Miljøprogram for landbruket i Finnmark v/ Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. Miljøprogram. for landbruket i Finnmark
|
|
- Christine Lorentzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøprogram for landbruket i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen 1
2 Forord Fylkesmannen har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utarbeide Regionalt Miljøprogram for landbruket i Finnmark i samarbeid med partnerskapet i fylket. Miljøprogrammet fastsettes etter samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag. Det første regionale miljøprogrammet ble laget i 2004, rullert i Rulleringen i 2012 resulterer i et nytt miljøprogram gjeldende fra 2013 til Miljøprogram er ved siden av Næringsprogram og Skog- og klimaprogram for Finnmark et delprogram under Regionalt Bygdeutviklingsprogram. Det er et strategidokument, og skal være førende for bruk av miljøvirkemidler som forvaltes av Fylkesmannen, kommunene og gårdbrukere, veiledningstjeneste og andre aktører. Tilskuddsordningen Regionale miljøtilskudd utgjør en del av disse virkemidlene, Spesielle miljøtiltak i landbruket utgjør en annen del. Det er utarbeidet en nasjonal meny av tilskuddsordninger der fylkene skal velge ordninger som er relevante for fylket, og utforme vilkår og satser tilpasset behovet i Finnmark. Miljøprogrammet skal ikke bare gi føringer for tildeling av tilskudd, det skal også synliggjøre alle de prioriteringene vi gjør i miljøarbeidet i landbruket i Finnmark, og bidra til en samlet og helhetlig virkemiddelbruk; Miljøplan i landbruket, autorisasjonsordningen for kjøp og bruk av sprøytemidler, og testing av åkersprøyter er noe av dette. I tillegg kommer den totale innsatsen næringsutøverne i landbruket gjør i det daglige ved å produsere miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold, ved å holde nytt og gammelt kulturlandskap ved like, og de tiltakene som utføres i hverdagen for å forebygge forurensning og klimagassutslipp. I forvaltningen og veiledningsapparatet har vi flere virkemidler for å utvikle landbruket som en næring der vi tar hensyn til miljøet. Fokus på kulturlandskap og forurensing gjennom kunnskapsformidling, forvaltning av landbrukets særlover og tilskudd er en viktig del av hverdagen for alle i fagmiljøet, som en del av et lønnsomt og fremtidsretta jordbruk. Føringer for miljøprogrammet er gitt i Nasjonalt miljøprogram utarbeidet av Statens landbruksforvaltning i Hovedtema i dette programmet er forsøkt fulgt opp i Regionalt miljøprogram for Finnmark, med de nødvendige tilpasninger til Finnmarksforhold. Samarbeidspartnere i rulleringen av miljøprogrammet har vært faglagene, kommunene, Finnmark Fylkeskommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Sametinget. Etter et klart ønske fra fagmiljøet har vi forsøkt å utarbeide et oversiktlig og lettlest dokument. Programmet er 4-årig og skal rulleres 1. gang høsten Torhild Gjølme Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Finnmark 2
3 Innledning Landbruket har en viktig rolle som produsent av miljøgoder og -tjenester for samfunnet. Spesielt viktig er skogen og jordas rolle som karbonlager i klimasammenheng, bevaring av biologisk mangfold og pleie av kulturlandskap. For å bevare biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap er jordbrukets aktive bruk av arealer til slått og beite helt grunnleggende. Der dette ikke strekker til, kreves i tillegg annen type skjøtsel. Landbruk kan selv være en kilde til forurensning, både til luft, jord og vann. Utfordringene er aller størst i områder med intensivt drevet jordbruk med høy tetthet av husdyr og ensidig korndyrking. I Finnmark er det aktive jordbruket relativt godt spredt, med begrenset tetthet av husdyr, og grovfôrproduksjonen består i all hovedsak av grasdyrking på eng. Klimaet i Finnmark gjør at behovet for bruk av sprøytemidler er lite. Dette gjør at utfordringer knyttet til avrenning til vann og vassdrag, og forurensning for øvrig er relativt begrenset. Aktørene i landbruket i Finnmark tar miljø- og klimaansvar og arbeider aktivt med å ta tak i de forbedringspunktene vi har. Kulturlandskapet er Finnmarks ansikt utad, og i hele fylket har vi mange attraktive områder med store kulturlandskapsverdier både med tanke på jordbruksaktivitet eldre og moderne tid. Kombinasjonen av disse elementene gir oss innblikk i en spennende tidsdybde fra jordbrukets spede begynnelse, og frem til dagens moderne jordbruk. Det gir også innblikk i Finnmarks tradisjon for kombinasjonsnæringer med jordbruk, reindrift, fiske i sjø, elver og vann, og det etniske mangfoldet vi har med samisk, norsk og kvensk kultur. Kulturlandskapet utgjør en utmerket arena for folkehelse og utøvelse av friluftsliv. Gode opplevelser kan bidra til å gi folk flest bedre kunnskap og forståelse for verdiene landbruket produserer i samfunnet. Et aktivt jordbruk med husdyrhold og beitedyr er en forutsetning for å kunne holde kulturlandskapet ved like! Statistikk Antall søkere, produksjonstilskudd Fullyrka jord, daa Innmarksbeite, daa Antall melkekyr/ant. bruk 3 494/ / / / /121 Antall vinterfôra Sau/ant. bruk / / /126* / /128 Nøkkeltall for miljøprogramperioden Søkere, produksjonstilskudd Søkere, Regionale miljøtilskudd Søkere, SMIL/NMSK Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord i drift Innmarksbeite, daa Kilde: Statens landbruksforvaltning, statistikk over produksjonstilskudd i jordbruket, og Fylkesmannen i Finnmark landbruksavdelingen, søknad om regionale miljøtilskudd 3
4 Hovedmål: Arktisk landbruk - i kaldt og rent klima, med omtanke for miljøet Fokusområder: 1. Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene 2. Samiske kulturlandskap 3. Kulturhistoriske landskap, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfold 4. Verdifulle bygninger og anlegg 5. Kulturlandskapet til glede for folk flest 6. Et miljøvennlig landbruk a. Avrenning til vann og vassdrag b. Forurensning c. Klima og miljøbevissthet d. Økologisk landbruk (Rekkefølgen er ikke prioritert) 1. Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene Hva vil vi? Vi vil ha et aktivt husdyrhold og slik at vi kan holde jordbrukslandskapet åpent. Kulturlandskapet er et grunnleggende element i landbruksmiljøet. I Finnmark er gjengroing den viktigste miljøutfordringen i forhold til å bevare det kulturlandskapet som setter sitt preg på Finnmark. Kulturlandskapet har næringsmessig verdi som areal for landbruksproduksjon i innmark og utmark. Kulturlandskapet er også lokalsamfunnenes ansikt utad, som møter tilreisende turister, og etterlater inntrykk. Det har dessuten en estetisk verdi for lokalbefolkningen, og gir trivsel og ferdselsmuligheter i nærområdene. Videre har kulturlandskapet en biologisk verdi ved mangfold i dyre- og planteliv. Gjennom arbeidet med miljø og kulturlandskap ønsker vi å sikre et representativt utvalg av kulturlandskap fra eldre tid, og sikre kulturhistoriske verdier tilknyttet landbrukseiendommer i Finnmark. I tillegg er det nødvendig at verdiene i kulturlandskapet opprettholdes gjennom aktiv landbruksdrift. Jordbruksarealer og landskap av nyere dato har også stor verdi i det totale kulturlandskapsbildet i Finnmark. Dyrka jord, innmark 4
5 Nedgang i jordbruket mange steder i Finnmark gjør at det mye jordbruksareal som ikke lenger blir slått og beitet, enten på grunn av beliggenhet, eller at arealene er små og ulønnsomme i drift. Slike arealer er heller ikke så attraktive å leie. Dette fører til at åpne dyrka arealer gradvis gror igjen, først med forskjellige ugras som hundekjeks og sølvbunketuer, seinere med busker og kratt. Gjengrodd mark krever opparbeiding ved rydding, grøfting, beitepuss eller pløying, og aktiv, årlig skjøtsel ved slått eller beiting 1 for å holdes i stand. Bidra til at gjengrodde arealer kan tas i bruk til slått og beiting Bruk av gjengrodde arealer til beite Stimulere til utleie og salg av vanhevda jord til aktive gårdsbruk Øke forståelsen av verdien ved å holde jordbruksareal i drift 10 % økning i innmarksbeitearealet i perioden Minimal omdisponering av dyrka jord Utmarksbeite Vi vil legge til rette for et stabilt eller økende antall beitedyr i utmarka, og samtidig øke mangfoldet av beitedyr på utmarksbeite. Beitedyr utfører effektiv kulturlandskapspleie både på utmarks- og innmarksbeiter. I Finnmark er det mest sau, noen steder storfe, og til en viss grad rein, som bidrar til kulturlandskapspleie i utmark. Opprettholdelse av sauetallet fremover er vesentlig for å hindre gjengroing av utmarka i kyst- og fjordstrøk. Fellestiltak mellom flere brukere gir positive effekter. Samarbeid effektiviserer arbeidet med tilsyn og sanking av dyra, minsker investeringsbehovet for den enkelte, og gir bedre muligheter for å holde et passelig beitetrykk. Saueeiere opplever endel interessemotsetninger ved beiting. Det kan være i forhold til rovvilt, fritidsbebyggelse, friluftsliv, reindrift, lokalbefolkning og biltrafikk. Rovviltbestanden har økt i deler av fylket, med store tap av husdyr på beite i flere områder. Behovet for tilsyn og gjeting øker, og dette igjen medfører et større behov for gjeterhytter og ferdsel i utmark. På grunn av interessemotsetninger kan det være behov for å gjerde sau og storfe inne på bestemte områder, men også et behov for å gjerde dem ute fra områder der de er uønsket. Dersom en ønsker beiting på gjengrodde arealer, krever også dette inngjerding. Det kan også være behov for å finne alternative beiteområder med utmark eller brakklagt innmark, der interessemotsetningene er mindre. 1 Beitetrykk, dvs. antall beitedyr og type dyr på arealet, avgjør i stor grad vegetasjonens artsinnhold og utseende. 5
6 Bedre kunnskapen om beiterett i utmark Bidra til økt bruk av tradisjonelle beitearealer gjennom organiserte beitelag både ift sau og storfe Øke antallet beitedyr i utmark, både sau og storfe, og økt bruk av naturbeiter Målrette beiting med bedre tilskuddsordninger til oppsett av gjerder i områder med interessemotsetninger og rundt gjengrodde arealer Samordning og informasjon om forebyggende tiltak ift. rovvilt Bedre forståelse og kunnskap blant folk om fordelene ved beiting Antall beitedyr i utmark har økt med 10 % Det er få interessekonflikter mellom sauebrukere og andre interesser 2. Samiske kulturlandskap Hva vil vi? Vi vil ha aktivitet i samiske kulturlandskap. Samiske kulturlandskap finner vi i områder der samisk kultur, språk og levemåte har preget bosettingen frem til i dag. Frem til tallet var jordbruket en av flere kombinasjonsnæringer, før de samiske jordbruksområdene, i likhet med det øvrige Finnmark, gikk over til det spesialiserte, moderne handelsjordbruket som preger Finnmark i dag. Elementer av samisk språk og kultur finner vi i større og mindre grad i de fleste bygder og kommuner i Finnmark. Det er vanlig at familier, slekter og bygder har islett av både samisk, norsk og kvensk språk, kultur og tradisjon. Det er allikevel forskjellig hvilken tilhørighet og identitet folk i Finnmark knytter seg selv til. Derfor kan det være vanskelig å trekke opp fysiske linjer for det samiske kulturlandskapet. Allikevel finnes det kommuner og bygder i Finnmark som har en tydelig og utvilsom samisk identitet. Samene har hatt betydning for etablering av jordbruk i mange områder i Finnmark. Samisk jordbruk har satt sitt preg på kulturlandskapet både i innlandsbygder og i fjordstrøk. Det har frem til vår tid blitt drevet i kombinasjon med andre primærnæringer som reindrift, utmark, fjord - og laksefiske, og ulike håndtverk. Jordbruket er et sterkt element i de tradisjonelle kombinasjonsnæringene, og representerer en viktig næring og kultur også i dag. Samisk jordbruk er på mange måter en like viktig kulturbærer som samisk reindrift, dersom en ser på antall utøvere. Tegn på samisk kulturlandskap er kanskje mer typiske og lettere gjenkjennelige i det gamle samiske jordbruket enn i det moderne jordbruket. Opp gjennom tidene har det vært lite fokusert på samiske kulturminner, og det er først de senere årene at registrerings og utgravingsarbeidet har vært gjort systematisk. Av den grunn er samiske kulturminner gitt et sterkt vern gjennom Kulturminneloven. Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet. 6
7 Jordbruket har gått dramatisk ned i mange samiske kommuner og bygder de siste årene. Det gir grunn til å ha ekstra fokus på disse områdene. Bidra til å utvikle samisk jordbruk Bidra til å utvikle jordbruk i sjøsamiske bygder Bevare kulturlandskapet i typiske næringskombinasjonsområder innen primærnæringene fiske/ jordbruk/ utmark/ reindrift Dokumentere språk og tradisjon knyttet til samisk jordbruk Bruke samiske stedsnavn på gårdens arealer i planer og tiltak Gjøre samiske kulturlandskap synlige og tilgjengelige Bruk av samisk språk, muntlig og skriftlig i veiledning og rådgiving Stabilt antall gårdsbruk i drift i de samiske og sjøsamiske områdene 3. Kulturlandskap med kulturhistoriske verdier, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfold Hva vil vi? Vi vil ta vare på et utvalg av spesielle kulturlandskap. Alle kulturminner/ kulturmiljøer fra før 1537, byggverk fra før 1650, og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år, også byggverk, er automatisk fredet iht. Kulturminneloven, og skal ha særskilt behandling. Ved istandsetting eller vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer skal arbeidet skje etter prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn. Kulturminneforvaltningen i Fylkeskommunen og på Sametinget er myndighet i spørsmål vedrørende freda og verneverdige kulturminner Svært mange kulturminner og kulturminnemiljøer finnes i jordbrukslandskap og gammel kulturmark. Kulturminnemyndighetene har små økonomiske ressurser å bidra med til vedlikehold og skjøtsel av slike verdier. Likevel finnes det betydelig fagkunnskap som allmennheten kan benytte seg av. Aktiv jordbruksdrift bidrar til å bevare og fremme biologisk mangfold samt å holde gammel kulturmark i hevd. Ved riktig skjøtsel av kulturmark kan en videreføre gamle driftsformer, bevare ekstensive driftsformer og sikre biologiske verdier. Skjøtsel i viktige kulturminneområder Samarbeid i planlegging og veiledning om skjøtsel og restaurering 7
8 Videreføre arbeidet med de kartlagte verdifulle kulturlandskapene, og kartlegge nye områder Fokus på prioriterte og utvalgte kulturlandskap: Sandvikhalvøya i Porsanger Øke kunnskapen om gamle slåttetradisjoner Bevare mangfold og variasjon i landskapsbildet, og verdifulle vegetasjonstyper og plantearter i kulturlandskapet Informasjon om vanlige fredningsbestemmelser og god skjøtsel Flere søknader om Regionale miljøtilskudd og SMIL til disse formålene Det arrangeres flere slåttedager i fylket, med god deltakelse 4. Verdifulle bygninger og anlegg i kulturlandskapet Hva vil vi? Vi vil ta vare på bygninger og anlegg av kulturhistorisk verdi. En stor del av bebyggelsen i Finnmark ble ødelagt av tyskernes brenning under andre verdenskrig. Derfor finner vi svært lite landbruksbebyggelse fra før andre verdenskrig i Finnmark. Bebyggelsen i Vest-Finnmark ble nesten utslettet, mens i Øst-Finnmark ble noe av bebyggelsen spart. Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter krigen var et stort samfunnsprosjekt. Gamle byggetradisjoner ble satt til side til fordel for funksjonelle løsninger og ensartede bygningstyper. Bebyggelsen fra gjenreisningsperioden har derfor preget Finnmark de siste 60 åra, og bygningshistorien i Finnmark står derfor i en særstilling i Norge. Finnmarks karakteristiske bygningsarv kan vi best bevare gjennom den enkelte huseiers bruk og vedlikehold. En del bygninger vurderes som så viktige kulturminner at de gis et juridisk vern gjennom Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. Målet med bygningsvernet i Finnmark er å ta vare på et utvalg av bygninger oppført både før og etter krigen. For eksempel begynner gjenreisingsbebyggelsen nå å komme i fare ved for store utskiftinger. Det er et mål å spre informasjon om antikvarisk istandsetting og vedlikehold slik at kulturminneverdien ikke svekkes. Ta vare på freda og verneverdige bygninger og anlegg som hører til i landbruk og kombinasjonsnæringer Ta vare på lokal byggeskikk og sikre antikvarisk riktig vedlikehold og restaurering av bygninger Øke kunnskapen om antikvarisk utførelse og riktig material og metode Ordningene i SMIL og miljøtilskudd må bli bedre kjent Godt samarbeid mellom Sametinget, Fylkeskommunen og Fylkesmannen 8
9 Flere søknader til regionale miljøtilskudd og SMIL Det finnes årlige kurstilbud om skjøtsel og restaurering av bygninger og anlegg 5. Kulturlandskapet til glede for folk flest Hva vil vi? Vi vil at flere skal ha glede av kulturlandskapet i Finnmark. I hele Finnmark har vi mange attraktive områder med store kulturlandskapsverdier både med tanke på jordbruksaktivitet eldre og moderne tid. I kulturlandskapet kan vi få innblikk i en spennende tidsdybde fra jordbrukets spede begynnelse, og frem til dagens moderne jordbruk. Finnmark har også tradisjon for kombinasjonsnæringer med jordbruk, reindrift, fiske i sjø, elver og vann, og et etnisk mangfold med samisk, norsk og kvensk kultur. Både på det enkelte gårdsbruk og i større sammenhengende områder finner vi verdifulle perler i jordbrukslandskapet. Her kan folk i alle aldre oppleve natur, flora og fauna, lokalhistorie, geologi, vær og vind, årstider, jordbrukets daglige liv med husdyr og vekster. Kulturlandskapet utgjør en utmerket arena for folkehelse og utøvelse av friluftsliv. Et aktivt jordbruk med husdyrhold, slått og beiting er en forutsetning for å kunne holde kulturlandskapet ved like. Gode opplevelser kan bidra til å gi folk flest bedre kunnskap og forståelse for verdiene landbruket produserer i samfunnet. Alle bygder og kommuner i Finnmark har flere slike store og små områder. Dessverre er de i liten grad tilrettelagt med skilt, merking og parkeringsplass, slik at det er vanskelig å finne fram for besøkende utenfra, og kanskje også for kommunens innbyggere. Ved å legge til rette for lokalbefolkning og tilreisende kan langt flere få glede av å besøke kultur- og naturlandskapet i Finnmark. Slike områder utgjør en ressurs for reiselivet, og kan brukes av skoler, barnehager, eldresenter, foreninger og lag, og til en viss grad også tilrettelegges for handicappede. Legge bedre til rette for at folk skal kunne finne frem til fine turområder i kulturlandskapet og i kulturmiljø Flere merkede turstier, skilting og gode kart Vi må vise frem verdiene både i det gamle og det nye kulturlandskapet. Vise at landbruket produserer miljøgoder og bidrar til å holde naturen og landskapet tilgjengelig og i god stand Bruke kulturlandskapet aktivt i forbindelse med skole og barnehage, friluftsliv, reiseliv, Inn på tunet og til fremme av lokal mat Bruke Utvalgte kulturlandskap som et flaggskip for mat og kulturlandskap Det finnes merkede kulturlandskapsstier i alle kommunene i Finnmark Nytt og gammelt kulturlandskap er et viktig element i næringsutviklingsarbeidet 9
10 Folk flest kjenner til Finnmarks utvalgte kulturlandskap, Sandvikhalvøya i Porsanger og verdiene som finnes der 6. Et miljøvennlig landbruk a) Ryddige og pene gårdsbruk Hva vil vi? Vi vil at gårdsbrukene i Finnmark skal ta seg godt ut i landskapet. Private gårdstun og eiendommer utgjør en viktig del av Finnmarks kulturlandskap, og representerer en stor visuell og estetisk verdi, både for lokalbefolkning og tilreisende. Det finnes gårdsplasser som er ryddige og kan være forbilder, men det finnes også gårdstun med mye skrot liggende rundt omkring, som jern- og metallskrap, landbruksplast, gamle bygningsmaterialer m.m. En del av avfallet utgjør en forurensningsfare med fare for avrenning til vann og vassdrag. Gamle gjerder og piggtråd i innmark og utmark utgjør en stor fare både for husdyr og ville dyr, og bør fjernes. Det er viktig å sikre tillatelse eller hjemmel til å fjerne gamle gjerder og piggtråd som ingen tar ansvar for. Med de lange avstandene vi har i Finnmark, og at det finnes få mottaksstasjoner, er det en utfordring å få til velfungerende ordninger for innlevering av avfall. Gårdbrukerne oppfatter dagens ordninger som kostbare. Terskelen for å kvitte seg med avfall kan dermed være litt høyere i Finnmark enn i andre deler av landet. Oppfølging av miljøplan på gårdsbruk Stimulere til bygdesamarbeid om ryddeaksjoner Kåring og påskjønnelse for ryddige gårder, i kommuner og i fylket God organisering av innleveringsordningene for alle typer avfall Samarbeid om å fjerne piggtråd i innmark og utmark Holdningsskapende arbeid Terskelen for å levere inn skrot og avfall er blitt lavere Det gjennomføres årlige ryddeaksjoner i alle landbrukskommunene Det deles årlig ut en kulturlandskapspris med mange gode kandidater b) Avrenning til vann og vassdrag Hva vil vi? Vi vil unngå avrenning fra jordbruket til vann og vassdrag. Landbruket har et spesielt ansvar for sin del av forurensning til vann og vassdrag. Problemet med avrenning til vann og vassdrag er begrenset i Finnmark sammenlignet med andre fylker. Jordbruksarealer og driftssenter ligger relativt spredt, og utgjør dermed en 10
11 mindre belastning på miljøet. Det er registrert relativt få større utslipp fra gårdsbruk i dag, men punktutslipp forekommer. En utfordring på gårdsbruk med eldre driftsbygninger er at kapasiteten på gjødsellager er for liten. Årlig søkes det flere dispensasjoner for spredning av husdyrgjødsel på snødekt eller frossen mark. Det forekommer spredning av husdyrgjødsel om høsten uten nedmolding om høsten etter 1. september. Ifølge husdyrgjødselforskriften kreves det er det dispensasjon for å spre husdyrgjødsel på eng utenom ordinær spredetid. Spredning utenfor vekstsesongen øker faren for avrenning. Gjennom Miljøplan på gårdsbruk er alle jordbruksforetak pålagt å få utarbeidet en gjødslingsplan som skal sikre at det brukes riktige mengder husdyr- og handelsgjødsel. Spredning av husdyrgjødsel sent om høsten medfører dessuten økt risiko for overvintringsskader. Veksten blir stimulert på et tidspunkt der planten skal avslutte veksten og lagre opplagsnæring i rotsystemet. På mange gårder brukes ikke lenger surfôrsilo, siden man er gått over til å høste i rundballer. Lagring av rundballer er ikke underlagt egne tekniske retningslinjer slik det er for gjødselkjellere og silopressaft, men ved lagring av rundballene skal man likevel ta hensyn til faren for avrenning til vann og vassdrag. Fokus på riktig bruk av husdyrgjødsel i forbindelse med gjødslingsplanlegging Begrense bruken av dispensasjoner for spredning av husdyrgjødsel på snødekt og frossen mark Tilstrekkelig lagringskapasitet for husdyrgjødsel på det enkelte gårdsbruk Øke bevisstheten om lagring av rundballer Holdningsskapende arbeid Spredning av husdyrgjødsel utenom ordinær spredetid foregår i minimalt omfang. c) Klima og miljøbevissthet Hva vil vi? Vi vil stimulere metoder for gjødselspredning som gir reduserte utslipp av klimagasser. Klimaansvar Husdyrgjødsla er en viktig ressurs i jordbruket. Dersom den utnyttes riktig, vil dette kunne bidra til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket. Det finnes ulike tiltak som er mulige å gjennomføre og som vi ønsker å buke RMP-midler på. Spredning og nedfelling som skjer på riktig måte er rask nedfelling, vanntilførsel etc. Bruk av tre i landbruksbygg er et viktig tiltak landbruket kan gjøre for å ta klimahensyn. I tillegg er det ønskelig å øke bruken av råstoff fra skog til biobrensel, og legge til rette for flere biovarmeanlegg. 11
12 Miljøplan på gårdsbruk Miljøplanen er et viktig verktøy for miljøarbeidet på det enkelte gårdsbruk. Det er viktig å bidra til god oppfølging av miljøplan på gårdsbruk, både når det gjelder miljøplan trinn 1 og miljøplan trinn 2. Kjøp og bruk av plantevernmidler Klimaet i Finnmark bidrar til at det brukes relativt lite plantevernmidler, og da hovedsakelig til ugrasbekjemping. I 1994 ble det innført krav om bestått eksamen i handtering og bruk av plantevernmidler. Det utstedes autorisasjonsbevis som gir adgang til å kjøpe og bruke slike midler. I tillegg er det innført godkjenning og sertifisering av traktormonterte åkersprøyter. Denne sertifiseringen skal sikre at sprøytene som brukes er i god stand. Bruk av tre i driftsbygninger Bruk av gårdsvarmeanlegg Riktig lagring og bruk av husdyrgjødsel Minimalisere utslipp av klimagasser Holde transportbehovet så lavt som mulig Veiledning om miljøplan på gårdsbruk Oppfølging av sertifiseringsordningen for åkersprøyter Oppfølging av autorisasjonsordningen for håndtering og bruk av plantevernmidler Husdyrgjødselressursen utnyttes på en klimavennlig og miljømessig måte. 90 % av alle driftsbygninger bygges i tre. Det er etablert flere biovarmeanlegg i Finnmark d) Økologisk landbruk Hva vil vi? Vi vil at flere skal ha mulighet til å drive med økologisk landbruk. Finnmark har flere fordeler når det gjelder økologisk produksjon. Klimaet gjør at det er få plantesykdommer og skadedyr, slik at bruken av plantevernmidler kan unngås. Utfordringen ligger samtidig i det kalde klimaet som gjør at omdanningen av næringsstoffer i jorda går sakte. I tillegg er det et mål at økologisk produsert kjøtt skal omsettes som økologisk. Finnmark har en handlingsplan som gjelder fram til Målsettingen at 7 % av det samlede dyrka areal skal drives økologisk innen Bedre lønnsomhet i økologisk landbruk Bedre kunnskap om mulighetene for å drive med økologisk landbruk Satsing på klynger og oppbygging av miljøer rundt eksisterende produsenter 12
13 7 % av jorda i Finnmark drives økologisk Vi har gode veiledningstilbud Rullering av miljøprogrammet Tidsskjema juni 2012 fagsamling, oppstart av arbeidet Juli oktober innspillsrunde Regionalt miljøprogram og Regionale miljøtilskudd 12. desember 2012 fagsamling prioritering av områder Desember 2012 januar arbeid med høringsutkast 29. januar 2013 møte i arbeidsgruppe ferdigstilling av høringsutkast 6. februar - 4 ukers høring med høringsfrist 8. mars 14. mars - møte med faglagene 16. mars ferdigstilt program Faggruppe Faggruppen i Regionalt miljøprogram har bestått av Finnmark Bondelag Finnmark Bonde- og småbrukarlag Finnmark sau og geit Kommunene Fylkesmannens miljøvernavdeling Sametinget Finnmark Fylkeskommune Høringsparter Innovasjon Norge, Finnmark Finnmark Fylkeskommune Sametinget Kommunene Finnmark Bondelag Finnmark Bonde- og småbrukarlag Finnmark sau og geit Tana videregående skole Norsk Landbruksrådgiving Alta Norsk Landbruksrådgiving, Tana Bioforsk Svanhovd Bioforsk Holt Nord-Norsk Landbruksråd 13
14 Rovviltnemnda i Troms og Finnmark Finnmark Treforum Tine Nord BA Nortura Felleskjøpet Landbruk Nord Landbrukets HMS Finnmark Finnmark 4H 14
15 15
Miljøprogram Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. for landbruket i Finnmark
Miljøprogram for landbruket i Finnmark 2013-2016 Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen Forord Fylkesmannen har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utarbeide Regionalt Miljøprogram
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerSMIL tiltaksstrategi
SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram
Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket
DetaljerScenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»
Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik
DetaljerSTRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerSMIL tiltaksstrategi
SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 Revidert i 2018 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 Nasjonalt miljøprogram... 3 1. Bakgrunn:...
DetaljerMiljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerLangs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.
Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember
DetaljerFlerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG
Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land 2014 2017 - FORSLAG Nordre Land kommune har strukturert innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen etter de nasjonale aktivitetsområdene
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerRevidert regionalt miljøprogram
Revidert regionalt miljøprogram Hovedmål Jordvern Bidra til et sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon nå og i framtida. Kulturlandskap Forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom
DetaljerRetningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift
DetaljerDigitalisering av miljøtiltak hva kan vi få ut av dataene? Landskapsovervåkning, 27.november 2013 Turid Trötscher
Digitalisering av miljøtiltak hva kan vi få ut av dataene? Landskapsovervåkning, 27.november 2013 Turid Trötscher Dette skal jeg snakke om Ny nasjonal meny for regionalt miljøtilskudd De ulike miljøtemaene
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerPlan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler
Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerSTRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
DetaljerPORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017
PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 Revidert for 2014-2017 i sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk 28.03.2014
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerTana, Nesseby og Berlevåg kommuner
Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerTILTAKSSTRATEGI. SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket)
TILTAKSSTRATEGI SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket) ALTA OG LOPPA KOMMUNER 2014 2017 Vedtatt av Hovedutvalget for næring, drift og miljø, Alta kommune, 18.03. 2014, sak PS 15/14. Bakgrunn
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014
Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerSøknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter
Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme
DetaljerNy rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
DetaljerSpesielle miljøtiltak i
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid
DetaljerKANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerSpesielle Miljøtiltak I Landbruket
Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1
DetaljerDen arktiske bonden på lag med naturen og kulturen
Høringsdokument Den arktiske bonden på lag med naturen og kulturen Regionalt miljøprogram for jordbruket i Troms og Finnmark 2019-2022 Ett av fire delprogram under Regionalt bygdeutviklingsprogram for
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013
Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å
DetaljerHva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP
Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-
DetaljerRegionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur
DetaljerGrasfôra husdyr bærer jordbruket i nord
Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.
DetaljerPresentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka
DetaljerUtfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av
Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Formannskapet
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerNASJONAL FORSKRIFT FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD. Workshop med FM-embetene
NASJONAL FORSKRIFT FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD Workshop med FM-embetene 10.10.2017 BAKGRUNN FOR OPPDRAGET Hovedkonklusjon i utredninger: «RMP fungerer etter hensikten men det er rom for bedre målretting
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt
DetaljerTILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:
TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Lokale retningslinjer, Lierne Kommune Vedtatt dato: 10.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Formål, virkeområde og vilkår... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Virkeområde...
DetaljerRegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus
RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,
DetaljerSMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet
SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Formannskapet 08.05.2018 2018 2021 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET...
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
DetaljerRegionalt miljøprogram i jordbruket
Regionalt miljøprogram i jordbruket 2019-2022 Kommunesamling i Åsgårdstrand 17. september 2019 Hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen 18.09.2019 Rullering av miljøprogrammet Bredt sammensatt arbeidsgruppe
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
DetaljerVassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar
Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga
DetaljerMILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 Foto: Verran kommune/per
DetaljerTiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
Detaljer- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP
- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP Årsmøte for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver 25. Mars 2019, Honne Thomas Smeby Ny forskrift for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket for
DetaljerUNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,
DetaljerLandbruk og vannforvaltningsarbeidet
Landbruk og vannforvaltningsarbeidet Hver sektor sitt ansvar Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavd. N-T Hvordan jobber landbrukssektoren i Trøndelag Juridiske virkemidler (PT, Gjødselvareforskr.
DetaljerMiljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga
Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk
DetaljerRullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg
Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg 26.09.2018 Kriterier for prioriterte områder for tiltak mot avrenning til vassdrag Tilskudd til tiltak
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune
Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra
DetaljerLANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK
LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerLandbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
DetaljerRetningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal
Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning... 2 2. Tilskuddsregler... 2 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter...
DetaljerSKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx
MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerRegionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet
Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019
DetaljerReferat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag
Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn
Detaljerjordbruket
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2017-2020 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 ble vedtatt i Plan-
DetaljerHvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?
Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Sigurd Enger, leder i miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal: 323.804 Km 2
DetaljerRegionalt miljøprogram
Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014
DetaljerKommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune
Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern
DetaljerSamfinansiering og spleiselag
Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset
DetaljerRådgiving i landbruket
Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Bardu kommunestyre
Detaljer4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet
4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon
DetaljerForskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland
Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerEn smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken KOLA Viken 7.februar 2019
En smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken 2019-2022 KOLA Viken 7.februar 2019 Utfordringer og mål for Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken Prioritering av områder for vannmiljø og kulturlandskap
DetaljerVerdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)
Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
Detaljer