BASISBLIKK I SØNDAGSSKOLEN

Transkript

1 BASISBLIKK I SØNDAGSSKOLEN Ved: Inge Stene og Odd Ketil Sæbø Hva er viktigst å ha fokus på i min tjeneste? Hvem skal være i sentrum av min oppmerksomhet som søndagsskoleleder? Vi er vel gode til å svare «barna» på dette spørsmålet. Og å ha oppmerksomhet mot barna er blitt enda mer spennende enn før de har perspektiver og egenskaper vi må ta mer på alvor. Samtidig vil vi som SØNDAGSSKOLEN NORGE bli bedre på å støtte deg som leder. Du er viktig! Og det er avgjørende at også du ser på deg selv som elsket og viktig og gir oppmerksomhet til dine egne behov som menneske og som leder. Å ha oppmerksomhet mot barnet og mot deg selv henger også uløselig sammen med å ha oppmerksomhet mot Gud. Han er både skaper, frelser og trøster og eier den egentlige sannheten om både oss og barna. Å se Gud er å se mot visdommens, mot kraftens og mot kjærlighetens kilde. Du som bruker SPRELL LEVENDE vil stadig møte små, inspirerende tekster, knyttet til ett av disse tre basisblikkene: Figuren antyder at basisblikkene ikke kan prioriteres i forhold til hverandre. De er likeverdige og hver for seg avgjørende viktige. En kan si at uten Gud kan ingenting eksistere. Men det er også sant at om jeg ikke er meg selv eller tar meg selv på alvor, har jeg ikke noe utgangspunkt for en gudsrelasjon. Og vi blir ikke gode ledere av å ha mye kunnskap om Gud og Bibelen, og tilsvarende lite om oss selv. Samtidig har livet i Guds kjærlighet alltid retning mot «den andre» mot barnet, som vi som ledere har et spesielt ansvar for. Foto: En av verdens mest leste kristne forfattere, Henri Nouwen, skriver at det er tre retninger vi må gi oppmerksomhet for å finne helhet, for å kunne finne svaret på «hva det vil si å leve et liv i Jesu Kristi ånd», som han sier: å strekke hendene ut mot vårt innerste selv å strekke hendene ut mot våre medmennesker (i vår sammenheng barna og hjemmet) å strekke hendene ut mot Gud 1 Hensikten med søndagsskolens basisblikk er at vi som ledere alltid skal kunne utvikle våre gudgitte og tillærte evner, som ledere og medmennesker, og få økt kjennskap til oss selv, til Gud og til barnet. Slik blir vi også bedre i stand til å realisere visjonen vår JESUS TIL BARNA. 1 Nouwen, Henri: Å søke en helhet. Oslo: Verbum Forlag

2 Se meg selv Hvordan har jeg det med meg selv, mine behov, mine drømmer? Hva slags bilde har jeg selv av Gud? Fyller tanken om Gud meg mest med frykt eller med glede? Hvordan påvirker mitt gudsbilde hvordan barna i sin tur former sine gudsbilder? Hvorfor er jeg en leder? Er det av plikt, av lyst, av ansvarsfølelse? Hvordan kan motivasjonen i sterkere grad komme innenfra? Kan jeg hjelpe barna til å beholde gode og viktige egenskaper gjennom måten jeg møter dem og bekrefter dem på? Det er blitt sagt at det siste menneske vi får syn på gjerne er meg selv. Det er krevende å betrakte meg selv og få et sant bilde av hvem jeg er. Kanskje må jeg gi slipp på noen illusjoner før jeg kommer til det punkt at jeg er ærlig med meg selv før jeg kan beskrive meg selv på en måte som andre ville kjenne seg igjen i? Menneskets første og viktigste kall er å være Guds barn barn av den himmelske Far, som har skapt oss og villet oss alle. «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.» 2 Gud er kjærlig og tålmodig med meg. Han møter meg full av sannhet om meg men også full av nåde. Han trenger seg ikke på. Men han kan hjelpe meg nærmere et riktigere bilde av meg selv, så jeg kan finne trygghet i hvem jeg er i Ham. Han kan hjelpe meg å «bevare (mitt) hjerte framfor alt (jeg) bevarer, for livet går ut fra det» 3. Å se seg selv må ikke forveksles med egoisme. Når jeg har klart «å strekke hendene ut mot mitt innerste selv» har jeg også funnet en forankring som gjør meg klar til å gå i retningen ut min neste. Vi er kalt til å elske Gud, og elske vår neste som oss selv. Det vil si at å elske seg selv er det beste utgangspunktet for også å favne andre med sann kjærlighet. Å forstå seg elsket av Gud og å forstå sin egen frihet er starten på å kunne forsake det man eier til beste for den andre. Jeg er en del av livets mangfold. Ser jeg meg selv som en del av dette mangfoldet? Gleder jeg meg over akkurat de gaver og muligheter vi jeg fått? Eller er jeg så preget av likhetstankegangen at jeg ikke ser den unike sammensetning av gaver det enkelte menneske har? Hvis vi tar oss tid til å se oss rundt, vil vi finne at naturen med planter, dyr og mennesker er et eneste stort spill av mangfold, både mellom gruppene og innen hver del av naturen. Det er rikt og det Gud-gitt. De ni intelligensene og de fem kjærlighetsspråkene, som er en del av Søndagsskolens grunnlagstenkning, knyttes oftest til barna. Men disse teoriene om oss mennesker gjelder selvfølgelig like mye de unge og voksne. Hva er mine intelligenser? Hva slags kjærlighetsspråk forstår jeg selv best? 2 Jeremia 31,3 3 Ordspråkene 4,23. 2

3 Teologen Christian Schwarz 4 er opptatt av at vi skal kunne bli frigjorte til å bruke oss selv slik vi er skapt. Det er godt for oss selv og det er godt for menigheten hvis vi får lov å tjene menigheten med de gaver vi har fått. Paulus skriver at alle kristne har minst én nådegave. Schwarz beskriver ca 30 nådegaver som han (og andre) mener er nevnt i Bibelen. I tillegg mener han at vi også har ulike trosstiler, ulike måter å praktisere vårt trosliv på og da er den ene ikke mer bibelsk enn den andre. Det handler om at vi ser positivt på mangfoldet og er villig til å utfylle hverandre. Kilden for det alt sammen er jo Gud! Se Gud Hvor kan jeg lete for å bli mer kjent med Gud? Hva kan jeg egentlig vite om Gud? Hva betyr det at Gud er både helt rettferdig og full av nåde? Hvordan kan jeg finne en bærkraftig tro, midt i min travelhet? Har jeg mislyktes hvis jeg ikke klarer å leve et strukturert liv med bønn og bibellesing? På Bibelens første sider leser vi om hvordan Gud formet mennesket av jorden. Og Gud blåste sin pust inn i mennesket så det ble en levende sjel. Gjennom vår ånd har vi som mennesker fått en særlig mulighet til å erkjenne vår skaper. Det er denne naturlige erkjennelsen av Gud som Paulus knytter an til når han møter filosofene i Athen: Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: For vi er hans slekt. 5 Men Gud har også åpenbart seg på spesielt vis, gjennom historien, slik vi finner den nedtegnet i Bibelen. Og aller klarest gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. For når ikke noen har sett Gud, så har vi fått vite hvem Han er gjennom Jesus. 6 Og i kirkens tid har Gud sendt oss Den hellige ånd som skal veilede oss til Sannheten. Uansett hvordan verden er blitt etter syndefallet, så «elsker Gud verden». Gud har i sin store kjærlighet og glade fantasi, formet oss ulikt og med ulike muligheter og oppgaver. Han er kilden for kjærlighet, for kraft (Den Hellige Ånd), utrustning og hensikt. Vi er skapt til fellesskap med Skaperen og i dette fellesskapet ligger «meningen med livet». Gud er god og han er alle tings kilde: «i ham (Kristus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter alt er skapt ved ham og til ham» 7. Han vil at vi forvalter alt dette i det godes tjeneste både overfor oss selv og andre, med de evner og anlegg vi til enhver tid har og i forhold til hva andre er og har. Alle fortellingene du møter i SPRELL LEVENDE kan fortelle deg som leder enda mer om Gud være med å bidra til ditt gudsbilde. Under «se Gud» vil du også møte noen forklarende ting om disse fortellingene, opplysninger som er med å gi en forståelse av teksten. For selv om fortellingen skal 4 Schwarz, Christian: Fargelegg din verden med naturlig menighetsutvikling. Evenskjær: K-vekst Apostlenes gjerninger 17,25b. 27b-28 6 Johannes 1,18 7 Kolosserne 1,16 3

4 få møte både barn og ledere uten å få være for mye tolket, så er det en del saksopplysninger som hører med i teologien, det vi si i «læren om Gud». Disse opplysningene kan hjelpe alle til å finne nye betydninger av teksten. For eksempel gir det et nytt lys over teksten om den barmhjertige samaritan å få vite at jødene til vanlig ikke skulle omgås samaritanere. At Jesus løfter fram en fra et annet folkeslag som den gode hjelperen, var provoserende i samtiden og kan kanskje gi et nytt perspektiv til fortellingen for oss også? Basisblikket «se Gud» skal også hjelpe oss som ledere til å forstå hvordan vi som ledere kan få være under Guds ledelse, elske Gud, se på oppgaven vår som stor og hjelpe oss til å opphøye Gud. Vi står i en evig sammenheng vi får være med å så, spre ordet om Guds rike. Det viktigste kontaktpunktet med Gud er bønn, men også kjennskap til og meditasjon over Guds ord. Det er å strekke hendene ut mot Gud. Vi mennesker er skapt med en grunnleggende evne til å snakke «bønnespråk» med Gud. Uten et forhold til Gud, er vi på mange måter ensomme. Vi kan lære mye av David i så måte. Han var ikke på noen måte et dydsmønster sett fra vårt ståsted men han var likevel en mann etter Guds hjerte 8. Hvorfor? Mest sannsynlig fordi han delte livet sitt med Gud i tro og lydighet 9 : Det kunne være i møte med fiender, når han syntes Gud var fjern, når han hadde syndet, når han var syk, når han var hjelpeløs, når han sørget, når han var glad, når han spilte, når han var på flukt, når han var i strid. Emil i Lønnebergetog hans venn, gårdsgutten Alfred, satt en gang i det grønne gresset under en varm sol etter et forfriskende bad i tjernet. De satt tett inntil hverandre, sa ikke så mye de bare eksisterte ved siden av hverandre. Det var mer enn nok akkurat da. Det var da Emil kom med denne fantastiske beskrivelsen av det han kjente: «Du och jag, Alfred!» Tenk om vi oftere kan få ha denne opplevelsen også med Gud: «Du og jeg, Gud», eller «Du og jeg, Jesus». Vi skal få lov til å leve for Gud og gjøre tjeneste for barna med dette unike forholdet i bakhodet eller enda bedre: i hjertet. Et dypt, eksistensielt fellesskap mellom barnet og Gud, oss og Gud og oss og barnet. Se barnet Hvordan har barna i min søndagsskole det? Hva slags rolle har hjemmet i trosopplæringen? Tror barn på en annen måte enn voksne? Mente Jesus at barns tro er forbilledlig for oss voksne? Hvilke egenskaper har barn som voksne ikke har? Hvordan kan vi ta utgangspunkt i barnet pedagogisk? Jesus barnas venn sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.» 10 «Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg» Apg 13,22 9 Apg 2,25; 13,22 10 Markus 10,14; Matteus 19,14 11 Matteus 18,5 4

5 «Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt» 12. Matteus 18,1 12 inneholder for øvrig fantastiske ord om barnet som «det største i himmelriket», men også alvorlige ord til den som måtte gjøre seg skyldig i å villede dem bort fra hyrden. 13 Hvis vi leter i Bibelen, finner vi mye kanskje overraskende mye om barns forhold til Gud 14. Vi nevner noen få steder i tillegg til ovenfor: «Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde, og hørte barna som ropte i helligdommen: Hosianna, Davids sønn! ble de forarget og spurte ham: Hører du hva de sier? Ja, svarte Jesus. Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 15 «Jesus sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.» 16 I det siste sitatet henviser Jesus til «dette». Det kan bety at barna har skjønt at Guds rike er nær noe byene Korasin og andre ikke hadde forstått, tross Jesu mektige gjerninger der (versene 20 24). I vers 27 leser vi at «Ingen kjenner Sønnen, unntatt Far; og ingen kjenner Far, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for». Det kan vi forstå slik at Jesus vil åpenbare kjennskapet til Far for barna, mens de «vise og forstandige» lukker både hjerter og ører og reagerer med falsk rettroenhet og harme. Det er gjort en del forskning på barns tro som viser at barn har et rikt åndelig liv og et naturlig forhold til det guddommelige 17 og også at de har sitt eget perspektiv i møte med Bibelens fortellinger. 18 Deres møte med fortellingene viser også at barnet har sine aldersbestemte behov i sin gudsrelasjon. Denne kunnskapen om barnet hjelper oss til å se enda klarere at Søndagsskolen må være barnesentrert teologi om barnet og kunnskap om barnet må være med å bestemme de pedagogiske teoriene og tradisjonene vi skal bruke, ellers inspireres av. Disse ulike teoriene og tradisjonene vil dere få lære om i de ulike små tekstene i SPRELL LEVENDE som er merket «Se barnet». Men vi vil oppfordre dere sterkt til også å studere disse nærmere i artiklene som det er henvist til under. De sentrale pedagogiske teoriene og tradisjonene som SPRELL LEVENDE bygger på og inspireres av er: Augustins tanker om den indre lærer og kjærlighetens visdom narrativ pedagogikk, som vil bygge læringen rundt fortellingen dialogbasert pedagogikk Sofia Cavallettis teorier om barns sensitive faser i gudrelasjonen Howard Gardners teori om de ni intelligensene Du kan lese mer om dette i artikkelen Læring i søndagsskolen på Vi har også valgt å samle det vi finner er de viktigste tankene fra barneteologi og denne pedagogikken i Søndagsskolens 8 teser om barn og tro. Vi mener at en søndagsskole som stadig har fokus på disse tesene er en bedre søndagsskole en søndagsskole som er barnesentrert i det den gjør og skaper den beste arenaen for læring. Lær dem! 12 Mateus 18,10 13 Matteus 18,6 14 Bare ordet «barn» får 642 treff på Bibel.no. I tillegg kommer bøyninger, sammensetninger og synonymer. 15 Matteus 21,16f 16 Matteus 11,25 17 Se for eksempel: Hay, David, Rebecca Nye: The Spirit of the Child. Revised edition. London/ Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers Cavalletti, Sofia 2009: Barnets religiøse potensial; beskrivelse av erfaringer med barn fra 3 til 6 år. Oslo: Inger Marit Brorson 5

6 Å se barna i søndagsskolen handler også om å forstå deres hverdag og hvordan det enkelte barnet har det, og bry seg. Det kan også innebære å ta affære om vi har mistanke om at et barn utsettes for overgrep hjemme (se artikkelen Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser på Vi har i SPRELL LEVENDE fokusert ytterligere på at foreldrene er barnets aller viktigste trosopplærere. Underveis i veiledningene vil dere få tips til hvordan familien kan involveres og støttes i trosopplæringen. Barnebladet BARNAS har også sterkt fokus på dette. Å se barnet gjør vi i stor grad også gjennom å se hjemmet, og støtte hjemmet. Å arbeide med barn i en menighet skal og må være styrt av at vi gjør det for barnas skyld. Tradisjonelt har det nok vært en tendens til å la vårt eget ståsted våre egne meninger og smak, styre hva vi vil at barn skal få, hva de skal oppleve, hvordan de skal oppføre seg og hva de skal lære, på hvilken måte de skal lære osv. Men skal vi ta inn over oss den plass og status barnet gis i evangeliene, og det mangfold som Gud har skapt det til, så må vi i mye større grad legge vinn på å tjene barna for barnets skyld. 6