Tap av rein i et rovdyrområde

Transkript

1 Tap av rein i et rovdyrområde Telemetribasert undersøkelse av tap av reinkalv i Luru reinbeitedistrikt Tor Kvam Arild Aune Regina Due Torsten Ingerslev Ola Kjelvik Kristian Overskaug Ole Jakob Sørensen Ola Vedal Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 42 Avdeling for samfunn, næring og natur ISBN ISSN Steinkjer 2003

2 Referat Kvam, T., Aune, A., Due, R., Ingerslev, T., Kjelvik, O., Overskaug,K., Sørensen, O.J.og Vedal, O 2003 Tap av rein i et rovdyrområde.- Telemetribasert undersøkelse av tap av reinkalv i Luru reinbeitedistrikt HiNT Utredning nr.42:1-25 Prosjektet er en oppfølging av den undersøkelsen av tap av rein på beite som ble gjennomført i Vestre Namdal reinbeitedistrikt (Åarjel-Njarke) (Høylandet, Namsos, Fosnes og Nærøy kommuner) i som del av Rovdyrprosjektene i Nord- Trøndelag. Dette var en periode med svært stor gaupestamme i Nord- Trøndelag, og det ble dokumentert gaupeskade på tamrein av svært stort omfang. I foregikk undersøkelsen i Luru reinbeitedistrikt (Låarte) (Snåsa og Lierne kommuner). Hensikten med å flytte undersøkelsen til et annet distrikt var å sammenlikne fordelingen av tapsårsaker i distrikter med forskjellige forhold med hensyn til rovdyr. I Luru er det mer kongeørn, og bjørn kommer sterkere inn enn i Vestre Namdal. Arbeidet ble utført på samme måte som i Vestre Namdal reinbeitedistrikt i 1995 og 1996, slik at resultatene er godt sammenliknbare mellom årene. Arbeidet ble videreført i 1998 fram til samling ca 30. April, slik at hele vintersesongen var dekket. Rovdyrenes andel av tapene var på samme høye nivå både i Vestre Namdal og i Luru (Over 85% av totaltapet). Men på grunnlag av registrert tap av radiomerkede kalver så tapet ut til å bli lavere i Luru (14,5% mot ca 19%). Siden en uventet stor andel av de påmonterte radiosenderne viste seg å ha for lav batterikapasitet, var over 100 sendere ute ved avslutning av feltundersøkelsen den 30.april Det var dermed umulig å komme fram til et sikkert mål for totaltapet før alle senderne som fremdeles var påmontert levende kalver, var registrert og avmontert. Det skulle ta over ett år med mer enn 15 reinsamlinger før man kunne si at dette var oppnådd. Totaltapet av radiomerket reinkalv i perioden 2. juli 1997 til 30. april 1998 ble til slutt 44,8%. Emneord: Predasjon - rein - gaupe - kongeørn - bjørn Tor Kvam, Ola Kjelvik og Ole Jakob Sørensen, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Avd. for samfunn, næring og natur, Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer Arild Aune, 7520 Hegra. Kristian Overskaug, NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for formidling, 7491 Trondheim. Regina Due og Torsten Ingerslev, Skodsborgvej 189A,DK-2850 Nærum, Danmark. Ola Vedal, 7760 Snåsa. 2

3 Abstract Kvam, T., Aune, A., Due, R., Ingerslev, T., Kjelvik, O., Overskaug,K., Sørensen, O.J.and Vedal, O Losses of semidomestic reindeer in an area with high density of large carnivores. Investigation of losses of reindeer calves in Luru reindeer herding area based on radio-telemetry.- HiNT Utredning nr 42:1-25. This project is a continuation of the study of reindeer losses in Vestre Namdal reindeer herding area (Åarjel-Njarke)(Høylandet, Namsos, Fosnes and Nærøy municipalities) in as part of The large carnivore research projects in Nord- Trøndelag was a peak period of the European lynx population in Nord- Trøndelag., and numerous cases of lynx predation on semidomestic reindeer were recorded. The investigation in was carried out in Luru reindeer herding area (Låarte) (Snåsa and Lierne municipalities). The reason for changing research area was the desire to compare the distribution of death causes in two districts with different spectres of predators: Lynx (Lynx lynx) was the predominant predator in Vestre Namdal, although the Golden eagle ( Aquila chrysäethos) was also registerred as predator on reindeer. In Luru the golden eagle is more abundant, and the brown bear tend to appear in increasing density due to immigration from neighbouring Sweden. But the lynx is also present in this area. The field work was carried out in the same way and by similar routines in both districts, so the result are comparable between seasons and districts. The field work was continued until April , so the whole winter season was covered. The predator s share of the reindeer losses was at the same level in both districts: More than 85% of the total losses. Based on documented losses of radiocollared reindeer calves, the total losses of reindeer calves seemed to be smaller in Luru than in Vestre Namdal (14.5% versus 19%). But as a high percentage of the radiocollars had unexpected low battery capacity, more than 100 radiocollars were still missing on April when the field work was finished. Due to this situation it was impossible to measure the total amount of losses before all radiocollars had been taken off. This process took more than one year and 15 round ups of the reindeer herd. The total losses of reindeer calves from July to April has been calculated at 44.8%. Key words: Predation - reindeer - lynx - golden eagle - brown bear Tor Kvam, Ola Kjelvik and Ole Jakob Sørensen, Nord-Trøndelag University College, Servicebox 2501, 7729 Steinkjer, Norway Arild Aune, 7520 Hegra. Kristian Overskaug, NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for formidling, 7491 Trondheim. Regina Due and Torsten Ingerslev, Skodsborgvej 189A,DK-2850 Nærum, Denmark. Ola Vedal, 7760 Snåsa, Norway 3

4 Forord Denne rapporten omhandler undersøkelsen av tap av reinkalv i Luru (Låarte) reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag reindriftsområde i perioden fra våren 1997 til våren Undersøkelsen var en del av NFRs forskningsprogrammet Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark og NINAs strategiske Instituttprogram (SIP) Bærekraftig høsting av bestander. Arbeidet var et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag avd. for naturbruk, miljø og ressursfag ( Nå: Avd. Samfunn, næring og natur) og Norsk Institutt for Naturforskning avd. for terrestrisk økologi. Feltarbeidet er i hovedsak utført av Regina Due, Torstein Ingerslev, Arild Aune og Ola Vedal i samarbeid med reineierne. Oppfølging på 15 reinsamlinger etter prosjektperioden er utført av Ola Vedal. Tor Kvam og Ola Kjelvik har utført en del av flypeilingene sammen med Tollefsen flyselskap, og har dessuten sammen med Ole Jakob Sørensen og Kristian Overskaug bidratt med opplæring og tilrettelegging. Ved reinsamlinger og i kortere perioder ellers har følgende personer bidratt: Karl Brøndbo, Even Bjørnnes, Stig Rostgaard, Guillaume Chapron, Jan Paul Bolstad, m.fl: Rapporten er skrevet av Tor Kvam sammen med de andre prosjekt-medarbeiderne. Reineierne, Jøran Jåma, Bernt Jåma, Bengt Åke Jåma, Evald Steinfjeld, og deres familier har vært svært imøtekommende og lagt til rette på beste måte for at undersøkelsen kunne gjennomføres på en bra måte. Økonomisk støtte til undersøkelsen er stilt til rådighet av NFR Utmarksprogrammet, Reindriftens fagråd, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Høgskolen i Nord-Trøndelag og NINA. Da avslutningen av prosjektet gikk over svært lang tid fordi batteriene på en del av radiosenderne sviktet. Dermed var det ikke midler til å skrive rapporten da feltarbeidet var avsluttet, siden feltarbeidet dermed også ble dyrere enn forventet. Prosjektet er tidligere rapportert i sluttrapporter fra NFRs forskningsprogrammet Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark og NINAs strategiske Instituttprogram (SIP). Men de endelige tapstallene forelå ikke enda. Det er derfor man har følt det riktig å skrive denne oppsummeringsrapporten nå, selv om det har gått lang tid siden feltarbeidet ble avsluttet. Vi takker alle personer og institusjoner som har bidratt til gjennomføringen av prosjektarbeidet. Steinkjer/ Trondheim, 15. april Tor Kvam prosjektleder 4

5 Innhold Referat... 2 Abstract... 3 Forord... 4 Bakgrunn... 6 Studieområde... 7 Metode og materiale... 8 Resultat Situasjonen ved avslutning av feltarbeidet 26. april Sammenlikning av tap og tapsårsaker Referert litteratur

6 Bakgrunn Tamreindrift er innenfor det samiske reindriftsområdet, som strekker seg fra Finnmark og sørover til Elgå i Hedmark, forbeholdt den samiske befolkningen. Sør for det samiske reindriftsområdet er det i en del distrikter organisert tamreinlag, der også ikke-samer kan være med i reindrift. (Lov om reindrift av 9.juni 1978). Det er gjenstand for diskusjon når overgangen fra villreinjakt til tamreindrift foregikk. Men overgangen har sikkert skjedd gradvis. I tidligere tider, da man ikke hadde snøscooter og andre tekniske hjelpemidler, var det vanskeligere enn nå å holde en stor reinflokk samlet. Reinflokkene var da heller ikke så store. Helt fram til 1960-årene ble rein i Vestre Namdal reinbeitedistrikt fremdeles melket, mens denne intensive og arbeidskrevende driftsmåten allerede i løpet av de første 20 årene av 1900-tallet ble forlatt til fordel for mer ren kjøttproduksjon i resten av Nord- Trøndelag. Reinmelkingen forutsatte atskillig større tamhetsgrad på reinen enn det man ser nå. Reinen måtte da være i ro på samme område i lengre perioder. Store reinflokker ville være umulig å holde på dette viset. Reindriften var den gangen i atskillig større grad enn nå basert på naturalhusholdning. Dagens reindrift er basert på bruk av tekniske hjelpemidler som snøscootere, helikoptere og slakteanlegg. Det er nå mulig å sammenlikne reindriften med andre næringer. Både anskaffelse av tekniske hjelpemidler og innkjøp av driftsmidler krever kapital. Dette medfører behov for større reinflokker og mer avkastning. På mange måter kan man si at reindriften har gjennomgått samme utvikling som saueholdet; Fra mange små enheter som også drev andre næringer først på 1900 tallet, til større enheter med mer spesialisert drift. Men man i saueholdet fikk den store omleggingen etter 2. verdenskrig, kan man regne omskiftet i reindriften som stort sett gjennomført i god tid før krigen. Fredningen av de store rovdyrene var et viktig tidskille for reindriften. Ulv Canis lupus og kongeørn Aquila chrysaethos ble fredet i 1971og bjørn Ursus arctos i Jerv Gulo gulo ble fredet i 1981, men det ble innført lisensjakt i Nord-Norge. Gaupe Lynx lynx ble fredet sør for Trondheimsfjorden i , og det ble innført kvotejakt over hele landet i Nesten parallelt med fredningen av rovdyr steg tapstallene for tamrein i Nord- Trøndelag gjennom og 1990-årene (Sletten 1996). Men omfanget av tapet kunne ikke kvantifiseres på en måte som ble tatt til følge av forvaltningen, siden det ikke forelå kvanitative undersøkelser. En slik undersøkelse var blitt foretatt i Sverige på tallet (Bjärrvall et al. 1990). Resultatet var at rovdyrenes andel av totaltapet av radiomerket reinkalv lå mellom 66% og 76% av totaltapet. Dette resultatet ble ikke tatt hensyn til av norske myndigheter ved fastsetting av erstatninger for rovdyrskade på rein. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) en tilsvarende telemetribasert undersøkelse i 1995 og 1996 (Kjelvik 1997, Kjelvik et al. 1997,1998 a,b). Rovdyrenes andel av totaltapet var her enda høyere, og resultatet forårsaket endringer i erstatningsutbetalingene. For å se om resultatene fra Vestre Namdal hadde stor overføringsverdi til andre distrikter, var det nødvendig å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse på et annet sted. Valget falt 6

7 på Luru (Låarte) reinbeitedistrikt, hvor det også er rapportert store rovdyrskader. Artssammensetningen av rovdyr er imidlertid noe forskjellig: Det er mer kongeørn og bjørn i dette området enn i Vestre Namdal, dessuten ligger deler av beiteområdet innenfor grensene for det som tidligere ble definert som et kjerneområde for jerv (Rovdyrmelding 27). Som ellers i Nord- Trøndelag er det stor gaupestamme også her, men ikke så stor som i Vestre Namdal (Kvam 1996). Studieområde Studieområdet, Luru reinbeitedistrikt, ligger i Snåsa, Grong og Lierne kommuner i Nord- Trøndelag og omfatter i alt 2900 km 2. Sørgrensen følger Grønningen og vassdraget fra den mot Snåsavatnet. Fra Holden danner riksgrensen mot Sverige sør- grense. Østover begrenses området av Sørli- vassdraget. Nordgrensen dannes av Sanddølavassdraget. Gressåmoen nasjonalpark ligger midt i distriktet, som domineres av et sentralt beliggende høgfjellsområde. Toppene går opp til 1332 moh, men det finnes også store myrområder og store skogarealer som går ned til 46 moh. N o r d l i # N # S n å s a # S ø r l i Vei. Reinbeitedistrikt Kilometer Figur 1. Kart over Luru reinbeitedistrikt. Grenser for reinbeitedistriktet er tykkere enn de linjene som markerer veger. I studieområdet finnes store bestander av elg Alces alces,. Hare Lepus timidus finnes både i fjellet og i skogsområder, mens rådyr Capreolus capreolus er mest utbredt i lavereliggende områder. Rype Lagopus sp. er alminnelig utbredt over barskoggrensen, mens storfugl Tetrao urogallus, orrfugl Tetro tetrix og jerpe Bonasia bonasia finnes i skogsområdene. Det er ca 2000 tamrein i distriktet (talt i april før kalving). Reinen er fordelt på fire driftsenheter som driver reindrift sammen (en flokk). 7

8 Rovdyr Det finnes faste bestander av gaupe, jerv, bjørn og kongeørn, mens ulv årlig registreres som streifdyr. Rovdyrfaunaen i Luru er preget av det nære naboskapet med Sverige; Rovdyrbestandene på svensk side er større enn i Norge, slik at man stadig får et innsig østfra. Særlig gjelder dette bjørn, som har sin største og tetteste utbredelse i Sverige nettopp i Jämtland (St. meld. 35) Det første tilfellet av yngling hos bjørn i Norge sør for Finnmark i nyere tid ble påvist i Luru i Gaupebestanden i Jämtland teller ca 400 dyr (Liberg og Glöersen 1995) og avskytingtallene for Nord- Trøndelag siden 1960 viser at det i Lierne kommune, som ligger inntil grensen, er skutt atskillig flere gauper enn i andre kommuner i fylket (Kvam 1996,1997). Dette forteller også om et jevnt innsig østfra. Minimum bestandsstørrelse for gaupe ble i 1996 satt til 120 dyr for Nord- Trøndelag fylke (Kvam 1997). Luru har fast bestand av jerv. Området ble i den forrige rovdyrmeldingen (St.meld /1992) definert som kjerneområde for jerv. Dette kjerneområdet ble fjernet i St. meld /1997. Fylkesmannens miljøvernavd i Nord- Trøndelag regner med en kongeørnbestand på ca 35 hekkende par (K.Knutsen pers medd.) Det er i løpet av studieperioden ( ) registrert ulv i området to ganger. Metode og materiale Ett tusen simler ble veid og aldersbestemt i samband med slaktesamling den 6. desember På bakgrunn av eiernes visuelle vurdering av eksteriør og tannslitasje ble alder på simlene rangert i tre klasser: 1) åringer født i 1995, 2) simler født før 1995 og 3) gammel simle eldre enn 9 år (Født før 1988). Vekten på simlene ble målt ved bruk av standard kassevekt for rein utlånt fra Reindriftskontoret i Nord- Trøndelag. Disse vektene fungerer på den måten at reinen går inn i en kasse som er opphengt i en digital vekt. Vekten ble avlest til nærmeste kilo. Standard halsklaver av svart plast med hvite bokstaver og tall ble påmontert simlene. Halsklavene hadde et individuelt tre sifferet nummer, slik at det skulle være mulig å identifisere hvert individ ute i felt. Alder og vekt på hver enkelt simle ble knyttet opp til det individuelle halsklavenummeret. Ellers er materialet til denne undersøkelsen innsamlet i perioden 13. mai 1997 til 30. april Innsamling av radiohalsband har foregått til april 2000 Radiomerking. Mortalitetssenderne består av selve senderen og en halsklave. Senderen veier ca. 150 gram og var av merke Televilt. Halsklaven bestod av to plastikk remser på ca. 15 centimeter hver, som ble festet til hver sin side av senderen. Plastikk remsene ble forbundet med en strikk på ca 25 cm som ble stiftet fast til plastikken. Den ferdige klaven hadde en omkrets på ca. 35 cm. Ved å bruke strikk i klaven fikk kalvene mulighet til å vokse uten at halsklaven ble for stram. Rundt strikken ble det trukket en plastikkhylse, slik at strikken ikke skulle gnage av hårene på kalvens nakke (Kjelvik 1997). På hver halsklave ble det skrevet et individuelt sendernummer. Ved merking ble også kalvens eier notert, slik at man kunne vite hvem som skulle ha erstatning ved eventuelt tap. Av en aprilflokk på 1500 rein (Næringsoversikt Nord- Trøndelag reindriftsområde 1996/97) ble 527 kalver i løpet av studieperioden utstyrt med mortalitetssendere fordelt på 6 frekvenser, 2.juli april 1998 var de radiomerkede reinkalvene ute i reindøgn. (Med et reindøgn menes det at 1 rein har gått med dødelighetssender i et døgn). Av 8

9 de radiomerkede kalvene var 246 hanner, 254 hunner og 27 ikke kjønnsbestemt. 507 kalver ble merket under reineiernes kalvemerking i perioden juli For å holde prøvestørrelsen mest mulig lik gjennom året, ble det ved flere anledninger radiomerket rein når muligheten var der: Fire kalver ble merket ved reinskilling den 29. september 1997 og 16 ble merket ved slaktesamling den 26. januar Etter planen skulle undersøkelsen avsluttes ved årsskiftet 97/98, men det ble bevilget midler fra Norges Forskningsråd til å fortsette utover våren. Derfor ble halsband kontrollert og satt på nye dyr ved reinsamling den 26. januar Da ble radiohalsband også montert på 84 simler. Alder på død rein ble bestemt ved å telle årringer i tannsnitt fra fortennene (Reimers og Nordby 1968). Dyr under 1,5 år ble aldersbestemt ut fra tannutviklingen. Ved merking ble hver kalv veid ved hjelp av en badevekt: En person ble veid med kalven i armene. Vekta av personen ble trukket fra. Kalvens vekt ble bestemt til nærmeste halvkilo. Ved veiing ble badevektene plassert oppå treplatter, slik at de skulle stå stødig. Tidlig kalvetap Tidlig kalvetap vil si tap av kalv fra fødsel til kalvemerking. Det antas at tapene av reinkalv er store i de første leveukene (Eloranta og Niemienen 1985, 1986, Adams m.fl. 1995). Kalveprosenten, antall kalver i forhold til antall voksne simler ble talt opp i flokken i reingjerdet ved kalvemerking den 2. juli Overlevelse fra fødsel til kalvemerking ble basert på en drektighetsprosent på 94% ut fra simlenes gjennomsnittsvekt (Lenvik og Aune 1988). Dødsårsaker Bruk av dødelighetssendere er avgjørende for å kunne finne det døde dyret så tidlig at man er i stand til å fastslå dødsårsak. Radiosenderen aktiveres når senderen har ligget stille i 2 timer (Mysterud og Warren 1989 a,b, 1992). Lokaliseringen av rein skjedde ved krysspeiling og direkte søk i terrenget. I tillegg ble det utført ukentlige flypeilinger for å lokalisere rein med sendere i fjellet. Alle kadaver ble obdusert og dødsårsak ble fastslått. Dødsårsaker ble klassifisert i følgende grupper: 1. predasjon, (i) jerv,(ii) gaupe,(iii) kongeørn, (iiii) ukjent rovdyr, som er en samlekategori for de tilfeller man med sikkerhet kan si at reinen er rovdyrdrept, men hvor man ikke med sikkerhet kan si hvilket rovdyr det er som har drept reinen. 2. Ulykker (fast i ur, falt utfor stup, drept i snøras eller påkjørt av bil). 3. Sykdom. 4. Ukjent dødsårsak. Metodikken for undersøkelsen av kadaver er beskrevet hos Myrberget og Sørensen (1981), Sørensen og Kvam (1984) og Sørensen m.fl. (1984). Sammen med skader på selve kadaveret, ble spor og sportegn i området rundt kadaveret vurdert. Alle kadaver ble fotografert og standardiserte obduksjonsskjema ble ført, slik at det i ettertid vil være mulig å kontrollere bestemmelsen av dødsårsak og vurderingen av observasjonens sikkerhet. Vurdering av sikkerhet. Ved vurdering av dødsårsaker, opererer man med fire nivåer med hensyn til konklusjonens sikkerhet. Disse fire sikkerhetsnivåene er: 1) dokumentert, 2) sannsynlig, 3) mulig og 4) uoppklart. Bare reinkadavre der sikkerhetsnivået for bestemmelsen av dødsårsak er dokumentert eller sannsynlig er regnet med i antall tilfelle for hver dødsårsak. Dette betyr at for eksempel en rein som er vurdert som mulig drept av jerv, i listene står med dødsårsak ukjent. For at dødsårsaken skal regnes som sannsynlig jerv, eller sannsynlig gaupe, må det være tegn ved kadaveret som tyder på den mistenkte dødsårsaken. Og det må ikke være noe som tyder på en annen dødsårsak. Slike tilfelle vil havne i gruppen mulig jerv, eller mulig gaupe, og bli listet under tilfelle med ukjent dødsårsak. 9

10 Kondisjon Kondisjonen hos død rein ble undersøkt ved hjelp av analyse av fettinnhold i beinmargen. Lårbein og kjeve ble tatt ut av kadaveret og frosset ned til det ble foretatt videre analyse av prøvene. Kjevebeinmargsprøver fra 62 slakta rein fra desember 1995 ble brukt til å sammenligne kondisjonen mellom rovdyrdrept rein og et «tilfeldig utvalg rein». Da det var klar sammenheng mellom fettinnholdet i lårbein og kjeve ble det laget en korreksjonsfaktor som gjorde det mulig å sammenligne lårbeinfettprøver fra kadaver med kjevefett prøver fra slakta rein. Prøvene fra slakta rein ble sammenlignet med prøver fra død rein i perioden november - mars da beinmargsfett fra de døde dyra i denne perioden ikke var signifikant forskjellige mellom måneder verken for kalv eller for voksne. Ved analyse av beinmargen ble prøver på 1,5 gram tatt ut, veid til nærmeste 0,01 gram og analysert etter Babcock metoden (Helrick 1990). Fettinnholdet i beinmargen ble uttrykt i prosent og avlest til nærmeste 0,5%. Farge Ved merkingen om sommeren 1997 ble pelsfargen på de radiomerkede reinkalvene notert. Farge ble anslått til «hvit» hvis hvit var den klart dominerende pelsfargen. En rein med annen dominerende farge enn hvit ble bestemt til «svart/hvit». Ved funn av kadaver ble fargen på skinnet bestemt etter samme kriterier som for levende rein. Kobling mellom kalv og simle Koblinger mellom kalv og simle ble utført ved at reineierne husket klavenummret til mora til kalven som de fanget med lasso. Simlas klavenummer ble så koblet opp mot kalvens sendernummer. I alt ble det foretatt 214 slike koblinger på kalvemerkningen i juli og merkingen i september Av praktiske årsaker ble kobling mellom simle og kalv ikke utført ved merkingen i januar Koblingene mellom mor og avkom fordelte seg på 110 hann- og 103 hunnkalver, samt en kalv med ukjent kjønn. Alderen til simlene fordelte seg på åtte simler i alderskategori 1, 204 i alderskategori 2 og to simle hadde ukjent alder. Dødelighet Overlevelsesrater er beregnet for perioden 2. juli april Det ble merket rein ved flere anledninger gjennom året. Derfor ble «Kaplan-Meier metoden» (Kaplan og Meier 1958, Cox og Oakes 1984) modifisert av Pollock m.fl. (1989 a,b) brukt for å regne ut årlige overlevelsesrater for de radiomerka dyra. Dataprogrammet Stackam (Pollock et al. (1989b) beregner daglige overlevelsesrater ut fra formelen: S(a 1 )= 1- d 1 /r 1 der S er overlevelsesraten, a 1 er tidspunket, d 1 er antall døde kalver på dagen a 1, og r 1 er antall kalver med sender på dagen a 1 (number at risk). Samlet overlevelse i en gitt periode, S (ay) er beregnet som produktet av de daglige overlevelsesratene i den perioden det gjelder: S (a 4 ) = S(a 1 ) x S(a 2 ) x S(a 3 ) x S(a 4 ) 10

11 Tilfeller der bare reinens radiosender ble funnet, senderen ble tatt av underveis, senderrein som ble slaktet, og rein som overlevde lengre enn 30.april 1998, ble regnet som «censored cases». Programmet Micromort (Heisey og Fuller 1985) ble brukt til å beregne mortalitetsrater (dødelighetsrater) fordelt på de forskjellige dødsårsaker, delperioder og hele studieperioden. Micromort beregner overlevelsesrater på samme måte som Stackam: Ut fra antall døde og antall reindøgn (number at risk). Men man kan her selv bestemme lengder på tidsintervaller og antall dødsårsaker man vil beregne dødsrater og overlevelsesrater for. Programmet beregner 95% konfidensgrenser for de rater som regnes ut. Statistiske tester Statistiske tester av forskjeller mellom overlevelsesrater er foretatt ved hjelp av programmet Contrast (Sauer og Williams 1989), som er basert på χ 2 - statistikk. Alle andre statistiske tester ble utført ved hjelp av SPSS (Norusis 1994). Ved undersøkelse av betydningen av kalvenes vekt for overlevelse ble bare kalver som ble funnet døde mellom 2. juli og 16. september tatt med i analysen. Ved undersøkelse av betydningen av kondisjon for overlevelse ble kalver funnet døde etter 29. september tatt med i analysen. Ved sammenlikninger av gjennomsnittsverdier for vekt og kondisjon ble Students T-test for uavhengige stikkprøver, Mann-Whitney U-test og Kruskal Wallis test. Pearson korrelasjon ble brukt for å analysere sammenheng mellom kalvevekt og vekt av simle. For analyse av de enkelte faktorers (kalvevekt, kjønn, pelsfarge simlevekt) betydning for kalvens overlevelse med hensyn til ørnepredasjon ble logistisk regresjon benyttet med drept av ørn eller overlevd som avhengig variabel. Uavhengige variable ble satt inn ved forward selection procedure (Norusis 1994). For analyse av betydningen av kalvens vekt på merketidspunktet, kalvens kjønn og simlas vekt på kalvens tilveklst, ble multipel regresjon benyttet (Norusis 1994). Resultatene ble regnet som signifikante når P- verdien var lik eller mindre enn 0,05. Resultat Tap fra fødsel til radiomerking Kalveprosenten (antall kalver i forhold til antall simler) ble ved kalvemerking den 2. juli 1997 beregnet til 58,5%. Ved å gå ut fra en drektighetsprosent på 94% ut fra simlenes gjennomsnittsvekt får man da et tap på 37,5% fra fødsel til kalvemerking. ( Formel: M= (94-58,5)/94). I perioden fra 2. mai til 1. juli 1997 ble det funnet 13 døde kalver og 10 døde simler. Når dødeligheten fordeles på dødsårsaker, utgjør predasjon 53,7% for kalver og 60% for simler, mens dødsårsaken for 30,8% av kalvene og 30% av simlene ikke kunne bestemmes (Tabell 1). 11

12 Tabell 1 Døde kalver og simler funnet i perioden 2. mai 1. juli 1997 fordelt på dødsårsaker. Dødsårsaker Kalver (n) Prosent Simler (n) Prosent Bjørn 3 23% 2 20% Kongeørn 3 23% Gaupe Jerv 1 7,7% 4 40% Ubest. rovvilt Sum 7 53,7% 6 60% Sykdom 2 15,4% 1 10% Ukjent årsak 4 30,8% 3 30% Total % % Overlevelsesrater. Av 527 radiomerkede reinkalver er 109 funnet omkommet i perioden fra 2. juli 97 til 30 april 98. Dette utgjør en overlevelsesrate på i løpet av perioden. Av dødeligheten utgjør predasjon 0.132, andre dødsårsaker og ukjente årsaker Predasjon utgjør 54,63% av den totale dødeligheten, mens ukjente dødsårsaker utgjør 35,91% (Tabell 2 og Figur.2). Dette vil si at predasjon utgjør 85,2% av dødeligheten for de tilfelle der dødsårsaken er påvist. ((100x54,63)/64,09). 1,05 1,00 Overlevelse 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 Overlevelse Tid Figur 2 Overlevelseskurve for radiomerkede reinkalver i perioden fra 2. juli 1997 til 30. april 1998 basert på gjenfunn av døde kalver i undersøkelsesperioden. 12

13 Tabell 2. Overlevelses- og mortalitetsrater for radiomerkede kalver, fordelt på måneder. Rater Periode Dager Reindøgn Overlevelse Predasjon Andre dødsårsaker Ukjent Juli , , , ,02030 August , , , ,02492 September , , , ,01778 Oktober , , , ,00227 November , , , ,00455 Desember , , , ,00231 Januar , , , ,00958 Februar , , , ,00551 Mars , , , ,00589 April , , , ,00308 Hele perioden , , , ,08655 L. CL (95%) U. CL. (95%) 0, , , , , , , ,11201 Dødsårsaker. Av 109 døde radiomerkede kalver ble 65 (59,6 %) relatert til predasjon. Kongeørn drepte i denne undersøkelsen 17,9% av kalvene, mens gaupa stod for 17% av tapet. For 41 (36,6%) av det totale tapet kunne ikke dødsårsak fastsettes (Tabell 3). 13

14 Sykdom Ulykke Jerv Rovdyr ubest. Gaupe Kongeørn Ukjent årsak Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Figur 3 Tap av reinkalv i Låarte reinbeitedistrikt fra 2. Juli 1997 til 30. April 1998 fordelt på årsaker og måned (N= 109). Tabell 3 Mortalitet for radiomerkede reinkalver i perioden 2. juli 1997 til 30. april 1998 fordelt på dødsårsaker. Det er regnet ut 95% konfidensintervall for mortalitetsratene. Kategorien ukjent årsak er regnet med. Dødsårsak Prosent Mortalitetsrate (N) Konfidensintervall Jerv 8,9% 0,02165 (10) 0, ,03492 Gaupe 17,0% 0,04114 (19) 0, ,05924 Ørn 17,9% 0,04330 (20) 0, ,06185 Ubestemt rovvilt 10,7% 0,02598 (12) 0, ,04048 Sykdom 3,6% 0,00866 (4) 0, ,01711 Ulykke 5,4% 0,01299 (6) 0, ,02332 Ukjent 36,6% 0,08877 (41) 0, ,11468 Totalt 100,1% 0,24249 (112) 0, ,35160 Det var stor forskjell i løpet av studieperioden med hensyn til forekomst av de forskjellige dødsårsakene. Bjørn ble bare registrert i perioden etter fødsel mens kalvene var små. Kongeørn dominerte blant predatorene tidlig i sesongen, men kongeørn forsvant helt som dødsårsak etter september. Et par tilfelle ble imidlertid registrert på vinteren. Gaupa var nesten ikke registrert som predator fram til november, men framsto som den mest viktige rovdyrarten etter jul (Tabell 4). 14

15 Tabell 4 Fordeling av tap av reinkalv på måneder og dødsårsaker i perioden 2. juli 1997 til 30. april Jerv Gaupe Ørn Ukjent rovvilt Sykdom Ulykke Ukjent Totalt Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Totalt Situasjonen ved avslutning av feltarbeidet 26. april 1998 Feltarbeidet ble avsluttet pr. 26. april Det totale registrerte tapet av radiomerkede kalver var da 109. Rovdyr var årsaken i 65 av 109 tilfelle (59,6%). Når man ser bort fra de 34 tilfellene der årsaken ikke lot seg avdekke (på grunn av at kadaver var påspist for mye el.l), finner man en rovdyrandel på 86,7% av tap med kjent årsak (65 av 75 tilfelle). Ved avslutning av feltarbeidet var 120 kalvesendere og 31 sendere montert på simler, fremdeles ute. Totalt hadde var det vært påmontert senderhalsband på 618 dyr: 527 kalver og 91 simler. Totalt ble det avmontert 467 sendere. Den 18. april 1999, etter et år og 15 reinskillinger, var det fortsatt totalt 151 sendere ute. Kalvetap Totalt ble 511 radiohalsband påsatt kalv ved kalvemerking sommeren 1997: 511. I løpet av feltarbeidet ble 109 av disse registrert tapt (21,3%). Pr. 18. april 1999, et år etter avsluttet feltarbeid, savnes fremdeles 120 til (23,5%). Totaltapet blir da ( )x100/511= 44,8%. Det er grunn til å gå ut fra at tap med ukjent årsak fordeler seg på samme måte med hensyn til dødsårsak som de tilfelle der dødsårsaken er avdekket. Rovdyrtapet i andel av totalt tap med kjent årsak er 86,7%. Da blir rovdyrtapet på 38,84% av kalvene. I Melding om reindrift for 1997/1998, som leveres pr. 15. april hvert år, oppgir reineierne i Luru reinbeitedistrikt 745 kalv som tapt i løpet av året. Produksjonen er beregnet til 1180 kalv ut fra antatt drektighet basert på simlevekter (Lenvik og Aune 1988):. Totaltapet blir da 63% fra fødsel og ett år framover til 15.april. 15

16 Ved tilsvarende undersøkelse i Vestre Namdal reinbeitedistrikt i ble det beregnet at dødeligheten for kalv fra fødsel fram til kalvemerking på sommeren var ca 20,5% (Kjelvik et al. 1998c). Hvis dødeligheten før kalvemerking kan sammenliknes mellom to år og to forskjellige distrikter, stemmer disse tallene godt: Tap på 20,5% fram til kalvemerking, og 44,8% for resten av året, blir til sammen 65,3%. Sammenlikning av tap og tapsårsaker For å få et overblikk over situasjonen og forstå betydningen av de tap som registreres, er det nødvendig å sammenlikne med andre undersøkelser. Vestre Namdal reinbeitedistrikt ( ) I perioden ble det gjennomført en telemetribasert undersøkelse av dødelighet (mortalitet) på tamrein i Vestre Namdal reinbeitedistrikt som en del av Rovdyrprosjektene i Nord- Trøndelag. (Se underveisrapporter Kvam m.fl. 1993, 1994, 1995, 1996). En reinflokk på ca, 1300 dyr ble individmerket med øreklips og halsklaver med nummer. 600 halsband med mortalitetssendere ble påmontert rein, og dødsårsaker for dyr funnet døde ble registrert. Rovdyrtapet i området var betydelig i undersøkelsesperioden (Kjelvik 1997, Kjelvik m.fl. 1997,, Nybakk m.fl,, Kvam m.fl. 1995, 1996). Fordelingen av tapsårsaker mellom rovdyrskade og andre årsaker var svært likt det som ble registrert i Sverige 10 år tidligere ved en tilsvarende undersøkelse der (Bjärrvall et al. 1990). Totaltapet var imidlertid betydelig høyere (30%) enn ved den svenske undersøkelsen (14%). I 1995/96 foregikk undersøkelsen året rundt. Dette var mulig å gjennomføre fordi man kunne samkjøre prosjektet med den samtidige telemetribaserte undersøkelsen av gaupas biologi. Utgifter til infrastruktur som feltstasjon, flypeilinger og personell kunne derfor deles på to prosjekter. Når gaupeundersøkelsene fra 1996 ble vedtatt videreført i Hedmark, hadde man ikke lenger denne fordelen. Man måtte derfor konsentrere seg om det som var mest viktig: Tap av kalv fra fødsel i mai og ut året. Luru reinbeitedistrikt ( ) Ut fra et forvaltningssynspunkt var det ønskelig å videreføre undersøkelsen i 1997 i et annet område, der tetthet og artssammensetning for store rovdyr var forskjellig fra studieområdet i Vestre Namdal. Hovedhensikten med dette var å se om fordelingen av tapsårsaker var avhengig av rovdyrtetthet og rovdyrinventar eller ikke. Resultatet ville være viktig for vurdering av erstatningssystemet for rovdyrskade på tamrein. Etter anbefaling fra Reindriftskontoret i Nord- Trøndelag ble undersøkelsen derfor i 1997 flyttet Luru (Låarte) reinbeitedistrikt (Snåsa og Lierne kommuner). Tap i Vestre Namdal og Luru I 1995 og 1996 ble undersøkelsen gjennomført i Vestre Namdal reinbeite-distrikt (Åarjel- Njarke). I perioden juni 1995 til juni 1996 ble det funnet kadavre av 147 radiomerkede rein som var tapt på beite. Dette tilsvarer 30,2% av den totale reinflokken basert på beregning ut fra tap av radiomerkede dyr. 38% av tapet var forårsaket av gaupe, og hele 65% av tapet skyldtes store rovdyr. Av figur 4 går det fram at 14% av de gjenfunne kadavrene har "Ukjent dødsårsak". Dette er dyr som var for oppspist til at dødsårsaken kunne fastslås sikkert. 16

17 Ulykke 16 % Ukjent 14 % Rovdyr ubest. 12 % Jerv 7 % Sykdom 5 % Gaupe Kongeørn 38 % 8 % Figur 4 Tap av radio-merket rein i Åarjel- Njarke fordelt på død-sårsaker (N=147). Hvis vi bare tar hensyn til kjente dødsårsaker, finner vi at 45% av tapet skyldtes gaupe og 76% skyldtes rovdyr totalt. Da har vi gått ut fra at gruppen Ukjent dødsårsak fordeler seg mellom reelle årsaker på samme måte som de med kjent dødsårsak (Figur 5). Det er denne fordelingsmåten man må bruke for å sammenlikne mellom forskjellige områder og år. Hele ideen bak undersøkelsen er å komme fram til et kunnskapsgrunnlag å basere en best mulig Sykdom 6 % Ulykke 18 % Rovdyr ubest. 14 % Jerv 8 % Kongeørn 9 % Gaupe 45 % Figur 5 Tap av radio-merket rein i Åarjel- Njarke fordelt på kjente dødsårsaker (N=126). 17

18 erstatningsordning for rovdyrskade på tamrein på. For å sikre at de resultatene som oppnås, er overførbare til større områder av landet, må undersøkelsen foretas i flere områder og under forskjellige forhold med hensyn til rovdyrtetthet. I 1995 var gaupestammen svært stor i Nord- Trøndelag. Det ble skutt 31 gauper i fylket i 1996 og 39 i Dette er rekordtall for fylket i dette århundre. Man har da også sett en positiv utvikling når det gjelder gaupeskade på rein fra 1995 til 1997: Gaupas andel av tapet av radiomerka reinkalv har gått ned fra 60% av tilfelle med kjent tapsårsak i 1995 (Figur 6) til 41% i 1996 (Figur 7). Kongeørn 9 % Sykdom 3 % Ulykke 8 % Rovdyr ubest. 16 % Jerv 5 % Gaupe 60 % Figur 6 Tap av radiomerket reinkalv med kjent dødsårsak i Åarjel - Njarke i perioden august April 1996 fordelt på dødsårsaker (N=71). En undersøkelse i ett område et år gir et øyeblikksbilde, og man må undersøke om de resultater man har funnet, er overførbare til andre reinflokker og deres rovdyrsituasjon. I 1997 ble undersøkelsen, etter samråd med Reindriftskontoret i Nord- Trøndelag, flyttet prosjektet til Luru (Låarte) reinbeitedistrikt som ligger i Snåsa, Grong og Lierne kommuner. Fra 1. mai til 1. juli ble det før radiomerking av kalvene funnet kadavre av 13 kalver og 10 simler. Jerv (4 simler og 1 kalv), bjørn (2 simler og 3 kalver) og kongeørn (3 kalver) ble registrert som hyppigste skadevoldere. En oversikt over fordeling av tapsårsaker for radiomerka reinkalv fra radiomerking den 2. Juli til 31 oktober 1997 er å finne i figur 5. Kongeørn er klart dominerende tapsårsak, med 46% av alle tilfelle medkjent dødsårsak. Bare et tilfelle av gaupeskade var dokumentert så langt på året (Figur 8). 18

19 Kongeørn 9 % Ulykke 9 % Rovdyr ubest. 21 % Jerv 20 % Gaupe 41 % Figur 7 Tap av radiomerket reinkalv med kjent dødsårsak i Åarjel - Njarke i perioden 26.juni- 20.desember1996 fordelt på dødsårsaker (N=34). Sykdom 7 % Ulykke 10 % Rovdyr ubest. 24 % Kongeørn 52 % Jerv 5 % Gaupe 2 % Figur 8 Tapsårsaker for radiomerket reinkalv med kjent dødsårsak i Låarte reinbeitedistrikt fram til fordelt etter dødsårsaker. ( N= 42). I oktober, da brunstperioden finner sted, ble det på samme måte som tidligere år, registrert svært lite tap. Men etter brunsten var tapsbildet endret: Gaupa tok over rollen som viktigste skadevolder, og ingen tilfelle av kongeørnskade fant sted før to enkelttilfelle i februar og mars. 19

20 Sykdom 4 % Ulykke 8 % Rovdyr ubest. 21 % Kongeørn 32 % Gaupe 25 % Jerv 6 % Figur 9 Tapsårsaker for radiomerket reinkalv med kjent dødsårsak i Låarte reinbeitedistrikt fordelt etter dødsårsaker (Perioden 2. juli april 1998) ( N= 75). Spekteret av rovdyrarter er endret: Gaupa dominerte i 1995, mens jerven kom sterkere inn i Dette kan delvis skyldes det store jaktuttaket på gaupe. I Låarte i var jerven fremdeles sterkt inne i bildet, mens gaupeskade nesten ikke ble registrert før vinteren satte inn. Her var det kongeørn som var den dominerende predatoren, med 32% av tilfelle med kjent dødsårsak. For perioden etter nyttår var gaupa imidlertid tilbake på toppen med 52% av tilfelle med kjent årsak. Tabell 5 Tapsprosent for reinkalv i de enkelte områder og år. Tallene for perioden fra kalvemerking om sommeren til jul er sammenlignbar for de tre sesongene, og tapsprosentene er uthevet. Område Periode Tap i % Åarjel-Njarke ,1% ,4% Åarjel-Njarke ,8% Låarte ,5% ,0% 20

21 Tabell 6 Rovdyrandel av tap med kjent årsak, totaltap i prosent og andel av tapene med ukjent årsak hos radiomerket reinkalv ved undersøkelser gjennomført til nå. Tallene fra Sverige er hentet fra Bjärvall et al (1990), og tallene fra Finland er innhentet fra H.Norberg (RKTL)(Upubl.). Område/år Rovdyrandel Totaltap i % Andel ukjent årsak Åarjel-Njarke 95-96* 93,6 % 19,1 % 18,9 % Åarjel Njarke 96* 91,2 % 18,8 % 24,4 % Låarte 97* 86,8 % 14,5 % 30,9 % Umbyn, Sverige 80-86** 75,6 % 11,5% -14,3% 14,0 % Jåkkåkaska,Sverige 82-86** 66,0 % 11,0% -14,1% 13,0 % Lappi, Finland 98-99** 83,7 % 7,5 % 6,5 % *) Tap fra kalvemerking om sommeren og fram til årsskiftet ((Et halvt år) **) Tap over flere sesonger slått sammen. Betydningen av arbeidet Hensikten med arbeidet er å finne ut hva som egentlig skjer i reinbeitelandet når det er mye rovdyr i området. Bærekraftig forvaltning er avhengig av at både rovdyrbestandene og reindriften holder seg bærekraftig. Dette betyr at man må finne fram til tilfredsstillende erstatningsordninger. Dette kan best oppnås ved kunnskap. Vi vet nå at rovdyrandelen av tapene kan være store når totaltapene er store. Vi vet mindre om forholdene ved mindre totaltap, selv om det er gjennomført noen undersøkelser tidligere (Tabell 6). Leveforholdene ellers må også tas i betraktning. Man kan f. eks. ikke uten videre sammenlikne tap i en reinflokk i Trøndelag med gode beiteforhold med tap i en reinflokk i et område med nedslitte beiter. Ved undersøkelsene i Sverige, som har noe mindre rovdyrandel i tapet, er det registrert ca 3% tap på grunn av sult. Dette bringer inn nye faktorer, som krever helt annet omfang for at undersøkelsene skal bli sammenliknbare. Den biologiske siden er viktig, men de samfunnsmessige aspekter ved rovdyrskade på tamrein er også av stor betydning for den det gjelder og lokalsamfunnet rundt dem. Derfor bør det framover satses mer på å få belyst samfunnsmessige sider av problematikken. Utfordringer vedr. samarbeid mellom forskere og brukere Den største utfordringen her er tillit. Det samiske samfunnet har lenge vært vant til å ikke bli tatt på alvor når det gjelder rovdyrproblemer. Derfor er det stor mistro i starten når man skal sette i gang overvåkning av rein. Arbeidet må på alle trinn planlegges og gjennomføres på en måte som er tillitskapende. Dette krever tolmod, og det krever tid. Det krever også at de resultater som legges fram blir tatt på alvor fra myndighetene, som skal bruke dem til å forbedre rovdyrforvaltning og erstatningsordninger. 21

22 Referert litteratur Adams,L.G., Singer,F.J. & Dale,B.W Caribou calf mortality in Denali National Park, Alaska. - J. Wildl. Manage. 59(3): Bjärvall, A., Fransén, R., Nordkvist, M. & Åhman, G Renar och rovdjur. Rovdjurenes effekt på rennäringen. - Naturvårdsverket förlag, Solna, Sverige. 296 s. Cox, D. R. and Oakes, D Analysis of survival data. Chapman and Hall, New York, N.Y. 201 pp. Eloranta, E. & Nieminen, M Kalving og kalveproduksjon i forsøksflokken i Kaamen. (Oversettelse v/ Hans Søren Norberg, SVL for Nord-Norge).- Poromies. 52: (2): Eloranta, E. & Nieminen. M Calving of the experimental reindeer herd in Kaamen during Rangifer 6 (1 spesial issue) : Heisey, D. M. and Fuller, T. K Evalution of survival and cause specific mortality rates using telemetry data. - J. Wildl. Manage. 49 (3): Helrich, K.(Ed.)1990. Official methods of analysis of the association of official analytical chemists. 15 th edition.- Association of Official Analytical Chemists,Inc., Arlington, Virg.,USA. Kaplan, E. L. and Meier, P Nonparametric estimation from incomplete observations. - J. Am. Stat. Assoc. 53: Kjelvik, O., Kvam, T. og Nybakk, K. 1998a. Effekten av simlers vinterbeite på vekt og overlevelse hos reinkalv. Reindriftsnytt 2/98: Kjelvik, O., Kvam, T. og Nybakk, K. 1998b. Dødelighet hos tamrein i et rovdyrområde. Reindriftsnytt 2/98: Kjelvik, O., Nybakk, K., Kvam, T., Overskaug, K., Sørensen, O. J. og Sunde, P. 1998c. Tap av rein i et rovdyrområde. I: Kvam,T.& Jonsson,B.(red.).. Store rovdyrs økologi i Norge. Sluttraport. - NINA Temahefte 8. Kap 3.5: Kjelvik,O Overlevelse og mortalitet hos tamrein i et rovdyrområde.- Cand. scient. oppgave, NTNU, Zool. inst.: 52s. Kjelvik,O., Nybakk,K., Kvam,T., Overskaug,K. and Brøndbo, K The effect of females winter pastures on bodyweight and survival of reindeer calves (Rangifer tarandus) in Central Norway- Journal of Wildlife Conservation (submitted). Kvam, T Bestandsestimat for gaupe Rapport til Direktoratet for Naturforvaltning. DN. Trondheim. Kvam, T Bestandsestimat for gaupe og Rapport til Direktoratet for Naturforvaltning. DN. Trondheim. Kvam, T., Berntsen, F., Eggen, T., Knutsen, K., Overskaug, K. & Sørensen, O. J Roviltprosjektene i Nord-Trøndelag. Årsrapport NINA Oppdragsmelding nr. 267: Kvam, T., Berntsen, F., Eggen, T., Knutsen, K., Overskaug, K. & Sørensen, O. J Roviltprosjektene i Nord-Trøndelag. Årsrapport NINA Oppdragsmelding nr. 424: Kvam, T., Eggen,T., Knutsen, K., Overskaug, K. & Sørensen, O.J Rovdyrprosjektene i Nord- Trøndelag. Store rovdyrs biologi og tap av bufe og rein. Prosjektplan NINA Oppdragsmelding nr. 195: Kvam,T, Sørensen,O.J., Overskaug,K., Eggen,T., Berntsen, F og Swensson, J Årsrapport fra Rovdyrprosjektene i Nord-Trøndelag NINA Oppdragsmelding 424:

23 Kvam,T, Sørensen,O.J.,Eggen,T., Knutsen, K., Overskaug,K., Berntsen, F og Swensson, J Årsrapport fra Rovdyrprosjektene i Nord-Trøndelag NINA Oppdragsmelding 364: Kvam,T., Nybakk, K., Overskaug, K. Sørensen, O.J., Brøndbo, K Gaupa tar mye mer rein enn antatt.- Reindriftsnytt 4/95: Kvam,T., Overskaug,K., Nybakk,K., Sorensen, O.J., Kjelvik,O. and Brøndbo,K Domestic reindeer as an important food resource for the European lynx.- J. of Wildlife Conservation (submitted), Paper presented at «2. Int symposium of Coexistence of large carnivores with man», Tokyo.November 1996, and at XIIIth Nordic Congress of Wildlife Research, Trondheim, February Lenvik,D. Og Aune, I Selection strategy in domestic reindeer. Early calf mortality related to maternal body weight.- Norsk Landbruksforskning 2: Liberg, O.og Glöersen, G Lodjurs och varginventeringar Viltforum Myrberget, S. & Sørensen, O. J Spor og sportegn etter store rovdyr. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk.- Viltrapport nr. 15: Mysterud, I. og Mysterud, I. (red.) Perspektiver på rovdyr, ressurser og utmarksressurser i dagens og framtidens Norge : En konsekvensudredning av rovviltforvaltningens betydning for småfenæring, reindrift og viltinteresser. Sluttrapport, KUR-projektet, Oslo. 336s. Mysterud, I. & Warren,J. T Dødlighetssendere - nytt verktøy for tapsundersøkelser av sau på utmarksbeite i Norge. - Fauna 42: Mysterud, I. & Warren, J.T Dødelighetssendere på lam - nytt verktøy på norske beiter. - Sau og Geit 1/89:4-7. Mysterud, I. & Warren, J.T Tap av sau i utmark: Dødsvarsler-systemet som hjelpemiddel. - Statens fagtjeneste for landbruket nr. 2: Norusis,M.J SPSS Advanced statistics 6.1- SPSS Inc., Chicago. Nybakk,K., Kjelvik,O., Kvam,T. and Overskaug,K. Mortality of semidomestic reindeer in Central Norway.- Wildlife Biology. (submitted). Pollock, K. H., Moore, C. T., Davidson, W. R., Kellogg, F. E. & Doster, G. L Survival rates of bobwhite quail based on band recovery analyses.- J. Wildl. Manage. 53(1): 1-6. Pollock, K. H., Winterstein, S. R., Bunck, C. M. and Curtis, P. D Survival analysis in telemetry studies: The staggered entry design. J. Wildl. Manage. 53 (1): Sauer, J.R. and Williams, B.K Generalized procedures for testing hypotheses about survival and recovery rates.- J. Wildl. Manage.53(1): Sletten, H Rapport ang. tapsutviklingen i Nord-Trøndelag 1991/ /96. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag. Skjenneberg, S. and Slagsvold, L Reindriften og dens naturgrunnlag. Universitetsforlaget, Oslo. Stortingsmelding nr Om forvaltning av bjørn, ulv, jerv og gaupe (Rovviltmeldingen) Miljøverndepartementet, Oslo.: 54 s. Stortingsmelding nr En bærekraftig reindrift.- Landbruksdepartementet. Oslo:134 s Stortingsmelding nr Om rovviltforvaltning.(rovviltmeldingen). - Miljøverndepartementet. Oslo.:131s. Sørensen, O. J., Kvam, T. og Mysterud, I Sentral registrering av store rovdyr i Norge.- Viltrapport nr. 30. Dir. for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim. 23