Endelig ny brannstasjon. Etter mange års arbeid har Tromsø fått ny brannstasjon. Og den er en av de flotteste i landet. Tverrfaglig prosjekt

Transkript

1 Internavis for Tromsø kommune Nr 4, 2010 Jeg er fortsatt ganske god, men har med årene blitt forferdelig dårlig på å falle. Før kunne jeg bare rulle rundt nedover og så var det helt greit. Nå slår jeg meg helseløs. Les mer i portrettet på side Endelig ny brannstasjon Etter mange års arbeid har Tromsø fått ny brannstasjon. Og den er en av de flotteste i landet. Side 8-9 Tverrfaglig prosjekt Familiens Hus er et konsept som skal samordne kommunens ulike tilbud rettet mot småbarnsfamilier. Hverdagshelten Karin A. Knudsen i Miljøtjenesten hjelper unge mennesker med å finne jobb, bolig og andre ting. Side 2-3 Side 12-13

2 LEDER Hverdagshelten Bruk kalenderen på Internett Ut for å hjelpe Karin A. Knudsen i Miljøtjenesten er ute på besøk hos brukere hver eneste dag. Det er dét hun liker best ved jobben sin. Vårt nettsted no har vårt på skjønnhetsklinikk og fått seg en «makeover». Innholdet er det samme, men vi har frisket opp noen vignetter og endret litt på åpningssiden. En av de største nyhetene er at vi har åpnet Aktivitetskalenderen for alle. Nå kan du som ansatt, som privatperson, som organisasjonsmenneske eller hvilken hatt du ønsker å ha på deg skrive inn de aktivitetene du ønsker å offentliggjøre. Hver morgen går Informasjonstjenesten gjennom alle de innsendte aktivitetene og legger dem ut på nettet. I Tromsø har vi ingen fullverdig aktivitetskalender slik de eksempelvis har i Oslo. Vi tar ikke mål av oss å bli den viktigste aktivitetskalenderen for Tromsø, men har bestemt oss for å gi alle en mulighet til å legge ut aktiviteter de ønsker andre skal vite om. Aktivitetskalenderen er ikke en arena for helkommersiell virksomhet. Forretninger eller firma som driver salgsfremmende virksomhet vil ikke få sine aktiviteter på trykk, men lag og foreninger som har loppemarked, vaffelsalg eller annet skal kunne få slippe gjennom. Først og fremst er dette en kalender for aktiviteter som fremmer Tromsø som en god kommune å leve og bo i. Aktiviteter innenfor demokratiet, kulturarbeid, idrettsarbeid eller annet vil vi gjerne ha i kalenderen. Bruk Aktivitetskalenderen så får alle en oversikt over hva som rører seg i vår allsidige kommune. Morgan Lillegård Ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 21. september. Tips må være inne før 23. august. Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett Karin A. Knudsen tar med seg kaffekoppen inn på kontoret til enhetsleder for Omsorgstjenesten Sørøya, John Pedersen. Det er åtte ulike avdelinger i enheten, og Miljøtjenesten, hvor Knudsen har arbeidet siden april, er den nyeste. Jeg jobber ute med unge brukere. Vi hjelper dem når de skal flytte hjemmefra, når de skal finne seg et sted å bo, når de trenger en jobb og så videre. Mange av dem har også et stort behov for å prate, sier Knudsen. Hvordan er det å jobbe her? Jeg synes vi har en veldig spennende og utfordrende jobb. Jeg liker veldig godt å dra ut til brukerne, og møte dem og deres pårørende. Jeg har tidligere jobbet i hjemmetjenesten for eldre, og selv om det er ulike brukere så handler begge jobbene om å møte brukerne på hjemmebane. Og dét liker jeg. Godt arbeidsmiljø Hva slags personlige egenskaper har du som passer til denne jobben? Jeg er løsningsorientert, og så tror jeg at jeg har evnen til å se det positive i ting. Jeg sier aldri nei, men alltid at «dette får vi til!». Den egenskapen tror jeg det er viktig å ha her, sier Knudsen. Når jeg ser på Karin så ser jeg trygghet, og det er veldig viktig, supplerer Pedersen. Hun jobber med mennesker som sliter, og da skal man signalisere trygghet. De som jobber her blir satt under stort press, og de må ta seg tid til å bearbeide både trusler rettet mot ansatte, og at brukerne truer med å skade seg selv, sier han. Knudsen sier at de ansatte har tid til å prate om hendelser som inntreffer, og at det heller ikke er vanskelig ettersom de kjenner hverandre veldig godt. Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø her, nesten helt uten sykefravær. Det betyr at vi trives på jobb, og ønsker å være her, sier Knudsen. Vi har jo ulike egenskaper, og vi utfyller hverandre på en veldig fin måte. Truls Staer er avdelingsleder, og han tar seg av det meste av det administrative, men vi må alle gjøre litt papirarbeid. Vi skal jo hjelpe brukerne med å finne leilighet, vi har kontakt med Nav, sosialtjenesten, rus- og psykiatri og ansvarsgruppemøter og så videre. Det er veldig mange ulike aktører innblandet i dette her, og jeg føler at vi har et godt samarbeid med dem alle. Ser at det hjelper Knudsen framhever viktigheten av å ha evnen til se løsninger i hverdagen. Hun møter mennesker med ulike problemer, og mange av dem er langt nede. Da er det godt å se at arbeidet bærer frukter. Vi hadde for eksempel en bruker som hadde det kjempevanskelig, og jeg var på besøk hos ham i går, og han har begynt å fotografere og male. Han ønsker også å begynne å jobbe nå, så arbeidet vårt gir resultater! De pårørende er veldig takknemlige for jobben som gjøres av de ansatte i Miljøtjenesten. Det må føles godt å hjelpe mennesker som trenger det? Jo, dét er klart at det gjør, men det er jo jobben min, da, ler Knudsen. Jeg er ikke så veldig komfortabel med å få ros og skryt. På jobb Torstein (20) er én av brukerne som har kontakt med Knudsen og de andre i Miljøtjenesten. De har hjulpet ham med å få jobb i kantina til Cominor, og drar ut for å besøke ham. Det er midt i lunsjtiden en fredag formiddag, og Torstein står på kjøkkenet og lager mat. Jeg synes det er fint å ha Karin og de andre i Miljøtjenesten. Jeg bor nå i egen leilighet oppe i Nansenveien, rett ved siden av kontorene deres. De stikker alltid innom og hører hvordan det går med meg. På 20 års bursdagen min, for tre uker siden, hadde Karin ordnet med kake og greier. Det var veldig hyggelig! På mandag skal jeg få meg ny valp også, en Golden retriever. Det blir bra, sier Torstein. Torstein vet at det bare er til å komme innom kontoret vårt hvis det er noe, sier hun. Det er veldig fint å få hjelp med å betale regninger og sånt, sier han. Er det greit å bli stilt krav til av Karin? Jada, sier Torstein og smiler. Egentlig så trenger jeg det. Tekst: Frank Lande Foto: Arthur Arnesen TIPS Kjenner du en hverdagshelt i Tromsø kommune? Send oss et tips! 2 Innblikk September 2010

3 Torstein (20) har fått hjelp av Karin A. Knudsen på Miljøtjenesten til å få seg jobb i kantina på Cominor. Han bor i egen leilighet vegg-i-vegg med Miljøtjenestens lokaler i Nansenveien. September 2010 Innblikk 3

4 aktuelt Ny telefoniavtale Tromsø kommune skifter leverandør av telefonitjenester. Dét vil gi enklere løsninger både for IT-avdelingen og de ansatte. Vi har inngått en avtale med IKTfirmaet ATEA Norge AS, sier Ronny Erlandsen på IT-senteret. ATEA skal være vår leverandør, og de bruker Telenor som en underleverandør, noe som betyr at alle Telenors tjenester vil være tilgjengelig for våre ansatte. Hva vil den nye avtalen bety i praksis? Alle abonnementene for fasttelefon vil flyttes fra dagens leverandør, Ventelo, til Telenor. Dette er ikke noe de ansatte vil legge merke til. Når det gjelder mobiltelefoni så vil vi måtte bytte SIM-kort på alle mobiltelefonene. Vi har foreløpig ikke bestemt oss for hvordan vi skal gjøre det i praksis, men én mulig løsning vil være at alle SIM-kortene blir sendt til Rådhuset og at brukerne kommer hit og henter nye kort. Standardisering Vi skal også lage enklere rutiner for bestillinger, flytting, endringer, slik at brukerne ikke trenger å ta alt gjennom IT-senteret, men at de i stedet kan gjøre det direkte med ATEA. Vi tror den endringen vil gjøre ventetiden kortere, forteller Erlandsen. Ansatte vil også få muligheten til å gjøre innkjøp selv, gjennom ATEAs webshop. Hvis noen trenger en ny mobil, så kan de selv gå inn på ATEAs nettbutikk og bestille den der. De ansatte skal altså i større grad selv ta ansvar for telefonien? Vi ønsker i alle fall å legge til rette for at de kan gjøre mye selv. Det vil være mer effektivt, både for oss på IT-senteret og den enkelte avdelingen. Andre endringer? Før kunne de ansatte kjøpe omtrent hvilken mobil som helst, noe som skapte utfordringer for oss, i forhold til at vi måtte beherske alle de ulike mobilene for å kunne hjelpe dem. Vi skal nå standardisere, og satser på at de ansatte skal få fire-fem mobiler å velge imellom. Et annet viktig aspekt ved standardiseringen er sikkerhet. Hvis en ansatt har tilgang til e-post på mobilen, og e-postene inneholder sensitiv informasjon, så må vi kunne slette dem sentralt hvis man skulle miste mobilen. Ikke alle mobiler støtter det systemet vi bruker til å slette data på mobiler, så dét er noe vi må ta hensyn til når vi skal standardisere. Bedre oppfølging Den nye avtalen vil gi gratis trafikk Ronny Erlandsen mellom alle kommunens abonnement, både fasttelefoner og mobiltelefoner, sier Erlandsen. Andre grunner til at dere bytter leverandør? Det vi plagdes med i den forrige avtalen, handlet særlig om oppfølging fra leverandørens side. For eksempel i forhold til priser på abonnement. ATEA skilte seg ut fra de andre leverandørene som deltok i anbudet, nettopp ved at de har en mye tettere oppfølging av oss. De tar ut halvårsrapporter og kommer med forslag til abonnementsendringer og slike ting. ATEA skal jo være et mellomledd mellom oss og Telenor. Vi savnet rett og slett at leverandøren vår tok ansvar for å gi oss det beste mulige abonnementet. Når trer den nye avtalen i kraft? Alle nye bestillinger skal nå gjøres hos ATEA, og det er ikke snakk om mange uker før alle abonnementene er flyttet over til dem. Vi regner med at alt vil være overført i løpet av oktober. Tekst og foto: Frank Lande FAKTA Den nye avtalen omfatter: - Fasttelefoni (tellerskritt, abonnement og andre tjenester) - Mobiltelefoni (tellerskritt, abonnement og andre mobiltjenester) - ADSL-samband for hjemmekontor - Kjøp av terminaler/ mobiltelefoner med tilbehør 4 Innblikk September 2010

5 Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Hei Vi skal hjelpe industrien til å bli mer effektiv Vi snakkes! Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes T Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no createurene.no STarTproblemer? Det at du er best til noe betyr ikke at du er god til alt. TOOLS gjør arbeidsdagen din mer effektiv. Vi sørger for at du aldri går tom for materiell og verktøy, og at du unngår unødvendige kostnader. Så kan du gjøre det du er best til! Vianor Tromsø Terminalgt 90, 9003 Tromsø Tlf batteri fra kr oljeskift 650,- Gjelder ikke dette batteriet. VI KASTER IKKE BORT TIDEN DIN TOOLS Kirkenes Kirkenes TOOLS Hammerfest Rypefjord TOOLS Tromsø Tromsø TOOLS Finnsnes Finnsnes TOOLS Industributikken Harstad TOOLS Narvik Narvik September 2010 Innblikk 5

6 aktuelt Nyttig satsning 6 Innblikk September 2010

7 aktuelt Enhetsleder Elizabeth Kræmer og ordfører Arild Hausberg er stolt over at satsingen på Barnevernet har gitt resultater. bibsent.no BESTILL PÅ NETT. DET ER LETT! Bestiller du bøker og andre produkter på bibsent.no får du en enklere og mer effektiv bibliotekhverdag! Tilføring av ressurser, omorganisering og innsats fra hele tjenesten har gitt gode resultater hos Barnevernet i Tromsø. I 2006 vedtok Tromsø kommune en bot på kroner fra fylkesmannen. Det var på bakgrunn av at barneverntjenesten brukte for lang tid på å undersøke bekymringsmeldinger, og det var lang venteliste for barn som ventet på å få tildelt saksbehandler. Denne boten ble en vekker for kommunen. Situasjonen var kritisk nok til at fylkesmannen grep inn. Fylkesmann Svein Ludvigsen skal ha honnør for at han har vært oppmerksom på dette. Noe av det første han gjorde da han ble fylkesmann, var å sette fokus på oppvekstvilkår, sier ordfører Arild Hausberg. Tverrpolitisk Det har vært tverrpolitisk enighet om at det var riktig å bruke mer penger på Barnevernet. Vi fant penger selv om det egentlig ikke fantes penger. Tromsø brukte dessuten mindre penger på barnevern enn andre byer i Norge, så det var nok en underkapasitet, sier Hausberg. Antall årsverk i 2006 var 41, noe som var alt for få. Derfor kunne en enkelt sykemelding få store konsekvenser. I dag er antallet årsverk økt til 70. Økt bemanning har vært viktig. Vi har gått fra en intern venteliste på 180 barn som har ventet på fast saksbehandlersaker, til 25 i dag. Før vinteren setter inn regner vi med at det ikke vil være noen venteliste, sier Elizabeth Kræmer, enhetsleder i Barnevernet. Flyt Ifølge Kræmer er det svært viktig for barneverntjenesten å sikre flyt mellom avdelingene, for å unngå interne ventelister. Vi samarbeider tett med skole og barnehager og vi er i ferd med å få et samarbeid med NAV. Vi er avhengige av at de som jobber med barn sender bekymringsmeldinger når det er grunn til det. Det er også viktig at alle tar ansvar når det ikke er omsorgssvikt som er årsak til bekymring, sier hun. Etter at det ble bevilget mer penger, kunne man ikke være sikre på hva som ville bli oppnådd, eller hvor langt tid det ville ta før noe skjedde. I dag ser vi at det var riktig å satse mer på Barnevernet, sier en stolt ordfører. Tekst og foto: Ron Røstad Enkel og oversiktlig bestilling! Raskere levering! Tilgang på alle utgivelser! Full oversikt! Biblioteksentralen er totalleverandør av bøker og medier til Tromsø kommune, bibliotek og byarkiv. -også på nett September 2010 Innblikk 7

8 aktuelt En stasjon fo Tromsø har fått en av de flotteste brannstasjonene i Norge. De ansatte i Brann og redning er meget fornøyd med sin nye hverdag. Mandag 6. september flyttet Brann og redning inn i ny brannstasjon. Tromsø kommune bestemte i 2007 at det skulle bygges ny brannstasjon, da hadde den gamle hovedstasjonen vært i aktiv tjeneste i 70 år. Den nye stasjonen inneholder blant annet 110-sentralen, soverom, treningsfasiliteter og kantine. Et framtidig brannhistorisk læringssenter er også under oppbygging i lokalet. Det er mange nye løsninger som vi må venne oss til, men vi er omstillingsdyktig så det går bra. Alt er nytt her inne ikke minst har inneklimaet blitt mye bedre med moderne klimaanlegg, forteller brannkonstabel Rune Benjaminsen. Stasjonen erstatter brannstasjonene i sentrum og i Tromsdalen. Ute av sentrum Før kunne Brann og redning oppleve at de var i veien for folk i sentrum, det vil ikke være et problem lenger siden den nye stasjonen ligger i et industriområde. Nattroen vil også bli bedre, i sentrum kunne det være mye uro og støy, spesielt i helgene, sier Benjaminsen. En annen fordel er at de nå er nær Tromsøbrua og tunnelinnslaget i Hansjordnesbukta. Dette gir effektiv og god adgang til store deler av Tromsø. Utkjørselen fra brannstasjonen er dessuten lysregulert; ved utrykning blir trafikken stoppet med rødt lys. Neste ledd for brannstasjonen er å få på plass anlegget for sjøretta aktivitet i Hansjordnesbukta. 110-sentralen: Alarmoperatør Kristian Karlsen Overbrannmester og Klaus Arne Lorentsen på vakt i 110-sentralen Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl FAKTA Sted: Ved Stakkevollveien i Kullkranesvingen nord for sentrum. Adressen er Forsøket 9, hovedinngang på oversiden av bygget Bruttoareal: kvm Byggherre: Tromsø kommune Arkitekt: Stein Halvorsen arkitekter Landskapsarkitekt: Asplan Viak s Pauserom: Brannkonstabe rommet, men mener at han s Kjøkkenet: Klaus Arne Lore På menyen sto det karbona 8 Innblikk September 2010

9 aktuelt r framtiden Vognhallen: Brannkonstabel Rune Benjaminsen hjelper brannmester Jostein Myrhaug med dykkerdrakten, de står ved dykkerbilen og en Zodiac gummibåt. Å produsere beredskap er en del av deres hverdag. l Tommy Nordstrøm er fornøyd med pauseikke har fått brukt det så mye ennå. s Feierverksted: Branninspektør Ståle Madsen viser fra demo-ovnen i feierverkstedet. Ovnen brukes til å teste ut ulike fyringsteknikker. ntsen, overbrannmester, var kokk for dagen. der og fløtebakte poteter. s Treningsrom: Dette blir helt supert. Treningsfasilitetene er fantastiske, sier Tor Kjelsberg, overinspektør September 2010 Innblikk 9

10 aktuelt Rektor Jon-Halvtan Lenning foran snurredessa og klatrenettet. Lekelykke på Mortensnes Mortensnes skole hadde store arealer som bestod av gjørme og asfalt. De er nå gjort om til et svært populært lekeområde, takket være krisemidler og foreldredugnad. Mortensnes har lenge hatt et godt samarbeid med foreldrene. Dette har gjort at man har fått realisert prosjekter det ellers ikke finnes penger til. Vi bygde en ballbinge med dugnadshjelp fra foreldrene. Vi skal opparbeide ei skiløype, og det blir også gjort med hjelp fra Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). I tillegg har foreldrene en sentral rolle for at vi skal få vedlikeholdt og videreutviklet uteområdene ved Mortensnes skole. Fine uteområder Skolen har alltid hatt et fint skogsområde, og det brukes flittig. Likevel var det store ubrukte arealer rundt skolen. Dessverre blir uteområdene til skolene ofte nedprioritert. Det er synd, siden det er viktig å stimulere til fysisk aktivitet. Mortensnes skole søkte på midler som Tromsø kommune fikk som følge av finanskrisen i Målet var å skape en skolegård som innbyr til fysisk aktivitet for hele aldersgruppa 6-13 år både i skole- og fritiden. Ett av kriteriene for å få slike krisemidler, var at prosjektet kunne komme raskt i gang. Vi hadde skisser til et prosjekt i skolegården, og fikk derfor støtte, sier Lenning. Møte- og lekeplass Under ledelse av kommunens prosjektleder Tobias Hübscher, samarbeidet vi med en landskapsarkitekt fra firmaet Aurora Landskap om utformingen av skolegården. Vi ønsket å ha noe mer enn de vanlige lekeapparatene. I tillegg ville vi ha benker, slik at skolegården skulle fungere bedre som en sosial arena, forteller Lenning. Målet har vært at elevene selv skal ta initiativ til lek, og bli stimulert til fysisk aktivitet. Det er 250 barn ute i skolegården i utetida, men det virker ikke som om det er så mange, siden hele området er i bruk, sier Lenning. Arbeidet ble påbegynt i november i fjor og har vart frem til skolestart. Den nye skolegården har vært i drift i noen uker, og har blitt en suksess. Elevene ansvarliggjøres også gjennom skolens miljøpatrulje. Hver fredag har en skoleklasse ansvar for å rydde området og å rake sanden rundt lekeapparatene. Byggingen av skolegården har A. Markussen Landskapsentreprenør stått bak. Skiløype Vi har fått på plass nye lekeapparater, soner for bruk av asfaltkritt og vi er snart ferdig med klatreveggen, sier Lenning. Det neste prosjektet før vinteren er den nye skiløypa. Det er foreldregruppa som skal bidra med å rydde løypa. Hele området Håpet/Mortensnes fortjener et aktivitetsområde som kan brukes gjennom hele året, avslutter Lenning, som på vegne av skolen, elevene og foreldrene gleder seg stort over det flotte uteområdet. Tekst og foto: Ron Røstad 10 Innblikk September 2010

11 aktuelt BÅT & BYGGSTÅL AS PLATE, SVEISE OG MASKINERINGSVERKSTED Lemminkäinen Norge AS er totalleverandør av asfalt, pukk og grus til Tromsø kommune. Skattøraveien 53 Postboks Tromsø Tlf Reparasjon/sveising av stål og metaller Produksjon av rekkverk og trapper Stålbygg Industrirørlegging og Hydraulikk Slitebelegg trålblokkskiver Telefon: Fax: Mobil: Mobil verksted: Stakkevollveien 35, Postboks 3650, 9278 Tromsø ANNONSEKAMPANJER KUNDEMAGASIN NETTPUBLISERINGER PROFILERING DESIGN DM September 2010 Innblikk 11

12 aktuelt Under ett t Det blir stadig viktigere at fagpersonell samarbeider på tvers av kommunale enheter. Hva kan da være bedre enn å samle kommunale tjenester for småbarnsforeldre under ett tak? Familiens Hus er et konsept som skal samordne kommunens ulike tjenestetilbud rettet mot småbarnsfamilier, sier Greta Jentoft, enhetsleder i Forebyggende helsetjenester. Konseptet er blitt utprøvd og evaluert i mange kommuner i Norge, og det er kommet en anbefaling fra Helsedirektoratet om at alle kommuner bør etablere det. Det første «huset» i Tromsø åpner dørene 4. oktober på Stakkevollan. I årevis er det blitt snakket om å få til en bedre samordning for kommunens tjenester rettet mot barn og unge, særlig for å komme tidlig på banen der hvor det trengs. Jeg er veldig takknemlig for at dette nå er blitt ett av hovedsatsningsområdene i kommunen, for det har til tider vært veldig vanskelig å få til samarbeid på tvers av de ulike enhetene. Vi håper at Familiens Hus kan være med på å åpne noen dører mellom enhetene, sier Jentoft. Et knutepunkt Bydelspilot Nordøya er en satsing under Forebyggende helsetjenester, hvor målet er tidlig og tverrfaglig innsats overfor barn og unge. Familiens hus er ett slikt tiltak. Wenche Figenschow er rådgiver i Jentofts enhet, og har jobbet med å utrede og utvikle tverrfaglige forebyggende tiltak i Tromsø. Vi har bestemt oss for å avgrense oss til en bydelspilot på Nordøya, fordi vi da legger terskelen lavt i forhold til å prøve oss fram for å finne de beste løsningene for dem som skal benytte seg av tilbudet. Vi håper å finne den riktige måten å drive det på her i Tromsø, slik at vi på sikt kan utvide tilbudet til flere bydeler. I lokalene på Stakkevollan blir det en åpen barnehage for foreldre med barn fra 0 til 6 år, med tett samarbeid med den lokale helsestasjonen på Stakkevollan. Familiens Hus skal samle ulike tjenestetilbud, slik at småbarnsforeldre slipper å oppsøke mange ulike tjenester 12 Innblikk September 2010 på like mange ulike steder. Vi skal ut og møte brukerne der de bor, sier Figenschow. For å lykkes med tverrfaglig samarbeid inni Familiens Hus, må vi også gjøre det samme «utenfor» huset. Derfor ser vi på ulike modeller for tverrfaglig samarbeid som vil gjøre oss gode i tidlig og tverrfaglig service overfor førskolebarn i bydelen. Familiens Hus skal samle ulike tjenestetilbud, slik at småbarnsforeldre slipper å oppsøke mange ulike tjenester på like mange ulike steder. Vi skal ut og møte brukerne der de bor, sier Wenche Figenschow. Sosialt nettverk Målet er å skape gode oppvekstkår for barn og unge, og med Familiens Hus skal dette oppnås gjennom å gjøre kommunale tjenester tilgjengelige i bydelen - både i forhold til helse, barnevern, PPT og foreldreveiledningsressurser. Tromsø k o m m u n e har allerede mange ulike gruppeveil e d n i n g e r for foreldre, men de er ikke godt nok koordinert. Vi tror at det å koordinere utifra ett sted vil gjøre at vi treffer målgruppa bedre, og foreldre vil få mer helhetlig informasjon om hvilke tilbud som finnes, sier Figenschow. Jentoft understreker at Familiens Hus ikke er rettet kun mot utsatte småbarnsfamilier, men at det er et tilbud til alle. Det kan være foreldre som av en eller annen grunn ikke har barnehageplass, eller dem som er i svangerskapspermisjon. Her kan man møte andre foreldre, og få litt pedagogisk veiledning av en førskolelærer. Det å skape gode oppvekstvilkår handler også om å skape gode sosiale nettverk blant småbarnsforeldre som bor i et område. Tromsø kommune er jo en ung kommune, det er mange fødsler og det er mange innflyttere. Og det er større mobilitet innad i byen, mange folk flytter fra én bydel til en annen. Denne mobiliteten tilsier at vi skal være på tilbudssiden når det gjelder nettverksskapende aktiviteter, for å gi trygghet til foreldre, slik at man har andre voksne å komme i kontakt med, sier Jentoft. Bedre koordinering I Bodø kommune har de nå tre Familiens Hus, og ser at de fleste som kommer er foreldre med barn som fortsatt er for unge til å gå i barnehage. Gjennom hele planleggingsperioden har vi hørt mange foreldre spørre

13 aktuelt ak Åpen Wenche Bjørkly er daglig leder for den åpne barnehagen i Familiens Hus. En åpen barnehage er et møtested for både barn og foreldre, hvor det er fagfolk til stede som legger til rette for at det blir et fint samvær. Fra venstre rådgiver Wenche Figenschow og enhetsleder Greta Jentoft i Forebyggende helsetjenester. Vi håper å finne den riktige måten å drive dette på her i Tromsø, slik at vi på sikt kan utvide tilbudet til flere bydeler, sier Figenschow. etter et tilbud som åpen barnehage. De etterspør steder hvor de kan møte andre småbarnsforeldre utover det tilbudet som allerede finnes i form av barselgrupper og lignende, sier Figenschow. Kommunen har allerede mange foreldrestøttende tiltak, så dette handler i all hovedsak om å få koordinert dem. Foreldreveiledning er veldig etterspurt og vi skulle gjerne hatt større kapasitet, men det viktigste nå er å koordinere de ressursene vi allerede har. I Bodø har de gjort seg gode erfaringer med å koordinere disse tjenestene gjennom Familiens Hus. Med tre Familiens Hus ligger de litt foran oss her i Tromsø, men dét skal det snart bli slutt på, sier Figenschow. Tekst og foto: Frank Lande barnehage 4. oktober åpner dørene til Familiens Hus på Stakkevollan. Alle småbarnsforeldre på Nordøya ønskes velkommen. Her er altså inngangen til den åpne barnehagen, og rett der borte ligger Stakkevollan helsestasjon. De er våre nærmeste samarbeidspartnere, det er de som kjenner småbarnsfamiliene som vil ha nytte av dette tilbudet. Helsestasjonen ligger ytterst, og så er det legekontorer imellom helsestasjonen og vårt lokale, sier Wenche Bjørkly, førskolelærer og daglig leder i den åpne barnehagen. Hva er en åpen barnehage? Det er et sted for både barn og foreldre. Det er altså ikke et sted hvor du leverer barnet ditt og drar til byen. Det er et møtested, hvor det er fagfolk til stede som legger til rette for at det blir et fint samvær. Her kan foreldre møte andre med barn i samme alder. Barna får et godt lekemiljø, med førskolelærer og assistent tilstede, og så får vi besøk av helsesøster og andre fagpersoner. Hvem er det som vil komme hit? Vi ser for oss at folk vil komme inn til oss via helsestasjonen. Jeg tenker også at menn som er i pappapermisjon kan komme hit. I Oslo møtes menn med vognene sine i en park, men når jeg ser dem i Tromsø så ser jeg dem én og én for seg selv. Det blir en spennende utfordring for meg å legge til rette for aktiviteter også med tanke på hva fedrene ønsker å gjøre. Et møtested Bjørkly mener det kan være mange grunner til at foreldre har lyst til å komme hit. Det er ingen roller man er så dedikert til som det å være småbarnsforeldre, og man har lyst til å snakke om det og dele erfaringer. Vi bor i et samfunn hvor det ikke er så veldig mange møteplasser som åpner for denne type samtaler, kanskje bortsett fra det å gå på kafé. Derfor kan åpen barnehage være et sted man går sammen med barnet. Åpen barnehage har et tilbud 16 timer i uka, og her kan man møte andre i en organisert form. Bjørkly tenker at det som er bra for foreldrene også er bra for barna. Som forskolelærer gjennom mange år så har jeg dannet meg en grunntro på at barn har veldig stor glede av andre barn. I tillegg til at man har fagkompetanse som førskolelærer slik at vi kan gi foreldrene generelle råd, så kan vi også by på spesifikke aktiviteter som vi vet at er bra for barn. Vi er så heldige at vi har fått til et samarbeid med Kulturskolen, slik at vi i løpet av året vil få på plass sanggrupper for barn og foreldre. Bjørkly viser fram det store badet som har god plass til barnestell, et kjøkken hvor hun tenker at man kan lage mat sammen og et aktivitetsrom hvor man kan ha kurs i barnemassasje. Dette er et mulighetens sted, fastslår hun. Og det er opp til foreldrene hvordan vi velger å utnytte det. Tekst og foto: Frank Lande September 2010 Innblikk 13

14 aktuelt Ny kai på Musvær Slik ser den nye kaia ut på Musvær. Et solid stykke arbeid som er 32 meter langt og syv meter bredt bygget i betong. Problemet med en skikkelig kai på Musvær har vært gjenstand for debatt både i avisene og i politiske fora. Etter litt tautrekking ble pengene bevilget og slik ble altså resultatet. Den nye kaia avløser en gammel trekai som var i dårlig forfatning og lå i en mer værhard del av øya. Kaia skal hovedsaklig brukes til person- og varetransport. Fornøyd med arbeidet Arne Tessem på Eiendom har vært prosjektleder og kan fortelle at budsjettet på syv millioner ble holdt. I tillegg til selve kaia er det bygget en 20 meter lang og fire meter bred landgang som gir adkomst til den solide betongkaia. Nå kan ungene som bor på Musvær komme seg trygt til skolen på Vengsøy. Jeg må samtidig få berømme Byggmester Erling Johnsen & Sønn AS for å ha løst en spesiell utfordring på en glimrende måte, forteller Tessem. 14 Innblikk September 2010

15 Tromsø kommunes Nord-Norge spesial førstevalg Xtra personell Care er Tromsø kommunes førstevalg for helsepersonell til kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunens midlertidige behov både av kort og lang varighet dekkes av Xtra personell Care. Avtalen løper i to år med opsjon på ytterligere forlengelse i inntil to år og gjelder for både spesialsykepleiere, sykepleiere, pleieassistenter og hjelpepleiere. Det er hard konkurranse om disse avtalene, og vi er spesielt stolte over at Tromsø kommune har valgt oss som sitt førstevalg. Dette innebærer at det er vi som først skal forespørres når kommunen har bemanningsbehov. Vi skal gjøre alt vi kan for å løse behovene så raskt og effektivt som mulig, sier Espen Eggen i Xtra personell Care. Kvalifisert personell Xtra personell Care er valgt på bakgrunn av pris, kompetanse, selskapets faglige fokus, tilgang på personell og tilgjengelighet. Vi har allerede avtale med UNN og flere andre kommuner i Nord-Norge, og har god tilgjengelighet til kvalifisert personell. Vi kan derfor levere høy fagkompetanse 47 prosent av våre vikarer har minst 18 års erfaring fra helsesektoren. Våre egne kundeansvarlige har også helsefaglig bakgrunn, noe som gjør at vi har god innsikt i de faglige behovene og bemanningsutfordringene i kommunen, sier Eggen. Ingen avbestillingsfrist Xtra personell Care har ingen avbestillingsfrist, og fakturerer kun for de timene som er medgått i oppdraget. Vi vet hvor viktig det er å kunne fylle både langsiktige og akutte hull i turnus. Derfor har vi en 24-timers vakttelefon, og en stor database med kandidater som raskt kan flytte på seg for å ta ulike oppdrag, avslutter Espen. Trenger du helsepersonell i nord; ta kontakt med en av oss: Espen Eggen Espen.eggen@xtracare.no Tom Erik Løkken Tom.erik.lokken@xtracare.no Øivind Aasland Håkonsen Oivind.aasland.haakonsen@xtracare.no Dette er Xtra personell Care Xtra personell Care er et av Norges ledende byråer for utleie av helsepersonell. I 2009 har selskapet over 1000 spesialsykepleiere, sykepleiere, hjelpepleiere og pleiemedhjelpere i arbeid for norsk helsevesen både det kommunale og det statlige. Xtra personell Care setter kompetanse først. De kundeansvarlige er selv fagpersonell, hovedsaklig sykepleiere med erfaring fra helsevesenet. Personellet som tilbys er grundig sjekket i forhold til utdanning, referanser og autorisasjoner. Xtra personell Care ordner også all logistikk i forbindelse med innleie av personell. Xtra personell Care dekker helsefaglige bemanningsbehov i hele Norge. Ring for alle behov For mer informasjon se: September 2010 Innblikk 15

16 Tromsø kommune har valgt NISSAN i 5 av 10 modellgrupper For fremtiden utslipp Euro 5 krav 1. Nissan Navara Dobbeltkabiner AUT. 2. Nissan Navara 2.5 DCI AUT. 3. Primastar - utrolige kjøreegenskaper 4. NV DCI årets varebil Nissan Qashqai, 4x4 2.0 dci, folke-suv-en i ny drakt Vi takker Tromsø kommune for valget og ser frem til et godt samarbeid! Godt utvalg av andre NISSAN modeller, billig for deg og miljøet! Micra Pixo, Norges billigste Note Ringveien 71B, 9018 Tromsø, tlf Innblikk September 2010

17 Skaff deg lånekort Det nye biblioteket er en kjempesuksess. Mange har funnet ut hvor enkelt det er både å bestille og låne bøker, lydbøker, musikk og filmer. Men biblioteket vil gjerne hjelpe flere til en mer spennende hverdag. Det er lett å skaffe seg lånekort. Har du ikke, ta kontakt med hovedbiblioteket, eller en av avdelingene i Kroken eller Tromsdalen. Ikke minst er biblioteket et godt tilbud til deg som leser mye og som etter hvert finner ut at det blir et problem å finne plass til alle bøkene. Ei bok fra biblioteket leverer du bare tilbake når du er ferdig med den. Føler du deg ikke som en lesehest, har du likevel mye å hente på biblioteket. Noe av det mest populære er filmsamlinga på DVD. Mange trives best med lydbøker. De finnes det også mange av. Alle bibliotekene har gode samlinger av aviser og tidsskrifter. En del av disse kan også lånes hjem. På biblioteket fins det folk som kan hjelpe deg med å finne bøker du liker. De som jobber her har god oversikt over hva som finnes i bokmarkedet i ulike sjangere. Har du likt ei bok, vil de kunne finne bøker som kan ta leseopplevelsen videre. Vil samarbeide med deg! Biblioteket er alltid på jakt etter nye ideer til utstillinger eller aktiviteter på biblioteket. På biblioteket kan også mange kommunale aktiviteter presenteres. Det er bare å ta kontakt for å drøfte en sprø eller umulig ide. Det meste er mulig på biblioteket! Ikke bare bøker Det skjer mye på biblioteket. På midtsidene av dette nummeret av Innblikk presenterer biblioteket høstens program (riv ut og ta vare på!). Men biblioteket er et levende kulturhus og ikke alt er planlagt. Nye programposter kommer i tillegg til dette planlagte programmet. Vil du ikke gå glipp av noe, må du følge med på nettet og i media. Vil du ha hele programheftet, kan det hentes på et av bibliotekene eller lastes ned på nett. På biblioteket finnes mange ansatte som kan hjelpe deg med å finne nettopp det som passer for deg. Fra venstre Per Ivar Somby, Ingrid Kongsvik, Heidi Storstad og Stine Fjeldsøe. 2. rad fra venstre Paul Henrik Kielland, Inger Håkonsen, Øystein Evenstad og Bente Sandstad. 3. rad fra venstre Tove Johansen, Marianne Arnesen Eidsvik og Tove Nilssen. 4. rad fra venstre Knut Olav Hauge, Synnøve Baustad og Frans Larsen. Foto: Per Ivar Somby. Jan Ditlev Hansen har vært tett på nordnorsk jazz gjennom 40 år. I samarbeid med forlaget Marg har han i høst gitt ut boka om jazzens historie i Nord-Norge. Hør jazz på huset! Lørdag 2. oktober svinger det på biblioteket. NRKs jazzmann round midnight, Jan Ditlev Hansen gir et humørfylt foredrag, spekket med smakebiter fra sin bok om jazz-historien i Nord-Norge. MARG forlag skriver at Nordlands trompet følger jazzen musikken, miljøene, menneskene gjennom nitti år, fra jazzbegrepet dukket opp med den nye og utfordrende dansemusikken i 1919, gjennom swing-epoken og under krigen, helt fram til det som lenge var selve ikonet for nordnorsk jazz, bebop. Tre musikere fra Tromsø jazzklubb holder temperaturen oppe. En garantert utav-hverdagen opplevelse! Blod på spora 11. november får hovedbiblioteket besøk av den kritikerroste Dylangjendikteren Tom Roger Aadland. Haugesunds Avis skriver: «Poetisk minikonsert. Aadland limer minikonserten sammen med små tørrvittigheter og sjarm, til et publikum med øynene lukket og ørene på stilk.» Oppland Arbeiderblad skriver: «Saftige blodspor.tekstmessig har Tom Roger Aadland gjort en formidabel innsats. Han har på mesterlig vis greid å oversette tekstene til nynorsk uten å miste det dylanske.» Kom og få blod på tann og stilk til ørene! Bli med og lag Tromsøs største pepperkakeby Biblioteket inviterer alle til å være med å lage Tromsøs største pepperkakeby. Bruk fantasien og bak i vei. Vi ønsker å lage en pepperkakeby med alle slags hus. Pepperkakebaking er en aktivitet som barn og voksne kan gjøre sammen, og for mange markerer det starten på julehøytiden. Pepperkakehusene leveres biblioteket desember. Fra 6. desember stilles alle pepperkakehusene ut på biblioteket. På biblioteket finner du bøker med oppskrifter og med ideer til pepperkakehus. Lykke til! September 2010 Innblikk 17

18 BIBLIOTEK OG BYARKIV - PROGRAM HØSTEN 2010 Åpningstider hovedbiblioteket Hovedbiblioteket har åpent hver dag i høst: Mandag- torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: Telefon: Åpningstider Kroken og Tromsdalen bibliotek Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Stengt Lørdag: Kroken: Telefon Tromsdalen: Telefon Våre bibliotek er levende kulturhus. Endringer og overraskelser vil derfor alltid forekomme. Alle arrangement er åpne og gratis når de skjer i bibliotekets åpningstid. Åpningstider i juleog nyttårshelgen: Vi har stengt: 24. desember - Julaften 25. desember - 1. juledag 26. desember - 2. juledag 31. desember - Nyttårsaften 01. januar - 1. nyttårsdag 02. januar - 2. nyttårsdag Åpningstider i romjulen desember: PROGRAM HØSTEN SEPTEMBER FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Målgruppe: Barn 3-6 år FRE Strikkekafé Målgruppe: Alle håndarbeidsinteresserte Vi starter opp med vår populære strikkekafé igjen annen hver fredag på hovedbiblioteket. Et tema hver gang, men alle oppfordres til å ta med seg eget arbeid Leselyst Målgruppe: Elever trinn I forbindelse med Leselystaksjonen tilbyr biblioteket alle 6. og 7. klasser bokprat for å inspirere til lesing. Invitasjon sendes skolene. MAN Lesegruppe Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner TORS Advokatvakta Få konsultasjon fra en advokat i inntil 30 min. Målgruppe: Voksne 23. TORS Sagn og fortellinger fra Nord-Norge Ragnhild Bekkelund forteller. Sted: Tromsdalen bibliotek Målgruppe: Voksne 24. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Målgruppe: Barn 3-6 år 27. MAN Vulkanworkshop Målgruppe: Barn 7-15 år Vulkanutbruddet på Island har gjort mange nysgjerrige på vulkaner. Biblioteket inviterer i den forbindelse til en vulkanworkshop spesielt for barn. På workshopen får elevene være med å lage en vulkan med utbrudd og de får lære om vulkaner. Invitasjon sendes skolene MAN Lesegruppe Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner 1. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år FRE Strikkekafé Målgruppe: Alle håndarbeidsinteresserte Annen hver fredag på hovedbiblioteket. Vi har et tema hver gang, men alle oppfordres til å ta med seg sitt eget arbeid. LØR Jazz Smakebiter fra Jan Ditlev Hansens bok om nordnorsk jazzhistorie; Nordlands Trompet. Live jazzmusikk fyller huset med vellyd! Målgruppe: Voksne I samarbeid med MARG forlag 4. OKTOBER MAN Lesegruppe Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner Ordkalotten på biblioteket Se eget program på neste side. TORS Datakurs Målgruppe: Personer med spesielle behov for dataopplæring Kurset arr. i samarbeid med Røde Kors TORS Advokatvakta Få konsultasjon fra en advokat i inntil 30 min. Målgruppe: Voksne 8. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år MAN Lesegruppe Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner Bokprat (1) Alle elever på 8. klassetrinn inviteres til bokprat på biblioteket. Litteraturformidlere på biblioteket presenterer et utvalg av ny ungdomslitteratur i forskjellige sjanger. Målgruppe: Elever på 8. trinn. Invitasjon sendes skolene. 14. TORS Omvisning i byarkivet Målgruppe: Voksne 15. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år FRE Strikkekafé Målgruppe: Alle håndarbeidsinteresserte Annen hver fredag på hovedbiblioteket. Vi har et tema hver gang, men alle oppfordres til å ta med seg sitt eget arbeid. MAN Lesegruppe Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner TORS Advokatvakta Få konsultasjon fra en advokat i inntil 30 min. Målgruppe: Voksne 21. TORS Den forsteinede gruvedrengen En sann historie fra kobbergruva i Falun. Ragnhild Bekkelund forteller. Sted: Tromsdalen bibliotek Målgruppe: Voksne 22. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år MAN Lesegruppe Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner 27. ONS Teddybjørndagen Den internasjonale Teddybjørndagen feires med eventyrstund på Tromsdalen bibliotek. Målgruppe: Barn TORS Datakurs Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner Kurset arrangeres i samarbeid med Voksenopplæringa. 29. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år FRE Strikkekafé Målgruppe: Alle håndarbeidsinteresserte Annen hver fredag på hovedbiblioteket. Vi har et tema hver gang, men alle oppfordres til å ta med seg sitt eget arbeid. M k F i M E V M F f M I A i L p d M I M M K k s M E V M M i A V o a T s M 18 Innblikk September 2010

19 PROGRAM HØSTEN BIBLIOTEK OG BYARKIV MAN Lesegruppe ålgruppe: Minoritetsspråklige vinner TORS Advokatvakta å konsultasjon fra en advokat i nntil 30 min. ålgruppe: Voksne 5. FRE Fredagseventyret ventyrstund på hovedbiblioteket. i forteller eventyr, leser, og synger. ålgruppe: Barn 3-6 år Nordisk bibliotekuke ortellerstunder med nordiske ortellinger for barn hele uka. ålgruppe: Elever på trinn. nvitasjon sendes skolene Bokprat (2) lle elever på 8. klassetrinn nviteres til bokprat på biblioteket. itteraturformidlere på biblioteket resenterer et utvalg av ny ungomslitteratur i forskjellige sjanger. ålgruppe: Elever på 8. trinn. nvitasjon sendes skolene. MAN Lesegruppe ålgr.: Minoritetsspråklige kvinner TORS Omvisning i byarkivet ålgruppe: Voksne 11. TORS Konsert: Blod på spora onsert på hovedbiblioteket på veldstid. Tom Roger Aadland ynger Dylan på nynorsk. ålgruppe: Voksne 12. NOVEMBER FRE Fredagseventyret ventyrstund på hovedbiblioteket. i forteller eventyr, leser, og synger. ålgruppe: Barn 3-6 år FRE Strikkekafé ålgruppe: Alle håndarbeidsnteresserte nnen hver fredag på hovedbiblioteket. i har et tema hver gang, men alle ppfordres til å ta med seg sitt eget rbeid. LØR Spilldag urneringer på Wii, Xbox og Playtation. Premier. Påmelding fra 5.11 ålgruppe: Barn 8-16 år 13. LØR Arkivenes dag Byarkivet har åpen dag! Målgruppe: Voksne MAN Lesegruppe Målgr.: Minoritetsspråklige kvinner TORS Advokatvakta Få konsultasjon fra en advokat i inntil 30 min. Målgruppe: Voksne 18. TORS Anne-Cath Vestly for voksne Ragnhild Bekkelund forteller. Sted: Tromsdalen bibliotek Målgruppe: Voksne 19. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år MAN Lesegruppe Målgr.: Minoritetsspråklige kvinner Den magiske kappa Utstilling av islamsk kunst. Målgruppe: Alle. Biblioteket jobber med et skoletilbud i tilknytn. til utstillinga. Interesserte skoler kan ta kontakt med biblioteket. 24. ONS Vis meg hva mine barn leser Åpent tema. Målgruppe: Foreldre og barn med norsk som andrespråk. I samarbeid med Forfattersentrum TORS Datakurs Målgruppe: Personer med spesielle behov for dataopplæring Kurset arr. i samarbeid med Røde Kors 26. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år FRE Strikkekafé Målgruppe: Alle håndarbeidsinteresserte Annen hver fredag på hovedbiblioteket. Vi har et tema hver gang, men alle oppfordres til å ta med seg sitt eget arbeid. MAN Lesegruppe Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner DESEMBER Den magiske kappa Utstilling av islamsk kunst forts. Biblioteket jobber med et skoletilbud i tilknytn. til utstillinga. Interesserte skoler kan ta kontakt med biblioteket. Målgruppe: Alle Tromsøs største pepperkakeby Bli med og lag Tromsøs største pepperkakelandsby! Biblioteket inviterer alle byens innbyggere til å være med å lage Tromsøs største pepperkakelandsby. Stilles ut fra 6. desember. Innlevering: desember på hovedbiblioteket TORS Advokatvakta Få konsultasjon fra en advokat i inntil 30 min. Målgruppe: Voksne 3. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år Kunststunt stuntkunst! Studenter ved kunstakademiet viser kunstprosjekt.kom og la deg inspirere! Målgruppe: Voksne 10. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år FRE Strikkekafé Målgruppe: Alle håndarbeidsinteresserte Annen hver fredag på hovedbiblioteket. Vi har et tema hver gang, men alle oppfordres til å ta med seg sitt eget arbeid. TORS Advokatvakta Få konsultasjon fra en advokat i inntil 30 min. Målgruppe: Voksne 17. FRE Fredagseventyret Eventyrstund på hovedbiblioteket. Vi forteller eventyr, leser, og synger. Målgruppe: Barn 3-6 år ORDKALOTTEN PÅ BIBLIOTEKET Tromsøs internasjonale litteraturfestival Ordkalotten arrangeres i år for 10. gang. Årets tema er karavane. Programmet for festivalen er mangfoldig og foregår flere steder i byen. Her presenterer vi smakebiter av programmet som finner sted på biblioteket. For fullstendig program se ordkalotten.no FORESTILLINGEN USYNLIG Usynlig er en visuell og auditiv vandring gjennom biblioteket i Tromsø der publikum blir utstyrt med hodetelefoner og ipoder. En fortellerstemme leder deg gjennom en reise i tekster, lyder og sceniske handlinger. SKOLEFORESTILLINGER MAN , 10, 11, 12 TIRS , 11, 12 ONS , 10, 11, 12 ÅPNE FORESTILLINGER* TORS , 17, 18 FRE , 14.30, *Påmelding på hovedbiblioteket PROGRAM FOR BARN OG UNGDOM (HOVEDBIBLIOTEKET) TORS Nye bøker TORS Forfattermøte med Mikhail Sjisjkin FRE Fredagseventyret LØR Bokfest Les for svingende 8-12 år. Premiering av sommerens lesehester. Rottevandring med Marit Nicolaysen, forfatteren av bøkene om Svein og Rotta SØN Litteratursti og eventyrstund, start på Perspektivet muse-um, avsluttes med eventyrstund på biblioteket kl PROGRAM FOR VOKSNE (HOVEDBIBLIOTEKET) ONS Åpningsarrangement TORS Samtale: Forberedelse, skriveprosessen/tanke-prosessen Guri S. og Sigrid S. Botheim FRE Skriv for svingende - Premieutdeling FRE Samtale: Oppbrudd og ankomst, toget Anne Oterholm og Ingrid Z. Aanestad LØR Mordkalotten: Lørdagskrim Tom Egeland (billett) LØR Samtale: Foreberedelse, skriveprosessen Tomas Espedal (billett) September 2010 Innblikk 19

20 aktuelt Det er kommunens oppgave å samle alle ulike instanser og aktører som kan bidra til en god utvikling av Tromsø sentrum, sier leder for styringsgruppa i Sentrumsløftet, Eduardo dasilva. Vil skape god byutvikling Tromsø kommune har vedtatt en handlingsplan for å gjøre sentrum til et mer attraktivt sted for alle. Prosjektet heter Sentrumsløftet og er en konsekvens av sentrumsplanen fra 2008, som satte rammer for utviklingen av sentrum. Dette nye prosjektet skal implementere ambisjonene i sentrumsplanen, sier politisk leder i styringsgruppa, Eduardo dasilva. Ambisjonen er å gjøre Tromsø sentrum til et mer attraktivt område, både for handelsstanden, eiere og byens befolkning. Fram mot høsten 2011 skal man gjøre en analyse av tingenes tilstand, for å kartlegge hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er etablert et samarbeid mellom kommunen og næringslivet i byen, representert ved Næringsforeningen. En by er et dynamisk vesen som gjør at det er mange forskjellige elementer som kobles sammen. Derfor trengs det et samarbeid mellom de regulerende myndigheter, de som eier bygningene, de som driver handel og byens borgere. Løsningsorientert dasilva påpeker at det selvsagt er interessekonflikter mellom kommunen og Næringsforeningen, men at kommunen har et stort ansvar i å koordinere og balansere de ulike interessene. Det er kommunen som har initiert prosjektet, det er etablert gjennom et vedtak i formannskapet og det er jeg som leder styringsgruppa for prosjektet. Tromsø må styres gjennom et samarbeid mellom ulike aktører. Hva er de største utfordringene? Næringslivet vil si at en økning i antall parkeringsplasser i sentrum er viktig for å konkurrere med blant annet Langnes handelspark. På den annen side må vi tenke på miljø og trivsel, og økt trafikk er kanskje ikke den beste løsningen for å oppnå dét. Vi skal nå fram til løsninger som alle kan akseptere. Kanskje vil vi utvide parkeringsanlegget i tunnelen, og åpne for flere gågater i sentrum. I året framover er fokuset rettet mot å finne løsninger som vi skape god byutvikling, og deretter skal styringsgruppa gi sine anbefalinger videre til ulike enheter i kommunen. Tiltak koster penger, og kommunen kan ikke finansiere alt på egen hånd. Derfor trenger vi et spleiselag. Man kan tenke seg at de som driver med reisevirksomhet, hoteller og lignende er opptatt av å øke attraktiviteten ved Tromsø. For dem vil ulike tiltak være en investering som vil gi avkastning. Tekst og foto: Frank Lande En visjon for sentrum Styringsgruppa for Sentrumsløftet har satt opp elleve aktiviteter som skal gjøre Tromsø sentrum til det mest attraktive byområdet på Nordkalotten. Yngve B. Lyngh og Per Hareide er prosjektledere for Sentrumsløftet. Lyngh representerer Næringsforeningen, og Hareide er plansjef i Tromsø kommune. Vi har en ambisiøs visjon om at sentrum skal bli det mest attraktive byområdet på Nordkalotten, sier Yngve B. Lyngh. Sentrumsløftet er en type plan som verken kommunen eller Næringsforeningen kunne ha laget på egen hånd. Det krever samarbeid for å få en handlingsrettet og gjennomførbar plan, sier Per Hareide. Kommunen kan ikke vedta at det skal bli mer liv i sentrum, dét må næringslivet også ta seg av. Jeg er overbevist om at et hvilket som helst bysentrum må klare å tiltrekke seg folk som ønsker å handle. Sentrum skal være attraktivt på grunn av utearealene, men det er ingen tvil om at det er butikkene som gir sentrum en langvarig rolle, sier Hareide. Teknisk oppgradering For at sentrum skal bli mer attraktivt for næringsdrivende, må standarden heves. Vi vil blant annet se på nye teknologiske løsninger som kan gjøre lokalene i sentrum billigere i drift, sier Lyngh. Vi ser også på nye tekniske løsninger i forhold til vannledninger, fjernvarmerør og elektrisitet, slik at man slipper å stenge av gater for å grave når man skal reparere eller utbedre den tekniske infrastrukturen. Det er ingen tvil om at det er flere ulemper ved at det graves så mye. Det er en ulempe for de handlende, for butikkene og for dem som bruker byen, sier Lyngh. Et helt konkret mål med prosjektet er å skape 1000 nye arbeidsplasser i sentrum. Vi ønsker at folk skal bo og arbeide i sentrum, for da vil de også oppholde seg her og benytte seg av både butikkene og servicetilbudet. Vi har også snakket om å se på muligheten for et Ingeniørenes hus og et litteraturhus i Tromsø basert på det som finnes i Oslo. Gågater og uterom De skal også undersøke muligheten for å bruke byens gater annerledes. Én av løsningene kan være å utvide gågata, men da må også parkeringsmulighetene bli bedre. Parkering er ansett for å være såpass viktig for næringslivet at Yngve B. Lyngh (til venstre) og Per Hareide sitter i styringsgruppa og er prosjektledere for Sentrumsløftet. Lyngh representerer Næringsforeningen, og Hareide er plansjef i Tromsø kommune. det er ført opp som en egen aktivitet i prosjektet, sier Lyngh. Det er mange gårdeiere og handelsdrivende som er veldig bekymret for utbyggingen av handelsparken på Langnes. Men jeg synes vi må fokusere på de mulighetene som ligger i byen. Hvis man klarer å gjøre sentrum mer attraktivt, så vil det være konkurransedyktig overfor handelsparkene. Hareide er enig. Et kjøpesenter skal bare ha folk innenfor dørene, men sentrum skal gi en meropplevelse i forhold til kun handling. Derfor er utearealene så viktige, og vi må heve standarden på de torgene og plassene vi allerede har. Tekst og foto: Frank Lande FAKTA Handlingspunkter i prosjektet: Ledelse og koordinering Strategiarbeid Handel og butikker Næringsliv for øvrig (1000 nye arbeidsplasser i sentrum) Gatebruk og transportformer Arkitektur og design Energi- og miljøstandard Teknisk infrastruktur Utearealer Skilting og belysning. 20 Innblikk September 2010