Kompendium for VEKS kurset for alternative behandlere DEL 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompendium for VEKS kurset for alternative behandlere DEL 3"

Transkript

1 Kompendium for VEKS kurset for alternative behandlere DEL 3 Lars Gunnar Lingås Holmestrand 2010 Disse tekstene er utarbeidet for VEKS-kurs i regi av NLH Tekstene er delvis basert på utdrag av forfatterens egne tekster i boka Etikk og kommunikasjon, Damm 2005 Lingås: Kompendium side 1

2 Innhold Del 1 Kommunikasjon og samhandling... 4 Kommunikasjon... 5 Kommunikasjon og dialog... 5 Kommunikasjonens feller... 6 Dialog... 7 Posisjon og forståelse... 9 Filtrering... 9 Språk er makt Tverrkulturell kommunikasjon Kultur og delkulturer Verdier, normer og kommunikasjon Forståelse og dialog Rollene i behandling Hvem stiller forventningene? Hvordan stilles forventningene? Pasientroller Pårørende Din rolle Del II Verdier og etikk Moral, etikk og etikette Moralen limet i samfunnet Etikken den bevisste gjennomtenkning av vanskelige valg Etikette den korrekte oppførselen Etiske dilemmaer Verdiene og bruken av dem Lingås: Kompendium side 2

3 En verdi hva handler det om? Verdier for hvem? Målverdier Rettighetsverdier Verdifulle virkemidler Hippokrates og vi Modernitetens verdier og normer Yrkesetiske utfordringer Taushetsplikt, personvern og integritet Lingås: Kompendium side 3

4 Del 1 Kommunikasjon og samhandling Lingås: Kompendium side 4

5 Kommunikasjon Du kan få tusen beskrivelser av Halfway Mountain, og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si deg dette nu, at fjellet er stort, og det er mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet der han lå. Aksel Sandemose i En flyktning krysser sitt spor Kommunikasjon og dialog Vi mennesker står hele tiden i forbindelse med andre. Vi forholder oss til det fellesskapet vi er en del av. Et annet ord for dette fellesskapet eller forbindelsen med andre er kommunikasjon (ordet betyr fellesskap!). God kommunikasjon betyr at folk sender tydelige og tolkbare signaler til hverandre. Signalene kan være ord når vi snakker sammen eller skriver til hverandre. Men det kan også være atferd, blikk, kroppsspråk eller andre signaler som alt sammen er med på å formidle budskap mellom oss. Kommunikasjonslæren setter følgende kriterier for god kommunikasjon: Budskapet er tydelige i innhold Det er tydelig hvem budskapet er rettet til Det blir sendt når de skal Det blir tolket i en relevant sammenheng Det blir oppfattet mest mulig i samsvar med avsenderens intensjon av den eller dem som mottar budskapene Det blir besvart på en måte som står i forhold til saken som skal tas opp Det blir svart på i tide Dårlig kommunikasjon oppstår når folk snakker forbi hverandre, som i eventyret God dag mann, økseskaft! eller når andre former for budskap blir feiltolket og misforstått. I mange alternative behandlingsformer er kommunikasjon det aller viktigste virkemiddelet i arbeidet. Å kommunisere godt med pasientene er en forutsetning for at man skal forstå det problemet, det behovet eller den lidelsen vedkommende søker hjelp for. Å kommunisere godt er også forutsetningen for at din innsats trekker i samme retning som andre involverte som du samarbeider med direkte og indirekte. Det har stor betydning at alle som deltar i behandling av andre, er seg bevisst hvor sentralt god kommunikasjon er, og at alle bestreber seg på å bli tydelige og klare partnere, enten det er samtalepartnere i en daglig praksis eller mer sporadiske samarbeidsforhold. Vi kommuniserer med ulike hensikter. En viktig del av kommunikasjon er å instruere. Det vil si å gi en kort og klar beskjed. Den kan for eksempel handle om å fortelle en pasient om hvordan et hjelpemiddel skal brukes. Da gjelder det å være tydelig og å informere på en klar og fyllestgjørende måte, slik at det etterlater minst mulig tvil. Gode instruksjoner skaper trygghet for pasienten. En annen måte å kommunisere på er å informere. Informasjon kan vanskelig gis uten at det oppstår en toveis kommunikasjon. Vi skal også her være tydelige og unngå å gi for mye opplysning ad Lingås: Kompendium side 5

6 gangen, slik at pasienten ikke kan huske det som meddeles. Vi bør da også sjekke ut at de opplysningene som er gitt, blir oppfattet. Du skal for eksempel opplyse din pasient om at du har taushetsplikt. Da blir det overveldende å holde et langt foredrag om personvernets betydning i det moderne samfunnet. Opplysningen må knyttes til en sammenheng der brukeren oppfatter at dette handler om henne selv og din plikt til å være taus om sensitive opplysninger om henne. Så kan hun stille deg masse spørsmål, som gjør at du får utdypet ulike sider ved taushetsplikten, for eksempel hvordan du oppbevarer pasientopplysningene. Informasjon blir lett glemt dersom det ikke er gitt i en sammenheng der informasjonen skal brukes. Derfor må vi være forberedt på å gjenta informasjon som er gitt før. Kommunikasjon kan også handle om å gi råd og veiledning. Da er dialogen alltid til stede, ellers vil rådene og veiledningen aldri nå fram, fordi den andres deltakelse er en forutsetning for at rådene skal treffe behovene og for at veiledningen samsvarer med det den andre har behov for å bli veiledet i. At god kommunikasjon er viktig og nødvendig for å gjøre godt arbeid, er en ting. Men faktisk er det også slik at kommunikasjon i form av verbale og nonverbale prosesser i relasjonene ikke bare er et virkemiddel for smidighet i rutiner og løsning av oppgaver. God kommunikasjon kan også være direkte et bidrag til problemløsning. Det er ikke bare et middel, men også et mål å kommunisere godt. Kommunikasjonens feller Om jeg sitter sur og stille i et hjørne og ikke sier et steinsens ord, kommuniserer jeg. Om jeg trekker meg unna en krangel som jeg ikke orker å delta i, kommuniserer jeg. Hun puffet den store sandsekken ned i et lite hull for å bli kvitt hullet som skygget for sola. Denne setningen er ulogisk og uten mening, selv om setningen består av ord som hver for seg er greie å forstå, og den er også grammatikalsk korrekt. Også når jeg kommer med en slik uforståelig og meningsløs setning som denne, kommuniserer jeg. Noen kan finne på å tolke den som absurd poesi, andre vil tolke den som at han som skrev den ikke er riktig vel bevart, og noen vil reagere med nysgjerrighet og undring i et forsøk på å forstå den. På den måten skaper denne setningen reaksjoner og respons som viser at det har skjedd en kommunikasjon. (Hva var forresten din reaksjon?). Den amerikanske språkforskeren Noam Chomsky mener at vi mennesker har en medfødt evne til å formulere oss logisk, og at vi derfor vanligvis ikke vil komme med sånne setninger. Alle språk, hevder han, er oppstått på dette grunnlaget. Språkene er logiske, og slik klarer vi allerede som små barn å lære oss språket vårt med dets grammatiske logikk og med uttrykk som utløser denne medfødte evnen til å danne oss meningsinnhold i utsagn. Derfor er vi også i stand til å avsløre manglende logikk i kommunikasjon. Men dermed er det ikke sagt at kommunikasjon bare handler om at det vi sier og skriver er logisk og meningsbærende. La oss se konkret på noen former for kommunikasjonsproblemer. Ufullstendig kommunikasjon. Dette kan komme når ordene er knappe og uklare, men først og fremst når det ikke blir gitt rom og tid for å sjekke ut budskapet. Uklar kommunikasjon. Dette kan oppstå når man tror man snakker om samme sak uten å gjøre det, fordi man har helt ulikt utgangspunkt for å forholde seg til fakta. Motsetningsfull kommunikasjon. Det skjer når en kommuniserer om to helt ulike forhold som tolkes inn i en og samme sammenheng. Lingås: Kompendium side 6

7 Indirekte kommunikasjon. Det skjer for eksempel når man bagatelliserer noe for å skjule fakta man skammer seg over å si eller avdekke, eller når man snakker om noe annet som skal avlede oppmerksomheten fra det man egentlig vil kommunisere. Stopp litt: Kan du finne eksempler fra egen praksis på disse typene av kommunikasjonsproblemer? Dialog Vi hadde en god dialog er et uttrykk som ofte blir brukt og misbrukt. Svært mange sier de at vi vil ha en dialog med andre foreldre med sine barn, lærere med sine elever, helsearbeidere med sine pasienter, butikkeiere med sine kunder, politikere med sine velgere osv. En alternativ behandler ønsker god dialog med sine kollegaer og samarbeidspartnere i tillegg til dialogen med sine pasienter og kunder. Det fins mange slags dialoger utover toveis kommunikasjon mellom to parter. Familiemedlemmer kan ha en dialog når de prater i munnen på hverandre, i arbeidslivet kan vi føre dialoger med mange involverte samtidig. I selskapsliv og foreningsliv og overalt der vi ferdes og møter andre, kan dialoger oppstå. Når relasjoner ikke fungerer, når forbindelser brytes og vi ikke når fram til hverandre gjennom kommunikasjon av noen art, oppstår det en krise, og vi kan da bare knytte våre håp til forsoning og en framtidig dialog. Det fins også helt bevisste og tilrettelagte dialoger, der man setter seg sammen for å samtale om en sak for å finne løsninger på et problem, eller simpelthen for å lære og å for å bli klokere, for eksempel i gruppearbeidet på et kurs. Underveis i et dialogprosjekt vil vi møte mange utfordringer. Vi har ulikt språk, ulikt kroppsspråk, ulike kunnskaper, ulik utdanning og ikke sjelden forskjellig virkelighetsoppfatning. Tiden vi har til rådighet til å føre en samtale er begrenset. Andre forventer spesielle ting fra oss om hva vi skal mene og tro. Og det er lett å kjøre seg fast i gamle spor. Mange har opplevd at gode dialoger forsterker de positive sidene, mens en dårlig dialog gjerne blir verre og verre gode og onde sirkler oppstår svært lett når vi fører dialog med hverandre. De onde sirklene skaper konflikter, de gode skaper vekst og forståelse. Dialog kommer av det greske ordet for samtale dialegomai (dia = gjennom; logos = ord, fornuft). Dialogen handler derfor om den delen av kommunikasjonen som er preget av det talte ord (eventuelt tegnspråk, dersom noen med tale eller hørselshemning deltar), av direkte språk og av argumentasjon og logikk som en del av språket. De greske filosofene i antikken, først og fremst Sokrates, men også hans elev Platon utviklet dialogen som en metode for å vinne innsikt om sannheten. Sokrates mente at de reflekterende spørsmålene han stilte til sine samtalepartnere kunne forløse og avdekke sannheter. Sokrates mente at alle mennesker hadde evne til å finne fram til sannhetene, denne evnen ligger der hos alle mennesker, mente han, men evnen måtte forløses. Og det er dette den gode samtalen kan brukes til. Sokrates kalte selv dette å være tankens jordmor. Akkurat som jordmoren hjelper den fødende til å få barnet til verden, kan filosofen hjelpe andre til å få fram sannheter. Men da forutsetter det at man tror at innsikten ligger der latent, men uforløst hos den andre. Vi kan vanskelig tenke oss at det er mulig å formidle noe om virkeligheten uten å beskrive den ved hjelp av et språk. "Grensene for mitt språk er grensene for min verden", sa språkfilosofen Ludvig Wittgenstein og understreket med dette hvor avhengige vi er av å bruke språket i alt som handler om forbindelser til andre mennesker. Vi lever i språket, med de begrensningene det gir. Å forstå andre krever tålmodighet, for vi må alle anstrenge oss for å se at andre med andre erfaringer og en annen kultur kan se virkeligheten ulikt fra vår egen oppfatning. Hvis jeg mener at noe er sant, vil jeg stå fast på det. Men jeg kan selvsagt bli overbevist av andre at jeg tar feil, gjennom gode argumenter og dialog. Jo mer påståelig jeg har vært om min egen oppfatning, jo mer koster det meg å innrømme at jeg tar feil. Lingås: Kompendium side 7

8 Det vi forstår av verden rundt oss handler om at vi fortolker virkeligheten ved hjelp av språket. Noen sier vi konstruerer virkeligheten gjennom språket, i alle fall det som blir vår egen virkelighet. Om vi ikke stiller spørsmål dersom det er noe vi ikke oppfatter, kan alt gå galt. Som Sokrates må vi tørre å stille kritiske og gjerne naive spørsmål. De svarene vi får avhenger ofte av de spørsmålene vi stiller. Og spørsmålene vi stiller, er sterkt påvirket av den kulturen vi lever i. Vi mennesker er som regel selv en del av den virkeligheten vi skal fortolke. Vi er deltakere i det vi observerer. Og derfor er det vi observerer påvirket av vår deltakelse. Vi må derfor også oppøve evnen vår til å se på oss selv med kritisk blikk. Da kan vi se at alt det vi tar for gitt, er noe vi har fortolket som noe som er sant. Vår forbindelse til andre blir preget av våre underforståtte oppfatninger av hvordan verden og menneskene rundt oss er. Det er når vi fører en sammenhengende dialog med andre at vi kan bli dyktigere til å trenge inn i og begripe virkeligheten bedre. Derfor er dialogen en måte å søke sannheten på. Uten dialog kan du med andre ord aldri forstå pasienten din eller komme nærmere sannheten om hva han eller hun har av eventuelle lidelser. Det betyr at resultater av prøver og tester ikke bør tolkes av behandleren alene, men i dialog med pasienten En grunn til at en dialog går i stå, er når den begynner å handle om hvem som har sagt hva i stedet for hva som er sagt. En konflikt som i utgangspunktet er en uoverensstemmelse om en sak, blir til noe personlig. Det er det vi kaller usaklig argumentasjon. Fokus flyttes fra selve problemet til personen man samtaler med. Dermed kommer reaksjoner i form av at man kan bli sår eller sint eller det oppstår misforståelser og forvrengninger. I verste fall begynner man å trekke den andres motiver i tvil. Problemet vokser og drar på seg tilleggsproblemer. Man kommuniserer upresist. Sinne slører tanken, heter det når man koker over og blir ekstra usaklig. Viljen til å forstå andre svekkes. Man begynner å unngå hverandre, man søker allianser med andre og baktaler den eller dem man ikke liker. Til slutt generaliserer man og lager seg fiendebilder: Det som skulle ha vært en dialog blir i egne øyne en kamp mellom de gode og de onde. Og vi blir både slitne og trette av å bruke så mye krefter uten at konflikten blir løst. Det jeg her har beskrevet er oppskriften på hvordan en dialog går i stå og bryter sammen. Hvis man er oppmerksom på disse fellene, kan man stoppe i tide og prøve å starte på nytt. Det krever en forsonende og ydmyk holdning. En slik holdning er det viktig at alle behandlere viser og oppøver. Den tyske filosofen Jürgen Habermas har satt opp noe han mener er viktige forutsetninger som må være til stede for å få til en god dialog. For det første mener han at vi må samtale på like fot. Ingen kan herske over andre og bruke herskerteknikker i en dialog. Samtalen må skje i gjensidig respekt for at alle som har med en sak eller et problem å gjøre, har rett til å ha en mening. Vi må være likeverdige. For det andre mener han at alle som er berørt av en sak må få anledning til å uttale seg. For det tredje mener han at vi må være ærlige og sannferdige. Oppriktighet hindrer oss i å vri og vende på virkeligheten for å få alt til å passe inn i våre egne skjemaer og kategorier og vårt eget formål. Derfor begynner alle gode dialoger med oss selv. Fra taoismens lære i det gamle Kina heter det i en lignelse: Da Yen Ho skulle ta opp sine plikter som lærer for hertugen av Wei, gikk han til Ch'u Po Yu for å søke råd. "Jeg har å gjøre," sa han, "med en mann med nedrige og morderiske tilbøyeligheter. Hvordan skal man omgås et slikt menneske?" Ch'u Po Yu svarte: "Jeg er glad for at du stilte meg dette spørsmålet. Det første du skal gjøre er ikke å forbedre ham, men å forbedre deg selv." På mange måter kan vi si at dialog er noe ganske annet enn monolog eller enetale. En som fører en monolog forsøker å overtale andre for eksempel til å godta egen oppfatninger om hva som er sant og usant. Han vil overføre sin kunnskap og sin forståelse til andre gjennom enetale og retorikk. En som fører en dialog forsøker heller å overbevise gjennom samtale og argumentasjon der alle parter deltar. Lingås: Kompendium side 8

9 Stopp litt: 1 Tenk igjennom den kommunikasjonen du som alternativ behandler fører med dine pasienter når relasjonen etableres/avtale om terapi inngås. Hva kjennetegner den kommunikasjonen dere har ut fra det som her er skrevet? 2 Har du møtt guruer som med elegant retorikk klarer å overtale en hel forsamling til å bli enig med seg? Posisjon og forståelse Hvor vi befinner oss i en relasjon påvirker alltid vår forståelse. En underordnet opplever virkeligheten annerledes enn en sjef. Pårørende vil ha sitt inntrykk fra det pasienten forteller, og de former sin virkelighetsforståelse ut fra det. Når vi får vite noe om et annet menneske, bør vi kritisk spørre oss om hvordan denne kunnskapen er blitt til, eller hvilke veier informasjonen har gått før den når fram til oss. Du får for eksempel vite at en av pasientene dine er misfornøyd med møtene med deg. Dette får du høre av en venn som kjenner en av de pårørende til pasienten. Dette budskapet kan ha gått fra pasienten til hennes egen sønn, som igjen har kommet hjem og fortalt sin kone hva moren fortalte ham. Hun forteller det videre til en venninne, som kjenner din venn. Og din venn forteller det til deg. Spørsmålet er: Kan du stole på at det du hører er det samme som denne pasienten virkelig ga uttrykk for overfor sønnen sin? Om budskap går mange omveier kan vi være sikker på at det oppstår misforståelser og feiltolkninger. Derfor er det en god huskeregel at vi spør hvilke veier et budskap har gått i det øyeblikket det når oss selv. Vi kan nok stole mer på en førstehåndsinformasjon enn det som er gitt annenhånds eller det har gått gjennom så mange ledd at fjøra blir til fem høns. Filtrering Når vi mottar et budskap må vi også stille oss kritisk til hvordan vi selv oppfatter det. Vi må tenke over hvordan vi selv kan ha en masse filtre som siler ut budskapet. Det første filteret handler om språk og begrepsbruk. Generelt kan ulik bakgrunn føre til at vi legger ulike ting i ett og samme språklige uttrykk. En pasient sier til deg med sukkende stemme: Du, jeg er så mye alene, jeg!. Hvis du da ikke går i dialog og sjekker ut hva som ligger i dette og er kritisk til din egen umiddelbare fortolkning av utsagnet, kan du komme til å tolke utsagnet på én bestemt måte. Du kan da tenke at: hun får lite besøk av pårørende hun liker ikke å bo alene hun har angst for å bo alene hun har mistet mannen sin og savner ham hennes vennekrets er borte eller besøker henne ikke hun føler seg ensom Mange av disse fortolkningene kan være helt feil, og du vet ikke hva hun mener uten å gå dialogens vei. Det andre filteret handler om at vi ser det vi helst vil se, og hører det vi gjerne vil høre. Og vi vil helst se og oppfatte det vi har evne til å takle. Humoristen Mark Twain sa en gang: Den som har en hammer, ser spiker overalt!. Med det mente han at det vi har beredskap til, det vi er gode til å oppdage. Det vi behersker, ja, det har vi åpne ører og øyne for, mens det vi ikke mestrer så godt lukker vi av for. Det er en fare om en alternativ behandler tar for gitt at pasientens problem passer til behandlerens fortreffelige metoder og teknikker. Lingås: Kompendium side 9

10 Et tredje filter kan handle om at vi gjennom utdanningen skaffer oss noen faglige skylapper, som består i at vi oppøver evne til å trenge inn i et problem i dybden på en slik måte at vi mister helheten og bredden i virkeligheten av syne. Det er vanskelig å tale om havet til en frosk som sitter i bunnen av en brønn, heter det. Et fjerde filter handler om hva slags bølgelengde vi mottar budskaper på, eller sagt med andre ord: Er du fiksert på bestemte sider ved budskapet? Og er dette avhengig av hvordan du selv har det og tar det? Vi kan være optimister og se lyst på livet. Optimister kan ha en tendens til å overhøre og overse problemer. De ser gjerne alt som peker i retning av en løsning. Eller vi kan være pessimister og bare se svart på saken. Da legger vi vekt på de delene av budskapet som gir grunn til pessimisme. Da ser vi gjerne bare problemer og behov og ikke ressurser og muligheter. Et siste og femte filter handler om faren for at vi på død og liv skal få budskapet eller informasjoner om andre til å passe inn i en kategori vi har satt opp på forhånd. I stedet for å lytte til pasienten lager vi oss med en gang en kategori i form av en diagnose og så prøver vi å få problemet pasienten har, til å passe til denne kategorien. Når vi handler slik mot andre, blir ikke den enkelte vurdert som spesiell og enestående, men blir i stedet puttet i en bås sammen med mange andre med lignende problemer. Stopp litt: Føler du at du som alternativ behandler har et godt grep om dine egne filtre i kommunikasjonen med pasientene? Språk er makt Alle former for kommunikasjon formes av den kulturen den skjer innenfor. Ikke minst gjelder dette selve språket. I mange yrker er det utviklet mange ord og uttrykk som folk i andre yrker vil ha problemer med å forstå. Vi snakker da om fagspråk som ikke bare handler om at helsepersonell bruker en del latinske ord for sykdommer og legemsdeler, men som handler om at det utvikles innforståtte koder som letter kommunikasjonen mellom de ulike ledd i et hjelpetilbud. Det kan være forkortelser, det kan være faguttrykk eller det kan være innforståtte faglige forståelsesmåter. Slikt skaper kommunikasjonsvansker. Fagspråk kan lette forbindelsen mellom folk som samarbeider, men det kan samtidig føre til at pasienter ikke dras inn i samtalene som likeverdige deltakere, når deres egen situasjon skal diskuteres. Derfor kan fagspråk føre til at informasjon og dermed makt og innflytelse samler seg hos fagfolkene, mens brukerne selv ikke får makt. En annen type språk som dominerer mer og mer i samfunnet, er det økonomiske språket med ord som effektivitet, lønnsomhet, kost nytte effekt, budsjettdisiplin, investering, resultatevaluering osv. Når helsepersonell også preges mer og mer av et slikt språk, er det uttrykk for at tenkningen deres i stadig mindre grad handler om pasienter og i økende grad handler om teknisk økonomiske spørsmål og om lønnsomhet. Mange har kritisert denne utviklingen fordi den betyr undervurdering av kommunikasjon, dialog og menneskeorientering. Det er vanlig å kalle dette en motsetning mellom teknisk økonomisk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Lingås: Kompendium side 10

11 Tverrkulturell kommunikasjon Vi mennesker lever alltid i en kulturell sammenheng, der tradisjoner og verdier påvirker oss og vi påvirker omgivelsene våre slik at vi er med på å skape en kultur. En kultur er alltid menneskeskapt, ja, selve ordet betyr det som dyrkes (av mennesker) og er derfor det motsatte av natur (som betyr det som er gitt og som er upåvirket av mennesker). Men i vår omgang med andre påvirker vi hverandre, vi deler og utveksler verdier og vurderinger, og vi bærer videre og skaper tradisjoner. På den måten er vi alle kulturbærere. Kultur og delkulturer Det er få som er uenig i at Norge er en nasjon med en felles kultur som vi regner som norsk. Vi sikter da i første rekke til de verdiene og tradisjonene vi deler som en demokratisk, selvstendig stat. Vi sikter til vårt felles språk og vår felles historiebevissthet slik det kommer til uttrykk på 17. mai. Det vi ikke tenker over like ofte, er at innenfor Norges grenser har vi mange delkulturer: for eksempel en arbeiderkultur, en bondekultur eller en håndverkerkultur. Vi kan da snakke om at næringslivet gir folk stilling og stand, og at vi derfor har ulike kulturer basert på for eksempel sosial rang og tradisjoner. Vi kan også snakke om en nordnorsk kultur eller en sørlandskultur ut fra særegne trekk ved regionene våre. Vi har dessuten ulike manns og kvinnekulturer. Ungdom danner sin egen kultur, basert på hva de dyrker av interesser, verdier og gjøremål. Livssyn kan også bidra til kulturmangfoldet, slik at vi for eksempel kan snakke om en kristen lekmannskultur, en læstadiansk kultur og en frisinnet humanistisk kultur. Men i dagens samfunn er det kanskje først og fremst slik at vi flytter mye på oss, på tvers av kommunegrenser, landsdelsgrenser og landegrenser. Dermed plukker vi litt herfra og litt derfra på våre veier fra sted til sted gjennom livet. Vi har også typiske etniske kulturer i vårt eget land, sånn som den samiske kulturen, romanifolkets kultur og kulturen til for eksempel den jødiske minoriteten i Norge. I de siste femti åra har Norge hatt en stadig økende andel innvandrere og flyktninger som har tatt med seg sin kultur hit til vårt land. Våre nye landsmenn utgjør nå 7% av befolkningen. Det gjelder for eksempel tyrkere, pakistanere, vietnamesere, iranere, nordafrikanske folk og folk fra det tidligere Jugoslavia (særlig kroatere, kosovoalbanere og bosniere). I dag har vi en stor immigrasjon fra Øst Europa, for eksempel polske håndverkere. De største innvandringsgruppene er likevel fortsatt dansker og svensker. Noen av disse har mange felles verdier med den norske kulturen, mens andre har ganske annerledes skikker og annen tro enn nordmenn flest. Vi har fått det som kalles et fargerikt fellesskap, som har tilført det norske samfunnet stort kulturelt mangfold. For alle som jobber med mennesker vil det før eller siden dukke opp en pasient som ikke har norsk etnisk kulturell bakgrunn. Samtidig er det også stor sannsynlighet for at fagfolk får stadig flere kollegaer med en annen kulturell bakgrunn. Derfor er bevissthet om kulturforskjeller og og respekt for dem en avgjørende kompetanse innen helsesektoren. Verdier, normer og kommunikasjon Verdier er ofte kulturbetingede verdier. De er oppstått i en lang tradisjon og får tilslutning fra nye generasjoner. Norskamerikanere, nordmenn som i sin tid utvandret til Amerika, tok lenge vare på norske matvaner, redskaper de tok med seg hjemmefra, religion og skikker, og en stund også språket. Gradvis ble de integrert med andre grupper av innvandrere. Nye tradisjoner og seder og skikker vokste fram, slik at det i dag er vanskelig å se fra annet enn kanskje navnet om en amerikaner har norske røtter. Andre grupper, slik som jødene for eksempel, har sterkere tradisjon for å holde på sin kultur, kanskje særlig på grunn av fellesskapet som den mosaiske troen har gitt dem, men også fordi samhold har tvunget seg fram på grunn av forfølgelsene av jøder som minoritet. Mange av de etniske gruppene som har innvandret til Norge, er Lingås: Kompendium side 11

12 også opptatt av å ta vare på sin kultur og sin religion i det nye landet. Det skaper tilhørighet for dem å gå i moskeen til fredagsbønn eller å handle mat hos en landsmann og å slå av en prat på urdu på gatehjørnet. Andre generasjonsinnvandrere som er første generasjons nordmenn har en særlig utfordring fordi de gjerne opparbeider tilhørighet til to kulturer samtidig, kulturer som har ulike verdier og normer. Etter hvert blir de tvunget til å velge eller til å utvikle sin egen delkultur blant likesinnede jevnaldrende. I norsk innvandringspolitikk er det lagt opp til å stille strenge krav til tilpasning. Disse kravene kan synes rimelig i et integrasjonsperspektiv, men blir i for liten grad fulgt opp med praktiske tiltak som voksenopplæring og språkundervisning. Dessuten er integrasjonspolitikken nesten fri for krav til majoriteten, altså til nordmenn. Det fører til at det er mye kunnskapsløshet blant nordmenn om andre kulturer som vi har midt i blant oss. Og dette gir lett fordommer og fremmedfrykt. Mange nordmenn som er blitt kjent med innvandrere personlig, vurderer slike vennskap meget høyt, men samtidig kan de ha generelle negative holdninger til innvandring. Tverrkulturell kommunikasjon krever kunnskap om andre kulturer. Uten kunnskap kan vi lett tråkke i salaten og krenke andres seder og skikker eller religiøs overbevisning. Samtidig som kunnskaper kan medvirke til å fjerne fordommer og samtidig som mer omgang skaper mer kjennskap til og trygghet overfor folk med annen etnisk bakgrunn, er det viktig å ha i mente at vi lever i en postmoderne tid, der særlig unge mennesker kan ha mange slags former for tilhørighet på en og samme tid. Forståelse og dialog Når mange etniske kulturer lever side om side blir dette krevende for alle parter. Det er nok lettere å finne ut av sameksistensen mellom de norske delkulturene. Det er likevel ikke så mange årene siden nordnorsk ungdom som kom sørover for å ta seg jobb, ble nektet å snakke egen dialekt og fikk problemer med å finne husverter som ville leie ut hybler til dem. Det ble laget mange myter om nordlendingers lynne og kultur blant besteborgere i hovedstaden for førti til femti år siden. Forståelse er et nøkkelord i tverrkulturelle sammenhenger. Kunnskaper om og forståelse for andre gjør at vi godtar andre som de er med sine verdier og tradisjoner. Men dermed er ikke alle problemer løst. Ulikheten i verdier og tradisjoner og ikke minst motsetningene på det religiøse området gjør det nødvendig for samfunnet å finne fram til regler for hvordan andres kulturelle egeneart kan tas vare på, hvordan konflikter skal løses, hvordan alle parter må oppøve gjensidig respekt og tilpasning gjennom dialog. Et viktig utgangspunkt for slike kjøreregler i en integrasjonspolitikk er menneskerettighetenes bestemmelser om trosfrihet og om ikke diskriminering. Stopp litt: Hvor ofte har du selv flyttet? Har du nok kunnskap om islamsk religion til å vite hvordan du vil forholde deg til en muslimsk pasient? Tror du at dagens innvandreres barnebarn vil bli mer norske om år, eller vil de klare å holde oppe sin egen kultur? Hvor i verden ble den behandlingsformen som du praktiserer utviklet? Lingås: Kompendium side 12

13 Rollene i behandling Det gyntske selv, det er den hær av ønsker, lyster og begjær, det gyntske selv det er det hav av innfall, fordringer og krav, kort alt som nettopp mitt bryst hever, Og gjør at jeg som sådan, lever. Henrik Ibsen (Peer Gynt) I all menneskelig omgang utsetter vi hverandre for forventninger eller innfall, fordringer og krav som det står hos Ibsen. Slik kan vi bli sikrere på hvem vi er, sikrere på oss selv. Når vi lever opp til disse forventningene gjennom måter å være på, gjennom handlinger og gjennom bruk av symboler, former vi en eller flere roller. Mange vil oppfatte uttrykket rolle som en metafor eller lignelse, der begrepet gjerne knyttes til teaterverden: Jeg spiller min rolle på virkelighetens scene!. I et teaterstykke er en rolle eller en rollefigur bestemt av de forventningene og kravene som går fram av forfatterens manuskript og den regien og de instruksjonene som oppsetningen bygger på. Når vi skal spille oss selv i virkeligheten handler det selvsagt ikke om et spill som er til skue for andre (skuespill), men om å spille seg selv. Men uansett om vi selv stiller forventninger til hvordan vi skal være, vil vi også i stor grad preges av de forventningene, de regiene og de instruksjonene som omgivelsene våre retter mot oss. Når vi skal fylle vår rolle i livet og i virkeligheten, vil vi alltid kunne avvise noen av disse forventningene eller svare negativt på dem. Vi former selv våre roller, blant annet ut fra våre egne ønsker, lyster og begjær, slik Peer Gynt også erkjente i forsøket på å finne seg selv og sin rolle. Da endres rollen i forhold til det som blir forventet. Men vi kan også velge å leve opp til forventningene og dermed bekrefte vår rolle i samsvar med forventningene. Rollen som kommende mor er en rolle der både egne og andres forventninger er ganske sterke. Man får mye oppmerksomhet og den gravide tilstanden blir lett samtaletema hvor som helst: hjemme, på bussen, på jobben, blant venner og over gjerdet til naboen. Man møtes med små hyggelige blikk på en voksende mage. Den kommende barnefaren er kanskje ekstra hjelpsom og omsorgsfull iallfall forventes det at han i sin rolle skal være det! Man møtes med anerkjennelse over at man lever og spiser sunt, til beste for det kommende barnet eller med små bebreidende blikk om man ikke gjør det, for eksempel om man tenner seg en røyk i et selskap. Man har en masse forventninger til seg selv også. Men den vordende mor kan ha en masse andre roller samtidig. Hun kan for eksempel være nygift, hun er kone eller hustru, hun er fortsatt barn av sine foreldre, hun er kanskje innflytter i et boligområde, hun er pasient hos sin fastlege, hun er kanskje til og med helsearbeider eller studerer en alternativ behandlingsform! I sosiologien er en rolle noe som handler om vår funksjon utad i samfunnet, hva andre oppfatter oss som, og hvordan denne oppfatningen også fører til bestemte måter å oppføre seg på overfor oss. De ulike rollene vi fyller, kan overlappe hverandre. Omgivelsene kan også oppleve at rollene våre er uforenlige eller konfliktfylte. For eksempel er det svært store problemer knyttet til kombinasjonen gravid og stoffmisbruker. I et sosialpsykologisk perspektiv er en rolle noe som handler om hvem vi oppfatter oss som, altså vår identitet. Det vil da være av betydning om vi velger å svare på en forventning, og om dette svaret er noe vi helhjertet går inn for å gi eller ikke. Du kan ha en sterk identitet for eksempel som tankefeltterapeut som gjør at du mer enn gjerne innfrir omgivelsenes forventninger til denne rollen. Eller du kan ha en svak identitet med denne rollen, Lingås: Kompendium side 13

14 der du utstråler usikkerhet og ikke vet helt hvordan du skal takle den når pasienter og pårørende utsetter deg for bestemte forventninger. Hvem stiller forventningene? Når vi innfrir forventningene formes det altså en rolle. Hvem er det så som kan stille slike forventninger? Først og fremst forventer vi noe av oss selv. Vi tar med oss alt fra barndommens drømmer til de ambisjonene vi har for framtida om hvem jeg er, hvem jeg skal bli. De trekkene som vi liker at andre har sett at vi har bekreftet før, altså det som mer eller mindre har formet vår identitet, slik den er i dag, vil også virke selvforsterkende slik at vi gir oss selv foreventninger om å være på en bestemt måte. Har vi fått vite at vi er snille, og likt å høre det, ja, så vil vi bestrebe oss på fortsatt å være snille. Venner og kolleger er viktige for oss, og derfor er deres forventninger noe vi legger stor vekt på. I arbeidslivet vil både kolleger, pasienter, pårørende og andre utsette oss for forventninger som vi innfrir eller ikke innfrir. Hvordan stilles forventningene? Forventninger kan stilles på en klar og entydig måte. En slik tydelighet liker de fleste. Da vet vi hvor vi har hverandre. Når vi kommer som nyansatt på jobben vil vi sette pris på at kollegane og ledelsen gir oss klare meldinger om hva det forventes at vi skal gjøre. Samtidig vil vi ha en rolle som nettopp nyansatt, og da vil vi gjerne bli møtt med litt overbærenhet fra de andre, noe som gjør at vi kan tråkke i salaten noen ganger uten at det koster oss stilling og anseelse. Forventinger kan også være rettet mot oss på en måte som gjør oss usikre. Da er det gjerne snakk om motstridende eller tvetydige forventninger. Foreldre kan sitte med en røyk i handa og formane ungdommen i huset til aldri å begynne å røyke. Da er det ingen tvil om at det kommuniseres dobbelt. I handling sier den voksne at røyking ikke er så farlig, fordi jeg sitter her og røyker selv, mens ordene sier det stikk motsatte. Kanskje enda mer alvorlig er det når vi snakker om dobbeltkommunikasjon av en annen type, nemlig når noen freser til andre: Jeg er glad i deg!. Da sier kroppsspråk og holdning at Jeg liker deg ikke! Ordene sier det motsatte. Da blir vi forvirret, vi vet ikke hvilket av budskapene vi skal tro på. Og er det en som virkelig står oss meget nært, for eksempel foreldre i forhold til barn, kan slik kommunikasjon være direkte skadelig og skape psykiske forstyrrelser. På en arbeidsplass kan vi møte motstridende forventninger. Det er for eksempel vanskelig å forene forventningen om å være en supereffektiv medarbeider med forventningen om å være en jovial og tilstedeværende person. Vi kan også oppleve at forventningene til oss er uklart stilt. Den andre vet ikke riktig hvem vi er eller hva vi skal gjøre. Jeg trodde du var en sånn som skulle ordne opp i dette! er en replikk man kan høre hvis forventningene har vært at du for eksempel skulle hjelpe en pasient med et samlivsproblem, mens kontrakten egentlig var en helt annen. Da har pasienten fått uklart inntrykk av hva som kunne forventes av deg, og dette går ut over deg i form av uklare forventninger. Da er det heller ikke alltid lett å svare på forventningene. Pasientroller Ordet pasient har en dobbelt betydning. Det betyr både den lidende og den som er tålmodig. For de som bruker helsetjenester i form av klinisk behandling synes det som om ordet fortsatt er mye brukt og at det er uproblematisk å bruke det om denne gruppa. Rollen som pasient er imidlertid en rolle som har endret seg de siste tiåra, fra å være en passiv person som legger sin skjebne i behandlerens hender og som takker og bukker og er takknemlig i sin tålmodige lidelse, til en som aktivt er deltaker i egen behandling, som får ansvar for sin helse og som kjenner sine rettigheter som pasient. Lingås: Kompendium side 14

15 Nært forbundet er ordet hjelpsøker, som kan brukes av de som mer generelt søker hjelp i form av råd og hjelp i en vanskelig situasjon, for eksempel hos deg som alternativ behandler. En rolle som hjelpsøker betyr at man ikke mestrer en eller flere funksjoner selv, men må ha hjelp til å finne ut av det. Likedan kan begrepet kunde brukes om de som kjøper en tjeneste på markedet, for eksempel fra deg. Jeg tror ikke kundebegrepet egner seg for grupper som uten kjøpekraft er henvist til gitte felles tilbud. Noen har foreslått dette for å skape en mer serviceorientert innstilling blant ansatte, men selve kundebegrepet eller forbrukerbegrepet er såpass entydig knyttet til aktørene på et marked, at det blir kunstig å bruke dette ordet om andre roller. Dette er noen begreper som betegner pasientrollen. Men det er også mange andre og ulike roller som ligger i det å søke tjenester fra en mangfoldig helse og sosialsektor: klient, bruker, tjenestemottaker, medlem (av Folketrygden) osv. Jeg går inn for en mest mulig variert bruk av ordene, men en bruk som skjerper oppmerksomheten på akkurat den særlige rollen den enkelte har her og nå. Jo mer variert ordbruk, jo mindre er også sjansene for at et bra ord utvikler seg til å bli et stemplende og negativt ord. Stopp litt Hvilke begreper bruker du om de som du behandler? Pårørende De pårørende spiller viktig roller i alt arbeid med mennesker. Nå er det slett ikke alle som har pårørende. Faktisk kan det være ett av de problemene mange har, at de er uten et nettverk av nære personer som kan stille opp for dem. Men andre kan ha barn, ektefeller, foreldre, søsken eller andre nærstående personer som er berørt av at deres slektning føler behov for å søke hjelp. De kan sitte med følelser av ikke å strekke til selv, og derfor føle det flaut eller som et nederlag at det søkes hjelp andre steder. De kan på den andre siden være lut lei av å ha prøvd etter beste evne å finne ut av situasjonen på egen hånd, og synes det er på høy tid at noen avlaster dem eller trår til. Med andre ord kan pårørende ha sterke følelser knyttet til møte mellom pasienten og deg. Stopp litt: Hvilke erfaringer har du med pårørende i ditt arbeid? Din rolle Som utøver av helsearbeid kan man mange roller. De følger av de forventningene fra pasientene og deres pårørende, fra samfunnet, fra samarbeidsinstanser, fra lovverket, fra kolleger. og fra mange andre hold. Men i første rekke er det de forventningene man selv legger på seg og sin funksjon som har mest å si. En rolle som mange liker og som er populær både blant pasientene og blant de som selv innehar rollen, er rollen som den gode hjelper. Uttrykket er hentet fra eventyret om Espen Akseladd og de gode hjelperne. Det er de som har et godt råd for alt, som er usedvanlig kreative og oppfinnsomme, og som dessuten kanskje har litt flaks med å få til resultater. De gode hjelperne har imidlertid en viss svakhet for å hjelpe de som gjør seg fortjent til det og å overse de som selv er skyld i sine ulykker og problemer. I tråd med behandlings og hjelpearbeidets historiske bakgrunn i diakoni og kirkelig velferdsarbeid er det en annen rolle som er nærliggende, nemlig rollen som den barmhjertige. Denne rollen formes av forventninger om å være god og snill og full av empati (innlevelse). Man går ikke forbi den trengende, men stiller opp, også om det ligger litt utenfor eget ansvarsområde. Mange blir glad i den barmhjertige, og det er nok også ett av problemene med rollen, nemlig at vedkommende selv setter meget stor pris på andres anerkjennelse. Lingås: Kompendium side 15

16 En rolle alle liker er rollen som eksperten, fordi den gir så mye anerkjennelse og beundring. Man framstår som den som har løsningen og kan tingene som skal behandles. I helsevesenet snakker vi her om spesialisten, den som har særlig stor kunnskap og innsikt i et nærmere definert område. Eksperten er beundret både av pasienter og av medarbeidere. Rollen som igangsetter er den som viser retning og vei, men som ikke går den sammen med den som selv skal løse sitt problem. Pasienten hjelpes bare på veien, og må klare resten selv. Endelig skal nevnes rollen som frelseren, den som påtar seg all lidelse og sorg og overidentifiserer seg med den som har problemet i et håp om at man kan overta problemet og lide og sone for den andre. Rollen er lite profesjonell og kan vekke forundring og avsky hos dem som lider og har det vanskelig, fordi man stjeler den andres problem. Frelseren ser på seg selv som helt uunnværlig, og vil slite seg ut på å gå inn i alt av problemer for alle. Det er gjerne en del dramatikk og konflikt knyttet til denne rollen, selv om frelseren i første øyeblikk kan virke engasjert og hjelpsom og dermed kan høste noe popularitet og beundring så lenge det varer. De rollene som er nevnt ovenfor er selvsagt litt overdrevne og karikerte for å få fram ulike positive og negative sider ved den måten man fyller sin rolle på. Det viktigste er at man søker å unngå en del negative sider som skaper avmakt og passivitet hos tjenestemottakeren. Stopp litt: Hvem sine forventninger betyr mest for å forme rollen din som alternativ behandler? Hvilke av de rollene som er nevnt ovenfor ville du foretrekke at du får? Lingås: Kompendium side 16

17 Del II Verdier og etikk Lingås: Kompendium side 17

18 Moral, etikk og etikette At vårt liv med og mot hverandre består i at den ene er prisgitt den andre, betyr at våre innbyrdes forhold alltid er maktforhold. Den ene har mer eller mindre av den andres liv i sin makt. Knud E. Løgstrup, dansk teolog og filosof ( ) Moralen limet i samfunnet Ordene etikk og moral brukes ofte om hverandre. Selve ordene stammer fra gresk (etice) og latin (moralis) og viser til det som sømmer seg eller det som er vanlig. Skulle vi ha brukt et helnorsk ord for det samme, kunne vi ha brukt ordet sed (som i sed og skikk). Men opprinnelsen til ordene forklarer ikke nødvendigvis den betydningen ordene har i språket vårt i dag. Ordet moral er nok det ordet som mest har beholdt sin opprinnelige betydning. Vi skal først se på hva som er typisk for det vi i dag kaller moral. I alle kulturer og delkulturer fins det ulike normer for og holdninger til hva som er rett og galt og hva som er godt og ondt. Normene er de signalene vi sender ut til hverandre og til oss selv om hvordan vi bør oppføre oss i bestemte situasjoner. Tenk deg at du er i butikken og handler. Du raser gjennom kassa uten å betale eller du sniker i køen foran kassa. Hva vil skje? Ikke bare butikkpersonalet, men også de andre kundene vil reagere negativt. Du vil få en masse negative signaler sendt mot deg, noen vil sende sinte eller sjokkerte blikk, noen vil utbryte At det går an!, noen vil skjelle deg ut, og andre vil bare sukke oppgitt. Alt dette er normer som strømmer mot deg fordi du har gjort noe som kulturen vår og for så vidt alle andre kulturer regner som galt. Når du uttrykker og viser holdninger er det tale om den måten du forholder deg til andre på, for eksempel om du er tolerant eller intolerant overfor andre som oppfører seg annerledes enn det som er vanlig. Om du godtar og oppfører deg fordomsfritt overfor en som for eksempel har en annen tro enn deg selv, har en annen seksuell legning enn deg selv, snakker et annet språk enn deg selv, ja, da er du grunnleggende tolerant. Men er holdningen din preget av at du tillegger alle som er muslimer, alle homofile eller alle som snakker en bestemt dialekt, bestemte egenskaper på grunn av troen, legningen eller dialekten, ja, da er du ikke tolerant. Uttrykk som alle muslimer er kvinnehatere. alle homser er pyser, alle sunnmøringer er griske er typisk for intoleranse, fordi de som kommer med dem, overfører generelle meninger om alle i en gruppe, basert på fordommer. Når vi kjenner den kulturen vi lever i, er vi trygge på hvilke normer og holdninger som er godtatt og hvilke som ikke er det. Da kjenner vi moralen i kulturen vår, enten det er snakk om den norske kulturen generelt eller om en delkultur, for eksempel den som fins blant unge jenter i en storby i Norge. Vi føler trygghet når så er tilfelle. Vi kan forutsi hva andre vil mene og si om oss. Vi kjenner de mellommenneskelige levereglene og kjørereglene. Og det har vi behov for. Uten denne tryggheten vil vi mangle noe av det limet i samfunnet som moralen gir oss. At moralen er forutsigbar og at den skaper trygghet, gjør at vi slipper å tenke gjennom alt som handler om rett og galt hele tiden. Vi lærer det gjennom oppdragelsen og det blir en del av vår egen moral. Vi får hjelp fra omgivelsene til å gjøre det som regnes som rett og godt, fordi vi får bekreftelse og anerkjennelse på våre egne måter å være på og å te oss på. Og vi hjelper de andre til det samme. På den måten kan vi si at de moralske normene blir noe som sitter i ryggmargen. De inngår i konvensjonene våre og blir dermed konvensjonelle og vanlige. Og på den måten kan vi også si at moralske spørsmål ofte blir løst uten at vi behøver å snakke så mye Lingås: Kompendium side 18

19 om det og uten at det oppstår konflikter. Vi bruker i slike sammenhenger svært ofte andre signaler enn ordene, vi bruker i stedet ofte såkalt nonverbal kommunikasjon. Den tryggheten dette gir, sparer oss for en masse ubehageligheter. Det sparer oss for vanskelige valg og vanskelige konflikter. Vi slipper å frykte overraskelser, uberegnelige reaksjoner, utstøting eller straff. Moralen skaper harmoni og felles forståelse fordi vi forholder oss til det samme mønsteret for folkeskikk innenfor en og samme kultur. Ordet folkeskikk kan derfor være ganske treffende for hva moral handler om. Likevel er dette ikke så rosenrødt som det kan se ut til. For nesten alle samfunn er fulle av moralske konflikter som handler om at våre samfunn ikke alltid er preget av likhet og harmoni. Ulike delkulturer innenfor en større kultur kan stå i konflikt med hverandre eller en delkultur kan være i strid med den større kulturen som den lever innenfor. Dette har vi sett eksempler på opp gjennom menneskenes liv og historie på flere områder. Generasjoner kan ha ulike verdier og ulike moralske normer og holdninger. Det kan skape generasjonskonflikter. Sokrates i det gamle Hellas skrev for eksempel et forarget brev om ungdommens uforskammede oppførsel, et brev som like gjerne kunne stått som leserbrev i en avis i Norge i dag. Folk på landet og folk i byene har hatt og har ulike moralske krav til omgivelsene. Minoritetsgrupper kan ha andre verdier og normer enn storsamfunnet. Kvinner og menn kan dømme en situasjon ulikt. Rike og fattige kan ha ulik moral. Noen vil være opptatt av tradisjoner og mislike endringer. Andre vil være opptatt av å kaste gamle tradisjoner på historiens skraphaug. Om vi for eksempel tar en moralsk sak som alder for seksuell debut for ungdom, så vil vi se at holdningene til dette i Norge i dag spriker enormt. De vil spenne fra kristenkonservative holdninger om total seksuell avholdenhet til bryllupsnatta kommer, helt til svært liberale holdninger som finner det rett at 13 åringer får prevensjonsveiledning. Om vi tar holdningen til svart arbeid eller skattesnyteri, vil dette i en viss grad følge et politisk mønster. Om vi tar synet på rus, finner vi også hele spekteret fra de som vil ha enda strengere narkotikapolitikk til de som vil legalisere hasj. Vi lever med andre ord i et samfunn med store moralske brytninger. Det norske samfunnet i dag kjennetegnes av at vi har et stort mangfold i moralske holdninger og normer blant folk som lever side om side. Uttrykket postmoderne samfunn brukes gjerne om et samfunn som er preget av et stort mangfold i kultur, språk, livssyn, etnisk bakgrunn, seksualmoral, klesvaner osv. I dette fargerike fellesskapet har vi ikke bare et mangfold i den forstand at vi samlet sett er veldig forskjellige mennesker. For også ett og samme menneske kan lage sin personlige, individuelle sammenstilling av moralske normer, holdninger og verdier. For å sette det på spissen: en ung mann med pakistansk etnisk bakgrunn, kan snakke østfolddialekt, være vinkjenner og elske det franske kjøkken, betegne sitt livssyn som humanistisk og være homofil. Samtidig kan det være slik at folk med vidt forskjellig bakgrunn kan dele normer og holdninger. Som sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen har sagt det: en pakistansk, muslimsk familie på Grønland i Oslo kan ha svært mange av de samme holdningene og normene på områder som samliv og familieverdier som en kristen indremisjonsfamilie på Sørlandet. Men de føler det ikke slik selv! Det postmoderne samfunnet rives og slites i to retninger. Én orientering går tilbake til gamle tradisjoner og verdier, og en nyorientering går inn for å finne felles leveregler for å leve sammen i mangfold og gjensidig respekt. Dette ser vi tydelig i motsetningene blant nordmenn mellom dem som preges av fremmedfrykt og som vil tilbake til det rotnorske, og dem som har en åpen holdning og mener at brytningene vi har mellom kulturene og delkulturene gjør oss rikere og mer mangfoldige. Moralen og de moralske normene og holdningene er derfor ikke nødvendigvis konstante og varige. Likevel vil store deler av moralen og helt overordnede verdier i vår sivilisasjon virke urokkelige og varige. Dette henger sammen med at vi tross alt bærer med oss den samme kulturarven. Respekten for livet, tankefrihet og ytringsfrihet samt respekt for andres eiendom er blant de moralske verdiene som gjennomsyrer vår sivilisasjon, Lingås: Kompendium side 19

20 mens synet på likestilling og synet på fordeling av samfunnets goder er eksempel på normer som har skiftet over tid. Den danske filosofen Knut E. Løgstrup var opptatt av å forstå hvordan det menneskelige samfunnet er basert på tillit som en grunnpilar: Tillit er ikke opp til oss. Den er gitt. Livet vårt er nå en gang uten vår medvirkning skapt slik at det ikke kan leves på annen måte enn at det ene mennesket utleverer seg og legger mer eller mindre av seg selv i et annet menneskes hånd i vist eller ønsket tillit Tilliten som moralsk fenomen i et samfunn kan være uuttalt eller uttalt. Og det er slike moralske forhold som gjør at et samfunn fungerer uten alt for mange konflikter og uløselige motsetninger. Når moralen og alle de sosiale normene og mellommenneskelige holdningene ikke strekker til, ja, da må vi ty til mer bevisste forsøk på å løse konfliktene og motsetningene. Og det er da vi trenger etikken. Etikken den bevisste gjennomtenkning av vanskelige valg Etikken er moralens teori, er det blitt sagt. Og det er egentlig en god måte å forstå forholdet mellom moral og etikk på. For der hvor moralen sjelden er uttalt og oppfattes som en del av en kulturelt betinget ryggmargsrefleks, er etikken så å si alltid uttalt og gjennomtenkt. Etikken skal hjelpe oss til å finne ut hva som er rett og galt og godt og ondt, når moralen ikke gir oss svarene. Du står overfor et vanskelig valg der det ikke er gitt hva moralen og konvensjonene i samfunnet gir deg som rettesnor. Det betyr at du til en viss grad må ty til å bruke teori for å finne ut hvilke verdier du skal legge vekt på. Du må også finne ut om du har tenkt igjennom alle viktige sider ved problemet. Det må altså en gjennomtenkning eller en refleksjon til for å finne ut hva som er rett å gjøre. Du kan ikke bare ty til en innarbeidet og vanlig løsning. Enkelte problemer og konflikter er så vanskelige at vi ikke kan nøye oss med å bruke tradisjonen eller vanen eller den alminnelige folkeskikken eller moralen i samfunnet rundt oss for å finne en god løsning. Nei, vi må gå et skritt videre. Vi må bevisstgjøre oss hva som egentlig står på spill og hva som er viktig. Vi må finne ut om vi virkelig kan tillate oss å velge en bestemt løsning. Og vi må tenke igjennom følgene av det vi har tenkt å gjøre. Det er da vi trenger en etisk refleksjon. I helsesektoren er det en rekke normer og holdninger som er blitt vanlige og som utgjør en del av arbeidsmoralen på dette arbeidsfeltet. Det kan være grunnleggende holdninger til pasientene, som handler om respekt og tillit. Det kan handle om å skape trygghet og forutsigbarhet i det arbeidet fagfolkene gjør med og for pasientene sine. Så lenge dette går som smurt eller så lenge disse normene og holdningene fungerer som et lim i yrkeskulturen, oppstår det sjelden noen alvorlige konflikter. Men med en gang disse normene som er kulturelt betingede moralske normer ikke forebygger problemene eller løser dem for oss gjennom gjensidige forventninger, da oppstår det situasjoner som er konfliktfulle og fulle av motsetninger og dilemmaer. Og da trenger vi å tenke igjennom hva vi bør gjøre. Det er da vi trenger en yrkesetikk. Slik sett er det en opplagt forskjell på arbeidsmoral og yrkesetikk. Helt sentralt i den etiske refleksjonen står verdiene. Verdiene er det bakteppet som vi reflekterer på bakgrunn av. Etikk kan kort og godt defineres slik: Lingås: Kompendium side 20

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Historiske røtter.............................................. 13 Hva kjennetegner et menneske?...........................................

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Einar Aadland. Organisasjonsetikk. Hvordan drive etisk refleksjon i flerkulturelle organisasjoner?

Einar Aadland. Organisasjonsetikk. Hvordan drive etisk refleksjon i flerkulturelle organisasjoner? Einar Aadland Organisasjonsetikk. Hvordan drive etisk refleksjon i flerkulturelle organisasjoner? 1 Hvorfor organisasjonsetikk? - øke sammenfall av mening hos brukere, medarbeidere og ledere - skape større

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer