HÅP Prosjektkatalogen 2014

Transkript

1 Foto: Ida Kristin Melhus HÅP

2 Etiopia 4 Vi vil gi HÅP til Dedi i Indonesia s. 12 til ungdommer i Bolivia s. 47 til forfulgte kristne i Vest-Afrika s. 57 og mange, mange flere 10 INDONESIA For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer 29,11 16 JAPAN 22 KINAREGIONEN 30 MONGOLIA 38 Nord-Afrika 40 SENTRAL-ASIA 44 SØR-AMERIKA Kjære leser! Vi ønsker at du gjennom prosjektkatalogen skal få mulighet til å bli bedre kjent med NLMs arbeid i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Her vil du finne historier som tydelig viser hvor mye ditt bidrag betyr. Vi håper at du vil ta deg god tid til å lese gjennom katalogen og at den vil bli brukt i mange sammenhenger framover. Vi har funnet gode matoppskrifter og quiz fra flere land og håper dermed at katalogen vil ligge lett tilgjengelig på kjøkkenet gjennom hele året. (Vi burde selvsagt ha oppgitt et telefonnummer dere kan ringe i tilfelle dere lurte på noe med oppskriftene, men det turde vi dessverre ikke.) Ønsker du å støtte arbeidet til NLM, overfører du gaven til kontonummer Under hvert prosjekt finner du prosjektkostnaden. En del av summene inneholder også administrasjonskostnader og kostnader i forbindelse med undervisning av norske barn. Vi har fjernet muligheten til å reservere prosjekter, men du kan fortsatt gi til det prosjektet du ønsker. Da gjør du følgende: Overfør gaven til NLMs gavekonto og merk gaven med kategorien for arbeidet og navnet på landet, for eksempel «Utdanning, Elfenbenskysten». Etter hvert som prosjektene eventuelt blir dekket opp, går gaven til annet arbeid i landet. Hvis hele landets budsjett blir dekket, vil gaven gå til annet arbeid i NLM. Ved å fjerne reservasjonsmuligheten blir det litt enklere for deg å gi en gave, vi vil bruke mindre tid og penger på administrasjon og en større del av gaven går direkte til arbeidet på misjonsfeltene. Store deler av bistandsarbeidet får støtte av Norad. Norad er et fagdirektorat som ligger under og blir styrt av Utenriksdepartementet (UD) og skal være Norges fremste fagmiljø for bistand. Totalbudsjettet er inklusiv Norad-midler og prosjektene som er støttet av Norad, er merket med Norad-logo. Mye av mediearbeidet drives i samarbeid med Norea Mediemisjon og disse er merket med Norea-logo. Les mer om Norea Mediemisjon på side 69. Ønsker du å bli fast giver kan du lese mer om de forskjellige giverordningene på side 55 eller fylle ut skjemaet på nest siste side i katalogen. På nlm.no vil du finne mer informasjon om arbeidet. Her vil det ligge artikler, filmer, lenker til blogger osv. Du kan også følge NLM på facebook og twitter. Takk for din gave! 56 VEST-AFRIKA 62 ØST-AFRIKA Redaksjonen av prosjektkatalogen, fra venstre: Ni Zeng, Elise Haugland, Frida Blaker og Torgeir Henden. Foto: Narve Nystøyl NLM Info 2014 Redaksjon: Elise Haugland, Frida Blaker og Torgeir Henden Grafisk design: Ni Zeng Sinsenveien 25, 0572 Oslo Tlf: E-post: hovedkontoret@nlm.no 2

3 BESØK. Generalsekretær Øyvind Åsland reiser jevnlig på besøk i de landene der Misjonssambandet har arbeid. Her fra et besøk i Kenya. Foto: Espen Ottosen Å elske i gjerning og sannhet På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 1Joh 3,16 18 Evangeliet er et unikt budskap! Det forteller om Gud som i Jesus ble menneske og «satte livet til for oss». Dette er sterk og ekte kjærlighet. Vi vil frimodig bekjenne for hele verden at dette er gode nyheter for alle mennesker, uansett etnisitet, kultur, status eller andre ytre forhold. Vi som har satt vår lit til evangeliet får også et kall om å ha Jesus som forbilde og herre. «Også vi skylder å sette livet til for brødrene», og dersom vi har det vi trenger og ikke deler med dem som lider nød, vil vi miste kjærligheten til Gud. Dette er radikalt og utfordrende å lese for meg. Er min/vår hverdagskristendom av en slik karakter at det merkes at vi elsker «i gjerning og sannhet»? Jeg er svært glad for å være med i et fellesskap som forsøker å ta dette på alvor. I årets prosjektkatalog beskrives noe av dette engasjementet på en glimrende måte. Les nøye gjennom dette heftet, og engasjer deg gjennom forbønn og offer! Vi vil elske i gjerning og sannhet! Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM 3

4 Etiopia Foto: Hilkka Foto: Hares FAKTA Folketall: 87,3 millioner (UN:2013) Hovedstad: Addis Abeba Religion: Kristendom 60,8% Islam 33,7% Urreligioner 5,5% NLM startet arbeidet i Etiopia i 1948 og har nå prosjekter innen evangelisering og bistand. Misjonærene er involvert i utdanning, evangelisering, bibeloversettelse og mediearbeid, helse og samfunnsutvikling. Etiopia har et totalbudsjett på ca. kr 15,6 mill. Skann QR-koden og se film om Etiopia Få oppdatert informasjon om arbeidet i Etiopia på nlm.no Hvis prosjektene blir dekket, går gaven til andre prosjekter i landet. Hvis hele landets budsjett blir dekket, vil gaven gå til annet arbeid i NLM. 4

5 FORBILDE. Yahijen sin åker er et forbilde for andre bønder i Filtu-området. BLOMST. Papaya i blomst, hannblomst til venstre og hunnblomst til høyre. PAPAYA. Yahijen, «the old man», ved en papayaplante med over 30 papayaer i august «The old man» Mellom jordbruksprosjektets ansatte i landsbyen Msadjid i Filtu går han under navnet «the old man», den gamle mannen. Yahijen heter han. Han sier selv at han er 90 år. Alle de fire konene hans er døde, men han har mange barn og barnebarn. Tekst og foto Bent Salmelid Prosjektet startet i Yahijens landsby for fem år siden. «The old man» har latt prosjektet disponere cirka to mål av åkeren hans. Her har vi blant annet startet en planteskole og laget et demonstrasjonsfelt. Til gjengjeld har han fått alle de plantene han ville ha. Prøvekanin Samarbeidet med Yahijen har vært til gjensidig nytte. Han er av den gamle generasjonen som passer åkeren hele dagen, og om nødvendig sover ute på åkeren om natten for å beskytte plantene fra sultne kameler og geiter. Prosjektet har hittil produsert over planter, de har prøvd ut nye sorter, gamle sorter er introdusert på nytt og nye dyrkingsteknikker er vist. Yahijen har lykkes med gode avlinger av tomater, grønn chili og løk. Dette er viktige ingredienser i et somalimåltid. Yahijen har på en måte vært vår prøvekanin. Han har prøvd ut sammen med oss, og hans erfaring har også kommet oss til nytte. Han har lykkes med gode avlinger av tomater, grønn chili og løk. Dette er viktige ingredienser i et somalimåltid, sammen med ris og geitekjøtt. Mais og «sorghum-sorter» (gress- og kornsorter som egner seg i tørre strøk) dyrkes på demonstrasjonsfeltet. Større matsikkerhet Nå, omtrent ett år etter at Yahijen ble med i prosjektet, kan familien nyte godt av papayaer. Snart følger fire sorter bananer og guava (pæreformet frukt). Etter fire fem år kan familien høste både mango og lime. Yahijen plantet ikke bare for seg selv, men for sine barn, barnebarn og trolig oldebarn. Hvis vi lykkes med de nye dyrkningsteknikkene i dette nedbørfattige og nødhjelpsavhengige området, er vi kommet et langt skritt nærmere i å hjelpe befolkningen til større matsikkerhet. Du kan støtte dette prosjektet i Etiopia ved å gi til «BISTAND / DIAKONI». 5

6 FORVANDLET. Det som har skjedd med meg er helt fantastisk. Jeg håper at forvandlingen vil fortsette og at enda flere vil bli kristne, sier Hailu Girra fra Bura i Sør-Omo. Mange Ts amakkoer har blitt kristne Før hadde jeg veldig ofte mareritt og sov dårlig. Familien min tilhører en slekt som driver med trolldom, sier Hailu Girra. Men selv om vi fulgte riter og regler til punkt og prikke, var vi fortsatt omgitt av ulykker og død. Vi hadde ingen fred. Men nå sover jeg godt. Vi har fått fred! Tekst og foto Karen Elisabet Wittersø Hector Hailu Girra er Ts amakko og kommer fra landsbyen Bura i Woitu, Sør-Omo. Folket hans teller mellom og mennesker. Lange, hete arbeidsdager Slik vi utlendinger ofte ser det, lever Ts amakkofolket enkelt og bor enkelt i små hytter. De fleste strever med å skaffe mat til familien. Dette innebærer lange arbeidsdager på en liten åkerlapp, med dagstemperaturer mellom 35 og 40 grader. I generasjoner har Ts amakkofolket kommunisert med fedrenes ånder. Å blidgjøre dem er viktig, og livene styres i stor grad deretter. NLM og Mekane Yesus-kirken har arbeidet blant dette folket i over tjue år. Sakte, men sikkert har det vokst fram en lokal kirke. Det siste året har mange Ts amakkoer kommet til tro. Hailu er en av mange fra Bura som har blitt kristne. Vi begynte å be, og vi merket at vi fikk en ny fred. Det var en stor forandring i livet.» Unge vitnet i Bura En gruppe fra kirken kom på besøk til vår landsby. Blant dem var noen fra Zagarma, en Ts amakkolandsby seks sju kilometer fra Bura, forteller Hailu. Mekane Yesus-kirken har nylig vedtatt en strategi som går ut på at alle medlemmer skal vitne for noen unådde, noen som ikke har hørt om Jesus, hvert år. En gruppe ungdommer hadde tatt turen til Bura for å snakke med folk der. Jeg var hjemme sammen med kona mi og de fem barna mine, og vi hørte på dem alle sammen. Det gjorde også en av naboene mine. De fortalte om Jesus og Gud og at man kan be. Vi begynte å be, og vi merket at vi fikk en ny fred. Det var en stor forandring i livet, sier Hailu. En sau til kirken Hailu har allerede begynt å engasjere seg for at de skal få en egen kirke i Bura. Han var aktiv både med å bygge den provisoriske konferansehallen, og med å tolke da de for aller første gang arrangerte en kristen konferanse på hjemstedet hans. Hailu går dessuten på dåpskurs. Når dette leses er både Hailu og 50 andre Ts amakkoer døpt. Det som har skjedd med meg er helt fantastisk. Jeg håper at forvandlingen vil fortsette og at enda flere vil bli kristne. Det tror jeg på! avslutter Hailu, som i sin nye iver donerte en sau til kirken. Du kan støtte arbeidet blant Ts amakkoene ved å gi til «bibeloversettelse» og/ eller til «EVANGELISERING / MENIGHETSARBEID». 6

7 Prosjektene Stedlig representant: Tore Vågen, HELSE ARBEIDERE. Eyasu Tanto (t.v.) arbeider på Jinka sykehus, mens Masresha er ansatt her ved Turmi helsesenter. Foto: Jerin G. Kiserud HELSE Kr 6,5 mill Redusering av mødre- og barnedødelighet For etiopiske kvinner i fjerntliggende områder er det å bli gravid ekstremt risikabelt. Lange avstander til sykehus og mangel på gode veier og biler gjør legetjenester utilgjengelige for de fleste. Derfor vil én av 40 etiopiske kvinner dø av svangerskapsrelaterte komplikasjoner (i Norge én av ). Fødselskomplikasjoner fører også til atskillige dødsfall av nyfødte barn. I 2008 begynte NLM prosjektet «Reducing Maternal Mortality» (RMM), hvor man tar sikte på å gjøre en rekke helsetjenester mer tilgjengelige for etiopiske kvinner på landsbygda, fra grunnleggende svangerskapsomsorg til akutt keisersnitt. Helsepersonell på helsestasjoner i distriktene trenes og utstyres slik at fødselshjelp blir mer tilgjengelig lokalt, ikke bare på fjerntliggende sykehus. RMM har vist seg å være svært vellykket når det gjelder å redusere dødsfall forbundet med fødsler. I dag drives RMM-prosjektet i Sørvest-Etiopia, i Segen, Sør Omo og Gamu Gofa. I tillegg blir det en nyttig dør inn i Øst- Etiopia, et område hvor NLM har som mål å utvide sitt arbeid. Historisk sett har NLM hatt en markert tilstedeværelse på flere etiopiske sykehus. Dette vil fortsette, men på en endret måte. Sykehus vil nå tjene som treningssentre, spesielt for RMM-prosjektet. NLM vil støtte obstetriskavdelinger, barneavdelinger og akuttmottak. NLM får støtte av Norad til å drive dette prosjektet. Kontakt: Bernt Lindtjørn, bernt@lindtjorn.com Elisa Riis, elisariis@gmail.com Asle Aarsland, asleaarsland@hotmail.com Folkehelse NLM ønsker å øke helsebevissthet på samfunnsnivå. Vi støtter prosjekter som familieplanlegging, hiv/aids og hygiene. NLM støtter også et prosjekt som forsøker å eliminere kvinnelig omskjæring. Dette praktiseres i henhold til gamle og innarbeidede tradisjoner og fører ofte til alvor- Engasjér deg Be for arbeidet Bli fast giver Gi en enkeltgave Ønsker du å bli fast giver kan du fylle inn skjemaet på nest siste side eller send NLM FG + e-postadresse til Ønsker du å gi en enkeltgave benytter du kontonummer Merk innbetalingen med prosjektnavn eller med landet du ønsker å støtte. lige helseproblemer. Man antar at over 70 prosent av etiopiske kvinner har vært utsatt for omskjæring. Prosjektet har en helhetlig tilnærming til problemet og inviterer statlige organer, religiøse ledere og familiemedlemmer til seminarer og diskusjoner. Gjennom dialog søker man å stille spørsmål rundt grunnlaget for praksisen og å rette søkelyset mot skadene. Kontakt: Tore Vågen, nlmethiopia@nlm.no Svar på quiz 1: 13, 2: 2006, 3: Fred, 4: Ny blomst, 5: 1948, 6: Rev. Dr. Waksioum, 7: 22. Kaffelandet Etiopia Det er kanskje ikke så rart at kaffe og kaffeseremoni er så viktig i den etiopiske kulturen, for det er i Etiopia kaffen har sin opprinnelse. For cirka år siden ble virkningen av kaffe tilfeldigvis oppdaget av en gjeter. Geitene hans spiste røde bær og de ble livlige og våkne. Gjetergutten oppdaget de røde bærene og prøvde å spise dem selv. Han følte seg både oppkvikket og glad. Kaffeseremonien er viktig sosialt i Etiopia. En skal gi seg god tid. Ferske bønner blir ristet i en panne over glødende kull. Duften av de nybrente bønnene viftes under nesen på alle som er til stede. Alle slapper av og har tid til prat og sosialt samvær. Bønnene støtes i en morter og trekkes i den spesielle kaffekannen av keramikk. Urter, sukker og popkorn hører med som tilbehør i den etiopiske kulturen. En etiopier sa det slik: «Var kaffedrikken en religion, ville Etiopia vært Det hellige land». Marit Vågen Begge foto: Silja Kiplesund 7

8 Prosjektene FILTU. Jenter på internatet i Filtu får ekstraundervisning i engelsk. Foto: Silja Kiplesund BISTAND / DIAKONI Kr 5,8 mill Fra tørt og brunt til frodig og grønt For å forbedre levevilkårene til den etiopiske befolkningen på landsbygda støtter NLM forskjellige utviklingsprosjekter i fjerntliggende områder. Disse prosjektene har fokus på vann, landbruk og utdanning. Filtu ligner en ørken i tørketiden. Et prosjekt fokuserer på jordbruksformer som er egnet for tørre omgivelser. I tillegg støtter NLM et initiativ som forsøker å øke lokalbefolkningens bevissthet om god hygiene og ernæring. NLM bidrar også i et utdanningsprogram som inkluderer et internat for fattige og foreldreløse elever, lese- og skriveopplæring og et sykurs for kvinner. Innbyggere i Raytu står overfor liknende utfordringer som folket i Filtu. Også her er NLM engasjert i et samfunnsutviklende arbeid. Vi støtter bygging av vannkilder, leseopplæring og utvikling av små bedrifter (kooperativer). Prosjektene i Filtu og Raytu legger særlig vekt på å forbedre levekårene til kvinner. NLM støtter også et skoleinternat i Yavello. Internatet gjør det mulig for elever å få seg en utdannelse selv når familien bor langt unna. Kontakt: Gunn Eline og Hans Ovar Birkeland, gunn_elinee@hotmail.com Bent Salmelid, bent@salmelid.no Ragnhild Myren, ragnhild73@gmail.com og Temesgen Shiberu, temesgenshiberu@ yahoo.com UTDANNING Kr 1,44 mill NLM får støtte av Norad til å drive dette prosjektet. Mekane Yesus-kirken trenger ledere Den evangeliske kirken i Etiopia er stor, men fortsatt relativt ung og har et stort behov for velutdannede ledere. Til tross for at kirken har mange medlemmer er det fortsatt flere unådde folkegrupper i Etiopia. Det er avgjørende å utruste evangelister som kan nå disse menneskene. Mekane Yesus-kirkens synoder i Sør-Etiopia har minst én bibelskole hver, hvor studenter kan få ett eller to års opplæring. Utover dette samarbeider de seks sørlige synodene om driften av Tabor Evangelical College (TEC) i Hawassa, der de gir en tre- eller fireårig utdanning i missiologi. For å studere på høyere nivå må studentene reise til Mekane Yesus Theological Seminary (MYTS) eller Ethiopian Graduate School of Theology (EGST) i Addis Ababa. NLM støtter utdanning ved de tre utdanningsinstitusjonene og alle bibelskolene i sør med nybygging, veiledningsmateriell, lærerlønninger og studentstipend. En viktig del av strategien ved lærestedene blir å fokusere på hvordan man kan henvende seg til muslimske folkegrupper i Øst-Etiopia. Kontakt: Solomon Yohannes Wako og Nora Dub Dybdal, tilnora@yahoo.no Christian Lund Pedersen, clundp@gmail.com EVANGELISERING / MENIGHETSARBEID Kr 1,2 mill Til unådde folkegrupper I Etiopia er det fortsatt flere unådde folkegrupper eller områder med små og ressursfattige kirker, blant annet i Øst-Bale der flertallet av innbyggerne er muslimer og i Sør-Omo og Borana hvor tradisjonelle trosformer fortsatt er vanlig. For å nå disse områdene samarbeider NLM med Mekane Yesus-kirkens synoder. Misjonssambandet gir støtte i form av personell og finanser til å dekke evangelistopplæring og lønninger. Noen steder får evangelister arbeide innenfor de statsdrevne sykehusene NLM tidligere var med og støttet driften av. STUDENTER. Aychilu Tadele (i grønn skjorte) sammen med Bizuntsh Soka (i midten) og Tagel Abegaz. Foto: Dag Håkon Eriksen I brann for misjon På Tabor Evangelical College i Hawassa utrustes etiopiere til å gå videre med evangeliet. Blant studentene er det tent en brann for å fortelle om Jesus til de minst nådde folkeslagene i Etiopia. Jeg studerer teologi på Tabor fordi jeg hadde en visjon om å bli misjonær. Her får jeg mer misjonskunnskap. Det «hjertet» som er på Tabor for å drive misjon, det har rørt ved oss studenter, sier Aychilu Tadele. Selv om vi kanskje ikke har så mye ressurser, så får vi hva vi kan forvente. Jeg personlig får støtte til skolepenger. Jeg anbefaler folk å komme hit for å få økt misjonsforståelse. Denne skolens frukt er misjonærer! Dangne Ayke fra Sør-Omo har nettopp begynt i 10. klasse. Jeg går her fordi jeg vil ha en god utdannelse for siden å studere teologi. Jeg vil hjelpe folket mitt så de kan forstå Gud og hans ord, sier Dangne. Dag Håkon Eriksen Ønsker du å støtte skolen i Hawassa kan du gi til «utdanning» i Etiopia. Les mer om Tabor på wordpress.com 8

9 Mekane Yesus-kirken og en ny framtid I enkelte områder stiger medlemstallene raskt, mens andre steder er det minimal menighetsvekst. Kirken trenger gode ledere og dyktige evangelister som kan bringe evangeliet til unådde folkegrupper. Vi støtter opplæring av kirkeledere, prester og evangelister med skolestipender, og misjonærer som tjener som rådgivere og lærere. Kirken understreket nylig at utdanning vil være prioritert i deres strategi i de kommende årene. Dette samstemmer godt med NLM sine prioriteringer og planer. Samarbeidet med Mekane Yesus-kirken er svært viktig, og NLM ønsker å bidra til å møte nye utfordringer. Kontakt: Tore Vågen, nlmethiopia@nlm.no BIBELOVERSETTELSE Kr Bli fast giver via sms Send NLM FG + e-postadresse til 2377 DÅP. Mekane Yesus er en hurtigvoksende kirke og mange blir døpt hvert år. Foto: Karen Elisabet W. Hector I Borana og Sør-Omo har NLM finansiert evangeliseringsarbeid i flere år, mens i Bale er arbeidet relativt nytt. NLM vil fortsatt støtte dette arbeidet for å spre evangeliet videre. Kontakt: Fredrik Hector, fredrikhector@gmail.com Tore Vågen, nlmethiopia@nlm.no 80 språk og dialekter Selv om amharisk regnes som det offisielle språket snakkes det faktisk over 80 språk og dialekter i Etiopia. Folk som bor i avsidesliggende områder forstår ofte bare sitt lokale språk. I mange tilfeller er disse menneskene ikke nådd med evangeliet. NLM støtter oversettelse av Det nye testamente til Ts amakko, et språk som brukes av cirka mennesker i Sørvest- Etiopia. Kontakt: Fredrik og Karen Elisabet Wittersø Hector, fredrik.hector@gmail.com; karsan_wittersoe@sil.org MEDIEARBEID Kr Bøker til bibliotekene NLM gir også økonomisk støtte til innkjøp av biblioteksbøker til forskjellige bibelskoler. Å utruste og dyktiggjøre evangelister som kan bringe evangeliet til nye områder er høyt prioritert. Tilgang til bøker med sunt teologisk innhold er viktig. Tore Vågen, nlmetiopia@nlm.no 1. Hvor mange måneder har et år i følge den etiopiske kalenderen? 2. Hvilket årstall har Etiopia kommet til (i 2014)? 3. Hva betyr det amhariske ordet «selam»? 4. Hva betyr det amhariske navnet på hovedstaden i Etiopia? 5. Når startet NLM arbeid i Etiopia? 6. Hva heter presidenten i Mekane Yesus-kirken (EECMY)? 7. Hvor mange synoder har EECMY? Du finner svarene på side 7 Takk og be Be om gode relasjoner, godt samarbeid og en god lagånd mellom kolleger i Filtu, og at folket får erfare Guds kjærlighet gjennom prosjektet. Takk for at vi får hjelpe mødre i Etiopia så færre dør under graviditet. Be om at kvinnene må bruke tilbudet og at vi gjennom dette arbeidet kan fortelle dem om Jesus. Be om visdom og pågangsmot for ledelsen og lærerne ved Tabor Evangelical College i Hawassa, for planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter og kurstilbud. Be for studentenes utvikling og læringsmiljø, og for deres praksis i menighet og misjonsarbeid. Be om vekkelse i Sør-Omo, be for de evangelistene vi har og be om at vi må få flere lokale evangelister. Be spesielt for dem som tilhører første generasjon kristne. Be om trivsel for misjonærene og misjonærbarna i Etiopia. Be for NLMelevene som går på den internasjonale skolen Bingham Academy. Be spesielt for «feltelevene» som er der i kortere perioder, om at de kan få venner og ha det bra. Takk for samarbeidet med denne skolen. Be også om at NLM-lærerne kan trives der. Be om at prosjektet i Raytu kan være med å peke på Jesus så flere blir kjent med ham. Be også om regn, så det blir nok vann til folk, buskap og avlinger. «Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp.» Salme 25,4 5 9

10 Indonesia Foto: Odd Borgestrand FAKTA Folketall: 245,3 millioner (UN:2013) Hovedstad: Jakarta Religion: Islam 79,8 % Kristendom 12,9% (den største andelen kristne er protestantisk) Urreligioner 4,7% Hinduisme 1,5% Buddhisme 0,4% Skann QR-koden og se film om Indonesia NLM har vært i Indonesia siden 1975 og er nå engasjert i prosjekter innen evangelisering og bistand. Dette skjer i partnerskap med kirkesamfunn, skoler, lokale ledere og familier flere steder i Indonesia. NLM har et særlig hjerte for de mange unådde folkegruppene i landet. NLMs bistandsarbeid fokuserer spesielt på de mest sårbare lokalsamfunnene. Indonesia har et totalbudsjett på kr 4,6 mill. Få oppdatert informasjon om arbeidet i Indonesia på nlm.no Hvis prosjektene blir dekket, går gaven til andre prosjekter i landet. Hvis hele landets budsjett blir dekket, vil gaven gå til annet arbeid i NLM. 10

11 EN FRISK GUTT. Mama Bunga har lært at babyer skal ha morsmelk. Slektninger og naboer forteller henne at det ikke er nok, men mama Bunga holder på sitt. Og gutten er sunnere og friskere enn andre barn på samme alder. Velsignelsen fra Gud Mama Bunga holder stolt frem den lille gutten sin. Han heter Daril. Det betyr «velsignelse fra Gud». Tekst og foto Målfrid Kolbrek Da Misjonssambandet startet prosjektet på søppelfyllingen i Medan mistet mama Bunga sitt andre barn under fødselen. Siden har hun bedt om å bli velsignet med et nytt barn, men det skulle ta nesten fem år før hun ble gravid igjen. Svært underernært Fra før har mama Bunga en datter på tolv år. Hun forteller at jenta var svært underernært da hun var baby. Hun prøvde å gi henne både mat og morsmelkerstatning, men jenta var like tynn. Nå har mama Bunga deltatt i NLMs prosjekt på søppelfyllingen, og der har hun lært om helse og ernæring. Bare morsmelk Daril er blitt tre måneder gammel, men han Mama Bunga har deltatt i NLMs prosjekt på søppelfyllingen, og der har hun lært om helse og ernæring. Hun prøver å dele kunnskapen med andre mødre. får bare morsmelk. Slektninger og naboer forteller henne at gutten trenger morsmelkerstatning, men mama Bunga holder fast på at morsmelk er det beste for barnet hennes og at han ikke trenger annen mat og drikke før han er seks måneder. Alle er forundret over å se hvor sunn Daril er. Folk synes det er rart at han kan legge på seg så mye hver måned når han «bare» får morsmelk. Driver barneklubb hjemme Nå er snart NLMs prosjekt på søppelfyllingen avsluttet, men mama Bunga er en av dem som vil fortsette å drive barneklubb i hjemmet sitt. Hun prøver også å dele kunnskapen hun har fått om helse og ernæring med andre mødre. Noen ganger vil de ikke høre på henne, men når de ser hvor frisk sønnen hennes er, blir de straks mer mottakelige for råd. Ønsker du å støtte arbeidet for at barn får en bedre oppvekst, kan du gi til «helse» i Indonesia. 11

12 GOD HØST. Dedi håper på god høst, men det er mange utfordringer i landsbyen hans. Det er tørke og underernæring, men også mangel på «levende vann». ALLE HJELPER TIL. Hele familien er med når åkeren skal ryddes og dyrkes. ONKEL. Dedis onkel er også med i arbeidet på åkeren, selv om han bruker litt tid til å drøse med «hvitingen». Vannet pumper Dedi smiler der han står på kanten av den selvgravde irrigasjonskanalen. Vannet renner, for pumpa er på. Vann er livsviktig også her i Indonesia. Men det koster! Tekst og foto NLM-utsending Jordbruksgruppa kontrollerer hvem som benytter seg av vannpumpa. Prisen er hundre kroner for seks timers bruk og for tilgang på vann, en sum som kun de færreste kan skrape sammen, spesielt nå i tørketiden. Dagslønna for en dag-arbeider er under 15 kroner, så det sier seg selv at man må planlegge bruken av hvert eneste øre. Ris, bønner og jordnøtter Dedis foreldre koordinerer arbeidet på åkeren og arbeidsgjengen er familien hans. Onkelen er også med for fullt, selv om han bruker litt tid til å drøse med «hvitingen» og selv om han tar seg tid til å stappe en god porsjon betel-nøtt i munnen. De seks timene med vanntilgang må utnyttes. Én gang høster de ris, resten av året planter de diverse typer bønner og jordnøtter. Prisen de får for ett kilo nøtter er cirka tre kroner, en sum som ligger langt under markedsverdi. De har ikke systemer her i landet som kan forhindre kjøpmenn i å gjøre seg rike på deres bekostning. Én gang høster de ris, resten av året planter de diverse typer bønner og jordnøtter. Prisen de får for ett kilo nøtter er cirka tre kroner. Tørken dreper Langs åkeren vokser også cashew-trær, og Dedi håper på god høst, ikke som i fjor da selv dette hardføre treet måtte gi tapt og inntektene forsvant. Dedi ønsker seg en stor familie, og han ønsker at vi skal bli i deres område lenge, slik at vi kan gi dem videre forståelse innen både jordbruk og helse. Det de dyrker selv er ofte lite næringsrikt, og det er et problem. Mulighetene for dyrking av mer næringsrik mat er til stede, men det er ikke like lett å få det til. Nok vann er én sak, tilgangen på gode frø en annen. Tørken dreper, det samme gjør sykdommer på mye av det som plantes. Men det religiøse systemet er også en stor utfordring, selv om det nå er åpning å spore i de religiøse ledernes tankesett i forhold til jordbruk og helse. «Levende vann» Fra Dedi forstår jeg mer om hva som er utfordringene i deres landsby. Det gjelder ikke bare tørke eller underernæring. Her er det mangel på «levende vann». Å svette sammen med Dedi på åkeren gir meg mulighet til å lære om hans kultur og hans tro. Ved å presentere viktigheten av næringsrik mat får vi utsendinger også muligheten til å snakke om «levende brød». Det er derfor vi er her. Vi tror at «levende vann» en dag vil strømme gjennom Dedis landsby, men det krever tålmodighet og målrettet tjeneste. Du kan støtte arbeidet i Dedis landsby ved å gi til «BISTAND / DIA- KONI» i Indonesia. 12

13 Prosjektene Stedlig representant: Ole Morten Stavland, BARN OG UNGE. Vi satser på arbeid blant barn og unge. Foto: Per Birkeli EVANGELISERING / MENIGHETSARBEID Kr 1,9 mill De minst nådde 201 folkegrupper med totalt 150 millioner mennesker i Indonesia regnes blant verdens minst nådde med evangeliet. NLM har et særlig hjerte for disse folkegruppene. NLMs medarbeidere og partnere fungerer som mentorer og støttespillere for en gruppe nasjonale evangelister som driver arbeid i flere «minst-nådde-områder», ofte på svært avsidesliggende steder. På ei øy sentralt i Indonesia samarbeider NLM med en internasjonal hjelpeorganisasjon i et område hvor det fra før er lite arbeid og hvor det bor en «glemt» folkegruppe. Kontakt: Janne og Magnus Gillebo gille85@gmail.com En utrustet kirke NLM ønsker å se indonesiske kristne utrustet og tent til å leve et liv som er et vitnesbyrd i ord og gjerning. Vi arbeider sammen med lokale kirker og kristne på tre nivåer: Ledere, barn og ungdom og lokalmenigheten. Abdi Sabda teologiske seminar har i flere år vært en viktig samarbeidspartner. Seminaret utdanner teologer og kristendomslærere og eies av sju ulike kirkesamfunn. Studentene går inn i tjeneste i skoler og lokalmenigheter over store deler av Indonesia. NLM bidrar gjennom økonomisk støtte og gjennom å stille medarbeidere til rådighet. NLM var initiativtaker i etableringen av en indonesisk versjon av ledertreningskurset SYIS, Sharpen Your Interpersonal Skills, som legger stor vekt på bibelske prinsipper. Vi er fortsatt med som rådgivere. Gjennom trenings- og mentorprogrammer oppmuntres og utfordres også lokalmenigheter og lokale kirker til å tjene sine naboer. Den lokale organisasjonen Lentera Kasih arbeider målrettet med utrustning av indonesiske barne- og ungdomsarbeidere. Det gis bibelopplæring og opplæring i kreativ Engasjér deg Be for arbeidet Bli fast giver Gi en enkeltgave Ønsker du å bli fast giver kan du fylle inn skjemaet på nest siste side eller send NLM FG + e-postadresse til Ønsker du å gi en enkeltgave benytter du kontonummer Merk innbetalingen med prosjektnavn eller med landet du ønsker å støtte. formidling, blant annet bruk av dukketeater. Lentera Kasih utvikler og formidler ressursbøker for søndagsskolelærere. Så langt er tre bøker utgitt. Hver bok inneholder stoff til å drive en søndagsskole i ett år. Bøkene selges og distribueres i hele Indonesia. Kontakt: Anna og Nils Fredrik Rifsgård frifsgaa@online.no Svar på quiz 1: Nederland, 2: Storbritannia, Portugal og Japan (2.verdenskrig), 3: Nei, Indonesia er en sekulær republikk, men med visse religiøse innslag i lovgivningen, 4: Jakarta (28 mill.), 5: Surabaya (ca. 5,5 mill.), 6: Drøyt store og små øyer, 7: Islam, buddhisme, hinduisme, konfucianisme, katolisisme og protestantisme, 8: Rafflesia (opptil én meter i diameter, lukter råttent), 9: Malaysisk, 10: Motorsykkeldrosje, 11: Badminton UNDERVISNING. Barnegruppe i Medan. Illustrasjonsfoto: Odd Borgestrand Ekte forandring I Indonesia arbeider vi blant mennesker som opplever ulike former for nød, både kroppslig, sosialt og åndelig. Vi ønsker å ta de praktiske konsekvensene av det vi tror på: At mennesket er skapt av Gud, at alle er gitt gaver og evner, og at alle lokalsamfunn har ressurser som kan brukes på en god måte for en bedre framtid. Vi tar på alvor at syndefallet har skadet forståelsen av vår egen verdi, relasjonen til våre medmennesker og evnen vår til å forvalte skaperverket, og vi har en sterk nød for mennesker som ennå ikke har fått del i håpet om en bedre framtid og en evighet med Gud. Det kan være smertefullt daglig å se virkningen av syndefallet, enten vi er i Norge eller i Indonesia. Samtidig har vi fått del i Sannheten som setter alle mennesker fri. I Indonesia får vi dele disse sannhetene gjennom ord og gjerning: om hvem vi er i Guds øyne, om hvem Gud har skapt oss til å være for hverandre, om hvordan vi er ment å forvalte det vi har blitt gitt, og om Jesus som har makt til å lege sykdom, brutte relasjoner og relasjonen til den evige Gud. Nød utfordrer oss og kan til tider overvelde oss. Samtidig får vi tro at de skrittene vi går sammen med mennesker i Indonesia får betydning fordi Jesus gikk først, hele veien til korset. Ole Morten Stavland 13

14 Prosjektene UTDANNING Kr Illustrasjonsfoto: Odd Borgestrand Mer trygghet for barna I alle lokalsamfunn, rike som fattige, er barn de mest sårbare. I Indonesia legger NLM spesielt vekt på barns utvikling. I mange lokalsamfunn er det manglende lese- og skriveferdigheter, manglende planlegging og tilrettelegging av barnas framtid og utrygghet og vold i hjemmene. Barn er særlig sårbare der hvor samfunnshelsen og matsikkerheten er mangelfull. Gjennom samarbeid med lokale undervisningsmyndigheter ønsker NLM å bidra til kompetanseheving og bedret kvalitet i grunnskolen. Vi arbeider også med leksehjelp og musikkgrupper for barn. Gjennom folkemøter og smågrupper for foreldre blir barnas undervisning, utvikling og framtid jevnlig tatt opp. På en enkel og praktisk måte blir budskap om etikk og forvaltning formidlet til barn med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. «Den gylne regel» og andre gode sannheter presenteres og diskuteres på en måte som er tilpasset barnas hverdag. Vold og utrygghet i hjemmene er et problem i mange lokalsamfunn. Familieverdier tas ofte opp i ulike barne- og voksengrupper. Gjennom hjemmebesøk og samtaler med foreldre og barn ønsker NLM å legge til rette for at hjemmene blir et tryggere sted for barna. Kontakt: Gro Eva og Sigurd Linna familien.linna@hotmail.com HELSE Kr Enkle helsetiltak NLM er involvert i prosjekter hvor samfunnshelse, ernæring og hygiene er sentrale temaer. Slike prosjekter drives i flere landsbyer i provinsene Nord-Sumatra og Nusa Tenggara Barat. NLM arbeider særlig med forebyggende helsearbeid som undervisning og praktisk opplæring. Gjennom bevisstgjøring og endrede vaner kan sykdommer forebygges. Undervisningen er særlig rettet mot kvinner og barn. Vi tilbyr også helseundersøkelser i områder utpekt av partnere eller lokale myndigheter, og vi bidrar i praktiske tiltak som vanntesting, latrinebygging og brønnboring hvis lokalbefolkningen tar slike initiativ. I Indonesia er det fremdeles mange som ikke har tilgang til tilstrekkelige helsetjenester, særlig i utkantstrøk. NLM samarbeider med lokalt helsepersonell som tilbyr gratis helsesjekk og behandling i landsbyene. Kontakt: Målfrid Kolbrek makolbrek@gmail.com BISTAND / DIAKONI Kr Bedre lokalsamfunn Indonesia befinner seg på den såkalte «Pacific Ring of Fire». Det betyr at jordskjelvfaren er stor og landet er hjem for en stor andel av verdens aktive vulkaner. Også «mindre» hendelser som flom, skred og tørke er vanlige og får ofte store konsekvenser for helse, jordbruk og økonomi. NLM bidrar til at lokalsamfunn blir klar over slike risikoer, og tilpasser seg på en måte som styrker dem for framtida. Sparegrupper har vist seg å være effektive tiltak for å hjelpe familier til å sikre sin økonomi og sette av ressurser for framtida. NLM og NLMs partnere organiserer sparegrupper for både voksne og barn, hvor også temaer som sunn forvaltning introduseres som «pensum». Andre prosjekter bidrar med opplæring i annen type ressursforvaltning, som jordbruksteknikker, kompostering og yrkesopplæring. NLM ønsker å bidra til at lokalsamfunn blir mer motstandsdyktige: mot konsekvenser av naturkatastrofer, menneskeskapte ulykker, epidemier, sykdom eller dødsfall i familien. Målet er at lokalsamfunn selv kartlegger sine ressurser og risikoer og selv former en bedre framtid. Kontakt: Berit og Jørn Helland jorn.helland@gmail.com Tradisjon eller frihet Indonesias mange øyer strekker seg over et enormt område og kulturforskjellene er store i de ulike delene av landet. Landet har vedtatt religionsfrihet, men likevel ser vi at majoriteten blir tilgodesett fra myndighetenes side. Mennesker fra majoritetsreligionen flytter inn i tradisjonelle kristne områder, og selv om folk for det meste lever i fred med hverandre er dette dypest sett en kamp mellom liv og død. Det henger mye igjen fra tidligere tider med animisme og fedredyrkelse. Det skal mye til å bryte ut av gamle tradisjoner. I de områdene på Sumatra der NLM har sine utsendinger er det mange kristne. Likevel henger mye igjen fra tidligere tider med animisme og fedredyrkelse. Det skal mye til å bryte ut av gamle tradisjoner i for eksempel begravelsesritualer med innkjøp av store og dyre gravsteiner. Slikt er med på å binde menneskene, det hindrer dem fra å leve et liv i frihet. Det kristne fundamentet svekkes slik Illustrasjonsfoto: Nils Fredrik Rifsgård 14

15 oppskrift Kylling-satay med peanøttsaus (Til to personer) Kylling-satay er nasjonalretten i Indonesia. På restaurant blir kylling-satay ofte servert som forrett og alltid på spyd. Nedenfor finner du en enkel middags-variant uten bruk av spyd. Kylling og marinade 2 kyllingfileter 2 ss søt chilisaus 1 ss søt soyasaus 1 sjalottløk Lag marinade av ingrediensene og la kyllingfiletene hvile i marinaden så lenge du har tid til. Stekes på 175 grader i cirka 30 minutter. Kyllingfiletene skal være akkurat så vidt gjennomstekt. Peanøttsaus 1 liten boks kokosmelk 75 g usaltede eller lettsaltede peanøtter 1 ss sitronjuice 1 ts fiskesaus 1 fedd hvitløk Litt chilipulver 1 sjalottløk 1 ss søt soyasaus 1 ts fiskesaus 1 ts soyasaus 1/2 ts ingefær Kjør peanøttene i food-prosessor, og kok det sammen med kokosmelken og de øvrige ingrediensene til du får en passe konsistens. Blir sausen for tykk, kan den tynnes ut med melk. Serveres med ris og ruccola-salat. 1. En europeisk kolonimakt dominerte i flere hundre år det meste av dagens Indonesia. Hvilken? 2. Hvilke andre kolonimakter har styrt deler av Indonesia? 3. Har Indonesia islamsk styresett? 4. Hva heter hovedstaden? 5. Hva heter den nest største byen? 6. Hvor mange øyer består Indonesia av? 7. Hvilke seks religioner er formelt lovlige i Indonesia? 8. Verdens største blomst vokser i jungelen på Sumatra og Borneo. Vet du hva den heter? 9. Språket indonesisk er nesten identisk med et annet språk i Asia. Hvilket? 10. En «becak» er fin å komme seg fram i. Hva er en «becak»? 11. Indonesia har særlig utmerket seg innen en spesiell idrett på verdensbasis. Hvilken? Du finner svarene på side 13 Bli fast giver via sms Send NLM FG + e-postadresse til 2377 be Be for de unådde folkegruppene i Indonesia, at de må få høre evangeliet og ta imot det. Be for de organisasjonene NLM samarbeider med og for samarbeidet med myndighetene. Be for studenter og lærere ved Abdi Sabda teologiske seminar. Be for NLMs utsendinger, både voksne og barn, at de må trives, ha god helse og leve godt med Gud. Be for søndagsskolearbeidet, for barn og lærere, og for utvikling av hjelpemateriell. Be for de ulike prosjektene, for helsearbeidet, arbeidet for tryggere forhold for barna og for utvikling av bedre lokalsamfunn. Be for evangelistene, spesielt for dem som reiser til avsidesliggende steder. at troen fort bare blir tradisjon og kultur. Det er spennende å leve midt i disse brytningene, få se hva som skjer når mennesker blir satt virkelig fri og får leve livet i Jesus. Mange av våre nasjonale medarbeidere har bakgrunn i de tradisjonelle kirkene. Vi ser at misjonsbefalingen dessverre ikke blir tatt på alvor, og ønsket om å leve i fred blir mye større enn iveren etter å dele evangeliet med naboen. Men en ny glød er tent i de nasjonale medarbeiderne våre. De er villige til å gjøre noe med de nedbrytende tradisjonene. De ønsker å krysse kulturelle grenser for at evangeliet om Jesus skal bli gjort kjent. En ny glød er tent i de nasjonale medarbeiderne våre. De er villige til å gjøre noe med de nedbrytende tradisjonene. De ønsker å krysse kulturelle grenser for at evangeliet om Jesus skal bli gjort kjent. Indonesisk kultur er unik, men situasjonen som her beskrives finner vi igjen i både Sør-Amerika og Afrika. Vi ønsker å være her i Indonesia for å styrke kirkene og de teologiske seminarene. Dette er krevende landskap å bevege seg i, så vi er glade for å ha et langtidsperspektiv på vår tjeneste i landet. Vi ønsker at flere indonesiere kan identifisere seg med NLMs motto, Verden for Kristus. Vi som er utsendinger er takknemlige og glade for å kunne stå i den store sammenhengen som NLM representerer. Vi ønsker å nå enda lenger ut med evangeliet. Forbønnen og givergleden i Norge bærer på mange måter arbeidet vårt her. Vi står sammen om verdens viktigste oppdrag. Nils Fredrik Rifsgård 15

16 Japan Foto: Runar Matsui Li FAKTA Folketall: 133,3 mill (UN:2013) Hovedstad: Tokyo Religion: Buddhisme 68,7% Shintoisme 23,1% Ateisme 5,5% Kristendom 2,2% (mange oppgir at de både er buddhister og shintoister, dermed kan beregningen være noe feil) Skann QR-koden og se film om Japan NLM startet arbeidet i Japan i Misjonærene er involvert i evangelisering, utdanning, mediearbeid og barne- og ungdomsarbeid. Japan har et totalbudsjett på kr 5,5 mill. Få oppdatert informasjon om arbeidet i Japan på nlm.no Hvis prosjektene blir dekket, går gaven til andre prosjekter i landet. Hvis hele landets budsjett blir dekket, vil gaven gå til annet arbeid i NLM. 16

17 VISSTE INGENTING. Før eg kom her på Bible Club visste eg ingenting om Gud og Jesus, ikkje eingong kva Jesus heitte på engelsk, seier Shinya Higuchi, (til venstre). Mai Kaneda (i midten) og Soyoung Kang (til høyre). Populær klubb Kvar fredagskveld vert leilegheita til misjonæren fylt opp av svoltne ungdommar. Men det er ikkje berre maten som gjer at dei kjem. Dei er også interessert i Bibelen. Tekst og foto Inger Valbø Det er bra stemning i kveld. Fleire studentar som har vore på reise, er tilbake for eit nytt haustsemester. Dei fleste er ikkje kristne, men Bibelen ser likevel ut til å fenge. Engasjementet er stort. Etter bibelstudiet får eg ein prat med to japanarar, Shinya Higuchi (20) og Mai Kaneda (21) og med Soyoung Kang (23) frå Korea. Gøy med Bible Club Eg vart invitert hit av engelsklæraren min, seier Shinya. Eg ønskte å bli flinkare i engelsk før eg skulle til Florida i vår, og tenkte det var lurt å lære litt om Bibelen før eg reiste. Kvifor heldt du fram å komme til Bible Club etter Florida-turen? Fordi det var gøy, og eg får god mat her, smiler Shinya. Alle tre er studentar av Carmella Lieske og Scott Menking. Det amerikanske ekteparet er flinke til å få med seg ungdommar til Bibelstudiet her har fått meg til å tenkje på forholdet mellom meg og Gud. Soyoung Kang både Bible Club og til kyrkje. Korleis er det å treffe dykkar eigne lærarar her på fredagskvelden? Eg liker dei veldig godt, og innhaldet i samtalane er annleis her enn på universitet, seier Mai. Her treng eg ikkje bry meg om kva dei andre rundt meg tenkjer, legg Soyoung til. Eg visste ingenting Kva har de lært om Gud og Jesus som de ikkje visste før? Eg gjekk i kyrkja då eg var liten, men mest for å treffe venner. Bibelstudiet her har fått meg til å tenkje på forholdet mellom meg og Gud. Eg hugsar spesielt likninga om såmannen og dei fire slags hjartejord. Haldninga vår er viktig når vi høyrer, seier Soyoung. Før eg kom her, visste eg ingenting, ikkje eingong kva Jesus heitte på engelsk. Eg forstår litt meir etter kvart, svarar Shinya. Til slutt, trur de at de nokon gong blir kristne? Shinya og Mai nøler. Eg veit ikkje, seier dei begge forsiktig. Eg vart døypt som liten, men eg føler det manglar noko, svarar Soyoung. Eg vil gjerne bli ein kristen, men det er vanskeleg i min situasjon no, avsluttar ho stille. Ønsker du å støtte «Bible Club» kan du gi til «BARNE- OG UNG- DOMSARBEID». 17

18 TEMPELBESØK. Urara Masaki går fremdeles i templer for å studere både arkitektur og utsmykning, og for å øke forståelsen for andres trosliv. Den ene sanne Gud Det er ikke mangel på guder å be til i Japan. Men japanere flest kjenner ikke den ene sanne Gud, han som lytter og som tilgir våre synder, sier Urara Masaki. Tekst og foto Torgeir Hauge Masaki snakker av egen erfaring. Som 19-åring ble hun frelst etter å ha blitt introdusert for kristendommen gjennom skolelaget i Japan. Jeg hadde en venn med store problemer og følte sterkt på å ikke strekke til. Jeg feilet som venn og hadde behov for tilgivelse for det. Blant de japanske gudene fant jeg ikke dette, mens jeg opplevde den kristne Guds nåde fra første øyeblikk, sier Masaki. Redde for å bli en flakkende ånd Masaki sier det japanske troslivet er preget av gjerninger, hvor man selv må sikre seg inngangsbillett til himmelen gjennom å gjøre gode ting. Gjør man noe galt, må man dertil gjøre flere og større gode gjerninger for å gjøre opp for seg. Problemet er at mange, i følge japansk religion, blir hengende mellom himmel og helvete, sier Masaki, det er den største frykten for mange japanere, å bli en flakkende ånd som ikke får innpass i noen av Den største frykten for mange japanere er å bli en flakkende ånd. verdenene. Også mens man lever er denne åndetroen preget av frykt. Dersom man gjør åndene sinte, vil de straffe oss på ulike måter, sier hun. Ingen hjelp å få Det kan ofte være vanskelig for japanere å legge shintoismen og buddhismen til side og døpes i en kristen sammenheng. Bildet av at det kun finnes én Gud blir en utfordring. For i Japan tror man at alle man har kjent, som er døde, er blitt til ånder eller guder. Men disse gudene kan man ikke gå til for å få svar eller hjelp, sier Masaki, før hun fortsetter. Det er nettopp dette som er det unike, fantastiske med Gud som vi tror på. Han tilgir oss, uten at vi trenger å gjøre noe for det. Og han er en gud som både hører og svarer. Én felles Gud På spørsmål om misjonærenes rolle i et land som Japan, er Masaki overbevist om at deres tilstedeværelse er viktig. En ting er det rent praktiske. Vår kirke har ikke ressurser nok til å stå på egne ben ennå. Men minst like viktig er det å vise japanere at vi kristne tror på én og samme Gud. På tvers av kulturer og landegrenser, så tror vi på ett, felles budskap om frelse for alle mennesker. Du kan støtte arbeidet i den japanske kirken ved å gi til «EVANGE- LISERING / MENIG- HETSARBEID». 18

19 Prosjektene Stedlig representant: Gunnar Urstad, LÆRER. Mathias Nygaard underviser ved det teologiske seminaret i Kobe. Foto: Inger Valbø UTDANNING Kr 1,1 mill Seminar, bibelskole og språkskole I Japan ønsker NLM å utruste kristne til å gi evangeliet videre. Derfor støtter vi evangelisk utdanning ved Kobe Lutheran Theological Seminary (teologisk seminar) og Kobe Lutheran Bible Institute (bibelskole). De to utdanningsinstitusjonene har fra starten av vært et hovedsatsingsområde for NLM. Det teologiske seminaret holder et høyt faglig nivå, men er lite og får ingen offentlige midler. Studiet betyr mye for den enkelte student og for menighetene hvor studentene vil bli en viktig ressurs framover. Fra våren 2013 har Dr. Mathias Nygaard fra NLM undervist fast ved seminaret. Bibelskolen tilbyr ettårig studium, med mulighet for et påbygningsår. Skolen gir et lærerikt og utfordrende møte med Bibelen og Jesus Kristus. Elevene blir utrustet til å være vitner i hverdagen og til oppgaver i lokalmenighetene. Foruten ettårig studium arrangeres det også kortkurs og kveldskurs. Elevene får ingen stipend eller lån fra staten og er dermed avhengig av støtte fra NLM. Japansk språkstudium: Sonja og Johan Leirvik kom til Japan høsten 2013 og startet et toårig japanskkurs. Japansk språk er vanskelig, og det trengs tålmodighet. Kontakt, teologisk seminar: Gunnar Urstad, nlmjapan@nlm.no Kontakt, bibelskole: Mathias Nygaard, mnygaard@nlm.no Kontakt, språkstudium: Johan Leirvik, jleirvik@nlm.no EVANGELISERING / MENIGHETSARBEID Kr 2,8 mill Mange har ikke hørt I Japan er det mange som ikke har hørt om Jesus, og dette ønsker NLM å gjøre noe med. Flere av misjonærene arbeider i etablerte menigheter. I samsvar med vår strategi er de særlig opptatt av å nå nye mennesker med evangeliet. På Rokko Island i Kobe driver NLM arbeidet i Kjærlighetskirken som er den eneste kirken på øya. Mange er blitt døpt, og flere kommer til bibelstudium og gudstjenester. I kirken er det mange aktiviteter og møter. Annenhver fredag samles ungdomsklubben Teens. Da Engasjér deg Be for arbeidet Bli fast giver Gi en enkeltgave Ønsker du å bli fast giver kan du fylle inn skjemaet på nest siste side eller send NLM FG + e-postadresse til Ønsker du å gi en enkeltgave benytter du kontonummer Merk innbetalingen med prosjektnavn eller med landet du ønsker å støtte. 1. Når startet NLM sitt arbeid i Japan? 2. Hva kalles Japans øverste leder? 3. Når skal Japan arrangere sommer- OL? 4. Hvor mange prosent av Japans befolkning er kristne? 5. Verdens største by ligger i Japan og heter? Du finner svarene på side 21 Presidentens drøm samarbeid. President Matsumura i den japanske kirken ønsker tettere bånd til misjonærene når det gjelder visjon og arbeid. Foto: Torgeir Hauge Jeg drømmer om at misjonærene og japanerne i enda større grad skal være partnere, sier Hideki Matsumura, som er president i Vest-Japan Evangeliske Lutherske Kirke (WJELC). Og spør du meg hva vi må jobbe sammen om, så er svaret: Mitt hjerte ligger hos barna, sier Matsumura. Dersom vi når barna, og de blir bevart i troen gjennom hele livet, så vil dette gå i arv fra generasjon til generasjon. Derfor blir jeg aldri kvitt tanken: Vi må nå dem mens de er små. Hva ønsker du misjonærene skal gjøre i Japan? Først og fremst utadrettet arbeid. I dag må vi dessverre bruke misjonærer til å ta ansvar i kirker. Min drøm er at vi får nok japanske prester til å gjøre denne jobben, slik at misjonærene kan bruke all sin tid på relasjonsbygging, sier Matsumura, som mener utlendinger kan ha stor innflytelse i Japan. Men han innrømmer at veien dit er lang. Prestemangelen i WJELC er stor, og han håper norske misjonsvenner vil være aktive i bønn for Japan også i tiden fremover. Torgeir Hauge 19

20 Prosjektene startet i 1968, sendes fremdeles seks dager i uka på flere lokalradioer. Sendingene har 20 millioner potensielle lyttere. Hvert år er det flere som kommer til tro. Gudstjeneste i Kjærlighetskirken, Rokko Island i Kobe. Foto: Torgeir Henden Ungdommer i Teens Club i Kjærlighetskirken, Rokko Island. Foto: Torgeir Henden Det jobbes aktivt for å starte opp arbeid på nye mediefelt i Japan. I et høyteknologisk land som Japan ønsker NLM å være tilstede på flere plattformer, med ekstra styrke på internett. Torgeir Hauge kom ut som mediearbeider i november 2012 og planlegger sammen med den japanske kirken et nytt, sterkt mediesenter. Det vil derfor være behov for investeringer i mediearbeidet i tiden framover. kan tenåringene komme rett fra skolen til kirken. På Teens spiser de et varmt måltid og er sammen utover kvelden. De leker, prater og hører om Jesus. NLM har også arbeid i Nima, en liten fiskerlandsby ved Japanhavet. Nima har cirka innbyggere og er en del av bykommunen Oda. Kirkene i Oda og Nima er de to eneste kirkene i et område med nærmere innbyggere. På et lite sted som Nima kan en utlending få kontakt med folk i nærmiljøet på en spesiell måte, blant annet gjennom engelskklasser. Bake- og matlagingsgrupper samler også mange som ikke er kristne. Målet er at nye mennesker må bli frelst og bevart i troen på Jesus Kristus. Kari Opperud blir i Nima frem til sommeren Ruth og Gunnar Urstad er tilbake i Japan etter 10 år i Norge. I tillegg til administrative oppgaver ønsker de å drive utadrettet arbeid gjennom personlig evangelisering, mødregrupper i Aobaen barnehage og Alfa-kurs i tilknytning til Aotani menighet i Kobe. Kontakt, Rokko Island: Liv Bakke, lbakke@nlm.no Kontakt, Nima: Kari Opperud, kopperud@nlm.no Kontakt, Aotani og Aobaen: Gunnar Urstad, gurstad@nlm.no og/eller Ruth Urstad, rurstad@nlm.no MEDIEARBEID Kr 1,1 mill Evangeliet ut i media Mediearbeidet har alltid vært viktig i Japan. Radioprogrammet «Lys til hjertene», som Mediearbeidet drives i samarbeid med Norea Mediemisjon. Kontakt, mediearbeid: Torgeir Hauge: thauge@nlm.no BARNE- OG UNGDOMSARBEID Kr Leir, studentarbeid og barnehage Mange barn og unge i Japan har aldri hørt om Jesus. Hiruzen leirsted arrangerer leirer, weekender, retreat og konferanser og har cirka overnattinger i året. Hvert år blir mange av deltakerne kjent med Jesus for første gang. oppskrift Temaki-sushi Temaki-sushi har sitt navn etter måten den blir laget på. «Te» står for hånd, og «maki» betyr å rulle rundt, altså lager du din egen rull i hånden. Det som er så fint med denne typen sushi er at alle lager sin egen rull mens en spiser. Det eneste man trenger å forberede er sushi-risen og det en ønsker å fylle inni. Fyllet kan være hva som helst, egentlig. Bare fantasien setter en stopper for det. Du trenger: (til fire personer) 480 g tørr ris 6 dl vann 90 ml sushi-zu (edikk) Sesamfrø Nori (tang- og tare-blad) Forslag til fyll: Agurk Gulrot Bønnespirer Avokado Stekt eggerøre i flak Tunfisk blandet ut i majones Skinke 1: Fyllen skjæres opp i strimler på cirka 10 cm. Tilbered sushiris. Skyll risen mange ganger før den kokes. Tilbered sushiris ved å blande eddiken i risen. Sushi-zu fåes nå kjøpt på de fleste store dagligvarebutikker i Norge, likedan tang og tare-blad. Får du ikke kjøpt sushizu, kan du lage selv: 2 dl riseddik, 100 g sukker og 4 g salt. 2: Norien kuttes opp i rektangler (som her) eller i firkanter (én plate deles i to eller fire biter). 20