ÅRSRAPPORT Oljedirektoratets årsberetning 2015

Transkript

1 ÅRSRAPPORT Oljedirektoratets årsberetning 2015

2 Kap I Leders beretning I 2015 ble statens inntekter fra salg av olje og gass redusert som følge av lav oljepris, men petroleumsnæringen er fortsatt vår viktigste eksportnæring og vil forbli det i mange tiår framover. Norsk sokkel har store gjenværende ressurser som utgjør potensielt store verdier. Kombinasjonen av høyt kostnadsnivå og lav oljepris har gitt både oljeselskap og leverandørindustri store utfordringer. Samtidig gir store gjenværende ressurser grunnlag for fortsatt høy verdiskaping og høy aktivitet framover. Tross negative trender har det også vært positive nyheter i Mange nye brønner og god regularitet på feltene sørget for at oljeproduksjonen økte for andre år på rad, og vil holde seg høy i årene som kommer. Som følge av økt etterspørsel fra Europa ble det dessuten satt ny rekord i gassalg. Aktiviteten på sokkelen er fortsatt høy, både innenfor utbygging av nye funn og drift av produserende felt, samt boring av brønner. Ved utgangen av 2015 var 82 felt i drift og ni under utbygging. Oljedirektoratet (OD) har behandlet fire planer for utbygging og drift, deriblant første fase av Johan Sverdrup. Her har det vært viktig å sikre at forutsetningene for langsiktig verdiskaping er ivaretatt. I Snorre 2040, et av sokkelens viktigste prosjekter for økt oljeutvinning, har OD vært en pådriver for å sikre en utbyggingsløsning som realiserer det store ressurspotensialet og oppnår høyest mulig verdiskaping. OD har vært opptatt av ivaretakelse av ressurser i et områdeperspektiv gjennom å fremme behov for tilstrekkelig robusthet og fleksibilitet i design på Johan Castberg og beslutninger som hensyntar tidskritikalitet rundt feltsenter som Åsgard. I fjor ble det påbegynt 56 letebrønner, fordelt på 41 undersøkelses- og 15 avgrensningsbrønner. Dette var på linje med året før, men resultatene fra fjorårets leteaktivitet svarte ikke til forventningene. Det var fortsatt mange søkere i konsesjonsrundene. Etter utlysningen av 23. konsesjonsrunde i januar 2015 har OD brukt mye ressurser på egen geofaglig, teknisk og økonomisk evaluering av de 57 utlyste blokkene. I tillegg anbefalte OD at TFO2015 ble utvidet med 35 blokker i Norskehavet og 11 blokker i Barentshavet. Myndighetene mottok søknader fra 43 selskaper. Høsten 2015 gjennomførte OD en rekke grunne boringer nord og syd for Kvitøya. Sammen med seismikk og kunnskap fra feltarbeid på Svalbard er dette Oljedirektoratets årsberetning byggeklossene i hvordan vi vurderer ressurspotensialet Barentshavet. Regnskapet for de utvinnbare ressursene på sokkelen ble oppdatert. Oljedirektoratets estimat for totale oppdagede og uoppdagede petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel er nå om lag 14,2 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Industrien har som følge av en betydelig kostnadsvekst i flere år satt i verk tiltak for å redusere dette. Behovet for kostnadsreduksjoner er ytterligere forsterket av oljeprisfallet. For OD er det viktig at omstillingen vi nå ser gir varige effektivitetsforbedringer og at en unngår uheldige effekter av kortsiktige kostnadskutt som for eksempel at ressurser går tapt. Petroleumsnæringen er Norges største næring. Og det er en næring med et langt perspektiv. Hvis kostnadene reduseres, øker også lønnsomheten. Det kan bidra til at flere funn blir enklere å bygge ut. Oljedirektoratet forventer at industrien tar beslutninger som skal sikre verdiene i årene framover Nettstedet NorskPetroleum.no ble lansert i fjor til erstatning for det årlige Faktaheftet. Dette er et nettsted initiert av Olje- og energidepartementet (OED) og utviklet i et samarbeid mellom OED og OD. Nettstedet gir god oversikt sentrale fakta knyttet til norsk petroleumsvirksomhet. OD har fulgt opp forventningene om digitalisering fra regjeringen. Etwebbasert system for innsendelse og behandling av søknader fra utvinningstillatelsene om utsettelse av frister i arbeidsprogrammene (SMIL) ble tatt i bruk i 2015 Systemet vil bedre alle ledd av denne saksbehandlingsprosessen. Bente Nyland Oljedirektør Kap II Introduksjon til virksomheten og hovedtall

3 Kap II Introduksjon til virksomheten Oljedirektoratet er et statlig fagdirektorat som ble opprettet i 1972 og har hovedkontor på Ullandhaug i Stavanger, samt et kontor i Harstad. OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for OED. OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster. Det omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten. OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet og skape størst mulig verdier for samfunnet. I tillegg har direktoratet et nasjonalt ansvar for data fra petroleumsvirksomheten og en oversiktsog formidlerrolle av data, analyser og beslutningsgrunnlag. OD har ansvar for å føre måleteknisk tilsyn og kreve inn avgifter fra petroleumsvirksomheten. Sammen med OED har OD beredskapsansvar for leveringssikkerhet. I tillegg bidrar OD med forvaltningskompetanse, ressurskartlegging og petroleumsdataforvalting til bistandsprogrammet Olje for utvikling. ODs hovedmål er å bidra til å størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, hensyntatt helse, miljø, sikkerhet og det ytre miljø, herunder klima. I 2015 søkte OD å nå dette hovedmålet gjennom tre delmål: Arbeide for en langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift Være et nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap OD er organisert i en flat og fleksible organisasjonsform bestående av lag som er delegert myndighet for produkt, prosess og kvalitet. Ledelsen i OD har resultatansvaret. Formålet med dette er å være fleksible i oppgaveløsningen og å ivareta og utvikle den faglige kompetansen og integriteten til direktoratet. 3 Oljedirektoratets årsberetning 2015

4 Bente Nyland Director General STRATEGIC MANAGEMENT Sissel Eriksen Exploration Ingrid Sølvberg Development and operations Kjell Agnar Dragvik Analysis and framework Inger Lise Strømme Data management and organisation OPERATIVE MANAGEMENT Stig Morten Knutsen Assistant Director Vacant Assistant Director Wenche Tjelta Johansen Assistant Director Tove Francke Southern North Sea Tomas Mørch Northern North Sea Kalmar Ildstad Norwegian Sea Øyvind Kirkhus Barents Sea Arne Holhjem Communication, framework and international activities Kirsti Veggeland Shelf analysis Gunnar Mån Østebø Finance and HR Maria Juul Data and document management Arne Omdahl Systems development and ICT Nøkkeltall Årsverk Samlet tildeling post Utnyttelsesgrad post % 103% 89% Lønnsandel post 01 65% 64% 65% Lønnskostnader per årsverk post Konsulentandel av post 01 9% 10% 10% ODs bevilgning på post 01 ble styrket med netto kr 3,8 mill. Forutenom pris- og lønnsjustering inkluderte dette midler til organisasjonsjusteringen som ble gjennomført november 2014, samt justering etter avslutningen av en samarbeidsavtale på IKT som direktoratet hadde med Petroleumstilsynet. Fra ble nettoføringsordningen på merverdi innført og OD ble følgelig trukket i sin beregnede andel av mva. Nedbemanningen i oljenæringen har betydelige negative effekter, men gjør det imidlertid enklere for OD å rekruttere godt kvalifisert medarbeidere. I 2015 ble det rekruttert elleve nye medarbeidere. På de utlyste stillingene var det 646 søkere. I tillegg er det tilsatt fem medarbeidere i midlertidige stillinger på inntil seks måneder. Oljedirektoratets årsberetning

5 Kap III Årets aktiviteter og resultater Delmål A - Arbeide for langsiktig ressurs tilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet Følge opp konsesjonstildelingspolitikken og legge forholdene til rette for rask og effektiv utforskning av tildelt areal. OD bruker mye ressurser på å følge opp regjeringens tildelingspolitikk og legge forholdene til rette for at utforskningen av tildelt areal skjer effektivt. I 2015 ble det påbegynt 56 letebrønner på norsk sokkel, av disse er 33 boret i Nordsjøen, 16 i Norskehavet og syv i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i 11 funn i Nordsjøen og seks i Norskehavet. For å sikre en effektiv og tidsriktig utforskning av sokkelen er det viktig med et mangfold av aktører og at rammevilkårene er tilpasset ressursgrunnlaget og sokkelens utfordringer. Ressursgrunnlaget har endret seg, leting er blitt mer krevende og kostnadsnivået har økt betydelig. Siste års raske reduksjon i oljeprisen kan medføre endringer i aktørbildet så vel som kostnadsnivået. OD startet i 2015 arbeidet med Ressursrapporten Rapporten har tre hovedbudskap: Leteaktiviteten har vært høy de siste 10 årene, og det er gjort flere større funn. Fortsatt høy leteaktivitet kreves for at de uoppdagede ressursene skal bidra til å opprettholde produksjonen fra om lag Og de totale gjenværende ressursene kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår framover, noe oppdateringen av estimatet for de uoppdagede ressursene understøtter. Bidra i konsesjonstildelingen av areal både i nummerte konsesjonsrunder og i forhåndsdefinerte områder. OD gjennomfører kartlegging av areal og evaluering av prospektivitet i forkant av konsesjonsrundene. Sammen med strategien for trinnvis utforskning og ODs kunnskap om geologien og ressurspotensialet, utarbeidet OD en anbefaling til utlysning av 23. konsesjonsrunde for OED. Etter utlysningen i januar 2015 har OD brukt mye ressurser på egen geofaglig, teknisk og økonomisk evaluering av de 57 utlyste blokkene. I alt søkte 26 selskap da fristen gikk ut desember. Etter evaluering av søknadene vil OD i 2016 gi departementet en anbefaling om sammensetning av utvinningstillatelser, samt anbefalt areal og arbeidsprogram. Forut for utlysing av areal i forhåndsdefinerte området (TFO) i 2015, har OD gitt råd om utvidelse av arealet basert på kunnskap og vurdering av ressurspotensialet, noe som har medført at TFO2015 ble utvidet med 35 blokker i Norskehavet og 11 blokker i Barentshavet. Myndighetene mottok søknader fra 43 selskaper. OD har gjort geologiske, tekniske og økonomiske vurderinger av alle søknadene, samt en vurdering av i hvilke utvinningstillatelser OD anbefaler SDØE- andeler. Basert på disse vurderingene er det utarbeidet forslag til nye utvinningstillatelser med arbeidsprogram. I tillegg har OD bidratt med vurderinger og tilrettelegging før endelige anbefaling om tildelinger. Tidlig i 2016 fikk 36 selskaper tilbud om 56 nye utvinningstillatelser, 27 i Nordsjøen, 24 i Norskehavet og fem i Barentshavet. Spesielt i Norskehavet var interessen for nytt areal stor. Følge opp den pågående leteaktiviteten. I initial periode av leteaktiviteten har OD fulgt opp arbeidsforpliktelser og frister knyttet til utvinningstillatelsene og sett til at dette ble fulgt opp av rettighetshaverne i henhold til gjeldende regelverk. Videre har OD påsett at lovpålagt rapportering og informasjon til myndigheter og aktuelle instanser er etterkommet. OD gir tillatelse til leteboringer og i 2015 ble det gjennomført 56 leteboringer på norsk sokkel. OD har fulgt opp boreoperasjonene med særlig vekt på datainnsamling, rapportering (prognoseskjema, funnevalueringsrapport, brønnevalueringsrapport) og sendt ut pressemeldinger ved avsluttet boring. 5 Oljedirektoratets årsberetning 2015

6 OD mottar en rekke søknader knyttet til utsettelse av frister innenfor arbeidsprogrammene til utvinningstillatelsene, - f.eks. mottok direktoratet 40 søknader om utsettelser knyttet til boring eller tilbakelevering av utvinningstillatelser. OD har ivaretatt oppfølging innenfor seismikk- og sameksistensområdet, tildelt undersøkelsestillatelser og koordinert meldinger og tilbakemeldinger for alle undersøkelser på kontinentalsokkelen. Det ble gjennomført 91 undersøkelser, - 26 borestedsundersøkelser, 17 elektromagnetiske undersøkelser, 25 grunnundersøkelser og 24 ordinære seismiske undersøkelser. Undersøkelsene fordeler seg geografisk med 25 i Barentshavet, 52 i Norskehavet og 52 i Nordsjøen. Av innmeldte undersøkelser har 43 blitt avlyst. Gjennomføre geologiske kartleggingsprosjekter og tolke innsamlede data for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet og komplettere datadekningen for uåpnede områder. I perioden 2012 til 2014 har OD innsamlet seismiske 2D data i Barentshavet, nord for 74 grader 30. Disse dataene gir et viktig bidrag til å øke kunnskapsnivået om petroleumspo-tensialet for de uåpnede områdene. Høsten 2014 startet et prosjekt som omfattet reprosessering av seismiske data innsamlet i 2012 og Datakvaliteten på de opprinnelig prosesserte 2D dataene er av dårligere kvalitet enn forventet. Det har derfor vært nødvendig å gjøre en reprosessering av disse for å forbedre tolkningen av undergrunnen i området. Første del av prosjektet omfatter 2012 undersøkelsen og ble avsluttet med et godt resultat. Andre del av prosjektet, 2013 undersøkelsen, blir ferdigstilt i mars Som en videreføring av det større kartleggingsarbeid som kartleggingen ovenfor er en del av, gjennomførte OD høsten 2015 en rekke såkalte grunne boringer nord og syd for Kvitøya. Grunne boringer er ikke boringer etter hydrokarboner, men kjerneboringer boret ned til maksimalt 200 meter ned i undergrunnen. De blir plassert der skråstilte bergartslag sett som reflektorer på seismikken, kommer opp mot havbunnen. Dataene blir sammenholdt med seismikk og annen geologisk kunnskap, bygget opp fra feltarbeid på Svalbard. Til sammen gir dette et bilde av hvordan geologien er i undergrunnen i Barentshavet. Denne kunnskapen benyttes i vurderingen av ressurspotensialet i området Boreoperasjonene var meget vellykket, vær og sjø var rolige i hele perioden og iskanten lå over 100 km nord for det nordligste boremålet. Til sammen ble over 1000m kjerner fra syv borehull samlet inn. Disse er nå gjenstand for preparering for kjernebeskrivelser og prøvetaking for biostratigrafiske aldersdateringer og geokjemiske analyser. OD har oppdatert estimatet for uoppdagede petroleumsressurser for hele norsk kontinentalsokkel. Forrige oppdatering ble utført i Det nye anslaget av de uoppdagede ressursene er anslått til 2920 MSm3 o.e, noe som tilsvarer en reduksjon på 20 MSm3 o.e. siden forrige estimat. Anslagene for Barentshavet sørøst og Jan Mayen er inkludert. Estimatene for de uoppdagede ressursene fordeler seg på Nordsjøen med 745 MSm3 (en reduksjon på 70 MSm3), i Norskehavet 775 MSm3 (redusert med 75 MSm3 ) og i Barentshavet med 1400 MSm3 (en økning med 125 MSm3 ). Si noe om endringen? Gi vurderinger av selskaper som søker prekvalifiseringer. I løpet av 2015 ble det gjennomført prekvalifiseringsvurderinger av totalt fem selskaper. Fire selskaper ble prekvalifisert som rettighetshaver (Origo Exploration, Cape Omega, Wellesley Petroleum og Tellus Petroleum) og ett selskap ble prekvalifisert som operatør (Capricorn Norge). Gi faglig bistand til Petoro Iceland når det gjelder statens engasjement på islandsk kontinentalsokkel. I samarbeid med Petoro ble det utarbeidet og signert en tilleggsavtale til gjeldende samarbeidsavtale med Petoro. Dette som følge av endringer i aktive konsesjonstillatelser i Dreki-området. På bestilling fra Petoro Iceland er det vurdert et geofysisk program våren Oljedirektoratets årsberetning

7 Følge opp arbeidet i Faglig forum og være rådgiver for Olje- og energidepartementet i forbindelse med forvaltningsplanene. Det er etablert et felles Faglig forum for alle havområder, og man er i ferd med å sette opp en arbeidsplan for perioden Gjennom 2015 har en egen arbeidsgruppe, koordinert av OD, utarbeidet et forslag til hvordan de ulike sektorene skal rapportere aktivitet og miljøpåvirkninger som grunnlag for revidering og oppdatering av forvaltningsplaner. En annen gruppe har arbeidet med spørsmålet om hvordan arbeid med miljørisiko skal håndteres. Et eget prosjekt arbeider med utvikling av et arealverktøy til bruk i forvaltningsplansammenheng. Som en oppsummering av rapporteringen under delmålet skal OD gi en kort vurdering av i hvilken grad direktoratets arbeid har bidratt til å styrke den langsiktige ressurstilgangen. Målsettingen for letepolitikken er å gjøre nye funn som gir grunnlag for lønnsom produksjon i et langsiktig perspektiv. En effektiv og tidsriktig utforskning av norsk sokkel er viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping og statlige inntekter på mellomlang og lang sikt. ODs råd til departementet ved utlysning og tildeling av areal til konsesjonsrunder og TFO er viktig i arbeidet for å sikre den langsiktige ressurstilgangen. ODs råd blir bygget på utarbeidelsen av ressursestimat, egne datainnsamlinger og geologiske kartlegginger, som arbeidet utenfor Kvitøya og på Svalbard. For å få gode leteresultater er det ønskelig med et mangfold av kompetente aktører som bidrar til større konkurranse. Delmål B - Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift Fall i oljeprisen og kostnadskutt har preget aktiviteten innfor utbygging og drift. Aktivitetsnivået var likevel på et høyt nivå, både innenfor utbygging av nye funn og drift av produserende felt samt boring av brønner. Ved utgangen av 2015 var 82 felt i drift og ni under utbygging. Det ble påbegynt boring av 189 nye utvinningsbrønner i Dette var 27 flere enn i Det ble levert fire planer for utbygging og drift (PUD), mot én i Fire nye felt kom i produksjon; Valemon (operert av Statoil), Bøyla (Det norske), Knarr (BG) og Edvard Grieg (Lundin). Edvard Grieg er det første produserende feltet fra Utsirahøgda. Følge opp at utbygging og produksjon av petroleum skjer på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte og at hensynet til det ytre miljø ivaretas Alle funn og felt på norsk sokkel blir fulgt opp av OD med en differensiert innsats, basert på en systematisk årlig prioritering. I de prioriterte utvinningstillatelsene deltar OD som observatør på komitemøter. OD gjør ved behov eget faglig arbeid, som danner grunnlag for pådriv, og har møter med rettighetshaverne for å følge opp arbeidet med å skape størst mulig samfunnsøkonomiske verdier. De mindre prioriterte utvinningstillatelsene blir også fulgt opp, men med en lavere intensitet. 65 av 82 produserende felt ligger i Nordsjøen. Nordsjøen har betydelige gjenværende ressurser, både i de store produserende feltene, og i de mange små funnene som ligger nær eksisterende infrastruktur. Feltene har fortsatt et stort potensial for økt utvinning. Eksempler på felt som i 2015 har produsert mer enn forventet er Snorre, Heidrun, Skarv og Balder. OD er opptatt av at alle samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir produsert, og at ressurspotensialet fra feltene blir utnyttet. I Ekofisk-området har OD fulgt opp rettighetshavernes arbeid med ny langtidsplan for å se til at mulighetene i området blir godt ivaretatt. OD etterspurte en feltplan for Valhall-feltet, som skal leveres myndighetene i 2016, og følger opp operatørens arbeid med denne. I forbindelse med Oljedirektoratets anbefaling om forlengelse av Hod utvinningstillatelse, ble det stilt en rekke vilkår relatert til seismikk innsamling, brønnstudier, konseptstudier samt krav om innlevering av PUD for videreutvikling innen Oljedirektoratets årsberetning 2015

8 Noen felt i Nordsjøen er i en avslutningsfase og OD har hatt fokus på at alle samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser må utvinnes før nedstengning. Dette har vært særlig vektlagt i forbindelse med borestans på Veslefrikk. På Oseberg hadde OD tett oppfølging av studier og beslutning om tidspunkt for oppstart av gassnedblåsning. Samtidig har OD fulgt arbeidet med videreutvikling av ressursene i Osebergområdet tett. OD har behandlet PUD for utvikling av Rimfaksdalen på Gullfaks Sør-feltet. I forbindelse med planlegging av PUD for Shetland/ Lista-forekomsten, har OD arbeidet for å få en samordnet plan (endret PUD) for hele Gullfaks. Endret PUD for Gullfaks ble behandlet og godkjent i slutten av Det ble stilt flere vilkår, bl.a. for å sikre datainnsamling og plan om videre evalueringer. OD har behandlet PUD for første fase av Johan Sverdrup og er pådriver for å sikre at forutsetningene for langsiktig verdiskaping ivaretas. OD har vært særlig opptatt av å innarbeide fleksibilitet til å ivareta framtidige muligheter i et langsiktig perspektiv. I etterkant av PUD har det vært nødvendig å verne om denne fleksibiliteten som er inkludert i første fase av utbyggingen, ift. videre utbygging av fase 2. OD har vært tydelige på dette overfor rettighetshaverne. Heidrun har oppnådd gode resultater mht. drift og boring. OD har vært opptatt av videreutvikling av Heidrun nordområdene. I fortsettelsen blir det særlig viktig at nye havbunnsrammer ivaretar muligheten for boring av nye brønner for å sikre den langsiktige verdiskapningen fra feltet. For Snøhvit har OD signalisert at det er viktig å opprettholde fokus på regularitet og robustgjøring av Melkøya, og at det klargjøres for mottak av tredjeparts-gass (Goliat). OD har utfordret valg av utbyggingsløsning på Johan Castberg for å sikre størst mulig verdiskaping fra feltet, og at områdeperspektivet ivaretas. OED har sammen med OD gjennomført møter med operatørene på et utvalg av pågående utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Bakgrunnen for møtene er at OED, gjennom statsbudsjettet, gir en status til Stortinget på pågående utbyggingsprosjekter. Dette er også en del av myndighetenes økte fokus på prosjekter på felt og funn i plan- og utbyggingsfasen. Slik erfaring og kunnskap gir underlag for at myndighetene tidlig i et prosjektløp kan identifisere forhold som kan få negativ innvirkning på gjennomføringen. Være en pådriver for gode kostnadseffektive områdeløsninger, inklusive samordning mellom utvinningstillatelser OD er opptatt av å finne gode områdeløsninger i Haltenbanken sør. Dette omfatter gode løsninger for utbygging av funnene 6406/12-3 S, 6406/12-3 A og 6407/8-6 A, reparasjon og forlenget levetid for Njord, og forlenget levetid for Draugen. OD har etterspurt vurderinger av ulike alternative utbyggingsløsninger, og utført et områdestudie som danner grunnlag for pådriv i lisensen vil bli et viktig år for området, med planlagte konseptvalg for Snilehorn, Njord, Pil og Bue. Som del av planene for Snorre 2040 har OD vært en aktiv pådriver for å utrede tilknytting av funn i nærområdet til en mulig ny Snorre-innretning. OD er en pådriver for at feltsentrene Åsgard og Kristin blir videreutviklet i et områdeperspektiv, der rettighetshaverne vurderer samordningsmuligheter for utvikling av funn og prospekter. Utbyggingen av Maria er et godt eksempel på effektiv utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen i dette området. OD har vært en aktiv pådriver for å sikre at konseptvalget for 8/10-4 S («Butch») ivaretar områdehensyn. Det valgte konseptet innebærer en havbunnsutbygning av 8/10-4 S tilknyttet Ula ved gjenbruk av Oselvar produksjonsutstyr, og der gassen fra 8/10-4 S vil gi økt utvinning på Ula. Dette konseptet gir høyest samlet samfunnsøkonomisk verdiskaping. I sørlige Nordsjøen utøver OD pådriv for å sikre gode samordningsløsninger for funnene King Lear, Romeo, Julius og Tommeliten Alpha. Funnene ser ikke ut til å være lønnsomme hver for seg, men samordning kan bidra til tidligere realisering og til økt samfunnsøkonomisk verdiskaping. Synliggjør muligheter for økt oljeutvinning og være pådriver for at tiltak blir realisert Oljedirektoratets årsberetning

9 I forbindelse med godkjenning av PUD for Johan Sverdrup ble det stilt vilkår knyttet til gjennomføring av en polymerinjeksjonspilot og installasjon av permanente seismiske sensorer(prm). Videre har OD vært en pådriver for beslutningen om pilottesting av polymerinjeksjon på Heidrun. Arbeidet med Snorre 2040-prosjektet pågår fortsatt. Potensielle tilleggsressurser som kan utvinnes anslås å være over 30 MSm3. OD har utøvd et aktivt pådriv for at utbyggingsløsningen gir høyest mulig verdiskaping. For å oppnå dette kreves et stort antall utvinningsbrønner, tilstrekkelig gasskapasitet og import av gass til ytterliggere injeksjon. Ressursene i Snorre er tidskritiske, og OD er opptatt av at beslutning om videreføring må tas i PUD for Oseberg Vestflanken 2 ble oversendt myndighetene i desember OD er fornøyd med at ny teknologi i form av en forenklet, ubemannet brønnhodeplattform vil bli benyttet for å utvinne reservene på en kostnadseffektiv måte. På Oseberg Øst har OD satt spesielt søkelys på den lave utvinningsgraden på feltet, og mener det er et stort potensial for å øke utvinningen. OD har igangsatt eget undergrunnsarbeid for å kartlegge utvinningspotensialet og vurdere alternative utvinningsstrategier. OD er opptatt av at gassnedblåsning på store oljefelt som Troll, Heidrun og Oseberg ikke skal komme for tidlig, slik at lønnsomme oljereserver ikke går tapt. Følge opp utbygging av tidskritiske ressurser, slik at eksisterende infrastruktur utnyttes effektivt og at tilgang til infrastruktur sikres i tråd med forskrift om andres bruk av innretninger For en fortsatt effektiv utnyttelse av ressursene må sentrale rørledninger og produksjons-innretninger kunne benyttes i lang tid fremover. OD har et kontinuerlig fokus på vedlikehold og oppgradering, slik at levetid på eksisterende innretninger tilpasses potensialet for realisering av ressurspotensialet i et område. ODs pådriv har vært viktig for å sikre fremdrift i utbyggingsplanene for Trestakk, som planlegges utbygd med havbunnsrammer tilknyttet Åsgard A. Det planlegges en investeringsbeslutning tidlig i Tidsriktig innfasing av funn til feltsentre som Åsgard, Heidrun, Kristin, Draugen og Njord er viktig for å realisere mest mulig av ressurspotensialet i feltnære områder. Flere nærliggende funn er i en vurderingsfase, der det alternative løsninger med oppkobling til eksisterende innretninger vurderes. Det gjelder blant annet Fogelberg, Zidane, Mikkel Sør og Trestakk. OD behandlet PUD for Maria. OD var opptatt av optimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur i en områdesammenheng. OD gjorde i løpet av 2015 en oppdatering av status på funnene på norsk sokkel. Hensikten var å gi en grundig vurdering av funnporteføljen, og belyse viktige problemstillinger knyttet til videre utbygging på norsk sokkel slik at eksisterende infrastruktur utnyttes effektivt. Arbeide for bredere og raskere teknologiutvikling gjennom tilrettelegging for økt samarbeid i næringen, blant annet gjennom samarbeidsforumet FORCE, samt synliggjøre behovet for forskning og utvikling OD er aktivt med i OG21, både i styret og de enkelte arbeidsgruppene, hvor behovet for FoU kan synliggjøres og forankres. I tillegg er OD representert i styrene for Petromaks 2, Demo2000 og Climit, og på den måten med på å influere bevilgninger til FoU som er relevante for norsk sokkel. OD har sekretariatsfunksjonen i FORCE. I september 2015 var det 20 år siden FORCE ble etablert den gang med 13 medlemmer. Jubileet ble feiret med generalforsamling og to-dagers seminar (Joining Forces), sammen med de norske forskningsmiljøene. Det er i dag 49 medlemsselskaper. Det ble i løpet av 2015 arrangert 12 seminarer, workshops og feltkurs med 763 deltakere. Det er fem nettverksgrupper under de to tekniske komiteene for økt utvinning og leting. Ved utgangen av 2015 pågikk det 6 Joint Industry Projects (JIP), som er resultat av seminar og workshops. Føre tilsyn med fiskal kvantumsmåling, herunder måling av petroleum for salgsog allokeringsformål, samt måling av CO2 og NOx for avgiftsformål 9 Oljedirektoratets årsberetning 2015

10 Det ble gjennomført 41 måletekniske tilsyn, hvorav 24 var offshore. Saker med forbedringspotensial ble påpekt ved alle anleggene, og ved 13 av dem ble det registrert avvik fra krav i måleforskriften. De fleste avvik var relatert til tekniske eller prosessmessige utfordringer på anleggene. Anlegg med måletekniske avvik ble tett fulgt opp, og de fleste avvikene er nå lukket. Alle tilsynspunkter, inklusive punkter med forbedringspotensial, blir gjennomgått i påfølgende tilsyn. Status til utestående saker tas også opp i de årlige samhandlingsmøtene med operatøren. Ti anlegg ble fulgt opp i utbyggingsfasen. Det ble gjennomført samhandlingsmøter med samtlige operatører på sokkelen, med Miljødirektoratet og Justervesenet, samt med danske, tyske, belgiske, franske og britiske myndigheter. OD har deltatt i faglige referansegrupper i regi av Norsk forening for olje- og gassmåling. Teknisk presentasjon er gitt ved en nasjonal konferanse. Det har vært arbeidet med å revidere måleforskriften. Vurdere energieffektivisering og muligheter for kraft fra land for alle nye utbygginger og større modifikasjoner. OD har fulgt opp og sikret at det for alle nye utbygginger og store ombygginger er foretatt vurderinger av miljø, energieffektivisering og bruk av kraft fra land. OD har i forbindelse med sitt arbeid med PUD for Johan Sverdrup fase 1, PUD for Maria, PUD for Rimfaksdalen og endret PUD for Gullfaks, vurdert disse forhold. I forbindelse med PUD for Johan Sverdrup gjorde OD flere vurdering rundt hva som er en teknisk og samfunnsøkonomisk god løsning for kraftforsyning til Utsirahøgda. Stortinget har besluttet at en områdeløsning for kraft fra land skal være på plass innen 2022 og at Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup skal koble seg på områdeløsningen. OD har utført et eget arbeid når det gjelder kraftbehovet fra land til Utsirahøgda, herunder vurdert konsekvenser hvis marginen mellom krafttilgang og behov over en lengre periode skulle bli for liten. Miljødirektoratet (Mdir) utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn, blant annet med bidrag fra OD. Våren 2015 skulle de enkelte land spille inn forslag til nye forpliktelser om utslippskutt fram mot 2030 som en del av forberedelsen til klimatoppmøtet i Paris senere samme år. I den forbindelse utarbeidet OD en tiltakskostkurve for kraft fra land som ble oversendt Mdir. Være pådriver for at det foretas kost/ nyttevurderinger av blant annet miljø- tiltak, både ved endringer i regelverk og ved nye utbyggingsprosjekter. De teknisk beste utbyggingsløsningene kostnadsettes og vurderes mot hverandre ved konseptvalg. OD har i forbindelse med PUD vurdert om de ulike prosjektene gjør bruk av beste tilgjengelige teknologi (BAT) på energieffektive innretninger og installasjoner. Petroleumstilsynet (Ptil) har foreslått endring av Aktivitetsforskriftens 86 om brønnkontroll. Oljedirektoratet gjennomførte en vurdering av forslaget til nytt regelverkskrav, som innebar én avlastningsbrønn både for utvinningsbrønner og letebrønner. OD konkluderte med at gjeldende regelverk er tilstrekkelig til at Ptil kan gripe inn gjennom samtykket før bore-oppstart. Kravet kan ha negativ betydning for muligheten til effektiv leting og ressursforvaltning. Bidra til at utviklingen av gassinfrastruktur gir god ressursforvaltning gjennom gode langsiktige løsninger. OD har hatt et nært samarbeid med Gassco i det pågående prosjektet om mulig framtidig konsolidering av gassinfrastrukturen på norsk sokkel (FIC). Første fase, i det som skal bli en analyse for hele sokkelen, har omfattet Nordsjøen. OD har her bidratt med ressursanalyser, gjennomgang av selskapsdata og deling av resultater fra egne samfunnsøkonomiske analyser (modellkjøringer). Analysene bidrar til å styrke ODs kunnskap om hvilke alternative verdier framtidige løsninger kan ha, og hvilke feltbeslutninger som kan ha størst påvirkning på dette. Som en del av dette arbeidet er OD i ferd med å utarbeide fremtidsbilder for framtidig gass- og oljeproduksjon og infrastrukturutvikling, med utgangspunkt i eksisterende og uoppdagede ressurser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Oljedirektoratets årsberetning

11 OD har i tillegg bistått Gassco med ressursdata etter forespørsler i forbindelse med beslutninger om etablering av ny eller nedleggelse av eksisterende infrastruktur. Dette gjelder blant annet oppdaterte ressursanalyser for funn i Heimdalområdet og potensialet for tilleggsressurser i Veslefrikk-området. Være en pådriver i tidlig fase av nye feltutbygginger for å bidra til at utbyggingene planlegges i tråd med god industripraksis, samt følge opp rettighetshavernes gjennomføring av nye feltutbygginger innenfor dagens ansvarsfordeling. For flere av de store funnene i en utviklingsfase, har OD fulgt opp operatørens arbeid med prosjektplanlegging- og gjennomføring. Dette gjelder spesielt Johan Sverdrup, Maria og Oseberg Vestflanken 2. Andre eksempel på ODs arbeid er oppdrag til Rambøll for å vurdere konsept for ubemannede brønnhodeplattformer, og vurdering av erfaringer med prosjektgjennomføring på norsk sokkel. OD har hatt prosjektplanlegging og -gjennomføring som tema på møter med operatører og rettighetshavere for andre aktuelle prosjekter. Dette gjelder spesielt selskaper som har liten eller ingen utbyggingserfaring på norsk sokkel. Formålet er å bidra til å sikre erfaringsoverføring og reduserer risikoen for kostnadsoverskridelser i gjennomføringsfasen. Ha oversikt over beredskapssituasjonen ved uforutsette hendelser på norsk sokkel og holde OED løpende orientert både om relevante hendelser og mulige konsekvenser for forsynings- og leveranseevnen fra sokkelen. Ved behov stille faglig kompetanse til disposisjon for Petroleumstilsynet. Varslingsrutinene som er etablert mellom OED og OD, fungerer etter de prosedyrer og retningslinjer som er etablert og innøvd. 341 hendelser ble varslet til OD i 2015, mot 236 året før. Antallet hendelsesvarslinger som ble videresendt til departementet var 48, mot 27 året før. Oppsummering OD har en viktig rolle for å sikre at det samfunnsmessige verdi- og ressurspotensialet på sokkelen realiseres gjennom langsiktige løsninger. OD har vært en pådriver for at oppsidepotensial og områdehensyn har blitt ivaretatt, og at tidskritiske ressurser ikke har gått tapt. Det har vært et krevende år der nye utbygginger, spesielt mindre, har blitt enten utsatt eller kansellert. På flere felt har boring av nye utvinningsbrønner stoppet opp og IOR-prosjekt har blitt utsatt eller kansellert. ODs pådriv har i flere tilfeller ført til framdrift i både utbyggings- og økt utvinningsprosjekt som ellers ikke ville blitt realisert i henhold til opprinnelige planer samt at fleksibilitet og robusthet i design har blitt ivaretatt for å sikre gode områdeløsninger. OD gjennomførte en oppdatering av status for funn på norsk sokkel. Hensikten var å gi en grundig vurdering av funnporteføljen, og belyse viktige problemstillinger knyttet til videre utbygging på norsk sokkel. ODs arbeid innen utbygging og drift har bidratt til en effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet. Delmål C - Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap Ha god oversikt over alle petroleums- relaterte data på norsk sokkel, blant annet anslag over petroleumsressursene, herunder produksjon, kostnader og utslipp, både for leting, utbygging, drift og nedstenging/fjerning. En forutsetning for at myndighetene skal kunne spille en avgjørende rolle i ressursforvaltningen, er et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag. Denne kunnskapen baseres dels på informasjon fra selskapene og dels på ODs egne undersøkelser og analyser. Kunnskapen brukes som grunnlag for ODs faglige råd til Olje- og energidepartementet og videre til politiske beslutninger om norsk petroleums-, finans- og klimapolitikk. Rettighetshavere skal rapportere data og opplysninger om aktiviteter i de enkelte utvinningstillatelsene. Innrapporterte data 11 Oljedirektoratets årsberetning 2015

12 kvalitetskontrolleres og registreres i databaser for videre bruk. Det dreier seg om seismiske undersøkelser, rapporter om resultater fra leteboringer, produksjons tall per felt per måned. I tillegg får OD årlig oppdaterte data fra operatørene gjennom rapporteringen til Revidert Nasjonalbudsjett, årlige statusrapporter og årlige produksjons- og faklingssøknader. I forbindelse med den årlige innsam lingen av data til Revidert nasjonalbudsjett gjøres det et omfattende arbeid med systematisering og kvalitetssikring. ODs observatører i de ulike lisensene på sokkelen er involvert i arbeidet. OD utarbeider ressursregnskapet for norsk sokkel med tilhørende prognoser for produksjon, kostnader og utslipp basert på disse dataene. Til Nasjonalbudsjettet 2016 ble oppdaterte prognoser med hovedvekt på kostnader og produksjon oversendt OED i september OD skal i henhold til regelverket ha lengdesnitt av alle kjerner som blir tatt i letebrønner og produksjonsbrønner og borekaks fra begge. OD har i dag m kjerner og 930 oljeprøver. Det er også stor pågang fra oljeselskaper, konsulenter og forskningsinstitusjoner som etter søknad får tilgang til å utføre analyser av datamaterialet. OD har også stor pågang for å studere og beskrive kjernene, - i 2015 ble 776 besøkende i Steinlageret registrert. Materialet brukes også i ODs faglige arbeid med ressursforvaltningen og for å sikre at nasjonal kunnskap om norsk sokkel ikke går tapt. Videre har OD utviklet en ny temaside om seismikk på ODs nettsted og har også oppdatert meldesystem og tilhørende kart, herunder forberedende tiltak for framtidig publisering av sporingsinformasjon for seismikkfartøy i sann tid på nett. Fortsette arbeidet med å gjøre informasjon og data i alle faser av virksomheten enkelt tilgjengelig. I samarbeid med OED utvikle ytterlige elektronisk formidling av informasjon via internett og løsninger for nettbrett og mobil. ODs største formidlingsarrangement er det årlige «Sokkelåret» i januar. Her presenteres resultatene fra fjorårets virksomhet på norsk sokkel og prognosene for de nærmeste årene. Arrangementet er godt besøkt både av journalister og inviterte fra næringen. Det blir også overført på nett-tv på npd.no, E24, VG og Aftenbladet. Sokkelåret resulterte i flere presseoppslag. Nettstedet NorskPetroleum.no, som er et samarbeid mellom OED og OD, ble lansert i april 2015 som en erstatning for det trykte Faktaheftet. NorskPetroleum.no er et brukervennlig og faktabasert nettsted, hvor en kan lære om petroleumshistorien, rammevilkår, pågående aktivitet og få oppdaterte fakta om blant annet funn og felt. Oljedirektoratets Faktasider på npd.no er lenket opp mot NorskPetroleum.no. Nettstedet er lesbart både på PC, nettbrett og mobil. Være et tydelig og fremsynt direktorat som skal spre kunnskap om sektorens status, fremtidige behov og utfordringer til myndigheter, petroleumsnæringen og samfunnet for øvrig Arbeid med ny strategisk plan for perioden ble startet i Dette arbeidet forventet å ferdigstilles sommeren ODs ledelse og medarbeidere bidro med innlegg og presentasjoner på over 40 konferanser, seminar og faglige forum i året som gikk. OD har god kontakt med petroleumsmyndigheter andre land. Det er avholdt formelle kontaktmøter med Energistyrelsen i Danmark og Oil and Gas Authorities i UK. Det har også vært mer uformelle møter med ressursmyndighetene i USA, Canada og Australia. Norge har sammen med Canada spilt en ledende rolle i etableringen av International Upstream Forum, og var også med i gruppen som utarbeidet program til fjorårets møte i Melbourne i november. Dette er en møteplass for ressursmyndigheter med offshore petroleumsvirksomhet hvor erfaringer deles og felles utfordringer diskuteres. Beskrive utviklingen i ressursgrunnlaget og kostnadsnivået på sokkelen og gjøre analyser knyttet til hva som påvirker dette. Ressursregnskapet for norsk kontinentalsokkel pr viser en økning på 90 millioner Sm3 o.e. i anslaget for de totale utvinnbare petroleumsvolumer sammenlignet med fjoråret. Det er oppdateringen av de uoppdagede ressursene som står for Oljedirektoratets årsberetning

13 den største økningen, (85 millioner Sm3 o.e). Totalanslaget er på millioner Sm3 o.e. Rapporten «Evaluering av reservetilvekst for olje i perioden » ble publisert i mai, og rapporten «Driftskostnader - status og utvikling» ble publisert i november Forsterke arbeidet med sikring av datakvalitet og gjennomgang av metoden bak prognosearbeidet. OD jobber kontinuerlig med å systematisere og kvalitetssikre innrapporterte data. Mottatte data kvalitetssikres med automatisk innlasting eller visuelt. OD har som mål å automatisere enda flere arbeidsprosesser i løpet av de neste årene med fokus på kvalitetssikring og effektivisering. I 2015 har OD jobbet med implementering av et nytt format for innrapportering av månedlige produksjonsdata. Målet er at alle selskaper skal rapportere på dette formatet i løpet av Gevinsten ved å bruke dette nye formatet er at data flyter elektronisk fra selskapene inn i ODs database. Kvalitetssikring av data er innbygget i formatet. Data som ikke er i henhold til spesifisert format avvises og returneres til selskapet. OD har også automatisert interne arbeidsprosesser for kvalitetssikring av data som registreres ved søknad om boretillatelse. Det ble startet et arbeid med automatisering knyttet til innkreving av arealavgift. Prosjektet vil effektivisere innkrevingsarbeidet. Sikre god oppfølgingen av arbeidet med informasjonssikkerhet og implementering av et styringssystem for informasjonssikkerhet OD har utviklet og implementert et styringssystem for informasjonssikkerhet. Systemet er basert på ISO som er anbefalt av Direktoratet for forvaltning og IKT. Styringssystemet er en del av ODs virksomhetsstyring og består av en strategi for informasjonssikkerhet og et årshjul med fastlagte aktiviteter. Siden IKT-systemene i OD ansees for vårt viktigste verktøy for å utøve jobben vår består årshjulet av aktiviteter som går på å vurdere risiko og gjennom tiltak sikre informasjon i våre IKT-systemer. Fysisk sikring av informasjon er en del av ODs grunnsikring. Det vises forøvrig også til Sikkerhetsrapporten Følge opp at informasjonssikkerheten i tilknytning til ODs data i Diskos blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. I 2015 fikk Diskos ny driftsleverandør, CGG. Kontrakten er basert på Statens standardavtaler: Denne stiller strenge krav til ISMS (Information Security Management System) for å sikre integritet og konfidensialitet for alle data lagret i databasen. I følge kontrakten er det CGG som er ansvarlig for informasjonssikkerheten i Diskos. OD har tatt initiativ til revisjon av ny driftsleverandør i Direktør for dataforvaltning og organisasjon i OD har utstedt fullmaktsbrev til ODs representant i Diskos med en beskrivelse av ODs rutiner. OD har også en dialog med driftsoperatøren for regelmessig verifikasjon av ODs brukere av Diskos. OD anser dette som et tilstrekkelig styringssystem for OD-ansattes tilgang til Diskos-databasen. Formidle faglig kunnskap om sektorens status, framtidige behov, ressurs- potensialet i nord og utfordringer til myndigheter, næring og samfunn for øvrig. Oljedirektoratet bidro med presentasjoner og foredrag på flere konferanser om nordområdene i 2015, blant annet på Barentshavkonferansen, Arctic Safety Summit og Offshore Nordland. På alle disse konferansene var det et viktig budskap fra OD at det fortsatt gjenstår å finne store mengder olje og gass på norsk sokkel, og at om lag halvparten av dette ligger i Barentshavet. Det har også vært viktig å påpeke verdiskapning knyttet til samordning og samarbeid når det skal letes og bygges ut i områder med lite infrastruktur, Som oppsummering av rapporteringen under delmålet skal OD gi en kort vurdering av hvordan direktoratets arbeid bidrar til økt tilgjengelighet på fakta og kunnskaper med nyttevirkninger for ressursforvaltningen. I sin rolle som sokkelbibliotek forvalter OD et faktaunderlag som står sentralt i ressurs- 13 Oljedirektoratets årsberetning 2015

14 forvaltningen. Utenom å ligge til grunn for utviklingen av petroleumspolitikk er det sentral informasjon i utarbeidelsen av nasjonal- og statsbudsjett. ODs tilgjengeliggjøring av data gjør det også lettere for etablerte og nye selskaper å finne relevant informasjon noe som gir et mer velfungerende marked. Felles databaser som Diskos gir stordriftsfordeler og lavere kostnader for alle involverte. I tillegg oppnår en at selskapene ikke konkurrerer på datatilgang, men på kvaliteten av sine vurderinger og tolkninger. OD formidler kunnskap om sokkelen på flere ulike måter, blant annet gjennom Faktasidene og norskpetroleum.no, samt deltakelse på eksterne arenaer, OD har styrket informasjonssikkerheten og arbeidet med å forenkle prosesser hvor data blir innrapportert. Andre forutsetninger og krav: Olje for utvikling Gjennomføre prosjekter for OfU innenfor sine kompetanseområder, herunder forvaltningskompetanse. Oljedirektoratet har flere oppgaver knyttet til myndighetenes internasjonale virksomhet og deltar aktivt i det UD-ledede utviklingsprogrammet Olje for Utvikling (OfU). I forbindelse med kapasitetsbygging i myndighetsorganer, bistår OD med programledelse, utvikling av rammeverk, ressursforvaltning i alle faser av virksomheten, dataforvaltning, institusjonsutvikling, styrking av lokalt innhold og opplæring. I 2015 brukte OD ca. 8,8 årsverk til dette arbeidet og koordinerte også 1 årsverk fra Ptil. Fakturerte kostnader beløp seg til 81 mill kroner. De viktigste samarbeidslandene var Mosambik, Tanzania, Sudan, Ghana, Sør-Sudan, Uganda, Angola, Libanon. OD var deltaker i ytterligere fem andre prosjekter. Bidra til OEDs løpende arbeid med å vurdere styringen av bistanden som ytes under OEDs ansvarsområde, og bidra med innspill til OEDs samarbeid med andre samarbeidende institusjoner i OfU. Oljedirektoratet samarbeider med Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet (Ptil) og Petrad i gjennomføringen av prosjekter og koordinerer sin virksomhet også mot miljøetater og finansetater i Norge. Gjennom kvartalsvise landmøter i regi av OfU og egne koordineringsmøter med OED og Petrad, sikres god koordinering med de andre samarbeidende institusjonene. OD assisterer OED i den petroleumsfaglige oppfølging av OfU arbeidet. Kommunikasjon og informasjon OD og OED samarbeider tett på kommunikasjonsområdet. I 2015 omfattet dette blant annet en øvelse i krisekommunikasjon hos OD i Stavanger. Samarbeidsprosjektet ONS 2016, som skal lede opp til myndighetsstanden til OED og OD, startet høsten Arbeidet med appen Oil Facts, i samarbeid med OED, fortsatte i En ny, oppdatert versjon for iphone ble lansert og de andre versjonene tilpasset Android og Windows phone ligger nå på samme teknologiplattform oppdateres én, oppdateres alle. Dataene hentes automatisk inn fra ODs faktasider. ODs eksterne magasin Norsk Sokkel kom ut med to nummer (norsk og engelsk versjon) i I tillegg til distribusjon i henhold til våre adresselister, blir magasinet distribuert til videregående skoler, høyskoler og universitet gjennom organisasjonen Subject Aid. ODs magasin var tidvis den mest etterspurte trykksaken til Subject Aid. OD deltok også i samarbeidet i regi av Barentswatch. OD har én representant i styringsgruppen, én som bidrar med kartløsninger og én i informasjonsforum. Identifisering og fjerning av tidstyver OD har i 2015 rullet ut SMIL-løsningen. SMIL er et elektronisk webbasert system for innsendelse og behandling av søknader fra utvinningstillatelsene om utsettelse av frister i arbeidsprogrammene. Ved innlegging av en søknad i SMIL blir søknaden automatisk sendt til OED med OD som kopimottaker. SMIL-prosjektet har som mål å: Korte ned behandlingstiden for søknader både hos myndigheter og rettighetshavere, Sikre god kvalitet i søknadene, Oljedirektoratets årsberetning

15 Sikre god sporbarhet i informasjon og saksbehandling, Redusere manuell behandling av data, Organisere og lagre dataene slik at de kan benyttes i sokkeloversikter og analyser. SMIL-prosjektet er et tiltak for effektivisering av arbeidsprosesser og elektronisk samhandling med næringen. Prosjektet støtter opp om målsettingene i regjeringens digitaliseringsprogram. Arbeid med CO2-håndtering Både papirversjonen og det interaktive CO2 lagringsatlaset er mye etterspurt både fra industrien og forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. OD har forbedret og gjort nedlastning av kart og flater mer effektive og lettere søkbart i nettversjonen. OD har fulgt opp CO2 lagring fra Snø- hvitfeltet og i Utsiraformasjonen. Det ble holdt to møter i CO2 lagringsforum, med god oppslutning og mange gode bidrag fra medlemmene. OD har etter invitasjon holdt flere kurs i lagring av CO2, nasjonalt og internasjonalt deriblant for Universitetet i Stavanger, Universitetet på Svalbard, Forskerskolen og for Coordinating Committee for Geoscience Programmes in East and Southeast Asia (CCOP/CCS-M). OD deltar blant annet i ekspertgruppe under UNFC for klassifisering av CO2 lagring, ISO standardisering, og har holdt presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser. OD er representert i internasjonal rådgivingsgruppe for CO2 Pilot injeksjon i Sør Afrika, og er medlem i styret i Climit. OD har bistått OED i arbeidet med «Idestudien 2015» i samarbeid med Gassco og Gassnova. Det er oversendt fire notater over de aktuelle tema i studien til OED og til Gassnova. Kap IV Styring og kontroll Ressursstyring Som et ledd i regjeringens ønske om en enklere og mindre byråkratisk offentlig sektor reduserte Olje- og energidepartementet Oljedirektoratets delmål fra fem til tre i tildelingsbrevet for Dette tydeliggjør ODs oppdrag i tillegg til at det harmonerer med direktoratets interne organisering. Dette gjør at de to grafene som viser ODs ressursbruk over tid nullstilles fra og med OD praktiserer felles ressursstyring. Dette innebærer at ledelsen i fellesskap prioriterer budsjettmidler og personalressurser på tvers av områder og oppgaver. De siste årene har OD prioritert arbeidet med oppfølging av funn og felt i drift. I tillegg har bevilgningene til delmålet økt i statsbudsjett. Dette har hovedsakelig resultert i rekruttering av kompetanse i et arbeidsmarked som har blitt mer fordelaktig for OD i samme periode. ODs interne styringsverktøy viser at det i tillegg er Årsverk fordelt på mål a b c Budsjett fordelt på mål a b c 15 Oljedirektoratets årsberetning 2015