Kommuner som tar ansvar for egen utvikling. Oppland, 13. mai 2005 Rapport fra prosjektgruppa for

Transkript

1 Akkurat passe? Kommuner som tar ansvar for egen utvikling Oppland, 13. mai 2005 Rapport fra prosjektgruppa for Kommunestrukturprosjektet i Oppland

2 side 2 INNHOLD DEL I KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND HISTORISK TILBAKEBLIKK OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET I OPPLAND Kommunestrukturen i Oppland før og nå Kommunestrukturprosjektet i Oppland Bakgrunn for prosjektet Prosjektplanen Målsettinger og ambisjoner Sammendrag av prosessen og framdrift Samspillet mellom prosjektet og kommunene Utredninger 6 DEL II OPPSUMMERING KOMMUNEVIS Generelt om kommunenes sluttbehandling av saken Kommunevis oppsummering Hadeland Gjøvik-regionen Lillehammer-regionen Valdres Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Sammendrag 17 DEL III OPPSUMMERING FOR OPPLAND På veg mot strukturendring, tilnærming eller status quo? Kommuner på veg mot sammenslutning Tilnærming gjennom tett og forpliktende samarbeid Oppsummering av innspill om rammebetingelser, framdrift og argumentasjon Rammebetingelser Framdrift Argumentasjon Vurderinger og oppsummering 20 DEL IV PROSJEKTGRUPPAS VURDERINGER OG ANBEFALINGER Prosjektets rammebetingelser Mot en ny kommunestruktur i Oppland? Kommunestrukturarbeidet videre 22

3 side 3 DEL I: KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND HISTORISK TILBAKEBLIKK OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET 1.1 Kommunestrukturen i Oppland før og nå Historisk tilbakeblikk Kommunedannelsen i Norge er til dels eldre enn gjennomføringen av formannskapslovene i Den eldste kommunen i Oppland og av de 1810 første kommunedannelser i landet er Vardal. I Vardal prestegjeld eksisterte det allerede før grunnloven en institusjon som hadde ytre likhetstrekk med de senere formannskap. I 1810 gav 25 gårdbrukere distriktets lensmann fullmakt til å være regnskapsfører for alle allmuens inntekter og utgifter på bestemte områder. Sammen med fi re valgte representanter skulle han ha rett til å bestemme og beslutte over disse inntekter og utgifter. I saker som gjaldt større beløp, skulle representantene rådføre seg med allmuen. Den stod likevel ikke over eller i motsetning til lovregulerte, lokale organer med bestemte oppgaver innenfor skolestell, fattigvesen, veistell, rettsvesen o.a., og den manglet øvrighetens formelle anerkjennelse. Lom og Skjåk var sammen til 1866 og Vågå og Sel utgjorde en kommune til Da ble Sel og Heidal fradelt fra Vågå som egne kommuner, og i 1964 ble Heidal lagt til Sel. Fron kommune ble delt i Nord- og Sør-Fron i 1851, samlet igjen i 1966 og delt på nytt i Ny samling ble utredet i årene , uten at det kom til sammenslutning. Gausdal kommune ble delt i en østre og en vestre del etter dalførene i 1879 og samlet igjen i Lillehammer var administrert sammen med Fåberg de første årene, til byen fi kk fulle kjøpstadsrettigheter i Gjøvik ble utskilt fra Vardal og fi kk bystatus i Lunner og Jevnaker var en kommune til Ved vedtakelsen av formannskapslovene i 1837 baserte man den kommunale inndelingen på prestegjeldene. Noen prestegjeld ble delt i to eller fl ere kommuner eller formannskaps-distrikt som var den offi sielle betegnelsen på landkommunene. Kjøpstedene hadde styrings-ordninger tidligere og ble egne bykommuner fra 1837 ledet av et representantskap. Kommunelovene av 1921 innførte kommune om herreder og byer, men fortsatt hadde de litt forskjellige styringsordninger, ledet av herredstyre og bystyre Fra 1837 til Scheikomiteen avgav sin innstilling om kommuneinndelingen i 1952, var tallet på landkommuner økt til det dobbelte til 680 landkommuner og 64 bykommuner. I tråd med komiteens forslag ble tallet sterkt redusert, ved sammenslåing av kommuner I 1960 var det 35 landkommuner og 2 bykommuner i Oppland, i dag er tallene 24 og 2. Skillet mellom by- og landkommuner ble gradvis opphevet, og endelig slettet i Bakgrunnen for Scheikomiteen og det senere arbeidet med reformer av kommuneinndelingen er at mange småkommuner ble for små til å fungere som effektive administrasjonsenheter med stadig mer omfattende og kompliserte oppgaver som kommuneforvaltningen etter hvert hadde fått ansvaret for. Andre hensyn var behovet for en mer samordnet forvaltning og ressursbruk i sammenhengende bymessige områder. Utviklingen med deling av de opprinnelige enhetene ser vi i forleddene Nord og Sør, Øst og Vest i kommunenavnene, som det er en del av i vårt fylke. Over tid har det skjedd en del siden 1837: Kommuner er delt og kommuner er slått sammen. Lesja og Dovre utgjorde én kommune fram til Aurdal prestegjeld i Valdres var delt i Nord- og Sør-Aurdal siden 1805 og gav grunnlag for egne kommuner i Slidre kommune ble delt i henholdsvis Øystre og Vestre Slidre i Etnedal kommune ble opprettet ved en grenseregulering mellom Nord- og Sør-Aurdal i Etter Stortingets behandling av Scheikomiteens forslag ble 12 kommunenavn borte på opplandskartet mellom 1962 og Heidal ble lagt til Sel, de to Fron-kommunene ble slått sammen, det samme ble Østre og Vestre Gausdal. Fåberg og Lillehammer ble slått sammen, og kommunene Biri, Snertingdal og Vardal ble lagt til Gjøvik. Eina og Kolbu ble innlemmet i nabokommunene Vestre og Østre Toten. Brandbu ble slått sammen med Gran. Fluberg ble delt mellom Søndre og Nordre Land og Torpa lagt til Nordre Land. Fron kommune ble delt igjen i Ellers har det funnet sted noen mindre grensejusteringer mellom nabokommuner. Ikke ulikt de første kommunedannelser oppstod et behov for planlegging av kommunevise 1969 eller regionale oppgaveløsninger på bestemte områder. De fem regionplankontorene og samarbeidsorganene som ble opprettet i Oppland fra 1969, for utarbeiding av regionplaner for to eller fl ere kommuner, ble på sett og vis innledningen til regiondannelsen av kommunene i fylket. Regionsamarbeidet som kom i stand, kunne samtidig være kimen til samarbeid om fl ere tiltak i en region, slik tilfellet var med fl yplassen i Valdres og felles interesser på reiselivsområdet i samme region. Noe myndighet har de fått. Nåværende forsøk med oppgavedifferensiering har gitt regionrådene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres ansvaret for forvaltningen av statlige bygdeutviklingsmidler.

4 side 4 Store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner har skapt nye geografi ske betingelser for kommunesektorens virksomhet. Samtidig har nye oppgaver og sterk vekst forandret den kommunale virksomhetens omfang og innhold. Flere offentlige utvalg har siden Scheikomiteen sett på reformbehov og endringer i kommuneinndelingen eller i valg av virkemidler for å opprettholde og forbedre kommunenes tjenestetilbud overfor innbyggerne. Dagens kommunestruktur Under ser vi dagens Opplandskart. Det er innbyggere (pr 1.januar 2005) fordelt på 26 kommuner Det siste var Christiansenutvalget som avgav sin innstilling i I den etterfølgende stortingsmeldingen drøftes alternativer som geografi sk differensiering av oppgavefordelingen, innføring av særkommuner for enkeltfunksjoner og interkommunalt samarbeid. Kartlegging viser at det foregår mye samarbeid kommunene imellom og at de fl este sider ved den kommunale virksomheten er involvert. Et systematisert og omfattende interkommunalt samarbeid med utprøving av nye lokale samarbeidsordninger kan gi effektive og kompetansemessig gode løsninger og berede veien til endringer i kommunestrukturen. Prinsipielle innvendinger går på styringsproblemer knyttet til konsensusprinsippet for vedtektene, begrenset vedtakskompetanse og kommunestyrerepresentantenes erfaring med at viktige beslutninger for kommunen tas utenfor kommunestyresalen. Noe i motsatt retning, kan en kanskje si, er oppdeling av kommunen i mindre enheter igjen: i kommunedelsutvalg (bydelsutvalg) som har vært en slags kommuner i kommunen. Etter opphøret av ordningen med soknekommuner i 1951, var det fortsatt en del kommuner som opprettet faste utvalg med begrenset myndighet for et bestemt geografi sk område i kommunen. På 1970-tallet kom kommunedelsutvalgene inn i loven igjen, og fra 2003 kan medlemmene endog velges ved direkte valg, om kommunestyret gir anledning til det. Anledningen til kommunedelsutvalg med en viss beslutningsmyndighet er knapt brukt i Oppland.. Oppland grenser til fylkene Hedmark, Akershus, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I kommunetrukturdebatten har det i første rekke vært Jevnaker kommunes nære tilknytning til Ringerike i Buskerud som har reist spørsmål om mulig kommunesammenslutning over fylkesgrensene. Også fjellkommunene vest i fylket (Vang, Skjåk og Lom) har fokusert på samarbeidsrelasjonene med nabokommunene i Sogn og Fjordane. Dovre og Lesja deltar dessuten aktivt i Dovrefjelrådet sammen med åtte kommuner og fi re fylkeskommuner (Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal).

5 side Kommunestrukturprosjektet i Oppland Bakgrunn for prosjektet Etter ulike initiativ knyttet til kommunestruktur og kommunesamarbeid fra både KS og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), initierte KS prosjektet Framtidas kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling. KS og KRD har en samarbeidsavtale hvor kommunene utfordres til å gi innspill og debattere egen kommunestruktur i løpet av 2004 og KS valgte å sette seg i førersetet for kommunestrukturdebatten og gjøre det mulig for kommunene selv å legge premisser for en utvikling som vil prege kommunesektoren i årene som kommer, herunder debatt knyttet til utvikling av konkrete og mulige inndelingsalternativer. Resultatene skal framlegges for Stortinget i løpet av Målet er å legge grunnlaget for kommuner som i framtida evner å utføre sine oppgaver godt og effektivt til beste for innbyggerne. Dette innebærer å styrke kommunene som velferdsytere, samfunnsutviklere og som lokalpolitisk arena. For KS og kommunene er det sentralt at kommunesammenslåing ikke er et mål, men kan være et virkemiddel som motvekt til stadig mer inngripende regjering og storting. KS ønsker gjennom avtalen med regjeringen å gi kommunene anledning til selv å legge føringer for hvordan man kan reversere en utvikling mot ytterligere statliggjøring av den kommunale velferden. KS ga følgende bestilling til de lokale prosjektgruppene: Prosjektgruppa forutsettes å fremme forslag om kommunestruktur tilpasset et framtidig behov, som styrker kommunenes rolle i velferdspolitikken og som samfunnsutvikler og fremmer lokaldemokratiet. I Oppland består prosjektorganisasjonen foruten Fylkesmannen i Oppland av medlemmer av styret i KS- Oppland: Tore Hagebakken, leder Aksel Hagen Birgit Dyrset Knut Sønju Kristin Hille Valla Bjørn Fauchald Ordfører i Gjøvik Fylkesvaraordfører Politiker i Sel Rådmann i Jevnaker Fylkesmann i Oppland Prosjektleder Dessuten stiller Fylkesmannen i Oppland en 20 % ressurs til disposisjon: Rådgiver Lars Sæbø Prosjektplanen Prosjektplanen for kommunestrukturprosjektet i Oppland som prosjektgruppa vedtok 16. mars 2004 har slikt innhold: * Bakgrunn for prosjektet * KS sin bestilling til prosjektgruppa * Organisering av arbeidet i Oppland * Målsettinger for arbeidet i Oppland * Oppland har høye ambisjoner * Forutsetninger som legges til grunn * Framdriftsplan Med unntak av noen justeringer på tidsfrister er planen i all hovedsak fulgt Målsettinger og ambisjoner I planen satte prosjektgruppa følgende målsettinger for sitt arbeid: Vårt overordnede mål: I Oppland tar vi ansvar for egen utvikling ved at alle kommuner deltar aktivt og foretar en grundig vurdering av framtidas kommunestruktur. Dette gir følgende delmålsettinger: * Alle kommuner skal delta! * Oppland skal være best på prosess og gjerne også på resultat! Dvs at det skal leveres en sluttrapport som viser at kommunene har gjennomført en grundig prosess, arbeidet godt og bredt politisk, argumentert fornuftig for sine anbefalinger og at det er skapt et godt grunnlag for videre arbeid med å tilpasse kommunestrukturen til framtidas behov og utfordringer. Måloppnåelse: Prosjektgruppas vurdering er at målsettingene er nådd. Alle kommuner har deltatt og vår prosess har skapt engasjement og bidratt til gode politiske prosesser, gitt de rammebetingelser dette prosjektet har hatt. Kommunestrukturdebatten er løftet fram, delvis ufarliggjort og fl ere kommuner fortsetter arbeidet etter at prosjektet er avsluttet. Hvorvidt Oppland har hatt den beste prosessen i landet må det være opp til andre å vurdere Sammendrag av prosess og framdrift Kommunestrukturprosjektet i Oppland har vært inndelt i følgende faser: Oppstartsfasen: 1. mars 15. april 2004 * Konstituering av prosjektgruppe * Rekruttering av prosjektleder * Planlegging av prosjektet herunder arbeidsform * Utarbeidelse av prosjektplan * Informasjon til kommunene * Oppstartsseminar for alle kommunene i Oppland (15. april 2004)

6 side 6 Innledende drøftinger og behandling: 16. april 1. oktober 2004 * Prosjektgruppa klargjør oppdraget og informasjonsskriv sendes til kommunene * Oppstart i kommunene: * Presentasjon av prosjektet (ved prosjektleder) * Organisering og framdrift fastsettes herunder opprettelse av lokale prosjektgrupper * Utarbeidelse av faglig vurdering av fordeler / ulemper ved dagens, eventuelt endret kommunestruktur. (Analyseveilederen legges til grunn) * Behandling i kommunestyret hvor aktuelle sammenslutningsalternativer vedtas. * Skriftlig tilbakerapportering til prosjektledelsen hvor kommunene gjør en foreløpig prioritering av inndelingsalternativer som skal utredes nærmere i siste fase i prosjektet. Utredninger og avsluttende behandling i kommunene og prosjektgruppa: 1. oktober mai 2005 * Oppsummering av den innledende fasen og presentasjon av opplegget videre på KS Oppland sin høstkonferanse 20. og 21. oktober 2004 * Innhenting av tilbud på utredningsbistand. * Gjennomføring av Opplandsutredningen skreddersøm i forhold til kommunenes ønsker. * Presentasjon av rapporten for medier og kommuner. * Sluttbehandling i kommunestyrene. * Skriving og behandling av sluttrapport, herunder avsluttende dialogmøter med kommunene Samspillet mellom prosjektet og kommunene Prosjektledelsen Prosjektledelsen (prosjektgruppa og prosjektleder) har i første rekke bidratt med følgende: * Planlegging, styring og oppfølging av prosessen * Synliggjøring av prosessen i media * Dialog med kommunene løpende og på konferanser * Bistand etter behov i enkeltspørsmål * Informasjon gjennom utsendelse av en rekke informasjonsbrev * Orienteringer i kommunestyrer og andre fora * Initiering, koordinering og oppfølging av utredningsarbeid * Kontakt mot den sentrale prosjektledelsen * Utarbeidelse av planer, presentasjoner og rapporter Dessuten har prosjektlederen i Oppland vært engasjert av KS sentralt til følgende oppgaver: *Planlegging av KS sin kommunestrukturkonferanse i Trondheim i januar (Medlem i planleggingsgruppe). *Deltagelse i referansegruppa for følgeforskningsprosjektet som evaluerer de sammenslutninger som gjennomføres i landet for tiden * Fagansvarlig for KS/KRD sitt evalueringsprosjekt av Valdres-prosessen Kommunene Prosjektledelsen har opplevd at det har vært en god og positiv dialog med kommunene. Kommunene har i all hovedsak fulgt de framdriftsplaner som ble lagt og rapportert til prosjektet som forutsatt. Viktigst er imidlertid det omfattende og grundige arbeidet som er utført ute i kommunene. I den første fasen la mange kommuner ned mye arbeid i egne utredninger med utgangspunkt i kriteriene i KRD sin analyseveileder. I den forbindelse gjorde rådmennene en veldig god jobb. Samarbeidet med rådmannsutvalget i starten på prosessen var nyttig og rådmennene fulgte opp på en god måte. Mange kommuner har opprettet egne prosjektgrupper til å arbeide med struktursaken. Ordførerne har i stor grad tatt ansvaret for de politiske prosessene. Tidsrammen for prosjektet har gjort det utfordrende med bred innbyggerinvolvering. Det er allikevel avviklet fl ere åpne møter nå i sluttfasen Utredninger For Oppland er det laget fl ere utredninger knyttet til kommunestrukturspørsmål. To av disse i regi av kommunestrukturprosjektet, to knyttet til sammenslutningsprosessen i Valdres og en for kommunene i Midtog Nord-Gudbrandsdalen. Under følger en kort omtale av disse. Rapportene er offentlige og kan enten hentes ned fra nettet, eller bestilles gjennom KS eller direkte fra forskningsinstitusjonene. Økonomiske effekter av ulike alternativer for kommunesammenslutning i Midt- og Nord- Gudbrandsdalen.. Rapporten er bestilt av kommunene i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen, fi nansiert av Fylkesmannen i Oppland og utarbeidet av Telemarksforsking Bø. (Lunder og Sanda, Arbeidsrapport nr 39/2004). I tillegg til analyse av utslag i rammetilskudd ved ulike sammenslutningsalternativer, er det også utredet andre mulige økonomiske effekter. Endringer i rammetilskudd ved kommunesammenslåinger i deler av Oppland. Rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking Bø. (Lunder og Sanda. TF-notat 2/2005). I rapporten analyseres utslag i rammetilskudd ved sammenslutningsalternativer som kommunene i Oppland selv har ønsket å få utredet. Forslag til kommunestruktur i Oppland, eller den såkalt Opplandsrapporten som er hovedutredningen knyttet til kommunestrukturprosjektet i Oppland. Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak og Telemarksforsking Bø i samarbeid. De alternativer som er nærmere utredet er skreddersøm av kommunenes utredningsønsker for de sammenslutningsalternativer prosjektgruppa valgte å støtte. Dette er en omfattende rapport som både inneholder en generell og allment interessant del og en spesiell del for fl ere aktuelle sammenslutningsalternativer.

7 side 7 Bedre å være stor enn (u)lykkelig som liten. Denne såkalte Valdres-utredningen er utarbeidet av Asplan Viak. (Raad og Sunde. Rapport 2002/064). Dette er en fyldig rapport som ble utredet for kommunene Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre. Den vanskelige dialogen Om forsøket på kommunesammenslutning i Valdres i (Bolkesjø og Brantzæg. Rapport nr 224/2005). Denne evalueringen av prosessen i Valdres ble initiert av prosjektlederen i Oppland som også har vært fagansvarlig. Det er KS som har bestilt utredningen og fi nansiert denne i samarbeid med KRD. I tillegg til evaluering av prosessen, inneholder rapporten en utredning om mulighetsrommet ved innbyggerhøring og innbyggerinvolvering. DEL II : OPPSUMMERING KOMMUNEVIS 2.1 Generelt om kommunenes sluttbehandling av saken Kommunene ble gitt frist til 8. april 2005 med å slutt behandle kommunestruktursaken i kommunestyrene. Grunnlaget for kommunenes behandling var i hovedsak følgende: * Utredningsgrunnlaget og konklusjonene fra den første fasen høsten 2004 * Opplandsutredningen (fra Asplan Viak og Telemarksforsking Bø) * Utredninger / analyser av endringer i rammetilskudd ved ulike sammenslutningsalternativer (fra Telemarksforsking Bø) * Ulike forberedelser / prosesser i forkant av kommunestyrebehandlingen, herunder arbeidet i lokale prosjektgrupper, orienteringer fra prosjektleder, åpne møter, samarbeid med nabokommuner og nye utredninger internt. Etnedal kommune har ikke behandlet saken nå i sluttfasen. Kommunen har imidlertid klargjort at vedtaket som ble fattet høsten 2004 skal legges til grunn som kommunenes uttalte syn i saken. Skjåk kommune har heller ikke behandlet saken i i sluttfasen og det legges derfor til grunn at vedtaket fra høsten 2004 står ved lag. Under følger en oppsummering av kommunestyrevedtakene. For oversiktens del er disse sortert og kommentert regionvis. 2.2 Kommunevis oppsummering Hadeland Gran I uprioritert rekkefølge: 1. Lunner og Gran 2. Lunner, Jevnaker og Gran 3. Gran alene 1. Lunner og Gran 2. Gran alene 3. Gran, Lunner og Jevnaker Gran og Lunner har allerede mange samarbeidsprosjekter. Det ligger til rette for ytterligere samarbeid. Interkommunalt samarbeid har i seg mange utfordringer i forhold til drift, organisasjonsform etc. En sammenslutning vil forenkle og rydd unna mange av disse utfordringene, samtidig som samarbeid blir mer effektivt. Geografi sk vil Gran og Lunner være en naturlig enhet, med små avstander. Kommunegrensene gir i dag intet klart skille mellom Gran og Lunner når det kommer til identitet. Befolkningen har allerede en felles identitet i Hadeland, og dessuten er arbeidsmarkedet på de fl este områder felles. Et viktig aspekt er rollen som samfunnsutvikler. De typer utfordringer som regionen står overfor, krever en annen kompetanse enn den hver kommune besitter. Kommunestyret ser at kommunen som samfunnsutvikler vil kunne styrkes gjennom en kommunesammenslåing. Vi har et ønske om vekst og utvikling for vår region, og mener således at dette er rette vegen å gå.

8 side 8 Et sammenslutning vil skape et sterkere regionsenter, som kan trekke til seg ny og attraktiv næringsvirksomhet. Større kommuner vil i tillegg få større slagkraft utad i forhold til fylke og stat. Kommunestyret vil bemerke at på bakgrunn av de vi oppfatter som massiv motstand fra politikere og befolkning i Jevnaker mot en sammenslutning av de tre Hadelandskommunene, vil en slik sammenslutning være det minst aktuelle alternativet for Gran kommune. Kommunestyret legger til grunn at en sammenslutning må være økonomisk fornuftig. Det er en forutsetning at de økonomiske rammebetingelsene er slik at omstillingskostnadene dekkes, og framtidige rammebetingelser ikke reduseres fordi det etableres færre kommuner. Velgerne får uttale seg om kommunesammenslutning i forbindelse med Stortingsvalget Det oppnevnes et adhocutvalg bestående av 3 representanter fra kommunestyret og 3 representanter fra befolkningen, med sekretærhjelp fra administrasjonen. Utvalget fi kk i møte 12. mai 2005 følgende mandat: A. Utarbeide oversikt over hvilke problemstillinger som mangler avklaring ved sammenslåing av Lunner og Gran - Lunner, Gran og Jevnaker. B. Skissere en prosess for innbyggerinvolvering i 2006 fram mot kommunevalget i 2007 og hvilke problemstillinger dette bør omfatte C. Utvalget legger fram en rapport med anbefalinger senest Rådmannen er bedt om å arbeide videre med fellesprosjektene, med spesiell vekt på eventuelle konsekvenser ved forskjellige kommunestrukturer. Styringsgruppa fortsetter sitt arbeid med å avklare/utrede problemstillinger gjerne i samarbeid med styringsgruppa i Gran. Lunner Fra kommunestyrets vedtak 30. september i uprioritert rekkefølge: * Lunner, Gran og Jevnaker * Lunner og Gran * Lunner og Jevnaker * Lunner alene 1. Lunner alene 2. Prosess framover mot kommunevalget i 2007 hvor eventuell annen kommunestruktur på Hadeland vurderes. Lunner kommune har de siste 8-10 årene foretatt en betydelig effektivisering. Forskningsrapporten som ligger til grunn for saken om kommunesammenslåing, sammenlignbare data fra andre kommuner, brukerundersøkelser fra egen kommune og ikke minst kommunens egne styringsdokumenter, dokumenterer dette og viser at Lunner kommune nå er en effektiv kommune som synes å være i stand til å løse dagens oppgaver på en god og rasjonell måte som egen kommune. På kort sikt fortsetter Lunner som egen kommune. Økt fokus på effektive offentlige tjenester, et folkestyre som mange mener forvitrer, arbeidet med regionaliseringen i Norge, og ikke minst utviklingen i Europa, er nye utfordringer som trenger økt slagkraft. En annerledes kommunestruktur kan være et av fl ere virkemidler for å møte utfordringene. Jevnaker Hentet fra saksutredningen: * Jevnaker, Gran Lunner, Ringerike og Hole * Jevnaker, Gran og Lunner * Jevnaker, Ringerike og Hole * Jevnaker og Lunner * Jevnaker og Ringerike * Jevnaker alene 1. Jevnaker vil bestå som egen kommune Kommunestyret vil bemerke at Jevnaker har en geografi og en bosettingsstruktur som gjør den svært oversiktlig og enkel kommune å drive. Kommunen har befolkningsvekst, et klart og fungerende sentrum og lite rivalisering mellom ulike deler av bygda. Med de oppgavene kommunene er pålagt å løse, har Jevnaker et folketall og en utbyggingsstruktur som sikrer en effektiv produksjon av offentlige tjenester med god kvalitet og tilgjengelighet. Et levende lokaldemokrati vil ha best forutsetninger for å fungere i mindre enheter. Sammenslåing med nabokommuner vil kunne ødelegge en eller fl ere av disse forutsetningene. Før Jevnaker kommune igjen vil vurdere kommunesammenslutning må staten avklare framtidig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Dersom Jevnaker kommune av staten blir pålagt å inngå i en ny kommune, sammen med en eller fl ere kommuner, vil Jevnaker kommunestyre kreve at innbyggerne først skal høres gjennom en rådgivende folkeavstemming.

9 side 9 Ingen videre framdrift er lagt 2.2. Gjøvik-regionen Nordre Land I prioritert rekkefølge: 1. Nordre Land sammen med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal 2. Nordre Land sammen med hele eller deler av Søndre Land 3. Nordre Land sammen med hele eller deler av Etnedal 4. Nordre Land som egen kommune Nordre Land kommune mener at det er mange uavklarte forhold som har stor betydning for konklusjon vedr framtidig kommunestruktur. Det er derfor vanskelig å konkludere med en prioritert liste med inndelingsalternativer på et så tidlig tidspunkt. (Stikkordsmessig sammendrag) Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal: * Hensiktsmessig størrelse i forhold til folketall, avstander og areal * Naturlig geografi sk sammenheng * Dokka vil for de fl este være et naturlig sentrum og sterkt nok til å ha de fl este nødvendige funksjoner og derigjennom bremse sentralisering mot byene * Det vil være naturlig med servicesenter og fordeling av funksjoner i de andre distriktene i en ny kommune * En slik kommune vil ha et folketall på om lag om derigjennom en robust enhet med mulighet for kvalitativt god og effektiv tjenesteproduksjon * Godt grunnlag i felles identitet som Landinger og at mange Etnedøler blant annet bruker Dokka som handelsog servicesenter * Mener det kan være grunnlag for å se på deler av Søndre Land og Etnedal i en slik sammenslutning begrunnet med at befolkning i områder i disse kommunene naturlig bruker Dokka som sitt sentrum Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land: * Samme begrunnelse som over, men mulighet for at Etnedal ikke vil være med i en slik sammenslutning * Felles tilhørighet som Landinger * Robust kommune med om lag innbyggere og overkommelige avstander Nordre Land og hele eller deler av Etnedal: * Samme begrunnelse som i det første alternativet, men mulighet for at Søndre Land ikke vil være med i sammenslutningen. * Noe mindre robust kommune enn de øvrige alternativene og dermed noe mindre potensial for bedre ressursutnyttelse * Har felles interesser blant annet i utvikling og forvaltning av Synnfjellet * Dokka vil være et naturlig sentrum for mange Etnedøler Nordre Land som egen kommune: * Dersom ingen av nabokommunene ønsker en sammenslutning, mener Nordre Land at den med sin størrelse og sterke kommunesentrum fortsatt vil være en robust enhet med økonomisk bærekraft til å ivareta tjenesteproduksjon kvalitativt og kvantitativt på en kostnadseffektiv måte alene, herunder gjennom tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i de fl este funksjonene. En klar forutsetning for etablering av Land eller Land / Etnedal kommune er at det blir et demokratisk styrt regionnivå som får tildelt makt, myndighet og økonomi fra staten. Dersom det ikke blir noe regionalt nivå og staten overfører makt og myndighet til kommunenivået, blir det nødvendig å vurdere regionkommuner for å kunne ivareta fellesinteresse. Det videre arbeid med saken vil være avhengig av hva som skjer av beslutninger hos sentrale myndigheter og mht makt og myndighets fordelinger mellom stat, regioner og kommuner og nytt inntektssystem for kommunene. Det vil også avhenge av hvorledes prosessene går videre i nabokommunene. Søndre Land Hentet fra kommunestyrets vedtak av 23. september 2004: 1. Sammenslutning med alle kommunene i Gjøvik-regionen 2. Sammenslutning med Gjøvik og Vestre Toten 3. Bestå som egen kommune med nærmere fordeling av arbeidsoppgaver kommunen i mellom 1. Søndre Land, Gjøvik og Vestre Toten hvor det jobbes for at Nordre Land og Østre Toten kan slutte seg til. 2. Bestå som egen kommune med nærmere fordeling av arbeidsoppgaver kommunene imellom. De foreliggende utredninger og rapporter gir så vidt interessante vurderinger og konklusjoner vedr disse alternativene at det synes riktig å fortsette prosessen. Som begrunnelse viser kommunestyret til rapportens mulige positive effekter : * Felles bo og arbeidsmarkedsregion * Regionalt tyngdepunkt * Helhetlig og målrettet planlegging for regionene som helhet

10 side 10 * Felles utfordringer for næringsutvikling, sysselsetting og befolkningsutvikling * Bedre grunnlag for vekst og utvikling * Større muligheter for å motvirke sentraliseringstendenser * Økt rammetilskudd på kr 22 mill de første 10 år og 9 mill etter 15 år * Mulige stordriftsfordeler som kan gi et innsparingspotensial på 7-31 mill kroner årlig Sentrale avklaringer vedrørende fylkeskommuner, regioner og arbeids- og ansvarsfordelingen mellom de offentlige nivåer er viktig å få på plass. Det videre arbeidet forutsetter enighet mellom de aktuelle kommuner. Befolkning, politiske partier og de ansatte må gis løpende informasjon som gir dem muligheter til å delta i prosessen. Vil fortsette arbeidet sammen med nabokommunene så raskt som mulig. Gjøvik kommune: Hentet fra kommunestyrets vedtak 9. september 2004 i prioritert rekkefølge: 1. Gjøvik kommune som i dag 2. Alle kommunene i Gjøvik-regionen 3. Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner 4. Gjøvik og Vestre Toten kommuner 5. Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land kommuner 1. Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten 2. Gjøvik kommune er åpen for og stiller seg positiv til at også Nordre Land og Østre Toten kommuner kan bli med i den videre Har ikke avklaringsprosessen. Tar utgangspunkt i utredningsunderlaget og de fordeler som påpekes der, herunder potensial for stordriftsfordeler, styrket samfunnsutviklerrolle og økonomi. Et videre arbeid er også begrunnet i at Vestre Toten og Søndre Land ønsker en prosess videre. Ingen spesielle krav og forventninger ut over de generelle ønsker om avklaring knyttet til oppgavefordeling og regioninndeling. Østre Toten Hentet fra vedtak i kommunestyret 7. oktober 2004 i prioritert rekkefølge: 1. Østre Toten kommune som egen kommune 2. Vurdering av sammenslutning med Vestre Toten kommune * Østre Toten kommune vil bestå som egen kommune * Dersom forutsetningene, i form av statlige overføringer og ny oppgavefordeling, endrer seg i en slik retning at større enheter framstår som mer naturlig, er Vestre Toten kommune den nærmeste samarbeidspartner. Østre Toten kommune med sine innbyggere, anses å ha en rasjonell størrelse, som ivaretar de sammensatte hensyn en kommune må tuftes på, på en god måte. Både geografi, næringsstruktur pg kultur har utviklet Østre Toten kommune som en livskraftig kommune, der nærhet mellom befolkning og politikere, mellom administrasjon, tjenesteprodusent og bruker oppleves som en klar styrke. Kvaliteten og styrken i denne nærheten kan bli svekket i en større kommune. Samtidig ser en ikke at strukturen i seg selv har noen stor innvirkning på befolkningsutvikling, eller utvikling innen nærings-/arbeidsliv eller kompetanse. Av nasjonale hensyn er en avklaring av framtidig regioninndeling og oppgavefordeling mellom stat, region og kommune vesentlig for en eventuell revidering av kommunestrukturen. Dessuten er det viktig at framtidig inntektssystem ikke kun har fokus på sammenslåtte kommuner, men tar hensyn til dagens kommunestørrelse og evne til å løse oppgaver som egen enhet på en effektiv måte. I tillegg er det viktig at det regionale samarbeidet mellom kommunene videreutvikles og forenkles til en løsningsorientert arene for regionale utviklingsoppgaver. Østre Toten kommune vil ha fokus på den videre prosessen med utvikling av interkommunalt samarbeid. En ønsker ikke å bruke ressurser på videre arbeid med endret kommunestruktur nå, men vil vurdere sin holdning når ytre forutsetninger er nærmere defi nert. Eventuelle nye initiativ til en endret kommunestruktur må baseres på frivillighet. Ønsker at det utarbeides et program for videre utredning og prosess i samarbeid med de to andre kommunene innen sommeren Gjøvik kommune er åpen for og stiller seg positiv til at også Nordre Land og Østre Toten kommuner kan bli med i den videre avklaringsprosessen.

11 side Lillehammerregionen Vestre Toten Hentet fra kommunestyrevedtak av 23. september 2004 i prioritert rekkefølge: 1. Østre Toten og Vestre Toten 2. Vestre Toten og Gjøvik 3. Vestre Toten, Gjøvik og Østre Toten 4. Vestre Toten, Gjøvik, Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land 5. Ingen sammenslutning, men eventuelle grenseendringer * Vestre Toten kommunestyre tilrår at det arbeides videre med å vurdere en framtidig sammenslutning med Østre Toten kommune. Som ledd i arbeidet drøftes og gjennomføres sammenslutningsløsninger innenfor tjenester hvor dette anses hensiktsmessig. På sikt bør en sammenslutning av Toten-kommunen og Gjøvik- / Land-kommunene utredes * Med bakgrunn i det enstemmige vedtaket i Østre Toten kommunestyre hvor Østre Toten prioriterer å fortsatt bestå som egen kommune, kan ikke Vestre Toten kommunestyre se at det er aktuelt å arbeide videre med dette sammenslutningsalternativet. Vestre Toten kommunestyre fi nner det derfor mest formålstjenelig å utrede en sammenslutning som omfatter Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten hvor det arbeides for at Nordre Land og Østre Toten kan slutte seg til. Høyeste prioritet med en Toten-kommune er begrunnet spesielt ut fra interkommunal identitet, bosetting og sysselsetting. Den videre prosess må ses i sammenheng med ny fylkesstruktur og endringer i oppgavefordeling mellom stat, region og kommunene som følge av dette. Framdriften må fastsettes sammen med nabokommunene. Det er neppe realistisk å få en kommunesammenslutning før ved kommunevalget i (Rådmannens vurdering). Lillehammer Hentet fra utredningen høsten 2004: * Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner * Et alternativ som omfatter deler av andre kommuner, der innbyggerne i stor grad bruker Lillehammer som by. Dette gjelder nordre deler av Ringsaker (Brøttum), Gjøvik (Biri) og eventuelt deler av Nordre Land Lillehammer kommune er av den oppfatning at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til en eventuell kommunesammenslutning på nåværende tidspunkt. Kommunestyret ønsker imidlertid å videreføre arbeidet med å avklare muligheter og begrensninger knyttet til en eventuell sammenslåing mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. I den videre prosessen skal kommunikasjon med innbyggerne og drøftinger i de tre kommunestyrene samlet prioriteres. Ikke fokuserts spesielt. Fokuset legges på avklaringer gjennom bred innbyggerinvolvering og involvering av og samhandling mellom kommunestyrene. Hentet fra saksutredningen: * April 05: Kommunene tar stilling til om det er grunnlag for å gå videre i drøftingene omkring en eventuell kommunesammenslåing. * Mai / juni 05: Plan for informasjon / kommunikasjon til innbyggerne vedtas av formannskapene. Arbeidsseminar for kommunestyrene arrangeres. Muligheten for en innbyggerundersøkelse vurderes. * August/november 05: Informasjon / kommunikasjon med innbyggerne. Mulig prosess mot barn og unge. Tilbakemelding til kommunestyrene om framdrift og resultater av dette arbeidet. * Desember 05: Kommunestyrene bes om å ta stilling til om utredningene skal fortsette eller om prosessen skal avsluttes. * Januar/juni 06: Eventuell videreføring av prosessen mot innbyggerne. * Før 30 juni 06: Kommunestyrene tar stilling til om det skal jobbes mot en kommunesammenslåing eller ikke. Kommunestyrene vil da ha tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om saken i tilfelle skal være en del av den ordinære valgkampen, eller om det skal arrangeres folkeavstemming.

12 side 12 Gausdal Hentet fra utredningen 30. september 2004: * Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner * Ingen sammenslutning, men eventuelle grenseendringer og fortsatt interkommunal samarbeid. Gausdal kommune er av den oppfatning at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til en eventuell kommunesammenslutning på nåværende tidspunkt. Kommunestyret ønsker imidlertid å videreføre arbeidet med å avklare muligheter og begrensninger knyttet til en eventuell sammenslåing mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. I den videre prosessen skal kommunikasjon med innbyggerne og drøftinger i de tre kommunestyrene samlet prioriteres. Ikke fokuserts spesielt. Fokuset legges på avklaringer gjennom bred innbyggerinvolvering og involvering av og samhandling mellom kommunestyrene. Hentet fra saksutredningen: * April 05: Kommunene tar stilling til om det er grunnlag for å gå videre i drøftingene omkring en eventuell kommunesammenslåing. * Mai / juni 05: Plan for informasjon / kommunikasjon til innbyggerne vedtas av formannskapene. Arbeidsseminar for kommunestyrene arrangeres. Muligheten for en innbyggerundersøkelse vurderes. * August/november 05: Informasjon / kommunikasjon med innbyggerne. Mulig prosess mot barn og unge. Tilbakemelding til kommunestyrene om framdrift og resultater av dette arbeidet. * Desember 05: Kommunestyrene bes om å ta stilling til om utredningene skal fortsette eller om prosessen skal avsluttes. * Januar/juni 06: Eventuell videreføring av prosessen mot innbyggerne. Før 30 juni 06: Kommunestyrene tar stilling til om det skal jobbes mot en kommunesammenslåing eller ikke. Kommunestyrene vil da ha tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om saken i tilfelle skal være en del av den ordinære valgkampen, eller om det skal arrangeres folkeavstemming. Øyer Hentet fra kommunestyrets behandling 30. september 2004: * Øyer som egen kommune * Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner * Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu Øyer kommune fi nner det på nåværende tidspunkt ikke aktuelt å slå sammen Øyer kommune med en eller fl ere andre kommuner. Det er i utgangspunktet ikke avklart hvilke oppgaver kommunene skal ivareta og hvilke oppgaver som skal plasseres på høyere forvaltningsnivåer. Kommunestyret ønsker å videre føre arbeidet med å utvikle et balansert interkommunalt samarbeid i Lillehammerregionen. Manglende avklaring på regioninndeling og oppgavefordeling. Ikke relevant i og med at Øyer kommune ikke ønsker å gå videre i arbeidet mot en eventuell kommunesammenslutning Valdres. Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vestre Slidre

13 side 13 Det må ikke komme endringer i for eksempel inntektssystem som bevisst undergraver økonomien i små kommuner. Øystre Slidre Disse 4 kommunene har ikke deltatt i kommunestrukturprosjektet i og med at de var i gang med en strukturprosess da prosjektet startet. Grunnlaget for en eventuell sammenslutning av kommunene ble utredet av Asplan Viak, en bred prosess med informasjon og innbyggerinvolvering ble gjennomført og det ble avholdt rådgivende folkeavstemming 25. oktober Der sa innbyggerne i Nord-Aurdal ja til en sammenslutning, mens det ble et klart nei-fl ertall i de andre tre kommunene. Prosessen i Valdres er evaluert i en egen forskningsrapport utarbeidet av Telemarksforsking Bø på oppdrag fra KS og med støtte fra KRD i perioden januar til mai Prosjektlederen i Oppland har vært fagansvarlig i KS for utredningsarbeidet. Prosjektlederen i Oppland har også utarbeidet en kortfattet faktarapport om prosessen i de fi re Valdres-kommunene. Vang Utredningsalternativer hentet fra kommunestyrets behandling i sak 56/04: * Primært ønsker Vang å bestå som egen kommune * Mulige alternativer som ble listet opp: * Vang, Aurland, Lærdal og Årdal * Vang, Vestre og Øystre Slidre * Vang, og Vestre Slidre * Vang og Etnedal * Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal * Vang holder fram som egen kommune * Andre alternativ ikke prioritert: Vestre Slidre og Vang Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang Sammendrag av begrunnelsen: * Størst mulig nærhet til innbyggerne * Velferdsaspektet: Fortsatt høye mål for tilbudet til innbyggerne i Vang *Interkommunalt samarbeid er et tilstrekkelig middel for å løse oppgavene som kommuner vil løse i fellesskap * Stort potensial i egen næringsutvikling pga sin beliggenhet mellom øst og vest. Store næringsutviklingsmuligheter i kombinasjonen fjell, fjord og industri. Lite aktuelt så lenge det å fortsette som egen kommune prioritert. Kommunen er allikevel opptatt av følgende: * Vang kommune må arbeide målbevisst for å synliggjøre at Vang kommune ut fra sine geografi ske forutsetninger yter tjenester av høy standard og driver effektivt. * Vang kommune forventer at standpunktet som er tatt møter nødvendig respekt i den videre behandlingen av prosjektet. Etnedal Etnedal kommune har ikke behandlet saken i siste fase av prosjektet. Begrunnelsen for dette er i første rekke at sammenslutningsprosessen i Valdres førte til at strukturendringer ikke ble aktuelt for de øvrige Valdreskommunene. Ordføreren har tilkjennegitt at vedtaket fra oktober 2004 er Etnedal kommune sitt standpunkt i prosjektet. Oppsummering fra Etnedal kommunestyre sin behandling 12.oktober 2004: Bestå som egen kommune 1. Dersom den økonomiske situasjonen framover skulle tilsi at en må over i en annen kommunestruktur, ser Etnedal kommune for seg følgende sammenslutningsalternativer: a) Samarbeid med de andre Valdres-kommunene b) Samarbeid med Nordre Land c) Deling av nåværende Etnedal kommune. Nordre del tilknyttes Valdres og søndre del tilknyttes Nordre Land Bestå som egen kommune. Etnedal ser det av fl ere grunner, som mest ønskelig om Etnedal kommune fortsatt kan bestå som egen kommune, og at dette er det beste grunnlaget for et levende lokalsamfunn. Viktige stikkord i denne forbindelsen er tjenestetilbud for innbyggerne, egen påvirkningskraft og ringvirkninger for lokalsamfunnet ved bortfall av kommunale arbeidsplasser. Ingen spesielle kommentarer utover at staten må sikre et økonomisk grunnlag for fortsatt eksistens for småkommunene. Ingen spesielle innspill.

14 side Midt-Gudbrandsdalen Ringebu Hentet fra kommunestyrets behandling i september 2004: * Fortsette som egen kommune * Ringebu og Sør-Fron * Ringebu, Gausdal og Øyer * Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron * Ringebu, Øyer og Sør-Fron Ringebu kommunestyre mener at Ringebu kommune bør bestå som egen kommune. Kommunestyret prioriterer slik: 1. Egen kommune med mye interkommunalt samarbeid 2. Ringebu og Sør-Fron slås sammen 3. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune En samlet vurdering ligger til grunn basert på analyse av kriteriene i analyseveilederen. Det vises til vedlagte saksdokumenter. Kommuneøkonomien må bedres. Det foregår en løpende vurdering om innhold og omfang av det interkommunale samarbeidet. Sør-Fron kommune ser i dag ikke et påtrengende behov for å endre strukturen. Dersom for eks ansvaret for mange nye oppgaver blir kommunalisert, vil den interne prioriteringen kunne bli endret. I Midt-dalen har vi svært lang tid hatt fl ere tunge interkommunale samarbeidstiltak. De gir tjenester av god kvalitet og har de siste årene bidratt til å sikre at tjeneste-- tilbudene ikke blir for dyre. Mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner har det den siste tiden vokst fram et godt reelt samarbeidsforhold. Det er viktig å understreke at det fortsatt er et meget godt samarbeid mellom alle de tre kommunene i regionen, både når det gjelder gamle og nye interkommunale selskap, men også når det gjelder annet praktisk samarbeid. * Fjerning av lover og forskrifter som hindrer interkommunalt samarbeid. Forsøksloven er ikke tilstrekkelig! * Forutsigbarhet i statlige rammevilkår * Færre statlige rettighetslover * Beløpsgrense i lov om offentlige anskaffelser må heves * Mer hjelp fra fylkesmannen - i motsetning til tilsynsveldet som staten i senere tid har brukt. * At lærerorganisasjonene og KS selv får komme til enighet ved sentrale forhandlinger uten inngripen fra regjeringen. * Nedlegging av fylkeskommunen * Overføring av midler fra fylkeskommunen til regionnivået Sør-Fron mener at det ikke er behov for å endre kommunestrukturen nå og tar dermed ikke noe initiativ til dette. Sør-Fron vil opprettholde de eksisterende og vedtatte interkommunale samarbeidsordninger med Ringebu og / eller Nord-Fron. Sør-Fron 1. Sør Fron kommune 2. Ringebu og Sør Fron 3. Sør-Fron og Nord-Fron 4. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron 5. Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel Disse alternativene, i prioritert rekkefølge er best for Sør-Fron kommune: 1. Sør-Fron kommune 2. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune Nord-Fron a) Nord-Fron som egen kommune inntil videre b) Sel og Nord-Fron c) Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron Under det andre alternativet kan det være aktuelt at Vågå og / eller Sør-Fron inngår i en framtidig enhet om disse kommunene ønsker dette. a) Sel og Nord-Fron, eventuelt med en eller fl ere kommuner i tilegg b) Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron Kommunestyret legger særlig vekt på at dette vil kunne skape en sterk og robust enhet midt i Gudbrandsdalen, som vil være tilstrekkelig stor til å overta nye oppgaver som i dag ligger på regionalt / statlig nivå. Kommunen vil også kunne være en viktig motor for å styrke næringsut-

15 side 15 viklinga i regionen, skape nye og framtidsrettede kompetansemiljøer og stanse utfl yttinga fra både regionen og resten av dalen Nord-Gudbrandsdalen Den nye kommunen vil kunne bygge videre på sterke sentra, som med hver sine særtrekk vil kunne utfylle hverandre for ytterligere vekst og utvikling. I den nye kommunen vil det bli akseptable reiseavstander internt i kommunen og området vil utgjøre et felles arbeidsmarked. * Kommunene må få beholde de økonomiske effektene av en sammenslutning * Endringer i inntektssystemet som gjør det mer oversiktlig og forutsigbart * Overføringer av oppgaver fra regionalt nivå og fylkesmannen til kommunenivået * Større lokal handlefrihet når det gjelder oppgaveløsning Kommunene inviterer aktuelle kommuner til en videre prosess basert på følgende framdriftsplan: * Formannskapet får fullmakt til å organisere det videre arbeidet og formannskapet vedtar før 1. juni 2005 hvordan dette skal utføres * Det sendes søknad til KRD om midler til videre utredninger * Formannskapet legger fram en innstilling for kommunestyret i løpet av 1. halvår Eventuell rådgivende folkeavstemming gjennomføres i 2. halvår 2006 og senest i løpet av 1. kvartal 2007 * Kommunestyret tar stilling til eventuell kommunesammenslutning innen 1. juli 2007 * Eventuell sammenslutning iverksettes fra 1. januar 2009 * Kommunestyret legger til grunn at denne prosessen blir så åpen og involverende som mulig og at det blir lagt til rette for engasjement og deltakelse fra innbyggere, ansatte og organisasjoner. * Kommunestyret peker særlig på behovet for god informasjon og forutsetter at formannskapet utarbeider en informasjonsstrategi for prosessen. Kommunestyret er videre oppmerksom på at ytre omstendigheter kan komme til å føre til endringer i den skisserte framdriftsplanen. Sel Følgende alternativer skal utredes videre: a) Sel og Nord-Fron b) Sel og Vågå Alternativene forutsetter at kommunestyrene i de andre kommunene gjør tilsvarende vedtak. Sel kommunestyre åpner i tillegg for at Sel slår seg sammen med to eller fl ere kommuner. I et slikt perspektiv kan det være aktuelt å utrede et alternativ der Dovre kommune inngår. Dette forutsetter at Dovre kommunestyre vedtar å delte i en slik utredning. På bakgrunn av vedtak i kommunestyrene i Skjåk, Lom og Lesja er det ikke formålstjenelig å utrede nærmere et alternativ med Nord-Gudbrandsdalen som en kommune. Interkommunalt samarbeid kan være et alternativ om kommunesammenslåing ikke lar seg gjennomføre. Sel kommune vil imidlertid avvente en prinsipiell drøfting av forsterket interkommunalt samarbeid til man ser utfallet av kommunestrukturprosessen. I fortsettelsen vi Sel likestille de to alternativene ved at man kjører parallelle prosesser med henholdsvis Nord- Fron og Vågå. Vågå er den av nabokommunene som Sel har størst utveksling med i forhold til arbeidskraft, handel, videregående skole og kultursamarbeid. Det er sterke historiske bånd mellom kommunene. Også Sel og Nord-Fron har tette bånd. Sosialt og kulturelt er det mange likhetstrekk mellom kommunene og vi deler mange oppfatninger av hvilke strategiske grep som må gjøres for å sikre framtidig tjenesteyting til innbyggerne og nødvendig kraft til å drive samfunnsutvikling og påvirkning. I forhold til både Vågå og Sel har vi betydelig interesse av bedre samordning av arealplanlegging og forvaltning. * Kommunene må beholde effekten av innsparingene ved sammenslåing * Det må gis starthjelp ved at kommunene gis øremerkede midler til investeringer i infrastruktur * Kommunene må tilføres oppgaver og ansvar som i dag ligger i fylkeskommunen og hos staten * Formannskapet vedtar innen 1. juni 2005 organisering av utredningsarbeidet. * Det fremmes søknad til KRD om midler til videre utredninger

16 side 16 * Innstilling vedrørende kommunesammenslåing fremmes for kommunestyret i løpet av 2. halvår * Eventuell rådgivende folkeavstemming gjennomføres i 2. halvår 2006 og senest i løpet av 1. kvartal 2007 * Kommunestyret tar stilling til eventuell kommunesammenslutning innen 1. juli 2007 * Eventuell sammenslutning iverksettes fra 1. januar 2009 * Kommunestyret legger til grunn at man i det videre arbeidet tar hensyn til både forventninger om framdrift og avklaringer, og behovet for og nødvendigheten av involvering og fl eksibilitet i prosessen, blant annet som følge av mulige endringer i rammebetingelser og utredningsarbeidet. Det vil være særlig viktig å nå ut med informasjon om utredningsarbeidet. Det bør derfor lages en informasjonsplan som blant annet sikter mot å engasjere innbyggerne, næringsliv og ansatte. Vågå * Vågå som egen kommune * Sel og Vågå * Sel, Vågå, Lom og Skjåk * Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Sel og Vågå Innen dagens kjente rammer er Vågå best tjent med å være egen kommune, men samarbeide tett og aktivt med nabokommunene enten bilateralt eller gjennom det regionale samarbeidet. Dette vil være den beste løsningen for kommunens innbyggere i dag. Dersom rammene for kommunene endrer seg vesentlig, vil det være naturlig å vurdere følgende alternativ, i nevnte rekkefølge: 1. Sel og Vågå 2. Sel, Vågå, Lom og Skjåk 3. Lesja, Dovre, Skjåk, Lom. Sel og Vågå Kommunen ser i utgangspunktet ingen grunn til endring i kommunestrukturen så lenge oppgavefordeling, avklaring i forhold til regionstruktur og mulige endringer i inntektssystemet ikke er avklart. Se punktet ovenfor. * Etablere felles strukturutvalg med Sel kommune innen 1. juni 2005 * Søke om utredningsmidler fra KRD * Engasjere konsulenthjelp som støtte i utredningsarbeidet * I løpet av 1. halvår 2006 avklare om det er aktuelt å se på alternativ med mer enn to kommuner Lom Fra kommunestyrebehandlingen 29. september 2004: I prioritert rekkefølge: 1. Lom som egen kommune 2. Lom og Skjåk 3. Lom Skjåk og Vågå 4. Lom, Skjåk, Vågå, Sel, Dovre og Lesja Lom som egen kommune Lom kommune er positiv til sammenslutning med andre kommuner, der sammenslåing skjer på frivillig basis. De økonomiske konsekvensene ved sammenslåing er vanskelige å se. Slik situasjonen er nå, ser det ikke ut til at sammenslåing med andre kommuner er mulig. Lom kommune vil derfor arbeid vider med å utvikle interkommunale samarbeidsløsninger. Ingen spesielle kommentarer. Vil fortsette å utvikle det interkommunale samarbeidet. Har blant annet oppnevnt et politisk arbeidsutvalg sammen med Skjåk for å se på muligheten for enda mer omfattende samarbeid mellom kommunene. Skjåk Følgende alternativer er vurdert i første fase av prosjektet: * Skjåk som egen kommune * Skjåk og Lom * Skjåk, Lom og Vågå * Nord-Gudbrandsdalskommunene 1. Skjåk som egen kommune. 2. Skjåk og Lom 3. Skjåk, Lom og Vågå Med dagens rammevilkår holder Skjåk kommune fram som egen kommune også i framtida, men vurderer et utvidet og systematisk samarbeid med Lom kommune. I tillegg ser en på samarbeid med kommuner i Sogn- og Fjordane og Møre og Romsdal.