UNIVERSITETET I OSLO
|
|
- Ruth Haraldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 16. desember 2002 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Alle Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Dette oppgavesettet består av 6 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger; sørg bare for at disse er tydelig angitt. Lykke til! Innhold 1 Boolsk algebra og CPU-design (vekt 20%) side 1 2 Oversettelse (vekt 16%) side 2 3 Programmering i C (vekt 17%) side 3 4 Datakommunikasjon (vekt 17%) side 5 5 Operativsystemer (vekt 17%) side 5 6 Flervalgsoppgave (vekt 13%) side 7 Oppgave 1 Boolsk algebra og CPU-design (vekt 20%) 1a Forenkle funksjonen F = ab c + abd + bc d + bcd + a bcd mest mulig ved hjelp av Karnaugh-diagram. Du skal i oppgave 1b til 1d designe deler av logikken til kontrollenheten for en 16-bits CPU med samme instruksjonssett som LC-2 prosessoren. Kontrollenheten er forbundet med Instruction Register (IR), Memory Address Register (MAR), Memory Data Register (MDR), Program Counter (PC) og ALU-en slik det er vist i figur 1 på neste side. Mellom kontrollenheten og ALU går det kontrollsignaler som vil bli nærmere spesifisert senere i oppgaven. Man kan anta at kontrollenheten har adgang til alle 16 bit-ene i IR, MAR, MDR og PC. Enkeltbit adresseres med notasjonen Reg[n], der n=0 er minst signifikante bit og n=15 mest signifikante bit i hvert register. For eksempel betyr MDR[0] det minst signifikante bit-et i MDR-registeret. (Fortsettes på side 2.)
2 Eksamen i INF103, 16. desember 2002 Side 2 char *strchr (char *s, char c) { while (*s) { if (*s == c) return s; ++s; } return NULL; } Figur 1: Kontrollenhet til en CPU Figur 2: En C-implementasjon av funksjonen strchr 1b ALU-en trenger et ett-bits kontrollsignal ALU_ADD for å utføre addisjon. Når instruksjonen er en addisjonsoperasjon, skal ALU_ADD være «1», og «0» ellers. Sett opp det boolske uttrykket for ALU_ADD, og implementer funksjonen med AND, OR og NOT-porter. 1c Ved instruksjoner av typen AND og ADD kan operand IN_2 enten være innholdet i et register, eller en 5-bits konstant som ligger som en del av instruksjonen. Vis hvordan man ved hjelp av 2-til-1-multipleksere kan hente IN_2 enten fra MDR eller benytte 5-bits konstanten. 1d Ofte ønsker man å kontrollere at et program ikke aksesserer bestemte områder i hukommelsen fordi disse er reservert til andre formål. Kontrollenheten for denne CPU-en skal ha et utsignal ILLEGAL_MEMORY_ACCESS som er «1» hvis prosessoren aksesserer den øvre halvdelen av hukommelsen. Hvilke to måter kan kontrollenheten finne ut dette på, og hva vil forskjellen være? Oppgave 2 Oversettelse (vekt 16%) Standardfunksjonen strchr finner første forekomst av et gitt tegn i en tekst; om tegnet finnes returnerer strchr adressen til tegnet, ellers gir den 0 tilbake. Funksjonen kan skrives som vist i figur 2. Oversett denne funksjonen til assemblerspråk for LC-2. Ved kallet skal adressen s ligge i R0 og tegnet c i R1; ved retur skal adressen til tegnet (eller verdien 0) ligge i R0. (Fortsettes på side 3.)
3 Eksamen i INF103, 16. desember 2002 Side 3 Oppgave 3 Programmering i C (vekt 17%) Vi trenger en C-funksjon som kan splitte en tekstlinje opp i ord. 3a En enkel funksjon Skriv C-funksjonen firsttok som finner første ord i en tekst; char *firsttok (char *s, char c) Parametrene er: s er peker til teksten vi skal lete i. c er skilletegnet, det vil si tegnet som skiller ord. Det kan godt være flere skilletegn mellom to ord. Funksjonen firsttok skal gjøre følgende: 1. Hopp over alle inneledende forekomster av c i teksten. Om man da kommer til slutten av teksten, skal firsttok returnere med verdien Nå er vi ved starten av ordet, så husk hvor langt vi er kommet. 3. Let videre til man finner neste forekomst av c eller slutten av hele teksten. Nå vet vi også hvor ordet slutter. Om ordet ble avsluttet ved at vi fant en c, erstattes dette tegnet med verdien 0. (På denne måten blir ordet vi fant en C-tekst.) 4. Returnér adressen som ble tatt vare på i punkt 2. Skriv funksjonen firsttok i C. Det er ikke lov å benytte standardfunksjonen strtok; se neste deloppgave. Eksempel Anta at vi har følgende tekst s i lageret: : : : a b x : y z 0 Kallet p = firsttok(s, : ); vil sette p til, som er adressen til første tegn i ordet. Teksten s vil nå se slik ut: : : : a b x 0 y z 0 (Legg merke til at innholdet i lokasjon er endret.) 3b Funksjonen strtok Standardfunksjonen char *strtok (char *s, char *c) minner mye om firsttok men er mer avansert. Utvidelsene er: Det kan være flere ulike skilletegn (og ikke bare ett). Parameter c er derfor en tekst, og alle tegnene der regnes som skilletegn. strtok husker hvor langt den er kommet hver gang den kalles. (Adressen tas vare på i en global variabel som for eksempel kan hete strtokaddr.) Om parameters er0, vil strtok lete fra strtokaddr. Skriv funksjonen strtok ic. (Fortsettes på side 4.)
4 Eksamen i INF103, 16. desember 2002 Side 4 int main (void) { char *line, *param; printf("write a list of words separated by colons:\n"); line = malloc(200); fgets(line, 200, stdin); param = strtok(line, ":\n"); free(line); while (param!= NULL) { char *message = malloc(200); strcpy(message, "Parameter is "); strcat(message, param); strcat(message, "."); printf("%s\n", message); free(message); param = strtok(null, ":\n"); } return 0; } Figur 3: Et C-program med feil Eksempel Anta at vi har følgende tekst s i lageret: a b : : x : y z 0 Kallet p = strtok(s,": "); vil sette p til mens strtokaddr vil inneholde. Teksten s vil se slik ut: a b 0 : x : y z 0 Neste kall p = strtok(0,": "); vil sette p til mens strtokaddr vil inneholde. Teksten s vil se slik ut nå: a b 0 : x 0 y z 0 3c Programmeringsfeil En ivrig student ønsket å teste sin versjon av strtok og skrev programmet i figur 3. Det ga ingen feilmeldinger under kompileringen, men under kjøring skjedde følgende (med det studenten skrev i uthevet skrift): Write a list of words separated by colons: Abc:h i j:q::æøå Segmentation Fault Hva skjedde? Hva bør gjøres for å rette feilen? (Fortsettes på side 5.)
5 Eksamen i INF103, 16. desember 2002 Side 5 Oppgave 4 Datakommunikasjon (vekt 17%) En «personal information manager» (PIM) er en elektronisk adressebok, kalender, telefonliste og mye mer. Du vil vanligvis oppbevare den på en «sikker» maskin. Av og til er det imidlertid ønskelig å legge til avtaler på PIM-tjeneren når du ikke har tilgang til en datamaskin. Anta at du skriver et program for din helt nye mobiltelefon, som kan sende korte meldinger direkte til din PIM-tjener som du selv har programmert. Du benytter TCP. Ditt klientprogram som kjører på mobiltelefonen, kan bare startes med en lang streng på kommandolinja og ikke noe annet. Ditt klient-program kalles med en streng som ser ut som følger: din datamaskins navn; avtalens dato og tid; en melding De tre delene er adskilt med tegnet «;». Dato og tid for en avtale ser slik ut: :30. Ditt program vil for eksempel bli kalt på følgende måte: client "niu.ifi.uio.no; :00;write C code" 4a Beskriv en protokoll for kommunikasjonen mellom din klient og PIMtjeneren. Er det tilstrekkelig å spesifisere applikasjonslagsprotokollen? 4b Skriv klientprogrammet som analyserer («parser») strengen fra kommandolinja, kopler opp til tjenermaskinen, sender dato og tid for avtalen samt melding til PIM-tjeneren, og kopler ned forbindelsen til tjeneren. (Ikke skriv tjenerprogrammet.) Oppgave 5 Operativsystemer (vekt 17%) 5a Anta at ledige blokker på et platelager omfatter de blokkene som er vist på figur 4 på neste side. Hver blokk er på 512 bytes. Fil-katalogen («directory») inneholder følgende filer: minfil.txt liste.c key.txt 3570 bytes 2480 bytes 300 bytes Lag en mulig allokering av disse filene på platelageret basert på indeksert allokering («indexed allocation»). Du velger selv hvilken (ledig) blokk hver enkelt fil skal starte på. Dersom filen minfil.txt hadde vært allokert med linket allokering («linked allocation»), ville det i dette spesielle tilfellet ikke vært noen (intern) fragmentering. Det benyttes 16 bits for blokk-addressering. Gjør rede for hvor stor intern fragmentering man vil få når denne filen er allokert med indeksert allokering. Hvor ligger byte nummer 3000 (fysisk sett) i filen minfil.txt hvis man benytter linket allokering? (Fortsettes på side 6.)
6 Eksamen i INF103, 16. desember 2002 Side Figur 4: Ledige blokker på platelager 5b Vi antar at 5 jobber entrer køen for jobb-utførelse på en maskin i den rekkefølgen som er angitt nedenfor. Estimert tid for eksekvering av hver jobb er som angitt. Jobbene ankommer maskinen nesten samtidig slik at de ligger i køen samtidig, og ingen andre jobber ankommer køen mens de 5 jobbene utføres. Ingen av jobbene krever I/O, og vi ser bort fra den tiden som går med til prosess-svitsjing. Jobb J1 J2 J3 J4 J5 Eksekv.tid (ms) Jobben J1 ligger her først i køen. 5c Bestem hvor lang tid hver jobb blir liggende i køen før den er ferdig utført gitt at det benyttes «Shortest job first» (SJF) dispatching på maskinen. Gjør en tilsvarende beregning for det tilfellet at man benytter «Round robin» (RR) dispatching der hver jobb tildeles 10 ms CPU-tid av gangen. Hva er den gjennomsnittelige tiden som en jobb ligger i jobb-køen for de to tilfellene? Vi antar at vi på PC-en vår har et platelager («disk») med en plate som har 200 spor («tracks») hvor skrive-/lesehodet kan posisjonere seg. Sporene er nummerert fra 0 til 199. På et tidspunkt befinner hodet seg på spor 15, og maskinen har registrert følgende kø av disk aksess forespørsler: (hvert av tallene refererer til et spor) Lag en grafisk fremstilling som viser hodets bevegelse mellom sporene på platelageret ved bruk av henholdsvis FCFS, SDF, SCAN og C-LOOK skedulering. (Fortsettes på side 7.)
7 Eksamen i INF103, 16. desember 2002 Side 7 Oppgave 6 Flervalgsoppgave (vekt 13%) I hver av deloppgavene er det 5 påstander hvorav kun én er korrekt. Svaret skal kun bestå av tallet som står til venstre for det riktige alternativet eller den riktige påstanden. Les alle alternativer nøye før du svarer! 6a 6b 6c Boolsk algebra 1. NAND-porter kan ikke brukes til å implementere en NOR-port. 2. NAND-porter kan ikke brukes til å implementere en OR-port. 3. En XNOR-port kan lages av to XOR-porter. 4. En NOR-port kan implementeres med bare invertere. 5. Med kun AND- og OR-porter kan man implementere enhver boolsk funksjon. Cache 1. Cache gir prosessoren tilgang på hukommelse som er raskere enn RAM. 2. Cache brukes for å øke adresserommet til en prosessor. 3. Cache er nødvendig for å implementere virtuell hukommelse. 4. Cache brukes for å jevne ut hastighetsforskjellen mellom harddisk og RAM. 5. Cache brukes for å øke hastigheten til interne registre. Cache Den aller første gangen man skriver til en bestemt lokasjon i cache vil man få en 6d 6e 1. write hit 2. segmentation fault 3. page fault 4. read miss 5. write miss Pipelining 1. Økes antall trinn i en pipeline, må også klokkehastigheten økes. 2. En prosessor med pipelining fungerer ikke uten cache. 3. Med pipelining vil en instruksjon ikke være ferdig eksekvert før neste påbegynnes. 4. Økes antall trinn i en pipeline, økes antall instruksjoner som kan påbegynnes hvert sekund. 5. Ved pipelining trenger man ikke cache forutsatt at RAM er stor nok til å lagre hele programmet man kjører. Pipelining I en 5-trinns pipelinet CPU uten forwarding må man ved hasarder i verste fall vente 1. 4 klokkesykler 2. 2 klokkesykler 3. 1 klokkesykel 4. 3 klokkesykler 5. 5 klokkesykler (Fortsettes på side 8.)
8 Eksamen i INF103, 16. desember 2002 Side 8 6f 6g Virtuell hukommelse 1. Virtuell hukommelse øker hastigheten på cache ved å bruke deler av RAM istedenfor. 2. Uten virtuell hukommelse kan CPUen ikke nyttiggjøre seg all tilgjengelig cache. 3. Uten virtuell hukommelse kan ikke CPUen nyttiggjøre seg all tilgjengelig RAM. 4. Kontekst-bytte i operativsystemer er ikke mulig uten virtuell hukommelse. 5. Ingen av de øvrige alternativene er korrekte. Maskinkode Gitt følgende kodesekvens: Hva er verdien i register R3 etter denne kodesekvensen? 6h 1. 0x2 2. 0x5 3. 0x3 4. 0x7 5. Kan ikke bestemme innholdet i R3 etter kodesekvensen. Lett blanding 1. Linux kjører mer effektivt på en RISC-arkitektur enn på en CISCarkitektur. 2. Windows 98 kjører mer effektivt på en CISC-arkitektur enn på en RISC-arkitektur. 3. En av de viktigste oppgavene til en kompilator for en RISC-maskin er å redusere lengden på den eksekverbare maskinkoden. 4. En kompilator for en RISC-maskin er som regel mer komplisert enn en kompilator for en CISC-maskin. 5. RISC-maskiner har alltid høyere ytelse på samme klokkehastighet ennencisc-maskin.
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 15. juni 2006 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: INF1070 Datamaskinarkitektur Ingen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerInnhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur
DetaljerSeksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
DetaljerOppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
DetaljerGenerell informasjon
Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF103
Løsningsforslag til eksamen i INF03 Kjell Åge Bringsrud (oppgave 5) Dag Langmyhr (oppgave 2 og 3) Carsten Griwodz (oppgave 4) Sigbjørn Næss (oppgave og 6) 6. desember 2002 Boolsk algebra og CPU-design
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2270 Datamaskinarkitektur Eksamensdag: 11. juni 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Ingen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerEksamen INF2270 våren 2018
Generell informasjon Eksamen INF2270 våren 2018 Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger;
DetaljerDagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Detaljerhvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerDagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
DetaljerHvordan en prosessor arbeider, del 1
Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
DetaljerMaskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
DetaljerIntel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
DetaljerIN1020. Datamaskinarkitektur
IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF103
Løsningsforslag til eksamen i INF03 Kjell Åge Bringsrud (oppgave 4 og 5) Dag Langmyhr (oppgave 2 og 3). desember 2003 Sigbjørn Næss (oppgave og 6) Boolsk algebra Sannhetsverditabellen er vist i tabell
DetaljerDagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
DetaljerDagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. !
agens temaer! agens! Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! Mikrokode! Hard-wired! Mikroprogrammert! RISC! Introduksjon og CISC! ordeler og ulemper til neste ukes forelesning
DetaljerOppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerDagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten
DetaljerIntel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
DetaljerDagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten
Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 12 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerDagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer.
agens temaer agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi RISC og CISC-prosessorer Pipelining Skalare og superskalare prosessorer 26.09.03 IN 103 1 Mer om adresseringsmodi
Detaljer! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerDagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering
agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi
DetaljerMAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerInnhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)
2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2
DetaljerInnhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1
Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet
DetaljerOppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: 14.00 18.00
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: PRØVEEKSAMEN INF1000 Eksamensdag: Prøveeksamen 22.11.2011 Tid for eksamen: 12:15-16:15 Oppgavesettet er på
DetaljerLitt om Javas class-filer og byte-kode
Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet
DetaljerTDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
DetaljerPensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
DetaljerINF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerPensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO
Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke
DetaljerOppgave 1 - Linux kommandolinje (%)
Løsningsforslag Eksamen høst 2017 Operativsystemer Oppgave 1 - Linux kommandolinje (%) a) pwd b) ps Oppgave 2 - Bash-scripting (%) a) ping -i 5 www.hin.no b) ping -c 1 www.hin.no ping -c 1 -t 1 www.hin.no
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
DetaljerForelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 13. juni 2006 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 4. juni 2005 Tid for eksamen: 0900 1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1010 Objektorientert
DetaljerKapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015
DetaljerSemantikk. Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Semantikk. Semantikk. En måte å svare på: gi semantikken til språket!
agens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri.,.) Innledende om semantikk Operasjonell semantikk / SIMPLESEM Bokholderi og minneorganisering Forskjellige språkklasser... en beskrivelse av hva som skjer når
DetaljerDagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)
DetaljerDagens tema: Enda mer MIPS maskinkode
Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen malloc
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerDagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)
Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: 29.november 2012 Tid for eksamen: kl. 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 4 side(r) Vedlegg: 0 sider
DetaljerEKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 10. juni 2009 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet
DetaljerIN1020. Minnehierarki
IN1020 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i IN 147(A)
Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 4 og 6) ØysteinGranLarsen (oppgave 2, 3 og 5) 31. mai 1999 1 Oversettelse Funksjonen strxxx går gjennom en tekst og finner adresessen til
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 29.08.13 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må
DetaljerINF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler
DetaljerDagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
DetaljerEn oppsummering (og litt som står igjen)
En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de
DetaljerOppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270
Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
DetaljerHukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1
Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: 6. juni 2013 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 9/1/2005 inf1060 V05 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerINF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
DetaljerKap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007
Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)
DetaljerDagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen
Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2810 Eksamensdag: Fredag 5. juni 2015 Tid for eksamen: 14:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 4 sider (ikke medregnet denne siden)
DetaljerDagens temaer. Virtuell hukommelse. Sidetabell. Virtuell hukommelse (forts.)
Dagens temaer Virtuell hukommelse Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk i maskinen
DetaljerDen siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen
Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerOppgave 1 Oversettelse (total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 27. mai 998 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDagens temaer. Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj INF 1070
Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj 25.04. INF 070 Virtuell hukommelse Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk
Detaljerpublic static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
DetaljerDagens temaer. Intern hukommelse (1) Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (2) Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskvaredelen av INF 3: oversikt og nhold () Boolsk algebra: Regng med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk: Konstruksjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Fredag 4. desember 2015 Tid for eksamen: 14.30 (4 timer)
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerTDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU
1 TDT4110 - ITGK - Hardware Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål Vite om å forstå hvordan prosessoren er oppbygd (5 deler, PC)
DetaljerInnhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse
Innhold Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Multiprosessorer koblet sammen av én buss 02.05 2001 Parallelle
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
DetaljerEKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 2. Hans Petter Taugbøl Kragset
Programmeringsspråket C Del 2 Hans Petter Taugbøl Kragset Repetisjon I C er ikke array en egen type, men variabler kan være arrayer! 28.08.17 Hans Petter Taugbøl Kragset 2 Arrays Java int[] arr1 = {1,
Detaljer