PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017

Transkript

1 PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 Revidert for i sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk

2 1. Bakgrunn Som en oppfølging av St. meld. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, jobbet Landbruksdepartementet med en kommunesatsing på landbruksområdet hvor målene var * Økt ansvar til kommunen * Kommunene som aktiv landbrukspolitisk aktør * Regionalt og lokalt tilpasset politikk Dette innebar bla at kommunene fikk forvaltningsansvar for virkemiddelet spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap og områdetiltak med virkning fra (Ld publikasjonsnummer M-0725 B). Den 4.februar 2004 ble det med hjemmel i jordloven fastsatt tre ny forskrifter; 1. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 3. Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Formål: fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsetninger og strategier. Hvem kan søke : foretak som eier eller driver landbrukseiendom eller annet foretak som er registret i enhetsregisteret og som har fått tillatelse til tiltak av eier av landbrukseiendom. Landbrukseiendommer eid av stat, kommune, fylke kan kun søkes tilskudd til dersom det er del av et fellesprosjekt der flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. Dette innebærer at dersom en vil ha prosjekter på statsgrunn så må også flere lokale landbrukseiendommer være involvert. Det stilles krav til at miljøplan trinn 2 skal være gjennomført på eiendommen og vedlegges søknaden. Forvaltning av forskriften om spesielle miljøtilskudd i jordbruket skjer etter rundskriv 7/2005; forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket og senere endringer. Hva kan det søkes om tilskudd til? 1. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter (forprosjekter) som skal ende i planer for konkrete kultur og forurensningstiltak. En kan få tilskudd til planlegging, organisering og selve prosjektarbeidet. Tilskuddsprosent: inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. 2. Gjennomføring av kulturlandskaps- og forurensingstiltak som a) ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet b) hindrer eller reduserer forurensing eller risikoen for forurensning fra jordbruket. Tilskuddsprosent: inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag eller inntil 100 % i spesielle tilfeller for å ivareta biologisk langfold. Kommunen gjør vedtak om innvilgning av tilskudd. Kommunen fastsetter retningslinjer for prioritering av søknader. 2

3 3. Lokalt arbeid med tiltaksstrategi i Porsanger kommune Etter forskriftens 8 skal vedtak om tildeling av tilskudd fattes av kommunen. Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader, slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. Kommunens prioritering av midler til ulike formål innen jordbruk og skogbruk skal igjen være et grunnlag for fylkesmannens fordeling av midler mellom kommunene. Tiltaksstrategien må gjenspeiles i kommunens overordnede retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader. Første arbeid med lokal tiltaksstrategi i Porsanger ble gjort i 2003/2004. De lokale bondeorganisasjonene; Porsanger bondelag og Porsanger bonde- og småbrukerlag deltok sammen med museumsbestyrer i Porsanger kommune og jordbrukssjefen. Denne første planen gjaldt fra Kommunene er oppfordret til å disponere SMIL-strategiene etter samme struktur som etter nasjonalt og regionalt miljøprogram når tiltaksstrategiene rulleres i Beskrivelse av lokale utfordringer/mål/aktuelle tiltak skal koordineres med de seks fokusområdene som er satt opp i miljøprogram for Finnmark Miljøprogram for landbruket i Finnmark er et delprogram under regionalt bygdeutviklingsprogram og er et strategiprogram som som skal være førende ved bruk av miljøvirkemidler som forvaltes av Fylkesmannen, kommunene og gårdbrukere, veiledningstjenesten og andre aktører. Samtidig skal det synliggjøre de prioriteringer som gjøres i landbruket i Finnmark. Tilskuddsordningen Regionale miljøtilskudd utgjør en del av disse virkemidlene som er tillagt Fylkesmannen. Spesielle miljøtiltak i landbruket utgjøre en annen del som forvaltes av kommunene. I arbeidet med tiltaksplan for perioden og har lokale bondeorganiasjoner og beitelagene vært deltakende. De har vært innkalt til oppstartsmøte med ny plan først i januar 2013 og så Tilbakemeldingene fra de involverte har stort sett vært at dagens prioriteringer og tilskuddssatser fungerer godt og derfor ønskes videreført. I og med at forskriften for SMIL-midlene ikke ble endret anses tiltaksstrategiene og være en revidering av eksisterende plan og tas opp til behandling i sektorstyre. Tiltaksstategien innbefatter ikke noen form for økonomisk bidrag fra kommunen, men prioritering og fordeling av statlige midler. Følgende organisasjoner har fått planen på høring og vært invitert til gjennomgang og tilbakemelding av planutkastet mars 2014: Porsanger bondelag, Porsanger bonde- og småbrukerlag, Olderfjord og Smørfjord saueavlslag, Kolvik- og Omegn beitelag og Lakselv/Brennelv sau og geit. Utkastet er også ende bønder med e-post. Jordbrukssjefen har ledet arbeidet. Det kom ikke innspill fra høringsrunden i næringen. På dialogmøte kom det opp en del momenter og endringer som er lagt inn i dokumentet. Den lokale flerårige tiltaksstrategien er knyttet til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Ansvaret for strategiplaner for tilskuddsordningene innen skogbruk er overført til skogbrukssjefen i Finnmark. Revidering av tiltaksstategien er vedtatt av sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk

4 4. Faktaopplysninger og særtrekk for landbruket i Porsanger Porsanger kommune er den fjerde største jordbrukskommunen i Finnmark fylket med ca da jordbruksareal i drift til planteproduksjon. Planteproduksjonen er hovedsakelig grovforbasert på fulldyrket eng til slått og beite. De fleste landbruksforetakene ligger langs Porsangerfjorden, fra Olderfjord i nordvest til Brenna i nordøst. Det er rundt 35 gårdsbruk i drift, flest i og ved Kolvik og omegn og Lakselv/Brennelv. Foretakene er for det meste husdyrbasert med sau og kyr. Det produseres kjøtt og melk, noen få er grovfôrprodusenter og noen driver med hester. Totalt har foretakene ca 500 kyr og ca vinterfôra sauer. Det beiter i overkant av sauer og lam på organisert utmarksbeite. Antallet gårdbrukere i Porsanger har i de senere to årene vært svakt økende, flere av brukene øker sin produksjon, og det har vært generasjonsskifter og utbygginger/nybygg av driftsbygning. Blant spesielle særtrekk for kommunen og landbruket kan nevnes: o store avstander, kommunen er den 3 største i landet med totalareal på 4873 km2. o mye leid areal, en del forpakta bruk o mye Finnmarkseiendom, FeFo grunn o mangel på innmarksbeite/høstbeite o jordmangel i deler av kommunen, særlig Billefjordområdet o mye reindrift i området og en del konflikter knyttet til dette bla til områder midlertidig fredet for reinbeite med bakgrunn i beiteområder for sau og rein på innmark o rovdyrproblematikk med tap av sau/lam til jerv, gaupe og også bjørn i o mange sauebruk og sau på utmarksbeite på FeFo-grunn o en del brakke jorder i deler av kommunen, særlig på østsiden av Porsangerfjorden o mye hyttebygging i LNF-områder i kulturlandskapet og beiteområdene o konfliktsituasjoner rundt sauer på beite o omtrent ingen bygninger fra før krigen, men en del bygg fra like etter krigen, enkelte bygd av flyplassplank og andre krigsrester og mye gjenbyggingsarkitektur o mye rester etter andre verdenskrig i kulturlandskapet, bla piggtrådgjerder o turister til Nordkapp langs veien(e6) fra nord i kommunen og ut langs hele vestsiden av fjorden der flere gårdsforetak også holder til o trekulturell kommune(samisk, kvensk, norsk) hvor næringskombinasjon fiske/jordbruk har vært vanlig levevei o mange særpregede kulturlandskapsområder med flerkulturelle innslag o Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgte kulturlandskap for jordbruket i Finnmark ligger i Porsanger o flere utvalgte naturtyper slåttemark med verdi A, B og C, flere av dem i drift o dolomittbelte gjennom kommunen og landbruksområder på vest og østsiden av fjorden gir kalkrik og særpreget biologisk mangfold(eks flora og fauna) o langvarig kontinuerlig beite i utmark og kalkrike områder gir artsrike naturbeitemarker, en del registrert som naturtype o mye samiske og freda kulturminner i landbruks og beiteområder 4

5 5. Beskrivelse av mål, lokale utfordringer og aktuelle tiltak med utgangspunkt i de seks fokusområdene som er satt opp i Miljøprogram for Finnmark : 1. Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene Mål i miljøprogram for Finnmark og i Porsanger: aktivt husdyrhold slik at jordbrukslandskapet holdes åpent mye brakke jorder særlig på østersida av Porsangerfjorden lite innmarksbeite og mangel på ledig dyrkamark i deler av kommunen spredning av ugress på gjengrodde innmarksarealer areal- og interessekonflikter særlig på beite i utmark(eks. reindrift, hyttebygging) gjengroing av kulturlandskapet (tidligere dyrka mark, utmarksbeite etc) og spredning av utgress dårlig vedlikehold av private gjerder i beiteområder mye leiejord, usikre leieavtaler og mange eiere rovdyrtap i beite grågås og reinbeite på innmark øke/opprettholdelse av sauetallet for å holde kulturlandskapet åpent lite nyrekruttering og få i næringa på østersida store utmarksområder fragmentering av beiteområder uklarheter i forhold til FeFo-grunn biologisk mangfold holde landskapet åpent, hindre gjengroing gjengrodde arealer tas i bruk til slått og beite stimulere til økt sauetall og storfe på beite informasjonsarbeid på beiterett og fordelene ved beite særlig i utmark stimulere til fjerning/vedlikehold av gjerder/piggtråd i beiteområder 5

6 2. Samisk/kvensk kulturlandskap Mål i miljøprogram for Finnmark: aktivitet i samiske kulturlandskap Mål i miljøprogram for Finnmark og i Porsanger: aktivitet i samiske og kvenske kulturlandskap Masse samiske kulturminner, delvis uregistrerte jordmangel i sjøsamiske områder mange borteboende grunneiere på landbrukseiendommene i området som ikke har selvstendig drift konfliktnivå mellom jordbruk/beite i bygder og andre private interesser informasjonsarbeid om samisk/kvensk kulturlandskap, arealbehov og muligheter stimulere til skjøtsel av kulturminner/miljøer 3. Kulturlandskap med kulturhistoriske verdier, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfoldet Mål i miljøprogram for Finnmark: ta vare på et utvalg av spesielle kulturlandskap Mål for Porsanger: ta vare på et utvalg av spesielle kulturlandskap med fokus på Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgt kulturlandskap i Finnmark Delmål Porsanger: øke kunnskap om gamle slåttetradisjoner bevare mangfold og variasjon i landskapsbildet, verdifulle vegetasjonstyper og plantearter i kulturlandskapet skjøtsel i viktige kulturminner kurs/veiledning om skjøtsel og restaurering kurs om gamle slåttetradisjoner gjenåpning av gammel slåttemark og beiteområder(naturbeitemarker) beiting på verdifulle områder informasjonsarbeid 6

7 4. Verdifulle bygninger og anlegg i kulturlandskapet Mål i miljøprogram for Finnmark og i Porsanger: ta vare på bygninger og anlegg av kulturhistorisk verdi. Delmål Porsanger: ta vare på lokal byggeskikk ta vare på spesielle bygninger og anlegg spesielt fra gjenreisningstiden knyttet til landbrukseiendommer eldre bygninger i forfall, bla flyplassplank, nissenhytter lite kartlegging av verneverdige bygg og noen få bygninger fra før krigen lite kunnskap om antikvarisk istandsetting kartlegge bygninger og anlegg i landbruks og kombinasjonsnæringer av verdi i samarbeid med faginstanser kurs om antikvarisk istandsetting og vedlikehold av bygninger stimulere til restaurering av aktuelle bygninger 5. Kulturlandskapet til glede for folk flest Mål i miljøprogram for Finnmark og i Porsanger: flere skal ha glede av kulturlandskapet i Finnmark Delmål Porsanger: informasjonsarbeid og tilrettelegging for fine turområder i nytt og gammelt kulturlandskapet og i kulturmiljø bruke kulturlandskapet aktivt i forbindelse med skole og barnehage, friluftsliv, reiseliv, Inn på tunet og til å fremme lokal mat, slik at en skaper gode opplevelser og bidrar til kunnskap og forståelse for verdiene landbruket produserer i samfunnet bruke utvalgt kulturlandskap som et flaggskip for mat og kulturlandskap kunnskap om kulturlandskap, beiterett, arealbehov i næringen kunnskap om jordbruk som næring kunnskap om jordbruksnæringen som kulturbærer kunnskap om lokal matproduksjon kunnskap om verdier som skapes av jordbruket, biologiske, samfunnsmessige, kulturelle, historiske sårbar natur, lav slitestyrke 7

8 tilrettelegging for fine turområder i nytt og gammelt kulturlandskapet og i kulturmiljø eks merkede stier, skilting, porter, klyv utarbeide informasjonsmateriell for fine turområder i kulturlandskapet og i kulturmiljø dialog med lokalbefolkningen og lokalt næringsliv, skoler, barnehage etc. 6. Et miljøvennlig landbruk 6.1. Ryddige og pene gårdsbruk Mål i miljøprogram for Finnmark og i Porsanger: gårdsbrukene i Finnmark skal ta seg godt ut i landskapet. Lokale utfordringer Gammel piggtråd Lagringsplass for maskiner/utstyr Returordninger-ikke grønt punkt Gjengroing/nedlagte bruk innlevering av plast og annet avfall stimulere til å fjerne piggtråd på inn og utmark innsamlingsaksjon 6.2 Avrenning til vann og vassdrag Mål i miljøprogram for Finnmark og Porsanger: unngå avrenning fra jordbruket til vann og vassdrag Delmål Porsanger: husdyrgjødsla som en viktig ressurs, brukes på en klima/miljøvennlig måte økt bevissthet om riktig bruk av husdyrgjødsel og lagring av rundballer antas å være lite problem, mye avrenning til havet med gode strømforhold, men ikke videre undersøkt gjødsellagerkapasitet ikke kartlagt 8

9 tiltak for å hindre avrenning kompetanseheving-kurs/infoskriv om husdyrgjødsel, spredetidspunkt og rundballelagring gjennomgang av lagringskapasitet på det enkelte gårdsbruk undersøkelse på aktuelle steder-eksempel bekker, elver, vann 6.3 Klima og miljøbevissthet Mål i miljøprogram for Finnmark: stimulere metoder for gjødselspredning som gir redusert utslipp av klimagasser Mål i Porsanger: stimulere metoder for å redusert utslipp av klimagasser og øke lokal produksjon og omsetning. kostnader ved retur av landbruksplast til lokalt mottak lange transportavstander for kraftfor, gjødsel og lokale produkter lite egenproduserte kraftforkilder alternativer til fullgjødsel stimulere til retur av landbruksplast stimulere til egenprodusert kraftfor stimulere til lokalt salg-kortreist mat 6.4 Økologisk landbruk Mål i miljøprogram for Finnmark og i Porsanger: flere skal ha mulighet til å drive med økologisk landbruk lite lokal forskningskunnskap og fagmiljø jordmangel manglende mottaksapparat for økologisk produksjon bedre kunnskap og muligheter for økologisk drift gjennom lokal forskning gode veiledningstilbud og kunnskap 9

10 6. Konkrete lokale målsettinger for arbeidet med miljøtiltak i landbruket i Porsanger frem til utgangen av år 2017: o retur av 50 % av landbruksplasten som brukes i løpet av vinteren o fjerne gammelt gjerde og piggtråd på minst 100 da beitemark/beiteområde o ta i bruk minimum 200 da tidligere dyrket mark o minimum 50 da egenprodusert kraftfôrkilde og bedre utnytting av egen gjødselkilde o ivareta/skjøtte mer av kulturlandskapet i Porsanger o ivareta flere kulturminner på/i tilknytting til landbrukseiendommene i Porsanger og i beite o ivareta naturgrunnlaget for jordbruket i Porsanger o 90 % av midlene skal gå til gårdsbruk i drift, og som kan søke produksjonstilskudd etter reglene, eller til landbruksorganisasjoner, forsøksring, beitelag etc. o Porsanger kommune har ett utvalgt kulturlandskap i jordbruket med mange egne mål og tiltak o minst ett årlig kulturlandskapsarrangement o økt kunnskap og verdsetting av verdier i landbrukets kulturlandskap i Porsanger 7. Lokale strategier for å nå målsetningene for forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. a) Gi økonomisk støtte til prosjekt og tiltak for å fremme bevaring av kulturminner og kulturlandskap b) Gi økonomisk støtte til prosjekt og tiltak for å begrense forurensing c) Jobbe for å få i gang fellestiltak rundt planleggingsprosessen d) informasjonsarbeid Gammel bygning i Lakselvdalen 10

11 8. Prioriterte tiltak for årene a) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter 1. Skjøtselsplaner i særlig verdifulle kulturlandskap der det er mulig å få til beitedrift eller slått 2. Prosjekt for å begrense konfliktene i beiteområdene i kommunen. 3. Prosjekt for innsamling av landbruksavfall og minske forurensing. 4. Prosjekter som følge av utvalgt kulturlandskap i Porsanger 5. Prosjekt for å kartlegge biologiske verdier og andre kulturlandskapsverdier som bør ivaretas. 6. Prosjekt for å kartlegge aktuelle bevaringsverdige bygninger på gårdsbrukene i kommunen. 7. prosjekt for og åpen opp kulturlandskapsområder som er gjengrodd bla gjennom opparbeiding av tidligere dyrket jord og åpning av beite 5. Annet b) Kulturlandskaps- og kulturminnetiltak 1. Støtte til opparbeiding av tidligere dyrka jord 2. Støtte til spesielle særpreg i jordbrukssammenheng (eks spesielle gårdstun, biologiske forekomster, slå med ljå rundt kulturminner) 3. Støtte til prosjekt for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet i landbrukets kulturlandskap (eks fjerning av gammelt gjerde og piggtråd og oppsetting av nytt gjerde, rydding av stier). 4. Støtte til restaurering/vedlikehold av spesielle/særpregede eldre uthus, naust etc på gårdsbrukene (eks. fra før krigen, gjenreisingstiden, flyplassplank). 5. Annet c) Forurensingstiltak 1. Støtte til tiltak for å minske/begrense forurensing, særlig klimarelatert forurensing fra landbruket i Porsanger som er ut over vanlig drift. Eksempelvis dyrking av eget kraftfôr (bygg til krossensilering, nepe etc.- inntil 70 % av 530 kr/da), alternativer til fullgjødsel, matproduksjon som omsettes lokalt (inntil 70 % av kr 530 kr/da matpotet). 2. Tilskudd for resirkulering av landbruksplast. Det gan gis støtte på inntil 70 % av 6 kr/kg mot kvittering på levert kg fra avfallsselskapet. I tillegg kan det gis inntil 70 % av 6 kr/km for kjøring ved levering av landbruksplast for de som har over 3,5 mils kjøring. Km godtgjørelse gjelder kun ved levering ved anlegg i Porsanger. 3. Annet 11

12 9. Spesielle regler for Porsanger: Søknader fra følgende prioriteres: søknader fra gårdsbruk i drift, fellestiltak og tiltak fra lokal landbruksorganisasjoner, forsøksring, beitelag etc. Porsanger kommune får egne SMIL-midler til Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgt kulturlandskap. Forvaltnings- og skjøtselsplaner for dette området legger føringer for prioriteringer i dette området i tillegg til denne tiltaksstrategien. Søknader fra lag- og foreninger innenfor dette området vil også kunne prioriteres. Porsanger kommune setter kr ,- som maksimum utbetaling for enkeltbruk pr år dersom ikke særlige grunner foreligger. Kostnadsoverslag (eks.mva) må være på minimum kr 5.000,- for at søknaden behandles. Maks 40 % av godkjent kostnadsoverslaget kan gis til søkere som ikke er berettiget produksjonstilskudd. Maks 10 % av årlig tilskuddspotten kan tildeles søkere som ikke er berettiget produksjonstilskudd. I særlige tilfeller ved eksempel oppbygging av bruk, kan det dispenseres fra 10 % regelen. I kraft av forskriftens 6 setter Porsanger kommune hovedsøknadsfristen til 15.mai hvert år, med ny frist 15.september dersom det er midler igjen. Saker som gjelder fredede eller vernede bygninger, sendes på høring til Finnmark fylkeskommune. Saker som medfører terrenginngrep eller kulturminner, sendes på høring til Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Søknader som innebærer inngrep i vassdrag sendes på høring til NVE. Tiltakssatser: 65 kr/meteren for gjerding. 360 kr/timen for maskinarbeid. 200 kr/time for personarbeid. Vanligvis ca 2 års arbeidsfrist for tiltakene. Utsettelse kan søkes for inntil 1 år av gangen, maks 5 år fra innvilget tilskudd. For opparbeiding av tidligere dyrket jord til eng gis det maksimalt 70 % av 1250 kr/da. For opparbeiding av tidligere dyrket jord til beite gis det maksimalt 70 % av 630 kr/da. Det vil i tillegg være mulighet for å søke om spesielle kommunale ordninger som ikke krever kostnadsoverslag på over ,-. Dette gjelder tilskudd under punkt c) 1 og 2. For disse ordningene kan det gis tilskudd på inntil 70 % av oppgitte satser. Det søkes om tilskudd på fastsatt søknadsskjema. 10. Saksbehandling og revidering Jordbrukssjefen i kommunen saksbehandler søknadene, og rådmannen avgjøre søknaden. Vedtak kan påklages til Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. Dokumentet revideres årlig med en større revidering høsten 2015 i samarbeid mellom landbruksorganisasjonene i kommunen, landbruksforvaltningen på kommunen og Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. For ytterligere regler vises det til forskriften for SMIL-midler (forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). Forsidebilde: Båtneset slåttemark, Porsanger Foto: IG 12