TILTAKSSTRATEGI. SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket)

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGI SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket) ALTA OG LOPPA KOMMUNER Vedtatt av Hovedutvalget for næring, drift og miljø, Alta kommune, , sak PS 15/14.

2 Bakgrunn og formål Kommunene har forvaltningsansvar for virkemidlet Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL). Det vises til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (FOR nr. 448). Formålet med tilskuddet er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Virkeområdet er landbrukseiendommer og områder som er vernet etter naturvernloven og kulturminneloven. Foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, eller enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av tiltak, er målgruppe. Til målgruppa hører også beitelag registrert i Enhetsregisteret. Tiltaksstrategien inneholder kommunens målsettinger og strategier, og vil være et grunnlag for fylkesmannens tildeling av midler. De kommunale retningslinjene angir hvilke målgrupper og støtteformål som prioriteres. Strategien er utarbeidet av ei arbeidsgruppe, bestående av 2 representanter fra bondelaget, 2 fra bonde- og småbrukerlaget og 2 fra landbruksforvaltninga i kommunen. Stadfesting av strategien skjer politisk. Alta kommune har ansvaret for landbrukssaker i Loppa kommune. Det er pr i dag ingen aktive bruk i Loppa. SMIL-ordningen gjelder uavhengig av om det er aktiv drift eller ikke på eiendommen. I Utfordringer i landbruket Med utgangspunkt i fokusområdene fra Miljøprogram for landbruket i Finnmark, , beskrives følgende utfordringer i jordbruket: a) Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene Gårdsbrukene i Alta har blitt stadig større, ved at arealene til de som slutter overtas av de gjenværende brukene. Det har gitt utfordringer med stor andel av leiejord, og ofte med uforutsigbare leieavtaler. Leiejord blir sjeldent stelt og vedlikeholdt like godt som den jorda man selv eier og har sikkerhet for. Resultatet blir raskt at grøfter forfaller, og deler av jordene blir bløte og vanskelige å drive. For gårdsbruk med store arealer, er det spesielt viktig at arealene ligger så nært inntil gården som mulig, for å holde den tida som går med til transport nede på et minimum. Arealene som ligger nært driftssentret utnyttes best mulig ved å Høy vannstand, bløte jorder

3 dyrke opp beite- og skogarealer. Brukene har likevel behov for beitemark, fortsatt, og rydder og gjenopptar bruk av tidligere brukte beite-/jordbruksarealer, slike som ikke egner seg til maskinell drift, eller ligger lengre unna gården. En annen utfordring er forfalte gjerder. Færre bønder og færre som har nærhet til landbruket, har medvirket til at gjerder forfaller og forståelsen for og tålmodigheten med beitedyr i utmarka er kraftig redusert. Det er blitt tungvint å ha dyr på beite, og det er stadig klager på dyr som kommer inn på områder der de helst ikke skulle vært. I Alta har rovdyrplagen vært så stor at mange bønder har flyttet sauene ut på øyer for å beite. Dette er ment som ei midlertidig løsning, da det er både tungvint og ressurskrevende å ha dyrene så langt unna og i tillegg være avhengig av båttransport, vær og vind ved frakting og tilsyn. Utfordringen er om rovdyrbestanden kan komme ned på nivå som gjør at beitene på innlandet kan gjeninntas og benyttes, før de er grodd så mye til at kvaliteten er kraftig redusert. b) Samiske kulturlandskap Det er liten tvil om at vi har samiske kulturlandskap. Utfordringen vil være bevisstgjøring på hva som gjør at det kan defineres som samisk, og ivareta navn, tradisjoner osv. i tillegg til kulturlandskapet. c) Kulturlandskap med kulturhistoriske verdier, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfold Utfordringen går på å få kunnskap om hva dette kan innebære, og få områdene undersøkt og registrert av fagkyndige personer, med mål om en videre god forvaltning. Skogstorkenebb d) Verdifulle bygninger og anlegg i kulturlandskapet Liten kunnskap om verneverdige bygninger og hva som er verneverdig, kan være en grunn til at eierne ikke tar vare på disse. En annen årsak kan være at det koster for mye i form av penger og arbeidskapasitet, og at tilskuddssatsen er for lav. I tillegg kan det bli lagt føringer for materialvalg og utføring av arbeidet, noe som kan øke kostnadene ytterligere. Syllstokk med mer i oppløsning. Grunnet en interessert eier ble bårstuen ivaretatt (Foto og eier: Rune Waaler)

4 e) Kulturlandskapet til glede for folk flest For å kunne opprettholde et velpleid kulturlandskap, er det en forutsetning at arealene er tilgjengelige for å kunne drive skjøtsel, som gjennom aktiv beiting eller annen form for landskapspleie. Gamle ferdselsårer og jordbruksveger som ikke lengre er i daglig bruk, står i fare for å gro igjen. Grøfter som mangler vedlikehold kan føre til at vegene blir ufremkommelige. Gammel piggtråd og gjerderester i beite- og friluftsområder er også med på å vanskeliggjøre at området gjeninntas som beite. Fremkommelighet er viktig Gjerder til nedfalls Kulturbeite f) Et miljøvennlig landbruk Ryddige og pene gårdsbruk Etter hvert som brukene vokser blir det større utfordringer med å ta seg tid til rydding og vedlikehold. Det gjelder både innsamling av landbruksplast, skrot og metaller, og også ugrasbekjempelse. Bøndene driver moderne, effektivt og digitalisert, og høster stadig større arealer, men hva med ugresset som vokser inn fra kantene? Avrenning til vann og vassdrag Tverrelvas nedre del er konstatert påvirket av landbruksdrift (Akvaplan Niva, rapport og ) Største utfordring gjelder punktutslipp fra gjødsellager og av pressaft.

5 Klima og miljøbevissthet Det er viktig at møkkspredning skjer innenfor tidsfrist, slik at plantene kan nyttiggjøre seg næringsinnholdet. Der store arealer er avskoget kan det være behov for tilplanting /leplanting. Økologisk landbruk For å drive økologisk husdyrhold, er dyrking av fôr ei utfordring. Det er behov for utvikling av nitrogenrike arter som tåler overvintring bedre. Den største muligheten for økologisk landbruk er innenfor grønnsaker, poteter, urter og bær. For de som har drevet med økologisk, statskontrollert settepotet har ikke omsetningslinja fungert som forventet, og det har blitt opp til den enkelte produsent å få avsetning på produktet. II Målsetting Målsettingen for bruken av SMIL-midlene er identisk med hovedmålet i Alta kommunes landbruksplan: Sikre arealgrunnlaget for jord- og skogbruksnæringen og samtidig gi allmennheten bolyst, helse og trivsel gjennom ivaretakelse av skog og kulturlandskap. Arealgrunnlaget er helt sentralt for både jord- og skogbruksnæringen. Sikkerhet for areal er helt nødvendig i forbindelse med fornying og investering i driftsapparatet, og for at neste generasjon skal ønske å overta den viktige næringen som matproduksjon er. Arealene må holdes i hevd for å kunne produsere optimalt. Det betyr både ugressbekjempelse, grøfting og tilgjengelighet. Beiting er med på å opprettholde et pent kulturlandskap og ivareta det biologiske mangfoldet. På tross av befolkningsveksten i Alta, er det et uttalt ønske om at kommunen skal kunne bevare sitt grønne særpreg som skogen og jordbrukslandskapet gir. Samtidig er det lagt vekt på allmennhetens bolyst og helse, ved å tilrettelegge for bruk av naturen og sikre god tilgjengelighet til naturområder. For å kombinere de ulike gruppers interesser tilrettelegges det for allmennheten med gang-/sykkelstier og trim-/toppturer gjennom skog og mark og inntil jordbruksområder, mens landbrukets viktigste arealer byen er gitt særlig beskyttelse med status som kjerneområde. Gang-/sykkelveg gjennom kulturlandskapet

6 III Strategi og tiltak Det har blitt stadig færre søknader om SMIL-midler i løpet av de 10 årene ordningen har eksistert. I tillegg er det langt fra alle planlagte tiltak som gjennomføres, og det kan gå veldig lang tid på gjennomføringen. Da ordningen startet hadde det nylig vært avholdt kurs i miljøplanlegging. Gjennom kartlegging av gården, hadde gårdbrukerne blitt bevisstgjorte på hva som befant seg der, og en del ble motiverte til å gjøre en ekstra innsats for å bevare og forbedre kulturlandskapet. Etter hvert har motivasjonen sunket, som følge av mangel på kapasitet, bl.a. Gårdene har blitt stadig større og dagene fylles opp med nødvendige gjøremål knyttet til selve drifta. Effektive beiteryddere Arbeidsgruppa har diskutert mange muligheter for fortsatt bruk av ordningen. Eksempelvis kan det nevnes felles utmarksgjerder for beitedyr, etablere/vedlikeholde turstier i kulturlandskapet, forbedre grøftetilstanden, rydding av piggtråd i beiteområder, etablering av allé i åpne landskap, gjenopptakelse av gammel jordbruksveg osv. Det er også mulig å la andre gjøre arbeidet, enten ved å lønne dem eller at de selv har interesse av tiltaket, f.eks vedlikehold/etablere tilgjengelighet til områder. Spesielt vil dette kunne gjelde der flere har interesse av tiltaket og hvor man kan starte med å søke planleggingsmidler. Prioritering mellom geografiske områder er vanskelig, siden man er avhengig av at det i det hele tatt finnes potensielle tiltakshavere, og en prioritering kan oppfattes som at det vil være vanskelig å få tilsagn om støtte for de som ikke er prioritert, og føre til at de unnlater å søke. Det har heller ikke pekt seg ut noen områder som arbeidsgruppa har ønsket å prioritere spesielt, men det er et klart ønske å prioritere aktive brukere foran andre søkere. Av de forskjellige søknadstypene vil søknader som omhandler kulturlandskap bli prioritert høyest. Miljøtiltak som leplanting skal også prioriteres, men lavere enn kulturlandskap. Restaurering av bygninger blir prioritert lavest. Dette skyldes at kostnadsoverslagene ofte er så høye ved slike prosjekt, at det dermed ikke blir midler igjen til flere prosjekt. Planleggings- og tilretteleggingstiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle alt etter hvilke tiltak som skal utredes, og hvilken målgruppe som står oppført som søker. Det å ivareta kulturlandskapet, holde det åpent og ryddig, minimalisere forurensningen fra jordbruket, være klima- og miljøbevisst, er faktorer som vil bidra til et positivt omdømme av næringen. For at ordningen skal benyttes, er det viktig med informasjon og bevisstgjøring rundt den. Som en del av dette er det ønskelig med tett dialog mot faglagene. Faglagene er sterkt representert i arbeidsgruppa, og ved å la gruppa bestå og arbeide videre, vil næringa få kjennskap til mulighetene for støtte, tiltak, ideer og stimulering til samarbeidsprosjekter.

7 Arbeidsgruppas videre arbeid vil bestå i å vurdere og gi innspill til innkomne søknader, før det utarbeides saksfremlegg og innstilling til politisk behandling/vedtak. På den måten vil faglagene kunne holde seg ajour med hva ordninga brukes til, samtidig som de kan komme med innspill om behov fra næringen. Gruppa vil kunne gjøre andre prioriteringer, ettersom behovene eller mulighetene endrer seg. På den måten vil det være en dynamisk bruk og forvaltning av tilskuddsordningen. Beitedyr: De beste landskapspleierne. I tillegg nyttiggjør de seg av gratis utmarksressurser. Rovdyrsituasjonen på innlandet har ført til at bøndene frakter sauene ut til øyer for å beite. «Fjordsøya» er uvurderlig i arbeidet.