PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN

Transkript

1 HURUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN Hurum kommunestyre har i møte , sak 63/12, vedtatt å igangsette arbeid med revisjon av Kommuneplan for Hurum kommune, samfunnsog arealdel. Forslag til planprogram er utarbeidet. Programmet skal sette rammene for kommuneplanrulleringen, og er en del av oppstart for kommuneplanarbeidet. Hensikten er å informere om hvordan planprosessen er tenkt gjennomført, hvordan medvirknings- og informasjonstiltak er tenkt ivaretatt og hvilke utredninger som skal legges til grunn for vedtak av endelig plan. Forslag til planprogram har vært lagt ut til høring, jfr reglene i PBL Planprogrammet er bearbeidet etter høring slik det framgår av saksframlegg for politisk behandling. Til planprogrammet er det vedtatt følgende: Kommunestyrets vedtak i møte , sak 26/13 Kommunestyret vedtar med hjemmel i PBL at forslag til Planprogram for arbeidet med rullering av Kommuneplan for Hurum kommune, samfunnsog arealdel legges til grunn for planarbeidet, med slik endring: Kommunestyret vedtar at det legges til grunn en befolkningsvekst på 2 % for hele Hurum i det videre kommuneplanarbeidet

2 Om kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen gir rammer for utviklingen av Hurumsamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen rulleres vanligvis hvert 4 år. Planen er ment å ha en planhorisont/tidsperspektiv på 12 år. Samtidig må det nevnes at de valg man tar i planen ofte vil ha betydning for utviklingen i kommunen over en mye lengre periode. Gjeldende kommuneplan for Hurum kommune består av samfunnsog arealdel som ble vedtatt i Planen omhandler langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen har med utgangspunkt i visjon Hurum trivsel gjennom mangfold og flott natur definert målformuleringer og strategier. Disse er knyttet til temaene Det gode lokalsamfunn Befolkning og kommunal tjenesteproduksjon Nærings-, bolig- og rekreasjonskommunen Arealdelen skal bidra til å realisere Kommunestyrets visjon, mål og strategier slik dette kommer fram i samfunnsdelen. Med bakgrunn bl a i kommuneplanen er det vedtatt og under arbeid en rekke underliggende kommunedelplaner, reguleringsplaner, strategiske planer og andre styringsdokumenter. Disse er knyttet til kommunens ulike virksomhetsområder. Underliggende planer og styringsdokumenter utdyper og tydeliggjør hvordan ønsket utvikling forstås og gjennomføres innenfor de enkelte virksomhetene. Det følger av vedtatt Kommunal planstrategi at både Kommuneplanens samfunnsog arealdel skal revideres. Figur: Kommuneplanprosessen (illustrasjon Miljøverndepartementet) Etter Plan og bygningsloven (PBL) er det krav om at det skal utarbeides et planprogram for kommuneplanarbeidet. Når revisjonen gjelder både samfunnsog arealdelen skal det utarbeides et samlet planprogram. Loven legger vekt på at planprogrammet skal være et fleksibelt verktøy, som skal tilpasses den konkrete plansituasjon og planbehov. Samtidig er det viktig at planprogrammet har en innretning og et innhold som gir grunnlag for medvirkning i planprosessen. Planprogrammet skal også gi berørte statlige og regionale organer et grunnlag for å vurdere om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Et planprogram skal normalt redegjøre for: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegg for medvirkning beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert behovet for utredninger

3 Forutsettinger og føringer for arbeidet med revisjon av kommuneplanen Kommunen er selv planmyndighet ved utarbeidelse av kommuneplanen. Men kommunen opererer ikke fritt. Statlige og regionale myndigheter har satt en rekke rammer for den kommunale planleggingen, og har bl.a. satt følgende føringer og styringssignaler som har betydning for kommunens planlegging. Nasjonale og regionale rammer Regjeringen har utarbeidet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dokumentet er forankret i PBL 6-1 og handler om hva fylkeskommunene, kommunene og statlige myndigheter forventes å ta særlig hensyn til i planleggingen. Dokumentet spenner fra områder som klima og naturmangfold til trafikk, næringsutvikling og oppvekstvilkår. Det framgår av dokumentet at forventningene er forskjellige og krever oppfølging på ulikt nivå og på ulik måte. Innenfor klimaområdet forventer regjeringen for eksempel at kommunene viser stor aktsomhet med å planlegge utbygging i områder som kan påvirkes negativt av klimaendringer. Samtidig forventes en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. En slik variasjon i forventningene gjelder også for de øvrige temaene i dokumentet. Forventningene skal legges til grunn både i arbeidet som bl a kommunen har med Kommunal planstrategi og i de oppfølgende planprosessene som bl a kommuneplan. Nasjonale mål for arealpolitikken er synliggjort gjennom Stortingsmelding nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her heter det bl.a.: Arealpolitikken skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet og tilgjengelige utearealer med høy kvalitet. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Det gjelder retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem for å oppnå effektiv, trygg og miljøvennlig transport og slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivdekning, gode forhold for bruk av sykkel, hensyn til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedveinettet, grønnstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Barn og unges interesser skal synliggjøres og styrkes i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Føringene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok arealer til lek og opphold i nærmiljøet samt tilstrekkelige arealer for barnehager. Ved omdisponering av slike arealer skal det skaffes fullverdig erstatning. Etter retningslinjer for planlegging av kyst- og sjøområder i Oslofjorden skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Retningslinjene definerer 4 områdekategorier, byggeområder, åpne områder, strandsone og sjøområder. Retningslinjene sier bl.a. dette om disponering av arealer og naturressurser i denne sonen: Oppføring av nye boliger og næringsbygg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. Spredt utbygging i LNF-områder bør unngås

4 Klare grenser mellom byggeområder og områder som ikke skal bebygges I tillegg skjerpes byggeforbudet i 100-m sonen og i strandsonen Retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene skal sikre at kommunene gjennom planlegging og annen myndighetsutøvelse stimulerer og bidrar til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Regjeringens handlingsplan for universell utforming skal sikre økt og likeverdig tilgjengelighet for alle grupper. Planen har særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning. Videre nevnes retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene. Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Nye lover av betydning Ny Helse- og omsorgstjenestelov Ny Folkehelselov (gir kommunen plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne hvilke utfordringer kommunen står over for og hvilke forebyggende tiltak som kan settes inn). Reformer Samhandlingsreformen. Denne reformen innebærer at kommunen skal overta behandling av mange pasienter før, etter og i stede for sykehusinnleggelse, og det skal satses mer forebyggende i alle kommunale sektorer. Kommunen mottar statlig bidrag, men kommunen må, med visse unntak, finansiere 20 % av medisinske innleggelser, og kommunalt mottak av utskrivningsklare pasienter fra dag en. Fastlegeordningen skal styrkes. Regionale føringer Buskerud fylkeskommune utarbeider fylkesplaner som vil være førende for kommunens planlegging. Mest aktuelle er: Forslag til Regional planstrategi for Buskerud Strategiens visjon er: Et bærekraftig og innovativt Buskerud som fremmer næringsutvikling og bolyst. Dokumentet synliggjør hvilke planoppgaver fylkeskommunen skal prioritere i de neste 4 årene for å møte utfordringer og mulkigheter i Buskerudsamfunnet. Det pekes på 6 regionale planoppgaver: Regional plan for kunnskapssamfunnet. Regional plan for areal- og transportstrategi Regional plan for næringsutvikling og verdiskapning Regional plan for det flerkulturelle Buskerud fylkeskommune Regional plan for kulturminnevern Regional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud, For Hurum kommune gjelder at Tofte og Sætre er definert som lokalsenter II. Tofte har senterfunksjoner for søndre del av Hurum, dvs nærsentrene Tofte, Filtvet, Kana, Holmsbu og Rødtangen. Sætre har senterfunksjon for tettstedene i nordre del av kommunen. Stedet betjener et omland som omfatter Åros i Røyken, Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken i Vestfjordbassenget.

5 Kommunale forutsettinger Hurum er en del av en større region rundt Oslofjorden. I denne regionen har kommunen flere tilknyttinger; en tradisjonell tilknytting mot Drammensregionen men kommunen hører også til Vestregionen og ringbyen rundt indre del av Oslofjorden. Gjeldende kommuneplan gir føringer for å stimulere til positiv utvikling av lokalsentrene. Det skal tilrettelegges for god livskvalitet i lokalsamfunn og nærmiljø. Innbyggerne skal gis mulighet til å være med å prege utviklingen i kommunen. Det skal gis rom for innbygger- og brukermedvirkning.. Barn og unge skal involveres. Kommunen bruker nærmiljøforaene som arena for dialog og diskusjon. Kommunen ressurser må forvaltes slik at også morgendagens innbyggere får et best mulig handlingsrom og velferdstilbud. Kommunen må kunne tåle endrede rammebetingelser. Kommunen kan ikke innfri alle krav og imøtekomme alle behov, men skal møte de viktigste behovene med gode og effektive tjenester. Befolkningsframskrivning ut fra en vekst på 1-2 % pr år tilsier at Hurums befolkning skal øke til ca i 2020 noe som tilsvarer en økt boligetterspørsel på opp mot boliger. Byggeområdene i Hurum er forholdsvis lavt utnyttet sammenlignet med andre kommuner i regionen. Mange av byggeområdene har eldre bebyggelse på store tomter, mens andre deler ikke er tatt i bruk til formålet. Det er med andre ord fremdeles mulighet for utbygging og fortetting innenfor gjeldende byggeområder, både til bolig- og næringsformål. Etter gjeldende planer er det et samlet arealpotensial for omkring nye boliger i Hurum, hvis dagens byggemåte med hovedvekt på eneboliger videreføres. Arealpotensialet etter gjeldende planer blir dermed større en behov som følger av befolkningsveksten i gjeldende plan. Det største arealpotensialet etter gjeldende planer ligger i Tofte/Filtvet-området, dernest i Sætre/Storsand-området. I en situasjon med fortetting i byggeområdene er de mindre, nære friområdene og friluftsområdene utsatt for utbyggingspress. På samme tid fører utbyggingen også til økt behov for utearealer for lek og opphold. Hurum har store arealressurser utenom byggeområdene som i gjeldende kommuneplan er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF). Jordbruksarealene i Hurum er på landsbasis karakterisert som velegnet for matkornproduksjon og spesielt gjelder dette det store sammenhengende kulturlandskapet i vest. 32 % av skogarealet i Hurum anses å være høybonitets skogsmark. Hurummarka og utmarksområdene innenfor RPR for Oslofjorden representerer også store rekreasjons-, kultur- og naturverdier. Etter gjeldende planer er det et begrenset arealpotensial for nye næringsvirksomheter i Hurum. Det største arealpotensialet ligger i søndre del av kommunen. Det er ikke vedtatt målsettinger om hvilken egendekning av arbeidsplasser kommunen ønsker. Kommunestyret har sluttet seg til Strategisk næringsplan som synliggjør areal- og infrastrukturbehov. I planen er det bl a pekt på problemstillingen knyttet til rammer for arealbruk i strandnære områder og en ønsket utvikling av maritimt tilknyttede næringer og Figur: fra Strategisk næringsplan reiselivsnæring.

6 Kommunen er i dag involvert i flere store plan- og/eller utviklingsprosjekter. I kommunens nordre del gjelder dette Sætre sentrum hvor det gjennom to reguleringsarbeider tilrettelegges for områdeutvikling etter kommuneplanens mål (jfr Arealstrategi for Sætre sentrum). I området Storsand er det gjennom områderegulering tilrettelagt for utvikling av boliger, golf og næring i tråd med vedtatt Kommunedelplan for Storsand. Videre pågår regulering og avklaring av rammer for næring-/ sandtaksdriften på. I kommunens søndre del er gjennomført et stedsutviklingsprosjekt basert på kommuneplanens føringer om sentrumsutvikling, kyststi og mål om ombygging av hovedveien etter miljøgateplan. Regulering av området Tofte strand er gjennomført og tilrettelegger for omdanning av det tidligere industriområdet for ny utvikling av næring, bolig, fritid og rekreasjon. For del av Rødtangen er det igangsatt arbeid med planlegging av vann og avløp, samt egen områderegulering etter føringer fra kommunedelplan for Holmsbu, Rødtangen og Kana. Mål og fokusområder for arbeidet med revisjon av kommuneplanen Hensikten med revisjonen er å sikre at Hurum kommune har en kommuneplan som: fungerer som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt legger til rette for utvikling av Hurum til et lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring bidrar til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet bygger på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig region Målet med kommuneplanen er å gi klare og entydige forutsetninger for kommunens utvikling. Hurum ønsker å tilrettelegge for økt befolkningsvekst. Kommunen vil videreføre mål om en befolkningsvekst på 1,5 % pr år (1 % i søndre del, 2 % i nordre del). Dersom Hurum skal lykkes med sine vekstambisjoner, bør denne bygge på utviklingspotensialet som er knyttet til kommunens nordre del, men samtidig skal det sikres at det er rom for vekst og videreutvikling i kommunens søndre del. Strategiske arealplanmessige valg og samarbeid med andre aktører vil kunne medvirke til ønsket utvikling. Utviklingspotensialet for områdene Engene Kongsdelene bør vurderes nærmer i gjennom kommuneplanen. Basert på arealbruksanalyse og samlet vurdering av konsekvenser for kommunens utvikling vil det kunne utarbeides forslag til områderegulering. Ønsket videreutvikling og styrking av eksisterende sentrumsområder forutsetter gode og tydelige rammer. Planforutsetningene må sikre rom for fleksibilitet som ivaretar mindre prosjektutbygginger, herunder tilrettelegge for rimeligere boliger og selvbyggere. Hurum ønsker å framstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelse. Ønsket vekst og utvikling bør bygge på potensialet som er knyttet til områdene langs RV 23, næringsarealene ved Kana («Maxbo-området»), Oredalen. I dette arbeidet har kommunesamfunn og -organisasjon en vertskapsrolle for næringslivet. Tilrettelegging må sikre at det gis rom for mangfold, dvs også tilrettelegging for etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter. Viktige næringsgrener vil være maritimt relaterte virksomheter, forsknings-/teknologibedrifter, samt

7 virksomheter knyttet til reiseliv. Foruten bolig- og næringsvekst vil folkehelse være et viktig satsingsområde. Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådde i kraft Loven gir kommunene større ansvar på dette området. Formålet med den nye loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven inneholder bestemmelse om at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsetilstanden. Folkehelse skal inngå i kommunens planarbeid og kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Andre forhold: I kommunen gjelder flere kommunedelplaner. Det er vedtatt følgende (jfr Kommunal planstrategi): Kommunedelplan for Storsand ( ) Kommunedelplan for Holmsbu,- Rødtangen- og Kanaområdet ( ) Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø ( ) Kommunedelplan for trafikksikkerhet ( ) Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ( ) Kommunedelplan for landbruk Kommunedelplan for klima og energi (2010) Kommunedelplan for universell utforming ( ) Videre pågår arbeid med Kommunedelplan for kystsonen. Etter Kommunal planstrategi vil det bli satt i gang arbeid med å revidere de to kommunedelplanene for: trafikksikkerhetstiltak og idrett og fysisk aktivitet. I forbindelse med arbeid med revisjon av Kommuneplan for Hurum kommune vil de øvrige kommunedelplanene som videreføres i Kommunal planstrategi bli vurdert m h t om planene kan integreres/samordnes i kommuneplanen. Behov for utredninger Det vil være behov for å utarbeide en ny befolkningsprognose. Skisserte mål om befolkningsvekst og mulige arealplanmessige valg gjør det ekstra viktig å avklare konsekvenser i forhold til å dimensjonere offentlige tjenester som skole, barnehage og pleie- og omsorgstjenester. Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal planens konsekvenser for miljø og samfunn utredes. Loven setter konkrete rammer og krav til innhold i denne utredningen. Alle eventuelle nye utbyggingsstrategier og konkrete forslag til framtidig arealbruk, som spilles inn i forbindelse med offentlig ettersyn av forslaget til planprogram, skal derfor vurderes. For å utføre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte skal alle forslag til fremtidig utbygging inneholde: Beskrivelse av forslagets arealformål og innhold (som antall boliger, boligtyper og m² næring) Kartfesting av foreslåtte omdisponerte arealer Beskrivelser av arealenes beskaffenhet og innhold Følgende temaer bør bli lagt til grunn ved utredning og vurdering av foreslåtte arealendringer: Transport og trafikksikkerhet med fokus på kollektivdekning. Næringsutvikling Sentrumsutvikling/-struktur Infrastruktur og kommunale tjenester Risiko og sårbarhet (herunder bl a følger av klimaendringer, grunnforhold) Samfunnssikkerhet

8 Økonomi/ressursbruk Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Jord- og skogbruksressurser/arealregnskap Støy Biomangfold, naturverdier, vassdrag Friluftsliv, rekreasjon og grøntstruktur Klimagassutslipp og forurensning, ytre miljø Energiøkonomisering Alle innspill til endringer av framtidig arealbruk vil bli vurdert mot planprogrammets føringer, og kommunen vil ved sluttbehandling av planprogrammet ta stilling til hvilke forslag som skal vurderes videre i planarbeidet. Det vil bli benyttet en enkel verdi- og konsekvensvurdering for alle foreslåtte utbyggingsområder. Planprosessen, medvirkning og informasjon Planprosessen vil følge ordinær prosedyre for planforslag med konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven. Planprogrammet legges ut på høring med frist for uttalelser på minimum 6 uker. Innkomne merknader til planprogrammet gjennomgås, herunder også relevante merknader som er mottatt til tidligere høring av Kommunal planstrategi. Innkomne merknader vurderes og sammenstilles i eget dokument hvor det redegjøres for hvordan merknadene er vurdert. Nødvendige endringer innarbeides i planprogrammet og legges deretter fram for sluttbehandling. Utredninger og analyser utarbeides på bakgrunn av vedtatt planprogram. Forslag til plankonsept utarbeides på bakgrunn av utredninger, analyser, mål og hensikt med planarbeidet. Forslaget legges fram for Kommuneplanutvalget til behandling. I forbindelse med arbeid med plankonsept vil det bli tilrettelagt for folkemøter i samarbeid med nærmiljøforaene. Med bakgrunn i utvalgets vedtak til plankonseptet utarbeides forslag til kommuneplan, samfunnsog arealdel. Vedtatt planforslag sendes på høring sammen med underliggende dokumenter. Det vil også i forbindelse med denne høringen inviteres til folkemøte. Innkomne merknader til planforslaget vurderes og sammenstilles i eget dokument hvor det redegjøres for hvordan merknadene er vurdert. Nødvendige bearbeidinger innarbeides i planforslaget og legges deretter fram for sluttbehandling. Trinn i planprosessen Tidsplan Vedtak om igangsetting av planarbeid og tilhørende planprogram. 4. kv 2012 Høring/offentlig ettersyn av planprogram 1. kv 2013 Behandling av høringsuttalelser, innspill. Vedtak av planprogram. 1. kv 2013 Utredninger og analyser. Utarbeiding av plankonsept 2. kv 2013 Samråd/medvirkning, folkemøter i kommunedelene 2. kv 2013 Utarbeide planforslag med tilhørende dokumenter 3. kv 2013 Politisk behandling 4. kv 2013 Høring/offentlig ettersyn 1. kv Presentasjon i folkemøte 1. kv 2014 Behandling av høringsuttalelser 2. kv 2014 Bearbeide planforslag (herunder avklarende møter, mv) 2. kv 2014 Sluttbehandling, kunngjøring 3. kv 2014