Betania, Åseral, feirer 50 år. Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg.

Transkript

1 årgang 108 Nr 11 Desember 2012 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Betania, Åseral, feirer 50 år Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. Mark 5,19

2 Fredsbarnet Noen ganger kan utsiktene til fred virke håpløse og svake, men Gud kan snu selv de mørkeste situasjoner. Misjonær og antropolog Don Richardson forteller hvordan Gud åpnet hjertene til et stammefolk i New Guinea for evangeliet. Sawi-folket var et voldelig samfunn av hodejegere som praktiserte kannibalisme og æresdrap. Men deres uhyggelige kultur inneholdt en forunderlig tradisjon som fungerte som en nøkkel til deres forløsning. Mens Carol og Don Richardson lærte språket og levde sammen med folket, ble de mer og mer oppmerksomme på gapet som skilte deres kristne livssyn fra sawienes verdensbilde. I deres øyne var det Judas, ikke Jesus, som var helten i evangeliene. Jesus var en ynkverdig mann, bare til å le av. Kjærlighet og tilgivelse var ikke noe de krigerske stammene hadde forstand på. En hendelse fikk Don Richardson til å oppdage en forløsende analogi som pekte på Kristus tydeligere enn noe bibelsted kunne. Det han oppdaget var sawi-begrepet fredsbarn. Tre landsbyer var i konstant kamp på dette tidspunktet, med grusomme tap for alle parter. Utryggheten gjorde at Richardson vurderte å forlate stedet. Carol gjorde en stor innsats med å behandle syke, så for å holde dem der, kom sawi-folket sammen og bestemte seg for at de ville slutte fred. De stridende parter kom sammen til seremonier. Små barn ble utvekslet, fredsbarn. En mann gjorde spesielt inntrykk da han løp mot fiendens leir og bokstavelig talt ga sønnen til en hatet fiende. Da Richardson observerte dette, skrev han: «En mann kunne faktisk gi sin egen sønn til sin fiende!» Ifølge tradisjonen var fredsbarnet en garanti for at tidligere uoverensstemmelser ikke skulle tas opp igjen. Fredsbarnet ble tatt godt vare på i fiendens leir. Don Richardson brukte denne analogien for å forklare at Gud ofret sin egen sønn for å skape forsoning med menneskene. Dette var noe sawiene kunne forstå. Å sammenlikne Jesus med et fredsbarn fikk mange landsbyboere til å omvende seg til kristendommen. En oversettelse av Det nye testamente på sawi ble publisert. Og Carol fikk behandle nesten 2500 sawi-pasienter. Hyrdene fra Betlehem var de første av mange til å sette sitt håp til fredsbarnet. Deres liv ble virkelig revolusjonert av et barn, fordi Guds veier ikke er våre veier og hans vei til fred er helt forskjellig fra andre tenkelige veier. Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» (Luk 2,12-14). Hvem kunne unngå å se det utrolige i at Israels utfrielse var en baby i oksens krybbe? Kunne dette inspirere til håp for dem som trengte det så sårt? Men denne babyen var deres eneste håp for fred. Og hyrdene trodde det. Mange tror veien til fred er gjennom materiell velstand. Hvem ønsker ikke å bli velsignet med komfort og trygghet? Men velstand skaper ikke fred. 2 desember 2012

3 ÅRGANG 108 JULEHEFTE 2012 DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE Kos deg i julen med Med ønske om en velsignet julehøytid For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn Joh 3, medlemsblad JUL2012.indd :58 Kjøp julehefte til deg selv eller for videresalg. Jesus har lovet at selv om hver hånd er imot oss, vil han veilede oss til fred. La ikke hjertet bli grepet av angst (Joh 14,1), sa han. Når Herren gir oss sin fred kan vi si med David: Jeg frykter ikke noe ondt (Sal 23,4). Jesus velsigner oss med en fred verden ikke kan gi. Derfor kan heller ikke verden ta den bort. Uansett hvor mektige våre fiender kan virke, enten de er mennesker, hendelser, omstendigheter eller systemer, er Jesus sterkere. Vi har hans løfte: Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden! (Joh 16,33). Det erklærte Simeon da han kikket på fredsbarnet og sa: Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse (Luk 2,29-30). Håpet om fred ble født i Midtøsten. Fred kan også bli født i hjertene til dem som setter sin lit til fredsbarnet. Dette er julens budskap. Kilde: Wikipedia/OS Ved kjøp av opptil 49 stk: - kr 40,- pr hefte (selges for kr 50) over 50 stk: - kr 35,- pr hefte (selges for kr 50) Frakt inkludert. TIPS: Å selge julehefter kan være en god inntekt for barn og juniorgrupper. Ring eller meil Tina: Tlf: E-post: tina.celand@ dfef.no. NR

4 I NORGE DGB besøkte Åseral da Betania feiret 50 årsjubileum. ÅRGANG 108 Nr 11 Desember 2012 DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER Betania, Åseral, feirer 50 år Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. Mark 5,19 Nr11 NOVEMBER En underlig skikk åpnet for evangeliet hos en krigersk stamme på New Guinea Det var høye smørbrød OSSE kritiserer Norge for ikke å ta jødehat på alvor. 10 og flotte kaker da Det gode budskap besøkte Betania, Åserals 50-års jubileum. Innholdsfortegnelse side Kunst er Catrine Hemnes måte å formidle Guds ord på. En førstereisgutt drar til India og opplever mye rart som er hverdagen for andre. Fredsbarnet 2 Med Gud i hverdagen 6 Olje fra Sareptas krukke 6 DGB for 25 og 50 år siden 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv 9 OSSE kritiserer Norge 10 DGB besøker Åseral Velkommen til FLK 18 Omtale: Dennis Greenidge 19 Superlørdag på Åkra 20 Ung og fri 22 Misjon: 100 år i Kongo 24 Leserbrev: Frelst i 50 år 25 Dysjaland gjør disipler i Spania 26 Krisetid 27 Misjonerer shanfolk i Thailand 28 Fortsatt behov ved trykkeri i Japan 29 MHU besøker India 30 Månedens preken 32 Misjonskvitteringer 34 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra misjons-og hjemmekontoret 37 Thorleifs hjørne 39 Gjensyn med Milly og Oddny 40 4 desember 2012

5 Leder Jesu fødsel startet en ny epoke I en natt, i en bortgjemt by, i et lite land, for et par tusen år siden, ble et lite guttebarn født under kummerlige forhold. Det var i og for seg ingen sensasjon. Det som gjorde denne fødselen spesiell var at den lille gutten ikke hadde en jordisk far. Han hadde Gud til far, han levde et spektakulært liv, han døde en tragisk død. Men det endte ikke der for Jesus fra Nasaret. Han stod opp igjen fra det døde og dannet en ny tidsepoke for hele menneskeheten. Lovens tidshusholdning var over og vi gikk inn i Den nye pakt. Det nye testamente ble undertegnet mellom Gud og mennesker. Vi markerer dette tidsskiftet ved beskrivelsen av vår tidsregning. Vi sier vi lever i år 2012 etter Kristi fødsel, forkortet e.kr. Eller vi kan si at David levde i år 1090 f.kr. Det er jesusbarnets komme til jorden som markerer et tidsskille. Denne tidsangivelsen har vært brukt i hele den vestlige verden og i store deler av verden for øvrig. Nå er det krefter som ønsker å bytte e.kr. med eat (etter alminnelig tidsregning) eller evt (etter vår tidsregning). I vår sekulariserte og multireligiøse verden er det mange som ikke liker å bli minnet om Jesu fødsel når de skal angi et bestemt årstall. Det er en underlig vegring. Mange personer har hatt stor betydning for den samfunnsmessige utviklingen vi i dag nyter godt av. Tenk hvilken medisinsk betydning det har hatt å kunne «se» inn i kroppen ved hjelp av røntgenstråler. Det kan vi takke den tyske fysikeren Wilhelm Röntgen for. Fortjenestefullt har han fått sitt navn knyttet til det å ta et røntgenbilde. Da den engelske fysikeren Michael Faraday oppdaget den elektriske kraften, var flere fysikere involvert. Faraday fikk sitt navn knyttet til måling av elektrisk kapasitans, farad, den italienske vitenskapsmannen Alessandro Volta til elektrisk spenning, volt, og den franske fysikeren André Ampère til enheten for elektrisk strøm, ampere. På ulike områder har betydningsfulle personer fått sitt navn knyttet til sin oppdagelse. Vi nevner: Becquerel, Celsius, Hertz, Joule, Newton, Ohm og Watt. Listen kan lages meget lang. Skulle vi bli misunnelige på disse oppdagerne som har gitt oss verdifulle måleenheter og for eksempel kalle ampere for etter alminnelig strømmåling? Det måtte i så fall være fordi vi hadde noe personlig imot André Ampère. Nylig åpnet Store norske leksikon for debatt på sin Facebookside med uttalelsen: «Vi er i ferd med å bytte ut før Kristus med før vår tidsregning. Problemet er at de færreste vet hva fvt betyr. Tips? Råd? Innvendinger?» Store norske fikk både råd og innvendinger. I løpet av tre døgn fikk de 500 kommentarer med beskyldninger om å være feige, anti-kristelige, muslimselsker, men også politisk korrekt, redd for muslimer og et ledd i Arbeiderpartiets plan om å innta alle maktposisjoner i samfunnet og slette Jesus Kristus ut av historien. Dette er ikke første gang sekulære makter vil radere ut kristendommens betydning for vårt moderne samfunn. Under den franske revolusjonen på 1700-tallet, ville de innføre begrepene «avant Notre ère» (før vår tid) og «Notre ère» (vår tid). Etter krigen ville det ateistiske kommuniststyre i DDR innføre «unsere Zeitrechnung» (vår tidsregning) for å fjerne referansen til kristendommen fra språket. I Norge har ikke kristne latt seg affektere av at onsdag og torsdag kommer fra det norrøne Odins dag og Tors dag. Om man skulle endre årsbenevnelsen, er årstallet like fullt knyttet til Jesu Kristi fødsel. Det er smålig og virker litt nervøst å forsøke å skjule at vår tidsregning, som brukes over det meste av verden, springer ut fra den kristne kulturarv. NR

6 Med Gud i hverdagen Den uunngåelige lidelsen Av Bjarne Staalstrøm «Slik har livet mening like til siste åndedrag, for alltid er det mulig å virkeliggjøre verdier gjennom måten vi tar den uunngåelige lidelsen på». Viktor Frankl Det finnes mennesker som føler seg knust av fortiden, av en eller annen type sorg som ble til langvarig lidelse. Fantes det helbredende medisiner for alle sjelens sår, ville verden ha sett annerledes ut for mange mennesker. Psykoterapien og sjelesorgen kan gi profesjonell hjelp til å bearbeide sorgen, skuffelsen, sinnet og avmakten. Men ofte blir det en håpløs kamp mellom følelsene og fornuften. Uansett er det en langvarig prosess «mot lyset». Livet er meningsløst! Dersom vi leter etter meningen i livets skiftende omstendigheter, vil vi aldri finne noen sammenheng i puslespillet. Vårt liv er ikke bare skapt av «den genetiske dypvannsstrømmen». Alle de merkelige tilfeldighetene vi møter, har også avgjørende betydning for hvordan det til sist ble. Det finnes en forventning til «meningen med livet» som ødelegger vår lykke; det er troen på at en kraft utenom oss selv (Gud) blander seg inn i vår skjebne. «Til syvende og sist skal ikke mennesket spørre hva meningen med livet er, men oppleve seg selv som den livet retter spørsmålet til. Livet spør ham, livet stiller spørsmålene til ham (henne), og det er menneskets sak å svare på spørsmålene idet han tar ansvar for sitt liv». (Viktor Frankl) Livet er først og fremst vårt eget ansvar! I det meningsløse, lidelsen og sorgen er den hjelp man kan få utenfra, alltid begrenset. Bare den som greier å hente fram sine skjulte ressurser og virkeliggjøre verdier ved den måten en tar den uunngåelige lidelsen på, greier å finne mening i hver ny dag, og skape seg en framtid uavhengig av fortiden. Gud er tilstede i lidelsen, ikke for å befri oss fra den, men for å lære oss noe gjennom den. Olje fra Sareptas krukke Julen nærmer seg med stormskritt. Vi har nesten ikke tid å være dagen ut på jobben fordi det er så mye som må ordnes før jul. Lutet for å trosse vær og vind, kanskje også av tunge handleposer, farer vi fra den ene forretningen til den andre. Handelsstanden har fått oss dit den vil. Julen har blitt en kjøpefest ikke en markering av frelserens komme familier gjør julens innkjøp på krita, leser vi i avisen. 20 prosent av disse klarer ikke å betale når regningen kommer. Det er familier, rundt personer, som blir tynget av gjeld etter juleutskeielsene. Julens høytid har blitt en fest som trykker den svake ned i fattigdom. Den kan markere et skille mellom de som har og de som ikke har. En gledens høytid har Hvor er Jesus? for mange blitt til dager man ønsker å gjemme seg bort. Mange barn gruer seg til jul og foreldre som drikker mer enn de burde. Men julens budskap er egentlig en vakker fortelling om hvordan den svake kan reise seg opp fra elendigheten. Det handler om et nyfødt barn som var så sterkt at datidens største krigsmakt følte seg truet. Det handler om et meget ungt par som var kommet i «ulykkelige omstendigheter» før de rakk å gifte seg. De ble ikke tatt imot av sine slektninger, der det var naturlig å overnatte. Likevel ble de hyllet av konger og majesteter. De var meget fattige da de la ut på sin reise. Fyrstelige gaver gjorde dem rike da de fortsatte mot Egypt. Da Jesus ble voksen valgte han seg det som mange kan betrakte som dårlig selskap. De som ønsket å baktale og forakte ham fikk mange anledninger til det. «Storeter og vindrikker», «han er besatt», sa de om ham. Men samfunnets utskudd holdt seg nær til ham og fikk beskyttelse. Det var dem som anså seg for å være rettroende som forfulgte ham. Mennesker med politisk makt korsfestet ham. Hvor ville Jesus ha vært i dagens Norge? Ville han hatt sitt tilholdssted i Kirken, i M40 i Oslo eller landets største frimenighet, OKS? Jo da, Jesus var å finne på tempelplassen i Jerusalem. Der tok han et radikalt oppgjør med hvordan handelsstanden invaderte guddommelige enemerker. Han veltet pengebordene og slapp fri både duer, sauer og okser. De mektige i samfunnet så ikke med blide øyne på denne selvtekt. Nei, i dagens Norge tror jeg vi hadde vært sikrest på å treffe Jesus hvis vi lette etter ham på benken utenfor Polet, 6 desember 2012

7 Baptistpresten som fikk ettermæle som «predikantenes fyrste», hadde syn for denne sannhet da han skrev: «Gud være takk for de harde vintre! De har blåst mang en skute hjem som ellers ville ha seilt sin undergang i møte. Gud være takk for lidelsen! Den har vært Kristi hyrdehund som har hentet mange hjem før de forvillet seg helt inn i ulvens gap. Lovet være herren for ilden! Den har brent ut slagget. Lovet være Gud for filen! Den har filt bort rusten». Den svenske og meget særpregede forfatteren Emil Gustavsson, skriver om Rom 8,28: «Gud har befalt hele verden og alle ting å tjene hans barn, og alt virker sammen under Guds overoppsyn til å fremme hans hensikter med de hellige». Ofte er evighetsperspektivet den eneste trøst i lidelsens mørke rom. bak et skur på brygga eller på Plata, på Rådhusplassen og i Skippergata i Oslo. Dette er byens horestrøk, her vanker narkomane, pillemisbrukere og andre som er utstøtt fra samfunnets gode borgerskap. De går kanskje ikke kledd reglementert. De lukter antakelig ikke godt. De kan ikke nødvendigvis gjøre opp for seg i en butikk. Det er ikke stas å være i den gjengen som vanker på disse stedene. Men det var slike steder Jesus ferdes og fortsatt vandrer. Det er til disse han ble sendt som Legen som leger de syke, som Frelseren som ble født for de fortapte. Gjør en innsats for en vanskeligstilt denne julen! La oss ta julen tilbake og sette Jesus i sentrum. Det gode budskap 25 og 50 år siden 25 år siden Turid Dahl: Menighetene må fremelske barneevangelister Turid Dahl tilhører De Frie Evangeliske Forsamlinger. Men hun er åpen for alle henvendelser. Hvis bare tiden strekker til. Hun er nemlig «booket» innfor et år om gangen! Hun forteller at hun gjerne vil hjelpe nye barneevangelister i gang. Lønn kan hun ikke love, men interesserte kan få være med en stund for å lære å hjelpe til. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt et kall til å arbeide «på heltid» som forkynner. Helt fra jeg var ganske liten lekte jeg møter med dokkene mine. Jeg husker en hedningedokke som alltid ble frelst, smiler Turid. Siden det var så få jenter som reiste her til lands, regnet jeg med at det var misjonær ute jeg skulle bli, og begynte å forberede meg til det. 50 år siden En befriet slaves første kjøp En rik kristelig sinnet mann som gikk over et torg i Sydamerika, så en slavinne fremstillet til salg. Den stakkars kvinne var meget bedrøvet, og hennes stilling gjorde så sterkt inntrykk på mannen, at han kjøpte henne og skjenket henne friheten. Han sendte henne heller ikke tomhendt fra seg, men gav henne så mange penger, at hun hadde nok å leve av i lang tid. Men hva gjorde den befridde slavinne? Hun vendte om til samme sted, hvor hun selv hadde stått bundet til svære lenker, før hun fikk sin frihet, og så seg om etter noen hun kunne befri med de pengene hun hadde fått. En eldre slavinne stod og Misjonskassererens hverdag Roald Remes innlegg i Misjonskonferansen `87 på Verdalen, gav en klar oversikt over de arbeidsoppgaver og de ansvarsområder som påhviler en misjonskasserer. Misjonsarbeidet består av forskjellige tjenester, det er forbønn, givertjeneste, misjonskasserer og ikke minst, misjonærens tjeneste. Når misjonærene er villige til å dra ut på misjonsfeltene og dermed forsake mange ting her hjemme, står vi i gjeld til å hjelpe dem. En del av våre trofaste misjonskasserere gjennom mange år. Foto: Edvin Andreassen. Misjonskonferansen `86. Prisstigning på Det Gode Budskap Bladkomiteen for Det Gode Budskap har maktet det utrolige, å holde kontingenten på samme nivå i fire 4 år. Fra 1. januar -88 blir kontingenten på Det Gode Budskap kr. 250,- støtte seg opp til muren. Da den befridde slavinne fikk øye på henne, vaktes hun til medlidenhet og kjøpte henne med de pengene hun selv hadde fått. Slik er det med et sant Kristi sinn. Er vi selv blitt befridd fra syndens slaveri og har erholdt Guds nåde, bør vi ofre tid, krefter og egne bekvemmeligheter for å redde andre ut av samme elendighet Når vi nå sier vårt siste ord gjennom «Det Gode Budskap» 1962 er vi takknemlig for at vi med Samuel kan avslutte med å si: «HITTIL HAR HERREN HJULPET». Vi takker også for trofaste abonnenter og medarbeid

8 Jeg tror på Jesus Kristus Læren om Jesus Kristus er hjørnesteinen i kristendommen. Kristendommen er ikke bygd opp rundt et sentralt lærepunkt, men rundt en person, Jesus Kristus. Av Gordon Tobiassen Jesus Kristus er den andre person i guddommen. Han er Guds sønn. Han er Gud. Jesus er ikke en gud, men han er Gud. «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh.1.1). Her slår Johannes fast: Jesus er Gud. Videre i v.18: «Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham». Jesus som Gud Johannes identifiserer her i vers 18 Jesus som Gud. Sønnen har sitt utspring i Faderen, og han er kommet for å åpenbare Faderen for menneskene. Han er ikke bare kommet fra Gud, han er Gud (vers 1). Men som Gud er han den andre personen i guddommen, den enbårne Sønnen. Enbåren, betyr at han ikke er skapt av Gud på et visst tidspunkt. Hadde han vært skapt, ville han ikke vært Gud. I stedet er han kommet fra Gud på et visst tidspunkt, med et bestemt formål: Å vise menneskene hvem Gud er, for å frelse dem og føre dem tilbake til samfunn med Gud. Jesus som Guds Sønn Jesus kunne forenes med menneskelig natur, men ikke med menneskelig synd. Likesom en edel gren kan podes inn i et uedelt tre uten å oppta i seg treets uedle natur, slik ble Kristus podet inn i slektens tre uten å oppta i seg slektens synd. For ingen ting er umulig for Gud (Luk 1,37). Som sant menneske og som sann Gud var Jesus Kristus, Gud i mennesket. Gud og menneske i én og samme person. Han var hundre prosent Gud og samtidig hundre prosent menneske. Gud kom selv til jorden i Sønnens skikkelse, og han gjorde det vi selv ikke kunne. Jesus, unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria. Menneskesønnen Jesus (Heb 2,14-17; 1 Kor 15,45) Da Jesus vandret her nede var han ingen åndeskapning, men et menneske av kjøtt og blod. I og med at Guds sønn, Jesus Kristus ble menneske som oss, kunne han identifisere seg med oss som menneske. Med andre ord kunne han forstå hvordan du og jeg kan oppleve hverdagen. Ved at han ble menneske kunne han også gjenopprette det som det første mennesket, Adam, hadde gjort feil, da han og Eva syndet og førte synden inn i verden. Dette gjorde Jesus ved selv å ikke synde. Det er derfor Bibelen kaller Jesus for den siste Adam. Ved å dø sonoffer-døden på korset, gjeninnførte Jesus forsoning og et evig liv for den som tror og tar imot. Jesus, Guds bilde (Heb 1,3; 1 Tim 3,16) Mange barn ligner sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, han er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds bilde. «Den som har sett meg har sett Faderen, sa Jesus. Joh.14.9 Jeg og Faderen vi er ett» (Joh 10,30). Når vi leser om Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik han er, slik er Gud. Han er Gud kommet i menneskekropp. Da Jesus vandret her nede, helbredet han syke, kastet ut demoner, oppvekket døde og gjorde

9 Menighet à la carte Er det menigheten vi skal servere til mennesker? Menighetsliv vel mot alle mennesker. Disse gjerninger gjør Jesus også i dag ved Den hellige ånd, gjennom sin menighet og den enkelte kristne som stiller seg disponibel og lar Den hellige ånd få virke i og gjennom skrøpelige kar, så Kristus blir herliggjort ved det som skjer. Vi skulle sett mer av hans gjerninger iblant oss. Da er oppfordringen: Gi Ordet og Den hellige ånd mere plass i ditt liv (Mark 16,17-18). Tre grunner til at Jesus tok på seg menneskets natur For å identifisere seg med menneskene og vise hvordan et virkelig menneske egentlig skal være. Når en ser på Jesus, ser en bilde av hvordan et virkelig menneske, et Guds menneske, skal være, tenke og handle. Det er først i Jesus Kristus vi ser et ekte menneske. For å vise menneskene hvem Gud egentlig er. Han er Gud kommet i kjød, og Guds herlighet stråler frem fra Kristi ansikt (2 Kor 4,6; Heb 1,3; Joh 1,14). For at han som menneske på stedfortredende vis skulle lide for hele menneskeslekten. Fordi det er bare et sant og syndfritt menneske, som kunne dømmes for menneskehetens synd og dø i deres sted, og deretter stå opp igjen. Som Gud kunne han selv betale prisen. Altså måtte han være både Gud og menneske. Kristi sanne guddommelighet og sanne menneskelighet er forenet i én person. Den guddommelige natur blir ikke menneskelig og den menneskelige natur blir ikke guddommelig. Disse to naturer kommer ikke til å bli adskilt. Jesus, den evige Gud, har for evig tatt på seg menneskeskikkelse. Etter at hans kropp oppstod og ble herliggjort, og han igjen har satt seg ved sin fars høyre hånd, er hans guddommelige natur for evig forenet med hans herliggjorte kropp. Hans guddommelighet blir ikke lenger begrenset av hans menneskelighet, denne forening er evig. Dette er gudsfryktens hemmelighet (1 Tim 3,16). Jesus, sann Gud, sant menneske, Guds sønn, Menneskesønn, kommer til å bli beundret, betraktet, opphøyet, tilbedt og herliggjort i evigheters evighet. La Jesus Kristus begeistre deg denne høytid. Da kan du si: Gud være takk for sin usigelige gave! Med ulike aktivitetstilbud, i delikate og moderne fasiliteter prøver vi å bringe et relevant tilbud til dagens moderne mennesker. Målet er flere stamkunder som kommer tilbake uke etter uke fordi de trives. Noen menigheter er som femstjerners restauranter. Andre tilbyr en enkel meny med god norsk tradisjonskost. Noen reiser langt for å komme til sin favoritt. Andre gleder seg over variasjon og besøker ulike menigheter rundt om. Evangelisering handler for mange om å vise frem menigheten til mennesker. Bli med i vår klubb. Se hvor fint vi har det, heter det. Er ikke stolthetsfølelsen der i forhold til menigheten, lar vi det være. Jeg kan jo ikke evangelisere mennesker når jeg ikke har et skikkelig tilbud å invitere til, tenker vi. Og i en travel hverdag ser vi at det å være med i en klubb som opptar tid og krefter ikke alltid står så høyt på ønskelista til utenforstående. Det er først etter at man er blitt frelst at behovet for menighet virkelig dukker opp, og da er det ikke aktivitetene folk vil ha, men et levende fellesskap med andre troende. Dette behovet gjør seg først gjeldende etter å ha fått et personlig møte med Jesus. Før det skjer, gir menighet liten eller ingen mening. Evangelisering handler ikke om å promotere menigheten, men å vise mennesker hvem Jesus virkelig er. Reklamen er ikke en attraktiv menighetsmeny, men Guds kjærlighet manifestert blant oss. En kjærlighet som springer ut fra et nært og levende forhold til Jesus. Menighet er frukten av vekkelse. Den oppstår når mennesker blir frelst og knyttes sammen ved Den hellige ånd i et kjærlighetens bånd. Den er et produkt av Åndens enhet. Jesus, spreng våre rammer og la oss se menigheten gjennom dine øyne. Rose Høiland SBI Ressursteam NR

10 Vokter: En bevæpnet vaktmann holder oppsyn utenfor Knesset i Jerusalem. Begge foto: Oddwin Solvoll OSSE kritiserer Norge for anti-israelske holdninger Etter et fem dager langt besøk kritiserer Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) Norge for intoleranse mot jøder og muslimer og mener at politiet ikke tar hatkriminalitet på alvor. Under sitt fem dager lange norgesbesøk undersøkte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), rasisme, diskriminering, integrering og toleranse i landet. Den reagerte blant annet på hvordan konflikten mellom Israel og Palestina dekkes i mediene. Organisasjonen advarer mot at sterke anti-israelske holdninger kan utvikle seg til antisemittisme. Det er symptomatisk at NRK-radio brakte denne nyheten i en kort nyhetssending klokken seks om morgenen ingenting senere. Etterlyser sikkerhet Politiet i Norge tar ikke hatkriminalitet alvorlig nok viser den internasjonale rapporten. Dette er urovekkende og krever at politiet endrer arbeidsmetode og fokus, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som også tidligere har stilt krav til myndighetene om tiltak mot hatkriminalitet. Delegasjonen etterlyser sikkerhetstiltak knyttet til det jødiske miljøet og reagerer blant annet på nordmenns syn på konflikten mellom Israel og palestinerne. De advarer mot at antiisraelske holdninger kan utvikle seg til antisemittisme. Vi må slå like hardt ned på jødehets som all annen form av rasisme og diskriminering, sier Ørstavik på Likestillings- og diskrimineringsombud nettsider, og understreker hvor viktig det er ikke å glemme de små minoritetsgruppene. Stereotype forestillinger om jøder eksisterer i det norske samfunnet. 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. 19 prosent sier seg enige i påstanden om at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser. Disse tallene ble lagt frem tidligere i år i rapporten Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter utført av Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. 10 desember 2012

11 Kunst: På det parkliknende området utenfor Knesset pryder en menorah, en syvarmet lysestake, omgivelsene. Usynlig rasisme OSSE-delegasjonen reagerer også på «tallrike eksempler på at muslimer diskrimineres på arbeidsmarkedet og boligmarkedet». Den usynlige rasismen preger hverdagen til tusenvis her i landet. Hvordan skal man komme videre med livet sitt uten et sted å bo og uendelige jobbsøkeravslag? Vi må alle jobbe for et mer tolerant samfunn og større mangfold i arbeidslivet, mener Sunniva Ørstavik. I sin rapport kritiserer delegasjonen også at jødisk kosher-slakt og muslimsk halal-slakt er forbudt i Norge. Den viser til en lovparagraf av 1929 med kosherforbud. Forbudet fremstår som et gufs fra mellomkrigstiden, mener delegasjonen. I dag begrunnes forbudet med at dyr ikke skal slaktes uten bedøvelse, men i rapporten pekes det på at både samer og jegere har fått unntak fra disse reglene. For jøder og muslimer er slaktemetoden religiøse påbud. Jødenes talsmann i Norge, Ervin Kohn, sier til Dagen at dette punkt ikke har vært prosedert for myndighetene. Hvis vi skulle slakte på kosher-vis i Norge ville maten bli meget dyr. Vi har ikke råd til å holde en jødisk slakter her siden vi er så få jøder i Norge, peker Kohn på. Det jødene i Norge likevel er oppbrakt over er det prinsipielle i forbudet. Loven som forbyr kosher-slakt trådte i kraft i 1930 og har ikke noe med dyrevelferd å gjøre. Loven er ren antisemittisk, sier Ervin Kohn og siterer daværende leder av Bondepartiet (dagens Senterpartiet), Jens Hundseid, som senere også ble statsminister. Det Hundseid sa i Stortinget ved avslutningen av debatten omkring kosher-forbudet var grotesk: «Vi har ingen forpliktelser til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelse til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier», uttalte Hundseid. Selv om en opphevelse av loven vil ha liten praktisk effekt, vil det være av stor prinsipiell betydning, sier Ervin Kohn. Det foreligger ingen planer om å foreslå endring av dyrevelferdsloven for å tillate avliving uten bedøvelse, fastslår landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK i sakens anledning. Fordommer mot jøder En undersøkelse foretatt av Holocaustsenteret i Oslo på oppdrag fra norske myndigheter, viser at hver åttende nordmann har fordommer mot jøder. Og hver fjerde nordmann, 26 prosent, mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Undersøkelsen viser at hver tiende nordmann, eller 9,7 prosent, viser antipati mot jøder, mens 8 prosent sier de ikke vil ha jøder som nabo eller venner. Det er noe mindre forekomst av jødefiendtlige holdninger hos kvinner, unge og dem med høyere utdannelse enn hos menn, eldre og dem med lav utdanning. Koordinator for undersøkelsen, forsker Øivind Kopperud ved HL-senteret, understreker overfor NTB at man ikke kan slå seg til tåls med at det generelle omfanget av antisemittiske holdninger er relativt begrenset. 12,5 prosent av befolkningen tilsvarer for øvrig over personer. Flere av enkelttallene er direkte skremmende, sier Kopperud, og understreker at det er det politisk og økonomisk stabile Norge vi snakker om. Han viser i tillegg til tallene nevnt ovenfor også til at 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig, at en av fire mener at jøder i dag utnytter minnet om holocaust til sin egen fordel, og at 12 prosent gir jødene selv skylden for at de er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent. Trass i kritikken legger rapporten ikke skjul på at Norge er «en eksemplarisk stat når det gjelder menneskerettigheter og likhet». Delegasjonen besto av den pensjonerte irske høyesterettsdommeren Catherine McGuinness, rabbiner Andrew Baker fra American Jewish Committee og ambassadør Adlil Akhmetov fra Kasakhstan. I de fem dagene de tre delegasjonsmedlemmene var i Norge, møtte de barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen og 44 representanter for ulike organisasjoner, kirkesamfunn og offentlige etater. OS NR

12 Fullsatt da Betania, Å seral, feiret 50 Fest: Betania var festpyntet og fullsatt da menigheten feiret 50 årsjubileum. Det var tid for å kaste et blikk bakover og se hvilke spor menigheten i Betania, Åseral, har satt, etter 50 års virke. I Åseral: Oddwin Solvoll I en pyntet og fullsatt sal kunne forstander Ole Kristian Iglebæk og Jan Sigvald Thorsland ønske velkommen til menigheten Betania, Åserals 50 årsjubileum. Så mange ville være med og feire menighetens jubileum at også kjellerlokalet var dekket og det var videooverføring ned. For anledningen var et husorkester trommet sammen med Ole Kristian Iglebæk på trekkspill, Terje Govertsen på piano samt gitar, bass og trommer. Kristen eksport Betania, Åseral, har eksportert så mange unge kristne at for eksempel vår søstermenighet i Kristiansand vil få problemer hvis alle vender hjem, sa Ole Kristian Iglebæk i innledningen, med et lurt glimt til forstander Govertsen fra Kristiansand. Mange hadde hilsninger til menigheten, blant andre Åserals ordfører, Oddmund Ljosland. Han har tidligere vært ungdomsleder i Betania. 12 desember 2012 Jeg var heldig og fikk vokse opp i en solid kristen menighet og med kristne foreldre, sa han. Jeg ser at menigheten har hatt en positiv utvikling. Det legges merke til i det politiske miljøet, forsikret ordfører Ljosland og la til at menigheten hadde et godt skussmål lokalt. Denne menigheten utgjør en stor forskjell for veldig mange i Indre Agder, slo ordføreren fast. Blomster og hilsninger Flere av nabomenighetene kom med hilsen og blomster. MHU-sekretær Bjørn S. Olsen hilste på vegne av bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger. Sangevangelistene Egil og Arne har betydd mye for menigheten i Åseral. Arne Gundersen kunne ikke komme til jubileet da han var i Spania. Men han ble oppringt og holdt en kort hilsen: Dere har vært i mine tanker i hele dag. Jeg har svært mange gode minner fra Åseral, sa Arne Gundersen og sang til slutt O, store Gud på spansk sammen med spanske venner. På sparket ble alle som hadde gått på søndagsskolen i Betania oppfordret til å komme på plattformen og synge Min båt er så liten. Salen ble nesten tom og plattformen over-fylt. Også den gamle menighetsmusikken gjenoppstod og sang: Mitt hjerte er mettet av Guds velbehag. Dette gikk så bra at de tok likegodt en sang til. Delikat: Maren Gundersen og Arvid Nesland forsyner seg av de påsmurte snittene. Møteledere: I jubileumsåret er det Ole Kristian Iglebæk som er menighetens forstander. Sammen med Jan Sigvald Thorsland ledet han festsamværet. Super-8 film En av eldstebrødrene, Ole Tom Haddeland, holdt en gjennomgang av menighetens historie. Et utdrag av den gjengis annet sted på Åseral-sidene. Det ble også vist gammel Super-8 film fra menighetens første tid med bygging og leirliv, til stor glede og gjenkjennelse for mange. Som seg hør og bør var det servering i festsamlingen. Det var høye smørbrød og lefse med gomme og kalvesus, en velsmakende rett fra Sørlandet basert på kalvekjøtt og kraft. Litt senere var det kaffe og kaker. Kjøkkenpersonalet hadde gjort en fantastisk innsats. Det var rikelig og lekker mat og kaker til alle.

13 DGB besøker åseral Aktivitetslederne er med i menighetsledelsen I Betania, Åseral, er aktivitetsledere representert i det forum hvor avgjørelser tas. Det gode budskap har hatt en prat med menighetens lederskap. I praksis ledes menigheten av et lederskap som består av fem personer i tillegg til eldstebrødrene, forklarer Ole Tom Haddeland. Han er med i lederskapet og er en av menighetens tre eldstebrødre. En til to ganger i året har hele ledelsen felles samling. Det gode budskap har samlet lederskapet til en samtale om menighetens drift og utfordringer. Det er de fem fra lederskapet som møter til samlingen. Der er det både kvinner og menn, unge og voksne. I tillegg deltar forstander Ole Kristian Iglebæk fast på lederskapets møter. Avspeiler aktivitetene Lederskapet avspeiler de ulike aktivitetene i menigheten. Vi ser viktigheten i at ledere for alle aktivitetsgrener er med der avgjørelsene i menigheten tas, sier Lisbeth Thorsland. Lederskapet planlegger møtene framover, drøfter hvem de vil ha besøk av og tar stilling til økonomiske investeringer. For fire år siden gjennomgikk lokalet en omfattende oppgradering. Da var det vi unge som foreslo at vi skulle investere i nytt lyd- og lysanlegg. Det ble kostbart, men det gjør også at vi har topp kvalitet på lyd- og lyseffekter, noe ungdom setter spesielt pris på, forteller Svenn Tore Thorsland. Sammen med Ingrid Haddeland leder han ungdomsarbeidet. Stor betydning for miljø Åseral er en bygd med rundt 900 innbyggere. Her betyr Betania mye for det lokale barne- og ungdomsmiljøet. Det fikk vi selv merke da vi overvar fredagens ungdomstreff. Det var «stinn brakke» med både helt unge og ganske voksne ungdommer. I tillegg til ungdomstreff annenhver fredag er det juniorsamling annenhver uke og barnetreff (små barn sammen med en voksen) en gang i måneden. Det er også søstermisjon månedlig og møter hver søndag, annenhver formiddag og kveld. Parallelt med formiddagsmøte er det søndagsskole. Utfordringer Hvilke utfordringer står menigheten overfor? Vi ønsker å få inn i menigheten flere unge familier. Det er en utfordring ikke bare for menigheten, men for bygda generelt, at de unge må reise ganske langt for å fullføre utdannelsen. Da er det lett at de blir borte, sier Elin Reiersdal. Det er også en utfordring å ta vare på unge som har gått fast i menighetens barne-, junior- og ungdomsarbeid, men ikke går videre inn i menigheten. Det er noe av grunnen til at vi gjerne vil ha to unge med oss i lederskapet, ytrer Ole Tom. I praksis ledes menigheten av et lederskap av både kvinner, menn, unge og voksne. Fra venstre står: Elin Reiersdal, Svenn Tore Thorsland, Ingrid Haddeland, Ole Tom Haddeland og Lisbeth Thorsland. Hva gjør dere med den utfordringen, spør vi de unge. Vi kommer med vårt syn i ulike saker. Vi kan forklare hva de unge liker og ikke liker. I tillegg prøver vi å trekke lovsangsteamet inn i møtene. Det kan bli en god overgang inn i menigheten for noen, mener de to. Trenger real ombygging Vi har også en utfordring i det at vi holder til i et gammelt bygg. Det er en høy trapp opp fra bakkenivået. Det er trapper ned i kjelleren hvor toalettene ligger. Det blir ikke lett for handikappede og eldre med redusert førlighet å bevege seg her. Vi trenger en real ombygging, aller helst med et påbygg, forklarer Ole Tom. Da Det gode budskap besøkte menigheten var lederskapet opptatt med å gjøre klar for 50-års markeringen. De har invitert forkynnere, gjester og sangere, funnet fram gamle historier og filmer. Vi vil ikke bare se bakover og mimre. Vi er en levende menighet. Vi skal markere 50 år med virksomhet, men vi vil også se framover mot nye mål, sier lederskapet i Betania, Åseral. NR

14 Hygge: Kristine Austegard, Tomas Eike Tveiten, Maren Gundersen og Dagny Marie Haddeland hygger seg med pizza og brus i et hjørne av lokalet. Ungdommene trives på Betania og går fast på ungdomsmøtene. Sulten: Kristin Gundersen selger pizza til Åsmund Seland. Siden en ungdomssamling på Betania varer i mange timer, er det godt med litt å bite i underveis. Ungdomsmøter som utgjør en forskjell Ungdommene i Åseral ser fram til fredagen det er ungdomsmøte på Betania. Foruten møte er det salg av mat, og drikke, samt konkurranser. Møte: Lokalet er så godt som fullt når bygdeungdommen samles til ungdomsmøte på Betania. Jeg var ufrelst og tøff. Men kamerater tok meg med på møter. Etter hvert ble jeg en kristen. Jeg bekjente det på den videregående skolen, men da andre slengte dritt etter meg, var jeg på nippet til å gi opp. Den store forvandlingen kom da jeg ble med på leir på Solstrand. Jeg trivdes ikke spesielt godt. Men på det aller siste møtet var jeg framme til forbønn. Da ble jeg møtt av Den hellige ånd. Det var så sterkt. Nå har jeg kraft til å stå imot hvis noen slenger dritt etter meg, sa Arvid og inviterte til frelse. Flere hender kom etter hvert opp og Arvid ropte ut: Nå blir det fest i himmelen! På ungdomsmøte i Åseral: Oddwin Solvoll Den fredagen det er ungdomsmøte på Betania, ser mange av Åserals ungdommer fram til. Da Det gode budskap var på besøk fikk vi høre av mange at det var kult å gå på ungdomssamling på Betania. Annenhver fredagskveld er det ungdomssamling som starter med et møte. Lovsangsteamet synger, det er innledning og tale. Siden blir det mer løst arrangement med salg av pizza, brus og konkurranser og leker. Debuterte Vi talte rundt 70 ungdommer til stede på selve møtet. De var i alder fra kanskje desember 2012 år til langt over 20, flere tilreisende. Med så mange samlet i den verste fnise- og tulle-alderen, gikk møtet forbausende fredelig for seg. Samtlige satt rolig og fulgte med, selv om døren bak stod åpen og en og annen kom og gikk. Møtet ble ledet av Svenn Tore Thorsland. Sara Bjørndal (15) innledet samlingen. Noen hvisket oss i øret at det var hennes første gang. Hun var flink. Leste fra Heb 13,5 og sa litt om Gud som har planlagt noe for oss hver dag. Vi må bare legge alt i Guds hånd. Ufrelst og tøff Arvid Nesland (20) talte for ungdommene. Han tok utgangspunkt i Jesu liknelse om Den fortapte sønn og relaterte hendelsene til eget liv. Årlig utflukt Ungdomssamlingene ledes av et ungdomsstyre der Svenn Tore er formann. Styret planlegger samlingene og en helgeutflukt i året. De siste årene har de vært på Berøa, et bedehus ombygd til leirsted. Der er det plass til 23, men vi har vært opp til 42, forteller Svenn Tore. Lørdag er det skidag og søndag har de fått løyve til å kjøre snøscooter. Da kjører de tur innover heia med 18, 20 scootere. At Betanias ungdomsarbeid betyr noe for lokalsamfunnet, bekreftet ordfører Oddmund Ljosland i jubileumsfesten. Betanias innsats for ungdom gjør en forskjell for veldig mange i Indre Agder, slo ordføreren fast.

15 DGB besøker åseral Brå overgang for stillferdige Ingrid Det ble en brå overgang for stillferdige Ingrid Haddeland, da hun begynte på Disippeltreningsskolen i Australia. Ikke bare måtte hun vitne, men på engelsk. Stillferdig: Det var en bratt lærekurve for beskjedne Ingrid Haddeland som ikke bare måtte stille seg fram og vitne, men gjøre det på engelsk. I dag er hun en av ungdomslederne i Betania, Åseral, og hun underviser Tentro-elevene. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Ingrid Haddeland beskrives som en beskjeden, stillferdig jente som aldri åpnet munnen i offentlige møter. For seg selv gikk Ingrid og funderte på livet. Jeg kjente at hvis jeg skulle få noe Lyd og lysmiks Opplæring: Det er Svenn Tore Thorsland som har ansvar for styring av lyd og lyseffekter som menigheten investerte i da de pusset opp lokalet for fire år siden. Da Svenn Tore dette året går på bibelskolen SBI, har han hatt opplæring for nye ungdommer. Her er det Jørgen Lauvsland og Thomas Thorsland som styrer lyd og lys mens Svenn Tore overvåker det hele. ut av kristenlivet, måtte jeg gjøre noe. Jeg søkte på en bibelskole som heter Disippeltreningsskolen (DTS) og kom inn i Australia, forteller hun til DGB. Byen Darwin, hvor skolen holdt til, er på størrelse med Kristiansand. Det var en stor overgang for Ingrid som har vokst opp på heia, nesten to mil fra Åseral. Tre elever Da skolen startet viste det seg at det bare var tre jenter som møtte fram. Det var meningen å avlyse, men de kjørte likevel fullt skoleopplegg, forteller åseralingen. Oppholdet i Australia ble en utfordring for beskjedne Ingrid. Ikke bare måtte hun stille seg fram og avlegge vitnesbyrd i forsamlinger. Det måtte skje på engelsk. Særlig i begynnelsen var det en tøff tid, innrømmer Ingrid. Siden vi bare var tre, måtte vi stille opp hver gang. Det gikk ikke an å snike seg unna iblant. Ingrid letter litt på sløret om den første tiden i Australia. Overgangen virket nesten for stor. Hun ville spy og bare reise hjem. Jeg hadde ikke annet valg enn å stole på Gud. Da var det godt å merke at han bar meg gjennom den første, vanskeligste perioden, sier hun. Bratt lærekurve For Ingrid Haddeland ble det en bratt lærekurve. Ikke først og fremst i bibelfagene. Hun har gått i Betania, Åseral siden hun var liten og tilegnet seg mye bibelkunnskap. Det var den praktiske gjennomføringen som var en nesten uoverkommelig utfordring. Jeg har erfart at når man føler seg liten i seg selv og må stole på Gud, det er da det blir best, forteller Ingrid. Leder i menigheten Nå er hun med i ungdomsstyret i menigheten og en av dem som leder ungdomsmøtene. I tillegg har hun undervisningen for Tentro-elevene i år. Ingrid Haddeland har nettopp flyttet til Mandal der hun jobber som revisor. Hun kjører stadig de 85 kilometerne for å komme på møter og Tentro-samlinger i Åseral. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra folk i menigheten som er redd at jeg skal slutte, nå når jeg har flyttet, sier hun. Det er hyggelig med oppmuntring og at de setter pris på min innsats, avslutter jenta som fortsatt er naturlig beskjeden. NR

16 Friske synspunkt på menighetsengasjement De har rundet flere milepæler, Kristine og Ottar Haddeland som har vært med fra menighetens første tid. Erfaringene har gitt dem friske synspunkter på ungdom, ledelse og kvinnelig engasjement i menigheten. 16 desember 2012

17 DGB besøker åseral Tekst og foto: Oddwin Solvoll Det var i en tid vi hadde feil på det elektriske anlegget i bygda, så en elektriker fra Kristiansand E-verk ble sendt opp hit. Feilene var mange og elektrikeren ble værende en stund. Han ble naturlig nok kjent med folk der han gikk fra hus til hus. Da det ble kjent at han både kunne synge og tale, ble det tillyst møter. De ble holdt i noen hjem og i skolehuset. 40, 50 personer ble frelst. Mange av dem var ikke av samfunnets støtter, de var glade i alkohol. Nå ble de stødige borgere. Da det etter hvert ble kjent hvilket dåpssyn Naturskjønt: På et småbruk i idylliske omgivelser har Kristine og Ottar Haddeland levd hele sitt liv. I den samme dalen var oppstarten på menigheten. elektrikeren hadde, ble det motstand. Vi er på besøk og sitter i stua til Kristine og Ottar Haddeland utenfor Åseral. De forteller fra den første tiden og hvordan elektriker Egil Solheim var den direkte årsaken til oppstarten av Den frie evangeliske forsamlingen Betania, i Åseral. Elektrikeren fikk etter hvert følge av kokken Arne Gundersen. Sammen ble de sangevangelistene Egil og Arne, kjent langt utover de fries rekker. Vekkelse og uenighet Vi var ikke så aktive på møtene i den tiden. Jeg var anleggsarbeider og jobbet som kranfører i hele Sør-Norge. Kristine hadde det travelt hjemme med tre barn som vi fikk på to år, forteller Ottar. Siden gikk han et år på skole og ble elektromaskinist på kraftverket. Med et mer stabilt familieliv ble Kristine og Ottar også mer aktive i den kristne virksomheten. Ottar har vært eldste i en årrekke, og er det fortsatt. Etter den første vekkelsen ble det uenigheter i bygda, minnes de to. Noen var for og noen imot, enkelte ville ikke snakke med de på den andre siden. Det har alltid lett for å bli mer uenighet på små plasser, skyter Kristine inn. Vi har nok med oss selv og den store verden er langt unna. De synes det er fint med ungdommene som ikke har historiens belastning å dra på. Til Betania kommer ungdommer fra alle kirkesamfunn og Betanias unge besøker andre menigheter. Men de vet hvor de hører hjemme, sier eldstebroren og legger til: Vi kan godt besøke naboen, men vi behøver ikke flytte inn der. Overgang vanskelig Selv om Ottar står som eldste har han trådt litt tilbake og lar et lederteam forestå den daglige ledelsen. Overgangen mellom ungdom og voksen er ikke enkel i en menighet. Derfor har vi tatt med Ingrid og Svenn Tore i lederskapet. De har et godt lag med unge, sier han på sin rolige måte. Trivsel har nesten alt å si i den tiden, føyer Kristine inn. Går de av tvang, blir de ikke lenge, sier hun. Det er ikke ofte vi møter en slik åpen holdning til yngre og kvinner i menighetsledelse, og ber dem kommentere det. Det viktigste er egenskapene, ikke kjønnet. Noen kvinner kan både synge, tale og lede. Det er det ikke alle menn som kan. Vi ser på frukten når talen og ledelsen er god. Men i forhold til enkelte bibelord kan dette være vanskelig. Jeg tror kanskje Paulus sa det han sa om kvinner, til kvinner i sin tid. De hadde kanskje ikke den utdannelsen og var så vidsynt som kvinner er i dag. Nå tror jeg arbeid og ansvar er likt for kvinner og menn, selv om det kan være vanskelig å forstå i forhold til enkelte bibelvers, innrømmer Kristine. Menighetens framtid Det er for så vidt en milepæl at menigheten runder 50 år. Det er fint at det blir markert. Jeg vet at det har vært mye engasjement knyttet til jubileet, sier Ottar sindig. For meg betyr det kanskje mer at man når personlige milepæler i livet. Man forandrer seg med alderen. Ved 50-års alderen er det et generasjonsskifte. De unge har ikke den historikken vi eldre har. Det kan være bra. Så slipper de å dra på mye tung unødvendig ballast. Det viktigste er at ungdomsarbeidet blomstrer. De er menighetens framtid, mener Ottar. Han forteller at ungdomsarbeidet en tid var ganske labert. Det var de unge i lederskapet som ønsket å pusse opp og modernisere lokalet. Nå har vi et innbydende og praktisk lokale å invitere de unge til. Det er veldig viktig at alle trives når de kommer innenfor våre dører. Da kan det hende de kommer igjen. Det var absolutt nødvendig å pusse opp lokalet. Selv om det er uvant for meg med blinkende lys og røykmaskin. Jeg likte ikke røyken. Jeg mener ikke den er ugudelig, bare uvant. Men de bruker den ikke på vanlige møter, så da plager det ikke meg, smiler Kristine. NR

18 Velkommen til Forkynner- og lederkonferan Tema: Gud satte i menigheten... Forkynner- og lederkonferansen for 2013 vil gå av stabelen på Oven leir- og konferansesenter i perioden februar Sett av dette tidspunktet allerede nå. Oven leir- og konferansesenter ligger i Råde kommune i Østfold. Pris for hele konferansen er 850 kroner for enkeltpersoner og 1350 kroner for ektepar. Dette inkluderer alle måltider samt privat innkvartering. Dersom man melder seg på etter 1. februar er prisen 1050 kroner. Overnattingsmuligheter er: Internatrom på Oven Privat innkvartering Hotell, Marché, Rygge - tlf ligger 20 minutters kjøring fra Oven nordover langs E6.

19 sen 2013 Dennis Greenidge har et hjerte for Norge. En tittel over hans liv kan være: å nå de ufrelste og utruste de hellige. I februar kommer Greenidge til Forkynner- og lederkonferansen på Oven. Følg med på nettsidene når hele programmet er klart. Det er allerede avklart at hovedtaler i konferansen blir Dennis Greenidge. Påmelding innen 1. februar på eller på telefon til Dag Martinsen, Dennis Greenidge (53) er født på Barbados og vokst opp i London. Men det er Norge som ligger hans hjerte nærmest, sier han selv. Han er seniorpastor i organisasjonen Worldwide Mission Fellowship (WWMF) i London. Det er en raskt voksende flerkulturell, multietnisk kirke med medlemmer fra over 20 nasjoner. De har en lidenskapelig forpliktelse til prinsippene i Guds ord. Det var Dennis far, som for over 30 år siden plantet denne kirken. Under pastor Dennis dynamiske lederskap har den vokst og blomstret. Pastor Dennis har reist med evangeliet til over 40 nasjoner og er mentor for pastorer og ledere i mange samfunnslag i disse landene. Han er en produktiv formidler av den bibelske sannhet og en anerkjent internasjonal konferansetaler. Preget av kraft Hans personlige liv i ydmykhet, bønn og uopphørlig integritet, har vært en inspirasjon for mange mennesker rundt om i verden. Hans lidenskap er å forkynne «det levende ord til en døende verden». Hans tjeneste er preget av Guds kraft og kjærlighet med åndelige og fysiske helbredelser. Dennis er velsignet med en nydelig kone, Helene og to døtre, Sarah og Gabrielle. Dette er Worldwide Mission Fellowships visjon: Å reise opp troende i Kristus til et forpliktet liv i hellighet, bønn, kjærlighet og tilbedelse. Gjennom bibelsk undervisning og å utruste de hellige til effektive, gudfryktige ledere i lokalsamfunnene der Gud har plassert dem. Gjennom evangeliske tiltak, å forkynne budskapet om Guds rike og kjærlighet til sårede mennesker og dermed forene de ufrelste med sin himmelske far. Å utvikle team som kan påvirke og endre lokalsamfunn og hele nasjoner med Kristi kjærlighet og hans rikes kraft. Å utvikle en lokal menighet som beriker medlemmenes liv og lokalmiljøet. Oddwin Solvoll NR

20 Hovedansvarlige: Arvid Alsaker og May Hellen Damås sørger for et variert og spennende program hver lørdag på Saron Supre lørdager på Saron, Åkra Arvid Alsaker drømmer om å samle så mange barn som mulig slik at de kan få høre om Jesus. Tekst og foto: Rose Høiland For to år siden la menigheten Saron på Åkrehamn om søndagsskolearbeidet. De byttet til lørdag og gjorde om litt på innpakning og innhold. Superlørdagen slo fort an blant åkrafolket. Fra å ha søndagsskole med rundt 40 barn, samles det nå 60 til 80 barn i alderen null til13 år og rundt 40 voksne. De fleste av de voksne er menighetsfremmede. Tidligere var det tradisjon med grøtservering på lørdag. Dette ble slått sammen slik at alle barn og voksne nå samles til grøt i kjelleren etter samlingen. Det gir tid til å bli kjent og skape nye relasjoner med de som kommer. På superlørdag skjer det alltid noe. Her er det sang og glede, andakt og mye spennende. Alle barn får utdelt lodd, og flotte premier gjør trekningen til 20 desember 2012 et høydepunkt. I dag holdt misjonær Irene Langåker andakt, og etterpå var det «vil du bli misjonær?»-quiz. Menigheten har også investert penger i å invitere artister utenfra. Jarle Waldemar har vært der, Sevenjentene, og Ruben Gazki for å nevne noen. Superlørdag er nok det største evangeliseringsfremstøtet menigheten har, og i desember arrangeres «stjernedryss i adventstid». Det er advent-samlinger alle søndager i advent. Forrige året kom det opp til 200 på møtene. Den dagen Det gode budskap besøkte superlørdagen var det finale i «My voice to God». Det har vært en sangkonkurranse som har vart hele høsten. Det er ikke helt en konkurranse da, forteller hovedansvarlig Arvid Alsaker. Vinnerne er trukket ut, ikke stemt frem. Førstepremie er å få spille inn sangen i et profesjonelt lydstudio. Vinnerne ble Hanna Alsaker og Helene Eriksen etter at finalebidragene ble fremført og vinnerne trukket. Så hva ønsker dere å oppnå med superlørdagen? Å samle flest mulig barn og voksne så de kan høre evangeliet! Her i området bor det rundt mennesker. Det er fremdeles mange å ta av. Menigheten Saron teller rundt 130 medlemmer, stort og smått. Superlørdagen er den dagen som samler flest folk. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på at oppe i alt som skjer så kommer budskapet om Jesus frem. En gang ba vi til frelse med en mamma under