Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bente Gravdal Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 9/2015 Godkjenning av protokoll fra møte /2015 Handlingsplan mot barnefattigdom 11/2015 Høringsuttalelse - endringer i barnehageloven 12/2015 Utøvelse av politisk skoleeierskap i perioden /2015 Vern gjennom bruk - en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier 14/2015 Prioritering av spillemidler og bruk av kommunale anleggsmidler innenfor idrett og friluftsliv /2015 For kropp og sjel - oppfølgingsrapport /2015 Meldinger 8/2015 Oppfølging av sak 17/2015 Kryssing av vei ved Bakkerudveien Midtre Enger 9/2015 Leksegrupper på skolene organisert av FAU 10/2015 Referat fra samarbeidsutvalgene (SU) 11/2015 Lier kommunes friluftslivssatsing bl.a. bruk av prosjektmidlene avsatt til «Økt bruk av marka» og prioriteringer i Friluftslivets år /2015 Ny utfartsparkering ved Rustanveien

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5555 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 9/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:05 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Frank Yggeseth Nestleder H Heidi Nordheim Varamedlem H Hanne Garås (H) Mari Espedal Medlem H Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Annlaug Røine Varamedlem SV Knut Røssum (AP) Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Pål Svere Medlem SP Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal kommunalsjef Kariann Reime økonomirådgiver

5 Diverse tatt opp under møtet: Det ble gjennomført befaring på Hegg skole kl Bente Hardang, PIL, hadde merknader til sak 8/2015. Kariann Reime ga en orientering vedrørende sak 8/2015. Etter behandling av sakene ble det avholdt temamøte (kl. 19:15-20:20) vedrørende opplæring av medlemmer/varamedlemmer i samarbeidsutvalgene i lierskolen. Bestilling av meldinger: Frank Yggeseth (H) bestiller følgende melding: «Melding om analyse av matematikkresultatet 2015: - Årsaker - Tiltak» Marianne Berg (V) bestiller følgende meldinger: «Status for utdanning for lærere ved de enkelte skolene i Lier fordelt på de enkelte fag. Spesielt fagene norsk, matematikk og engelsk.» «Jeg ber om en oversikt over elevtall pr. klasse ved den enkelte skole i Lier. Hvor store klasser er det på skolene? Hvor mange elever har den enkelte kontaktlærer ved den enkelte skole?» Marianne Berg (V) og Mari Espedal (H) bestiller følgende melding: «Vi ber om en melding på barnehagers ansatte. Hvor mange barn pr. voksen på avdelingen, fordelt på 0-3 og 3-6. Hvor mange har fagkompetanse på avdelingene, og hva slags kompetanse har de.» Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 6/2015 Godkjenning av protokoll fra møte /2015 Meldinger 5/2015 Folkehelsemelding /2015 Natteravn 7/2015 Utleieprinsipper og -priser /2015 Handlingsprogram

7 6/2015 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte den godkjennes. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 7/2015 Meldinger 5/2015 Folkehelsemelding 2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 5: Folkehelsemelding 2015, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 6/2015 Natteravn Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 6: Natteravn i Lier, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 7/2015 Utleieprinsipper og -priser 2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 7: Utleieprinsipper og -priser 2016, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 8/2015 Handlingsprogram Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Rådmannens forslag til handlingsprogram ble tatt til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til handlingsprogram ble tatt til orientering.

8 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1835 Arkiv: Saksbehandler: Kristian Sandbukt Krogshus Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2015 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Handlingsplan mot barnefattigdom Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommunes handlingsplan mot barnefattigdom vedtas, med 15 tiltak fordelt på følgende innsatsområder: 1. Forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier 2. Gjennomføre utdanningsløp barnehage og skole 3. Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre 4. Deltakelse og inkludering fritid, kultur og idrett 5. Et godt helsetilbud til alle barn og unge 6. Samarbeid mellom kommunale virksomheter og frivillig sektor. Handlingsplanen følger som vedlegg til dette saksfremlegget. Rådmannens saksutredning: 1. Om handlingsplanen Lier kommune presenterte i 2013 en plan for å realisere Barnekonvensjonen i det kommunale arbeidet og la et særskilt fokus på barnefattigdom. NAV/Lier kommune søkte i 2014 Fylkesmannen om prosjektmidler til samordnet innsats mot barnefattigdom. Samme år innvilget Arbeids - og velferdsdirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud ,- til en handlingsplan mot barnefattigdom i Lier kommune. Forutsetningene som lå til grunn var at handlingsplanen skulle videreutvikle tverrfaglig samhandling om forebyggende arbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv. Videre skulle planen skape bedre koordinering og samarbeid internt i kommunen og med frivillige organisasjoner, samt bidra til å utvikle gode tjenester og samarbeidsmodeller. Det ble

9 opprettet en prosjektgruppe ledet av Jan Rune Justad i barnevernet, med deltakere fra barnehage, skole, helse, NAV, kultur og fritid, kulturskolen, barnevern, habilitering, barnerepresentant i plansaker og folkehelsekoordinator. Prosjektgruppa har med utgangspunkt i allerede eksisterende tilbud i kommunen, utarbeidet en handlingsplan som ble lagt frem for tjenesteutvalget (sak 27/2015). Tjenesteutvalget gjorde følgende vedtak: «Saken utsettes. I tillegg til rådmannens utredning pr. 3. juni 2015 ber tjenesteutvalget rådmannen vurdere samarbeidspartnere som Kirkens bymisjon, Blå Kors, Barnas stasjon og andre frivillige organisasjoner. Vi ber også rådmannen legge inn og beregne regjeringens nye tiltakspakke mot barnefattigdom på ca. 110 mill og hvilke utslag dette får i Lier.» Oppfølging av vedtaket: Lier kommune har gjennom mange år hatt et meget godt samarbeid med Kiwanis, Kirkens bymisjon, Sanitetskvinnene, Blå Kors og andre frivillige organisasjoner, et samarbeid som skal videreutvikles, kfr. tiltak nr. 15 i handlingsplanen. Det er allerede etablert samarbeid med Blå Kors, som driver den nyåpnede Barnas stasjon på Tranby. Regjeringens tiltakspakke mot barnefattigdom - «Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom» - var for 2015 på 137 mill. Ordningen er målrettet mot kultur og fritidstilbud. Tilskuddet gis kun til nye tiltak, det skal ikke erstatte eller finansiere eksisterende tiltak. Lier søkte ikke tilskudd for 2015, men har søkt om støtte til tiltak for 2016, kfr. økonomi-avsnittet i handlingsplanen. Vedlagt følger revidert handlingsplan. 2. Svar på merknader fra Lier SV og Lier AP gitt i forbindelse med tjenesteutvalgets behandling av «Melding om fattigdom i Lier» (melding 23/2015) «Meldingen ble tatt til orientering med følgende merknad fra SV og AP. (a) I forbindelse med at Lier kommune nå utarbeider en plan for bekjempelse av fattigdom i Lier kommune, bes det om at planen inneholder tiltak både på individnivå og overordnet nivå, slik at tiltakene som forslås både er av kompenserende art for det enkelte barn samt av mer overordnet karakter for å forbygge barnefattigdom. Svar: Den reviderte handlingsplanen inneholder tiltak både på individnivå og overordnet nivå, som skal virke kompenserende og/eller forebyggende. (b) Det bes spesielt om at det vurderes om det gavner barn at deres eventuelle egen inntekt regnes med i familiens inntekt ved fastsetting av sosialstønad, og om det gavner barnet at barnetrygd medregnes, samt at det foreslås at praksis endres dersom den bidrar til å øke barnefattigdommen. Svar: Barnetrygd, bidrag og ev. stipend fra Statens lånekasse for utdanning regnes med i beregning av foreldres sosialstønad, mens barns inntekt /regnes ikke med. Handlingsplanen har ikke vurdert bruk av NAVs økonomiske virkemidler. (c) Planen bør omtale på hvilken måte man kan samarbeide med frivillige organisasjoner. Svar: Dette er redegjort for i handlingsplanen, spesielt i tiltak 14 og 15. (d) Det bes også om at planen anslår hvor mye som må avsettes i budsjett til tiltakene i planen og om det finnes statlige midler det kan søkes om. Svar: Dette er beskrevet i økonomi-avsnittet i handlingsplanen.

10 (e) Tiltak som det bes spesielt om Moderasjon på SFO og pris på SFO Søskenmoderasjon kombinasjon SFO/barnehage Sikre like muligheter i sosial liv og fritidsaktiviteter Svar: I svar på tidligere interpellasjon fra Lier SV om oppsigelse av plass ved SFO og barnehage som følge av manglende oppholdsbetaling er det opplyst om at kommunen går i tett dialog med familier med betalingsvansker knyttet til barnehage og SFO, og at det gis informasjon om muligheter for støtte gjennom barnevernet eller ev. NAV. Redusert barnehageplass kan også tilbys for å lette økonomisk belastning. Av svaret på interpellasjonen fremgår det ellers at det har vært to oppsigelser av barnehageplass og tre oppsigelser av SFOplass på grunn av manglende oppholdsbetaling de siste tre årene. Gratis kjernetid er innført som nasjonal ordning med 20 timer i uka for 4- og 5 åringer der familiens inntekt er under Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling, som ble innført fra , går ut på at ingen med inntekt under skal betale mer enn 6 prosent av inntekten til barnehagen. Det er ikke søskenmoderasjon på SFO eller kombinasjon SFO/barnehage, og rådmannen har ikke sett økonomisk handlingsrom til å foreslå dette nå. Når det gjelder å sikre like muligheter i sosialt liv og fritidsaktiviteter, vil alle tiltak i handlingsplanen direkte eller indirekte være rettet mot dette målet. Vedlegg: Lier kommunes handlingsplan mot barnefattigdom Søknad Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016

11 Handlingsplan mot barnefattigdom

12 Innledning... 2 Innsatsområder og tiltak... 4 Økonomi... 5 Evaluering av tiltakene og rullering av handlingsplanen... 6 Dialog med frivillige organisasjoner og brukermedvirkning... 6 Innledning Bakgrunn Barnekonvensjonens artikkel 27 gir barn rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. De fleste barn i Lier vokser opp i trygge familier med en god levestandard. Samtidig er det barn i Lier som faller utenfor fellesskapet fordi de ikke har råd til å bli med i barnebursdager og idrettslag. De bekymrer seg for familiens økonomi og de frykter at andre barn skal se at de ikke har like god råd som andre, med påfølgende risiko for psykososiale problemer og svekket konsentrasjon på skolen. Lier kommune har innbyggere, hvorav 4800 barn i alderen 0-17 år. Inntektsnivået er over landsgjennomsnittet, mens lavinntektsgruppen er mindre enn landsgjennomsnittet. Familier med lav inntekt og/eller som mottar sosialhjelp har i gjennomsnitt flere barn enn andre familier. I følge kommunens fattigdomsmelding mottar 82 barnefamilier med 216 barn sosialhjelp. Det tyder på at andelen innbyggere som lever under fattigdomsgrensen er liten. Antall barn som lever i relativ fattigdom er imidlertid vanskelig å anslå. Fattigdom er ulikt fordelt mellom skolekretsene i Lier, både blant voksne og barn. Hegg og Hallingstad skolekretser skiller seg ut, med høy andel barn som lever i familier med inntekt under 60 % av medianinntekten i Lier. Høvik og Sylling kretser ligger like over det kommunale gjennomsnittet, og de øvrige kretsene ligger på eller under gjennomsnittet. Hennummarka skiller seg ut med svært lav andel av barn i lavinntektsfamilier. I skolekretser med mange lavinntektsfamilier er det også mange innvandrere og barn av innvandrere. Det henvises til «Melding om fattigdom i Lier» 1 for en grundigere gjennomgang av fattigdomsproblematikk i kommunen. Fattigdomsbegrepet Det eksisterer ingen offisiell definisjon av eller kriterier for hva som er fattigdom i Norge. De to vanligste fattigdomsmålene i norsk sammenheng er årlig inntekt under 60 prosent av medianinntekten, eller inntekt under 60 prosent av et treårig mediangjennomsnitt. Begge disse målene er statistiske mål som benyttes til å se på utviklingen i lavinntekt, og de har ikke status som offisielle fattigdomsmål. Den konkrete lavinntektsgrensen varierer med husholdstørrelse; mens grensen for en enslig går ved kr. (etter skatt), er grensen kr. for et par med fire barn. Fakta om barnefattigdom 2 Å vokse opp i en fattig familie er forbundet med økt risiko for problemer på de fleste områder av barns utvikling som språk, læring, adferd og somatisk helse. 1 Melding nr. 23/2015 til tjenesteutvalget 2 Kilder: Dearing, Eric; Zachrisson, Henrik Daae; Mykletun, Arnstein. Fattigdommens konsekvenser for utvikling og psykisk helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2011; Volum 48.(8) s Gustavsen, Karin. (2014) Sosiale ulikheter i oppvekst, levekårsutsatte barn og Unge. Barn og Unges Samfunnslaboratorium. s. 12, 14, 25-31, 41 og 53. 2

13 Dårlige oppvekstvilkår kan virke inn på helse senere i livet. Ulikheter i oppvekstvilkår og utdanning er trolig den viktigste faktor bak ulikheter i helsetilstand i Norge. Negative tidlige livserfaringer øker risiko for alvorlig sykdom, depresjon og selvmord i voksen alder. Barn i lavinntektsfamilier har lettere for å bli ekskludert sosialt enn barn generelt. De går sjeldnere i barnehage og SFO, og deltar i mindre grad i organiserte fritidstilbud. Generelt er barn fra denne gruppen mindre sammen med venner enn andre barn. Fattige barn har i gjennomsnitt dårligere språkutvikling og kognitiv utvikling, og klarer seg dårligere på skolen enn barn fra mer velstående familier. En hypotese er at familiens inntekt påvirker foreldres kapasitet til å investere i og ivareta barna sine på en god måte og dette vil i sin tur innvirke på barnas utvikling. Forskning ser ut til å støtte en slik hypotese, også for at sammenhengen går i den angitte retning. Fattigdom kan begrense familiens muligheter til å investere i barnas utvikling (f.eks. riktig kosthold eller bøker og leker som passer for alderen) og fattigdom kan medføre stress og belastning for foreldrene, som igjen kan ha negative konsekvenser for foreldrenes psykiske helse og kvalitet på omsorg. Status for arbeid mot barnefattigdom i kommunal og frivillig regi Flere kommunale virksomheter gjør allerede en stor innsats mot barnefattigdom, og det har i de siste årene vært satset på samarbeid på tvers av virksomhetene. Nettverk for fritid, barn og unge ble etablert etter at fagforum barn og unge ble lagt ned. Nettverket skal sikre at barn og unge som har behov for fritidstilbud blir loset inn i aktiviteter. Her er det de fire hjelpetjenestene 3 som vet hvem barna er og Kultur og fritid som er tjenesteleverandør, ofte i samarbeid med foreningslivet. Kultur og fritid har i alle år fokusert på lavterskeltilbud som skal sikre at alle har mulighet til å delta. Tilbudene har hatt en meget lav pris eller vært gratis. Lier kommune har fra 2015 etablert en mulighet til å kunne søke om stipend/friplass for barn og unge opp til 20 år, når foresatte samlet har en netto skattbar inntekt under kr Ordningen skal sikre at alle barn og unge skal kunne delta i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter via kulturskole, musikkverksted, idrettslag, korps og andre foreninger. Søknad om dekning av medlems-/deltakeravgift behandles fortløpende. Frivillige organisasjoner bidrar i stort monn i arbeidet mot barnefattigdom i Lier. Flere lag og foreninger tar samfunnsansvar og hjelper familier inn i fritidstilbud. Eksempler på dette kan være foreldre som avtaler samkjøring til fotballkamper og idrettslag som ikke etterspør medlemsavgift som ikke blir betalt. Kultur og fritid forvalter stimuleringsmidler fra Frisklivssentralen. For 2015 er det satt av kr som skal fordeles etter søknad til lag og foreninger som ønsker å drive åpne aktivitetstilbud for barn og unge. Dette kan være tilbud over flere ganger, f.eks. en fast dag over noen måneder, eller et enkeltarrangement. For å søke støtte må man oppfylle noen kriterier, hvor de viktigste er at det skal være åpent for alle og gratis å delta. Disse midlene har f.eks. gått til morgentreninger ved Stoppen SK og fotballtrening for jenter og gutter mellom år og fotballtilbud til alle 6-12 åringer på Lier stadion. Kultur og fritid disponerer også midler til å dekke deltakeravgifter i kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge som trenger det. 3 Barnevernet, PPT, helsetjenesten og habiliteringsvirksomheten 3

14 Kiwanis er en frivillig organisasjon som spesielt har engasjert seg i barnefattigdom. De ga i i fattigdomsmidler, som administreres av Kultur og Fritid til fritidsaktiviteter og sosiale opplevelser for barn i målgruppen. Kirkens bymisjon, Sanitetskvinnene, Blå Kors, Barnas stasjon og andre frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for Lier kommune (se tiltak nr. 14). Om arbeidet med denne planen Arbeidet med denne planen har vært organisert som et prosjekt, ledet av Jan Rune Justad fra barnevernet. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra barnehage, skole, helsetjenesten, NAV, Kultur og fritid, kulturskolen, barnevern, habilitering, barnetalsperson i plansaker og folkehelsekoordinator. Mandatet for prosjektet har vært å legge fram tiltak som kan: 1. forebygge barnefattigdom i kommunen, gjennom tiltak som bryter den sosiale arven og sikrer alle barn et best mulig utgangspunkt for deltakelse i arbeidslivet 2. lette situasjonen for utsatte barnefamilier, gjennom tiltak som kompenserer for de belastningene og hindrene som utsatte familier opplever i hverdagen. Prosjektgruppen har ikke vurdert boligsituasjonen i kommunen, da dette temaet er dekket i kommunens boligsosiale handlingsplan. Hensikt Hensikten med denne planen er å bidra til å oppfylle Barnekonvensjonens artikkel 27 om at alle barn i Lier kommune skal ha en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Innsatsområder og tiltak Handlingsplanen tar utgangspunkt i «Barn som lever i fattigdom», som er regjeringens strategi på dette området 4. Seks av regjeringens sju innsatsområder er relevante for Lier kommune: 1. Forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier 2. Gjennomføre utdanningsløp barnehage og skole 3. Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre 4. Deltakelse og inkludering fritid, kultur og idrett 5. Et godt helsetilbud til alle barn og unge 6. Samarbeid mellom kommunale virksomheter og frivillig sektor I det følgende presenteres kommunens tiltak under de ulike innsatsområdene. Tiltak nr. 1-2, 4-6 og 8 er nye tiltak som realiseres innenfor virksomhetenes ordinære budsjetter, mens tiltak nr. 7 og 9 forutsetter friske midler som er foreslått i rådmannens beslutningsgrunnlag for HP Tiltak nr og 15 er allerede igangsatt, innenfor virksomhetenes ordinære budsjetter. Tiltak nr. 3 og 14 forutsetter tilsagn om hhv. tilskuddsmidler og prosjektmidler. 1. Forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier 5 Tiltak 1: Det opprettes en samarbeidsarena for kommunale virksomheter, slik som NAV, helsestasjon og barnevern, med fokus på forebyggende tiltak mot barnefattigdom. Tiltak 2: Helsetjenesten og barnevernet etablerer kurs- og veiledningstilbud på kveldstid, som er åpne for alle foreldre. Et eksempler på slike kurs er «TFF kurs i foreldreferdigheter». Tiltak 3: Lier kommune søker midler fra Arbeid- og velferdsdirektoratets tilskuddsordning for arbeid mot barnefattigdom. Midlene skal brukes til å ta i bruk hele det lokale NAV-kontorets virkemiddelapparat, sørge for at tiltak koordineres og ses i sammenheng, utvikle samarbeidsstrukturer og rutiner for samhandling med det øvrige tjenesteapparatet, og å styrke barneperspektivet i NAV-kontoret Se også tiltak nr. 12: Helsesøstrene skal tilby hjemmebesøk til alle nyfødte, samt til tilflyttende barn mellom 0 og 1 år 4

15 2. Gjennomføre utdanningsløp barnehage og skole Tiltak 4: Barnehage- og skolepersonell skal få mer kompetanse i å identifisere fattigdom og kunnskap om effekter av å leve under marginale forhold. Tiltak 5: Barnehage- og skolepersonell skal få kunnskap om alle kommunale tiltak rettet mot barn og familier med risiko for fattigdom. Tiltak 6: Kommunen skal aktivt informere aktuelle familier om muligheten til gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer. 3. Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre Tiltak 7: Norskopplæring for flyktninger og innvandrere foreslås styrket i HP Denne styrkingen skal bidra til at flere foreldre med innvandrerbakgrunn kommer i arbeid. Tiltak 8: Kommunen viderefører og utvider ordningen med å sette vilkår om aktivitet i vedtak om sosialhjelp 6 ; dette skal særlig motivere unge til å skaffe seg utdanning og jobb framfor å motta sosialhjelp. 4. Deltakelse og inkludering fritid, kultur og idrett Tiltak 9: Det opprettes en utstyrsbase for fritidsutstyr og en byttesentral for klær i regi av Kultur og fritid. Basen skal inneholde utstyr som er nødvendig for å kunne delta i aktivitetstilbud gitt av det kommunale og det frivillige tilbudet i kommunen. Basen skal kunne brukes av private, av barnehager, skoler og fritidstilbud. Tiltak 10: Nettverk for fritid, barn og unge formaliseres som en tverrfaglig arena for aktiv fritid. Nettverket har deltakere fra Kultur og fritid, Frisklivssentralen, barnevernet, biblioteket, habilitering, helsetjenesten, kulturskolen og flyktningetjenesten. Tiltak 11: Med forankring i dagens modell og tilbud, oppretter Kultur og fritid og Frisklivssentralen aktivitetsgrupper tilrettelagt for barn som følges opp av barnevernet, helsetjenesten og habilitering. 5. Et godt helsetilbud til alle barn og unge Tiltak 12: Helsesøstrene skal tilby hjemmebesøk til alle nyfødte innen to uker etter fødsel. Likedan skal alle tilflyttere til kommunen med barn fra 0 til 1 år få tilbud om hjemmebesøk. Tiltak 13: Som svar på et økende antall elever med psykiske problemer, vil kommunen gjennomføre et pilotprosjekt med tverrfaglig helseteam bestående av helsesøster, ungdomslege og psykolog ved Lier vgs. og St. Hallvard vgs. i skoleåret 2015/2016 og et tilsvarende pilotprosjekt ved to ungdoms-skoler i skoleåret 2016/2017. Dette lavterskeltilbudet er gratis og kan benyttes av både elever og foresatte. Forutsatt positiv evaluering av pilotprosjektene, vil det bli vurdert opprettet slike team ved både videregående skoler og ungdomsskoler. 6. Samarbeid mellom kommunale virksomheter og frivillig sektor Tiltak 14: Kommunen vurderer en ordning som «fritidsfadder», der frivillige voksenpersoner i en oppstartfase kan være en «døråpner» for minoritetsungdom og barn av foreldre med utfordringer innen psykisk helse og rus, inn til deltakelse i lag og foreninger. Tiltak 15: Nettverk for fritid, barn og unge skal samarbeide med frivillige organisasjoner og foreninger for å sikre et bredt tilbud til alle barn og unge i kommunen. Nettverket skal bidra i arbeidet med koordinering og tildeling av stipend og økonomiske midler, herunder å være et rådgivende organ i forvaltningen av Kiwanis midler til utsatte barnefamilier. Økonomi Rådmannen har foreslått at det i kommunens handlingsprogram ( ) bevilges kr til arbeid mot barnefattigdom. Av dette beløpet foreslås kr. disponert til en 60 % stilling i Kultur og fritid, med ansvar for utlån av fritidsutstyr, byttesentral for klær og aktiviteter for barn og unge; og de resterende kr. til innkjøp av fritidsutstyr. Øvrige tiltak finansieres gjennom virksomhetenes ordinære budsjetter. 6 Vedtatt av Helse-, sosial- og omsorgsutvalget (sak 2/2015) 5

16 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Lier kommune vil søke om prosjektmidler til utvikling av tiltak som bidrar til deltakelse i kultur-, fritidsog ferieaktiviteter, i tillegg til alternative mestringsarenaer. Evaluering av tiltakene og rullering av handlingsplanen Folkehelsekoordinator er ansvarlig for en årlig evaluering av tiltakenes effekt; første gang høsten Evalueringen skal presenteres for Kommunestyret og relevante politiske utvalg, i forbindelse med en årlig rullering av handlingsplanen. Evaluering av tiltakenes effekt skal bl.a. inneholde: Antall deltakere i foreldrekurs, norskopplæring, fritidsaktiviteter og fritidsfadder-ordningen Antall og type utlån fra utstyrsbasen Antall hjemmebesøk til nyfødte og tilflyttere i alderen 0-1 år Antall elever som har fått hjelp av tverrfaglige helseteam Brukerundersøkelser Beskrivelse av gjennomførte kompetansehevende tiltak i barnehager, skoler, NAV mv. Beskrivelse av arbeidet som er utført i Nettverk for fritid, barn og unge, herunder samarbeid med frivillige organisasjoner og foreninger Fremtidige evalueringer vil også omfatte sammenligning med foregående år, slik at man kan fange opp endring i antall deltakere i foreldrekurs mv., endring i antall utlån fra utstyrsbasen osv. Dialog med frivillige organisasjoner og brukermedvirkning Denne handlingsplanen vil bli presentert for diskusjon i barn og unges kommunestyre, elevrådene ved skolene i Lier, Lier idrettsråd og de frivillige organisasjonene i Lier. Innspill fra disse arenaene vil bli tatt med inn i den årlige rulleringen av handlingsplanen. 6

17

18

19

20

21

22

23

24

25 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5673 Arkiv: Saksbehandler: Sissel Østberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Høringsuttalelse - endringer i barnehageloven Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune støtter forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn i førskolealder fra opplæringsloven til barnehageloven. 2. Lier kommune støtter forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. 3. Lier kommune støtter forslag om krav til at PP tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. 4. Lier kommune støtter forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde i ny kommune ved flytting, frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak. 5. Lier kommune støtter forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kunnskapsdepartementet har den 13.oktober 2015, sendt på høring forslag til endringer i barnehageloven barn med særlige behov. Høringsfristen er 13. januar Kunnskapsdepartementet foreslår å overføre samtlige bestemmelser i opplæringsloven om barn yngre enn opplæringspliktig alder til barnehageloven.

26 Høringsnotatet er tilgjengelig på: Høringsnotatets hovedinnhold Overføring av bestemmelser om barn under opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven høring av endringer i barnehageloven barn med særlige behov Forslaget går ut på å overføre samtlige bestemmelser i opplæringsloven om barn yngre enn opplæringspliktig alder til barnehageloven. Overføring av lovhjemmelen for rett til spesialpedagogisk hjelp er tidligere blant annet foreslått av Barnehagelovutvalget i NOU 2012:1 Til barnas beste og av Midtlyng utvalget i NOU 2009:18 Rett til læring. Da St. Meld. 24 ( ) Framtidens barnehage ble behandlet i Familie- og kulturkomiteen våren 2013, støttet en enstemmig komité forslaget om overføring til barnehageloven. Forslaget innebærer at retten til spesialpedagogisk hjelp knyttes til barnehagens formål, og at den dermed knyttes nærmere til enkeltbarnets behov og forutsetninger. Samlet vil alle de foreslåtte regelverksendringene kunne legge bedre til rette for tidlig innsats for enkeltbarn og barnehagers og kommuners forebyggende arbeid. Forslaget kan gi et mer brukervennlig regelverk, og overflyttingen til barnehageloven kan også bidra til å synliggjøre rett til spesialpedagogisk hjelp og til å styrke både kunnskapen og bevisstheten om rettigheten i barnehagesektoren. Det er videre en fordel at reguleringen av samtlige pedagogiske tilbud og samtlige bestemmelser som gjelder barn under opplæringspliktig alder kan samles i barnehageloven. Utredning: Kunnskapsdepartementet har den 13.oktober 2015, sendt på høring forslag til endringer i barnehageloven barn med særlige behov. Høringsfristen er 13. januar Kunnskapsdepartementet foreslår å overføre samtlige bestemmelser i opplæringsloven om barn yngre enn opplæringspliktig alder til barnehageloven. Høringsnotatet er tilgjengelig på: Høringsnotatets hovedinnhold

27 Overføring av bestemmelser om barn under opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven høring av endringer i barnehageloven barn med særlige behov Forslaget går ut på å overføre samtlige bestemmelser i opplæringsloven om barn yngre enn opplæringspliktig alder til barnehageloven. Overføring av lovhjemmelen for rett til spesialpedagogisk hjelp er tidligere blant annet foreslått av Barnehagelovutvalget i NOU 2012:1 Til barnas beste og av Midtlyng utvalget i NOU 2009:18 Rett til læring. Da St. Meld. 24 ( ) Framtidens barnehage ble behandlet i Familie- og kulturkomiteen våren 2013, støttet en enstemmig komité forslaget om overføring til barnehageloven. Forslaget innebærer at retten til spesialpedagogisk hjelp knyttes til barnehagens formål, og at den dermed knyttes nærmere til enkeltbarnets behov og forutsetninger. Samlet vil alle de foreslåtte regelverksendringene kunne legge bedre til rette for tidlig innsats for enkeltbarn og barnehagers og kommuners forebyggende arbeid. Forslaget kan gi et mer brukervennlig regelverk, og overflyttingen til barnehageloven kan også bidra til å synliggjøre rett til spesialpedagogisk hjelp og til å styrke både kunnskapen og bevisstheten om rettigheten i barnehagesektoren. Det er videre en fordel at reguleringen av samtlige pedagogiske tilbud og samtlige bestemmelser som gjelder barn under opplæringspliktig alder kan samles i barnehageloven. Saksutredning: Kunnskapsdepartementet ønsker synspunkter på forslagene i høringsnotatet som omhandler endringer i barnehageloven i forhold til barn med særlige behov. Fra Lier kommune har fagsjef for oppvekst, rådgiver for barnehagene, koordinator for barnehagenes spesialpedagoger og leder for PP tjenesten drøftet forslagene. 1. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger. Lovforslaget skal sikre at bestemmelser som omhandler barn i barnehagealder fremgår av barnehageloven, i stedet for opplæringsloven. Samlet vil alle de foreslåtte regelverksendringene kunne legge bedre til rette for tidlig innsats for enkeltbarn og barnehagers og kommuners forebyggende arbeid. Endringen vil gi en mer logisk plassering av bestemmelsene og dermed bidra til et mer brukervennlig regelverk, som er enklere å finne frem i for foreldre, ansatte i barnehagesektoren, kommunen og andre, ved at reguleringen av samtlige pedagogiske tilbud til barn under opplæringspliktig alder kan samles i samme lov. Det legges videre bedre til rette for at kommunene kan satse helhetlig og systematisk på forebyggende arbeid. Barnehagenes og eiernes ansvar for kvalitet i det ordinære tilbudet understrekes ved at PP tjenesten skal vurdere barnets omgivelser. Det betyr at den sakkyndige instansen også skal vurdere hvordan barnets behov ivaretas i barnets daglige oppholdsmiljø, primært barnets hjem og barnehage. PP tjenesten i Lier kommune finner det fornuftig og nødvendig å vurdere oppholdsmiljøet i barnehagen, da det bl.a er en sammenheng mellom kvaliteten på det ordinære tilbudet i barnehagen og behovet for spesialpedagogisk hjelp. I forhold til å vurdere oppholdsmiljøet i barnets hjem vil dette kunne gjøres i samtaler med foreldre, men det er i hovedsak f. eks barneverntjenesten som gjør vurderinger av hjemmemiljøet i sin helhet. Forslaget om overføring til barnehageloven innebærer at kommunen og PP tjenesten må forholde seg til to ulike lover ved vurdering av henholdsvis spesialundervisning for elever og

28 spesialpedagogisk hjelp for barn i barnehagealder. Departementet mener at en overflytting av rett til spesialpedagogisk hjelp ikke vil medføre mer komplisert saksbehandling for PP tjenesten eller kommunen ved anvendelse av regelverket. Dette støttes av Lier kommune, som ikke kan se at dette vil medføre mer komplisert saksbehandling. For å ha rett til spesialpedagogisk hjelp må barnet være yngre enn opplæringspliktig alder og barnet må ha særlige behov for spesialpedagogisk hjelp. Lier kommune støtter departementets forslag om at gjeldende ordlyd som per i dag fremgår av opplæringsloven bør videreføres i barnehageloven. Det betyr at det fortsatt foretas en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle for å avklare om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, og at det ikke vurderes å være behov for en tydeligere presisering av vilkår for å ha rett til spesialpedagogisk hjelp. 2. Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring skal være gratis. Foreldrene kan ikke pålegges å betale kostnader knyttet til den hjelpen barnet mottar. For å sikre likebehandling er gratisprinsippet sentralt. Det innebærer at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring, skal kunne få hjelp uavhengig av familiens økonomi. Departementets forslag innebærer at gratisprinsippet videreføres. Departementet har vurdert hvorvidt fritaket i foreldrebetalingen bør videreføres. Etter gjeldende rett gis fritak i foreldrebetalingen for barnehageplass dersom barnet som har rett til spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring går i barnehage. Departementet vurderer at gratisprinsippet oppfylles ved at foreldre ikke kan pålegges kostnader knyttet til henholdsvis spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Fritaket i foreldrebetalingen er i så måte ikke knyttet til gratisprinsippet, og av den grunn ikke nødvendig for å oppfylle dette prinsippet. Departementet foreslår at fritaket i foreldrebetalingen ved vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring fjernes. Barnehagelovutvalget innhentet en uttalelse fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede angående fritaket i foreldrebetalingen. Rådet uttalte bl. a følgende: At familier med barn med spesielle behov får økonomiske fordeler fremfor andre familier, vil stride mot prinsippet om likestilling. I den grad disse familiene har behov for økonomisk støtte med bakgrunn i deres situasjon, er det kanskje mer hensiktsmessig at dette gis på andre måter, eller at behovet for fradrag i foreldrebetalingen behovsprøves. Dersom utvalget går inn for å fjerne ordningen, vil rådet be om at det blir vurdert om det er behov for overgangsordninger, samt at det vurderes om regelendringen skal gis tilbakevirkende kraft. De aller fleste barn som har rett til henholdsvis spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring går i barnehage. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig med dette økonomiske insentivet for å sikre høy barnehagedeltakelse. Barnefamilier med lav inntekt vil kunne få moderasjon etter nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetalingen som sikrer at foreldrebetalingen for første barn i barnehage maksimalt kan utgjøre seks prosent av husholdningens samlede skattepliktige person- og kapitalinntekt, eller etter ordningen om rett til gratis kjernetid for fire- og femåringer. Lier kommune støtter forslaget om at fritaket i foreldrebetalingen ved vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring fjernes, men vurderer at det vil være behov for at denne endringen meddeles til familiene i god tid før den trer i kraft, eller at det vurderes behov for overgangsordninger. 3. Forslag om krav til at PP tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling.

29 Departementet foreslår at PP tjenestens mandat utvides til å omfatte kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehagene, også omtalt som systemrettet arbeid. Dette innebærer at PP tjenesten også skal tilby barnehagene støtte på systemnivå, ikke bare på individnivå. Systemrettet arbeid kan f. eks innebære bistand i barnehagens arbeid med evaluering og utvikling av språk-, leke- og læringsmiljøet, kompetanseheving av personalet, støtte til organisasjonsutvikling og til ledelse. Departementet mener at forslaget vil styrke den tidlige innsatsen i barnehagen ved at PP tjenestens kompetanse på forebygging og avdekking kommer alle barnehagene til gode. Departementet foreslår at PP tjenestens ansvar for kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehagene ikke kun skal begrenses til barn med særlige behov. Departementet foreslår en økning på 0,1 årsverk til systemrettet arbeid. Lier kommune vurderer at dette er en lav ressurs i forhold til forventninger om bl. a forebyggende arbeid. Dersom det skal settes av 0,1 årsverk til dette arbeidet blir det viktig med en forventningsavklaring i Lier kommune i forhold til omfanget av det systemrettede arbeidet som PP tjenesten kan bidra med til alle barnehagene. PP tjenesten i Lier kommune bidrar i dag med noe systemrettet arbeid mot barnehagene, som språknettverk, og ønsker å kunne bidra noe mer også i forhold til f. eks det psykososiale læringsmiljøet. Departementet vil ikke legge konkrete føringer for PP tjenestens systemrettede arbeid. Forslaget innebærer at PP tjenesten i hver kommune gis plikt til å hjelpe barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling, men det vil være opp til den enkelte kommune å fastsette omfanget. Dette innebærer at omfanget i stor grad vil kunne variere mellom ulike kommuner, også fordi de ulike PP tjenestene i kommunene varierer i årsverk i forhold til antall barn under skolepliktig alder. 4. Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde i ny kommune ved flytting frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak. Kunnskapsdepartementet foreslår at dersom barnet med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring flytter, skal vedtaket gjelde inntil det fattes et nytt vedtak i saken. Det innebærer at den nye bostedskommunen vil være pliktig å gi barnet den hjelpen som følges av vedtaket som er fattet av barnets tidligere bostedskommune. Forslaget er fremmet for å hindre avbrudd i den spesialpedagogiske hjelpen. Kommunene er også i dag pliktige til å gi barnet spesialpedagogisk hjelp så raskt som mulig etter at barnet har flyttet til kommunen. Barnets foreldre må kontakte ny bostedskommune i forkant av flyttingen slik at kommunen har tilstrekkelig tid til å kunne tilby spesialpedagogisk hjelp til barnet. Kommunene må dermed gis en rimelig frist til å følge opp vedtaket. Lier kommune følger denne praksisen i dag, så forslaget vil ikke medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Det er viktig at ny bostedskommune har tilstrekkelig tid for å få det spesialpedagogiske tilbudet på plass, da det kan ta tid å få tak i f. eks pedagoger med tegnspråkkompetanse eller det er behov for å ansette annet personell for å dekke barnets behov for spesialpedagogisk hjelp. 5. Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven. Høringsnotatet inneholder forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal følge av ordlyden i barnehageloven. Nedsatt funksjonsevne forklares som tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner (Ot.prp. nr 44 ( ) kapittel side 90). Departementet erfarer at gjeldende regelverk har ført til uklarhet i barnehagesektoren om omfanget av kommunens tilretteleggingsplikt. Å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne gis et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud, vil kunne

30 innebære økonomiske merkostnader. Det er derfor behov for en tydeligere regulering for å sikre bedre sammenheng mellom barnehageloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. En lovfesting av plikten direkte i barnehageloven vil bidra til nødvendig synliggjøring i sektoren av plikten. Forslaget innebærer at kommunene må sikre at barn med nedsatt funksjonsevne tilbys en barnehageplass som de vil kunne benytte seg av, og der de vil få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter som andre barn. Tilretteleggingsplikten kan oppfylles ved at kommunen har en søknadsbasert tilskuddsordning for barnehagene. Lier kommune har valgt å videreføre en søknadsbasert tilskuddsordning, hvor alle private og kommunale barnehager kan søke om tilskudd til ekstra personell eller innkjøp av utstyr. Departementet mener at kommunen i barnehageopptaket skal ha mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i, blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager i kommunen som allerede har et tilrettelagt tilbud. Lier kommune foreslår at klageadgang opprettholdes som i dag, ved at klagenemda ikke kan gi et bindende vedtak, men kun en rådgivende uttalelse.

31 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/6147 Arkiv: B11 Saksbehandler: Bente Gravdal Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Utøvelse av politisk skoleeierskap i perioden Rådmannens forslag til vedtak: 1. Samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget møtes minimum 4 ganger pr år. 2. Hver skole har et årshjul med møtedatoer og faste temaer på møtene 3. Referat fra møtene legges frem som melding for Grunnskole, barnehage og kulturutvalget Rådmannens saksutredning: Kommunestyret i Lier er politisk skoleeier. Kommunestyret behandler blant annet «Tilstandsrapport for kvalitet i skolene i Lier» og de vedtar «Kvalitetsplan for lierskolen» Grunnskole, barnehage og kulturutvalget (GBK) er delegert fullmakten til å utøve det politiske skoleeierskapet i henhold til Formannskapets/Hovedutvalgenes ansvarsområder, vedtatt i kommunestyret Lier kommune har politisk representasjon i skolenes samarbeidsutvalg (SU) og i skolenes skolemiljøutvalg (SMU) Dette utøves av medlemmer og varamedlemmer i GBK utvalget. Samarbeidsutvalg (SU) Ved hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg (SU) eller driftsstyre som er skolens øverste samarbeidsorgan. SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen (opplæringsloven 11-1). Elever, foresatte, skolens ansatte er representert i samarbeidsutvalget. Rektor er sekretær for SU.

32 Skolemiljøutvalg (SMU) Ved hver grunnskole skal det være et skolemiljøutvalg. I SMU skal elevene, foreldrerådet, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen være representert, men elevene og foreldrene/ de foresatte skal være i flertall. SU kan selv være SMU, og må da settes sammen slik at foresatte og elever til sammen har flertall (opplæringsloven 11-1a og 11-5a). Skolemiljøutvalget skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. Skolemiljøutvalget kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. Det er rektor som innkaller til møter i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget. Det er viktig at møtene organiseres på en slik måte at alle deltagere får utøvd sin rolle og at møtene legger til rette for at alle parter kan uttale seg om viktige saker fra sitt ståsted. En måte å gjøre det på er faste informasjonspunkter på agendaen fra f. eks elevrådet, FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) og fra politikere, i tillegg til skolens informasjon. Dialogmøter: Engang per år inviterer utvalgsleder i GBK til dialogmøte med skolene i ungdomsskolekretsene. Da møtes elever, foreldre og skolens ansatte,- politikere til dialog om elevens læringsutbytte og faktorer som påvirker elevenes læringsutbytte. Referat fra dialogmøtene legges som vedlegg til «Tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen»

33 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2007/3393 Arkiv: C50/&32 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 82/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2015 Planutvalget /2015 Miljøutvalget /2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Vern gjennom bruk - en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier Miljøutvalgets vedtak: Det er i utgangspunktet positivt at det er gjennomført en registrering av kulturminner og kulturmiljøer I Lier. Men Planutvalget har likevel følgende å bemerke: 1. Det bes om at det gjennomføres en kvalitetssikring av planen. Planen er svært omfangsrik når det gjelder bevaringsverdige bygninger og bevaringsverdige kulturmiljøer. Som en del av denne kvalitetssikringen er det ønskelig med en vurdering av hvilke bygninger, bygningsmiljøer og kulturmiljøer kommunen virkelig ønsker å prioritere. 2. På Lierskogen foreslås det en hensynssone på 1500 da, og Planutvalget stiller spørsmål om det virkelig er hensiktsmessig å båndlegge så store arealer når ønsket er å verne enkeltelementer innenfor området. Det er betenkelig inngripen i grunneieres råderett. 3. Lier kommune har dårlige erfaring fra saker hvor vernehensyn/verneplaner har hatt svært uheldige virkninger i arbeid med reguleringsplaner og områdeplaner. 2 eksempler på dette er prestegården på Kjelstad Gård og rivningssaken på Lier Sykehus. 4. Det anbefales ikke at Verneplanen får juridisk bindende virkning i Kommuneplanen. 5. For å øke lesbarheten i saksdokumentet burde det vært lagt inn lenke til listen over alle hus, eiendommer og områder som planen virkelig omfatter. Miljøutvalgets behandling: Gina Ekeberg (H) fratrådte møtet som inhabil under behandling av saken. Runar Gravdal (AP) fremmet følgende forslag: «Høringsuttalelsene fra grunneiere vedrørende hensynssoner vurderes og ivaretas ved behandling av juridisk bindende planer.»

34 Karl Bellen (H) fremmet slikt forslag: Fremmer vedtaket til Planutvalget fattet : «Det er i utgangspunktet positivt at det er gjennomført en registrering av kulturminner og kulturmiljøer I Lier. Men Planutvalget har likevel følgende å bemerke: 1. Det bes om at det gjennomføres en kvalitetssikring av planen. Planen er svært omfangsrik når det gjelder bevaringsverdige bygninger og bevaringsverdige kulturmiljøer. Som en del av denne kvalitetssikringen er det ønskelig med en vurdering av hvilke bygninger, bygningsmiljøer og kulturmiljøer kommunen virkelig ønsker å prioritere. 2. På Lierskogen foreslås det en hensynssone på 1500 da, og Planutvalget stiller spørsmål om det virkelig er hensiktsmessig å båndlegge så store arealer når ønsket er å verne enkeltelementer innenfor området. Det er betenkelig inngripen i grunneieres råderett. 3. Lier kommune har dårlige erfaring fra saker hvor vernehensyn/verneplaner har hatt svært uheldige virkninger i arbeid med reguleringsplaner og områdeplaner. 2 eksempler på dette er prestegården på Kjelstad Gård og rivningssaken på Lier Sykehus. 4. Det anbefales ikke at Verneplanen får juridisk bindende virkning i Kommuneplanen. 5. For å øke lesbarheten i saksdokumentet burde det vært lagt inn lenke til listen over alle hus, eiendommer og områder som planen virkelig omfatter.» Det ble først votert over Runar Gravdal sitt forslag: Runar Gravdals forslag falt med 3 stemmer (3AP) mot 6 stemmer (3H, 1SP, 1V, 1FRP). Karl Bellen sitt forslag ble vedtatt med 6 stemmer (3H, 1SP, 1V, 1FRP) mot 3 stemmer (3AP) Planutvalgets vedtak: Det er i utgangspunktet positivt at det er gjennomført en registrering av kulturminner og kulturmiljøer I Lier. Men Planutvalget har likevel følgende å bemerke: 6. Det bes om at det gjennomføres en kvalitetssikring av planen. Planen er svært omfangsrik når det gjelder bevaringsverdige bygninger og bevaringsverdige kulturmiljøer. Som en del av denne kvalitetssikringen er det ønskelig med en vurdering av hvilke bygninger, bygningsmiljøer og kulturmiljøer kommunen virkelig ønsker å prioritere. 7. På Lierskogen foreslås det en hensynssone på 1500 da, og Planutvalget stiller spørsmål om det virkelig er hensiktsmessig å båndlegge så store arealer når ønsket er å verne enkeltelementer innenfor området. Det er betenkelig inngripen i grunneieres råderett. 8. Lier kommune har dårlige erfaring fra saker hvor vernehensyn/verneplaner har hatt svært uheldige virkninger i arbeid med reguleringsplaner og områdeplaner. 2 eksempler på dette er prestegården på Kjelstad Gård og rivningssaken på Lier Sykehus. 9. Det anbefales ikke at Verneplanen får juridisk bindende virkning i Kommuneplanen.

35 10. For å øke lesbarheten i saksdokumentet burde det vært lagt inn lenke til listen over alle hus, eiendommer og områder som planen virkelig omfatter. Planutvalgets behandling: Helene Justad (H) fremmet på vegne av H og FRP følgende forslag til uttalelse: «Det er i utgangspunktet positivt at det er gjennomført en registrering av kulturminner og kulturmiljøer I Lier. Men Planutvalget har likevel følgende å bemerke: 1. Det bes om at det gjennomføres en kvalitetssikring av planen. Planen er svært omfangsrik når det gjelder bevaringsverdige bygninger og bevaringsverdige kulturmiljøer. Som en del av denne kvalitetssikringen er det ønskelig med en vurdering av hvilke bygninger, bygningsmiljøer og kulturmiljøer kommunen virkelig ønsker å prioritere. 2. På Lierskogen foreslås det en hensynssone på 1500 da, og Planutvalget stiller spørsmål om det virkelig er hensiktsmessig å båndlegge så store arealer når ønsket er å verne enkeltelementer innenfor området. Det er betenkelig inngripen i grunneieres råderett. 3. Lier kommune har dårlige erfaring fra saker hvor vernehensyn/verneplaner har hatt svært uheldige virkninger i arbeid med reguleringsplaner og områdeplaner. 2 eksempler på dette er prestegården på Kjelstad Gård og rivningssaken på Lier Sykehus. 4. Det anbefales ikke at Verneplanen får juridisk bindende virkning i Kommuneplanen. 5. For å øke lesbarheten i saksdokumentet burde det vært lagt inn lenke til listen over alle hus, eiendommer og områder som planen virkelig omfatter.» Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: «Vern gjennom bruk en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier» tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: «Vern gjennom bruk en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier» tas til orientering. Rådmannens saksutredning:

36 Denne saken legges fram for innspill/høring fra Planutvalget, Fagutvalget for landbruk og Miljøutvalget. Deretter (i neste møterunde) legges den fram for endelig behandling i Grunnskole, barnehage og kulturutvalget som innstiller til kommunestyret. Sammendrag: Utkast til «Vern gjennom bruk en temaplan om kulturminner og kulturmiljøer» ble lagt fram til politisk behandling i juni 2015 (vedlagt), og ble da vedtatt lagt ut på offentlig høring med frist 1. september 2015 før endelig behandling høsten Kommunen mottok seks høringsuttalelser. De høringsforslagene som er mottatt (vedlagt) er vurdert og kommentert i saken. Temaplanen er justert noe etter innspillene vi har mottatt, men hovedgrepene ligger fast dvs. at planen fortsatt omfatter og viderefører alle temaplanens kulturmiljøer som verneverdige av ulik grad. Planen har ellers blitt bedre presisert mht. hva den omfatter og hva den ikke omfatter. Vedlegg: 1. Utskrift av høringssaken slik den ble vedtatt i juni Høringsinnspillene 3. «Vern gjennom bruk en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier» (revidert versjon, for godkjenning via vedtak) Utredning: 1. Bakgrunn Utkast til «Vern gjennom bruk en temaplan om kulturminner og kulturmiljøer» - ble lagt fram til politisk behandling i planutvalg, tjenesteutvalg og kommunestyret i juni 2015 som forslag til en strategisk fagplan for Lier. Kommunestyret vedtok å legge temaplanen med fagrapporten og statusbeskrivelser og forslag ut på offentlig høring med frist 1. september 2015 før endelig behandling høsten Plandokumentene ble lagt ut til offentlig høring 17. juni 2015 og kunngjort i lokalavis, samt sendt direkte til faste og relevante høringsinstanser. Planforslaget med vedlegg har ligget og ligger ute på kommunens nettsider under Kulturminner og kulturmiljøer: 2. Høringsinnspillene Vi mottok seks skriftlige høringsinnspill som følger saken som vedlegg. Vi har også, etter at planforslaget ble sendt ut på vårparten, mottatt noen supplerende og korrigerende innspill ellers. 1. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen anerkjenner Lier kommune for planarbeidet og er positiv til at kulturminner og kulturmiljø er viet spesielt fokus i kommunens planlegging og forvaltning, og ser det som svært positivt at det i planen fokuseres på tett samarbeid og

37 medvirkning med interesseaktører og ulike befolkningsgrupper i kommunen. Fylkesmannen minner om at det for tiden også pågår arbeid med Regional plan for kulturminnevern i Buskerud i regi av Buskerud fylkeskommune. 2. Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune ser positivt på det viktige arbeidet som er nedlagt med utarbeidelse av temaplanen, og mener planen gir et godt kunnskapsgrunnlag for bevaring av den fysiske kulturarven i kommunen og gi forutsigbarhet i framtidig planlegging og utvikling. Temaplanen vil også være et godt grunnlag for formidling rettet mot barn og unge. Fylkeskommunen merker seg at kulturmiljøene planlegges lagt inn som hensynssoner i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Dette vil sikre juridisk vern på en bedre måte. Hensynet er ikke ment å stride mot arealformålene i disse områdene, men gi et tydelig «vær varsom»-signal. Fylkeskommunen ser positivt på at planen har fokus på «vern gjennom bruk». Fylkeskommunen har ikke selv investeringsmidler til bruk i forvaltning av verneverdige bygninger, men viser til flere andre tilskuddsmuligheter. Fylkeskommunen anbefaler at det utarbeides et mer detaljert temakart som viser de verneverdige kulturmiljøene i Lier. Et slikt kart vil være nyttig også ved seinere innarbeidelse i kommuneplanen. Fylkeskommunen ser at handlingsdelen har mange gode tiltak for å bevare, forvalte og bruke kulturminner og kulturmiljøer, og bistår gjerne i realiseringen av tiltak med sin fagkompetanse. 3. Lier Bondelag Lier Bondelag berømmer Lier kommune for fagrapporten for kulturminner og kulturmiljøer i Lier De påpeker at planen er omfangsrik, og mener kommunen bør foreta en sterkere prioritering av hvilke områder og bygninger som ønskes sikret. Bondelaget er glad for at planen ivaretar jordvernhensyn og er enige i at vern gjennom bruk er den beste måten å bevare kulturminner/miljøer på, men forutsetter at landbruksdriften kan utvikles i takt med tiden, også via bygging/ombygging av gårdsanlegg. Bondelaget er positive til at det etableres faglige arenaer som kan bidra til gode og smidige løsninger. Bondelaget forutsetter videre at myndighetene må betale de ekstrakostnader som kan komme ved eventuelle undersøkelser på grunn av planen, ekstrautgifter i forbindelse med nybygg/restaurering, arkeologiske undersøkelser mm. 4. Lierskogen Grunneierlag Lierskogen Grunneierlag har som generell uttalelse at planen er svært omfangsrik og at det savnes en vurdering hvor det klart framgår hvilke bygninger, bygningsmiljøer og kulturmiljøer som virkelig ønskes prioritert.

38 Grunneierlaget finner det også merkverdig at de faglige vurderingene i fagrapporten ikke er kvalitetssikret av flere enn de to som har skrevet rapporten, og viser til at der det i seinere planarbeider er foretatt grundigere undersøkelser har det blitt avdekket at noen av konklusjonene i fagrapporten har vist seg uholdbare. De hevder også å kunne påvise direkte feil i rapporten. Konsekvensene for grunneier burde vært bedre utredet. Det anses ikke akseptabelt å måtte foreta arkeologiske undersøkelser for egen regning i forkant av tiltak på egen eiendom. Etter grunneierlagets syn bør den myndighet som krever undersøkelsen også dekke kostnaden. Lierskogen Grunneierlag har gått nærmere inn på kulturmiljø 17 Lierskogen, der det særlig er gravminner og fossile jordbruksspor fra forhistorisk tid som bidrar til kulturmiljøets svært høye verneverdi i følge fagrapportens forfattere. Det er ingen tvil om at det er mindre klynger av slike kulturminner i området, men grunneierlaget reagerer sterkt på at disse trenger en ca 1500 da stor hensynssone rundt seg, og mener de registrerte klyngene av kulturminner allerede er tilstrekkelig vernet. Det sees ingen grunn til «dobbeltsikring» av kulturminnene, og dette oppfattes som en utilbørlig inngripen i grunneiers råderett. Grunneierlaget uttrykker enighet med rådmannskommentarene vedr. Lierskogen kulturmiljø i temaplanen, og ber om at kulturmiljøet fjernes fra områdelisten. 5. Gina og Øyvind Ekeberg Gina og Øyvind Ekeberg hevder at planen er utrolig omfangsrik, og omfatter tusenvis av bygninger og dekar det meste i privat eie. Planen bærer preg av manglende prioriteringer. Det finnes merkverdig at de faglige vurderingene ikke er kvalitetssikret grundigere, og mener det er på grensen til uansvarlig å eventuelt vedta inngrep i kommunens og grunneiers handlefrihet basert på registreringer som ikke er nærmere undersøkt. Gina og Øyvind Ekeberg ber om at egen eiendom tas ut av kulturmiljø 17 Lierskogen, med utgangspunkt i at registrerte kulturminner allerede er godt sikret gjennom lovverk og forvaltningspraksis og at eiendommen for øvrig får så sterke begrensninger i utøvelsen av deres eiendomsrett at det grenser til ekspropriasjon. 6. Lier Bygdetun Lier Bygdetun understreker at det er veldig positivt at Lier kommune utarbeider en strategisk plan for sitt arbeid med vern av kulturminner og kulturmiljøer. Det er særlig viktig å sikre kunnskap om historie, kulturminner og kulturmiljø i en kommune i vekst og utvikling. Lier Bygdetun er glad for at planen foreslår fast tilskudd til og samarbeid med bygdetunet som et hovedtiltak for målsettingen om å gjøre lokalhistorie, kulturminner og kulturmiljøer godt kjent for innbyggere og besøkende, og understreker at fast offentlig støtte må til siden ivaretakelse av kulturarven for fellesskapet aldri vil kunne bli selvfinansierende.

39 Lier Bygdetun er svært fornøyde med at kommunen ønsker et fast samarbeid med bygdetunet bl.a. om ulike formidlingstiltak for barn og unge, og som vertskap og arrangør av faglige nettverkssamlinger framover. Også nye prosjekter nevnt i planen er interessante for bygdetunet å medvirke til. Lier Bygdetun ser at planen fastslår at det vil være mulig å få tillatelse til å fjerne kulturminner dersom andre hensyn samlet sett vektlegges tyngre enn vern. Bygdetunet etterlyser konkretisering mht. hvilke forutsetninger som må være til stede for å tillate riving/fjerning av et kulturminne. 3. Rådmannens vurderinger Høringsinnspillene gir mange positive og støttende tilbakemeldinger på det arbeidet som er gjort, og på planen som sådan. Rådmannen har vurdert de innkomne innspillene slik: Kommentar til innspill fra Fylkesmannen i Buskerud: Forholdet til Regional plan for kulturminner Lier kommune er godt kjent med dette arbeidet, og ser at målsettingene i stor grad sammenfaller mellom vår temaplan og de prioriteringene som ligger i planprogrammet for den regionale planen. Samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen vil også i fortsettelsen være viktig. Kommentar til innspillene fra Lier Bondelag, Lierskogen Grunneierlag og Gina og Øyvind Ekeberg: Tydeligere kommunale vurderinger og prioriteringer? Den viktigste innvendingen, som kommer fra grunneierhold, er knyttet til at man mener kommunen bør gjøre tydeligere prioriteringer basert på egne vurderinger av hvilke kulturmiljøer og kulturminner som skal underlegges særlige vernehensyn. Det er både antall områder og omfanget av disse som det stilles spørsmål ved, og Lierskogen er særlig trukket fram som et stort område som ikke burde ha fått den vernesonen rundt seg. Rådmannen mener det ikke er grunnlag for endring av de faglige vurderingene som er lagt til grunn i fagrapporten. Disse legges til grunn i det videre arbeid som del av et samlet vurderingsgrunnlag når ny kommuneplan, nye reguleringsplaner og enkeltsøknader skal behandles. Det er gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner som fastsetter hva som er juridisk tillatt og ikke tillatt innenfor de kulturmiljøene som er trukket fram som bevaringsverdige. Innenfor dette rammeverket vil det måtte gjøres vurderinger av ulike hensyn, der kulturvernhensyn må veies mot andre hensyn, f.eks. knyttet til utbygginger eller andre tiltak. Fagrapporten i temaplanen har definert noen bevaringsverdige kulturmiljøer. Dette betyr ikke at vernehensyn heretter alltid vil vinne over andre hensyn, men at det gis et tydelig «vær varsom»-signal, slik også Buskerud fylkeskommune understreker i sitt høringsinnspill. For Lierskogen-området, som også bl.a. for Hennum/Nordal, vil dette ikke være noe nytt, da det har vært kjent og erfart i flere tiår at når det skjer utbygging så finnes nye spor etter tidligere tiders bosetting og drift, slik at aktsomhet allerede er innarbeidet for disse områdene.

40 Rådmannen finner derfor ingen grunn til å endre oppfatning mht. områdevurderingene i temaplanen/fagrapporten. Rådmannen forutsetter at den endelige vurderingen av hvilke områder og hvilke avgrensninger av områder som bør innarbeides som hensynssoner i den nye kommuneplanen, evt. i tidligere nye reguleringsplaner, gjøres i disse planprosessene. Når det gjelder enkelt-kulturminner så har de arkeologiske kulturminnene et automatisk fredningsvern inkludert en hensynssone rundt hvert kulturminne, jfr. lovverket. Nyere tids kulturminner har ikke tilsvarende vern med mindre de er sikret gjennom vedtaksfredning eller regulering. Her vil vurderingene i fagrapporten gi både grunneierne og kommunen et bedre utgangspunkt for å gjøre gode valg med sikte på å ta vare på og hensyn til det som har størst verneverdi. Men de endelige valgene vil også her tas på bakgrunn av en samlet vurdering der også andre hensyn enn verneverdi vil telle med. Temaplanens hovedgrep er «vern gjennom bruk». Dette signaliserer at vi ikke ønsker å legge musealt lokk på alt som er bevaringsverdig, men at vi tror på og vil oppfordre til å ta vare på, ta hensyn til og aktivt bruke kulturminner og kulturmiljøer. I dette ligger selvsagt også en åpenhet i forhold til å kunne videreutvikle drift og rehabilitere bygninger, etter en grundig vurdering. Fagrapporten peker på mange verneverdige kulturmiljøer og kulturminner. Rådmannen har gjort noen egne vurderinger mht. hvilke kulturmiljøer og kulturminner som bør prioriteres, jfr. handlingsplanen, de første årene fra kommunens side mht. utviklingsprosjekter, drift/skjøtsel eller formidlingstiltak. Dette er gjort bl.a. med utgangspunkt i vurderinger av tilgjengelighet, egnethet og ressurssituasjon. Kommentar til innspillene fra Lier Bondelag, Lierskogen Grunneierlag og Gina og Øyvind Ekeberg: Offentlig dekning av merutgifter? De tre innspillene fra grunneiere forutsetter at det offentlige vil kunne dekke ekstrakostnader vedr. bygnings-drift og utviklingstiltak for eiere av kulturminner eller som ligger innenfor definerte kulturmiljøer, og nevner bl.a. krav om arkeologiske undersøkelser og merkostnader til byggetiltak og restaureringer. Dette kravet kan ikke innfris. Det er og blir grunneierens ansvar å forholde seg til lover, regler og reguleringer, inkludert de særkrav som måtte stilles, og lovverket sier klart at kostnadsdekning er tiltakshavers ansvar. Krav om arkeologiske undersøkelser kommer først ved planlegging og gjennomføring av nye tiltak, og kostnadene vil da måtte dekkes som del av utbyggingsprosjektet. Tidlig dialog med kulturvern-myndighetene (Buskerud fylkeskommune, og i noen tilfeller Riksantikvaren) og kommunen ved planoppstart er viktig, og det vil da også kunne gis råd mht. mulige tilskudds-muligheter. Det er etablert enkle generelle veiledere for dette formålet. Landbruksforvaltningen opplyser at i noen tilfeller ved nyrydning kan gis utgiftsdekning/tilskudd til arkeologiske undersøkelser, og viser til følgende formulering i tidligere landbrukssak: «Utgifter til arkeologiske registreringer ved mindre private tiltak bekostes av statlige midler (jfr.rundskriv T-02/2007 Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak). For å få dekket slike utgifter ved nydyrking må arealet være under 15 daa, og man kan ikke komme med ny søknad før etter 5 år.»

41 Kommentar til innspill fra Buskerud fylkeskommune: Eget temakart for kulturmiljøområdene? Fylkeskommunen forslår at det lages et detaljert kulturmiljøområdekart. Dette anser Lier kommunen for godt ivaretatt; alle registreringer ligger allerede på kommunens digitale kartverk og er tilgjengelig for alle der. Et mindre, rent oversiktskart ligger også i fagrapporten. Kommentar til innspill fra Lier Bygdetun: Kriterier mht. tillatelse av riving/fjerning av kulturminner? Lier Bygdetun etterlyser avklarte kriterier for å kunne tillate riving/fjerning av kulturminner. Rådmannen mener at hvert bygg fortsatt bør vurderes individuelt, og at vi nå gjennom fagrapporten har fått et langt bedre grunnlag for å gjøre disse vurderingene, siden de registrerte nyere tids kulturminner, som dette i hovedsak vil gjelde, er vurdert i forhold til mange kriterier og samlet. Et sjeldent bygg i god stand og med en sentral plassering i et miljø vil stå sterkere mht. vern enn et bygg som det finnes mange av i Lier, som er i dårlig forfatning og ikke inngår i noen helhetlig sammenheng. Et hus som allerede er betydelig ombygd, er mindre verneverdig enn et som fortsatt er autentisk og med opprinnelige kvaliteter. Slike vurderinger vil, sammen med andre hensyn, vektlegges ved søknad om riving/fjerning. Kommentar til innspill fra Lier Bygdetun: Kulturvern og formidling koster Lier Bygdetun understreker at fast offentlig støtte til Lier Bygdetun må til siden ivaretakelse av kulturarven for fellesskapet aldri vil kunne bli selvfinansierende. Dette er Lier kommune klar over, og har tatt høyde for dette ved å ha fast tilskudd til bygdetunet inne i kommunens budsjetter. Også de kommunale kulturarv- og formidlingstiltakene koster, og prioriteres så langt som mulig innenfor de kommunale budsjettene. Det er en felles utfordring å sikre at kulturarvinvesteringene kommer flest mulig til gode både på kort og lengre sikt, og at muligheter for egen inntjening også utnyttes maksimalt. Kommentar til innspill fra Buskerud fylkeskommune og Lier Bygdetun: Samarbeid om gjennomføring av tiltak i handlingsplanen Både Buskerud fylkeskommune og Lier Bygdetun bekrefter at de gjerne bidrar til å realisere tiltak på handlingsplanen i temaplanen, og at de generelt er positive til tett samarbeid framover. Dette anses som et godt utgangspunkt for videre arbeid i hht temaplanens oppfølging. 4. Avsluttende kommentarer I etterkant av at planforslaget ble sendt ut i mai, har rådmannen på bakgrunn av innspill og nye vurderinger bl.a. gjort følgende endringer: - Planen omfatter kun de fysiske kulturminnene og kulturmiljøene i Lier, og for nyere tids kulturminner er kun de bebygde delene av Lier dekket. Det er hovedfokus på de

42 fire utbyggingsaktuelle områdene Lierstranda, Lierbyen, Lierskogen og Sylling. Navnet på planen foreslås supplert, slik at tittelen blir: Vern gjennom bruk en temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer. Dessuten framkommer det nå tydeligere i planen på hvilket nivå og med hvilke forbehold registreringene er gjennomført. - Temaplanen med fagrapport og andre vedlegg er omfattende lesning, og det er forhold som kommer for dårlig fram ved rask lesning. Det har framkommet spørsmål i prosessen som gjør det naturlig å tydeliggjøre bedre bredden i registreringene, bl.a. også kommentere kulturminner knyttet til industrihistorien spesielt. Dette er søkt bedre ivaretatt i endelig planforslag. - Fylkeskommunens arkeolog har kommet med supplerende tekst vedr. kulturmiljø 30 Lier Bygdetun, noe som er lagt inn i oppdaterte dokumenter. Rådmannen har av praktiske årsaker i vedlagte plan slått sammen kulturmiljø 11 Paradisbakkene og Kulturmiljø 30 Lier Bygdetun. Fagrapporten vil bli revidert i forhold til dette, som et oppfølgingstiltak i handlingsplanen. For øvrig er det kun gjort språklige og mindre rettelser i dokumentene. Temaplanen legges med disse endringer/justeringer fram til politisk behandling som strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Lier.

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60 Vern gjennom bruk En temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier Oktober 2015 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1.1. Bakgrunn 1.2. Lovgrunnlag og begreper 1.3. Ansvar og roller lokalt 1.4. Temaplanen som grunnlag 1.5. Praktisk tilnærming 2. Mål 3. Status og vurderinger av kulturminner og kulturmiljøer 3.1. Automatisk fredede kulturminner 3.2. Nyere tids kulturminner 3.3. Verneverdige kulturmiljøer 3.4. Vurderinger og forslag 4. Planoppfølging og saksbehandlingsrutiner 4.1. Innarbeidelse i kommuneplan og reguleringsplaner 4.2. Saksbehandlingsrutiner 4.3. Fra bekymring til mulighet 5. Status og innspill knyttet til drift, skjøtsel og formidling 5.1. Status og hovedvirkemidler 5.2. Drift og skjøtsel vurderinger og forslag 5.3. Formidling vurderinger og forslag 6. Handlingsplan Vedlegg: Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer Retningslinjer, vurderinger og utdypende info 1

61 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Lier er en kommune med tidlig bosetting og derfor mange kulturminner og spor etter menneskers aktivitet og bygg/anlegg. Vi er en kommune med stort utbyggingspress og høy hastighet mht. utvikling. Vi har stor inn- og utflytting av innbyggere, der mange ikke kjenner bygdas historie, men kan ha glede av å bygge tilhørighet og identitet til bostedet. For å kunne sikre at vi forvalter våre viktigste kulturmiljøer og kulturminner på en god måte, må vi gjøre nødvendige avveininger mellom hensynet til vern og utviklingsønsker. Da trenges et godt og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, samt enkle og kjente rutiner for planlegging og forvaltning. Økt tilgjengelighet og aktiv formidling bidrar både til økt kunnskap og oppmerksomhet, lokal identitetsbygging og utvidet opplevelsesmulighet. Det er mange viktige eksisterende og potensielle kulturarvaktører som i større grad enn hittil bør kjenne til hverandre og samhandle for best å sikre viktige kulturarv-oppgaver framover. I Lier har vi i mange år vært særlig opptatt av lokalhistorie og kulturminner som viktig del av vår identitet og samfunnsforståelse og som en opplevelseskvalitet. Dette har også gjennom de siste årene hatt solid politisk forankring. Bakgrunnen for denne temaplanen er at kommunestyret høsten 2007 i saken «Økt fokus på det historiske Lier» som pkt. 2 vedtok følgende: «Lier kommune vil foreta en registrering og lage en enkel og praktisk nyttig plan for vern av kulturminner og kulturmiljøer i bygda...» Registreringsarbeidet kom i gang våren 2008, med arkeolog Kristoffer Dahle og bygningshistorisk rådgiver Jo Sellæg som engasjerte til jobben. Registreringene fortsatte i 2009 og ble fullført i 2010 mht. de arkeologiske kulturminnene. Sluttregistreringene for nyere tids kulturminner ble først fullført i Arbeidet resulterte i fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer. Fagrapporten er faglig anerkjent og derved kvalitetssikret av Buskerud fylkeskommunes kulturvernavdeling. Temaplanen er Lier kommunes oppfølging av foreliggende fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer, datert Temaplanen omfatter fagrapporten som vedlegg, og henviser til denne mht. faglige vurderinger. I temaplanen er det derfor ikke gjort overprøvende faglige vurderinger, men kun kommunale vurderinger knyttet til hvordan vi vil følge opp fagrapportens anbefalinger. Kommunens vurderinger er bl.a. knyttet til dagens planstatus og avveininger av ulike planhensyn, og prioriteringer av oppfølgingstiltak ut fra praktiske behov og foreliggende ressursrammer. Temaplanen er en strategisk plan uten juridisk bindende arealdel. Planen vil bli en viktig del av faggrunnlaget vedr. kulturminner og kulturmiljøer ved kommende kommuneplanarbeid og vil også brukes aktivt i løpende saksbehandling og reguleringsplanarbeider. Her vil det også måtte gjøres mer helhetlige vurderinger der kulturvernhensynet må veies opp mot evt. andre hensyn. 2

62 Avgrensning I fagrapporten er tidligere SEKRAK-registrerte kulturminner i bebygde områder og alle automatisk fredete arkeologiske kulturminner registrert i Askeladden (Riksantikvarens database over fredete kulturminner) kontrollregistrert, kartfestet og verdivurdert. Innenfor utbyggingsområdene på Lierstranda, rundt Lierbyen, på Lierskogen og rundt Sylling sentrum er det gjort vurderinger av i hvilke områder det trolig kan finnes flere arkeologiske kulturminner. I samme områder og i noen grad ellers bebygd del av kommunen er det gjort tilleggs-registreringer for verneverdige bygg og anlegg fra opp mot ca Registreringene både av arkeologiske og nyere kulturminner anses imidlertid ikke for tilstrekkelige til at kravet om grundigere registreringer kan bortfalle i særlige enkeltsaker og nye reguleringsplaner. Planen har konsentrert seg om utbyggingspressområder og de bebodde delene av Lier. Planen er derfor ikke dekkende for de store utmarksområdene i kommunen. Planen har også konsentrert seg om eksisterende fysiske kulturminner. Mange kulturminner og kulturmiljøer, f.eks. knyttet til industrihistorien, er i dag borte etter rivning og nybygg av annen bebyggelse og virksomhet, eller sporene ligger i utmark. Både immaterielle kulturminner og generell lokalhistorie, og utmarksverdiene våre ville vært verdifullt å få bedre registrert og behandlet, men det må evt. følges opp via egne prosjekter som i så fall må defineres og finansieres. 3

63 1.2 Lovgrunnlag og begreper For best mulig å kunne gi en forståelse av begreper og rammeverk for temaområdet, gis her noen innledende avklaringer vedr. lovgrunnlag og begrepsbruk (se supplerende liste bak): - Plan- og bygningsloven (lov om planlegging og byggesaksbehandling, vedtatt 2008) gir kommunen ansvar for bruk og vern av kommunens ressurser, og sier spesifikt at kommunen skal sikre «vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer» samt gjennom reguleringsplaner «sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer.» Loven fastsetter også behandlingsregler mm. for planer og byggesaker. - Kulturminneloven (lov om kulturminner, opprinnelig vedtatt i 1978, sist endret med virkning fra 2010) gir bl.a. automatisk fredning av alle kulturminner fra før 1537 samt mål og regler for vedtaksfredning av enkeltkulturminner eller kulturmiljøer. Stående byggverk fra perioden kan erklæres automatisk fredet etter denne loven, og kulturminner eldre enn 100 år under vann er også automatisk fredet. Kulturminner fra etter 1649 kan fredes gjennom enkeltvedtak med hjemmel i loven. Loven pålegger også kommunene og grunneiere ansvar for å ta hensyn til slike registrerte kulturminner og miljøer, og til å undersøke om slike finnes i områder for utbygging. I hht lovens 25 skal fylkeskommunen få tilsendt saker som omfatter vesentlig endring av fasader på bygning oppført før 1850, for uttalelse. - Fredet kulturminne/kulturmiljø = Kulturminne/miljø fredet ved lov og kulturminner fredet ved særvedtak av Riksantikvaren. Midlertidig fredning kan foretas av fylkeskommunens kulturvernmyndighet. Både kommuner og enkeltpersoner kan foreslå kulturminner for fredning. - Vernet kulturminne eller kulturmiljø er en betegnelse som eventuelt kan brukes om et kulturminne eller miljø som er sikret i juridisk bindende plan, enten med henvisning til plan- og bygningsloven eller kulturminneloven. - Verneverdig/bevaringsverdig kulturminne eller kulturmiljø = registrert kulturminne/kulturmiljø med beskrevet verneverdi i henhold til et sett vernekriterier. Et kulturminne eller kulturmiljø kan være verneverdig uten at det er vernet eller fredet. Registreringen gir da rådgivende dokumentasjon som brukes ved vurdering og behandling av søknader om rivning, utbygging eller restaurering/vedlikehold. Kommunen kan sikre hensyntaken til verneverdige kulturmiljøer og kulturminner bedre og med juridisk binding ved utarbeidelse av kommuneplan og reguleringsplaner. - Automatisk fredede kulturminner er kulturminner fra før reformasjonen, dvs. eldre enn fra Nyere tids kulturminner er begrepet som brukes om kulturminner fra etter Disse kan være fredet, vernet, verneverdige eller uten spesiell verneverdi ut fra samfunnets vernekriterier. 4

64 1.3 Ansvar og roller lokalt Ansvaret for kulturminner og kulturmiljøer ligger ut fra eierskapet hos grunneier. Det er derfor viktig at grunneiere både kjenner til og har respekt for det ansvaret det er å ha kulturminner på egen eiendom. Denne planen fratar ikke grunneiere råderett over egen eiendom og endrer ikke på grunneiers ansvar for å søke kommunen dersom eiendommen ønskes omregulert, omdisponert eller bygninger og anlegg ønsket revet eller bygd om. Ved behandling av slike søknader eller reguleringsplaner, vil temaplanen og fagrapportens anbefalinger ligge til grunn som viktig dokumentasjon og vurderingsgrunnlag, både for kommunen og for fylkeskommunen. Det vil være en avveining om vernehensynet teller mer enn andre hensyn. Ofte vil en rehabilitering med eventuelle bygningsmessige tilpasninger som sikrer fortsatt eller ny bruk være en god løsning både funksjonelt og vernemessig. Grunneiere med rehabiliteringsbehov for bygning av høy verneverdi, vil som følge av registreringen lettere kunne søke råd og tilskuddsmidler fra ulike kilder for å realisere vedlikehold. Fylkeskommunens kulturvernansvarlige kan gi råd og tips om slike muligheter. Kommunen har ansvar på flere områder: - Som forvaltningsmyndighet med ansvar for planer, byggesaker og tilskudd i hht. sentrale lover og regler, bl.a. plan- og bygningsloven. Dette ansvaret ligger i Lier på flere virksomheter: Sektor samfunn (overordnet nivå, kommuneplan mm), planseksjonen (reguleringsplaner, byggesaker) og landbruksforvaltningen (tilskuddsforvaltning, rådgivning). Buskerud fylkeskommune er en viktig og nødvendig høringspartner i alle plansaker, og i byggesaker som omfatter registrerte kulturminner. - Som eier og bruker av kulturminner/bygg og anlegg. Her ligger ansvaret for bygg i hovedsak hos anlegg og eiendom, med praktisk utførelse via Lier drift. Ansvar for veianlegg og vann/avløpsanlegg ligger til VIVA. (Status vinteren 2015). - Som tilrettelegger og formidler av kulturminner og lokalhistorie. Det er virksomheten Kultur og fritid som har et hovedansvar her, i stor grad i samarbeid med grunneiere, frivillige organisasjoner og andre offentlige aktører. Tilrettelegging av kulturminneinformasjon på kartverket samarbeides det med planseksjonen om. Også andre kommunale virksomheter tar et ansvar på dette området, bl.a. skoler, bibliotek og kulturskole. Fylkeskommunen er en viktig samarbeidspartner lokalt, og kommer inn i lokale prosesser via høringer, som rådgivere, som mulig tilskuddsgiver og som samarbeidspartnere vedr. formidling. Lokalt er det også naturlig å trekke fram Lier Bygdetun og frivillige som viktige bidragsytere og samarbeidspartnere. Liste over ansvar og roller i nasjonal og regional sammenheng ligger vedlagt. 5

65 1.4 Temaplanen som plangrunnlag og strategi Denne temaplanen omfatter registrerte automatisk fredede kulturminner og nyere tids vernede og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Temaplanen gir i seg selv ikke juridisk bindende vern, kun faglige vurderinger og tilrådinger. Først ved kartfesting og planbestemmelser innarbeidet i kommuneplan eller reguleringsplan vil nyere tids kulturminner eller hele kulturmiljøer ha fått en juridisk bindende vernestatus. Deler av kulturmiljøene i fagrapporten er allerede planregulert, og dette er da tydeliggjort i denne temaplanen. Nye kommuneplan- og reguleringsplanprosesser får åpen medvirkning før endelige planvedtak. Ny kommuneplan for Lier ligger flere år fram i tid; det er planlagt en politisk drøfting om igangsettelse av ny planprosess høsten 2016, og om det da blir vedtatt igangsatt planarbeide, vil det normalt ta 2-3 år før ny plan foreligger. Reguleringsplanarbeider pågår fortløpende etter hvert som initiativ tas enten kommunalt eller via grunneiere og utbyggere. For å sikre en langsiktig god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer også fram til det kan fattes juridisk bindende planvedtak, er det i temaplanen utarbeidet forslag til retningslinjer for håndtering av prioriterte kulturmiljøer og kulturminner ved søknad om tiltak eller tilskudd. Det er også vurdert og foreslått ulike formidlings- og tilretteleggingstiltak for å sikre økt kunnskap og forståelse for kulturminner og kulturmiljøer, ikke minst ut til barn og unge, men også generelt. 1.3 Praktisk tilnærming vern gjennom bruk Vårt utgangspunkt er at det beste vern ligger i fornuftig bruk, dvs. en bruk som tar hensyn til de viktigste verdiene og kvalitetene ved kulturminner og miljø og sikrer vedlikehold og langsiktighet. Planen legger til grunn at ofte kan hensyn til kulturminner berike og gi viktige dimensjoner til utviklingsplaner. Veiledning og samarbeid mellom grunneiere, kommune og vernemyndigheter står derfor sentralt i planen. Tidlig dialog er en nøkkelfaktor og et klart mål. Da må rutinene og rådgivningsmulighetene gjøres kjent. Fagmøter for grunneiere og andre berørte der kommunen og vernemyndighetene deltar, er foreslått som et virkemiddel i handlingsplanen. Planen skal sikre at det gjøres grundige vurderinger av planlagte tiltak som kan komme i konflikt med vern med sikte på å finne gode løsninger, men i noen tilfeller vil fortsatt kulturminner kunne ofres for prioritert utvikling. 6

66 2 Mål Temaplanen skal være kommunens strategidokument for kulturminner og kulturmiljøer i Lier. Målet med temaplanen er å sikre god forvaltning over tid: Redusere tap av kulturminner og kulturmiljøer i Lier Sikre langsiktig vern og bruk av viktige kulturminner og kulturmiljøer i Lier Temaplanen er i seg selv et viktig kunnskapsformidlingstiltak og skal være grunnlag for: Planoppfølging og stadfesting av saksbehandlingsrutiner for kulturminner og kulturmiljøer av særlig lokal verdi Prioritering av skjøtsel, bruk og formidling knyttet til utvalgte kulturminner og miljøer Å gjøre historien bak kulturminnene og stedene kjent for å øke interessen for lokalhistorie, kulturminner og kulturmiljøer Følgende strategier er vurdert som hensiktsmessige: Økt oppmerksomhet og kompetanseutbygging av god kulturminneforvaltning via nettverkssamlinger og bygningsvernpris Samarbeide med grunneiere, Buskerud Fylkeskommunes kulturvernforvaltning og lokale foreninger og ildsjeler om dette Følgende tiltak er vurdert som hensiktsmessige: Innarbeide de gode retningslinjene/rutiner for behandling av forvaltningssaker Innarbeide retningslinjer for hensynssoner i ny kommuneplan for Lier Prioritere ulike drifts- og formidlingstiltak Utvikle fast samarbeid med Lier Bygdetun Påse at vi setter av tid og ressurser til utviklingsprosjekter som er relevante 7

67 3. Status og vurderinger vedr. kulturminner og kulturmiljøer Vi følger fagrapportens oppbygging, og omtaler derfor først de arkeologiske, automatisk fredede kulturminnene, deretter nyere tids kulturminner og endelig de bevaringsverdige kulturmiljøene. 3.1 Automatisk fredede kulturminner De automatisk fredete kulturminnene er omtalt på fagrapportens s Lier kommune hadde på registreringstidspunktet 870 registrerte kulturminner fra før Det registreres stadig nye. Innenfor bygdetunets eiendom ble det i 2013 funnet skålgroper som er en type helleristinger og derved er automatisk fredet. Etter at rapporten ble laget har det også bl.a. blitt registrert en stort nytt helleristingsfelt med flere store elgfigurer, trolig ca 8000 år gamle, ved Rv. 285 ved Tronbergfjella. Alle kulturminner fra før 1536 er automatisk fredet med vernesone rundt. Flere av de sentrale eldste kulturminnene våre ligger innenfor de verneverdige kulturmiljøene som er trukket fram i fagrapporten. De fleste automatisk fredede kulturminnene ligger i LNF-områder i hht. kommuneplan og/eller reguleringsplaner. Alle registrerte objekter er lagt inn på vårt sentrale kartverk og er derved synliggjort for alle der. I tillegg er de omtalt mer konkret på Kulturminnesøk er Riksantikvarens publikumsutgave a Askeladden den nasjonale kulturminnedatabasen. Lier kommune anser det som svært verdifullt og naturlig å knytte ytterligere tilretteleggings- og formidlingstiltak til noen av våre mest sentrale og egnede eldste kulturminner, og da i samarbeid med de fylkeskommunale vernemyndighetene og grunneierne. Fagrapporten foreslår hvilke synlige og fattbare fredede kulturminner/lokaliteter som anses riktigst å prioritere og med hvilke tiltak; 16 objekter som allerede er noe skiltet/tilrettelagt, 47 som allerede inngår i spesialområder og båndlagte verneområder og ytterligere 45 som er godt synlige og fattbare fredete lokaliteter. Lier kommune har med dette som utgangspunkt et rikt monn av fredede kulturminner som det ideelt sett burde vært jobbet aktivt med å tilrettelegge, skjøtte og formidle informasjon om. Vi har pr ingen kapasitet til å ta tak i alle disse - vi må prioritere. Med utgangspunkt i kommunens erfaring og våre etablerte tiltak og i tråd med anbefalinger fra fylkeskommunen, er det viktigste å opprettholde og videreutvikle tiltak knyttet til områder som allerede er tilrettelagt for besøk og formidling. Forslag (se også handlingsplanen i kap 6): Videreført drift knyttet til Huseby-området og Pilegrimsveien. Eventuelt vurdere utvidet formidling/opplevelseskvalitet ved utnyttelse av «potetkjeller» i søndre gravhaug, forutsatt samarbeid med både grunneier og fylkeskommune. Vedlikehold/evt. oppgradering av eksisterende skilt og brosjyremateriell knyttet til arkeologiske kulturminner i samarbeid med fylkeskommunen m.fl. Nytiltak: Tilgjengelighet og info/formidlingstiltak knyttet til nyfunnet helleristingsfelt ved Tronbergfjella (elgfeltet) som støttespiller for Buskerud fylkeskommune og i samarbeid med grunneiere m.fl. 8

68 3.2 Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner er innledningsvis omtalt i fagrapportens s Hovedregistreringen med vurderinger ligger imidlertid i vedlegg der hvert enkeltobjekt er listet opp og verdivurdert i forhold til ni kriterier for deretter å sette en samlet «karakter» på hvert objekt. Det gjøres oppmerksom på at registreringene ikke har omfattet bygg og anlegg i utmark, og at det i tillegg til oppdateringer mht. tidligere SEFRAK-registrerte bygg kun er gått grundig gjennom innenfor de prioriterte og kartavgrensede områdene Lierstranda, Lierbyen, Lierskogen og Sylling, jfr. fagrapportens s 8-9. Registreringene er foretatt kun utendørs, dvs. for bygninger uten å se husene innvendig. Av de 2200 registrerte enkeltobjektene fra nyere tid, har 496 objekter fått høy eller svært høy verneverdi og kun et fåtall er vedtaks- eller forskriftsfredet. Dette gjelder Stillesholmen, obelisken på Tranby, Paradisbakkene, Lierbakkene (veimiljø) og Frogner prestegård (flere anlegg). Frogner kirke er ikke fredet etter kulturminneloven, men den er listeført, og det betyr at den behandles som om den var fredet av Riksantikvaren, slik også de øvrige kirkene våre behandles. Flere av disse enkeltobjektene med høy eller svært høy verneverdi, ligger innenfor fagrapportens utvalgte verneverdige kulturmiljøer, men ikke alle. De registrerte enkeltobjektene omfatter ulike typer anlegg, men hoveddelen er bygg knyttet til landbrukseiendommer. Noen registrerte objekter kan knyttes til offentlig virksomhet (skoler, sykehjem, sykehus), industrivirksomhet og infrastruktur/transport, men her er mye av det gamle borte. Dette er naturlig siden mange industriminner og infrastruktur-minner enten er revet og erstattet av moderne anlegg og ny virksomhet, eller ligger som rester i utmark som ikke er omfattet av nyregistreringen. 74 enkeltbygninger og anlegg har i fagrapporten fått høyeste verdiskåring (etter de fredede). Av disse er flere i dag kommunalt eid: Haugestad, Hegg gamle skole m/anneks, Nordal skole, Egge skole, Frogner sykehjem, Gamle Hegsbro (skysstasjon) og Gamle Lier stasjonsbygninger. I tillegg eier kommunen portnerboligen og gjødselkjelleren som ligger innenfor kulturmiljøet Foss/Lier asyl (gamle Lier sykehus). Offentlig eid ellers: Gammel jernbanebro ved Lierbyen og Sylling, Sjåstad og Tranby kirke og Tranby kapell. Offentlige myndigheter forventes å gå foran med et godt eksempel mht. å ta vare på og hensyn til påviste kulturarvkvaliteter. Ofte kan forventningene også omfatte privateide anlegg, som bl.a. gamle vei- og baneanlegg (Kongeveien, pilegrimsveien, jernbanetraseer ) og enkeltminner som Obelisken på Tranby (der vi har en leieavtale) og kalkovnen i Merenmarka. Kommunen og fylkeskommunen kan spille en aktiv og løsningsorientert rolle i bedre vern av privateide bygg og anlegg. Eksempler på dette er generelt sett rådgivning til private eiere. Kommunen kan også tilrettelegge kontakt med sikte på praktisk samarbeid mellom eier og fagfolk/interessegruppe, slik vi gjorde i 2014 mht. Haugstua, som også står på lista over de 74 bygg og anlegg med høyest verneverdi. Fylkeskommunen har engasjert seg mht det privateide, bevaringsverdige kapellet/likhuset fra gamle Lier sykehus, og er innstilt på å bidra med investeringsmidler her. Forslag til tiltak (se også handlingsplanen kap 6): Lier kommune vil bruke verneverdi-vurderingen aktivt i forvaltningsarbeidet framover via oppdaterte rutiner for saksbehandling av plan-, byggesaks- og tilskuddsbehandlingssaker i aktuelle virksomheter framover. Tidlig dialog er et virkemiddel/tilbud. 9

69 For å øke oppmerksomhet og kompetanse mht nyere tids kulturminner og kanskje særlig bygningsvern, kan kommunen etablere ulike nettverksarenaer og en egen bygningsvernpris. Kommunalt eide bygg ivaretas og sikres aktiv bruk. Stasjonsbygningene i Lierbyen, Frogner sykehjem og portnerboligen ved gamle Lier sykehus prioriteres mht. å avklare ny bruk. Gjellebekk skanse sikres bedre gjennom kartlegging og tilrettelegging i forbindelse med jubileet i Verneverdige kulturmiljøer Fagrapporten peker på 29 særlig viktige kulturmiljøer i Lier, se s Lier kommune legger til grunn at alle områder er faglig vurdert som verneverdige, men har siden rapporten allerede er noen år - valgt å benytte anledningen til en mer konkret planmessig oppdatering og vurdering av områdene for å sikre best mulig praktisk nytte i kommende planbehandlinger. Lier Bygdetun var ikke innarbeidet i fagrapportens utvalgte kulturmiljøliste, men ble etterbestilt fra kommunen og fylkeskommunen som et kulturmiljø nr 30. Lier kommune anerkjenner kulturmiljøkvalitetene for alle disse områdene, og vil legge fagrapportens vurderinger med kommunens kommentarer til grunn som del av et samlet beslutningsgrunnlag når nye planer skal lages. Vi kunne valgt å gjøre en bred overprøvende vurdering og prioritere strammere eller annerledes enn fagrapporten. Vi ser imidlertid at alle de beskrevne miljøene har sine kvaliteter og heller bør vurderes grundigere og opp mot andre hensyn når situasjonen skulle tilsi dette. I eget vedlegg følger kommuneadministrasjonens kommentarer og vurderinger av de 30 prioriterte kulturmiljøområdene. For noen av områdene viser kommentarene at det allerede er fattet avgjørelser eller er presiseringer som avgrenser området i hht. fagrapporten eller avklarer forståelsen av hva vernehensynene består i, f.eks: For kulturmiljø 12 Foss (Lier Asyl), der deler av bebyggelsen allerede er revet og der vernemålet begrenses til å omfatte et redusert antall bygninger (bygningene C, F, K og Foss gård) samt parkanlegget mellom disse, for å gi inntrykk av kulturmiljøet slik det har vært i nærmere 100 år, slik også gjeldende reguleringsplan fastslår. For kulturmiljø 15 Gjellebekk, der deler av området nord for Høgdabakkene er regulert til industri/næring og er godkjent utbygd, men med hensyntaken og avgrensning ifht. kjente/synlige rester etter Gjellebekk skanse som i 2016 har 300 års jubileum, og er et nasjonalt kulturminne. Flere kulturmiljøer er relativt store i avgrensning, f.eks. kulturmiljøene 6 Huseby, 7 Eik/Frogner/Hval, 17 Lierskogen og 19 Sylling/Hørte bro. Her er det ikke en utfordring for kulturmiljøet at det drives aktivt jordbruk slik det i stor grad gjøres i dag, tvert om er dette gunstig da gjengroing og mangel på synlighet er lite ønskelig. Områdehensynet vil her i større grad være å redusere og tilpasse nedbygging og å være særlig aktsom i forhold til mulige funn ved graving. Tidlig dialog vil være særlig viktig ved planer om utvikling av slike områder. 10

70 Forslag til tiltak: Vurdere fagrapportens områder videre og innarbeide de viktigste kulturmiljøene i kommende kommuneplan som hensynssoner med tilhørende retningslinjer. Aktivt benytte temaplanens og fagrapportens vurderinger som grunnlag for saksbehandling og reguleringsplansarbeider. Ta ansvaret å verne gjennom bruk knyttet til at kommunen selv er deleier innenfor område 10 (gamle) Lier stasjon med meierigården og Haugestad, og område 12 Foss (gamle Lier sykehus). Gjøre prioriteringer mht. drift, skjøtsel og formidling med utgangspunkt bl.a. i de 30 verneverdige kulturmiljøenes tilgjengelighet og verdi for allmenheten. 4. Planoppfølging og saksbehandlingsrutiner 4.1 Innarbeidelse i kommuneplan og reguleringsplaner Temaplaner gir i utgangspunktet ikke rettslig vern, men gir faglig bakgrunnsinformasjon og vurderinger som er praktisk nyttig i forhold til kommende planprosesser og håndtering kulturminner og miljøer ved søknader om tiltak og søknader. Det er først gjennom kommuneplanens arealdel vi kan sikre rettslig vern på overordnet nivå. Lier kommune forutsetter at temaplanen tillegges betydelig vekt ved vurderingen av hvilke områder som legges inn som hhv. hensynssone kulturlandskap og hensynssone kulturminne/kulturmiljø ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel. I denne planprosessen vurderes både det enkelte kulturmiljøområdet, avgrensningene og retningslinjer og planbestemmelser mer konkret. I kommuneplanen fastsettes også tilhørende retningslinjer for bl.a. hensynssoner for bevaring. Noen av kulturminneområdene er allerede detaljregulert i dag, noen med reguleringsformål som ivaretar vernehensyn, andre uten slik hensynstaken. Det samme gjelder for enkeltkulturminner/bygg, der noen av de enkeltkulturminnene som i fagrapporten er vurdert som verneverdige gjennom regulering allerede er sikret vern, mens andre ikke er det. Lier kommune forutsetter at ved nye reguleringer skal temaplanen tillegges betydelig vekt ved vurderingene og avveiningene som må gjøres. I foreliggende plan er dagens planstatus og problemstillinger beskrevet og i noen grad også kommentert for de beskrevne kulturmiljøene fra fagrapporten. Plankommentarene supplerer de faglige vurderingene, og samlet gir dette det vurderingsgrunnlaget som vil brukes framover. Planen trekker også fram noen få enkeltkulturminner som er kommentert spesielt. Et stort antall enkeltkulturminner er listet opp og verdivurdert ut fra flere verdivurderingskriterier i fagrapporten, og vil følges opp med dette som grunnlag. Enkeltobjekter med vernestatus A og B må i særlig grad sikres, men også objekter som har særlig høy verneverdi og formidlingskvaliteter på et eller flere av vernekriteriene. 11

71 4.2 Saksbehandlingsrutiner Lier kommune har laget faste retningslinjer for behandling av forvaltningssaker som omfatter kulturminner og kulturmiljøer omtalt i planen og fagrapporten som en sikkerhet for at vi aktivt benytter foreliggende dokumentasjon og vurderinger ved søknader om tiltak og tilskudd mm. Disse retningslinjene er i og for seg ikke nye, de benyttes allerede i kommunal forvaltning. Vi trekker dem imidlertid fram gjennom denne planen for å gi større åpenhet og forutsigbarhet. 4.3 Fra bekymring til mulighet Mange grunneiere har gitt uttrykk for bekymring ifht. begrensninger og kostnader mht. utvikling av eiendommer innenfor de 30 kulturmiljøene og også mht. enkeltkulturminner. Planen klargjør hvilke hensyn det er ønskelig at grunneiere legger vekt på i sin forvaltning og eiendomsutvikling. Det vil fortsatt være nødvendig med bygge- og rivesøknader samt krav om regulering i hht. ordinært gjeldende regler og krav. Ved behandling av slike søknader eller reguleringsplaner, vil temaplanen og fagrapportens anbefalinger ligge til grunn som viktig dokumentasjon og vurderingsgrunnlag, både for kommunen og for fylkeskommunen, men det vil fortsatt være rom for avveininger ifht andre hensyn. Planen gir et bedre grunnlag for å avveie hensyn enn vi hadde før planen, og synliggjør bedre hvilke muligheter som finnes for å kombinere vern og bruk. Gode eksempler finnes på at hensyn til vern og ny bruk av verdifulle kulturminner kan berike utviklingsplaner. Grunneiere med rehabiliteringsbehov for bygning av høy verneverdi, vil som følge av registreringen lettere kunne søke råd og tilskuddsmidler fra ulike kilder for å realisere vedlikehold. Ved ønske om mer omfattende utviklingsplaner vil også konkrete forhåndsdrøftinger med forvaltningsmyndighetene og fagkyndige ellers, kunne gi gode løsninger og forutsigbarhet. Fortsatt vil det likevel være mulig å få tillatelse til å fjerne kulturminner dersom andre hensyn samlet sett også av planmyndighetene vektlegges som tyngre enn vern. Tips til grunneiere Følgende instanser og nettsider kan være nyttige å sjekke ut for grunneiere med kulturminner: Fylkeskommunens kulturvernansvarlige kan gi råd og tips, og bør trekkes tidlig inn. Buskerud bygningsvernsenter som bl.a. holder kurs i tradisjonshåndverk og har oversikt over håndverkere som har gjennomført opplæringsprogram i tradisjonshåndverk Riksantikvaren - Kulturminnefondet Bygg og bevar, oversikt over håndverksbedrifter Varsomt, et nettsted om varsom istandsetting av gamle hus 12

72 5. Drift, skjøtsel og formidling 5.1 Status Lier kommune eier flere kulturminner som derved driftsmessig ligger til kommunen. Noen av dem er særlig nevnt i foregående kapitler. Lier kommune ønsker å gjøre lokalhistorie, kulturminner og kulturmiljøer godt kjent for innbyggere og besøkende, som del av Liers historie og identitet og som opplevelseskvaliteter ved turer i Lier. Kommunen benytter ulike tiltak for å oppnå dette. Pr har vi følgende aktive hovedtiltak: Fast tilskudd, samt fast og prosjektorientert formidlings- og arrangement-samarbeid med Lier Bygdetun Drift av Lars Sørums samlinger Skjøtselsavtale og kommunal skjøtsel av Husebyområdet med gravhauger og brønn. Parkeringsplass, skilt og hellelagt sti er anlagt for å sikre tilgjengelighet og formidling. Informasjon gjøres enkelt tilgjengelig via nettsider og ulike nett-applikasjoner, bl.a. Det lages brosjyrer og settes opp skilt der dette er naturlig. Vi har i dag 12 temaer dekket via brosjyrer, og skilt satt opp langs Lierbanen, Pilegrimsleden og ved mange av våre kulturminner ellers. Arrangementer og turopplegg gjennomføres som interessevekkere, bl.a. Ukas kulturminnepost i samarbeid med Lierbygde O-lag, pilegrimsvandringer og «Tidsreisen» - en ferieuke med læring gjennom opplevelser/deltakelse, kulturformidling om kulturminner og husflidstradisjoner i tidsriktig miljø. Ulike undervisningsopplegg tilrettelegges for skoler som del av den kulturelle skolesekken, bl.a. fast «Lier rundt»-tur for 3-4. klasser, Skolestue og utstillinger Lier Bygdetun for 6. klasser, arkitektur/bygningshistorisk vandring for 9. klasser og utlånt opplegg knyttet til Huseby/St.Hallvardhistorien (småskolen). Det finnes mye informasjon om kulturminner på spesielle nettsider som bl.a. (Buskerudhistorie), og Mye samarbeid Alle tiltak som berører private eiere, gjennomføres i samarbeid med grunneierne. Det samarbeides med andre aktører der dette er naturlig eller nødvendig. Lier Bygdetun er Liers viktigste formidlingssted for kulturarven, og Lier Historielag, Lier Husflidslag og Frogner kirke/menighetsråd er blant de sentrale organisasjonspartnerne. Friluftsgruppa knyttet til Lier Frivilligsentral bidrar med skilting og rydding på oppdrag fra kommunen. Buskerud fylkeskommune er en offentlig hovedsamarbeidspartner, særlig knyttet til automatisk fredede områder/kulturminner, og har gitt tilbud om «minnefinnekurs» til skolene der elevene har fått opplæring og befaringer knyttet til lokale kulturminner, arkeologi og sett etter mulige nye funn i eget nærmiljø. 13

73 5.2 Drift og skjøtsel prioriteringer og utviklingstiltak Dette er som nevnt over i utgangspunktet et eieransvar. Lier kommune er selv eier av flere kulturminner og deler av flere kulturmiljøer jfr. kap. 3.2 og 3.3. De fleste kulturminner og kulturmiljøer er i privat eie. Lier kommune kan inngå avtaler mht. drift og skjøtsel, inkludert skilting, der dette bidrar til å sikre allmenheten en bedre tilgjengelighet og økte opplevelsesverdier, og der kulturminnet eller kulturmiljøet er av en slik betydning og kvalitet at dette prioriteres. Slike driftsavtaler har vi pr 2015 for Lier Bygdetun, Husebyområdet og Obelisken (leie), i tillegg til avtaler knyttet til ren skilting. I fagrapporten er det anbefalt at Lier kommune prioriterer videre drift og skjøtsel av kulturminner/kulturmiljøer som allerede er skiltet og tilrettelagt, som Husebyhaugene, Gjellebekk skanse og obelisken, Eggehaugene, Brastadrøysene, pilegrimsleden, Paradisbakkene/Kongeveien Endelig viser fagrapporten til 45 synlige og automatisk fredede lokaliteter hvor fattbarheten er høy eller svært høy, og som derved vil egne seg for tilretteleggingstiltak. I etterkant har vi også fått nye kulturarv-severdigheter som helleristingene av elg ved Rv 285. Før noe kan gjøres på nye områder må avtaler om ansvar og tiltak inngås. Noen steder vil det kunne være tilstrekkelig med enkle tilretteleggingstiltak som rydding og skilt, andre steder er det potensial for og tanker om en mer omfattende tilrettelegging, der det bl.a. bør ryddes adkomst/parkering/sti, gjøres rehabiliteringstiltak eller andre «byggerier». Vi må prioritere ut fra kapasitet og ressurser. Prioriteringer knyttet til fysisk tilrettelegging framover: Avklare fremtidig bruk (som bidrag til vern) av kommunalt eide bygg omfattet av planen, bl.a. portnerboligen ved gamle Lier sykehus, etterbruk av Frogner sykehjem og godslageret på gamle Lier stasjon. Tilrettelegging rundt helleristingsfeltet ved Tronbergfjella, som støttespiller til Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren, samt Buskerud fylkeskommune. Enkel skilting på flere lokalhistorisk interessante steder, der vi kan få gode samarbeidspartnere hos grunneiere og frivillige, evt. også fra fylkeskommunen. Utrede som utviklingsprosjekt mulig bruk av «potetkjeller» i søndre gravhaug på Huseby, som et opplevelsesrom knyttet til historien for stedet. Må først avklare samarbeidspartnere og vilje til kostnadsdekning. 14

74 5.3 Formidlingstiltak prioriteringer framover Hovedmål: Alle innbyggere i Lier skal ha enkel tilgang til informasjon om kulturminner og lokalhistorie, og kjenne til et eller flere kulturminner i sitt nærområde. Grunneiere og kommuneforvaltning skal ha relevant og enkelt tilgjengelig informasjon om de fysiske kulturminner og kulturmiljøer som er registrert slik at hensyn så langt mulig kan tas for å bevare viktig kulturarv for ettertiden. Grunneiere og kommuneforvaltning bør ha en særlig våkenhet for nyregistreringer i områder der det allerede er gjort funn. Målgrupper: Barn og unge Det generelle publikum Grunneiere Kommuneforvaltningen og folkevalgte Mange mulige tiltak er framkommet i planprosessen (usortert rekkefølge!): Brosjyre om kulturminner-og kulturmiljøer. Produsere en liten brosjyre som forteller om kulturminner generelt og kulturvernplanen spesielt og med henvisning til hvor man kan hente informasjon på nett. Nettinformasjon videreutvikles. Gjøre informasjon knyttet til kulturminner og kulturmiljøer enklest mulig tilgjengelig på kommunens kartverk og kommunens nettsider. Utvidet og forbedret undervisningsopplegg på Lier Bygdetun: Grunnskolene i Lier har uttrykt ønske om endret/videreutviklet tilbudet formidling av kulturarven knyttet til skolebesøk for 6. klasse. «En gammeldags skoletime» vil videreføres og årets utstilling og tilbudet på bygdetunet ellers vil bli videreutviklet og oppgavesupplert med tanke på skolebruken. Skolepakker for hver skolekrets med tilrettelagt pedagogisk opplegg for bruk i undervisning og prosjekter knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og lokalhistorie i eget nærmiljø i Lier. I nylig vedtatt plan for Den Kulturelle Skolesekken i Lier 2014/ /19 heter det: «Det utvikles egne opplegg rundt kulturminner og arkitekturhistorieske perler i hver skolekrets sitt nærmiljø i løpet av planperioden. Diss går inn i samlingen av undervisningsopplegg som skolene kan benytte seg av.» I samme plan er følgende mål og ambisjon definert: «Kommunen prioriterer egenproduserte tiltak i formidling knyttet til lokal kulturhistorie, visuell kunst og arkitektur.» Gjellebekk skanse 300 år i 2016: Det foreligger planer om å sette opp et historisk spill knyttet til Gjellebekk skanses betydning og historien om den store nordiske krigen. Jubileet er en fin anledning til å gjøre stedet og historien bedre kjent. Geocaching: Orienteringsaktivitet, en moderne form for skattejakt, familievennlig og spennende også for ungdom og andre som ønsker mål for turen. Et nasjonalt og internasjonalt tilbud som organiseres via internett. Det legges ut fysisk en boks (en cache) med en loggbok og ofte en «skatt/gave» (perle, mynt ol.) Fakta om stedet, bilde og koordinater legges ut på nettstedet. Vi ønsker å legge ut cacher ved kulturmiljøer og kulturminner med svært høy verdi 15

75 fra planen, etter avtale med grunneierne. Søke tilskudd eksternt. Bruke som en markedsføringsplattform for dette. Digitale spill/skattejakt/tegneserier? Dagens barn og unge bruker digitale flater / verktøy. Opplæring og informasjon om lokalhistorie og kulturminner bør også finnes i digital form, gjerne inspirert av tegneserier og historiske rollespill tv-serier. Vi foreslår å bruke noen av våre kulturmiljøer som utgangspunkt for å lage et digitalt spill, rettet mot barn eller ungdomsskolen. Tilrettelegging rundt helleristingsfeltet med elg ved Tronbergfjella. Et nasjonalt viktig og unikt funn. Tilgjengeligheten bør sikres, og skilting gjennomføres. Forutsetter Buskerud fylkeskommune som utviklingsmotor ut fra kulturmiljøets nasjonale og regionale betydning og potensiale. Bygningsvernpris. For å øke interessen for bygningsvern og målsetningen om vern gjennom bruk, kan det opprettes en bygningsvernpris som vurderes samtidig med byggeskikkprisen og deles ut når det er grunnlag for det. Prisen er en plakett. Nettverkssamlinger og veiledning Prosessen knyttet til planarbeidet har avklart behovet for å kunne holde noe mer faglig kontakt på tvers av fagmiljø, forvaltningsnivåer og ifht. grunneiere og interessemiljøer. Lier kommune kan ta initiativ til to nye arenaer som forsøksvis møtes årlig: o Kommunalfaglig dagnettverk på tvers av virksomheter, gjerne i samarbeid med fylkeskommunen o Åpent kveldsnettverk bl.a. for grunneiere og lokalhistorisk interesserte, i samarbeid med Lier Bygdetun. Historiske vandringer. Utvikle konseptet med historiske vandringer på noen utvalgte steder og tider av året med innlagte historiske opplevelser, gjerne i samarbeid med lokale foreninger. Innhold: En forteller, lokale skuespillere/aktører. Husebyhaugene/St.Hallvard et viking/st.hallvardsenter i potetkjeller søndre gravhaug. Et nasjonalt kulturminne med stort utviklingspotensial og sammensatt/viktig historie. Forutsetter avtale med grunneier og tillatelse fra vernemyndigheter. Vil kreve en større investering og noe driftsmidler. Buskerud fylkeskommune bør inngå som utviklingsmotor ut fra kulturmiljøets nasjonale og regionale betydning og potensiale. Liers historie bind 7/ 1900-tallet. Mange savner en videreført samlet lokalhistorie for tallet, dvs. i forlengelsen av Lier historie bind 1-6 som avsluttes ca Mye har skjedd i Lier siden den gangen. En god del er dokumentert via ulike lokalhistoriske bøker og skrifter, bl.a. i regi av Lier Historielag og lokalhistoriske forfattere som John W. Jacobsen. Mye ligger også allerede på ulike nettsider. Men en samlet framstilling finnes ikke. En slik jobb vil kreve mye arbeid, erfaringsmessig sett fra andre tilsvarende prosjekter, i størrelsesorden to årsverk. Dokumentasjonen kan deretter trykkes i bokform eller kun gjøres tilgjengelig på nett. Ligger utenfor temaet for denne planen, som er knyttet til de fysiske kulturminnene. Må evt. utredes nærmere i egen sak. Historiske quiz / fotokonkurranse, Kulturminneløyper eller Kulturminneatlas? Kapasitet og økonomi avgjør! Lier kommune har begrensede administrative, driftsmessige og økonomiske ressurser til å kunne gjennomføre tiltak, men ønsker å bidra til å gjøre kulturminner og lokalhistorie best mulig kjent 16

76 innenfor de mulighetsrammer som til en hver tid finnes. Pr. vinteren 2015 har Kultur og fritid deler av ½ årsverk med ansvar for kulturvern, formidling og arrangementer, og vi kan bruke i størrelsesorden kr årlig på tiltak de første par årene med dagens budsjetter. Samarbeid med andre og eksterne tilskuddsmidler vil gjøre handlingsrommet større, og vil derfor være strategier vi aktivt bruker. Prioriteringer framover Det forutsettes at eksisterende formidlingstiltak videreføres. Planen og de faglige vurderingene må gjøres kjent på relevant vis både for grunneiere og for innbyggere og andre interesserte, samt for kommuneforvaltning og folkevalgte. All kartrelatert informasjon legges ut på kommunens kartverk. Planen og grunnlagsmaterialet legges lett tilgjengelig på nett. Brosjyre og henvisningsannonser lages. Dette er første hovedoppgave etter at planen er vedtatt. Samarbeid om drift og utvikling av Lier Bygdetun vil være en fast hovedprioritet fra kommunens side. I samarbeidet ligger bl.a. gjennomføring av ulike familiearrangementer og formidlings-tilbud. Nytt undervisningsopplegg for skolene er allerede «bestilt» via plan for den kulturelle skolesekken i Lier. De øvrige prioriterte kulturmiljøene jfr vedlagte temaplan og enkeltkulturminner med særlig potensiale for formidling, sikres skrittvis bedre mht. tilgjengelighet og formidling i samarbeid med vernemyndigheter, grunneiere og foreninger med første prioritet de første årene på: - Helleristingsfeltet med elgfigurer ved Tronbergfjella, være støttespiller for dette - Gjellebekkområdet, for 2016 bl.a. markering av Gjellebekk skanse 300 år i samarbeid med frivillige og fylkeskommunen Skolepakker for hver skolekrets med tilrettelagt pedagogisk opplegg for bruk i undervisning og prosjekter knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og lokalhistorie i eget nærmiljø i Lier. Et opplegg med nettverkssamlinger forsøkes over en periode på minst tre år. En bygningsvernpris etableres. Årlig politisk melding avgis som en oppfølging av temaplanen. Kan innarbeides i andre rapporter der dette er naturlig. 17

77 6. Handlingsplan for kommunen nye prioriteringer Nr Tiltak Ansvar Når 1 Legge ut planen på nettsider og informere om dette via brosjyre, henvisningsannonse mm 2 Oppdatere kommunens kartverk mht. planregistreringene 3 Ta i bruk kommunale rutiner for saksbehandling og forvaltningssaker 4 Gjennomføre to årlige nettverkssamlinger: En fagsamling på dagtid for kommunalt ansatte og en fagsamling på kveldstid for grunneiere og interesserte ellers Kultur og fritid Planseksjonen i samarbeid med Kultur og fritid Planseksjonen, Landbruksforvaltningen m.fl. Kultur og fritid i samarbeid med bl.a Buskerud fylkeskommune Umiddelbart etter at planen er vedtatt Innen Umiddelbart etter at planen er vedtatt Første samling innen utgangen av Etablere en bygningsvernpris Planseksjonen Først utdeling i 2017? 6 Avklare ny bruk og sikre opprusting av portnerboligen ved gamle Lier sykehus 7 Rehabilitering av eksisterende skilt bl.a. på Lierbanen 8 Nytt undervisningsopplegg ved Lier Bygdetun Kultur og fritid i samarbeid med Anlegg og eiendom m.fl. Kultur og fritid Kultur og fritid i samarbeid med Lier Bygdetun og skolene Innen utgangen av 2015 Innen utgangen av 2015 Innen Nytt undervisningsopplegg vedr. kulturminner og kulturmiljøer tilpasset hver skolekrets Kultur og fritid m.fl. Innen Markere Gjellebekk skanser 300 år i 2016 Kultur og fritid m.fl Innen utgangen av Avklare ny bruk av hhv. godslageret ved gamle Lier stasjon og Frogner sykehjem Anlegg og eiendom Innen utgangen av 2016? 12 Nye skilt på prioriterte steder Kultur og fritid m.fl. Fortløpende 13 Vurdere og innarbeide de viktigste kulturmiljøene i kommende kommuneplan, som hensynssoner med tilhørende retningslinjer Sektor samfunn Ved neste kommuneplanprosess, etter

78 Oversiktskart kulturmiljøer 19

79 STATUS OG KOMMUNALE VURDERINGER PR. VINTEREN 2015 VEDR. 30 BEVARINGSVERDIGE KULTURMILJØER I LIER Beskrivelsen starter med ingressteksten fra fagrapporten (i skravur), og suppleres så med korte kommunale kommentarer. Kulturmiljø 1 Nordre Gullaug (høy bevaringsverdi) Gården Nordre Gullaug inntar en sentral posisjon i bygdas historie. Den yngre historien er knyttet til Haaøen fabrikker og Norsk Sprængstofindustri (Dyno) som fra 1916 bygde ut en betydelig produksjonsvirksomhet på Gullaug. Hovedbygningen på Nordre Gullaug var da direktørbolig for virksomheten. Kulturmiljøet omfatter gården og bedriftens kontorbygg med tilhørende portbygninger. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt til fremtidig næringsvirksomhet i ny kommuneplan. Landbruksarealet skal bevares. Krav om utarbeidelse av kommunedelplan/områderegulering i tillegg til detaljregulering. Bør da sikre vern av bygninger og anlegg her. Kulturmiljø 2 Lierstranda (middels bevaringsverdi) Lierstranda vokste fram som forstad til Bragernes (Drammen). Bebyggelsen ble reist langs hovedveien til Christiania og fikk etter hvert en urban og tettbygd karakter. Den eldste bebyggelsen går tilbake til 1700-tallet, men som helhet preges området av en sterk utvikling i tiden omkring Landets første kongevei er stedets ryggmarg. Midt i området ligger et interessant løkkeanlegg. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Er avsatt til boligbebyggelse og næring i kommuneplanen. Regulert til vei-, forretnings og boligformål. - Andre kommentarer: Et område med mye aktivitet fra før 1500-tallet, men det meste av kulturminnene er borte eller ødelagte. Bevaringsverdig låve i Michely-Høvikanlegget, ligger skult inne i det synlige låvebygget. Kulturmiljø 3 Jensvoll (høy bevaringsverdi) Tunet på Jensvoll er anlagt som et åpent firkanttun på sletta ned mot Lierstranda. Dagens gårdsanlegg er utformet av en av de mange byborgere som før midten av 1800-tallet bygde lystgårder hvor man kunne praktiser et moderne landbruk og kombinere dette med behovet for et fristed utenfor byen. Hovedbygningen er en av meget få som ble reist i depresjonspårene omkring , er meget tidstypisk og en representant for et sjeldent stiluttrykk. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Er regulert til jordbruk. - Andre kommentarer: Var tidligere drevet som gård via Statens gartnerskole og seinere Lier videregående skoles naturbrukslinje. Fremtidig drift er uavklart. Kulturmiljø 4 Frydenlund ( svært høy bevaringsverdi) Frydenlund ligger like vest for Amtmannsvingen på Lierstranda. Kulturmiljøet dekker kulturminner fra vikingetid, middelalder og nyere tid, hvorav lystgården og parken fra 1700-tallet tillegges svært høy 20

80 verdi. I 2005 ble området regulert til bevaring, og avgrensningen av kulturmiljøet er det samme som for spesialområdet. Kulturmiljøets høye verdi knytter seg til kunnskap om vikingetidens gravskikk og produksjon ved kysten (ca e.kr.). I parken øst for lystgården finnes et gravfelt med to gravhauger, samt et eldre veifar. Like vest for området er det gjort arkeologiske undersøkelser av et produksjonsanlegg av ukjent karakter, trolig fiskerøkeri. Resterende jordbruksareal har også svært høyt potensial for nye funn. Frydenlund ligger som et knutepunkt mellom ferdselsårer midt på sletta og med frontal og dominerende beliggenhet mot kongeveien og fjorden. Gården har en sterk posisjon i Liers nyere historie, takket være markante eiere og anleggets monumentale karakter Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Regulert som bevaringsverdig bebyggelse. - Andre kommentarer: Har et 20m grøntbelte som skjermer mot industriområdet. Skjulte gravhauger, veianlegg og gravfelt i området. Gården har vært sentral i Liers historie, bebodd av amtmenn i 70 år. Er i dag lite kjent og tilgjengelig. Selve lystgården er et flott anlegg som godt kunne vært vist fram, og hagen kunne også blitt en historisk perle ved tilbakeføring til opprinnelig «engelsk hage». Kulturmiljø 5 Gilhus (høy bevaringsverdi) Gilhus har et av de best bevarte eldre gårdsanleggene i nedre del av Lier. Anlegget fra 1860-årene representerer første fase av sveitserstilen og har alle nødvendige innhus og driftsbygninger bevart. Gården var utgangspunkt for en rekke industrivirksomheter på 1800-tallet. Anlegget med tilhørende park utgjør et markant landemerke på Gilhusstranda. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-område i kommuneplanen. ¼ av eiendommen i nord er båndlagt for regulering til veiformål (Rv 23). - Andre kommentarer: Godt bevart. Bygg i senempire/aller tidligste sveitserstil. Kulturmiljø 6 Huseby (svært høy bevaringsverdi) Huseby ligger like ved Rv 282 vest for Lierelva, om lag 1 km nordøst for Amtmannssvingen. Kulturmiljøet har kulturminner fra både jernalder, middelalder og nyere tid, og omfatter tunene på Søndre og Nordre Huseby og Øgården, samt deler av jordene omkring gravhaugene og det gamle elveleiet. Kulturmiljøets svært høye verdi /fra forhistorisk tid og middelalder/ knytter seg til kunnskap om yngre jernalders ( e.kr) bosetting og gravskikk, gårdens funksjon som kongelig administrasjonssenter, og middelalderens ( e. Kr) kirkesteder. På gården finnes to storhauger, men en storhaug skal /også/ ha blitt fjernet i Det finnes også steiner etter en kirkebygning på tunet, og under den søndre hovedbygningen er det funnet spor etter hvelv og en mulig kirkegård. St.Hallvardbrønnen på tunet skal senere ha vært et viktig knutepunkt for pilegrimer på ferd gjennom Lier. De to Husebygårdene har også en bebyggelse som viderefører stedets stolte historiske tradisjoner. Det meste av bebyggelsen er likevel ikke spesielt gammel, men hører hjemme i sveitserstilstradisjonen 21

81 på slutten av 1800-tallet. Kulturmiljøet omfatter også et yngre og godt bevart sveitserstilsanlegg på Øgården nordøst for det historiske høvdingsetet. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Flomfare i området Huseby-Øgården. - Andre kommentarer: Flere viktige registrerte og fredede kulturminner. Pr i dag godt bevart og skjøttet, og med tilrettelagt anlegg og informasjon knyttet til gravhaugene og brønnen. Dette er et svært viktig kulturhistorisk område med fine kulturminner, særegen og nasjonal historie og et stort potensial mht. ytterligere spesiell tilrettelegging, bl.a. i tilknytning til potetkjeller i søndre gravhaug der det kunne vært etablert et utstillings/opplevelsesformidlende lokale. Kulturmiljøet ligger i LNF-område og med aktiv og utviklingsorientert gårdsdrift. Vernehensynet bør ikke være til hinder for fortsatt rasjonell hagebruks-/gårdsdrift. Det er særlig etablering av bygg/anlegg og drift som vil «lukke» for synlighet og sammenheng rundt kulturminner og miljø som er viktig å verne mot. Bør vurdere om området bør utvides noe med dette som utgangspunkt. Bør også vurdere hvordan trafikken kan reduseres på vei gjennom området. Kulturmiljø 7 Eik/Frogner/Hval (svært høy bevaringsverdi) Gårdene Eik, Frogner og Hval ligger på høydedraget vest for Lierbyen. Kulturmiljøet dekker kulturminner fra jernalder, middelalder og nyere tid, og er vurdert å ha svært høy verneverdi. Det meste av kulturmiljøet er båndlagt for vern i gjeldende reguleringsplan, men for å dekke alle gravminnene er det noe utvidet mot nordvest. Derimot omfattes ikke ravinedalene mot nordøst. Kulturmiljøets svært høye verdi knytter seg til kunnskap om jernalderens ( e.kr) bosetning og gravskikk og til middelalderens ( e.kr) kirkesteder. På høydedraget ved Eik-gårdene er det to storhauger, og flere mulige gravhauger er fjernet. Både på Hval og på Frogner ble det anlagt kirker i middelalderen, og i tilknytning til kirkestedene er det også påvist gamle veifar. Frogner med kirken og kirkegården er bygda gamle sentrum. Kirken fra 1694 med tilhørende kirkegård og fredet prestegård er blant de viktigste kulturminnene i kommunen. Kulturlandskapet som strekker seg fra Hval i sør til Eik i nord, danner en verdig historisk ramme om kulturstedet. Eikgårdene har eldre bebyggelse som underbygger opplevelsesverdien av dette landskapet. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-område med særlig landskapshensyn i kommuneplanen. Prestegården (hovedbygg, sidebygg og stabbur) og gravhauger er fredet, og kirken er listeført. Kirken med kirkegården er regulert til offentlige formål. Planer om utvidet gravlund. - Andre kommentarer: Viktig og synlig kulturlandskaps- og kulturmiljø som tidlig og viktig kirkested og jordbruk. Pilegrimsveien går gjennom området. Kulturmiljø 8 Jaren/Helgerud (høy bevaringsverdi) Gårdene Jaren og Helgerud ligger på to ulike høydenivåer like nordvest for Lierbyen. Kulturmiljøet omfatter kulturminner fra jernalder og nyere tid, og er vurdert til å ha høy verneverdi innenfor begge epoker. Avgrensningen dekker tunområdet på Helgerud, samt del av brinken ovenfor hvor det ligger minst to gravhauger på Jaren Nedre Helgerud er et av få gårdsanlegg hvor alle hus som var viktige for eldre tiders drift fortsatt er godt bevart. Gården framstår som et komplett anlegg fra midten av 1800-tallet og fram til 1920-årene. Gården ligger i et harmonisk kulturlandskap, omkranset av dyrket mark og med skogen som fondvegg. En bjørkeallé fører fra hovedveien og til det åpne firkanttunet. 22

82 Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-område i kommuneplanen. - Andre kommentarer: Alle bygg har høy verneverdi og flere gravhauger og spor etter jernalderbosetting gjør området spennende. Kulturmiljø 9 Saue (høy bevaringsverdi) Saue ligger like vest for sentrum i Lierbyen. Kulturmiljøet dekker de to tunene og deres nærmeste omgivelser. Her er det funnet mulige gravminner fra jernalderen, men det er særlig bebyggelsen og tun-arronderingen fra nyere tid som bidrar til å gi kulturmiljøet høy verneverdi Bebyggelsen på de to gårdene ligger tett samlet og utgjør et typisk dobbelttun. Begge bruk har hovedbygning med høy alder, og på begge tun finner vi flere eldre driftsbygninger som er godt bevart. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-område i kommuneplanen. - Andre kommentarer: Særegent dobbelt-tun. Bør kunne gjøres mer tilgjengelig med sti og skilting i samarbeid med grunneier. Kulturmiljø 10 Gamle Lier stasjonsområde (svært høy bevaringsverdi) i fagrapporten kalt Lier stasjon og meieri Jernbanen skapte stasjonsbyen Lierbyen. Lier stasjon ble åpnet i 1872 ved innvielsen av Drammensbanen fra Drammen til Christiania. Likevel var det først med Lierbanen i 1904 at området rundt Lier stasjon ble et knutepunkt og etter hvert et bygdesentrum. Få år senere bygde kommunen sitt første kommunehus på Haugestad. Stasjonen, Meieriet og Haugestad med tilhørende bygninger er blitt en viktig del av bygdas identitet. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som sentrumsformål i kommuneplanen. Haugestad er regulert til offentlige formål. Stasjonsområdet er regulert til bevaringsområde og parkeringsplass. Arealene der meierigården og vinkelgården ligger er regulert til kombinasjonsformål bolig, forretning og kontor. Meierigården og vinkelgården er regulert til bevaring. Vernehensyn ivaretas i reguleringsplanen for vinkelgård og meieribygg, samt stasjonsområdet. - Andre kommentarer: Viktig område da hele Lierbyens etablering og utvikling som tettsted har sitt opphav her. Burde vært tatt bedre vare på og synliggjort med info. Kulturmiljø 11 - Lier Bygdetun og Paradisbakkene (høy bevaringsverdi) Gården Overn er i dag bedre kjent som Lier Bygdetun. Eiendommen ble kjøpt av Lier Historielag i 1989 og ble året etter gitt som gave til den nyetablerte Stiftelsen Lier bygdetun. Gården ligger i den sørvestvendte lia ovenfor gården Foss. Kongeveien med de berømte og beryktede Paradisbakkene følger eiendomsgrensen i øst. De åpne markene på Nedre Overn ligger lunt omkranset av vegetasjon, og terrengformasjonen sørger for at vi her opplever et historisk kulturlandskap uten sjenerende innslag fra vår egen tid. På området finnes 23 skålgroper risset inn i på en liten bergknaus i jordbrukslandskapet. I gangavstand fra området finnes et stort helleristingsfelt med elgmotiver, og rester etter en steinalderboplass. Området er sjeldent godt egnet for et bygdetun. Paradisbakkene strekker seg fra Lierbyen og oppover mot Høgda i nordøst. Kulturmiljøet dekker den nedre delen av dette, samt øvrige kulturminner fra steinalder, jernalder og nyere tid. Det er vurdert å 23

83 ha høy verneverdi innenfor alle tidsepoker. Kulturmiljøets høye verdi knytter seg til kunnskap om eldre steinalders ( f.kr) bosetning og jernalderens (500 f.kr-1030 e.kr) bosetning og gravskikk. På fjellknausen like nedenfor parkeringsplassen på Lier Bygdetun finnes en gravhaug fra perioden, som trolig kan knyttes til gården Auvi. Paradisbakkene er uløselig knyttet til norsk samferdselshistorie som et berømt og beryktet veistykke på hovedveien mellom Christiania og Drammen. Den gamle veitrasséen er godt bevart på lengre partier og gir et innblikk i tidligere tiders kommunikasjonsutfordringer. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Området Lier Bygdetun og deler av Paradisbakkene er flateregulert til bygdetun, som spesialområde bevaring og veiminne. Paradisbakkene er fredet ved forskrift. Flere objekter innenfor området er automatisk fredet; steinalderboplass og gravhaug), men uten reguleringsmessig vern. Resten av Paradisbakken er avsatt til LNF- og boligformål i kommuneplanen. - Bygdetunet omfatter allerede flere bygg og anlegg med stor historisk og verneverdig kvalitet, som bl.a. Vivelstad gamle skole, Heg Gjestgiveri, stabburet fra Foss, Helgerudbygningen, smie, kjone og landhandleri. Flere bygg ligger klare til oppsetting. En sortshistorisk frukthage og en tilsvarende staudesamling er også deler av bygdetunet. På området ligger både en gravhaug og det er funnet skålgroper, som er automatisk fredede objekter. - Lier Bygdetun og Paradisbakkene anses som et av kommunens aller viktigste kulturmiljøer med utgangspunkt i at det her også er åpent for alle og særlig tilrettelagt for formidling. Mye brukt av skoleklasser, familier, historieinteresserte og andre besøkende allerede, med stort potensial for videreutvikling. Området er delvis offentlig, delvis privat skiltet. Kulturmiljø 12 Foss (Lier Asyl) og Fosskollen (svært høy bevaringsverdi) Gården Foss (Lier asyl) ligger i østre del av Lierbyen sentrum, med Fosskollen ruvende ovenfor. Kulturmiljøet dekker kulturminner fra forhistorisk og nyere tid, men det er særlig bygdeborgen på Fosskollen som bidrar til kulturmiljøets samlede verdi. Avgrensningen følger stort sett båndlagt verneområde i gjeldende kommuneplan, men er utvidet til å dekke Lier Asyl like nedenfor bygdeborgen. Kulturmiljøets svært høye verdi knytter seg til kunnskap om eldre jernalders (500 f.kr 550 e.kr) samfunn og forsvar. På Fosskollen har det vært bygdeborg, sannsynligvis fra den urolige folkevandringstiden mot slutten av perioden. Her finnes flere murrester som sammen med landskapet har dannet et ytre og et indre borganlegg. Lier Asyl ble bygd ut i årene til et betydelig anlegg for behandling av sinnslidende fra Buskerud og Vestfold. Gården Foss, med vakker beliggenhet under Fosskollen, ble innkjøpt til formålet. Etableringen fikk stor betydning for arbeidsliv og næringsliv i lierbygda. Det opprinnelige anlegget har nasjonal interesse og betydelig identitetsverdi for Lier. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Bygdeborgen på Fosskollen ligger i område avsatt til LNF-område med hensynssone bevaring av naturmiljø i kommuneplanen. Lier sykehusområdet er avsatt til område for bebyggelse i kommuneplanen. I områdereguleringsplan er området regulert til boligbebyggelse og offentlig tjenesteyting. - Et område som dekker deler av parken og noen av byggene er regulert til hensynssone bevaring av kulturmiljø (gården Foss og bygningene B, C, F og K). En av bygningene (C) ligger også inne i 24

84 landsvernplan for helsebygg som verneverdig. Reguleringsplanen sier at de verneverdige bygningene C, F, K og bebyggelsen på Foss gård skal bevares og istandsettes på en slik måte at bygningenes fasader, takform, volumer, bygningsmessige detaljer og materialkvalitet opprettholdes. Den sier videre at bygg B, E og G er bevaringsverdige og det skal i det videre arbeidet med detaljreguleringsplan vurderes mulighetene for bevaring av disse bygningene. De øvrige bygningene (A, D,I og undervisningsbygningen ) kan rives. - Andre kommentarer: Området representerer en svært omfattende og sentral del av Liers historie fra 1920-årene og fram til i dag. Selv om området og bygningene delvis er svært nedslitte, så framstår området, flere bygninger og park- og veianleggene med kvaliteter verd å ta vare på og bygge videre på ved ny bruk. Gjenbruk gjennom rehabilitering vil være vernemessig og historisk gunstig. Deler av bebyggelsen er revet etter registreringen, for oppføring av offentlig omsorgsbygg. Det er fra grunneier på den delen av det gamle sykehusområdet som ikke er kjøpt av kommunen, søkt om tillatelse til riving av bygningene B, D, E, F og G samt de store vaskeri- og administrasjonsbygningene for salg av området til nye formål. Den kommunale tillatelsen er stoppet av Riksantikvaren med henvisning til nylig vedtatt reguleringsplan. Den gamle portnerboligen eies i dag av Lier kommune som vurderer ny bruk etter nødvendig rehabilitering. Bygdeborgen og deler av området ellers er offentlig skiltet. Utenfor fagrapport-området, men innenfor området avsatt til bevaring i reguleringsplanen ligger et kapell/likhus som tidligere tilhørte Lier sykehus. Huset er verneverdig ut fra sin funksjon og sitt relativt intakte interiør (høsten 2014). Kommuneplanens forutsetning om bolig- og tjenesteformålsbebyggelse og dagens hovedgrunneiers ønske om salg uten heftelser, gjør dette området til et særlig krevende område mht. sikring av vern. Kulturmiljø 13 Brastadmarka (svært høy bevaringsverdi) Kulturmiljøets svært høye verdi er knyttet til kunnskap om bronsealderens ( f.kr) gravskikk. På Brastadåsen er det påvist åtte gravrøyser fra perioden, samt 4-5 røyser et stykke lengre inn i marka. Gravrøysene er blant de eldste kjente kulturminnene som er synlige på markoverflaten i Lier. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Avsatt som LNF-områdermed hensynssone friluftsliv. Området ligger også innenfor Markagrensen. Deler av kulturmiljøet ligger i områder avsatt til boligformål i kommuneplanen. I vest og sør er området regulert til boligformål (Utsikten Bråtan). Ivaretakelse av dette området vil bli vurdert og avklart ifm. reguleringsplanarbeidet, i dialog med kulturminnemyndigheten. Kulturmiljø 14 Hennum (svært høy bevaringsverdi) i fagrapporten kalt Hennummarka Kulturmiljøets svært høye verdi er knyttet til kunnskap om yngre jernalders ( e.kr) bosetning og gravskikk og gårdens funksjon som ryttergravsgård. På gården finnes mange graver og gravfelt, hvorav det største ligger på Vinkoven, samt spor etter dyrking og ledre ferdsel mellom Asker og Sylling. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Mesteparten av området er avsatt som LNF-område med hensynssone landskap i kommuneplanen. Mindre deler er avsatt til boligformål. Et av de fredete kulturminnene ligger i areal regulert til industri og friområde (ved skole/barnehageområdet). 25

85 - Andre kommentarer: Hulvei til beite mangler i beskrivelsen i fagrapporten. Mulig bosettingsspor i tilknytning til hulveien. Kulturmiljø 15 Gjellebekk (svært høy bevaringsverdi) Gjellebekk ligger på nordsiden av E18 mellom Lierskogen og Tranby, og området dekker stort sett samme areal som Gjellebekkmyrene naturreservat med det omkringliggende Tranby landskapsvernområde Kulturmiljøet omfatter gravminner og dyrkningsspor fra eldre tider, og veifar, forsvarsanlegg og marmorbrudd fra nyere tid, som samlet ligger til grunn for områdets svært høye verdi Kongeveiens trasé mellom Bragernes og Christiania utgjør siste del av Sølvveien, den første og viktigste kongelige kjørevei. Langs denne veien rykket svenske tropper fram i 1716, men ble forhindret av primitivt oppbygde skanser på Gjellebekk. Marmoren på stedet ble dessuten grunnlaget for marmorbrudd der kong Fredrik V s nye kirke på Amalienborg i København var den betydeligste avtaker. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Deler av området er regulert til industri i reguleringsplan for Høgda Tranby ( ), deler er avsatt til LNF med hensynssone bevaring av naturmiljø, deler innenfor LNF uten hensynssone og deler av området er innenfor reservatet, som er båndlagt etter lov om naturvern avsatt som LNF bevaring av naturmiljø i kommuneplanen. Vei og gang/sykkelvei gjennom området er regulert til vei. - Andre kommentarer: Et område med stor nasjonal og lokal interesse og formidlingsverdi pga skansene og marmorobelisken som står her. Det er i år siden skansene spilte en avgjørende rolle i Den store nordiske krigen. Marmor/kalksteinsbrudden leverte på 1900-tallet stein til Ce-No sementfabrikk ved Engersand/Ticon-området. Natur/kultursti er godt skiltet. Gjeldende regulering tillegges avgjørende vekt. Området foreslått til bevaring i temaplanen må derved avgrenses. Det er gjennomført flere møter og befaringer med grunneier og fylkeskommunens kulturvernavdeling, og konklusjonen er en omforent avgrensing rundt skanserester og langs gamle kongevei. Det er gjennomført flere nye registreringer i området i Vernemyndighetene har signalisert ønske om bedre rettslig vern av kulturminnene i området. Kulturmiljø 16 Sommerro (høy bevaringsverdi) Gården Sommerro ble skilt ut fra Sørum i år Som det framgår av navnet ble eiendommen etablert som landsted, og den gamle lystgårdsbygningen er fortsatt bevart. Bebyggelsen for øvrig er gjenreist etter branner i 1921 og Anlegget er et komplett og homogent gårdsanlegg av høy kvalitet fra en tid da det ble etablert få nye gårdsanlegg av denne størrelsen. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område. - Andre kommentarer: Den opprinnelige lystgårdsbygningen er revet for et par år siden, og en kopi er oppført. Kulturmiljø 17 Lierskogen (svært høy bevaringsverdi) Lierskogen er navnet på områdene på begge sider av E18 lengst øst i Lier kommune, og kulturmiljøet omfatter et høyereliggende parti med svært høy tetthet av automatisk fredete kulturminner. Her 26

86 finnes også nyere tids kulturminner, men det er særlig gravminner og fossile jordbruksspor fra forhistorisk tid som bidrar til kulturmiljøets svært høye verneverdi. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Området ligger i hovedsak som LNF-område i kommuneplanen. Det nordligste området ligger innenfor Marka. - Andre kommentarer: Området er antatt å ha mange fortsatt uidentifiserte kulturminner både fra forhistorisk tid og av nyere opphav. Det kan virke urimelig å definere et så stort område som av høyeste bevaringsverdi fordi det kan gi inntrykk av at aktiv utnyttelse og utvikling av eiendommene vil bli betydelig mer krevende. Det er rådmannens vurdering at vernevurderingen i dette tilfellet er å oppfatte som en oppfordring til økt varsomhet og oppmerksomhet ved drift og utbygginger både for grunneiere og kommunen. Områdeavveining må gjøres i kommuneplanen. Kulturmiljø 18 Eggemorenen (svært høy bevaringsverdi) Gården Egge ligger på vestsiden, om lag midt i Lierdalen. Her går en mektig morenerygg på tvers av dalføret- Kulturmiljøet følger moreneryggen vestover fra grustaket på gården, og omfatter fem gravhauger fra yngre jernalder, et gårdsbruk og en tidligere husmannsplass, samt spor etter ferdsel. Det skal ha stått et kapell på moreneryggen i middelalderen To gårdstun på Øvre Egge omfattes av kulturmiljøet på Eggemorenen. Størst interesse er knyttet til småbruket som ligger et stykke ned i den sørvendte lia. Vestenfor plassen er det en vanningsdam for husdyr og et gammelt krøttertråkk som leder opp til den middelalderlige «hulveien» langs toppen av morenen. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Området ligger inne i kommuneplanen som LNF-område. Kulturminnet i øst er regulert til kulturminne med sikringssone i reguleringsplan for Egge masseuttak deponi, datert Andre kommentarer: Er offentlig skiltet. Kulturmiljø 19 Sylling/Hørte bro (høy bevaringsverdi) Sylling kirke ligger på høydedraget vest for Sylling sentrum, med gården Hørte i nord. Kulturmiljøet strekker seg fra kirkestedet og kapellangården Kirkerud i sør, langs den gamle kongeveien til Hørte bro, og dekker deler av Altanåsen som også er definert som et viktig kulturlandskap i gjeldende kommuneplan. Det omfatter hovedsakelig kulturminner fra middelalderen og nyere tid... Kulturmiljøets høye verdi er knyttet til kunnskap om middelalderens ( e.kr) ferdsel og kirkesteder, samt til et av borgerkrigstidens viktigste slagsteder Hørte bro omtalt i kong Sverres saga. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Sørøstre halvdel av området er avsatt til LNF-område i kommuneplanen, med hensynssonelandskap. Nordvestre del av området er avsatt til LNF i kommuneplan, med bevaring av naturmiljø som særhensyn. Søndre delen av området (kirkegården) er regulert til spesialområde kirkegård i reguleringsplan for Sylling kirkegård, datert Andre kommentarer: Området er delvis godt skiltet via natur/kultursti på Altanåsen og ved kirken. 27

87 Kulturmiljø 20 Nordby (høy bevaringsverdi) Gården Nordby ligger på en markant høyde i terrenget og troner i landskapet. Beliggenheten i seg selv er en kongeborg verdig, og bebyggelsen ligger tett samlet om et kvadratisk tun Gårdsanlegget er stort sett bygd ut gjennom 1800-tallet og fremstår i hovedtrekk slik det så ut ved inngangen til 1900-tallet. Alle husfunksjoner er bevart og flere av bygningene skårer høyt på autensitet, sjeldenhet og representativitet. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område Kulturmiljø 21 Dalenga (høy bevaringsverdi) Dalenga ble skilt ut fra Øvre Søndre Hennum i 1823 og etablert som et mindre bruk.gården ligger langs den gamle Ringeriksveien gjennom Hennumgrenda. Den framstår i dag slik den så ut ved inngangen til 1900-tallet, men flere av bygningene har høy alder og stor antikvarisk verdi. Størst interesse er knyttet til bryggerhuset, som gir et bilde på hvordan denne hustypen fungerte tidlig på 1800-tallet. Første etasje i hovedbygningen har også høy alder og flere autentiske bygningsdeler. Som samlet tun med fire bygninger har Dalenga høy autensitet, er i dag meget sjeldent og likevel et godt eksempel på et mindre gårdsbruk for år siden. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område, med hensynssone landskap. Kulturmiljø 22 Funnesdal (høy bevaringsverdi) Funnesdal-gårdene ligger i en vestvendt skråning på nedsiden av Ringeriksveien /nord for Lyngås/. Hovedbruket ble delt så sent som i 1838, og det meste av bebyggelsen har fått sin utforming etter den tid... Totunsanlegget er typisk for gårdssamlingene før hamskiftet og omfatter åtte bygninger med høy verneverdi. Som kulturmiljø er Funnesdal både autentisk og godt bevart. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område, med hensynssone landskap. Kulturmiljø 23 Guransrud (høy bevaringsverdi) Guransrud ligger på kanten av ravinen midt i dalbunnen. Inntunet består av tre verneverdige hus hvorav størst interesse er knyttet til hovedbygningen. De tre store bygningene danner et hesteskoformet, åpent tun. Bebyggelsen er lite endret siden 1920-årene og er et godt eksempel på et større anlegg fra den tid. Hovedbygningen utgjør hjørnesteinen i kulturmiljøet fordi den har høy alder og samtidig er så autentisk. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område. Kulturmiljø 24 Øksne (høy bevaringsverdi) Øksne ligger under bratt terreng på vestsiden av dalen og har trolig sitt navn etter bekken sør for området Oksebekken. Kulturmiljøet omfatter tunene på de to Øksnegårdene med mellomliggende areal. De to brukene oppsto ved deling i 1866, og det nye tunet ble bygd opp nord for hovedbølet. Her finner vi et av Liers eldste hus. Kulturmiljøet omfatter også en gravhaug fra jernalderen 28

88 (Kjempehaugen) Øksnegårdene framstår bygningsmessig i dag som to svært forskjellige bruk, og som tydelig viser forskjellige tiders oppfatning av hvordan et gårdstun skulle plasseres i terrenget og hvordan bebyggelsen skulle utformes. På det søndre tunet er det nå bare hovedbygningen som har antikvarisk interesse, men huset er til gjengjeld enestående. Bebyggelsen i det nordre bruket framstår som en homogen hussamling preget av sveitserstilen mot slutten av 1800-tallet. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område. Kulturmiljø 25 Meren (middels bevaringsverdi) Meren ligger på morenen som krysser dalen mellom Meren og Sørsdal. Hele fem gårder ligger samlet i et klyngetun, slik det var vanlig i eldre tid. Meren er den største og mest markante tunsamlingen i Lier, og dette er den viktigste begrunnelsen for å markere dette som et kulturmiljø Kulturmiljøet omfatter hovedsakelig kulturminner fra nyere tid, men har også et høyt potensial for automatisk fredete kulturminner Like sør for tunet er det tidligere funnet en branngrav fra yngre jernalder, og både beliggenheten og yngre kilder tyder på at Meren var en storgård i vingetid/middelalder. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område. En liten stripe i øst ligger innenfor reguleringsplan for Meren masseuttak, datert Kulturmiljø 26 Horn (høy bevaringsverdi) Horn-gårdene ligger i nordre del av Øverskogen og utgjorde et historisk maktsentrum i denne delen av kommunen. Søndre og Midtre Horn ligger skulder ved skulder på hver side av bekken fra Siljuåsen og utgjør et dobbelttun. Begge bruk har hovedbygninger med svært høy verneverdi, og ytterligere to hus har høy verneverdi. Horn-gårdenes historie og bygningsmiljø er en viktig del av Liers historie, Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område Kulturmiljø 27 Pettersbråtan (høy bevaringsverdi) De to husmannsplassene Pettersbråtan og Hansebråtan ligger i skogsterreng innenfor Meren. Merengårdene hadde en rekke husmannsplasser i dette området, men bare en snau håndfull er bevart i en tilstand som kan gi oss et bilde av leilendingers bolig- og arbeidsvilkår. De to husmannsplassene må betraktes som de mest autentiske i lier, og de ligger i et naturlandskap som er uberørt av nyere tid og bidrar til å forsterke autensiteten Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Nordre delen ligger inne i kommuneplanen som LNF-område, med hensynssone landskap. Søndre delen ligger i kommuneplanen som LNF-område med hensyn friluftsliv. Kulturmiljø 28 Sjåstad (høy bevaringsverdi) Sjåstad ligger på en markant rygg på tvers av dalføret der terrenget skaper et utmerket utsiktssted. Storgården som ble bygd her kunne sees på lang avstand. Gjennom flere hundre år har den vært 29

89 knyttet til markante familier med ledende posisjoner, og dette har også kommet til uttrykk gjennom bebyggelsen. Dagens tun er gjenreist etter en brann som rev med seg det gamle tunet. Bebyggelsen ble gjenreist etter en storstilt plan, og med høy kvalitet både arkitektonisk og håndverksmessig. Sjåstad er det beste eksempelet på et komplett storgårdsanlegg fra annen halvdel av 1800-tallet. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne i kommuneplanen som LNF-område. - Andre kommentarer: Gården er via drift og eierskap knyttet til viktige deler av Liers historie, bl.a. utviklingen av Sjåstadsamfunnet, trelastindustrien, undervisning, kirkebygg og bygg av tuberkulosesanatorium. Kulturmiljø 29 Ce-No-boligene (middels bevaringsverdi) Trafikanter på Røykenveien har ikke unngått å legge merke til rekken av like arbeiderboliger på oppsiden av veien, kjent som «boliane» på Lahell. Ensartet utformet bærer de bud om en storstilt satsing innenfor et kort tidsrom. De er resultat av Cementfabrikken Norges (Ce-No) etableringi årene På plassen engersand ble det i løpet av kort tid bygd opp en betydelig industrivirksomhet. For å sikre god tilgang på arbeidskraft ble det reist en rekke arbeiderboliger innunder den bratte åsen. Boligene i behersket jugendstil ble reist i mur og er i dag eneste fysiske minne om cementfabrikken. Utfyllende kommentarer: - Planstatus: Ligger inne som eksisterende boligområde i kommuneplanen. - Andre kommentarer: I skogen mellom Gjellebekk og Engersand står fortsatt også noen fundamenter til taubanen som fraktet kalkstein fra steinbruddet til fabrikken. 30

90 FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR HENSYNSSONER I NY KOMMUNEPLAN FOR LIER A. Områder med hensynssone kulturlandskap dreier seg i utgangspunktet om jordbrukets kulturlandskap. Følgende retningslinjer skal gjelde: - Endringer av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates uten grundig vurdering - Arbeid og tiltak som utføres i forbindelse med stedbunden næring skal utøves med varsomhet og med hensyn til landskapets karakter. Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker er viktige elementer som skal bevares så langt det lar seg gjøre. - Det skal av hensyn til kulturverninteressene ikke gis dispensasjon fra planbestemmelsene eller planformålet innenfor hensynssonen uten grundig vurdering B. Områder med hensynssone kulturmiljø/kulturminner omfatter også bygninger, anlegg og spor etter anlegg, både enkeltstående og hele områder/miljøer. Følgende retningslinjer foreslås for disse: - Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates uten grundig vurdering - Ved oppføring av nybygg, tilbygg, påbygging, underbygging og plassering av bygning, konstruksjon og anlegg skal hensynet til kulturminnet tillegges stor vekt ved vurderingen av om tiltaket skal tillates og for eventuelle betingelser knyttet til utforming, omfang og plassering. Tilsvarende gjelder for anlegg av vei, parkeringsplass og landingsplass, samt plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. - Det skal vises varsomhet ved utøvelse av stedbunden næring. Særlig permanente endringer/varige inngrep bør unngås. Ny kommuneplan vil ligge flere år fram i tid, og hensynssonene og retningslinjene vil først vedtas med juridisk virkning gjennom den. Dette må ikke forhindre at det i mellomtiden tas hensyn til temaplanens faglige vurderinger og konklusjoner i enkeltsaker og reguleringssaker der kulturminner og kulturmiljøer blir berørt. 31

91 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV FORVALTNINGSSAKER Lier kommune skal følge faste retningslinjer for behandling av forvaltningssaker som omfatter kulturminner og kulturmiljøer omtalt i planen og fagrapporten som en sikkerhet for at vi aktivt benytter foreliggende dokumentasjon og vurderinger ved søknader om tiltak og tilskudd mm. Disse retningslinjene er i og for seg ikke nye, de benyttes allerede i kommunal forvaltning. Vi trekker dem imidlertid fram gjennom denne planen for å gi større åpenhet og forutsigbarhet. LANDBRUKSKONTORET: SMIL saker ( spesielle miljøtiltak i landbruket) Tilskuddsordning som kan gi støtte til tiltak som berører kulturminner / kulturmiljøer. (Ordningen er under debatt og vil kunne utgå eller bli endret.) Rutine: - Ved søknad om tilskudd til gamle bygninger, blir fylkeskommunen alltid kontaktet for en befaring og en uttalelse. - Hvis tilbakemelding fra fylkeskommunen er positiv, innvilges tilskudd i tråd med årlige prioriteringer og anbefalinger fra fylkeskommunen. - I vedtaksbrevet opplyses det om at det er en forutsetning for tilskuddet, at andre nødvendige tillatelser er gitt. - Ved søknader om grøfting sjekkes arealet opp i kartverk for eventuelle kulturminner/kulturmiljøer, informasjon om dette tas inn i vedtaksbrevet/saken. NMSK saker ( nærings- og miljøtiltak i skogbruket) Anleggelse av ny landbruksvei og utbedring av eksisterende landbruksvei kan komme i berøring med kulturminner. Rutine: - For skogbrukets del, så støtter man seg på eksisterende opplysninger i offentlige databaser før vedtak sluttes i forbindelse med hogst og veibygging. - Ved større veianlegg sendes saken over til fylkeskommunen på høring. - I vedtaksteksten i veisaker fremheves det at hvis kulturminner oppdages i anleggsfasen skal myndighetene kontaktes umiddelbart. Innovasjon Norge Landbrukskontoret gir uttalelser i søknader til Innovasjon Norge som kan omhandle tiltak som berører kulturminner og kulturmiljøer. 32

92 Rutine: Annet - Det gis råd om å ta kontakt med plan/byggesak for å innhente eventuelle andre nødvendige tillatelser. - Andre nødvendige tillatelser skal være gitt før landbrukskontorets uttalelse til Innovasjon Norge blir oversendt. - I andre saker er det praksis for god dialog med plan- og byggesak, og det er ikke spesielle retningslinjer. PLANKONTORET: REGULERINGSSAKER Prinsippvurdering Råd om regulering Rutine: - Området sjekkes ut for kulturminner/kulturmiljøer via kartportalen - Dersom området inneholder kulturminner, eller er del av kulturmiljø, sendes søknaden også på forhåndshøring til Buskerud fylkeskommunes kulturminneavdeling. - Saken behandles og vedtas av Planutvalget Utarbeidelse av reguleringsplaner og reguleringsendringer (Detaljregulering og Områderegulering Rutine: - Området sjekkes ut for kulturminner/kulturmiljøer via kartportalen - Dersom området inneholder kulturminner, eller er del av kulturmiljø, informeres forslagsstiller om dette ifm. obligatorisk oppstartsmøte. - Dersom tiltaket er i konflikt med kulturminner på regionalt/nasjonalt nivå, stilles det krav om konsekvensutredning før utarbeidelse av reguleringsplanen. - Krav om registrering av kulturminner ifm. utarbeidelse av reguleringsplan (Kulturminneloven..): Ved kunngjøring av oppstart sendes forhåndshøring til Buskerud fylkeskommune s kulturminneavdeling. Kulturminneavdelingens arkeologer gjennomfører befaring og registrering av planområdet før 1.gangsbehandling og utlegging til offentlig ettersyn. - Dersom funn, blir enten området tatt inn i reguleringsplanen, med hensynssone bevaring av kulturminne/miljø, eller det søkes vernemyndighetene via fylkeskommunen om frigivning av kulturminnet. Fylkeskommunen kan i enkeltsaker akseptere at det søkes frigivelse. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om eventuell frigivelse av automatisk fredede arkeologiske kulturminner. 33

93 - Saken behandles 1. og 2. gang i Planutvalget. Saken godkjennes deretter av Kommunestyret Mindre endring av reguleringsplaner Rutine: - Området sjekkes ut for kulturminner/kulturmiljøer via kartportalen - Dersom området inneholder kulturminner, eller er del av kulturmiljø, sendes søknaden også på forhåndshøring til Buskerud fylkeskommune s Kulturminneavdeling. - Saken behandles og vedtas av Planutvalget BYGGESAKSKONTORET: BYGGE- OG DISPENSASJONSSAKER Byggesaker Rutiner: - Ved behandlingen av byggesaker skal området sjekkes ut for kulturminner og kulturmiljøer på kommunens kartportal. - Dersom tiltaket kan berøre nyere tids kulturminner eller kulturmiljøer, skal søknaden sendes på høring til Buskerud fylkeskommune. I hht. kulturminnelovens 25 skal det innhentes uttalelse fra fylkeskommunen i alle saker som medfører vesentlig endring av fasade på bygning oppført før Høringsfristen er fire uker. - Dersom området inneholder automatisk fredete kulturminner, skal søknaden alltid sendes på høring til Buskerud fylkeskommune og Riksantikvaren. Høringsfristen er fire uker. - Søknaden behandles når høringsfristen har gått ut. Når søknaden berører nyere tids kulturminner eller kulturmiljøer, kan denne normalt behandles selv om kommunen ikke har mottatt høringsuttalelse innen fristens utløp. Søknader som gjelder automatisk fredete kulturminner, kan ikke behandles før høringsuttalelse er mottatt. Retningslinjer: Plan- og bygningsloven er en såkalt ja-lov, noe som innebærer at søknader skal godkjennes så framt de er i samsvar med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Tiltakshaver har i så fall krav på å få innvilget søknaden. Retningslinjene kommer derfor i hovedsak til anvendelse ved behandlingen av dispensasjonssøknader. I tillegg skal de vektlegges ved praktiseringen av skjønnsmessige bestemmelser i loven. - Ved behandlingen av søknader som berører kulturminner og kulturmiljøer, skal det legges betydelig vekt på hensynet til verneverdien. Når verneverdien er svært høy eller høy, bør det ikke gis tillatelse i strid med retningslinjene. Ved middels verneverdi vurderes hvert tiltak konkret. - Det er ikke tillatt å rive bygninger med svært høy eller høy verneverdi med mindre det kan dokumenteres at forfall/skader er i et slikt omfang at bygningen må regnes som tapt. 34

94 Dokumentasjon i form av tilstandsanalyse utarbeidet av antikvarisk sakkyndig må legges ved rivesøknad. Riving av bygninger med middels verneverdi vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. - Det gis ikke tillatelse til tiltak som i vesentlig grad vil forringe verneverdien til kulturminner og kulturmiljøer. - Nye tiltak bør underordne seg og tilpasse seg den bevaringsverdige bebyggelsen i volum, form, fasadeutforming, plassering og materialbruk. - Nye tiltak bør tilpasses eksisterende relevant kulturmiljø og det arkitektoniske hoveduttrykket miljøet har. Dette gjelder gesimshøyde, mønehøyde, takform, plassering og materialbruk. - Nybygg og tilbygg bør plasseres i henhold til tradisjonell bebyggelsesstruktur i området. 35

95 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5662 Arkiv: 243 Saksbehandler: Ingrid Buck Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Formannskapet Kommunestyret Prioritering av spillemidler og bruk av kommunale anleggsmidler innenfor idrett og friluftsliv 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende prioriteringsliste for ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg legges til grunn for søknader om spillemidler for 2016: Ordinære anlegg: a. Rehabilitering av Reistad arena, restutbetaling Gjentatt søknad b. Nytt gulv Syllinghallen Fornyet søknad c. Heiahallen Fornyet søknad d. Hegghallen Fornyet søknad e. Isolering ride hall, DOR Fornyet søknad f. Kunstgressbane, 7-er Hegg nye skole Fornyet søknad g. Kunstgressbane, 7-er Lier stadion Fornyet søknad h. Kunstgressbane, 9-er Sylling idrettspark Fornyet søknad Nærmiljøanlegg: a. Flåtan Vel turvei, grus Ny søknad b. Økt tilrettelegging Eiksetra Ny søknad c. Ny skøytebane på Tranby Ny søknad d. Bordtennisbord, beachvolleyballbane, tursti Lier vgs Ny søknad e. Ballbinge og Tuftepark, Lier vg. skole Ny søknad f. Utbedring av Lierbanen som turvei Ny søknad g. Gullaug skole parcour-anlegg Ny søknad h. Høvik skole - Tuftepark Ny søknad 2. Kommunal investerings- og driftsramme for investeringer i anlegg til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for 2016 på kr til kommunale investeringer og kr til tilskudd og mindre kommunale prosjekter, til sammen kr , disponeres slik: a. Finansiering 7 er kunstgress Lier stadion, jfr. tidl. vedtak kr b. Finansiering av 9 er kunstgress Sylling, jfr. tidl. vedtak kr c. Oppgradering av Gilhusodden friluftsområde, fase 2 kr

96 d. Ny parkeringsplass ved Rustanveien/Kanada kr e. Økt tilrettelegging ved Eiksetra - egenandel kr f. Ny skøytebane på Tranby - egenandel kr g. Rehabilitere Lierbanen/Baneveien v/tronstad og Egge kr h. Andre kommunale prosjekter, bl.a.: kr Ny kyststi-sløyfe ved Engersand Laheld - Ny leirplass Tranby/Hennummarka - Opprusting lekeplass ved Fagerliåsen barnehage - Økt ramme for løypetrasé Garsjø rundt? 3. Kommunale merkostnader knyttet til ferdigstillelse av 7-er kunstgressbane med undervarme på Lier stadion, dekkes ved bruk av buffermidler til investeringer. 4. Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet suppleres slik: Nye nærmiljøanlegg ved Lier Videregående skole legges inn i prioritert liste for nærmiljøanlegg. Dette gjelder bl.a. bordtennis, beachvolleyballbaner, ballbinge, turløype og aktivitetspark. Ny kyststi-sløyfe ved Engersand, turvei rundt Eiksetra, turvei/skiløype Garsjø rundt og ny skøytebane på Tranby legges inn i prioritert liste for nærmiljøanlegg. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunestyret vedtok 18. juni 2013 Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som fastsetter mål og anleggsprioriteringer for denne perioden. Planen er bl.a. en forutsetning for at det skal kunne sendes inn søknader om spillemidler hvert år. Kommunen, idrettslag og andre frivillige organisasjoner kan søke om spillemidler til ordinære idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Årlig søknadsfrist er 15. oktober, og i år har vi fått søknad fra Lier videregående skole, og vi har en del nye kommunale prosjekter som vi ønsker å komme i gang med. Mange av prosjektene er allerede realisert, men det er en lang venteliste på å få utbetalt disse spillemidlene, og søknader må ofte gjentas flere år før bevilgninger kommer, derfor omfatter hvert års søknadslister både ferdigstilte, påbegynte og planlagte anlegg. Søknader gjentas når de er gjennomførte, har sendt inn regnskap og allerede har fått første del av tilskuddet. Begrepene «Fornyede søknad» benyttes når søknad har vært fremmet tidligere men ikke fått tilskudd mens «Gjentatt søknad» benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt for restbeløpet. Alle søknader går via kommunen for godkjenning og kontroll. I Lier legger vi i desember hvert år fram en egen sak der vi prioriterer spillemiddelsøknader klare for elektronisk innsending innen 15. januar påfølgende år. Denne saken avklarer dette. I rådmannens handlingsprogramgrunnlag er det videreført bevilgninger knyttet til kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet på til sammen kr , i

97 tillegg til det ordinære vedlikehold av anlegg. Rådmannen har benyttet denne saken til å prioritere bruken av disse midlene for Saken orienterer også om hvordan fjorårets vedtak og prosjekter er fulgt opp. Vedlegg: 1. Søknad fra Lier videregående skole 2. Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , Utredning: 1. Bakgrunn Kommunestyret vedtok 18. juni 2013 Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (heretter kalt idretts- og friluftslivsplanen) som fastsetter mål og anleggsprioriteringer for denne perioden. Planen er bl.a. en forutsetning for at det skal kunne sende inn søknader om spillemidler hvert år. Kommunen, idrettslag og andre frivillige organisasjoner kan søke om spillemidler til ordinære idrettsanlegg og til nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Søknader må ofte gjentas flere år før bevilgninger kommer, derfor omfatter hvert års søknadslister både påbegynte og planlagte anlegg. Det er for tiden 3-5 års ventetid på utbetalinger. Prioriteringen på søknader settes opp i tråd med idretts og friluftslivsplanen, og slik at søknader fra året før som ikke er innvilget, føres først og i samme rekkefølge, og deretter kommer nye søknader. 2. Beskrivelse av hva som er gjort i år 2015 oppfølging av fjorårets vedtak Spillemidler Det ble for 2015 søkt om til sammen kr 38 mill i spillemidler fra Lier kommune. Reistad Arena har fått tilsagn om kr for rehabilitering av hallen som er første del av spillemidler på til sammen kr Hallen ble ferdig i fjor og de vil søke om resten av beløpet til neste år. Ingen av de øvrige ordinære anleggene som det ble søkt om i fjor har fått tilsagn. Det er lange etterslep mht. tilskudd til slike anlegg.

98 Vi har i år fått tilsagn om kr for Tufteparken ved Gamle Hegg, som ble åpnet under Lierdagene i år. Vi har også fått tilsagn om kr for hvert av de 3 nærmiljøanleggene ved Hegg skole, til sammen kr , der anleggene ble ferdigstilt sommeren Alle omsøkte nærmiljøanlegg har derved fått tilsagn. Anleggsbygging, oppgraderinger og kommunal ressursbruk I tilsvarende sak som denne i fjor, vedtok kommunestyret å disponere de kommunale anleggsrammene, og her er en kort oversikt og status for disse prosjektene i samme rekkefølge som vedtaket fra 2014: Opparbeidelse av 7-er kunstgressbane med undervarme på Lier stadion er i hovedsak gjennomført i hht. vedtak i egen sak i juni 2014, med finansiering fra klubbene Liungen, SpaBra og Stoppen, og banen ble tatt i bruk i september i år. Den er foreløpig, av økonomiske årsaker, ikke ferdigstilt fullt ut for undervarme. Vi får et spillemiddel-tilskudd som er kr lavere enn budsjettert, og anlegget vil samlet også koste opp mot kr mer enn budsjettert (nye priser innhentes). Vi hadde dessverre ikke satt av særlig mye margin i prosjektet. Vi har derfor foreløpig utsatt å fylle glykol i rørene og å koble anlegget til varmesentralen, og anlegget vil trolig driftes som kald bane første vinter. Se oppfølging under kap. 3. Engersand: Her gjorde vi hoveddelen av opprustingen i Sluttføring av oppgradering på Engersand er fullført i år. Anlegget framstår nå mer åpent, ryddet og bedre tilrettelagt. Vi søkte tilskudd og mottok kr til anleggsarbeidene fra fylkeskommunen. Dette supplerte den kommunale bevilgningen på kr Oppgradering av Gilhusodden er planlagt og startet, som det neste hovedområdet for oppgradering. Her har vi åpnet opp stranda og utvidet strandarealene betydelig. Parkeringsplassen er også utbedret. Vi hadde en ramme på kr avsatt, og har brukt ca kr Oppgraderingen planlegges videreført neste år, se kap. 4. Ny kunstgressbane i Sylling, en 9-er-bane, er bygd av Sylling IF i hht. politisk sak fra april i år, og ble tatt i bruk i august. Klubben har gjort en flott jobb, og Lier kommune bidro med tilskudd og forskuttering av spillemidler, og har etter avtale tatt over driftsansvaret. Eiksetra flere punkter: - Tilskudd til opprusting av Garsjø-koja på kr er utbetalt DNT Drammen, som har påtatt seg oppgraderings- og driftsansvaret for koja jfr. egen avtale. Fylkeskommunen har gitt tilskudd på kr til uteplassen ved Garsjøkoja og ny gapahuk på Eiksetra som begge fullføres i Turvei/tursti Garsjø rundt er kartfestet og blir skiltet som enkel tursti som del av sti- og merke-prosjektet som vi skal ha fullført i 2015 sammen med DNT Drammen. Vi har planer/ønsker om en ytterligere utbedring og tilrettelegging som løypetrasé, men dette er et større prosjekt som vi vil jobbe videre med i 2016, se kap 5. Avsatte midler til Garsjø rundt (kr ) er foreløpig ikke brukt.

99 - Det er søkt og mottatt kr fra fylkeskommunen til nye planer, beskrivelse og kostnadsoverslag til universell utforming for områdene rundt Eiksetra. Disse vil vi bruke som grunnlag til å lage nye søknader om spillemidler. Oppgradering av turvei fra Flåtan er også et prosjekt vi har valgt å utsette, siden det nå er søkt om Gjensidigestiftelsesmidler til dette og vi vil da kunne søke et høyere spillemiddeltilskudd. Økt ramme vil kunne sikre en mer omfattende oppgradering inn mot løypenettet i Drammen. Avsatte midler (kr ) i fjorårets sak er foreløpig ikke brukt, men vil tas med videre, se kap. 3 og 5. Utbedring av sykkel- og skiløypetraséer er gjort flere steder: Mellom Undersrud og Pantegutten (bakken ned til Eikdambekken) er det drenert, grøftet og planert. Ved Heggsjø og Sørummyra i Kjekstadmarka er traséen tilsvarende utbedret. Til sammen ca kr er brukt her, dvs. litt mindre enn avsatt ramme. Resten er brukt til ny parkeringsplass ved Kanada, jfr. kulepunkt under. Andre anlegg vi har jobbet med og brukt penger på er bl.a. følgende: - Sluttarbeider ved Tufteparken ved Gamle Hegg kr Arrondering og oppgradert p-plass ved Tranby idrettspark kr Flytting og oppgradering av frisbegolf-anlegg fra Lier stadion til Hestesletta ved Hennummarka skole kr Nytt gjerde langs tursti ved Lierelva i Lierbyen kr Oppgradering av Nøste lekeplass kr Ny parkeringsplass ved Kanada: Vi har pga økende leiekrav for dagens parkeringsplass ved Kanada valgt å se på alternative løsninger som samtidig gir bedre utgangspunkt for skiturer for publikum. En ny parkeringsplass langs Rustanveien, ca 200 m. innenfor dagens bom er nå avklart. Vi har avtale med grunneieren Statsskog om at vi tar investeringen og vinterdrift mens de tar ansvar for sommer drift. Egen melding kommer. Investeringsutgiften vil trolig samlet ligge på kr Vi vil benytte «ledige» midler for 2015 fra utsatte og rimeligere prosjekter for å anlegge parkeringsplassene og sluttfører og finansierer prosjektet over neste års bevilgninger jfr. kap Oversikt over spillemiddel-søknader for 2016 jfr. vedtakets pkt. 1. Alle anlegg som det søkes spillemidler til må være beskrevet i idrett og friluftslivsplanen, og det stilles krav til en behovsvurdering av tiltakene, avklart finansiering og drift, og søknaden må være vedlagt alle nødvendige tegninger. Det er en omfattende dokumentasjon som må til, og alt legges inn digitalt. I Lier har vi for tiden flest kommunale prosjekter som er spillemiddelberettiget. Det er to ulike anleggstyper å søke i forhold til: Ordinære anlegg (idrettsanlegg der forutsetningen er at idrettslag og idrettsaktivitet vil kunne disponere anleggene på fast

100 basis) og nærmiljøanlegg (som omfatter alle anlegg for allmenn og fri bruk for alle, inkludert friluftslivsanlegg og friområder). Til ordinære anlegg kan det normalt søkes inntil 1/3 tilskudd, mens det til nærmiljøanlegg kan søkes inntil 50% for spillemiddelberettigede anlegg. Alle anleggstyper har maks-sum det kan søkes om. Ikke alle anlegg er spillemiddelberettiget. Nedenfor gis informasjon om de tiltak det planlegges å søke om spillemidler til for Mange av disse tiltakene er allerede realisert, men det er en lang venteliste på å få utbetalt spillemidler, først og fremst til ordinære anlegg. Ordinære anlegg, oppført i samme rekkefølge som vedtaket: Navn og sted Eier/søker Søknadssu m kr Status a Rehabiliterin g av Reistad Arena Reistad IL Forhåndsgodkjent og fullført. Har mottatt tilsagn om kr i år og kan søker om kr neste år. Fornyet søknad må sendes inn. b Nytt gulv i Syllinghallen Lier kommune 500 Forhåndsgodkjent og fullført. Fornyet søknad må sendes inn. c Heiahallen Lier kommune d Hegghallen Lier kommune 10 mill Forhåndsgodkjent, ferdig og i bruk. Fornyet søknad må sendes inn. 10 mill Forhåndsgodkjent, ferdig og i bruk. Fornyet søknad må sendes inn. e Isolering av ridehus DO R 1 mill Forhåndsgodkjent. Ikke påbegynt. Fornyet søknad må sendes inn. f Kunstgress, 7 er-bane Hegg skole Lier kommune 1 mill Ferdig og i bruk. Fornyet søknad må sendes inn. g Kunstgress, 7 er-bane m/undervarm e Lier stadion Lier kommune Ferdig og i bruk. Mangler glycol og tilkobling til undervarmen jfr. tekst i kap. 2. Fornyet søknad må sendes inn. h Kunstgress, 9 er-bane Sylling IF Ferdig og i bruk. Fornyet søknad må sendes inn. Lier kommune har forskuttert spillemidlene og

101 Sylling skal beholde disse. Alle anleggene ovenfor er realisert og står på vent for å motta spillemidler. Gjentatt/fornyede søknader vil bli sendt inn for alle disse. Nærmiljøanlegg, oppført i samme rekkefølge som vedtaket: Navn og sted Eier/søker Søknadsum kr Status a Turvei Flåtan Lier kommune 200 Under planlegging i samarbeid med Flåtan vel. Må forhåndsgodkjennes og søknad må sendes inn etter avklarte øk. rammer. b Økt til rettelegging ved Eiksetra Lier kommune 200 Planlagt trasé for rullestoler og barnevogner og planlagt sti som vil gi bedre tilgjengelighet mm. c Ny skøytebane Tranby Lier kommune 300 Vil komme både skole/sfo, idrettslaget og allmenheten til nytte. Se mer beskrivelse i kap 4 d Bordtennisbord, beachvolleyball bane og tursti Lier vg skole 300 Skolen mangler nærmiljøanlegg til fysisk aktivitet og vil begynne med disse 3. Finansieres av fylkeskommunen e Ballbinge og Tuftepark Lier vg. skole 600 Skolen ønsker seg flere anlegg som skaper fysisk aktivitet. Finansieres av fylkeskommunen f Utbedring av turvei på Lierbanen Lier kommune 150 Ved Tronstad og Egge er turveien dårlig fremkommelig/ usikker pga. utrasing. Se kap. 4 g Gullaug skole parcouranlegg Lier kommune 300 Kommunal finansiering foreslått i HP utenfor kultur og fritids budsjett. j Høvik skole - Tuftepark Lier kommune 250 Kommunal finansiering foreslått i HP utenfor kultur og fritids budsjett.

102 4. Bruk av kommunale anleggsmidler innenfor kultur og fritids budsjett for 2016 Med utgangspunkt i rammene for kultur og fritid i rådmannens beslutningsgrunnlag og budsjettforslag for 2016, der vi samlet vil ha avsatt kr til anleggsinvesteringer, rehabiliteringer og evt. tilskudd til prioriterte private anlegg, anbefaler vi å disponere slik, jfr. bl.a. vedtakets pkt 2: a. 7-er kunstgressbane m/undervarme på Lier stadion er bygd og betalt med samlet finansiering vedtatt i egen sak. Fra kultur og fritids budsjett trekkes den kommunale andelen inn i «kommunekassa» som har finansiert, fordelt over flere år. For 2016 er trekket på kr Som nevnt i kap 2 over, blir anlegget samlet sett dyrere, og det gjenstår derfor foreløpig glykolpåfyll og tilkobling til varmesentral. Dialog med klubbene pågår for å vurdere mulig spleiselag mht. dekning av kostnadsgapet. Kultur og fritid har pt. en innestående buffer på investeringsbudsjettet på kr for å kunne sikre dekning av investeringer i påvente av spillemiddeltilskudd som ikke sikres gjennom egne saker slik tilfellet bl.a. er for de nye kunstgressbanene på Lier stadion og Sylling idrettspark, og i de store skoleprosjektene. Vi foreslår å benytte midler herfra for å sluttfinansiere kunstgressbanen på Lier stadion jfr. vedtakets pkt. 3. b. 9-er kunstgressbane Sylling er bygd og betalt med samlet finansiering vedtatt i egen sak. Fra kultur og fritids budsjett trekkes den kommunale andelen fordelt over flere år. For 2016 er trekket på kr Når spillemidler utbetales, tilfaller disse Lier kommune som har forskuttert dem til Sylling IF som utbygger. c. Oppgradering Gilhusodden friområde fase 2: Rehabilitering av fiskebrygga helt i vest i området, samt div sluttføringer ellers. Noe restmidler fra 2015 brukes i tillegg til ny-avsatt ramme på kr d. Eiksetra ble i høst valgt til Liers viktigste friluftslivsområde via en avstemning gjennomført av Lierposten. Flere tiltak planlegges gjennomført på og ved Eiksetra i 2016: - Opparbeidelse av turvei med universell utforming og en tursti som leder brukerne rundt hele området inne på Eiksetra eiendommen vil bli etablert, innenfor en egenandelsramme på kr Det vil jobbes videre med universell utforming også av selve Eikseterbygningen, særlig inngangen til stuene, i samarbeid med Anlegg og eiendom, DNT og bestyrerne på Eiksetra. - Garsjø rundt-stien som blir merket i 2015 ønskes utbedret og oppgradert til enkel skiløype. Dette krever utvidede avtaler med grunneiere og en broløsning ved demningen. Vil jobbes videre med i 2016, også mht. budsjett og finansiering. Vi har med oss kr i avsatte midler fra 2015, men dette vil neppe dekke broløsningen.

103 e. Ny skøytebane på Tranby: I islegges 7-er kunstgressbanen når været tillater det. Samtidig har Lier IL en underkapasitet mht. vinterbaner for fotball. Vi ønsker å finne en bedre løsning for både skøytebane og vinterfotball til glede for både idrett, skole/sfo og almenheten ved å etablere en liten skøytebane mellom klubbhuset og Joseph Kellers vei, som kan benyttes til utvidet p-plass i den is/snøfrie delen av året. Da kan Lier IL brøyte og benytte 7-er-banen til fotball om vinteren, og også skole/sfo vil ha glede av dette anlegget for ballspill og andre aktiviteter. Vi foreslår å sette av netto kr til dette nærmiljøanlegget som pt. har en kostnadsantydning på kr f. Ny parkeringsplass ved Rustanveien/Kanada er avklart og avtale med Statskog fremforhandlet i 2015 etter at eier av dagens p-plass ved Kanada stilte krav om betydelig høyere leie av p-plasstomten. Ny plass vil gi et bedre/sikrere utgangspunkt for skiløpere, og administrasjonen har vurdert at en investering i denne plassen og deretter dekning av vinterbrøyting, vil være en bedre løsning på sikt enn videreført avtale med fast og økende leiebeløp i tillegg til vinterbrøytingen. Totalkostnadene er beregnet til kr inkludert en ny ferist til Vi har noe ubrukt restmidler fra 2015 og foreslår ny tiltaksramme på kr i g. Rehabilitering av Lierbanen ved Egge og Tronstad: I forbindelse med mer nedbør og ugunstige grunnforhold så har vi registrert 2 områder langs Lierbanen hvor traseen er i ferd med å rase sammen. I samarbeid med NVE ønsker vi å finne løsninger på hvordan sikre denne historiske turveien bedre. En nettoramme på kr settes foreløpig av til dette, men kostnadene er pt. svært usikre. h. Noen mindre anleggsprosjekter ønskes realisert: - Det er mulig å lage en fin tursløyfe inne på kommunens og naboens grunn som vil gi fine turopplevelser i kystnært område ved Engersand mot Lahell. Jobber videre med å finne forbindelser videre mot Røyken neste år. Foreslår kr til dette. - I samarbeid med speiderne og skolen på Hennummarka så skal vi etablere en enkel leirplass med gapahuk som er lett tilgjengelig for alle. Foreslår kr til dette. - Fagerliåsen barnehage har brukt deler av avsatt ball-løkke til parkeringsplass, og nå vil vi, etter påtrykk fra beboerne i området, oppgradere/tilbakeføre den delen som kan bli en fin ballplass igjen ved rydde vegetasjon, jevne ut og legge på nytt toppdekke. Foreslår kr til dette. Vi har pr. i dag foreløpig ikke konkrete anbudssummer på alle prosjektene så sluttsummer vil kunne avvike, men vi holder totalrammekontroll gjennom året. Hvis noen anlegg må utsettes, åpnes muligheten for at andre realiseres. Erfaringsmessig kan det også dukke opp behov vi må løse selv om de ikke står prioritert i forkant. Rådmannen legger til grunn at vi har tillitt til å gjøre nødvendige tilpasninger innenfor de økonomiske rammene som finnes og som kan skaffes til veie via tilskudd. 5. Prioriterte oppgaver forøvrig

104 Vi vil også til neste år søke om egne friluftsmidler fra fylkeskommunen og satser på å søke spesielt for oppgradering av Eiksetra, samt søke anleggs- og prosjektmidler ellers der vi ser muligheter. Vi vil i 2016 starte med hovedrullering av den kommunale planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Dagens plan løper ut 2017, og vi har ferdigstilt mange av de der omtalte anleggene. Oppstarten og den videre prosessen vil vi gjøre i samarbeide med Lier Idrettsråd. Flere store anlegg er allerede i tidlig planfase: Lier idrettsråd har sammen med Lier Idrettslag jobbet en stund for å etablere et helårs skianlegg oppe ved og nord for Motorsportsenteret i Leirdalen. Siden arealene er avsatt som LNF (landbruk, natur og friluftsområde) i dag og ligger innenfor markagrensen så er prosjektet avhengig av behandling i den kommunale kommuneplanrullering og en omregulering av området. Dette prosjektet er tenkt som et interkommunalt anlegg og i samarbeide med Asker og Røyken kommune. Vi og Lier idrettsråd har vært i møte med HLF Briskeby AS Døveskole ved bla rektor Berit Brørby som sier de har behov for en flerbrukshall og ønsker å samarbeide med lokale idrettslag og kommunen om bruk av denne på kveldstid. Saken er til behandling i skolens sine besluttende organer og de vil komme tilbake til oss så snart de har mer konkret å melde. Vi vil gjennomføre utskifting av gamle lysarmaturer i lysløyper, på idrettsanlegg og balløkker/skøytebaner av miljøhensyn, av praktiske og økonomiske hensyn og i tråd med nye krav. Vi må da anskaffe nytt og enklere system for tenning og slukking av alle lysanlegg knyttet til disse anleggene, samt skifte ut lysarmaturer. Anleggene vil da kunne styres av en app eller via nettjeneste. Det benyttes i dag et dyrt og utdatert system med innleid hjelp. Dette vil kreve betydelige investeringsmidler som vi derfor må komme tilbake til hvordan vi kan finansiere, men utredningen bør gjennomføres i Det er avsatt kommunal egenandel på investeringsbudsjettet til sikring av tunnelen på gamle Drammensbanen mot Røyken i 2017/18. Kultur og fritid vil starte arbeidet med å søke eksterne tilskuddsmidler for full finansiering.

105 SØKNAD OM SPILLEMIDLER TIL UTARBEIDELSE AV UTEOMRÅDET OG BYGGING AV NÆRMILJØANLEGG VED LIER VIDEREGÅENDE SKOLE Behov Lier videregående skole ligger sentralt plassert i Lier kommune. Det vil si at skolen er plassert midt i et vekstområde. Vår skole er en yrkesfaglig skole med spennende fagkombinasjoner som appellerer til dagens unge. Vi tilbyr Helse- og oppvekstfag, Elektrofag, Service- og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og i tillegg har vi et Ressurssenter for elever innenfor autismespekterdiagnoser. Dette gjør Lier videregående til en kompleks og spennende skole, men også til en skole med en elevsammensetning med mange ulike behov og ressurser. Elevmassen ved skolen er inneværende år , 482 elever. 32 av disse er tatt inn på skolens Ressurssenter. Skolen benytter Ungdomsbedrift som metode, særlig innenfor programfaget entreprenørskap, som er et område med stor interesse blant våre elever. I forbindelse med årets Innovasjons-camp kom elevene selv frem med mange bærekraftige ideer på hvordan skolen gjennom et helseperspektiv kunne skape en mer aktiv og fremtidsrettet skole med tittelen «Beveg Lier»! At elevene nå også i etterkant av denne innovasjons-campen ser at deres ideer og kreativitet blir satt ut i livet, tror vi vil ha en essensiell effekt i forhold til elevenes motivasjon for å ta i bruk disse anleggene. Det å utvikle skolens nærområde vil også ha stor betydning for skolens omdømme. Vi tror også at dette vil styrke Lier kommunes arbeid med å bli en "friskere kommune" samt at en helsefremmende skole og kommune på sikt vil ha betydning for et "friskere Buskerud". Vi har en av landets fineste skoler med et stort uteområde som gir mange muligheter til aktiviteter. Elever og lærere er stolte av arbeidsplassen sin og er opptatt av at skolen vår er en utviklingsorientert skole. Dette er vi blant annet gjennom å være en pilotskole innfor FYR-prosjektet (fellesfagyrkesretting-relevans), og vi har fokus på læringsstrategier med ideer fra blant ASK-prosjektet, Active Smarter Kids, og fysak i fag. Dette har vi tilfelles og i forlengelse av flere av kommunens grunnskoler. Nå ønsker vi å gjøre skolen vår enda mer attraktiv ved å kunne tilby elevene muligheten til å være i fysisk aktivitet i skoletiden, samt gjøre skolens område mer attraktivt og tilgjengelig for befolkningen som bor i nærheten av skolen. Skolens profil som en yrkesfagskole er nok en begrunnelse for en sterkere satsning på fysisk aktivitet gjennom å til rette legge nærområdene bedre for fysisk aktivitet. Måten vi ønsker å gjøre dette på er å bygge ulike nærmiljøanlegg som lett kan brukes og nyttes av alle i området. Når det gjelder nærmiljøanlegg i kommunen, så har grunnskolene i første omgang blitt prioritert. Dette viser også den eksisterende kommunale planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Ingen av de 2 videregående skolene i kommunen er nevnt i denne planen, selv om de direkte går inn i flere av de utfordringene planen skisserer. Disse kommer også frem som er svar på utfordringene definert i hovedmål. Et av hovedmålene til Lier kommunes plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er at «skolene skal tilrettelegges for økt fysisk aktivitet blant barn og unge». Siden slik tilrettelegging er dårlig ivaretatt ved skolen, ønsker vi nå å kunne tilby dette i nær fremtid for våre elever. Noen av de andre hovedmålene skisserer videre at kommunen skal komme i gang med tiltak som «bedrer informasjon om tur- og aktivitetsmuligheter, samt videreutvikle aktivitetstiltak og flere opplevelsesmuligheter». Dette ønsker vi skal bli realisert, slik at turløypa vi ønsker å få til rundt skoleområdet både blir en del av turområdet som i forlengelsen går via Stoppen og Flåtan sine innganger til Liermarka og videre til Drammensmarka og Finnemarka. Om vi skal nå målene om friskere og mer fysisk aktive ungdommer, er det er på tide å prioritere de videregående skolene i kommunen. Det er i denne aldersgruppen «dropouts» er størst, selv om

106 denne grensen nå har beveget seg helt ned til 12 års alderen. Gjennom de behovene som våre elever har ytret et ønske om, å holde aktivitetsnivået til denne aldersgruppa oppe, samt at kroppsøvingsfaget ved skolen får et løft, er dette en vinn-vinn-situasjon for både Lier videregående skole og Lier kommune. Dette fører på sikt til at flere ungdommer gjennom en sunn livsstil klarer å opprettholde en sunn hverdag, med en god fysisk og psykisk helse og vil bli gangs mennesker i fremtiden med kapasitet til å bidra i samfunnet. Skolen har i tillegg satset på skolens elevkantine, og gjennom elevene, gjort dette til et variert og sunt tilbud Skolens satsingsområde Skolens virksomhetsplan, fylkeskommunens handlingsplan og mål for Kunnskapsskolen i Buskerud er førende for Lier videregående skoles daglige virksomhet. Skolens viktigste arbeidsmål er «å maksimere læring og minimere frafall». Alle elever skal lære mer og oppleve læringstrykk hver dag. Dette jobber vi planrettet og strukturert med. I tillegg skal fylkeskommunen i samspill med andre, deriblant Lier kommune, skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Her har vi alle et ansvar, og vi er den «landsbyen» som i fellesskap oppdrar barn og unge i vårt område. Dette kan vi også bli bedre på, ved at vi ved de ulike skolene oppretter tettere samarbeid trinnene imellom, og gjør det synlig for elevene den sammenhengen som er mellom utdanningsløpet fra barnetrinnene, over i ungdomstrinnene og tilslutt i videregående opplæring. Lier kommune er en pilotskole, med Sylling skole i spissen, i fysak i fag. Dette ønsker vi også å dra videre opp i den videregående opplæringen. Ved å utvikle vårt uteområde, tilrettelegger vi for dette i større grad. Med bakgrunn i skolens behov og med utgangspunkt i elevenes ønsker, har vi laget denne prioriteringslisten for ønsket nærmiljøanlegg: Prioriteringsliste 1) 2 bordtennisbord i uteområdet ved A- og C-bygget. 2) Beachvolleyballbane på plenen mellom C- og E-bygget 3) Turløype rundt skoleområdet. Noe av denne finnes allerede, ellers se skisse (denne bør vi lage), samt gjøre informasjonen om nærliggende turløyper (Stoppen/Flåtan-området), tilgjengeligheten og kvaliteten på disse mer attraktiv for skolen og nærmiljøet. 4) Tuftepark/aktivitetspark med enkle apparater 5) Ballbinge. Kombinert fotball, håndball, basketball. (Se vedlegg og "hvordan bygge ballbinge" fra NFF). Alt dette er aktiviteter som trigger folkehelseperspektivet og gjør det mer lettvint for skolens elever, ansatte og befolkningen i nærmiljøet til å gjøre fysisk aktive som en del av hverdagen. Dette er også anlegg som inngår i Mange kjører bil til området de skal trene på. Dette bør en i utgangspunktet unngå, men rundt Lier videregående skole er det mange egnede parkeringsplasser som gjør tilgangen til anleggende lett tilgjengelig for befolkningen.

107 Hva vil disse nærmiljøanleggene koste? Nærmiljøanlegg 1 2 bordtennisbord i uteområdet ved A- og C- bygget. (Se tilbud fra Klubben. I tillegg kommer montering av bordene, samt støping av såle og sikring av bordene). 2 Beachvolleyballbane (2 stk) på plenen mellom C- og E-bygget (Se vedlegg fra Kultur- og kirkedepartementet, Bygging av Sandvolleyballbane, 2009). 3 Turløype rundt skoleområdet. Noe av denne finnes allerede, ellers se skisse. (Denne er ikke klar enda). 4 Ballbinge. Kombinert fotball, håndball, basketball. Bygges mellom C- og E-bygget. (Se vedlegg og "Hvordan bygge ballbinge" fra NFF, 2011). Kostnad Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- 5 Tuftepark/aktivitetspark med enkle apparater Kr ,- Totalt ,- Vi er klar over at et maksimalt tilskudd pr anleggsenhet er kr og at den nedre godkjente kostnadsrammen er kr ,-. (tilskudd kr ,-). Maksimalt tilskudd på anleggsstedet kan være inntil kr.

108 Hvordan finansiere disse anleggene? Totalkostnad; Kr ,-. Pr anlegg: 1 Nærmiljøanlegg 2 bordtennisbord i uteområdet ved A- og C- bygget, inkludert montering (Se vedlagt tilbud) Kr ,- 1 Spillemidler Kr ,- 2 Egenkapital Kr ,- Totalt Kr ,- 2 Nærmiljøanlegg Beachvolleyballbane (2 stk) Kr ,- på plenen mellom C- og E- bygget 1 Spillemidler Kr ,- 2 Dugnad 3 Tilskudd fra bank, stiftelse? 4 Sponsorer 5 Momsrefusjon 6 Egenkapital Totalt Nærmiljøanlegg Turløype rundt Kr ,- skoleområdet. Noe av denne finnes allerede, ellers se skisse. 1 Spillemidler Kr ,- 2 Dugnad 3 Tilskudd fra bank, stiftelse? 4 Sponsorer 5 Momsrefusjon 6 Egenkapital Totalt 3

109 4 Nærmiljøanlegg Ballbinge. Kombinert Kr ,- fotball, håndball, basketball. Bygges mellom C- og E- bygget. 1 Spillemidler Kr ,- 2 Dugnad 3 Tilskudd fra bank, stiftelse? 4 Sponsorer 5 Momsrefusjon 6 Egenkapital Totalt 5 Nærmiljøanlegg Tuftepark/aktivitetspark Kr ,- 1 Spillemidler Kr ,- 2 Dugnad 3 Tilskudd fra bank, stiftelse? 4 Sponsorer 5 Momsrefusjon 6 Egenkapital Totalt Dette er en midlertidig finansieringsoversikt, der de resterende postene ikke er klarlagt enda. Kostnadsoverslag: Se vedlagt! Grunneierforhold Uteområdet ved Lier videregående skole, er festet tomt. Det er Stiftelsen som eier dette. Eiendommen er festet frem til.

110 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5597 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret For kropp og sjel - oppfølgingsrapport 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Oppfølgingsrapport til «For kropp og sjel en melding om kultur, idrett og friluftsliv» for 2015, samt oppsummering av innspill fra frivillighetsseminaret , tas til orientering. 2. I den videre dialogen knyttet til oppfølging av «For kropp og sjel» og utvikling av en styrket frivillighetspolitikk for Lier, oppnevnes følgende tre politiske representanter for inneværende kommunevalgperiode: Grunnskole, barnehage og kulturutvalget som helhet holdes løpende orientert og inviteres også med på åpne dialogmøter. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunestyret vedtok i november 2013 «For kropp og sjel en melding om kultur, idrett og friluftsliv i Lier ». En årlig oppfølgingsrapport skal lages hver høst, og denne skal kunne brukes også som bakgrunnsinformasjon i den politiske handlingsprogrambehandlingen. Denne saken omfatter oppfølgingsrapporten for I år ble det gjennomført et dialogmøte med frivillighet som hovedtema, og oppsummeringen, som ble laget av Frivillighet Norge, vedligger også saken. I utarbeidelsen av «For kropp og sjel» og i oppfølgingen etterpå, har tre folkevalgte hatt et særlig ansvar for å delta i prosesser og dialoger. Saken inviterer til avklaring mht. om det fortsatt skal være tre særlig dedikerte folkevalgte for slik dialog, og hvem dette skal være i inneværende kommunevalgperiode.

111 Vedlegg: - Oppfølgingsrapport Oppsummering av innspill fra frivillighetsseminaret Utredning: 1. Bakgrunn Kommunestyret vedtok i november 2013 «For kropp og sjel en melding om kultur, idrett og friluftsliv i Lier ». I vedtaket forutsettes at meldingens mål og tiltak skal legges til grunn for politikkutforming og videre drøftinger og prioriteringer i handlingsprogram framover, og at det skal gjennomføres dialogmøter der foreningsliv, folkevalgte og administrasjon kan møtes minimum årlig. En årlig oppfølgingsrapport skal lages hver høst, og denne skal kunne brukes også som bakgrunnsinformasjon i den politiske handlingsprogrambehandlingen. Det skal selvsagt i tillegg kunne holdes flere dialogmøter ved behov. Meldingen fokuserte generelt på økt kontakt mellom frivilligheten, folkevalgte og kommunale virksomheter. 2. Årets felles dialogmøte var viet frivilligheten Vinteren 2015 ble Lier kommune invitert til å være en samarbeidskommune for Frivillighet Norge for fokus og videreutvikling av en god og praktisk frivillighetspolitikk. Dette er i tråd med de overordnede føringer som ligger i statlig politikk og som også har ført til at det er utarbeidet plattformer for samarbeid mellom staten og frivilligheten, og mellom KS og kommune-norge og frivilligheten. Lier kommune takket ja til dette, og daværende ordfører Helene Justad underskrev en samarbeidsavtale der kommunen forpliktet seg til å arrangere et dialogseminar for frivilligheten der Frivillighet Norge påtok seg å innlede og å legge opp til kafédialog, samt at kommunestyret åpnet for et besøk fra Frivillighet Norge. Frivillighetsseminaret ble gjennomført 15. oktober, med deltakere bl.a. fra oppunder 50 foreninger. Fra kommunens side var det vektlagt at seminaret skulle kunne gi innspill til årets oppfølgingsrapport knyttet til «For kropp og sjel», selv om ikke dette la noen styrende begrensninger på ordskiftet og meningsytringene. Oppsummering av innspill fra seminaret er ført i pennen av Frivillighet Norge som del av deres samarbeidsforpliktelse. 3. Oppfølgingsrapporten følger fjorårets mal Og fjorårets struktur var knyttet direkte til vedtaket som ble fattet til meldingen. Hvert punkt er kommentert mht. hva som er gjort i løpet av 2015 og hva som nå er status og evt. utfordringer. Rapporten er rådmannens oppsummering til folkevalgte.

112 Noen oppfølgingstiltak er beskrevet og relatert bl.a. til HP Det blir opp til folkevalgte å avgjøre hva som skal prioriteres videre utover det som er lovet fulgt opp fra administrasjonens side. I fjor ble oppfølgingen lagt fram som melding. I år legges den fram som sak, først og fremst fordi rådmannen ber om å få avklart med nye folkevalgte hvordan dialogen ønskes ivaretatt fra deres side. 4. Faste dialogpartnere fra folkevalgt side? I utarbeidelsen av «For kropp og sjel» og i oppfølgingen etterpå, har tre folkevalgte hatt et særlig ansvar for å delta i prosesser og dialogen. Dette har vært Reidar Lauritsen, Anders Opsahl og Ninnie Bjørnland. Rådmannen ønsker avklaring mht. om det fortsatt skal være tre (eller et annet antall) særlig dedikerte folkevalgte for slik dialog, og hvem dette i så fall skal være i inneværende kommunevalgperiode. Hvis det ikke ønskes oppnevnt slike representanter, kan pkt 2 i forslag til vedtak strykes. Rådmannen legger ellers til grunn at skole, barnehage og kulturutvalget uansett er det hovedutvalget som skal holdes særlig orientert og som inviteres til dialogmøter.

113 «For kropp og sjel» Oppfølgingsrapport Utgangspunkt «For kropp og sjel en melding om kultur, idrett og friluftsliv i Lier » ble vedtatt av kommunestyret 12. november Hele meldingen kan leses på og selve vedtaket er gjengitt under i skravur og rammer knyttet til de ulike kapitlene. 1. Forslaget for kropp og sjel og styringsgruppas forslag til mål tiltaksprioriteringer legges til grunn for politikkutforming og videre drøftinger og prioriteringer i handlingsprogram fremover. Meldingen skal benyttes aktivt og følges opp bl.a. med årlige dialogmøter mellom foreningsliv, administrasjon og folkevalgte. Det skal også lages oppfølgingsrapporter i forkant av handlingsprogrambehandlingen med siste års tiltak, ny status og forslag til prioriteringer for kommende år. Dette er den andre oppfølgingsrapporten. 2 Generelle kommentarer Meldingen er lagt ut på nett slik at den er lett tilgjengelig for alle. 1

114 2. Det kulturpolitiske grunnlaget/ strategi for kulturpolitikk skal være følgende: Kulturpolitikken skal bidra til trivsel, tilhørighet, personlig utvikling, rekreasjon og identitet. Bredde i tilbudet er viktig, det skal finnes noe for alle. Kulturtilbudene skal sikres gjennom kommunale initiativ og tiltak, og gjennom tett samarbeid med frivillige, organisasjoner og næringsliv. Kulturprioriteringer skal ha fokus på barn og unge og på kulturarven. Det skal legges vekt på det lokale perspektivet og viktige hverdagstilbud og aktiviteter der folk bor, først og fremst for barn og de minst mobile blant oss. Arenaer for allsidig aktivitet skal prioriteres i tilknytning til skolene som hovedarena. Sentraliserte tilbud skal etableres når det ikke er aktuelt med lokale løsninger. Visjonen Grønne Lier skal i kultursammenheng bl.a. kjennes ved allsidig tilrettelegging for friluftsliv og drift av grøntområder, og ved arrangementer og kulturopplevelser ute i grønne Lier. Gode og allsidige kultur- og idrettstilbud er viktige forutsetninger for god folkehelse og prioriteres også med dette som grunnlag. Kulturpolitikken skal ha fokus på og tilrettelegges spesielt for utsatte grupper. Vedtakets punkt 2 utgjør det strategiske grunnlaget for all kommunal virksomhet innen området, og benyttes som føringer i det daglige arbeidet. Dagens tjenester er videreført og videreutvikles med dette som utgangspunkt. Friluftsliv, turer og arrangementer, bl.a. Lierdagene i Friluftslivets år! 3 Konkrete tiltak hva er gjort og hva er status «For kropp og sjel» er et strategidokument der ord skal følges opp med handling. Handlingen kan være framlagte utredninger og saker med konkrete tiltak og politiske vedtak med utgangspunkt i vedtaket. Oppfølgingen omfatter selvsagt også gjennomførte tiltak knyttet til anleggsutvikling, aktiviteter/arrangementer, tjenester og tilskudd mm. Hva som er gjort er beskrevet tematisk under. 2

115 Dagens tjenester videreføres og videreutvikles innenfor eksisterende rammer. Fra 2014 skal også følgende prioriteres: Faste samarbeidsmøter mellom folkevalgte, administrasjon og frivillig sektor, der bl.a. evaluering av siste års prioriteringer, ny status og nye utfordringer og forslag til nye prioriteringer og tiltak kan drøftes. Gjennomgang og vurdering av anleggssituasjonen (arenaer, tilstand og bruk) for idrett og friluftsliv i samarbeid mellom organisasjonene og kommunen. Samarbeidsmøter mellom folkevalgte, administrasjon og frivillig sektor Faste samarbeidsmøter mellom folkevalgte, administrasjon og frivillig sektor ble gjennomført fra og med Det er avklart at et fellesmøte for kultur, idrett og friluftsliv skal gjennomføres hver høst i forkant av handlingsprogram-behandlingen, der siste års tiltak, ny status og forslag til prioriteringer for kommende år. I tillegg kan det gjennomføres særmøter etter fellesrådenes ønsker eller i tilknytning til enkeltsaker. Følgende er gjennomført i 2015: Åpent felles dialogmøte jfr. planen ble gjennomført 15. oktober 2014, etter invitasjon via epost og enkel annonsering i Lierposten og på kommunens nettsider. For 2015 ble temaet for dialogmøtet «samspill og samarbeid mellom frivilligheten og Lier kommune», etter at kommunen valgte å inngå et samarbeid med Frivillighet Norge med målet å styrke og videreutvikle frivillighetspolitikken i Lier. Møtet ble lagt opp med innledninger fra kommunen og fra Frivillighet Norge, og deretter rundebords-diskusjoner knyttet til temaet. Oppsummering fra møtet følger som vedlegg, og er også tatt med som grunnlag for prioriteringer videre. Det ble også gjennomført et eget møte om flyktninger og frivilligheten 27. oktober, og også konklusjoner og innspill derfra er tatt med som grunnlag for videre arbeidsprioriteringer. Konklusjon: Gjennomført! Gjennomgang og vurdering av anleggssituasjonen for idrett og friluftsliv Vi startet arbeidet med oppdatert anleggsplan for idrett i 2013, fra idrettsrådets side via styret og klubbene, og via kommunen som et anleggsregister-oppdateringsprosjekt. Administrasjon og idrettsråd har som mål å bygge en felles virkelighetsforståelse og mer detaljert anleggsdeknings-oversikt basert på faktiske behov, som grunnlag for videre anleggsprioriteringer. Samarbeidet mellom idrettsrådet og kommunen er sikret via møter og epostkontakt. Pr. oktober 2015 har vi enda ikke sluttført arbeidet i form av et felles dokument, men vi nærmer oss og vil kunne ha dette på plass før oppstart av ny kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet våren Konklusjon: På god vei. 3

116 Den økonomiske ambisjonen: Lier skal ligge på KOSTRA-nivå i ressursinnsats i forbindelse med kultur og idrett ved utgangen av 12-årsperioden. KOSTRA-tall for 2014 Følgende tabell for 2014 viser status /utvikling fra 2012 på oversiktsnivå: Tekst Lier 2012 Lier 2013 EKG KG13 Buskerud Landet Netto driftsutgifter for kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 3,1 3,0 3,3 3,9 3,5 3,8 Netto driftsutgifter pr innbygger Brutto investeringsutgifter til kultursektoren pr innbygger Netto driftsutgift til kulturskole pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgift til bibliotek pr innbygger Netto driftsutgift til aktivitetstilbud til barn og unge pr innbygger 6-20 år Netto driftsutgifter til kunst og kulturformidling pr innbygger Netto driftsutgifter til museer pr innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr innbygger Netto driftsutgifter til idrettsaktivitet pr innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg pr innbygger 128,2 180,3 336, ,4 894, Kultursektoren omfatter her også idrett. EKG = Egen kommunegruppe, dvs. kommuner som er likest oss mht. innbyggertall, beliggenhet, økonomi, befolkningssammensetning mm. KG13 omfatter alle mellomstore kommuner. Vi ligger fortsatt klart under andre kommuner for sektoren sett under ett, og vi har ikke tatt inn noe av gapet. Lier kommune som helhet ligger under KOSTRA-snittet, og kulturområdet ligger lavest. Lier utbetaler ikke tilskudd til idrettslagenes aktivitetsdrift, men gir derimot gratis treningstid og tilskudd til private idrettsanlegg. Ved å slå sammen de to idrettslinjene får vi riktigere sammenligningstall. 4

117 Prioriterte områder for videre satsing fra meldingen Det var forutsatt at videre satsing som krever tilleggsressurser skulle følges opp gjennom egne saker og i handlingsprogram framover. De områdene som ble prioritert i meldingen er listet opp her i skravur, med gjennomførte tiltak/prioriteringer og status/kommentarer: Eksempler på noe av alt det kulturskolen tilbyr - Videre satsing på kulturskolen Kulturskolens visjon er «kulturskole for alle». I den nye rammeplanen kreves det fokus på mangfold og fordypning. Hva har skjedd siden sist? Fra fikk kulturskolen tilskudd slik at det kunne tilbys friplasser til barn i fattige familier. Midlene er tatt i bruk og har åpnet for kulturskoleplass til flere i målgruppen. Fra fikk kulturskolen økt sin ramme med kr for å imøtekomme skolekorpsenes økte medlemsmasse som igjen gav behov for mer undervisningstjenester fra kulturskolen. Nye tilbud som kulturskolen har satt i gang for å komme i møte flere ungdommers behov, ble i 2014/2015 utviklet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i form av et animasjonstilbud. Tilbudet er igangsatt og er godt mottatt. Prioriterte områder for 2016: 1) I følge den nye rammeplanen for kulturskolene skal kulturskolene tilby fordypningsprogram til barn og ungdommer som ønsker å fordype seg i et fag, herunder kommer også talentutviklingstilbud. Et fordypningsprogram skal inneholde ekstra undervisningstid i hovedfaget samt støttefag som bygger opp under hovedfaget. Et eksempel er en fordypningsplass på trompet gir lengre spilletimetid enn en ordinær plass. I tillegg skal det gis støttefag som f.eks hørelære, notelære og musikkhistorie samt samspill. 2) For å sikre mangfold bør kulturskolen kunne tilby bandundervisning til barn med spesielle behov. Vi tenker at dette kan være et rekrutteringstilbud til kommende medlemmer i Liunggjengen og ønsker et samarbeid om dette. 3) Lange ventelister for plass i kulturskolen er ikke gunstig for barn som ønsker å lære. Barn lever i nuet, og læringslysten er hovedsakelig en ferskvare. Pr i dag står barn ca. 2 år på venteliste før kulturskolen kan tilby pianoplass. Barn som ønsker sangtimeplass må beregne å vente over to år. 5

118 Konklusjon: Mye arbeid igangsatt og gledelige resultater er oppnådd. Den nye rammeplanen er krevende å kunne imøtekomme på alle punkter da de nye fagområdene fordypning og grunnprogram er kostbare. Kulturskolen ønsker å utvikle dette etappevis med fordypningsprogram i 2016 og grunnprogram i «Menneskebilbliotek» på FN-dagen og alltid populære barneforestillinger - Videreutvikling av Lier bibliotek De tre områdene som ble prioritert i «For kropp og sjel» var: 1. Flytte hovedbiblioteket i Lierbyen til gateplan for økt synlighet og tilgjengelighet 2. Endre driftsform ved å gjøre bibliotekets filialer delvis ubetjente 3. Utvikle biblioteket som en bred møteplass der også andre aktører bidrar med tilbud, økt samarbeid med bl.a. andre kulturvirksomheter og frivillige organisasjoner Det har vært følgende aktivitet på disse områdene i 2015: 1. Alternativet med å flytte hovedbiblioteket til tilbygg på Rådhuset er skrinlagt. Dermed gjenstår pt kun et alternativ, flytting til 1. etasje i Fosskvartalet (lokalet under nåværende bibliotek). Dette alternativet forutsetter flytting av butikken som i dag er lokalisert der, og foreløpig er det ingen konkret løsning i denne saken. 2. Arbeidet med å gjøre Tranby bibliotek delvis ubetjent (dvs at publikum får tilgang til biblioteket også når det ikke er personale der) har så vidt startet opp, med en første gjennomgang av kravspesifikasjon og kostnadsoversikt. Det ble satt av kr til formålet i HP 15-18, og er søkt om ytterligere kr i HP Sylling filial ble gjort om til skolebibliotek for Sylling skole f.o.m. august 2015, og er ikke lenger aktuell for etablering av «meråpent bibliotek». Det er fra biblioteket foreslått investeringsmidler til «meråpent bibliotek» Lierbyen i For å styrke bibliotekets arrangementskompetanse og-kapasitet gikk biblioteket i 2015 inn i et samarbeid med Kultur og fritid om en 1/1 stilling som program-/arrangementsansvarlig, med 50% nyopprettet stilling på Lier kulturscene og 50% stilling innenfor bibliotekets ordinære stillingsressurs. Planen er å styrke bibliotekets møteplass-funksjon betydelig f.o.m. 2016, med stor økning i antall arrangementer og større bredde i de utadrettede aktivitetene. 6

119 Tur til topps med korsang! - og friluftsskoler i ferier, og mye mer - Videreutvikle Lier som friluftslivskommune Dette området har vi gjort mye konkret på i tillegg til det vi allerede fra tidligere har gjort var også Friluftslivets år, noe som ble brukt som utgangspunkt for et omfattende arrangementsprogram og utvidet satsing. Det er laget en detaljert oppsummering av Friluftslivets år i Lier, som legges fram som egen politisk melding. På dialogmøtet i 2014 ble det gode samarbeidet mellom kommunen og foreningslivet, representert ved DNT Drammen og Lierbygda O-lag, trukket fram som viktig å videreføre, og det ble bekreftet vilje til forsterket innsats i 2015 både i forhold til Friluftslivets år og Lierdagene. Samarbeidet er videreført og styrket i løpet av Konklusjon: Satsing er godt i gang! Innsatsen førte til at Lier ble en av tre nominerte til å blir Årets friluftslivskommune 2015, noe som også var vår ambisjon. Vinneren kåres 1. desember. Kommunal utfordring: Videreføring forutsetter fortsatte bevilgninger til investering og drift. Samarbeid med foreningslivet er en forutsetning og må pleies og videreutvikles. Tufteparken ved Gamle Hegg Sylling kunstgress foto: Lierposten - Sikre gode allsidige aktivitetsanlegg og tilbud for idrett og fysisk aktivitet I mars 2014 ble Heiahallen tatt i bruk, og i august 2015 ble Hegghallen med særlig tilrettelegging for turn tatt i bruk. Dette økte hallkapasiteten i Lier, men pga økende etterspørsel er det fortsatt opplevd knapphet 7

120 på halltid. Gymsalene har imidlertid noe ledig tid. Flere nye kunstgressbaner er tatt i bruk i 2015 bl.a. 7-erbaner ved Hegg skole og på Lier stadion, 9-er-bane i Sylling og gjenbruk av «gamle gress» på Brakerøyabanen. Alle banene defineres som idrettsanlegg og skal kunne brukes av organisert idrett. Nytt skateanlegg, aktivitetsløype og ball-løkke ved nye Hegg skole gir mange nye utendørs aktivitetsmuligheter. Freesbeegolfanlegget som tidligere sto på Lier stadion, er flyttet til Hestesletta på Hennummarka. Ny klatreløype ved Eiksetra er etablert. På dialogmøtet i 2014 trakk idrettsrådet fram behovet for felles mål mellom kommunen og idrettsrådet, og det å få en bedre oversikt over anleggssituasjonen og behovene. Den planlagte gjennomgangen av anleggssituasjonen (se over) vil gi bedre oversikt og prioriteringsgrunnlag framover for både idrettslagene og kommunen. Det har i løpet av 2015 vært jobbet med felles mål inn i en ny samarbeidsavtale mellom kommunen og Lier idrettsråd. Avtalen kommer til politisk behandling på nyåret. Idrettsrådet og idrettslagene er «på tilbudssiden» mht. tilrettelegging for økt deltakelse og integrering av flere barn og unge som i dag av forskjellige grunner ikke deltar i idrettsaktivitet. Dette vil være grunnlaget for økt samarbeid mellom kommunen og idretten framover. Konklusjon: Satsing er godt påbegynt via investeringer. Kommunal utfordring: Driftsbudsjetter som følge av nye og mer komplekse anlegg må sikres i kommende budsjetter. Brukerutfordring: Fortsatt «trangt om plassen» i haller. Idrettsrådet signaliserer fortsatt mangel på anlegg framover, med henvisning til statistikk og kommende anleggsplan. Fest og sirkusstemning ved åpningen, og mange varierte arrangementer utover høsten! - Sikre flere gode kulturarenaer for ulike formål I desember 2013 ble sak om oppgradering av Hegg gamle skole for kr 1,5 mill. lagt fram og vedtatt. Arbeidene ble gjennomført sommer og høst Driftsambisjoner for Hegg kultursal/scene ble lagt fram til politisk behandling i juni 2014 med forslag om lave utleiepriser for lokalt kulturliv og sikret driftsbudsjett på ca 1 mill for ansettelser og økt aktivitet. Tjenesteutvalget ga tilslutning til dette. Økt ramme ble vedtatt fra 2015, med helårseffekt fra Den nye kultursalen fikk navnet Lier kulturscene etter en kort medvirkningsrunde sommeren 2014, og to 50% stillinger ble opprettet på vårparten 2015 for å kunne sikre ønsket driftsambisjon. Scenen ble tatt i bruk høsten 2015, med stor åpningshelg september og med variert program etter dette, både ved utleie til lokalt kulturliv og gjennom arrangementer i regi av kulturscenen. Både lokalt kulturliv, lokale profesjonelle og nasjonale artister har hatt forestillinger på scenen i høst. I tillegg benyttes scenen som øvingslokaler og kurslokaler for lokalt kulturliv. 8

121 Fortsatt videreføres ordningen med tilskudd/innkjøp av utstyr mm for å forbedre mye brukte kulturarenaer rundt i bygda. Konklusjon: Kulturarenaene som var ønsket sikret, er nå på plass. Kommunal utfordring: Lier kulturscene trenger tid og ressurser for å få etablert seg som en aktiv kulturarena med et aktuelt og allsidig program. Videre samarbeid med og tilrettelegging for det lokale kulturlivet er viktig. Åpen hall og friluftsdager mange gode tilbud arrangert i samarbeid med frivillige/foreninger - Samarbeid mellom kommune og frivillige ifht. skole/sfo og folkehelse Samarbeidet er styrket gjennom økt kontakt og flere prosjekter knyttet til friluftsliv og mht. økt deltakelse. Samarbeidet ifht. skole/sfo generelt er foreløpig ikke generelt prioritert fra kommunens side. Dette forutsetter interesse også fra skole/sfo-ledelsens side, og de fleste skoler ser seg for øyeblikket ikke i stand til flere nye prosjekter og oppfølgingskrav. Det er åpnet for et møte mellom idrettsrådet og skoleledelse i kommunen for å drøfte mulig samarbeid framover. Samarbeidet i forhold til folkehelseperspektivet innenfor friluftsliv er imidlertid godt etablert, jfr. bl.a. rapporteringen under friluftsliv. På dialogmøtet i 2014 ble aktivitetsopplegget ved Sylling og Oddevall skoler trukket fram som et prosjekt å være stolt av og som bør følges opp også ved de andre skolene i Lier. Folkehelseperspektivet mer generelt ble også pekt på som viktig, og Lierbygda O-lag orienterte om det planlagte opp-legget med Grønne turer i samarbeid med Frisklivssentralen. Fra dialogmøtet i 2014 ble det også bl.a. oppsummert at flere av dagens idretts- og kulturaktiviteter er dyre å delta på, og dette kan utestenge mange. Økte kommunale tilskudd kan senke deltakeravgifter eller sikre subsidierte plasser for dem som trenger det. I 2015 har det vært gjennomført flere prosjekter med åpne, gratis aktivitetstilbud for barn og unge i regi av foreningslivet og med økonomiske tilskudd fra kommunen, som ledd i folkehelsesatsingen og som inkluderingstiltak for å få «alle med». Det ble også satt av kommunale midler i HP til stipendplasser/tilskudd for å kunne dekke deltakeravgifter mm der familieøkonomien er ekstra stram. Egne tilskuddsrammer har sikret dette, fulgt opp praktisk via Kultur og fritid. Konklusjon: På folkehelseområdet og med mål om at «alle skal med» er det igangsatt flere samarbeidstiltak. Det vi i dag ser som utfordringer framover er å videreutvikle samarbeidet på tvers av virksomheter og 9

122 mellom kommunen og frivilligheten, men også å finne gode løsninger mht. utlån/bytte av utstyr, samt å ha folk som kan følge barn/unge som trenger det i en oppstartfase, jfr. bl.a. handlingsplan mot barnefattigdom og planer vedr. integrering og deltakelse av flykninger og innvandrere. Det er foreløpig ikke realisert en bred satsing i fht. skole/sfo, men det er gode eksempler slikt samarbeid i Sylling. Idretten er også klare til å inngå flere samarbeidsavtaler. Eplefestival og «Tidsreisen» - to vellykkede arrangementer i tillegg til bygdetunets ordinære drift - Videreutvikle og bidra til solid drift av Lier Bygdetun Det er som vanlig inngått samarbeidsavtale mellom kommunen (Kultur og fritid) og bygdetunet. Tilskuddsrammen til Lier Bygdetun ble redusert med kr fra Kommunen har samarbeidet tett med bygdetunet om årets utstilling, skolebesøk for alle 6. og 9. klassene i Lier, ferietilbudet Tidsreisen og Eplefestivalen. I 2015 ble det ansatt daglig leder for Lier Bygdetun, med oppstart i august På dialogmøtet tok både representanter for bygdetunet og historielaget opp de mange tilbudene Lier Bygdetun bidrar med, hvilken stor innsats og utfordring som ligger i driften av Lier Bygdetun, og at videre drift og utvikling er avhengig også av fortsatte kommunale tilskudd. Det ble ellers nevnt at Lars Sørums samling bør flyttes nærmere bygdetunet. Lier Bygdetun er i en god utvikling og får svært gode tilbakemeldinger både faglig og publikumsmessig. Bygdetunet har gjort viktige grep for mer bærekraftig drift, bl.a. fra 2014 tatt inngangspenger for besøk på eplefestivalen. Tidsreisen var fra 2014 et nytt og svært vellykket tilbud basert på samarbeid mellom frivillige foreninger, bygdetunet og kommunen, og ble gjennomført med hell også i Konklusjon: Lite samsvar mellom vedtak om kommunal satsing i «For kropp og sjel» og HP-vedtak om redusert tilskudd fra Men takket være flinke folk på bygdetunet så går driften greit. Imidlertid vil videre utvikling og oppbygging være vanskelig å sikre med strammere rammer. Så langt oppsummering knyttet direkte til vedtaket i «For kropp og sjel» 10

123 4 Prioriterte utfordringer som innspill til handlingsprogrammet De kommunale kulturvirksomhetene meldte inn sine innspill til rådmannen 1. september: Fra kulturskolen: Kulturskolene i Norge jobber med å endre/tilpasse seg innholdet i ny rammeplan; «Mangfold og fordypning», dette gjelder også for Lier kulturskole. Den nye rammeplanen deler opp kulturskolenes tilbud i et grunnprogram, et kjerneprogram og et fordypningsprogram. Dagens kulturskolevirksomhet i Lier tilsvarer rammeplanens kjerneprogram, og det er nå et behov for å utvikle et grunnprogram og et fordypningsprogram. Kulturskolens sangtilbud er på kort tid blitt veldig populært og er sterkt etterspurt. Kulturskolen har pr i dag 9 elevplasser til individuelle sangtimer i tillegg til et barnekor. På bakgrunn av stort påtrykk ber kulturskolen om å få øke det individuelle sangtilbudet med 10 elevplasser. Viser til vedtatt plan - kultur og idrettsmeldingen «For kropp og sjel». Ny rammeplan for kulturskolene krever at det utarbeides og tilbys et fordypningsprogram til elever. Lier kulturskole ønsker å utvikle totalt 10 elevplasser i et talentprogram. 5 plasser 2016, 7 plasser 2017, 10 plasser Viser til vedtatt plan - kultur og idrettsmeldingen «For kropp og sjel» og rammeplanen for kulturskolene som heter «Mangfold og fordypning». Et grunnprogram i Lier kulturskole vil utvikles som en «kulturkarusell» hvor tilbudet gis i store grupper og hvor barna får undervisning i både kunstfagene animasjon-keramikk-tegne/male, dans, musikk og teater. Tilbudet vil bli organisert i storgruppe som en karusell med 6-ukers perioder med hvert tilbud. Dette skal være et lavterskeltilbud som vi ønsker å gi til 40 barn, med lav egenandel som foreslås på kr.500 pr semester. Viser til vedtatt plan - kultur og idrettsmeldingen «For kropp og sjel». Tilbud til barn med spesielle behov. Kulturskolen ønsker som «Kulturskole for alle» å kunne tilby barn med spesielle behov opplæring og samspill i band. Dette tilbudet til yngre barn finnes ikke i dag. Tilbudet vil kunne bli et direkte rekrutterings- og samarbeidstilbud med «Liunggjengen», som er et tilbud som drives av frivillige. På denne måten vil kommunen få til et samarbeid på denne fronten også. Fra biblioteket: Forslag om kr i økt ramme til formålet «Biblioteket som arrangements- og debattarena» Forslag om til sammen kr til «meråpne bibliotek» på Tranby og i Lierbyen, samt til utskifting av reoler i Lierbyen. Begrepet «meråpne bibliotek» brukes om bibliotek som legges til rette for at publikum kan bruke dem også når biblioteket ikke er bemannet. Dette muliggjør stor økning i åpningstider og mye bedre utnyttelse av lokaler og arealer avsatt til bibliotekformål. Et meråpent bibliotek kan f.eks være tilgjengelig fra kl dager i uken, men beholde dagens bemannede åpningstid. Fra kultur og fritid: Virksomheten vil videreføre dagens satsinger (se over). Kultur og fritid har meldt inn flere tiltak som krever tilleggsressurser, delvis med forankring i tidligere saker/vedtak, delvis som en følge av nye eller økte driftsbehov: 11

124 Rammene for det kommunale ungdomsarbeidet må økes pga økt etterspørsel (UKM, ferietilbud ) og utvidet tverrfaglig samarbeid om tilrettelegging av nye tilbud for flere. Det er ønsket satsing og utvikling av et bredere Ungdommens kulturverksted ved Gamle Hegg. Driftsrammer for Lier kulturscene må sikres i budsjettet, bl.a. anses det økende inntektskravet for urealistisk. Driftsrammer for anleggsdriften må økes. Økt investeringsramme for anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er også foreslått. Økt ramme for maskininvesteringer er påkrevet for å opprettholde drift. Økt tilskuddsramme for økt deltakelse og integrering er foreslått. Dette gjelder bl.a. barn/unge fra lavinntektsfamilier og flyktninger og innvandrere. Seinere i høst har særlig temaene «barnefattigdom» og «integrering og deltakelse for flyktninger» vært høyt på den politiske og administrative dagsorden. Flere tiltak er foreslått i saker som omhandler disse temaene, og kulturtjenestene og frivilligheten vil kunne være gode bidragsytere for å kunne jobbe målrettet med dette. Lier kommune og frivilligheten - fra dialogmøtet 2015 Konklusjonene fra møtet er at samarbeidet mellom kommunens kulturtjenester og frivilligheten jevnt over er godt og at mye fungerer tilfredsstillende. Men det er ønskelig med flere og jevnlige samarbeidsmøter på tvers av organisasjonene, og det er grunnlag for å jobbe videre med en frivillighetspolitikk for Lier som gjøre det mer oversiktlig og enkelt både å drive frivillig arbeid og å samhandle og samarbeide mer enn i dag på felles prioriterte områder og der foreninger kan supplere hverandre. Forslag til tiltak: Gjennomføre flere dialogmøter i løpet av året, gjerne med ulik agenda, og ofte på tvers av organisasjonsformål. Videreutvikle en tydelig og praktisk frivillighetspolitikk for Lier, der også all informasjon er enkel å finne og bruke. Utviklingen skal skje gjennom en arbeidsgruppe der både foreningsliv/frivillige, administrasjon og folkevalgte deltar. Her tar vi med oss alle innspill og forslag som framkom på dialogmøtet 2015, jfr. vedlegget. Fra kveldsseminaret/dialogmøtet 15. oktober

125 13

126 Innspill lag og foreninger i Lier kommune 15. oktober 2015 Oppsummering av innspill Her følger en oppsummering av de innspillene som kom frem i møtet med foreningene under Frivillighet Norges besøk i Lier 15. oktober. Oppsummeringen sendes til alle som var til stede under møtet. Som det ble nevnt i møtet ønsker kommunen en tettere dialog med hele bredden av frivilligheten på særlig 3 områder: Når kommunen årlig rullerer/oppdaterer meldingen For kropp og sjel. For å utvikle innholdet i et årlig møteplassarrangement mellom kommunen og frivilligheten. I tillegg skal kommunen: Utarbeide en konkret tiltaksplan for hvordan kommunen kan legge forholdene til rette for vekst og utvikling for foreningene. Vi håper dere ser gevinstene i å samarbeide tettere med kommunen og bidra med innspill, slik at kommunen kan utvikle en frivillighetspolitikk i dialog med dere. I møtet med dere i foreningene har Lier kommune sagt at de vil ta et koordinerende ansvar i hvordan foreningene kan bidra med innspill til kommunen i utviklingen av en frivillighetspolitikk. Dette er dette helt i tråd med hva KS (kommunenes interesseorganisasjon) og Frivillighet Norge, sammen anbefaler kommunen å gjøre. Frivillighet Norge er derfor glade for at Lier har tatt initiativ til å igangsette dette utviklingsarbeidet. Vi har anbefalt Lier kommune å involvere det brede lag av foreninger i kommunen i utviklingen av sin frivillighetspolitikk. Dette vil styrke muligheten for at tiltaksplanen, når den er ferdig, vil inneholde overordnede perspektiver (se linkene nedenfor) og konkrete tiltak som har legitimitet i foreningslivet i Lier. Vårt initiativ overfor dere i foreningene til å danne en egen innspillgruppe /referansegruppe var en del av dette. For å bli en frivillighetpolitisk innspillpartner for kommunen anbefaler Frivillighet Norge foreningene å danne en slik innspillgruppe /referansegruppe. Kommunen har forpliktet seg til å følge dette opp. Kafedialogen Under hvert spørsmål har vi tillatt oss å lage en tematisk oppsummering av forslagene fra dere for å tydeliggjøre hvordan de kan videreutvikles i et samarbeid. Vi oppfordrer innspillgruppa /referansegruppa til å ta disse innspillene med inn i den videre dialogen med Lier kommune. Vi oppfordrer også kommunen til å legge til rette for at innspillgruppa/referansegruppe, så langt det er mulig, blir satt sammen av de ulike kategoriene av foreninger som finnes i Lier (Jf. ICNPO kategoriene): [Skriv inn tekst]

127 Innspill lag og foreninger i Lier kommune 15. oktober 2015 Vårt engasjement i Lier kommune avsluttes med et møte med kommunestyret 1. desember. Vi ønsker likevel å formidle at vi kan bistå med å besvare enkle spørsmål, og gi råd og tips i det videre arbeidet med tiltaksplanen, dersom det er behov for det. Takk for at dere tok godt i mot oss og bidro med så mange gode innspill! Vi ønsker dere lykke til i det videre samarbeidet med kommunen. Relevante linker Link til Frivillighet Norges frivillighetspolitiske plattform: Link til samarbeidsavtale mellom Frivillighet Norge og KS: llig_sektor/plattform+for+samspill+og+samarbeid+mellom+frivillig+og+kommunal+sektor.b7c_ wlfs1-.ips Regjeringens frivillighetserklæring: tserklaeringen-hefte.pdf Om Frivillighet Norge Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Frivilligheten er mangfoldig og politikken må derfor ha et spekter av ulike grep for å gi alle deler av frivillig sektor bedre rammevilkår. Vi har i dag 300 organisasjoner som medlemmer som til sammen representerer over lag og foreninger over hele landet. Drøyt 10 prosent av medlemmene er minoritetsorganisasjoner. Frivillighet Norge ble stiftet i 2005 og er regjeringens innspillpartner i frivillighetspolitiske spørsmål. Se mer om Frivillighet Norge på Vennlig hilsen Bjørn Lindstad Politisk seniorrådgiver [Skriv inn tekst]

128 Innspill lag og foreninger i Lier kommune 15. oktober 2015 Spørsmål 1 - Utfordringer: Hva er det som hindrer at ditt lag eller forening kan drive med enda mer eller flere aktiviteter enn i dag? Rekruttering av nye medlemmer (i 5 av innspillene ble dette vektlagt) Økt behov for tilgang på fysiske lokaler, anlegg blant annet for å kunne øke medlemstall/ aktivitet ((i 3 av innspillene ble dette temaet vektlagt) Økonomi - Forutsigbarhet knyttet til tilskudd, behov for veiledning i hvor/hvordan søke støtte og utfordringer knyttet til inntekter (i 3 av innspillene ble dette vektlagt) Hvordan få til samarbeid på tvers av foreningene (i 2 av innspillene ble dette vektlagt) Det finnes et bredt tilbud av aktiviteter i kommunen, men dette gir også økt konkurranse om tidsbruk for medlemmer/frivillige. Oppsummerende forslag til tema for videre dialog 1. Hvordan samarbeide og legge til rette for mer om markedsføring av foreningene i Lier? (tilgjengelighet, bli mer attraktiv, synlighet og informasjon, nettverk for å øke rekrutteringen). Når det gjelder rekrutteringsutfordringer bør det også være interessant å se nærmere på hvordan samarbeide og legge til rette for mer opplæring/kursing i frivillighetsfaglige spørsmål? (F.eks. hvilke strategier kan man møte den "nye" frivilligheten med etc.) 2. Hvordan øke tilgangen på flere egnede lokaler/anlegg? Spørsmål 2 - Kommunen som tilrettelegger: A)Hva gjør kommunen i dag som er særlig bra for frivilligheten? B)Hvordan kan kommunen legge til rette for at din forening kan gjennomføre enda mer eller flere aktiviteter enn i dag? A) Kommentarer vedrørende kommunen/kulturkontoret som samarbeidspartner (i 7 av innspillene ble dette temaet vektlagt) o Kommunen er gode til å stille opp med lokaler/anlegg o Det er viktig og bra at kommunen ønsker å videreutvikle sin frivillighetspolitikk o Lierdagene, Frivillighetssentralen og samarbeidsavtaler er særlig bra for frivilligheten o Det er lett å få kontakt med kulturkontoret når det trengs [Skriv inn tekst]

129 Innspill lag og foreninger i Lier kommune 15. oktober 2015 o Kulturkontoret er gode på samarbeid om arrangementer o Kommunen er veldig imøtekommende Det er særlig god kontakt med kulturkontoret det er opp til foreningene selv å ta initiativ. Andre etater virker mer lukkede for frivilligheten. Meldingen For kropp og sjel er et godt utgangspunkt (i 2 av innspillene ble dette vektlagt) Aktivitetskalender/kulturkalender er bra får hjelp til å nå ut! (i 2 av innspillene ble dette temaet vektlagt) Lier kommune er en god kommune å bo i B: Bedre økonomiske rammebetingelser - hvem kan søke tilskudd (i 3 av innspillene ble dette temaet vektlagt) Tilrettelegging av enda bedre og mer kontakt/samarbeid. For eksempel møteplasser med egne tema (Hvordan engasjere pensjonister, psykisk helse etc.) (i 3 av innspillene ble dette temaet vektlagt) Informasjon om hva som skjer kan være vanskelig å finne En frivillighetsportal? (i 2 av innspillene ble behov for informasjon vektlagt) Bedre frivillig innsats angående inkludering av funksjonshemmede og flykninger krever at de det frivillige bidraget følges opp av kommunal tilrettelegging En frivillighetskonsulent/koordinator Ønsker et frivillighetens hus som en felles møteplass Oppsummerende forslag til tema for videre dialog A) 1. Meldingen Kropp og sjel danner et bra utgangspunkt for en videreutvikling av frivillighetspolitikken i Lier kommune. I tillegg fungerer kommunen, og særlig gjennom kulturkontoret, som gode samarbeidspartnere for frivilligheten. Hvordan kan meldingen Kropp og sjel gjøres enda mer relevant for en større bredde av lag og foreninger i Lier? B) 2. Hvordan bedre foreningenes økonomiske rammevilkår? Klargjøre og synliggjøre kriterier for å søke om kommunale midler. 3. Hvordan tilrettelegge for temabaserte møter/ møteplasser for å øke samhandling og kontakt mellom frivilligheten og kommunen og mellom frivillige organisasjoner? [Skriv inn tekst]

130 Innspill lag og foreninger i Lier kommune 15. oktober Hvordan samarbeide og legge til rette for markedsføring og informasjon om foreningene på kommunens nettsider? Kan en frivillighetsportal være en ide? 5. Hvordan legge til rette for at kommunen har "en stemme/en dør inn" En ansatt koordinator som kan være en ressursperson for frivilligheten i kommunen? Er det behov for å styrke Frivilligsentralens mandat eller virkeområde? Spørsmål 3 - Ressurser og samarbeid Hva slags kunnskap, utstyr eller frivillig innsats, tror du at ditt lag eller forening kan bidra med dersom dere skulle ha et tettere samarbeid med kommunen (for eksempel i et partnerskap, i gjensidig forpliktende avtale, etc.)? Fotogruppa kan brukes til å dokumentere arrangementer/begivenheter Frivillige dugnadsinnsats Organisasjoner som har økonomi tilgjengelig til spesielle formål trenger hjelp til å bruke dem riktig Organisasjoner som har folk/medlemmer med kompetanse kan brukes i samarbeid på tvers Organisasjoner som har lokaler kan tilby å låne/leie disse til andre organisasjoner Lions tilbyr holdningsskapende tiltak rettet mot lærere Teatergruppe har scenevant ungdom, kulisser og kostymer. Korps har instruktører og musikanter tilgjengelig Mange organisasjoner representerer en beredskapsressurs mange er gode på organisering, har egne hus/lokaler, biler etc. Oppsummerende forslag til tema for videre dialog 1. Hvordan samarbeide og legge til rette for at de ulike ressursene/kompetanseområdene i foreningene i Lier blir mer etterspurt av kommunen og foreningene? [Skriv inn tekst]

131 Innspill lag og foreninger i Lier kommune 15. oktober 2015 Spørsmål 4 - Kontaktpunkter mellom lag/forening og kommunen Hva slags faste kontaktpunkter, møter eller annen form for dialog bør kommunen legge til rette for gjennom året, for å styrke samhandlingen eller samarbeidet med alle typer av lokale frivillige lag og foreninger? Innspill med varianter av møteplasser (i 9 av innspillene ble behov for dette vektlagt). Se også forslag 3 i oppsummeringen av spørsmål 1. o Møter der frivilligheten har direkte dialog med politikere og kommuneadministrasjon o Møter som viser mangfoldet i frivilligheten o Møteplasser på tvers 2 ganger pr år o Møteplasser som rekruteringsarena. o Aktivitetskalender som møteplass for å øke synligheten til frivilligheten i kommunen o Dialogmøter o Samle foreninger regelmessig og gjerne i litt ulike settinger der det er grunnlag for samarbeid på tvers, for eksempel Kulturscenen, Haugestad og andre steder o Behov for et frivillighetsforum 3-4 ganger i året fordi det skjer så mye bra når vi møtes o Ønsker kontakt mellom politikere/administrasjon/og frivillige o Etablering av et frivilligråd Én kontaktperson i kommunen Tilgang på en liste over foreningene som gir mulighet for å synliggjøre hva organisasjonene kan bidra med overfor andre Kurs i å søke midler Gode samarbeidsavtaler er bra /viktig Oppsummerende forslag til tema for videre dialog 1. Hvordan legge til rette for at det etableres et frivilligråd der bredden av de ulike typer foreninger er representert? 2. Hvordan legge til rette for at politisk og administrativ ledelse i kommunen og representanter for alle typer foreninger samarbeider om å arrangere et dialogmøte om frivillighetspolitikk og der partene følger opp dialogmøtets konklusjoner? (se også forslag 3 i oppsummeringen av spørsmål 2). 3. Hvordan samarbeide og legge til rette for at foreningene har et felles forum der de kan få faglig påfyll innenfor relevante tema, f.eks. spørsmål vedrørende rekruttering, økonomi, arrangementslogistikk, styrearbeid, [Skriv inn tekst]

132 Innspill lag og foreninger i Lier kommune 15. oktober 2015 beredskap, bruk av sosiale medier etc.? (se også forslag 3 i oppsummeringen av spørsmål 2). 4. Hvordan legge til rette for å få "en stemme/ en dør inn" En ansatt koordinatorsom kan være en ressursperson for frivilligheten i kommunen? (se også forslag 5 i oppsummeringen av spørsmål 2b). 5. Hvordan samarbeide og legge til rette for markedsføring og informasjon om foreningene på kommunens nettsider? (se også punkt 4 under spørsmål 2). [Skriv inn tekst]

133 16/2015Meldinger

134 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/6074 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 8/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Oppfølging av sak 17/2015 Kryssing av vei ved Bakkerudveien Midtre Enger 17/2015 Kryssing av vei ved Bakkerudveien Midtre Enger Tjenesteutvalgets vedtak: Skoleskyss for elevene i Bakkerudveien opprettholdes for elever på trinn. Andre elever ansees skikket til å krysse veien med den trafikkmengde og den sikten som er i krysningspunktet. Lier kommune gjør avtale om brøyting av veien over Midtre Enger. Rådmannen undersøker muligheten for belysning. Dette er gjort i saken: Det er inngått brøyteavtale med brøyteentreprenør Jan Ole Horn. Begge gårdeierne har godkjent dette. Det arbeides med redusert fartsgrense og lys på Ringeriksveien. Det er vegvesenets ansvar og lite vi kan gjøre enn å gjenta vårt ønske. Det er lyst når elevene går til skolen og når de går hjem bortsett fra i perioden ca.15. november til ca. 1. februar da det er mørkt når elevene går til skolen.

135 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/5640 Saksbehandler: Sissel G Gravdal 9/2015 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Leksegrupper på skolene organisert av FAU Kommunestyret vedtok i HP 15-18, oppdrag 2.7 å se på muligheten til å danne leksegrupper på skolen etter skoleslutt, der de foresatt bidrar på frivillig basis med lekseoppfølging. Rådmannen besluttet å sende en forespørsel til alle FAU ledere ved skolene i Lier (vedlegg 1). Bakgrunn Fra og med ble det obligatorisk for alle landets grunnskoler å tilby gratis leksehjelp til elever på trinn etter opplæringsloven 13-7a: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. Regelen i 10-9 første, andre og fjerde ledd gjeld tilsvarande for dei som skal gi leksehjelp. I forskrift til opplæringsloven 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen står det: Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis Leksehjelptilbudet har vært gjenstand for mye debatt, og det har vært hevdet at tilbudet ikke har hatt ønsket effekt, spesielt ikke for de minste barna. Utdanningsdirektoratet ga Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og utdanning (NOVA) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) oppdrag å evaluere ordningen med leksehjelp i perioden Evaluering av leksehjelptilbudet trinn. Sluttrapport, NOVA Rapport 6/13 Noe av det som kom fram i denne evalueringen var: Blant skolelederne og skoleeierne er det svært få som mener at leksehjelpen er til stor nytte for elever på første trinn bare ti prosent. Skoleledere er mer positive til leksehjelpen jo eldre barna er. Forskerne mener dette må tas med i betraktning når leksehjelpen utvikles videre.

136 Det er et åpent spørsmål om førsteklassinger profiterer nok på leksehjelp som et universelt tilbud slik det er utformet i dag. Leksehjelpen ser ikke ut til å ha virket sosialt utjevnende, det kan heller tyde på at leksehjelp har bidratt til å forsterke heller enn å utjevne ulikheter. Sluttrapporten sier også at det må mer forskning til der det gås dypere inn i resultatene før det kan gjøres entydige konklusjoner. Stortinget behandlet den 12.juli 2014 en foreslått endring i leksehjelptilbudet, og etter siste endring i Opplæringsloven, er det skoleeier som avgjør på hvilke trinn i grunnskolen kommunen skal gi sitt leksetilbud. Tilbudet skal fortsatt ha et omfang på 8timer pr. uke Opplæringsloven 13-7a lyder: 13-7a.Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Leksehjelptilbudet i Lier ble etter siste endringen et tilbud på og 8.trinn med to timer pr trinn pr uke. Tjenesteutvalget i Lier fikk en orientering om endringen i melding 2014/3318. Skolene i Lier har i Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) rapporteringen denne høsten gitt følgende tilbakemelding på registrering av leksetilbud. Denne oversikten har også inkludert om barneskolene i tillegg gir tilbud for de som går i sfo. Data i tabellen må sees i sammenheng med at fordeling av timene til leksehjelp skjer på barnetrinn og ungdomstrinn.

137 TILBAKEMELDING FRA SKOLENES FAU En henvendelse fra Lier kommune ble sendt til ledere ved alle skolenes FAU med svarfrist den Det ble valgt å gi god tid før svarfrist for at skolene skulle få organisert et møte med skolens FAU for å ev. planlegge en organisering og sjekke ut med foreldrene. Av 12 FAU ledere er det 10 som har gitt en tilbakemelding. Tilbakemeldingene tyder på at det ikke er interesse for å sette i gang et frivillig leksetilbud der FAU står bak organiseringen. Noen FAU-svar har innspill/kommentarer som: Vil bli tungvint og sårbart Foreldrene kjenner ikke de ulike elevenes ulike behov og vil trolig benytte ulik strategi for å håndtere ulike situasjoner Hva med vandelsattest og taushetsplikt? En utfordring knyttet til organisering og administrering av eventuelle fravær fra foreldre. Ønsker ikke at skolen skal være nødt til å bruke av sine ressurser på dette. Oversikten fra GSI viser at Lier oppfyller det lovpålagte leksetilbudet. I tillegg ser vi at de fleste barneskolene gir de barna som har et sfo-tilbud (1.-4.trinn) mulighet for å gjøre lekser der. De fleste som gir denne muligheten har tilbudet for 2.-4.trinn.