ledelse, hadde også den politisk valgte representanten i fellesrådet, Geirr Stende, nylig en interpellasjon i kommunestyret, hvor han ga et klargjørende bilde av situasjonen. Kirkelig fellesråd vil i sitt møte 15. juni ta stilling til hvordan den forventende tilleggsbevilgningen skal disponeres. Det er allerede varslet oppsigelse for organist Kåre Madslangrud i hans 20 prosent stilling, likeledes for klokkerne i Aurdal, Tingnes og Strand. Men kirkeverge Bjørn Haugen tror det er bred enighet i rådet om at disse viktige funksjonene skal på plass igjen. Orgelvingene i Aurdal Menigheten i Aurdal kan glede seg over en særs fin kirke, med mange detaljer. På orglet er det montert to orgelvinger, en på hver side. Ved restaurering av Aurdal kirke i 1937 ble noen løse deler av kirkens gamle orgel montert på orgelet. Disse vingene har stått på Aurdal kirke sitt gamle orgel fra 1792, men er trolig enda eldre, trolig fra altertavla i gamle Aurdal stavkirke. Nå som orgelet skal utvides med 1m og 30 cm er det uklart om det vil være plass til vingene på den nye orgelkassen. (Foto Åge Fleskheller) Stell av kirkegårdene Stell og vedlikehold av kirkegårdene er hver sommer et tilbakevendende tema. Stramt budsjett har flere ganger ført til at det ikke vært nok midler til å holde kirkegårdene i tilfredsstillende stand og mange har klaget over ustelte kirkegårder. Med økte bevilgninger mener Bjørn Haugen at det vil bli mulig å leie inn Valdres Arbeidssenter til klipping og stell av primært Aurdal kirkegård, slik som ifjor. - Det er mye å fare over på kirkegården i Aurdal, og det vil bety svært mye hvis vi også i år kan inngå en avtale med arbeidssenteret. I Tisleidalen tar kirketjener Harald Klevgård seg av klippingen, mens kirkegårdsarbeiderne med hjelp fra positivt innstilte kontoransatte vil stå for vedlikehold og stell på de øvrige kirkegårdene i kommunen. Med disse mannskaper på plass håper jeg vi denne sommeren skal få se pene og velstelte kirkegårder i Nord-Aurdal, slutter Haugen. ULNESKYRKJA vil i sommer være stengt for turister og besøkende i juli på grunn av restaureringsarbeidene som kommer til å pågå utover sommeren. Men kirken vil være åpen for gudstjenester og kirkelige handlinger. PÅ KYRKJESLETTA Dalen i Skrautvål, blir det tradisjonen tro også gudstjeneste denne sommeren, nærmere bestemt søndag 18. juli kl ULNES SOKNERÅD innbyr til Eldres dag søndag 26. september. Denne dagen er det også jubileumsfeiring for 50-årskonfirmantene. Dagen starter med gudstjeneste i Ulneskyrkja kl , med derpå følgende samvær på skolen. Færre utmeldte enn forventet I forbindelse med menighetsrådsvalget i høst ble det sendt ut valgkort til alle medlemmer av Den norske kirke, og det var i den forbindelse forventet at det ville bli en del som kom til å melde seg ut av Kirken. Men trenden over det ganske land, er at så ikke har skjedd. Det må bety at folk flest føler tilhørighet til Den norske kirke. I Nord-Aurdal ble det i 2009 registrert 14 utmeldte. Går vi fem år bakover i tid er tallene på utmeldte følgende: 2008: : : : : 12. Hvert år er det også folk som melder seg inn i igjen i kirken. Her i Nord-Aurdal meldes det om 2 innmeldte. PÅ MØRKEN i Skaveldbygda hos Heidi og Rune Glimsdal blir det friluftsgudstjeneste søndag 15. august, kl. 11. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe med derpå følgende foredrag av tidligere res. kap. i Nord- Aurdal, Nils Kristian Lie, som vil gi glimt fra Ronald Fangens liv og diktning. 100 kr. inngang. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 7

8 32: Kyrkjeliv :08 Page 8 For Else Marie Endal Flaten er kristentroen en Vi kan alle gi hverandre noe av Guds kjærlighet EIGIL STEINSFJORD - Jeg trur det er viktig å være tydelig på hvor du sjøl står, sier Else Marie Endal Flaten, 35 år og lærer ved Valdres folkehøgskole, hvor hun selv var elev midt på 1990-tallet. - Ikke så å forstå at jeg dunker Bibelen i hodet på elevene, det ville være respektløst. Da heller leve ut min kristentru i praksis. - Hva mener du med det? - Å møte folk der de er uten noen egen agenda. Uten nødvendigvis med tanke på å omvende dem. Som veileder og som lærer får jeg rik mulighet til å møte elevene én og én, og det er veldig spennende å se den utvikling de gjennomgår i løpet av ett år. Jeg ønsker å være med på å gi elevene redskaper å møte livet med. Til å takle både medgang og motgang. Møtte varme på Heimsyn Else Marie forteller at hun som 19- åring sto foreldreløs, faren døde brått da hun var 10 år gammel og moren mistet hun i russetiden.. - Du er så tøff, sa noen til meg. Men hva skulle jeg gjøre da? Det var intet alternativ å gi opp. Livet måtte leves videre. Men jeg hadde mang en tung stund. Derfor kom det til å bety så mye for meg å komme hit til Heimsyn i Her møtte jeg varme, jeg følte jeg ble sett. - Var du kristen da du kom hit? - Jeg vet ikke om det går an å si at jeg alltid har vært kristen. Mamma tok meg med på møter. Det var så delt i Singsås der jeg vokste opp, det var de som dro på fest og de som dro på bedehuset. Det var dumt, for man hvem som havner hvor. Det overlater jeg til Gud. Jeg tror Gud gir alle mennesker et valg, enten i dette livet eller kanskje etter døden hva vet jeg? Slike ting overlater jeg til Gud, å være et medmenneske er min oppgave, det vil si å møte menneskene der de er. Å forkynne fortapelse for noen viser liten respekt for den en møter. Jeg tror at alle mennesker kan gi hverandre noe av Guds kjærlighet, det gjelder også de som ikke kaller seg kristne. For meg er kristentrua først og fremst en gave, en rikdom jeg nødig vil gå glipp av. - Hva underviser du i her på folkekunne helt sikkert få med seg noe positivt fra begge miljøer. Jeg holdt meg altså på den kristne siden, var med i sangkor og speideren og ungdomslag, senere har jeg vært med i et stort ungdomskor innen Normisjon i Trøndelag. Her fant jeg et raust og åpent miljø. Absolutt ikke trangt. Overlater til Gud - Hvilke tanker gjør du deg rundt dette med frelse og fortapelse? - Det er heldigvis ikke mitt problem høgskolen? - Jeg har idrett og friluftsliv. Man kan si at jeg underviser i hobbyen min. Vi driver med det meste som har med aktivitet og uteliv å gjøre, det vil si ulike ballaktiviteter, skikjøring, fjellklatring, rafting, overnattinger ute og inne. - Du er ganske tøff med andre ord? - Egentlig ikke, men i visse sammenhenger kan jeg kanskje være det. Jeg begynte som lærer her fordi jeg er glad i å være ute og å være aktiv. Faren min drev med jakt og fiske, og sjøl var jeg som sagt med i speideren. Det er nok slike ting som har formet meg. Jeg var et par år lærer i Oslo, da var det om å gjøre å samle på alle naturinntrykk jeg kunne få og leve på dem i uka. Nå får jeg dette hver dag. Jeg er veldig privilegert. Jeg elsker høsten for fargene, vinteren for lyset, sommeren for varmen, - enhver årstid har sin sjarm. Aktiv i kirkens menighetsliv - Blir det ikke litt isolert å leve på en folkehøgskole? - Jeg ble med i Tingnes menighetsråd. Jeg følte jeg levde i en slags hyggelig ghetto, særlig når jeg bodde inne på skolens område. Etter fire år flyttet jeg ut, det vil si til et sted utenfor skolen. Fortsatt kan jeg vel savne fellesskap utover det å være på folkehøyskolen, jeg kunne tenke meg å delta i småfellesskap, bibelgruppe for eksempel. Å være med i menighetsrådet er fint, for da får jeg bruke meg sjøl på nye måter, og være en aktiv deltaker i kirkens menighetsliv. Jeg synes kirken i Nord Aurdal gjør mye bra, vi har mange gode prester. De er ikke sånn ovenifra og ned, de møter folk på deres nivå. Jeg må KYR 8 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

9 32: Kyrkjeliv :08 Page 9 en gave og en rikdom hun nødig vil gå glipp av - Jeg tror Gud gir alle mennesker et valg, enten i dette livet eller kanskje etter døden hva vet jeg, sier Else Marie Endal Flaten, folkehøyskolelærer og medlem av Tingnes menighetsråd. (Foto Terje Eklund) også si at jeg er blitt mer og mer glad i gudstjenesteliturgien, den gir meg noe å støtte meg på, det kommer ikke an på mine følelser som kan variere fra den ene dag til den andre, men det er godt å støtte seg på noe andre har sagt og tenkt før oss. Kjærligheten til ektefellen kjennes ikke like sterkt alle dager, men du vet den er der. Sånn er det også med mitt forhold til Gud og kirken. Familieforøkelse i slutten av juni - Ja, du er gift og nå venter dere barn? - Ja, Terje og jeg har vært gift i ett år og i slutten av juni venter vi en liten gutt. - Livet blir vel noe annerledes da? - Ja, i tillegg til å følge "litjmainns" utvikling hadde det vært fint å få tid til en del andre ting som jeg liker, blant annet å lese bøker, strikke, og kanskje får jeg tid til å besøke slekt og venner. Men vi får se, det kan visst være en heltidsjobb å være mor også. Jeg tar permisjon neste år. - Et spennende liv, får jeg si. Du er heldig som har det slik. Vi i Kyrkjeliv får bare si lykke til videre og takke for en givende samtale. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 9

10 32: Kyrkjeliv :08 Page 10 Restaureringsarbeider til rundt en million starter opp i sommer Omfattende utbedring av orglet i Aurdal kirke ÅGE FLESKHELLER Orglet i Aurdal kirke har gjennom flere år vært i en dårlig forfatning. Nå er instrumentet mer eller mindre utslitt og skal igjennom en omfattende utbedring og restaurering. Arbeidene påbegynnes i disse dager, noe som betyr at Aurdal menighet kan vente seg rene og klare toner mellom tømmerveggene til jul. Ja, om alt går som menighetsrådet og orgelkomiteen ønsker. Store slitasjer Tusen og førtito orgelpiper spiller snart på sin siste tone i Aurdal. Kantor Monica Korsli Solberg har lenge frykter at det hele skal bryte sammen. Takket være godt stell og mye dugnadsarbeid har organisten frem til i dag kunnet sette seg på orgelkrakken ved gudstjenester, begravelser og andre kirkelige handlinger. Kirketjener og ildsjel Henning Andersen og kantor Monica Korsli Solberg kan bare konstatere at orglet i Aurdal kirke er i en svært dårlig forfatning. Nå ser de frem til at det gamle orglet skal bli utbedret. (Foto Åge Fleskheller) KYR 10 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

11 32: Kyrkjeliv :08 Page 11 Men nå er grensen nådd. Aurdal menighetsråd tar sitt ansvar og sammen med prosjektleder Henning Andersen planlegges nytt orgel til jul Aurdal kirke var en av de første kirkene på landsbygda som fikk orgel, og det skjedde så tidlig som i Det var i bruk ved sorg og glede frem til dagens orgel som ble bygget i I 1972 ble orglet ombygget og utvidet. Men de nye pipene som ble satt inn var av mindre god kvalitet og ble ikke tilpasset de gamle pipene, og heller ikke klanglig ble tilpasset kirkerommet. Etter 40 år er plastikken sprukket, gummien morknet og aluminiumen slitt. Orglet er montert på en jernramme som ved utviding gradvis har slitt mekanisme, foringer og overføringer. Driftsikkert liturgisk instrument Henning Andersen forteller at hele orgelet må demonteres små deler skal løses, registreres og gjenskapes. Plast og gummi erstattes med slitesterkt tre, skinn og lær. Jernrammen erstattes med treramme. Pipene fra 1972 erstattes med nye, bygget på klangen fra Orgelkassen utvides i bredden med 1 m og 30 cm og blir 30 cm dypere. Noe som løses med to tårn, et på hver side av orgelfronten. Søknad på det hele ligger nå hos Riksantikvaren for endelig godkjenning. Orgelkomiteens fullmakt er å skape et driftsikkert liturgisk instrument som langt på vei blir et fullgodt konsertinstrument. Ulik finansiering Arbeidet med orglet starter som nevnt opp i sommer, og byggetiden vil vare frem mot jul. Arbeidet skal utføres blant annet av prosjektleder Henning Andersen med orgelbygger Espen Selbæk fra Sør-Trøndelag som konsulent, til å gi råd og rettleiing underveis. Han vil til slutt justere og intonere hver eneste pipe slik at det klinger slik det skal i kirkerommet. Monica K. Solberg garanterer instrumentale gudstjenester i hele byggeperioden. Kirken har piano, i Aurdal kapell står et førsteklasses flygel og om økonomien tillater, kan det leies inn mobilt kirkeorgel. Kostnadsoverslaget for utbedringene anslått til et sted mellom til kroner, en rimelig løsning tross alt, da et tilsvarende nytt orgel vil koste ca. 3,5 millioner. Aurdal menighetsråd har tatt på seg å dekke halvparten av kostnaden, ca Her brukes oppsparte gaver, øremerket kollekt og forventede gaver. Om dette ikke strekker til vil menighetsrådet lånefinansiere resterende. De øvrige er gjennom kirkelig fellesråd søkt dekket av Nord-Aurdal Kommune. En søknad fellesrådet, menighetsrådet og orgelkomiteen forventer blir innfridd. Trenger penger Orgelet i Aurdal er nedslitt og i elendig forfatning. Det er tungt å spille på. Pipene holder ikke stemming. Dette høres godt. Det er ikke organisten som spiller falskt. Orgelsakkyndige sa for fem år siden at en kunne regne med kun fem års bruk til. Nå har disse årene gått, og orgelet er så å si ubrukbart. Prostikirken i Valdres bør ha et orgel som gir perfekt lyd og lydbilde med runde, varme og fine klanger. Menighetsrådet i Aurdal og kirkelig fellesråd er enig om at det nå må en utbedring til. En orgelkomite har vært i sving for å prøve og skaffe midler til nytt orgel. Det blir flere kollekter framover. Det vil bli arrangert konserter av ulike slag, og minnegaver ved begravelser kan være aktuelt. Små og store gaver bidrar til å nå målet. Vi tar gjerne imot gaver på konto La oss sammen klare målet! Det blir en stor dag for oss alle å nyte kirkemusikken i den rette sammenhengen. Vi gleder oss. "Klartone-hilsen" fra Egil Dieserud Livets gang Døpte Aurdal 21/3 Kristina Ingeborg Opheimsbakken-Wright 28/3 Øyan Rognås Meisdalen 2/5 Marie Frøstrup Fauske Tisleidalen 4/4 Eivind Skoglund Aaberg Skrautvål 25/4 Kristine Nordbyhagen 25/4 Torjus Ranheim Tingnes 22/1 Viar Låksrud 14/3 Ronja Kvalnes 28/3 Isak Ødegaard-Hippe 11/4 Kristoffer Bakkejordet Vigde Svenes 27/3 Silje Moen og Nils-Fredrik Pedersen Døde Aurdal 10/3 Margit Moen f /3 Arnbjørg Kulterstad Lie f /3 Arild Steinar Bjørnsen Hjelle f /4 Helga Signe Martinsen f /4 Olga Hovde f /5 Hans-Petter Pedersen f /5 Per Engum f /6 Kristine Sundet f Ulnes 28/4 Anne Buajordet f /5 Reidun Marie Nybråten f Skrautvål 9/4 Klara Nythun f Tingnes 12/3 Alf Ranheim f /3 Olav Løvlie f KYRKJELIV I NORD-AURDAL 11

12 32: Kyrkjeliv :08 Page 12 Syng håp fra den verdensvide kirke HANS ENGER Tingnes kirkeforening, sammen med menighetsrådet, arrangerte i mars en kveld under temaet Syng håp. Tidligere lærer på Folkehøgskolen, Estrid Hessellund, og mannen hennes, presten Sindre Eide, var kveldens spesielt innbudte gjester. Skaperverk og miljø Ekteparet tok de 30 tilhørerne (og deltakerne) med på en nesten uforglemmelig reise verden rundt. Vi ble kjent med sanger som brukes i kirker i land vi ellers ikke har mange forbindelser med, i hvert fall ikke på det kirkelige området. I presentasjonen av kvelden het det: «Syng håp: Med alt på jord er vi forbundet. - En kveld med sang, musikk og fortellinger fra den verdensvide kirke. - Fokus på skaperverk og miljø i lokal og global sammenheng.» Sindre og Estrid dvelte ved Eritrea, på Afrikas Horn, hvor de har bodd. De fortalte om eritreerne som et svært undertrykket folk, i et land med mange brudd på menneskerettighetene. De som bor her er et dypt religiøst folk. Halvparten er kristne og halvparten er muslimer. Menneskene blander ikke religionene, men de respekterer hverandre, og lever på den måten godt sammen. flerstemt sang: «Kom, kom, kom, Gud Helligånd. Kom, kom, kom, kom og gi oss kraft!» Slik synger menneskene som kommer vandrende til kirke. (Dette er annerledes enn vi har det når vi kommer kjørende til kirke i Valdres!) Videre i løpet av kvelden i Tingnes «reiste» vi til Thailand, til et helt annet lydbilde. Men vi kunne synge med i tekstene: «Gud er ånd og Gud er kjærlighet. Kom og be, og bøy deg for vår Gud. Tilbe Gud i sannhet og Ånd, for Ånden vet hva vi trenger til.» Fra Argentina sang vi sammen Gloria, ett av alternativene i vår nye liturgi her i Norge. Og fra motsatt side av jordkloden, fra Pakistan, Kyrie, miskunne deg, Herre! Eller på urdu: «Khudaya, rakem kar.» Åndelighet og tradisjoner I Sør-Amerika, i Argentina og Uruguay, bruker de tango i kirkene. Uvant, men uansett, tekstene kan vi slutte oss til: «Fredens Gud, la det regne på oss med fred fra deg. Fredens Gud, fyll mitt hjerte, fyll det med kjærlighet og fred!» Vi var med i en frisk sang fra Kenya: «Gå med Jesus!» Og vi avsluttet med en sang fra Malawi: «Nå er natten her. Våk, du Herre, når vi sover!» Det er feil å si at dette var avslutningen, for etter samværet oppe i kirken, vandret de som var der ned i kirkekjelleren til Kirkeforeningens servering av Kjærlighetssuppe, kjærlighetsbrød og deilige bløtkaker. Og - den gode samtalen rundt småbordene.. Sindre og Estrid ønsket å formidle at verden er full av gullgruver, sangskatter og kulturskatter. De ville vise oss rikdommene fra Sør! I de landene der menneskene er rikere på åndelighet og tradisjoner, og det å ta vare på hverandre. Kvinner med bønn om fred Estrid og Sindre fortalte at kvinnene hver morgen ber om fred foran kirkene. I en av deres sanger heter det: «Vi har fått nåde og fred fra Herren Gud, halleluja. Takk, Gud, for livet vi har fått ved Jesu Kristi kors, ved Jesu Kristi kors.» De fortalte videre at menneskene synger når de går til kirken. Estrid og Sindre fikk forsamlingen med på Ekteparet Estrid Hessellund og Sindre Eide sørget for en uforglemmelig kveld i Tingnes kirke med sitt interessante tema Syng håp. (Foto Hans Enger) KYR 12 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

13 32: Kyrkjeliv :08 Page 13 Valdres får kyrkjepass med unike stempelmotiv OLAV ROBØLE Eit kyrkjepass for Valdres er no under arbeid. Det vil bli klart til ein felles kyrkjedag for heile prostiet, som er tidfesta til sundag 19. desember. No ja, ikkje felles i den forstand at alt kyrkjefolk i dalen skal samlast på ein arena. Det vil bli bruk for alle som kan bidra til gudsteneste på heimleg grunn, og sume stader vil det kanskje bli halde konsert. Det kan òg i sume høve bli nødvendig å innskrenke det heile til å halde nokre kyrkjer opi, heile eller deler av dagen. Men her er det enno mange bitar som skal på plass, og ein har sumaren å områ seg på. Motiv frå kvar kyrkje Men passet er i ferd med å ta form. Det vil bli ei delikat lita sak i lommeformat, med noko generell informasjon der kvar einaste kyrkje får si side, med fargebilete og eit konsentrat av historiske opplysningar. Og forutan dei kyrkjene vi talar om i vanleg forstand er Mo kyrkjeruin i Vestre Slidre og eit lite fjellkapell på Beitostølen med. I alt vil brukarane av passet finne 34 punkt å orientere seg mot, og på kvart av desse er det avsett plass for eit lite stempel i passet. Akkurat når det gjeld stemplet står enno mykje å avklare. Her er det på det reine at det lokale soknerådet lyt bera kostnaden og dessutan finne fram til høveleg motiv frå si kyrkje. Det er heller ikkje teke endeleg stilling til om sume stemplingskasser kan plasserast ute, slik at den besøkande ikkje skal ha gjort turen fåfengt. Det er særegent å ha så mange kyrkjer som her i Valdres. Fleire er svært gamle, slik som dei seks stavkyrkjene og dei to steinkyrkjene frå mellomaldaren, forutan dei mange trekyrkjene frå ulike århundrer og helt fram til vår tid. Og med få unntak er dei fortsatt i levande bruk. Skapa større interesse - Sjølvsagt er alle like velkomne åt kyrkjene våre som dei støtt har vore, endå om dei ikkje skaffar seg dette passet. Tanken er rett og slett å skapa større interessene for alle Valdreskyrkjene og dei store kulturskattane som finst der. Og vi har røynsler frå andre vellykka tiltak å bygge på, som ordninga med vardevandring, eit tilbod som har halde seg like populært gjennom årrekkjer. Dette og andre tiltak i same gata legg vi forresten inn eit godt ord for i passet, seier ein av initiativtakarane, Hans Enger på Fagernes. Han legg til at tanken om kyrkjepasset har leikt i hugen både hjå han og andre gjennom lange tider, men at det fyrst var då dei fann kvarandre at det vart fart i sakene. Og så fann dei ein dynamisk pådrivar og samordnar i Katharina Sparstad i Valdres naturog kulturpark. Eit arbeidstutval tok form, der forutan dei alt nemnde prost Anne Hilde Øigarden, sokneprest Carl Philip Weisser i Vang og kyrkjeverje Kristen Mathias Hyrve i Sør-Aurdal er med. Opplevingane bruken av passet gjev, skulle vera gulrot nok for dei fleste, men for sume kan det vera meir å hente. Blant dei som i løpet av eit år får fullstempla pass vil det bli trekning av ein fin premie, på same vis som det eksisterer ei premiering blant dei som gjestar dalens mellomalder- og stavkyrkjer. Og dei som gjev seg med på den årvisse pilegrimsgonga frå Hedalen til Filefjell får eit ekstra bra grunnlag deira lei går innom svært mange av Valdres-kyrkjene. Pilegrimsvandring for folkevalgte og alle andre interesserte Hvis du ikke har sjansen til å være med på pilegrimsvandringen juli, får du en ny mulighet til en vandring lørdag 18. september. I passe tempo, med mange stopp og med historiske drypp underveis skal vi vandre langs elva, opp bratta til flott utsikt, gjennom barskogsreservatet, ned gotoa, på deler av den gamle kirkeveien over Fodnesåsen fra Fagernes til Ulnes kyrkje. Oppmøte ved Fagernes Rådhus kl. 9. For dem som ikke orker tanken på motbakkene, går det an å møte opp ved Ridesenteret kl. 13 og bli med på resten. Målet for dagen er Ulnes kirke kl. 16, der vi avslutter med historiefortelling og pilegrimsvers. Seniorkonservator Jahn Børe Jahnsen vil gå foran og bestemme farten og prosten skal gå bak og dytte! KYRKJELIV I NORD-AURDAL 13

14 32: Kyrkjeliv :08 Page 14 Denne siden gjelder ikke KYR LEIRA TLF: KYRKJELIV I NORD-AURDAL

15 32: Kyrkjeliv :08 Page 15 VELKOMEN 20. juni, 4. søndag etter pinse Luk 15,1-10 Skrautvål kyrkje kl.11.00: Høgmesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Kirkens SOS. Aurdal kirke kl.18.30: Kveldsgudstjeneste. Anne Hilde Øigarden. Takkoffer til menighetsarbeidet. 27. juni, 5. søndag etter pinse Joh 8,2-11 Tisleidalen kirke kl.11.00: Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Tingnes kirke kl.13.00: Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til Åpne Dører. 4. juli, 6. søndag etter pinse Matt 16,13-20 Aurdal fjellkirke kl : Gudstjeneste. Institusjonsprest Ragnar Enger. Takkoffer til fjellkirken Strand kirke kl.11.00: Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til Redd Barna Aurdal kirke kl.13.00: Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til Menighetsarbeidet. 11. juli, 7. søndag etter pinse Matt 16,24-27 Aurdal fjellkirke kl.11.00: Gudstjeneste. Feltprest Trygve Tyreid. Takkoffer til fjellkirken Ulneskyrkja kl.11.00: Høgmesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Sjømannskirken. Tingnes kirke kl.13.00: Høymesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Misjonsalliansen. 18. juli, 8. søndag etter pinse Jes 49,13-16 Aurdal fjellkirke kl Gudstjeneste. Arne Anmarkrud. Takkoffer til fjellkirken Aurdal kirke kl.11.00: Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til Kirkens Bymisjon. Kyrkjesletta kl.13.00: Stølsmesse. Jostein Enger. Takkoffer til kyrkjestogo. Ved dårlig vær blir messa på stølen hjå Berit Dajani. KYRKJE 25. juli, 9. søndag etter pinse Matt 7,21-29 Tingnes kirke kl.11.00: Høymesse. Eli Vatn. Nattverd. Takkoffer til Gå Ut Senteret. Aurdal fjellkirke kl.19.00: Gudstjeneste. Sokneprest Ole Jakob Nyhus. Takkoffer til fjellkirken 1. august, 10. søndag etter pinse Luk 12,42-48 Aurdal fjellkirke kl.11.00: Gudstjeneste. Sokneprest Øystein Wang. Takkoffer til fjellkirken Tisleidalen kirke kl.11.00: Gudstjeneste. Tale ved Randi Korsveien. Normisjonsstevne. Takkoffer til Normisjon. Ulnes kl.12.00: Stølsmesse på Langestølen Hjå Berit og Sigmund Rognås. Anne Hilde Øigarden. Takkoffer til Kyrkjelydens misjonsprosjekt, NMS. 8.august, 11.søndag etter pinse Joh 6,66-69 Aurdal fjellkirke kl.11.00: Gudstjeneste. Tidligere domprost Nils Kristian Lie. Takkoffer til fjellkirken Aurdal kirke kl : Høymesse. Eli Vatn. Nattverd. Takkoffer til menighetsarbeidet Strand kl.13.00: Stølsmesse på Breiset. Eli Vatn. Takkoffer til NMS 22. august, 13. søndag etter pinse Matt 12,33-37 Skrautvål kyrkje kl.19.30: Gudsteneste. Eli Vatn. Konfirmantpresentasjon. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. 29. august, 14. søndag etter Pinse Matt 5,38-42 Tingnes kirke kl : Gudstjeneste. Jostein Enger. Konfirmantpresentasjon. Takkoffer til menighetens misjonsprosjekt i Mali. 5. september, 15. søndag etter pinse Joh 5,1-15 Aurdal kirke kl.11.00: Gudstjeneste. Anne Hilde Øigarden. Konfirmantpresentasjon. Takkoffer til Pilegrimsvegen Strand kirke kl.11.00: Gudstjeneste. Jostein Enger. Konfirmantpresentasjon. Takkoffer til menighetsarbeidet Ulneskyrkja kl : Gudsteneste. Jostein Enger. Konfirmantpresentasjon. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet 12. september, 16.søndag etter pinse Luk 10,38-42 Tingnes kirke kl.11.00: Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer Til Kirkens SOS Lørdag 18. september Ulneskyrkja kl.16.00: Tidebøn. Anne Hilde Øigarden. Avslutning av pilegrimsvandring frå Fagernes 19. september, 17. søndag etter pinse Luk 7,11-17 Skrautvål kyrkje kl.11.00: Høgmesse. Jostein Enger. Nattverd Aurdal kirke kl.13.00: Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til menighetsarbeidet 26. september, 18. søndag etter pinse Joh 8,31-36 Ulneskyrkja kl.11.00: Høgmesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til diakoniarbeidet. Eldres dag. 50-årskonfirmanter. Kyrkjekaffe Tingnes kirke kl.11.00: Høymesse. Vikar. Nattverd. Takkoffer til Strømmestiftelsen 3. oktober, 19. søndag etter pinse Mark 10,17-27 Aurdal kirke kl.11.00: Familiegudstjeneste. Anne Hilde Øigarden. Høsttakkefest. Bok til 4- åringene. Takkoffer til barne- og ungdomsarbeidet Strand kirke kl.11.00: Familiegudstjeneste. Jostein Enger. Høsttakkefest. Bok til 4-åringene. Takkoffer til IKO Tisleidalen kirke kl.13.00: Høymesse. Anne Hilde Øigarden. Nattverd. Bok til 4-åringene. Takkoffer til Pilegrimsvegen 10. oktober, 20. søndag etter pinse 1Mos 9,8-17 Skrautvål kyrkje kl : Familiegudsteneste. Vikar. Hausttakkefest. Bok til 4-åringane. Takkoffer til Kirkens SOS Tingnes kirke kl : Familiegudstjeneste. Jostein Enger. Høsttakkefest. Bok til 4-åringene. Takkoffer til ungdomsarbeidet. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 15

16 32: Kyrkjeliv :08 Page 16 Geirr Stende, politiker og varm talsmann for den lokale kirke - Er troende, men ikke praktiserende TERJE EKLUND Han har et bankende og varmt hjerte for Kirken Fremskrittspartipolitikeren Geirr Stende (48). I drøyt ett år har aurdølen vært kommunestyrets representant i kirkelig fellesråd, hvor han har bemerket seg som et engasjert og løsningsorientert medlem. Geirr medgir at han synes det er interessant å være med i fellesrådet, samtidig som han beklager at den lokale kirke, som så mange andre etater, må lide under kommunens dårlige økonomi. En skaper og opprettholder Geirr Stende hadde sin oppvekst på Fagernes og i Aurdal. Senere bodde han flere år i Oslo, men flyttet tilbake til Aurdal for fem år siden. Etter 20 år i bilbransjen, blant annet som salgs- og markedssjef i Bertel O. Steen, har han de siste fire-fem årene drevet sitt eget firma, Valdres Fjellservice. Geirr forteller at han er flasket opp med aftenbønn, og dessuten ga mormor i Hov i Land ham religiøse impulser, en ballast han er glad for å ha fått med seg på livsveien. Han husker også tilbake fra ungdomsleiropphold på Åreeld. - Jeg regner meg som troende, men ikke praktiserende. Kommer meg ikke særlig ofte til kirke, og det kan vel også være så som så med bønnelivet. Men det hender hender jeg samtaler med Vårherre. Og jeg ba aftenbønn med ungene da de var små. Jeg tror på et høyere vesen - en Gud, som verdens skaper og opprettholder. Jeg har lest mye i Bibelen. Synes særlig Det gamle testamente er fascine- - Jeg er opptatt av at kirkene våre skal tas vare på, at kirkegårdene ser velstelte ut og at kirken i Nord-Aurdal får levelige vilkår, sier Geirr Stende. (Foto Terje Eklund) rende, sier Geirr, som er samboer med Hilde og far til to på 13 og 24. Takknemlig for livet Når Geirr Stende er utenlands, er han alltid innom en eller annen kirke. Men han skynder seg å understreke at han så absolutt også er glad i kirkebyggene her i Valdres. - Jeg merker at det å være i et kirkerom gjør noe med meg. Stillheten og roen. Et annerledes rom... Ja, en kan bli helt andektig. Geirr forteller at han hadde et par hjernedrypp for tre år siden. Det førte til at han ble lammet i høyre side. Gradvis fikk han tilbake førligheten. - Gjorde det noe med troen din? - Det var en tankevekker. Sendte nok en takk til Vårherre. Jeg er blitt mer takknemlig for livet, og forhåpentligvis mer tålmodig med andre. Jeg er ikke redd for å dø. Er mer glad i livet enn jeg frykter døden. - Tror du på evig liv? - Jeg har vanskelig for å se for meg et evig liv. Jeg tror vi har dette livet og at vi må forsøke å gjøre det beste ut av det. Vår viktigste kulturbærer I flere år har Geirr Stende vært med i Odd Fellow. Han forteller at Ordenen er tuftet på kristne verdier, vennskap, kjærlighet og sannhet. Geirr er glad for fellesskapet der. - Hva betyr kirken for deg? - Det er først og fremst kirken som kulturinstitusjon som opptar meg og engasjerer meg. Kirken er vår viktigste kulturbærer. Derfor har vi også et stort ansvar i forhold til å ta vare på denne arven og alle de flotte kirkebyggene våre. Som representant i fellesrådet vil jeg kjempe for at den lokale kirke skal få brukbare økonomiske rammer, og det er faktisk politikerne og kommunens lovpålagte ansvar å sørge for det. Jeg synes det er synd at kirken skal være avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Det blir veldig uforutsigbart. Kirken burde fått statlige midler til sin drift, der det ble tatt utgangspunkt i størrelsen på de enkelte menigheter og behov. Jeg vil imidlertid gjøre mitt for å fortsette å tale kirkens og fellesrådets sak i kommunestyret. For jeg er opptatt av at kirkene våre tas vare på, at kirkegårdene ser velstelte ut og at kirken i Nord-Aurdal får levelige vilkår, slutter Geirr Stende. KYR 16 KYRKJELIV I NORD-AURDAL