TILTAKSSTRATEGI. SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket)

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILTAKSSTRATEGI. SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket)"

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGI SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket) ALTA OG LOPPA KOMMUNER Vedtatt av Hovedutvalget for næring, drift og miljø, Alta kommune, , sak PS 15/14.

2 Bakgrunn og formål Kommunene har forvaltningsansvar for virkemidlet Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL). Det vises til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (FOR nr. 448). Formålet med tilskuddet er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Virkeområdet er landbrukseiendommer og områder som er vernet etter naturvernloven og kulturminneloven. Foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, eller enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av tiltak, er målgruppe. Til målgruppa hører også beitelag registrert i Enhetsregisteret. Tiltaksstrategien inneholder kommunens målsettinger og strategier, og vil være et grunnlag for fylkesmannens tildeling av midler. De kommunale retningslinjene angir hvilke målgrupper og støtteformål som prioriteres. Strategien er utarbeidet av ei arbeidsgruppe, bestående av 2 representanter fra bondelaget, 2 fra bonde- og småbrukerlaget og 2 fra landbruksforvaltninga i kommunen. Stadfesting av strategien skjer politisk. Alta kommune har ansvaret for landbrukssaker i Loppa kommune. Det er pr i dag ingen aktive bruk i Loppa. SMIL-ordningen gjelder uavhengig av om det er aktiv drift eller ikke på eiendommen. I Utfordringer i landbruket Med utgangspunkt i fokusområdene fra Miljøprogram for landbruket i Finnmark, , beskrives følgende utfordringer i jordbruket: a) Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene Gårdsbrukene i Alta har blitt stadig større, ved at arealene til de som slutter overtas av de gjenværende brukene. Det har gitt utfordringer med stor andel av leiejord, og ofte med uforutsigbare leieavtaler. Leiejord blir sjeldent stelt og vedlikeholdt like godt som den jorda man selv eier og har sikkerhet for. Resultatet blir raskt at grøfter forfaller, og deler av jordene blir bløte og vanskelige å drive. For gårdsbruk med store arealer, er det spesielt viktig at arealene ligger så nært inntil gården som mulig, for å holde den tida som går med til transport nede på et minimum. Arealene som ligger nært driftssentret utnyttes best mulig ved å Høy vannstand, bløte jorder

3 dyrke opp beite- og skogarealer. Brukene har likevel behov for beitemark, fortsatt, og rydder og gjenopptar bruk av tidligere brukte beite-/jordbruksarealer, slike som ikke egner seg til maskinell drift, eller ligger lengre unna gården. En annen utfordring er forfalte gjerder. Færre bønder og færre som har nærhet til landbruket, har medvirket til at gjerder forfaller og forståelsen for og tålmodigheten med beitedyr i utmarka er kraftig redusert. Det er blitt tungvint å ha dyr på beite, og det er stadig klager på dyr som kommer inn på områder der de helst ikke skulle vært. I Alta har rovdyrplagen vært så stor at mange bønder har flyttet sauene ut på øyer for å beite. Dette er ment som ei midlertidig løsning, da det er både tungvint og ressurskrevende å ha dyrene så langt unna og i tillegg være avhengig av båttransport, vær og vind ved frakting og tilsyn. Utfordringen er om rovdyrbestanden kan komme ned på nivå som gjør at beitene på innlandet kan gjeninntas og benyttes, før de er grodd så mye til at kvaliteten er kraftig redusert. b) Samiske kulturlandskap Det er liten tvil om at vi har samiske kulturlandskap. Utfordringen vil være bevisstgjøring på hva som gjør at det kan defineres som samisk, og ivareta navn, tradisjoner osv. i tillegg til kulturlandskapet. c) Kulturlandskap med kulturhistoriske verdier, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfold Utfordringen går på å få kunnskap om hva dette kan innebære, og få områdene undersøkt og registrert av fagkyndige personer, med mål om en videre god forvaltning. Skogstorkenebb d) Verdifulle bygninger og anlegg i kulturlandskapet Liten kunnskap om verneverdige bygninger og hva som er verneverdig, kan være en grunn til at eierne ikke tar vare på disse. En annen årsak kan være at det koster for mye i form av penger og arbeidskapasitet, og at tilskuddssatsen er for lav. I tillegg kan det bli lagt føringer for materialvalg og utføring av arbeidet, noe som kan øke kostnadene ytterligere. Syllstokk med mer i oppløsning. Grunnet en interessert eier ble bårstuen ivaretatt (Foto og eier: Rune Waaler)

4 e) Kulturlandskapet til glede for folk flest For å kunne opprettholde et velpleid kulturlandskap, er det en forutsetning at arealene er tilgjengelige for å kunne drive skjøtsel, som gjennom aktiv beiting eller annen form for landskapspleie. Gamle ferdselsårer og jordbruksveger som ikke lengre er i daglig bruk, står i fare for å gro igjen. Grøfter som mangler vedlikehold kan føre til at vegene blir ufremkommelige. Gammel piggtråd og gjerderester i beite- og friluftsområder er også med på å vanskeliggjøre at området gjeninntas som beite. Fremkommelighet er viktig Gjerder til nedfalls Kulturbeite f) Et miljøvennlig landbruk Ryddige og pene gårdsbruk Etter hvert som brukene vokser blir det større utfordringer med å ta seg tid til rydding og vedlikehold. Det gjelder både innsamling av landbruksplast, skrot og metaller, og også ugrasbekjempelse. Bøndene driver moderne, effektivt og digitalisert, og høster stadig større arealer, men hva med ugresset som vokser inn fra kantene? Avrenning til vann og vassdrag Tverrelvas nedre del er konstatert påvirket av landbruksdrift (Akvaplan Niva, rapport og ) Største utfordring gjelder punktutslipp fra gjødsellager og av pressaft.

5 Klima og miljøbevissthet Det er viktig at møkkspredning skjer innenfor tidsfrist, slik at plantene kan nyttiggjøre seg næringsinnholdet. Der store arealer er avskoget kan det være behov for tilplanting /leplanting. Økologisk landbruk For å drive økologisk husdyrhold, er dyrking av fôr ei utfordring. Det er behov for utvikling av nitrogenrike arter som tåler overvintring bedre. Den største muligheten for økologisk landbruk er innenfor grønnsaker, poteter, urter og bær. For de som har drevet med økologisk, statskontrollert settepotet har ikke omsetningslinja fungert som forventet, og det har blitt opp til den enkelte produsent å få avsetning på produktet. II Målsetting Målsettingen for bruken av SMIL-midlene er identisk med hovedmålet i Alta kommunes landbruksplan: Sikre arealgrunnlaget for jord- og skogbruksnæringen og samtidig gi allmennheten bolyst, helse og trivsel gjennom ivaretakelse av skog og kulturlandskap. Arealgrunnlaget er helt sentralt for både jord- og skogbruksnæringen. Sikkerhet for areal er helt nødvendig i forbindelse med fornying og investering i driftsapparatet, og for at neste generasjon skal ønske å overta den viktige næringen som matproduksjon er. Arealene må holdes i hevd for å kunne produsere optimalt. Det betyr både ugressbekjempelse, grøfting og tilgjengelighet. Beiting er med på å opprettholde et pent kulturlandskap og ivareta det biologiske mangfoldet. På tross av befolkningsveksten i Alta, er det et uttalt ønske om at kommunen skal kunne bevare sitt grønne særpreg som skogen og jordbrukslandskapet gir. Samtidig er det lagt vekt på allmennhetens bolyst og helse, ved å tilrettelegge for bruk av naturen og sikre god tilgjengelighet til naturområder. For å kombinere de ulike gruppers interesser tilrettelegges det for allmennheten med gang-/sykkelstier og trim-/toppturer gjennom skog og mark og inntil jordbruksområder, mens landbrukets viktigste arealer byen er gitt særlig beskyttelse med status som kjerneområde. Gang-/sykkelveg gjennom kulturlandskapet

6 III Strategi og tiltak Det har blitt stadig færre søknader om SMIL-midler i løpet av de 10 årene ordningen har eksistert. I tillegg er det langt fra alle planlagte tiltak som gjennomføres, og det kan gå veldig lang tid på gjennomføringen. Da ordningen startet hadde det nylig vært avholdt kurs i miljøplanlegging. Gjennom kartlegging av gården, hadde gårdbrukerne blitt bevisstgjorte på hva som befant seg der, og en del ble motiverte til å gjøre en ekstra innsats for å bevare og forbedre kulturlandskapet. Etter hvert har motivasjonen sunket, som følge av mangel på kapasitet, bl.a. Gårdene har blitt stadig større og dagene fylles opp med nødvendige gjøremål knyttet til selve drifta. Effektive beiteryddere Arbeidsgruppa har diskutert mange muligheter for fortsatt bruk av ordningen. Eksempelvis kan det nevnes felles utmarksgjerder for beitedyr, etablere/vedlikeholde turstier i kulturlandskapet, forbedre grøftetilstanden, rydding av piggtråd i beiteområder, etablering av allé i åpne landskap, gjenopptakelse av gammel jordbruksveg osv. Det er også mulig å la andre gjøre arbeidet, enten ved å lønne dem eller at de selv har interesse av tiltaket, f.eks vedlikehold/etablere tilgjengelighet til områder. Spesielt vil dette kunne gjelde der flere har interesse av tiltaket og hvor man kan starte med å søke planleggingsmidler. Prioritering mellom geografiske områder er vanskelig, siden man er avhengig av at det i det hele tatt finnes potensielle tiltakshavere, og en prioritering kan oppfattes som at det vil være vanskelig å få tilsagn om støtte for de som ikke er prioritert, og føre til at de unnlater å søke. Det har heller ikke pekt seg ut noen områder som arbeidsgruppa har ønsket å prioritere spesielt, men det er et klart ønske å prioritere aktive brukere foran andre søkere. Av de forskjellige søknadstypene vil søknader som omhandler kulturlandskap bli prioritert høyest. Miljøtiltak som leplanting skal også prioriteres, men lavere enn kulturlandskap. Restaurering av bygninger blir prioritert lavest. Dette skyldes at kostnadsoverslagene ofte er så høye ved slike prosjekt, at det dermed ikke blir midler igjen til flere prosjekt. Planleggings- og tilretteleggingstiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle alt etter hvilke tiltak som skal utredes, og hvilken målgruppe som står oppført som søker. Det å ivareta kulturlandskapet, holde det åpent og ryddig, minimalisere forurensningen fra jordbruket, være klima- og miljøbevisst, er faktorer som vil bidra til et positivt omdømme av næringen. For at ordningen skal benyttes, er det viktig med informasjon og bevisstgjøring rundt den. Som en del av dette er det ønskelig med tett dialog mot faglagene. Faglagene er sterkt representert i arbeidsgruppa, og ved å la gruppa bestå og arbeide videre, vil næringa få kjennskap til mulighetene for støtte, tiltak, ideer og stimulering til samarbeidsprosjekter.

7 Arbeidsgruppas videre arbeid vil bestå i å vurdere og gi innspill til innkomne søknader, før det utarbeides saksfremlegg og innstilling til politisk behandling/vedtak. På den måten vil faglagene kunne holde seg ajour med hva ordninga brukes til, samtidig som de kan komme med innspill om behov fra næringen. Gruppa vil kunne gjøre andre prioriteringer, ettersom behovene eller mulighetene endrer seg. På den måten vil det være en dynamisk bruk og forvaltning av tilskuddsordningen. Beitedyr: De beste landskapspleierne. I tillegg nyttiggjør de seg av gratis utmarksressurser. Rovdyrsituasjonen på innlandet har ført til at bøndene frakter sauene ut til øyer for å beite. «Fjordsøya» er uvurderlig i arbeidet.

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt

Detaljer

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette

Detaljer

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-

Detaljer

Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG

Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land 2014 2017 - FORSLAG Nordre Land kommune har strukturert innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen etter de nasjonale aktivitetsområdene

Detaljer

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato: TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Lokale retningslinjer, Lierne Kommune Vedtatt dato: 10.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Formål, virkeområde og vilkår... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Virkeområde...

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde

Detaljer

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i

Spesielle miljøtiltak i Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I

Detaljer

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017 TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017 PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Retningslinjene er forankret i:

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Landbruk og vannforvaltningsarbeidet

Landbruk og vannforvaltningsarbeidet Landbruk og vannforvaltningsarbeidet Hver sektor sitt ansvar Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavd. N-T Hvordan jobber landbrukssektoren i Trøndelag Juridiske virkemidler (PT, Gjødselvareforskr.

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 Revidert i 2018 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 Nasjonalt miljøprogram... 3 1. Bakgrunn:...

Detaljer

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan landbruk 2014-2025 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 10.09.2014. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn og formål.6 1.1 Formål med planarbeidet 6 1.2 Formål med planprogrammet...6 1.3 Overordnede føringer.6

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///

Detaljer

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, 21.01.16 SMIL: Særskilte miljøtiltak i jordbruket Dette er ein fleirårig tiltaksstrategi for Stord og Fitjar som skal gje grunnlag

Detaljer

Kristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato

Kristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato Trysil kommune Landbruksavdelingen Halvor Kristoffer Sætre Vår ref. 2012/1481-12538/2012 Deres ref. Kristoffers Arkiv 29/2 2422 NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon 47 47 29 74 Telefaks

Detaljer

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning... 2 2. Tilskuddsregler... 2 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter...

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak.

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak. FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen 08.12.2016 09:00 Tilleggssak Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til

Detaljer

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017 Arkivsaksnr.: 14/862-1 Arkivnr.: Saksbehandler: konsulent ved Landbrukskontoret for Hadeland, Jens Olerud Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET RETNINGSLINJER FOR TILSKUDDSORDNINGEN I SMØLA KOMMUNE 2009-2012 - 1 - RETNINGSLINJER Ugiver: SMØLA KOMMUNE RÅDHUSET 6570 SMØLA Telefon 71 54 46 00 Telefax 71 54 46 01

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Formannskapet 08.05.2018 2018 2021 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET...

Detaljer

Tilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune

Tilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune Tilskudd til drenering Bård Kollerud Rakkestad kommune Hvem kan søke om tilskudd? 1. Foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, kan søke om tilskudd til drenering. 2. Det kan

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2010-2012. BARDU KOMMUNE Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune. Planen er utarbeidet

Detaljer

SMIL-strategi Bergen kommune

SMIL-strategi Bergen kommune SMIL-strategi 2018-2021 Bergen kommune Ftoto Foto: Nils-Yrje Kirste Etat for landbruk Jorunn Kårvatn SMIL strategi for Bergen kommune 2018 2021 (Vedtatt av bystyret i Bergen 31.01.2018) Innledning. Bergen

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018. Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018. Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 Foto: Verran kommune/per

Detaljer

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KO M M UN E D E L P L A N Landbruk 2012-2020 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål 1.1 1.2 Formål med planarbeidet Formål med planprogrammet 2. Viktige føringer 3. Planprosess,

Detaljer

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteprotokoll Utvalg: Formannskap - Næringssaker Møtested: Rådhuset Dato: 06.12.2016 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig

Detaljer

Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms

Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms Fagsamling Alta 19. - 20. mars 2019 21. mar 2019 Jordvern og matjord Dyrka mark er en knapp ressurs. 3% av Norges landareal er i dag dyrka mark 1 % av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. VIKNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. Vedtatt av hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur i møte den?. I henhold

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Formannskapet

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Kontaktperson Dato Per Rudi 15.11.2017 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak (prosjekter) Vegbygging, nyanlegg

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP Innherred samkommune Landbruk/naturforvaltning RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal

Detaljer

Miljøtiltak i landbruket

Miljøtiltak i landbruket Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Bardu kommunestyre

Detaljer

PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017

PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 Revidert for 2014-2017 i sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk 28.03.2014

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i

Detaljer

Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016

Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midler) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK- midler) Eidsberg kommune 2013 Vedtatt: 1 1. Innledning:

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015 Forvaltning av SMIL Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning Hydroteknikk vs drenering Bø Hotell 12. mai 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet SMIL HOVEDFORMÅL 2014 3 % 3 % Kulturlandskap

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Vedlegg til temaplan landbruk 2017 2028 Lørenskog kommune Handlingsdel 2017 2018 4.1 HOVEDMÅLSETTNG FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål 4.1

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

Revidert regionalt miljøprogram

Revidert regionalt miljøprogram Revidert regionalt miljøprogram Hovedmål Jordvern Bidra til et sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon nå og i framtida. Kulturlandskap Forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom

Detaljer