Historien om Prinsesse Kristina av Tunsberg

Transkript

1 Historien om Prinsesse Kristina av Tunsberg Dette er historien om den norske prinsesse Kristina av Tunsberg (Tønsberg), datter av kong Håkon Håkonson (konge av Norge i perioden ) og Margrete Skulesdatter, som i 1257 reiste med skip fra Tunsberg til Spania for å gifte seg med en spansk prins. FRIERIET En utsending fra spanskekongen ankommer Norge for å anmode om Kristinas hånd for en av dennes brødre. Under Håkons styre var Norge et land å regne med i Europa, mens et av Spanias mektigste kongedømmer, Castilla, ble regjert av Alfonso X, senere kalt Den Vise. Kristinas spanske giftemål var bekreftelsen på en politisk allianse mellom to innflytelsesrike konger, senere ble det et symbol på de historiske og kulturelle bånd mellom Spania og Norge. Den gang ble det altså bestemt at den norske kongens eldste datter Kristina skulle gifte seg med en av Alfonsos brødre, men hun skulle få velge etter å ha kommet til Spania REISEN VIDERE Etter et kort opphold i England kom følget i land i Normandie. Kristina fortsetter til Paris hvor hun blir mottatt av kong Ludvig IX. Franskekongen fraråder følget å ta den vestlige veien gjennom Gascogne, og anbefaler heller at de tar veien gjennom hans rike. Følget ble også ledsaget av en guide som bar brev med kongens eget segl slik at de skulle få all den hjelp de trengte på veien. Reisen fortsatte så gjennom Frankrike til Catalonia, derfra til Soria, Burgos og Palencia. Reisen beskrives som en særdeles festlig ferd: Overalt ble Prinsesse Kristina mottatt med stor hyllest! REISEN TIL SJØS Det myldrer av mennesker på bryggene i Tunsberg denne sensommerdagen i Mange vil se når den unge, vakre datteren til kong Håkon Håkonsson går om bord i skipet. Kongen har sørget for et stort og høvisk reisefølge for sin datter. De hadde mer enn 100 mann med i sitt følge, og det var mange fornemme kvinner som også fulgte henne. Den unge kvinnen vet ikke hva som venter henne i det store utland, evigheter unna de beskyttende murene på Tunsberghus. Men unge Kristina følger lydig sin fars beslutning om å gifte henne bort til en av brødrene til den spanske kong Alfonso og bli en brikke i et politisk spill om allianser i det nye Europa BRYLLUPET I Palencia ble prinsessen mottatt av Castillas kong Alfons, bror til hennes fremtidige ektemann. Sammen gjorde de inntog i Valladolid, og den 31.mars 1258 ble hun viet Don Felipe, kongens yngste bror og den hun hadde valgt ut etter samråd med kongens menn. Etter kun 4 år i Spania, dør Kristina barnløs i Sevilla, 28 år gammel. Dødsårsaken var sannsynligvis øre- eller hjernehinnebetennelse. Hun ligger gravlagt i den lille landsbyen Covarrubias i nord- Spania.

2 Kristinas Tunsberg liv ( ) For mer en syv hundre år siden dro prinsesse Kristina fra Norge til Spania for å gifte seg med Felipe, prins av Kastilja, bror til kongen Alfonso X, den vise. Vinteren 1256 kom et spansk følge til Norge. De kom med et frieri - et ønske fra kong Alfonso X (også kalt den Vise) om å få kong Håkon Håkonssons datter, prinsesse Kristina, i ekteskap med en av hans brødre. Frieriet ble vurdert i samråd med rikets vise menn, og det ble besluttet å ta imot frieriet. På en betingelse: At prinsessen selv fikk velge hvem av brødrene hun ville gifte seg med. Burgos Covarrubias Sevilla Barcelona Sensommeren 1257 forlot prinsesse Kristina Tønsberg med et stort følge. Hun var da 24 år gammel. Herfra drar hun med et følge på mer enn 100 personer. Ferden gikk for seg med store omkostninger og ridderlig prakt (står det i Håkon Håkonssons saga). Kristina reiser med båt til Yarmouth. Håkon var god venn med Henrik III av England og det er ikke utenkelig at hun besøkte hoffet. Fra England seilte de videre til Normandie, og gjennom Frankrike, hvor Kong Ludvig den Hellige tilbød dem hester for den videre reisen. Følget ble også ledsaget av en guide som bar brev med kongens eget segl slik at de skulle få all den hjelp de trengte på veien. Reisen ble både spennende og dramatisk. Etter mange dagsreiser til hest via Rouen, Paris, videre til Narbonne, nærmet følget seg nå Barcelona. I Gerona (nord for Barcelona) ble Kristina mottatt av jarlen i byen sammen med biskopen og 300 mann. Besøket av det kongelige følget fra Norge skulle komme til å sette spor etter seg hos Kong Jaime. Dette spesielt p.g.a. den norske prinsessen. Prinsesse Kristina var ikke bare høyreist, lys og vakker, men usedvanlig kunnskapsrik. Hun kunne skrive og lese flere språk, noe som var uvanlig på denne tiden. Kong Jaime var blitt forelsket i den norske prinsessen. Da besøket var over i Aragon, lot han en av sine beste ryttere reise med kurerbrev til sin svigersønn Kong Alfonso av Kastilla. I brevet ba han om Kristinas hånd. Han ville komme de spanske prinsene i forkjøpet. Brevet skulle nå kongen før det norske følge nådde Kastilla. Kong Jaime ville gjøre Kristina til dronning av Aragon. De ankom Burgos på selveste julaften, og hele følget ble tatt vel imot av Kong Alfonso og dronning Violante, som var datter av Kong Jaime av Aragon. Kong Alfonso hadde i mellomtiden mottatt brevet som kureren hadde bragt ham fra hans svigerfar Kong Jaime. Kong Jaimes brev ble lest høyt for hele forsamlingen, men prinsesse Kristina mistet ikke fatningen, selv om dette var mildt sagt overraskende. Hun ba vennlig, men bestemt, om å få ordet og sa: Jeg har kommet til Spania, sendt av min far Kong Håkon Håkonsson av Norge, for å inngå giftermål med en av Kong Alfonsos brødre. Jeg foreslår at rådgiverne sender et brev til Kong Jaime og viser til den tidligere avtalen mellom Dem og min far, en avtale som jeg akter å innfri. Kong Alfonso var både glad og lettet, og målløs. Her stod han overfor en kvinne som ikke bare visste hva hun ville, men hun kunne skrive også!! Den 31. mars 1258 ble prinsesse Kristina viet til prins Felipe i Kastillas viktigste kirke Santa Maria Major. Historien forteller at de to var meget forelsket. Bryllupsreisen gikk til Covarrubias. Senere flyttet brudeparet til Sevilla. Men prinsesse Kristina ble mye alene, da Felipe stadig var ute på reiser. En plutselig endring i prinsessen vanligvis så gode helsetilstand tappet henne for krefter. Prinsesse Kristina døde av ukjent årsak i 1262, bare 28 år gammel. Prinsessen forsvant ut av historien inntil år Da fant to murere prinsesse Kristinas sarkofag i stiftskirken i Covarrubias. Nå står den i stiftkirkens søylegang, pyntet med blomster og norske og spanske sløyfebånd, og med det spanske og norske flagg på hver sin side. På veggen er det vakre minneplater og en messingklokke.

3 Sarkofagen Kristina døde 4 år etter bryllupet, uten arvinger, og ble gravlagt 800 km fra stedet hun døde (Sevilla), i Colegiata de S.Cosme y S. Damián i Covarrubias. Hun døde antageligvis av øre- eller hjernehinnebetennelse. Sarkofagen med prinsessens jordiske levninger ble oppdaget under et restaureringsarbeid i domkirken i Covarrubias i Man åpnet da en kiste man trodde var tom men den viste seg å inneholde et delvis mumifisert skjelett. Åpningen av sarkofagen var ikke autorisert og den blir lukket igjen. Sognepresten i Covarrubias aner at sarkofagen kan inneholde de jordiske levningene etter den norske kongsdatteren, mye kunne tyde på at det var en høy kvinne og alderen passet godt med prinsessens. Da graven ble åpnet, ble det funnet et skjelett av en høyreist kvinne, 1.72cm. Alder: ca 2528 år. Langt lyst hår. Det ble også funnet et dokument i kirkearkivet i Covarrubias som hevdet at her lå gravlagt en prinsesse ved navn Kristina. Beviset for at det virkelig var prinsesse Kristina, var gammelkastiljanske tekster skrevet på pergament som ble funnet sammen med den mumifiserte skikkelsen. I kirkens arkiv finner han et manuskript fra 1756 hvor det står at prins Felipe gravla sin hustru prinsesse Kristina i Covarrubias. Seks år etterpå, i 1958, blir sarkofagen igjen åpnet, denne gang av en offentlig undersøkelseskommisjon. Da resultatet av den rettsmedisinske undersøkelsen falt sammen med de få kjente data vi har om prinsesse Kristina, hun døde som vi vet 28 år gammel, slo man fast at sarkofagen inneholdt de jordiske levninger av Håkon Håkonsons datter. 13. april 1958, bare vel tre uker efter at kommisjonen hadde avsluttet sine undersøkelser, ble det avduket en minneplate med norsk og spansk tekst som ble plassert over sarkofagen. Den norske teksten lyder «Prinsesse Kristina, datter av Norges konge Håkon Håkonson. Født Gift den 31. mars 1258 med prins Felipe av Castilla, abbed i Covarrubias. Død i Sevilla 1262.» I klostergården til stiftskirken Colegiata de S.Cosme y S. Damián hviler hun, den unge, blonde høyreiste og kloke prinsesse Kristina, i en sarkofag med det spanske og norske flagget på hver side. At hun ble gravlagt i Covarrubias skyldes at Don Felipe blant annet var abbed i denne byen.

4 Olavskapellet i Covarrubias Prinsesse Kristina ble født i Bergen i 1234 som datter av Kong Håkon Håkonsson og hans hustru Margrethe Skulesdatter. Prinsessen vokste opp i Tunsberg. Da prinsesse Kristina var 24 år gammel ble hun giftet bort til den yngste bror av Kong Alfonso den X av Castilla og Leon. I bryllupsgave ønsket prinsessen seg en kirke - bygget til ære for Kong Olav den Hellige av Norge. Det man vet med sikkerhet er at Don Felipe lovet prinsesse Kristina å bygge et kapell til ære for Hellig Olav. Men dette ønsket ble aldri oppfylt. Men i år etter Prinsesse Kristinas død ble drømmen realisert. Statsminister Kjell Magne Bondevik annonserte konkurransen under et besøk i Madrid i februar 2002 og denne startet offisielt i april samme år. Det ble et kapell som ble høytidelig åpnet i 2011 i nærvær av både spanske og norske myndigheter. Også økonomisk bidro begge lands myndigheter og private bedrifter med midler til byggingen av kapellet. Byggherre for kapellet var Prinsesse Kristina-stiftelsen, en stiftelse som i samarbeid med spanske og norske aktører arbeidet for å få kapellet oppført

5 Olavskapellet i Covarrubias Ansvarlige for prosjektet ble arkitektene Pablo López Aguado og Jorge González Gallego fra Arkitekthøgskolen i Valladolid. Grunnlaget for stiftelsens arkitektvalg var at dette prosjektet hadde en sterk monumental fremtreden uten at dette ødela de naturlige omgivelsene der kapellet skulle bygges. Den doble funksjonen som kapell og kulturrom er løst på en hensiktsmessig måte og utnyttelsen av indre rom og utendørsareal er tatt hensyn til på en god måte. Olavskapellet er et økumenisk kapell, det betyr at det fremmer en økt forståelse og samarbeid mellom forskjellige kristne kirker. Det skal bl.a. kunne holdes seremonier både etter protestantisk og katolsk tradisjon og liturgi. Arkitektene bak kapellet ønsket å lage en lukket bygning, en som minnet litt om en borg da dette var utseende kapellet hadde i Middelalderen. I tillegg var man litt bekymret for sikkerheten til bygget med tanke på at dette skulle reises et stykke fra befolkede områder. Det var også et poeng at bygningen skulle kunne være representativ for vår tid, altså det 21. århundre, for på denne måten kunne bringe historien videre inn i en ny tid. Prosjektet består av to separate bygg. Et klokketårn på 29,7 meter (med tanke på olsok 29. juli) dominerer som utsiktspunkt fra bunnen av dalføret. Selve kapellet er plassert på en slette 40 meter fra klokketårnet. Scenen som vender mot det indre rommet kan også åpnes ut mot et tilrettelagt utendørsareal som gir plass til et større antall tilskuere. Kapellet har plass til 150 personer inne og 600 på utsiden

6 Innvielse av Olavskapellet i 2011 Kapellet er et sted for kirkelige handlinger, men også en arena for kultursamarbeid mellom Spania og Norge. Utendørsområdet ble tatt i bruk under innvielsen av kapellet 18. september Tilstede under innvielsen va blant annet den norske kulturministeren, Anniken Huitfeldt, etterpå var det folkefest på torget i Covarrubias. I forbindelse med åpningen arrangertes også musikkfestivalen Notas de Noruega (Toner fra Norge) med kjente musikere som Arve Tellefsen, Øyvind Gimse og Celia Aldo i spissen.

7 Den spanske Olavsveien / Camino San Olav Burgos Cardeñadijo Modúbar de la Emparedada Modúbar de la Cuesta Modubar de San Cibrian Los Ausínes Revilla del Campo Quintanalara Cubillo del César Cubillejo de Lara Quintanilla de las Viñas Mambrillas de Lara Olavskapellet Covarrubias I forbindelse med innvielsen av Olavskapellet i 2011, og inspirert av den nord- Europeiske Olavsveien som bare i Norge er på 2000 km, ble det besluttet å gjøre kapellet bedre kjent ved å lage en spansk versjon av Olavsveien i området. Den 28. april 2012 ble Olavsveien innviet og denne starter i Burgos og strekker seg over 60 kilometer, via flere små landsbyer samt Olavskapellet for deretter å ende i Covarrubias. Med vanlig gange kan man tilbakelegge ruten i løpet av en helg, men man kan også bruke flere dager om man ønsker et mer behagelig tempo. veien til Santiago de Compostela har også bidratt til at mange norske pilegrimer allerede legger veien om Covarrubias for å se stedet der prinsesse Kristina ligger gravlagt. Første landsby man møter på langs Olavsveien, er Cardeñadijo. Her finner man et bredt tilbud innen restauranter og barer hvor man kan ta et lite pust i bakken og en liten forfriskning. Den videre ruten kjennetegnes av et landskap med lite vegetasjon og med få bygg men hvor kirkebyggene står sentralt samt en del eldre hus. Den videre veien består også primært av flotte landskap og små landsbyer, i mange av disse landsbyene livnærer man seg primært av jordbruk og husdyrhold. I rutens spede start var det få mennesker som kjente til denne veien, men litt etter litt har kjennskapen økt og pr i dag er den både spanske og norske pilegrimer som tar turen hit for å gå veien. For å være helt nøyaktig, starter Olavsveien fra la Plaza del Rey San Fernando, like ved den fantastiske katedralen i Burgos, i hjertet av en annen kjent pilegrimsrute, nemlig pilegrimsleden til Santiago de Compostela. Begge deler, både pilegrimsleden og katedralen er deklarert som del av UNESCOs verdensarv. Olavsveien starter altså på et sted der mange av pilegrimene krysser for å komme til Santiago. Den nærliggende pilegrims-

8 Dinosaurspor langs Olavsveien Mellom Cubillejo de Lara og Quintanilla de las Viñas åpenbarer det seg noe meget eksotisk; nemlig spor etter dinosaurer som holdt til i området for 145 millioner år siden. Totalt har man funnet over 1000 fotspor etter dinosaurer i dette området og det dekker et areal på 5 kilometer. To av disse fotsporene er det nest største og det tredje største som er blitt funnet i verden. Disse er på henholdsvis 50 og 49 cm, noe som tyder på at dinosaurens høyde må ha vært på rundt 2,25 meter. Det var innsjøen her som tiltrakk dinosaurene og noen av sporene er 25 cm dype.

9 Pilegrimsdiplom Siste fase av Olavsveien fører oss til Santa Olalla dalen og videre nedover til Sankt Olavs kapellet og deretter videre til Covarrubias. Covarrubias er målet for turen, ikke kapellet, i og med at sørvistilbudet er bedre her. Men et besøk innom Olavskapellet er obligatorisk. Pilegrimsdokumentet (Salvoconducto) bør man ideelt få ved starten av Olavsruten, i kirken i Burgos. Dokumentet stammer fra Middelalderen, da bar pilegrimene dette som et bevis på at de var ekte pilegrimer. Skikken har vedvart og brukes i dag av pilegrimene som legger ut på tur og som ønsker å bevise at de har gått Olavsruten ved å henvise til alle stemplene i boken. Det tidligere klosteret Ex-Colegiata S. Cosme og S. Damián blir da et ideelt sted for å motta pilegrimsstemplet. Du kan få pilegrimsstemplet på en rekke ulike steder som rurale hus, Rådhuset, i kirker osv. Korsets siluett markerer ruten, på samme måte som det gule skjellet representerer Santiago. Pilegrimskorset kan sees på en rekke ulike overflater, og dette indikerer veiens retning.

10 Kristina i vår tid Prinsesse Kristina ble valgt som symbol og gjennomgangsfigur til feiringen av Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971 Kåre Holt fikk i oppdrag å skrive skuespillet «Kristina av Tunsberg» 1100års jubileet. Det storslåtte stykket ble oppført på Slottsfjellet i 1971, samt 20 år senere, i Kristina-statuen, som står ved foten av Slottsfjellet, ble gitt som gave til byen av Tønsbergs Blad til 1100-års jubileet. Laget av Brit Sørensen, avduket i I 1978 kunne man feire 1000 års jubileum for opprettelsen av prinsedømmet Covarrubias. Det var et stort program og en av dagene var viet prinsesse Kristina med avduking av en statue av prinsessen, utenfor kirken. Statuen er en kopi av den som ble reist i Tønsberg i forbindelse med denne byens 1100 års jubileum. Kristinaløpet: Et gateløp som arrangeres hver sommer. Kristinastatuetten Tønsbergs Blads årlige pris til en idrettsutøver i Vestfold. Kristinakvarteret (bygård i Tønsberg sentrum) og båten «Prinsesse Kristina» som trafikkerer kysten. Boken «Prinsesse Kristina av Tunsberg» av Mia Søreide ble gitt ut i Tegneserien om Prinsesse Kristina av Morten Myklebust i Fantasifabrikken ble utgitt i Olavskapellet ble innviet i Covarrubias i 2011 til ære for Kristina. Det er laget flere filmer om prinsessen, blant annet av den tidligere NRK-journalisten Ole Geir Herland (ferdig i 2011). Foreningen Prinsesse Kristina av Tunsberg Forum for St. Olavs kapell i Covarrubias, fokuserer på å gjøre prinsessen kjent i både Norge og Spania.

11 Kristina båten I 2012 ble et nytt prosjekt satt på dagsordenen for Prinsesse Kristina Foreningen i Tønsberg. De ønsket å bygge et skip til ære for Prinsesse Kristina. Den 20. november 2013 ble kjølen strukket på Osebergodden. Dette er et middelalderskip i mye mindre skala enn det Prinsessen forlot Norge med i Men det er så tidsriktig utført som det har vært mulig å komme. Skipet har tre hovedformål: 1. Kulturskip Profilere Tønsberg som middelalderby. - Fremme Prinsesse Kristinas historie i Tønsberg, Vestfold og hele landet. 2. Miljøskip Skape felles kulturell møteplass for barn og ungdom som har falt utenfor samfunnet. Hjelpe dem med å organisere sin fritid. Miljøskipet kan bli et slikt tilbud med mange forskjellige mestringsarena. 3. Opplæringsskip Barn og ungdom fra 8 16 år kan få lære seg norske byggetradisjoner, sjøvett og samarbeid.

12 Kristina statuene Kristina-statuen, som står ved foten av Slottsfjellet, ble gitt som gave til byen av Tønsbergs Blad til 1100-års jubileet. Laget av Brit Sørensen, avduket i I 1978 kunne man feire 1000 års jubileum for opprettelsen av prinsedømmet Covarrubias. Det var et stort program og en av dagene var viet prinsesse Kristina med avduking av en statue av prinsessen, utenfor kirken. Statuen er en kopi av den som ble reist i Tønsberg i forbindelse med denne byens 1100 års jubileum.

13 Covarrubias Covarrubias ligger 40 km sør for Burgos, og er et av de fremst eksemplene på Covarrubias spansk arkitektur. Covarrubias har fått navnet sitt etter de røde grottene. Dalen som omringer byen skaper et mikroklima som gir god næring til kirsebærtrærne, mandlene og vingårdene på 900 meters høyde. Byen ble erklært kunsthistorisk verneverdig av myndighetene i 1965 og har siden mottatt flere utmerkelser for bevaring av turisme. En rekke tidligere kulturer har tidligere slått seg ned i dette fruktbare dalføre hvor byen ligger. Her er det funnet resten etter bosetninger fra Steinalderen, keltiberne og romerne. En av de mest attraktive og populære aktivitetenes er å spasere rundt i byens gater og fortape seg i historien, kunsten og legendene som skjuler seg i hvert hjørne og i hver krok. Covarrubias har 400 innbyggere, og her er det i dag flere små førsteklasses hoteller og spisesteder å velge mellom. Byen ligger to timer med bil både fra Madrid og Bilbao.

14 Covarrubias Covarrubias

15 KRISTINAS INNFLYTELSE I COVARRUBIAS Det norske flagget heises sammen med det spanske på kommunebalkongen i Covarrubias hver morgen Kristina er etter hvert blitt et viktig symbol for nordmenn i Spania, og mange norske turister finner veien til den lille landsbyen hvor hun er gravlagt. Covarrubias er en liten landsby med kun 400 innbyggere men de føler en sterk tilknytning til Norge takket være prinsesse Kristina. På kommunebalkongen henger det norske flagget, side om side med det spanske flagget. I 1995 begynte norske artister å avholde sporadiske konserter i Covarrubias. Men fra 1999, takket være innsats fra den Norske Ambassaden i Spania, Prinsesse Kristina stiftelsen samt kommunen Covarrubias, ble disse konsertene samlet inn under et felles kulturarrangement som fikk navnet «Notas de Noruega» (Toner fra Norge). Festivalen har høyt nivå og arrangeres årlig den helgen som ligger nærmest datoen 18. september. Under hele arrangementet arrangeres det et utendørsmarked hvor man kan kjøpe lokale matvarer samt norsk laks og norske bøker oversatt til spansk. Herleiddu- klanen arrangerer et historisk tilbakeblikk på vikingtiden og på hvordan hverdagen utspant seg i en typisk vikinglandsby. I år har man satt opp flere kulturelle arrangement som er vinklet inn på forbindelsen mellom Norge og Spania: - Prinsesse Kristina y el Duende. Skuespillet ble innviet i Covarrubias i mars og vil vises både i Madrid og i Reykjavik. Skuespillet kombinerer poesi, dans og musikk og basen til fortellingen er historien om Prinsesse Kristinas liv. - Arkitekturkongress med fokus på moderne Spansk-nordisk arkitektur som skal arrangeres i oktober i Olavskapellet i Covarrubias. Statistikkene over norske turister som har besøkt området har økt jevnt og trutt. Antall besøkende økte kraftig fra 2007 til 2008, da man dette året feiret 750 års jubileet for bryllupet mellom Prinsesse Kristina og Felipe. Pr i dag antar man at rundt nordmenn årlig besøker området.

16 PRINSESSE KRISTINA I SEVILLA Kort tid etter bryllupet 31. mars 1258, flyttet prinsesse Kristina og Don Felipe til Sevilla hvor han ble utnevnt til biskop. Når det gjelder Kristinas tid i Sevilla så vet man svært lite. Felipe og Kristina fikk etter sigende tildelt et arabisk palass kalt Vib Darragel etter oppdelingen av Sevilla da byen ble gjenerobret fra maurerne under ledelse av Kristinas svigerfar, Rey Fernando III, El Santo. I dag er det kun rester av grunnmuren igjen av palasset som i dag ligger innenfor murene til et kloster i bydelen San Lorenzo. Hun skal visstnok ha hørt messe i kirken San Lorenzo, selv om den kirken i dag sannsynligvis ikke er helt den samme som stod på Kristinas tid.

17 SPANIAS HISTORIE I KRISTINA-TIDEN I år 711 startet den maurerske (arabiske) invasjonen av Spania og hele sør-spania kom under deres herredømme. I 718 krysset de Pyreneene. De spanske herskerne ble fordrevet til en liten del av Asturias, men gjenvant litt senere det meste av det området vi i dag kaller Leon. Folk var generelt ikke fiendtlig innstilt til de nye herrene; mange av innbyggerne gikk over til islam, og de kristne som holdt fast ved sin tro, ble sjeldent forfulgt. Jordeiere, klostre og hele byer gikk med på å betale skatt til kalifen i Damaskus. Maurerenes herredømme ble litt etter litt svekket av opprør og indre stridigheter, samt av kampene mot de kristne riker i Nord- Spania. Tidlig på 1000tallet gikk kalifatet i oppløsning. Kristinas fremtidige svoger, Alfonso X av Castilla og Leon, blir betraktet som en av spansk middelalders mest betydelige monarker. Under hans herredømme beseiret de maurerne i Murcia i Etter 1248, da Sevilla falt for Fernando av Castilla, behersket maurerne kun kongeriket Granada. Faren til Alfonso X, kong Fernando III, lot ham bli med på denne beleiringen. I 1492 seiret det daværende spanske kongeparet (de Katolske Kongene) over Granada, og Spania ble samlet til ett rike, og den nye tid var innledet. Den mauriske perioden har hatt stor innvirkning på spansk språk og kultur og mange spanske ord og navn på byer stammer fra den arabiske perioden i Spania, og frem for alt Andalucia, finnes mange vitnesbyrd om maurernes tilstedeværelse. Sevilla, Cordoba med den praktfulle moskèen La Mezquita, og Granada med Alhambra-palassene og Generalife-hagene, vitner om en fornem islamsk kulturpåvirkning. Nye kulturplanter som daddalplanten, sukkerrør, ferskener og risplanter ble innført.

18 Takk til Utstillingen er laget av det Spanske Turistkontoret i Oslo i samarbeid med Repsol Prinsesse Kristinastiftelsen Turistkontoret i Covarrubias og Castilla Leon Båtgruppa Kristinabåten Per Moe Einar Erlingsen IES María Moliner, de Laguna de Duero, Valladolid Morten Myklebust, Fantasifabrikken