RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Orienteringer: Eventuelt

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Orienteringer: Daglig leder ved Lisand Industrier AS, Tor Kristian Johansen, er invitert til å presentere bedriften Gjennomgang av årshjul 2014 Gjennomgang av årsplan 2014 innspill med komiteens medlemmer Eventuelt Side1

2 Saksnr PS 6/14 PS 7/14 PS 8/14 PS 9/14 PS 10/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen Høring - reservasjonsordning for fastleger Innføring av nytt nødnett og oppkobling mot legevaktsentral, LVS, Arendal Disponeringer av statlige tilskudd i forbindelse med drift av asylmottak i Risør kommune Drøftingssak: Kommunale boliger - status pr og behov på kort og lang sikt Side2

3 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen godkjennes. Side3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/136-0 Arkiv: G21 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Høring - reservasjonsordning for fastleger Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Rådmannen legger saken frem uten innstilling. Side4

5 Kort resymé Helse- og omsorgsdepartementet sendte 21. februar d.å. på høring forslag til endringer i regelverket med sikte på å gi hjemmel til reservasjonsmulighet for fastleger som ønsker å reservere seg mot å henvise pasienter til abort, og rett for pasienten til å skifte fastlege ved slik reservasjon. Regjeringens forslag innebærer at fastlegene ikke skal få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet til pasientene kan ivaretas. Høringsfrist er satt til 30. april d.å. For mer informasjon se Helse- og omsorgsdepartementets nettsted, snarvei: Saksopplysninger I høringsnotatet foreslår departementet bl.a. endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Her har en begrenset seg til førstnevnte endringsforslag. Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Forslagene i høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Bestemmelsen i abortloven og abortforskriften gir rett til reservasjon for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Den regulerer rett til å reservere seg mot å assistere og utføre abortinngrep, men gir ikke rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Abortloven og -forskriften har heller ingen bestemmelser som gir leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten en rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten har i dag ingen lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til assistert befruktning eller abort. Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Det er ikke anledning for kommunen og fastlegen til gjennom avtale å bli enige om å innsnevre fastlegens listeansvar, herunder å avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver. Departementet mener fastleger bør ha adgang til å reservere seg, men adgangen bør være begrenset og forbeholdt situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Departementet foreslår derfor at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til abort. En klar forutsetning er at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for kvinnene. Side5

6 Med henvisning til abort menes hele prosessen fra pasienten oppsøker legen med spørsmål eller ønske om abort og til begjæring og henvisning er sendt sykehuset. Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort bør også overlate oppgaven med å gi informasjon og råd til den legen som skal henvise. Reservasjonsadgangen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett til reservasjon, men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommunen å avgjøre om den ønsker å inngå avtaler om reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå slik avtale er oppfylt. Vurderinger En åpning for at kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser. For kommunene vil dette kunne gi et visst merarbeid knyttet til selve avtaleinngåelsen og oppfølgingen av denne. Kommunen skal også underrette fylkesmannen og HELFO om den inngåtte avtalen. Det antas at kommunenes merarbeid knyttet til dette vil være beskjedent. Kommuner skal ha adgang til å inngå avtaler om reservasjon, men ingen plikt. Kommunene må vurdere ut fra lokale forhold om de ønsker å inngå slike avtaler. For å kunne ivareta tilbudet til kvinner som trenger henvisning til abort, må kommunen kunne si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister reduseres, og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlege i nærheten som ikke reserverer seg. Kommunen skal også kunne si opp reservasjonsavtalen dersom fastlegen ikke ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller fastlegen ikke sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag. Det samme gjelder dersom avtalen mellom fastlegen som har reservert seg og den andre legen som skal henvise fastlegens listepasienter faller bort. Helsetilsynet fører tilsyn med at fastlegers virksomhet er forsvarlig og i samsvar med gjeldende bestemmelser i lov og forskrift. Hvorvidt en fastlege med avtale om reservasjon i fremtiden ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, kan det se ut til at tilsynsmyndighetene må ta stilling til før kommunen i tilfelle kan si opp avtale om reservasjon mot fastlegens ønske. Det kan i fremtiden vise seg vanskelig for kommunen ensidig å si opp reservasjonsavtale. Rådmannens konklusjon Rådmannen legger denne sak frem uten innstilling. Nedenfor følger tre mulige alternative forslag til overveielse og eventuell behandling: 1. Risør bystyre mener at de foreslåtte endringene i regelverket vil kunne medføre et dårligere og mer byråkratisk offentlig helsetilbud. Forslaget vil også sette kvinner i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. Risør bystyre mener at hensynet til kvinner i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Dersom forslaget blir vedtatt, vil kommunen ikke inngå avtaler som åpner for at fastleger reserverer seg mot å henvise til abort. 2. Risør bystyre mener fastleger bør ha adgang til å reservere seg med de begrensninger og på de vilkår som fremgår av høringsnotatet og slutter seg til regjeringens forslag. 3. Risør bystyre mener fastleger bør ha adgang til å reservere seg med de begrensninger og på de vilkår som fremgår av høringsnotatet og slutter seg til regjeringens forslag. Dersom høringsforslaget blir vedtatt, vil kommunen utfra vurdering av lokale forhold likevel ikke inngå avtaler som åpner for at fastleger reserverer seg mot å henvise til abort. Bystyrets vedtak vil bli formidlet til Helse- og omsorgsdepartementet. Side6

7 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2007/ Arkiv: G21 Saksbeh: Ottar T. Christiansen/ Aase S. Hobbesland Dato: Innføring av nytt nødnett og oppkobling mot legevaktsentral, LVS, Arendal Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret vedtar innføring av nytt nødnett og oppkobling mot legevaktsentral, LVS, ved Arendal legevakt. Kostnader knyttet til omleggingen må søkes dekt innenfor ansvarsområde 131. Side7

8 Kort resymé Stortinget har enstemmig vedtatt at Nødnett bygges ut for hele Fastlands-Norge. Det overordnede målet med nødnett er at det skal gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetatene. Det nye nødnettet skal være i bruk i hele landet i løpet av Akershus, Østfold, Oslo og deler av Buskerud har allerede tatt det i bruk. Nødnettet skal etter planen tas i bruk i november 2014 på Sørlandet. Ved innføring av nytt nødnett stilles det krav til at kommunen skal ha ett fast legevaktnummer som gjelder hele døgnet. Dette skal betjenes av legevaktsentral (LVS) som driftes av opplært personell. Personellet skal være helsepersonell og skal kunne prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser, jfr. forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (akuttforskriften) 10. LVS kan også betjene trygghetsalarmer, jfr. merknad til samme paragraf i samme forskrift. Saksopplysninger Stortinget har enstemmig vedtatt at Nødnett bygges ut for hele Fastlands-Norge. Første utbyggingstrinn for nytt digitalt radiosamband i Norge - Nødnett ble vedtatt av Stortinget i Trinn 1 av utbyggingen ble gjennomført omlag 3 år forsinket. Etter en evaluering av trinn 1 vedtok Stortinget fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, jfr. Prop. 100 S ( ) og Innst. 371 S ( ). Innstillingen ble behandlet i Stortinget Nødnettet er et eget lukket nød- og beredskapsnett som er uavhengig av kommersielle telefoni- og datatjenester. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for å styre utbyggingen av nødnettet i Norge og har ansvar for drift og videreutvikling når det er ferdig. Helsedirektoratet har ansvaret for å legge til rette for installasjon i legevaktsentralene, akuttmottakene og AMK-sentralene og sørge for at operatørene og radiobrukerne i ambulansetjenesten og den kommunale legevaktordningen får opplæring. Det nye nødnettet skal være i bruk i hele landet i løpet av Akershus, Østfold, Oslo og deler av Buskerud har allerede tatt det i bruk. Det overordnede målet med nødnett er at det skal gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetatene. Det eksisterende helseradionettet er både utdatert og utslitt og har ikke de funksjonene verken helsetjenesten, politiet eller brann- og redningsetaten trenger for å løse sine oppgaver på en trygg og effektiv måte. Det nye nødnettet kobler sammen AMK, ambulansepersonell, vaktleger, akuttmottak og legevaktsentraler på en bedre måte. Det gjelder også kommunikasjon med de øvrige nødetatene. Innføringen av nødnett i helsetjenesten organiseres rundt hvert AMK-område. I hvert område etableres en prosjektorganisasjon med en områdeleder som koordinerer arbeidet og veileder i innføringen i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Helseforetaket utpeker en lokal prosjektleder felles for AMK- Side8

9 sentral, ambulansetjeneste og akuttmottak. Alternativ organisering kan diskuteres. Legevaktsentralen utpeker også en prosjektleder. Ved interkommunale legevaktsentraler må lokal prosjektleder også ivareta innføring av Nødnett i kommunene i opptaksområdet. Lokal prosjektleder har ansvaret for at nødvendige lokale tekniske tilpasninger og endringer blir utført før installasjon og at personell blir forberedt til å ta i bruk Nødnett. Nødnettprosjektet i kommuner som deltar i den interkommunale legevakten i Arendal. 10.desember 2013 ble det avholdt oppstartsmøte for innføring av Nødnett i AMK Sørlandets område med deltakere fra Akuttmottaket ved Sørlandet Sykehus Arendal, Legevakten i Arendal og representanter fra Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Nødnettet skal etter planen tas i bruk i november 2014 på Sørlandet. Det er opprettet et lokalt prosjekt ved Legevakten i Arendal for å ivareta planleggingen og innføringen av Nødnettet. I henhold til prosjektplanen er det engasjert en prosjektleder i 20% stilling i ett år. Planen omfatter en ukes opplæring av lokal instruktører, en og en halv opplæringsdag av sykepleiere ved legevakten og 4 timer for leger. Den interkommunale legevakten har ansvaret for å utarbeide prosedyrer internt og overfor samarbeidende kommuner. Legevakten har ansvar for å informere om, drøfte med og bidra til forankring av prosedyrene i de samarbeidende kommuner. Risør kommune og nødnett Ved innføring av nytt nødnett stilles det krav til at kommunen skal ha ett fast legevaktnummer som gjelder hele døgnet. Dette skal betjenes av legevaktsentral (LVS) som driftes av opplært personell. Personellet skal være helsepersonell og skal kunne prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser, jfr. forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (akuttforskriften) 10. LVS kan også betjene trygghetsalarmer, jfr. merknad til samme paragraf i samme forskrift. Det er utarbeidet nasjonalt fremlegg til kompetanseplan for personell i LVS. Det stilles også krav til dokumentasjon. Helsepersonell har plikt til å føre pasientjournal, jfr. helsepersonelloven 39 og journalforskriften 4 og 5. Personell i LVS omfattes av samme regler når de gir råd, veiledning eller annen helsehjelp. I henhold til akuttforskriften 7 har kommunen ansvar for Etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet Etablering og drift av LVS Kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen Samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom den kommunale legevaktordningen og øvrige akuttmedisinske tjenester. Risør kommune har sett seg best tjent med å knytte seg opp til LVS ved den interkommunale legevakten i Arendal. Det vil være sårbart, kostnadsineffektivt og uhensiktsmessig å opprette og drive LVS for Risør kommune alene. Tilknytning til den interkommunale legevakten medfører ingen endring mht fastlegenes plikter vedrørende øyeblikkelig hjelp i vanlig åpningstid, jfr. fastlegeforskriften 21 og 22. Side9

10 Nødnett og økonomiske konsekvenser for Risør kommune. Det er bestilt nytt sambandsutstyr (radio) til hvert fastlegekontor (tre stykker) foruten to beredskapsradioer til kommunen. Utstyret dekkes av staten. Driftskostnader pr år må dekkes av den enkelte kommune. Årsavgift i 2013 har vært kr 7153,- pr radio for radioer ved legekontor (brukerkategori lav) og kr 1951,- for beredskapsradioer(brukerkategori beredskap). Det forventes en prisregulering på 2,2 % i Prisene er inkl. mva. Opplæring i bruk av håndradioer for fastlegene er beregnet til fire timer pr lege. Driftsutgiftene vil kunne motregnes mot allerede eksisterende utgifter som kommunen har opp mot drift av eksisterende radiosamband. Det er fra Arendal Legevakt stipulert at kostnaden ved å være tilknyttet legevaktsentralen på heldøgnsbasis vil bety en merkostnad for Risør kommune på ca. kr ,- per år. Fra dette beløpet kan en trekke fra kostnader kommunen allerede har med delvis oppkobling mot legevakten ved ferieavvikling samt refusjoner fra turnuslegens legevaktdeltakelse. Innføring av nødnett og opprettelse og drift av LVS samt brukerstøtte ventes å innebære økte driftskostnader for den interkommunale legevakten i Arendal. Netto driftsutgifter ved legevaktens virksomhet fordeles på de deltagende kommuner etter innbyggertall, jfr. vedtekter for den interkommunale legevakten. Det er Samarbeidsutvalget (SAMU) som behandler Arendal Legevakts budsjett. Vurderinger Det er administrasjonen sin vurdering, som også tillitsvalgt og representant fra legene i Risør støtter, at kommunen er best tjent med å knytte seg opp til LVS ved den interkommunale legevakten i Arendal. Det vil være sårbart, kostnadsineffektivt og uhensiktsmessig å opprette og drive LVS for Risør kommune alene. Tilknytning til den interkommunale legevakten medfører ingen endring mht fastlegenes plikter vedrørende øyeblikkelig hjelp i vanlig åpningstid, jfr. fastlegeforskriften 21 og 22. Rådmannens konklusjon Stortinget har vedtatt at det skal innføres nytt nødnett i Norge. En naturlig konsekvens av denne innføringen er at Risør kommune kobler seg opp mot legevaktsentralen (LVS) i Arendal. Vedlegg: Helsedirektoratets brev av om legevaktsentral i døgndrift i samsvar med forskrift Side10

11 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/ Arkiv: F31 Saksbeh: Aase S. Hobbesland/Line Refsland Dato: Disponeringer av statlige tilskudd i forbindelse med drift av asylmottak i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret slutter seg til de vurderinger som er omtalt i saksframstillingen og gir rådmannen fullmakt til å disponere tilskudd fra UDI ved å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten der hvor det til enhver tid er mest hensiktsmessig i forhold til framkommet behov. Side11

12 Kort resymé UDI og Egebo AS har inngått avtale om drift av 130 plasser i desentralisert asylmottak fra Mottaket skal kunne utvidet tilbudet til 190 plasser. Ledelse og tjenesteenheter i Risør kommunen vært i flere møter med representanter for mottaket og UDI. Møtene er i hovedsak initiert av kommunen. Representanter fra mottaket har vært i Helse- og omsorgskomiteen den 16. januar og informert om mottaket. I kommuner hvor det er etablert asylmottak har kommunen ansvar for lovpålagte tjenester til beboerne. Kommunen vil motta vertskommunetilskudd samt tilskudd per plass som staten har beregnet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak i kommunen. Vertskommunetilskuddet skal sette kommunene i stand til å dimensjonere tjenesteapparatet i tråd med oppgavene som skal løses. (UDIrundskriv. Se lenke 1). Saksopplysninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm., lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juni 1999 nr. 61 og lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 gjelder for beboere i statlig asylmottak og omsorgssentre. Vertskommunetilskuddet skal bidra til at kommunen kan legge til rette for at beboere i statlige asylmottak også gis et tilbud innen forebyggende helsetjeneste, spesielt når det gjelder psykososiale lidelser, oppfølging av vaksinasjonsprogrammer, rådgivning innen kosthold og ernæring, samt mor/barn kontroll. (Se lenke 1) Helsestasjonen skal ha en samtale med alle som kommer til asylmottaket, tuberkulosekontroll og oppfølging av barn, ungdom og deres familie. Helsestasjonen har en sentral rolle i oppfølging av beboere på asylmottaket med tanke på helse. Helsestasjonen arbeider ut fra veilederen «Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente». Hjemmebaserte tjenester har ansvar for å følge opp DOT-behandling. (Behandling av Tuberkulose) I tillegg vil barneverntjenesten, ved behov, kunne få store oppgaver knyttet opp ulike barnevernstiltak. Barn/ ungdom bosatt i asylmottak Barn i asylmottak har de samme rettighetene til oppfølging fra helsestasjonen som den øvrige befolkningen i kommunen. Helsestasjonen har en sentral rolle i veiledningsarbeidet overfor foreldre og foresatte, allerede fra spedbarns stadium og videre opp gjennom skolealder. Barns psykiske helsetilstand kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta omsorgsansvaret under svært belastende forhold. (Veileder IS-1022) Dette sier noe om at hele familien må følges opp. Oppfølging av barn på asylmottak vil kreve mer tid per barn da vi må bestille tolk, og selve konsultasjonen med tolk tar lengre tid. Helsesøster må undersøke hva som ikke er blitt gjort i hjemlandet og følge opp dette, for eksempel vaksiner, syn, hørsel etc. Barn i asylmottak lever i en uavklart situasjon noe vi vet kan være vanskelig for barn. Voksne beboere i asylmottaket Side12

13 I følge veileder sier helsedirektoratet at de ønsker å presisere kommunens ansvar for å sikre gode og likeverdige tjenester også til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Beboere på mottak må få konsultasjon med både helsesøster og lege. (Veileder IS-1022, s.12) En første konsultasjon med de voksne beboerne på asylmottaket vil inneholde blant annet tuberkuloseundersøkelse, alle under 25 år skal få tilbud om Hepatitt B-vaksine, informasjon om andre vaksiner, samtale rundt helse og trivsel, informasjon om psykisk helse og hvordan man får hjelp. Ofte blir det noe oppfølging etter slike konsultasjoner. Med tanke på at asylmottaket er godkjent for opptil 160 beboere blir dette mange konsultasjoner. Tuberkuloseoppfølging Tuberkulosekontroll er en lovpålagt oppgave. Kommunen har i henhold til smittevernloven 7-1 primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Dette gjelder alle som kommer til Norge uavhengig om det er voksne eller barn. Bemanningssituasjon på helsestasjonen I budsjett 2014 er det kutt på en 30% helsesøsterstilling. Det betyr at Helsestasjonen per nå har en årsverksramme på 2.93 helsesøsterstillinger. Helsestasjonen bruker per i dag en 40% helsesøsterstilling til flyktninger og enslige mindreårige. Helsesøsteren som har denne funksjonen har vanskeligheter med å rekke over dette arbeidet. Lillesand kommune har et asylmottak i kommunen tilsvarende størrelsen på asylmottaket i Risør. De har erfaring med at 60% helsesøsterstilling går med til asylmottaket som har ca.140 beboere. Inntekter/Utgifter Risør kommune får kr ,- i året for å ha et asylmottak i kommunen. I tillegg får kommunen kr 7.326,- i året per beboer i mottaket. Det er egne tilskudd for barnehageplasser og skole (se lenke 2) Kostnad til en 40% stilling, ekskl. turnustillegg, er beregnet til å være kr ,- per år. Vurderinger Det nyopprettede desentraliserte asylmottaket i Risør har innvirkning på arbeidsmengden i flere av kommunens tjenesteenheter. Erfaringene så langt er at det er helsestasjon, hjemmesykepleie og administrasjon som har fått nye oppdrag knyttet mot mottaket. En ser imidlertid ikke bort fra at det også vil kunne bli utfordringer for barnevernet. Som tidligere omtalt vil helsestasjonen får mange utfordringer, dette må også ses opp mot reduksjon i årsverksrammen. En vil nevne at Helsestasjonen opplever å ha et høyt arbeidspress i forhold til antall stillinger. Helsestasjonen ser det som hensiktsmessig å ha en helsesøster som følger opp denne gruppen på faste dager på helsestasjonen. Dette har Helsestasjonen god erfaring med i forhold til flyktninger som blir bosatt i Risør og enslige mindreårige flyktninger. Den erfaringen de har med flyktninger tilsier at de vet at arbeidet med flyktninger er tidkrevende Helsestasjonen trenger å få tilført økt stillingsprosent for å kunne gi beboere på asylmottaket det de har krav på av helsetjenester Det er viktig å gi asylsøkere den helsehjelpen de har krav på. Det er hensiktsmessig at helsesøster i sin samtale sjekker ut litt mer i forhold til helse enn tuberkulosen. Det er videre mye planleggingsarbeid med å bestille tolk til samtalene med asylsøkere, derfor er det viktig at disse timene utnyttes optimalt. Ut fra antallet asylsøkere som til nå har ankommet og at det sannsynligvis vil komme flere i nærmeste fremtid synes det fornuftig at Helsestasjonen får økt sin årsverksramme med 40 % helsesøsterstilling. I tillegg bør det vurderes å tilføre Hjemmesykepleien ca. 20 % stilling. Rådmannen vil også gjøre en forløpende vurdering av andre tjenester som for eksempel Barneverntjenesten. Side13

14 Rådmannens konklusjon Rådmannen vil følge saken tett og gjøre en kontinuerlig vurdering, innen for den økonomiske rammen som UDI tilfører kommunen, avgjøre hvor det er mest hensiktsmessig å styrke tjenestene. Lenke 1: Lenke 2: Side14

15 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2009/ Arkiv: F17 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Drøftingssak: Kommunale boliger - status pr og behov på kort og lang sikt Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: (Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling.) Side15

16 Kort resymé Det skal gjøres en utredning om kommunens behov for kommunale boliger på kort og lang sikt. Komiteen bes om å drøfte hvorvidt foreslått opplegg er i tråd med intensjonene. Saksopplysninger I forbindelse med 2014-budsjettet vedtok bystyret at det arbeides for mer effektiv utnytting av eksisterende kommunale boliger og en gjennomgang av kommunens totale boligbehov (sak 128/13 pkt 11). Vurderinger Utredningen vil omhandle permanente og midlertidige boliger for følgende brukergrupper: Eldre Flyktninger Personer med psykiske lidelser, rusmisbruk eller dobbeltdiagnose Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med andre funksjonshemminger: demens Psykisk utviklingshemmede Økonomisk vanskeligstilte Sosialt vanskeligstilte Status i dag Det vil gis en oversikt over hvilke boliger kommunen disponerer i dag (ca 150 stk) og deres egnethet og mangler. Framtidige behov Demografiske og befolkningsmessige endringer vil ventelig medføre endrede behov for kommunale boliger, og det vil gjøres vurderinger av framtidige behov. Det tas utgangspunkt i årene 2014, 2020 og Handlingsplan Utredningen vil inneholde en handlingsplan med konkrete tiltak. Blant annet Habiliteringsplanen (2005), Boligsosial handlingsplan (2009), Omsorgsplanen (2010) og forslag til kommuneplan (2013) foreslår strategier og tiltak for kommunale boliger. I utredningen vil disse sammenstilles og vurderes. Noen vil videreføres, andre vil ventelig frarådes. Aktuelle tiltak kan være å selge og/eller kjøpe eiendom. I tillegg vil samarbeid med private utbyggere/utleiere vurderes. Tidsperspektiv Komitedrøfting i februar Administrativ utarbeidelse i februar/mars Politisk behandling vår Side16