Miljøprogram Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. for landbruket i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøprogram Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. for landbruket i Finnmark"

Transkript

1 Miljøprogram for landbruket i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen

2 Forord Fylkesmannen har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utarbeide Regionalt Miljøprogram for landbruket i Finnmark i samarbeid med partnerskapet i fylket. Miljøprogrammet fastsettes etter samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag. Det første regionale miljøprogrammet ble laget i 2004, rullert i Rulleringen i 2012 resulterer i et nytt miljøprogram gjeldende fra 2013 til Miljøprogram er ved siden av Næringsprogram og Skog- og klimaprogram for Finnmark et delprogram under Regionalt Bygdeutviklingsprogram. Det er et strategidokument, og skal være førende for bruk av miljøvirkemidler som forvaltes av Fylkesmannen, kommunene og gårdbrukere, veiledningstjeneste og andre aktører. Tilskuddsordningen Regionale miljøtilskudd utgjør en del av disse virkemidlene, Spesielle miljøtiltak i landbruket utgjør en annen del. Det er utarbeidet en nasjonal meny av tilskuddsordninger der fylkene skal velge ordninger som er relevante for fylket, og utforme vilkår og satser tilpasset behovet i Finnmark. Miljøprogrammet skal ikke bare gi føringer for tildeling av tilskudd, det skal også synliggjøre alle de prioriteringene vi gjør i miljøarbeidet i landbruket i Finnmark, og bidra til en samlet og helhetlig virkemiddelbruk; Miljøplan i landbruket, autorisasjonsordningen for kjøp og bruk av sprøytemidler, og testing av åkersprøyter er noe av dette. I tillegg kommer den totale innsatsen næringsutøverne i landbruket gjør i det daglige ved å produsere miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold, ved å holde nytt og gammelt kulturlandskap ved like, og de tiltakene som utføres i hverdagen for å forebygge forurensning og klimagassutslipp. I forvaltningen og veiledningsapparatet har vi flere virkemidler for å utvikle landbruket som en næring der vi tar hensyn til miljøet. Fokus på kulturlandskap og forurensing gjennom kunnskapsformidling, forvaltning av landbrukets særlover og tilskudd er en viktig del av hverdagen for alle i fagmiljøet, som en del av et lønnsomt og fremtidsretta jordbruk. Føringer for miljøprogrammet er gitt i Nasjonalt miljøprogram utarbeidet av Statens landbruksforvaltning i Hovedtema i dette programmet er forsøkt fulgt opp i Regionalt miljøprogram for Finnmark, med de nødvendige tilpasninger til Finnmarksforhold. Samarbeidspartnere i rulleringen av miljøprogrammet har vært faglagene, kommunene, Finnmark Fylkeskommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Sametinget. Etter et klart ønske fra fagmiljøet har vi forsøkt å utarbeide et oversiktlig og lettlest dokument. Programmet er 4-årig og skal rulleres 1. gang høsten Torhild Gjølme Landbruksdirektør 1

3 Innhold 1. Forord 1 Innhold Innledning Hovedmål 4 4. Fokusområder.. 4 a. Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene 4 b. Samiske kulturlandskap. 6 c. Kulturlandskap med kulturhistoriske verdier, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfold. 7 d. Verdifulle bygninger og anlegg i kulturlandskapet.. 8 e. Kulturlandskapet til glede for folk flest.. 9 f. Et miljøvennlig landbruk ) Ryddige og pene gårdsbruk 10 2) Avrenning til vann og vassdrag 11 3) Klima og miljøbevissthet 11 4) Økologisk landbruk Rullering av miljøprogrammet Regionale miljøtilskudd for landbruket i Finnmark Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap SMIL 15 2

4 1. Innledning Landbruket har en viktig rolle som produsent av miljøgoder og -tjenester for samfunnet. Spesielt viktig er skogen og jordas rolle som karbonlager i klimasammenheng, bevaring av biologisk mangfold og pleie av kulturlandskap. For å bevare biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap er jordbrukets aktive bruk av arealer til slått og beite helt grunnleggende. Der dette ikke strekker til, kreves i tillegg annen type skjøtsel. Landbruk kan selv være en kilde til forurensning, både til luft, jord og vann. Utfordringene er aller størst i områder med intensivt drevet jordbruk med høy tetthet av husdyr og ensidig korndyrking. I Finnmark er det aktive jordbruket relativt godt spredt, med begrenset tetthet av husdyr, og grovfôrproduksjonen består i all hovedsak av grasdyrking på eng. Klimaet i Finnmark gjør at behovet for bruk av sprøytemidler er lite. Dette gjør at utfordringer knyttet til avrenning til vann og vassdrag, og forurensning for øvrig er relativt begrenset. Aktørene i landbruket i Finnmark tar miljø- og klimaansvar og arbeider aktivt med å ta tak i de forbedringspunktene vi har. Kulturlandskapet er Finnmarks ansikt utad, og i hele fylket har vi mange attraktive områder med store kulturlandskapsverdier både med tanke på jordbruksaktivitet eldre og moderne tid. Kombinasjonen av disse elementene gir oss innblikk i en spennende tidsdybde fra jordbrukets spede begynnelse, og frem til dagens moderne jordbruk. Det gir også innblikk i Finnmarks tradisjon for kombinasjonsnæringer med jordbruk, reindrift, fiske i sjø, elver og vann, og det etniske mangfoldet vi har med samisk, norsk og kvensk kultur. Kulturlandskapet utgjør en utmerket arena for folkehelse og utøvelse av friluftsliv. Gode opplevelser kan bidra til å gi folk flest bedre kunnskap og forståelse for verdiene landbruket produserer i samfunnet. Et aktivt jordbruk med husdyrhold og beitedyr er en forutsetning for å kunne holde kulturlandskapet ved like! Statistikk Antall søkere, produksjonstilskudd Fullyrka jord, daa Innmarksbeite, daa Antall melkekyr/ant. bruk 3 494/ / / / /121 Antall vinterfôra Sau/ant. bruk / / /126* / /128 Nøkkeltall for miljøprogramperioden Søkere, produksjonstilskudd Søkere, Regionale miljøtilskudd Søkere, SMIL/NMSK Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord i drift Innmarksbeite, daa Kilde: Statens landbruksforvaltning, statistikk over produksjonstilskudd i jordbruket, og Fylkesmannen i Finnmark landbruksavdelingen, søknad om regionale miljøtilskudd 3

5 2. Hovedmål: Arktisk landbruk - i kaldt og rent klima, med omtanke for miljøet 3. Fokusområder: a. Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene b. Samiske kulturlandskap c. Kulturlandskap med kulturhistoriske verdier, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfold d. Verdifulle bygninger og anlegg i kulturlandskapet e. Kulturlandskapet til glede for folk flest f. Et miljøvennlig landbruk 1. Ryddige og pene gårdsbruk 2. Avrenning til vann og vassdrag 3. Klima og miljøbevissthet 4. Økologisk landbruk (Rekkefølgen er ikke prioritert) a. Åpent kulturlandskap og bruk av beiteressursene Hva vil vi? Vi vil ha et aktivt husdyrhold og slik at vi kan holde jordbrukslandskapet åpent. Kulturlandskapet er et grunnleggende element i landbruksmiljøet. I Finnmark er gjengroing en av de viktigste miljøutfordringen i forhold til å bevare det kulturlandskapet som setter sitt preg på Finnmark. Kulturlandskapet har næringsmessig verdi som areal for landbruksproduksjon i innmark og utmark. Kulturlandskapet er også lokalsamfunnenes ansikt utad, som møter tilreisende turister, og etterlater inntrykk. Det har dessuten en estetisk verdi for lokalbefolkningen, og gir trivsel og ferdselsmuligheter i nærområdene. Videre har kulturlandskapet en biologisk verdi ved mangfold i dyre- og planteliv. Gjennom arbeidet med miljø og kulturlandskap ønsker vi å sikre et representativt utvalg av kulturlandskap fra eldre tid, og sikre kulturhistoriske verdier tilknyttet landbrukseiendommer i Finnmark. I tillegg er det nødvendig at verdiene i kulturlandskapet opprettholdes gjennom aktiv landbruksdrift. Jordbruksarealer og landskap av nyere dato har også stor verdi i det totale kulturlandskapsbildet i Finnmark. 4

6 Dyrka jord, innmark Nedgang i jordbruket mange steder i Finnmark gjør at det mye jordbruksareal som ikke lenger blir slått og beitet, enten på grunn av beliggenhet, eller at arealene er små og ulønnsomme i drift. Slike arealer er heller ikke så attraktive å leie. Dette fører til at åpne dyrka arealer gradvis gror igjen, først med forskjellige ugras som hundekjeks og sølvbunketuer, seinere med busker og kratt. Gjengrodd mark krever opparbeiding ved rydding, grøfting, beitepuss eller pløying, og aktiv, årlig skjøtsel ved slått eller beiting 1 for å holdes i stand. Bidra til at gjengrodde arealer kan tas i bruk til slått og beiting Bruk av gjengrodde arealer til beite Stimulere til utleie og salg av vanhevda jord til aktive gårdsbruk Øke forståelsen av verdien ved å holde jordbruksareal i drift 10 % økning i jordbruksarealet i perioden Minimal omdisponering av dyrka jord Utmarksbeite Vi vil legge til rette for et stabilt eller økende antall beitedyr i utmarka, og samtidig øke mangfoldet av beitedyr på utmarksbeite. Beitedyr utfører effektiv kulturlandskapspleie både på utmarks- og innmarksbeiter. I Finnmark er det mest sau, noen steder storfe, og til en viss grad rein, som bidrar til kulturlandskapspleie i utmark. Opprettholdelse av sauetallet fremover er vesentlig for å hindre gjengroing av utmarka i kyst- og fjordstrøk. Fellestiltak mellom flere brukere gir positive effekter. Samarbeid effektiviserer arbeidet med tilsyn og sanking av dyra, minsker investeringsbehovet for den enkelte, og gir bedre muligheter for å holde et passelig beitetrykk. Saueeiere opplever endel interessemotsetninger ved beiting. Det kan være i forhold til rovvilt, fritidsbebyggelse, friluftsliv, reindrift, lokalbefolkning og biltrafikk. Rovviltbestanden har økt i deler av fylket, med store tap av husdyr på beite i flere områder. Behovet for tilsyn og gjeting øker, og dette igjen medfører et større behov for gjeterhytter og ferdsel i utmark. På grunn av interessemotsetninger kan det være behov for å gjerde sau og storfe inne på bestemte områder, men også et behov for å gjerde dem ute fra områder der de er uønsket. Dersom en ønsker beiting på gjengrodde arealer, krever også dette inngjerding. Det kan også være behov for å finne alternative beiteområder med utmark eller brakklagt innmark, der interessemotsetningene er mindre. 1 Beitetrykk, dvs. antall beitedyr og type dyr på arealet, avgjør i stor grad vegetasjonens artsinnhold og utseende. 5

7 Bedre kunnskapen om beiterett i utmark Bidra til økt bruk av tradisjonelle beitearealer gjennom organiserte beitelag både ift sau og storfe Øke antallet beitedyr i utmark, både sau og storfe, og økt bruk av naturbeiter Målrette beiting med bedre tilskuddsordninger til oppsett av gjerder i områder med interessemotsetninger og rundt gjengrodde arealer Samordning og informasjon om forebyggende tiltak ift. rovvilt Bedre forståelse og kunnskap blant folk om fordelene ved beiting Antall beitedyr i utmark har økt med 10 % Det er få interessekonflikter mellom sauebrukere og andre interesser b. Samiske kulturlandskap Hva vil vi? Vi vil ha aktivitet i samiske kulturlandskap. Samiske kulturlandskap finner vi i områder der samisk kultur, språk og levemåte har preget bosettingen frem til i dag. Frem til tallet var jordbruket en av flere kombinasjonsnæringer, før de samiske jordbruksområdene, i likhet med det øvrige Finnmark, gikk over til det spesialiserte, moderne handelsjordbruket som preger Finnmark i dag. Elementer av samisk språk og kultur finner vi i større og mindre grad i de fleste bygder og kommuner i Finnmark. Det er vanlig at familier, slekter og bygder har islett av både samisk, norsk og kvensk språk, kultur og tradisjon. Det er allikevel forskjellig hvilken tilhørighet og identitet folk i Finnmark knytter seg selv til. Derfor kan det være vanskelig å trekke opp fysiske linjer for det samiske kulturlandskapet. Allikevel finnes det kommuner og bygder i Finnmark som har en tydelig og utvilsom samisk identitet. Samene har hatt betydning for etablering av jordbruk i mange områder i Finnmark. Samisk jordbruk har satt sitt preg på kulturlandskapet både i innlandsbygder og i fjordstrøk. Det har frem til vår tid blitt drevet i kombinasjon med andre primærnæringer som reindrift, utmark, fjord - og laksefiske, og ulike håndtverk. Jordbruket er et sterkt element i de tradisjonelle kombinasjonsnæringene, og representerer en viktig næring og kultur også i dag. Samisk jordbruk er på mange måter en like viktig kulturbærer som samisk reindrift, dersom en ser på antall utøvere. Tegn på samisk kulturlandskap er kanskje mer typiske og lettere gjenkjennelige i det gamle samiske jordbruket enn i det moderne jordbruket. Opp gjennom tidene har det vært lite fokusert på samiske kulturminner, og det er først de senere årene at registrerings og utgravingsarbeidet har vært gjort systematisk. Av den grunn 6

8 er samiske kulturminner gitt et sterkt vern gjennom Kulturminneloven. Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet. Jordbruket har gått dramatisk ned i mange samiske kommuner og bygder de siste årene. Det gir grunn til å ha ekstra fokus på disse områdene. Bidra til å utvikle samisk jordbruk Bidra til å utvikle jordbruk i sjøsamiske bygder Bevare kulturlandskapet i typiske næringskombinasjonsområder innen primærnæringene fiske/ jordbruk/ utmark/ reindrift Dokumentere språk og tradisjon knyttet til samisk jordbruk Bruke samiske stedsnavn på gårdens arealer i planer og tiltak Gjøre samiske kulturlandskap synlige og tilgjengelige Bruk av samisk språk, muntlig og skriftlig i veiledning og rådgiving Stabilt antall gårdsbruk i drift i de samiske og sjøsamiske områdene c. Kulturlandskap med kulturhistoriske verdier, verdifulle kulturmarkstyper og biologisk mangfold Hva vil vi? Vi vil ta vare på et utvalg av spesielle kulturlandskap. Alle kulturminner/ kulturmiljøer fra før 1537, byggverk fra før 1650, og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år, også byggverk, er automatisk fredet iht. Kulturminneloven, og skal ha særskilt behandling. Ved istandsetting eller vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer skal arbeidet skje etter prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn. Kulturminneforvaltningen i Fylkeskommunen og på Sametinget er myndighet i spørsmål vedrørende freda og verneverdige kulturminner Svært mange kulturminner og kulturminnemiljøer finnes i jordbrukslandskap og gammel kulturmark. Kulturminnemyndighetene har små økonomiske ressurser å bidra med til vedlikehold og skjøtsel av slike verdier. Likevel finnes det betydelig fagkunnskap som allmennheten kan benytte seg av. Aktiv jordbruksdrift bidrar til å bevare og fremme biologisk mangfold samt å holde gammel kulturmark i hevd. Ved riktig skjøtsel av kulturmark kan en videreføre gamle driftsformer, bevare ekstensive driftsformer og sikre biologiske verdier. Skjøtsel i viktige kulturminneområder Samarbeid i planlegging og veiledning om skjøtsel og restaurering 7

9 Videreføre arbeidet med de kartlagte verdifulle kulturlandskapene, og kartlegge nye områder Fokus på prioriterte og utvalgte kulturlandskap: Goarahat og Sandvikhalvøya i Porsanger Øke kunnskapen om gamle slåttetradisjoner Bevare mangfold og variasjon i landskapsbildet, og verdifulle vegetasjonstyper og plantearter i kulturlandskapet Informasjon om vanlige fredningsbestemmelser og god skjøtsel Flere søknader om Regionale miljøtilskudd og SMIL til disse formålene Det arrangeres flere slåttedager i fylket, med god deltakelse d. Verdifulle bygninger og anlegg i kulturlandskapet Hva vil vi? Vi vil ta vare på bygninger og anlegg av kulturhistorisk verdi. En stor del av bebyggelsen i Finnmark ble ødelagt av tyskernes brenning under andre verdenskrig. Derfor finner vi svært lite landbruksbebyggelse fra før andre verdenskrig i Finnmark. Bebyggelsen i Vest-Finnmark ble nesten utslettet, mens i Øst-Finnmark ble noe av bebyggelsen spart. Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter krigen var et stort samfunnsprosjekt. Gamle byggetradisjoner ble satt til side til fordel for funksjonelle løsninger og ensartede bygningstyper. Bebyggelsen fra gjenreisningsperioden har derfor preget Finnmark de siste 60 åra, og bygningshistorien i Finnmark står derfor i en særstilling i Norge. Finnmarks karakteristiske bygningsarv kan vi best bevare gjennom den enkelte huseiers bruk og vedlikehold. En del bygninger vurderes som så viktige kulturminner at de gis et juridisk vern gjennom Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. Målet med bygningsvernet i Finnmark er å ta vare på et utvalg av bygninger oppført både før og etter krigen. For eksempel begynner gjenreisingsbebyggelsen nå å komme i fare ved for store utskiftinger. Det er et mål å spre informasjon om antikvarisk istandsetting og vedlikehold slik at kulturminneverdien ikke svekkes. Ta vare på freda og verneverdige bygninger og anlegg som hører til i landbruk og kombinasjonsnæringer Ta vare på lokal byggeskikk og sikre antikvarisk riktig vedlikehold og restaurering av bygninger Øke kunnskapen om antikvarisk utførelse og riktig material og metode Ordningene i SMIL og miljøtilskudd må bli bedre kjent Bedre kartlegging av bygninger og anlegg Godt samarbeid mellom Sametinget, Fylkeskommunen og Fylkesmannen 8

10 Flere søknader til regionale miljøtilskudd og SMIL Det finnes årlige kurstilbud om skjøtsel og restaurering av bygninger og anlegg Kartlegging av bygninger og anlegg i 10 % av kommunene. e. Kulturlandskapet til glede for folk flest Hva vil vi? Vi vil at flere skal ha glede av kulturlandskapet i Finnmark. I hele Finnmark har vi mange attraktive områder med store kulturlandskapsverdier både med tanke på jordbruksaktivitet eldre og moderne tid. I kulturlandskapet kan vi få innblikk i en spennende tidsdybde fra jordbrukets spede begynnelse, og frem til dagens moderne jordbruk. Finnmark har også tradisjon for kombinasjonsnæringer med jordbruk, reindrift, fiske i sjø, elver og vann, og et etnisk mangfold med samisk, norsk og kvensk kultur. Både på det enkelte gårdsbruk og i større sammenhengende områder finner vi verdifulle perler i jordbrukslandskapet. Her kan folk i alle aldre oppleve natur, flora og fauna, lokalhistorie, geologi, vær og vind, årstider, jordbrukets daglige liv med husdyr og vekster. Kulturlandskapet utgjør en utmerket arena for folkehelse og utøvelse av friluftsliv. Et aktivt jordbruk med husdyrhold, slått og beiting er en forutsetning for å kunne holde kulturlandskapet ved like. Gode opplevelser kan bidra til å gi folk flest bedre kunnskap og forståelse for verdiene landbruket produserer i samfunnet. Alle bygder og kommuner i Finnmark har flere slike store og små områder. Dessverre er de i liten grad tilrettelagt med skilt, merking og parkeringsplass, slik at det er vanskelig å finne fram for besøkende utenfra, og kanskje også for kommunens innbyggere. Ved å legge til rette for lokalbefolkning og tilreisende kan langt flere få glede av å besøke kultur- og naturlandskapet i Finnmark. Slike områder utgjør en ressurs for reiselivet, og kan brukes av skoler, barnehager, eldresenter, foreninger og lag, og til en viss grad også tilrettelegges for handicappede. Legge bedre til rette for at folk skal kunne finne frem til fine turområder i kulturlandskapet og i kulturmiljø Flere merkede turstier, skilting og gode kart Vi må vise frem verdiene både i det gamle og det nye kulturlandskapet. Vise at landbruket produserer miljøgoder og bidrar til å holde naturen og landskapet tilgjengelig og i god stand Bruke kulturlandskapet aktivt i forbindelse med skole og barnehage, friluftsliv, reiseliv, Inn på tunet og til fremme av lokal mat Bruke Utvalgte kulturlandskap som et flaggskip for mat og kulturlandskap 9

11 God dialog med lokalbefolkningen og lokalt næringsliv Det finnes merkede kulturlandskapsstier i alle kommunene i Finnmark Nytt og gammelt kulturlandskap er et viktig element i næringsutviklingsarbeidet Folk flest kjenner til Finnmarks utvalgte kulturlandskap, Goarahat og Sandvikhalvøya i Porsanger og verdiene som finnes der f. Et miljøvennlig landbruk 1) Ryddige og pene gårdsbruk Hva vil vi? Vi vil at gårdsbrukene i Finnmark skal ta seg godt ut i landskapet. Private gårdstun og eiendommer utgjør en viktig del av Finnmarks kulturlandskap, og representerer en stor visuell og estetisk verdi, både for lokalbefolkning og tilreisende. Det finnes gårdsplasser som er ryddige og kan være forbilder, men det finnes også gårdstun med mye skrot liggende rundt omkring, som jern- og metallskrap, landbruksplast, gamle bygningsmaterialer m.m. En del av avfallet utgjør en forurensningsfare med fare for avrenning til vann og vassdrag. Gamle gjerder og piggtråd i innmark og utmark utgjør en stor fare både for husdyr og ville dyr, og bør fjernes. Det er viktig å sikre tillatelse eller hjemmel til å fjerne gamle gjerder og piggtråd som ingen tar ansvar for. Med de lange avstandene vi har i Finnmark, og at det finnes få mottaksstasjoner, er det en utfordring å få til velfungerende ordninger for innlevering av avfall. Gårdbrukerne oppfatter dagens ordninger som kostbare. Terskelen for å kvitte seg med avfall kan dermed være litt høyere i Finnmark enn i andre deler av landet. Oppfølging av miljøplan på gårdsbruk Stimulere til bygdesamarbeid om ryddeaksjoner Kåring og påskjønnelse for ryddige gårder, i kommuner og i fylket God organisering av innleveringsordningene for alle typer avfall Samarbeid om å fjerne piggtråd i innmark og utmark Holdningsskapende arbeid Terskelen for å levere inn skrot og avfall er blitt lavere Det gjennomføres årlige ryddeaksjoner i alle landbrukskommunene Det deles årlig ut en kulturlandskapspris med mange gode kandidater 10

12 2) Avrenning til vann og vassdrag Hva vil vi? Vi vil unngå avrenning fra jordbruket til vann og vassdrag. Landbruket har et spesielt ansvar for sin del av forurensning til vann og vassdrag. Problemet med avrenning til vann og vassdrag er begrenset i Finnmark sammenlignet med andre fylker. Jordbruksarealer og driftssenter ligger relativt spredt, og utgjør dermed en mindre belastning på miljøet. Det er registrert relativt få større utslipp fra gårdsbruk i dag, men punktutslipp forekommer. En utfordring på gårdsbruk med eldre driftsbygninger er at kapasiteten på gjødsellager er for liten. Årlig søkes det flere dispensasjoner for spredning av husdyrgjødsel på snødekt eller frossen mark. Det forekommer spredning av husdyrgjødsel om høsten uten nedmolding om høsten etter 1. september. Ifølge husdyrgjødselforskriften kreves det er det dispensasjon for å spre husdyrgjødsel på eng utenom ordinær spredetid. Spredning utenfor vekstsesongen øker faren for avrenning. Gjennom Miljøplan på gårdsbruk er alle jordbruksforetak pålagt å få utarbeidet en gjødslingsplan som skal sikre at det brukes riktige mengder husdyr- og handelsgjødsel. Spredning av husdyrgjødsel sent om høsten medfører dessuten økt risiko for overvintringsskader. Veksten blir stimulert på et tidspunkt der planten skal avslutte veksten og lagre opplagsnæring i rotsystemet. På mange gårder brukes ikke lenger surfôrsilo, siden man er gått over til å høste i rundballer. Lagring av rundballer er ikke underlagt egne tekniske retningslinjer slik det er for gjødselkjellere og silopressaft, men ved lagring av rundballene skal man likevel ta hensyn til faren for avrenning til vann og vassdrag. Fokus på riktig bruk av husdyrgjødsel i forbindelse med gjødslingsplanlegging Begrense bruken av dispensasjoner for spredning av husdyrgjødsel på snødekt og frossen mark Tilstrekkelig lagringskapasitet for husdyrgjødsel på det enkelte gårdsbruk Øke bevisstheten om lagring av rundballer Holdningsskapende arbeid Spredning av husdyrgjødsel utenom ordinær spredetid foregår i minimalt omfang. 3) Klima og miljøbevissthet Hva vil vi? Vi vil stimulere metoder for gjødselspredning som gir reduserte utslipp av klimagasser. 11

13 Klimaansvar Husdyrgjødsla er en viktig ressurs i jordbruket. Dersom den utnyttes riktig, vil dette kunne bidra til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket. Det finnes ulike tiltak som er mulige å gjennomføre og som vi ønsker å buke RMP-midler på. Spredning og nedfelling som skjer på riktig måte er rask nedfelling, vanntilførsel etc. Bruk av tre i landbruksbygg er et viktig tiltak landbruket kan gjøre for å ta klimahensyn. I tillegg er det ønskelig å øke bruken av råstoff fra skog til biobrensel, og legge til rette for flere biovarmeanlegg. Miljøplan på gårdsbruk Miljøplanen er et viktig verktøy for miljøarbeidet på det enkelte gårdsbruk. Det er viktig å bidra til god oppfølging av miljøplan på gårdsbruk, både når det gjelder miljøplan trinn 1 og miljøplan trinn 2. Kjøp og bruk av plantevernmidler Klimaet i Finnmark bidrar til at det brukes relativt lite plantevernmidler, og da hovedsakelig til ugrasbekjemping. I 1994 ble det innført krav om bestått eksamen i handtering og bruk av plantevernmidler. Det utstedes autorisasjonsbevis som gir adgang til å kjøpe og bruke slike midler. I tillegg er det innført godkjenning og sertifisering av traktormonterte åkersprøyter. Denne sertifiseringen skal sikre at sprøytene som brukes er i god stand. Bruk av tre i driftsbygninger Bruk av gårdsvarmeanlegg Riktig lagring og bruk av husdyrgjødsel Minimalisere utslipp av klimagasser Holde transportbehovet så lavt som mulig Veiledning om miljøplan på gårdsbruk Oppfølging av sertifiseringsordningen for åkersprøyter Oppfølging av autorisasjonsordningen for håndtering og bruk av plantevernmidler Økt levering til flisproduksjon Husdyrgjødselressursen utnyttes på en klimavennlig og miljømessig måte. 90 % av alle driftsbygninger bygges i tre. Det er etablert flere biovarmeanlegg i Finnmark 12

14 4) Økologisk landbruk Hva vil vi? Vi vil at flere skal ha mulighet til å drive med økologisk landbruk. Finnmark har flere fordeler når det gjelder økologisk produksjon. Klimaet gjør at det er få plantesykdommer og skadedyr, slik at bruken av plantevernmidler kan unngås. Utfordringen ligger samtidig i det kalde klimaet som gjør at omdanningen av næringsstoffer i jorda går sakte. I tillegg er det et mål at økologisk produsert kjøtt skal omsettes som økologisk. Finnmark har en handlingsplan som gjelder fram til Målsettingen at 7 % av det samlede dyrka areal skal drives økologisk innen Bedre lønnsomhet i økologisk landbruk Bedre kunnskap om mulighetene for å drive med økologisk landbruk Satsing på klynger og oppbygging av miljøer rundt eksisterende produsenter 7 % av jorda i Finnmark drives økologisk Vi har gode veiledningstilbud og kunnskap om å drive økologisk landbruk under arktiske forhold 5. Rullering av miljøprogrammet Tidsskjema juni 2012 fagsamling, oppstart av arbeidet Juli oktober innspillsrunde Regionalt miljøprogram og Regionale miljøtilskudd 12. desember 2012 fagsamling prioritering av områder Faggruppe Desember 2012 januar arbeid med høringsutkast 29. januar 2013 møte i arbeidsgruppe ferdigstilling av høringsutkast 6. februar - 4 ukers høring med høringsfrist 8. mars 14. mars - møte med faglagene 16. mars ferdigstilt program Faggruppen i Regionalt miljøprogram har bestått av Finnmark Bondelag Finnmark Bonde- og småbrukarlag Finnmark sau og geit Kommunene Fylkesmannens miljøvernavdeling Sametinget Finnmark Fylkeskommune 13

15 6. Regionale miljøtilskudd for landbruket i Finnmark Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark ble innført fra søknadsomgangen 2005, og er beregnet på foretak som er berettiget produksjonstilskudd, og godkjente beitelag. Formålet med miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk som ivaretar viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket, som prioritert i Miljøprogram for landbruket i Finnmark. Tilskuddet skal bidra til å begrense gjengroing og ivareta viktige verdier, og møte noen av utfordringene innen miljø og kulturlandskap i Finnmark. Tilskuddsrammen har vært på 3 mill 3,2 mill frem til i dag. Regionale miljøtilskudd kan søkes årlig av jordbruksforetak som fyller vilkårene for de ulike ordningene. Fylkesmannen har ansvaret for forvaltning av ordningen og fastsetter forskriften for denne. Fra 2013 er det laget en nasjonal meny som fylkene velger ordninger fra, og fylkene avgjør hvilke tilskuddssatser og vilkår som skal gjelde for den enkelte ordning. Statens Landbruksforvaltning (SLF) har utviklet et nytt elektronisk system for søknader og saksbehandling som skal tas i bruk fra søknadsomgangen I samråd med fagmiljøet har Fylkesmannen valgt ut tilskuddsordninger som er i tråd med prioriteringer gjort i Miljøprogram for landbruket i Finnmark , og fastsatt satser og vilkår. Rammene for regionale miljøtilskudd er gitt av SLF gjennom Nasjonalt miljøprogram. Veiledningshefte og forskrift for regionale miljøtilskudd for den aktuelle søknadsomgangen, finnes som vedlegg til Regionalt Miljøprogram. For best mulig tilpasning av ordningene vil det kunne være behov for endringer i satser og vilkår. Denne vurderingen vil bli gjort gjennom en årlig evaluering i samråd med faglagene. Regionale miljøtilskudd bør ses i sammenheng med kommunale tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). SMIL-tilskudd kan for eksempel søkes til istandsetting av en gammel ferdselsåre/sti på landbrukseiendom. Deretter kan man søke regionale miljøtilskudd de årene en utfører vedlikehold på stien. SMIL-midler kan gis for å gjennomføre kartlegging av uregistrerte slåtte og beitearealer eller til utarbeiding av skjøtselsplaner. Slik kan en få nye arealer som i etterkant er tilskuddsberettiget årlige skjøtselstiltak i regionale miljøtilskudd. 14

16 7. Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap SMIL Regionalt miljøprogram skal gi føringer for kommunenes arbeid med Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL). Hver kommune har egne tiltaksstrategier for SMILordningen. De kommunale strategiene beskriver utfordringer, lokale behov og mål for landbrukets miljøinnsats. Tilskudd til SMIL gis til tiltak som går utover det som kan forventes som vanlig jordbruksdrift. Et hovedmål er å ta vare på natur- og kulturminnene i jordbrukets kulturlandskap, samt å redusere forurensingen fra jordbruket. Rammen for SMIL i Finnmark har ligget på kr ,- - 1,5 millioner årlig siden Fylkesmannen fordeler SMIL-tilskudd til kommunene på bakgrunn av SMIL-strategiene. Tildelingen tar også utgangspunkt i omfang av jordbruksvirksomhet, aktivitet, god måloppnåelse og gjennomføringsgrad i den enkelte kommune. Foreninger, lag og enkeltpersoner og foretak, - både aktive jordbruksforetak og andre -, kan søke om SMILtilskudd. Miljøprogram for landbruket i Finnmark synliggjør fylkets utfordringer og fokusområder som fagmiljøet i fellesskap har kommet frem til. Miljøprogrammet legger rammer for kommunenes arbeid med SMIL-strategiene og prioriteringene som kommunene gjør i sitt arbeid. 15

17 16

Miljøprogram for landbruket i Finnmark v/ Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. Miljøprogram. for landbruket i Finnmark

Miljøprogram for landbruket i Finnmark v/ Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen. Miljøprogram. for landbruket i Finnmark Miljøprogram for landbruket i Finnmark 2013 2016 Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen 1 Forord Fylkesmannen har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utarbeide Regionalt Miljøprogram

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram

Detaljer

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 Revidert i 2018 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 Nasjonalt miljøprogram... 3 1. Bakgrunn:...

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1

Detaljer

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Regionalt bygdeutviklingsprogram Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Revidert regionalt miljøprogram

Revidert regionalt miljøprogram Revidert regionalt miljøprogram Hovedmål Jordvern Bidra til et sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon nå og i framtida. Kulturlandskap Forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG

Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land 2014 2017 - FORSLAG Nordre Land kommune har strukturert innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen etter de nasjonale aktivitetsområdene

Detaljer

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-

Detaljer

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning

Detaljer

Gode mål for områdene

Gode mål for områdene Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?

Detaljer

PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017

PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 Revidert for 2014-2017 i sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk 28.03.2014

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..

Detaljer

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å

Detaljer

Digitalisering av miljøtiltak hva kan vi få ut av dataene? Landskapsovervåkning, 27.november 2013 Turid Trötscher

Digitalisering av miljøtiltak hva kan vi få ut av dataene? Landskapsovervåkning, 27.november 2013 Turid Trötscher Digitalisering av miljøtiltak hva kan vi få ut av dataene? Landskapsovervåkning, 27.november 2013 Turid Trötscher Dette skal jeg snakke om Ny nasjonal meny for regionalt miljøtilskudd De ulike miljøtemaene

Detaljer

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato: TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Lokale retningslinjer, Lierne Kommune Vedtatt dato: 10.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Formål, virkeområde og vilkår... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Virkeområde...

Detaljer

NASJONAL FORSKRIFT FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD. Workshop med FM-embetene

NASJONAL FORSKRIFT FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD. Workshop med FM-embetene NASJONAL FORSKRIFT FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD Workshop med FM-embetene 10.10.2017 BAKGRUNN FOR OPPDRAGET Hovedkonklusjon i utredninger: «RMP fungerer etter hensikten men det er rom for bedre målretting

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i

Spesielle miljøtiltak i Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI. SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket)

TILTAKSSTRATEGI. SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket) TILTAKSSTRATEGI SMIL-MIDLER (spesielle miljøtiltak i jordbruket) ALTA OG LOPPA KOMMUNER 2014 2017 Vedtatt av Hovedutvalget for næring, drift og miljø, Alta kommune, 18.03. 2014, sak PS 15/14. Bakgrunn

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig

Detaljer

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Formannskapet

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer

Detaljer

Den arktiske bonden på lag med naturen og kulturen

Den arktiske bonden på lag med naturen og kulturen Høringsdokument Den arktiske bonden på lag med naturen og kulturen Regionalt miljøprogram for jordbruket i Troms og Finnmark 2019-2022 Ett av fire delprogram under Regionalt bygdeutviklingsprogram for

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

Landbruk og vannforvaltningsarbeidet

Landbruk og vannforvaltningsarbeidet Landbruk og vannforvaltningsarbeidet Hver sektor sitt ansvar Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavd. N-T Hvordan jobber landbrukssektoren i Trøndelag Juridiske virkemidler (PT, Gjødselvareforskr.

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Formannskapet 08.05.2018 2018 2021 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET...

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Bardu kommunestyre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 Foto: Verran kommune/per

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///

Detaljer

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

jordbruket

jordbruket Kommunal tiltaksstrategi for SMIL tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2017-2020 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 ble vedtatt i Plan-

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur

Detaljer

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning... 2 2. Tilskuddsregler... 2 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter...

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP

- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP - Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP Årsmøte for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver 25. Mars 2019, Honne Thomas Smeby Ny forskrift for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket for

Detaljer

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk

Detaljer

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar

Detaljer

Regionalt miljøprogram i jordbruket

Regionalt miljøprogram i jordbruket Regionalt miljøprogram i jordbruket 2019-2022 Kommunesamling i Åsgårdstrand 17. september 2019 Hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen 18.09.2019 Rullering av miljøprogrammet Bredt sammensatt arbeidsgruppe

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi For Tana, Kautokeino, Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommuner

SMIL tiltaksstrategi For Tana, Kautokeino, Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommuner SMIL tiltaksstrategi 2019-2022 For Tana, Kautokeino, Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommuner TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innhold Innledning... 2 Formål ( 1)... 2 1.1 Ivareta natur- og kulturminneverdier...

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2010-2012. BARDU KOMMUNE Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune. Planen er utarbeidet

Detaljer

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017 Arkivsaksnr.: 14/862-1 Arkivnr.: Saksbehandler: konsulent ved Landbrukskontoret for Hadeland, Jens Olerud Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg 26.09.2018 Kriterier for prioriterte områder for tiltak mot avrenning til vassdrag Tilskudd til tiltak

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 18. mai 2017 kl. 12.20 PDF-versjon 7. juni 2017 16.05.2017 nr. 593 Forskrift om miljøtilskudd

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kvænangen kommune

Tiltaksstrategi for tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kvænangen kommune Tiltaksstrategi for tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2018 2021-Kvænangen kommune Vedtatt av Teknisk utvalg 19.04.2018 1. Bakgrunn og formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

Samfinansiering og spleiselag

Samfinansiering og spleiselag Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:

Detaljer

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 13.25 PDF-versjon 8. august 2018 27.06.2018 nr. 1068 Forskrift om

Detaljer