PDA (Personal Digital Assistant) - hvordan ble du til og hvor ble du av?

Transkript

1 PDA (Personal Digital Assistant) - hvordan ble du til og hvor ble du av? Thomas Langnes: Ny teknologi (1) 80- tallet ble hyppig introdusert for ny og avansert teknologi. I dette tiåret kom blant annet operativsystemer som MS- DOS og Windows, laget av Microsoft. Apple kom ut med sin første Macintosh. CD- ROM ble oppfunnet. De første digitale mobiler kom på markedet. De første bærbare maskinene ble produsert. Så avansert teknologi som 3D og høyoppløselig tv kom. Revolusjonerende (2) Datamaskinen var revolusjonerende og populær. De var store maskiner som var teknisk dårlig, sammenlignet med i dag. Med årene oppgraderte industrien datamaskinens ytelse og mobilitet. Fortsatt hadde folk behov for en mindre databehandlingsenhet, tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Psion (3) I 1984 lanserte det engelske selskapet Psion et digitalt verktøy. Psion Organiser 1. Det var verdens første håndholdte datamaskin. Dette stykke teknologi var den første i rekken til å gå under kategorien PDA. Den første (4) Psion Organiser 1 inneholdt en 8- bits prosessor med en hastighet på 0.9 MHz og internminne på 2 kb. Skjermen var en enrads LCD skjerm og under var det plassert et alfabetisk tastatur. Totalt veide den ca. 225 gram. Enheten hadde noen enkle funksjoner som, klokke, dato og kalkulator. Problemet var at den hadde liten lagringskapasitet, ingen operativsystem og hadde en prislapp på ca. $200. Dette gjorde salget for Psion vanskelig. Men bare to år etter i 1986 kom en oppgradert versjon, Psion Organiser 2. Her var det mange forbedringer. Først og fremst hadde den fått et operativsystem som kunne utføre én oppgave av gangen. Menyen besto av flere applikasjoner som var brukervennlige. I tillegg hadde den mer lagringskapasitet, bedre skjerm og tastatur.

2 Suksess? (5) (6) Suksessen av disse håndholdte verktøyene ble først en realitet når tekniske spesifikasjoner ble oppgradert. Psion produserte nye modeller, kjent som 3 Series og 5 Series (lansert på 90 tallet). Disse modellene ble drastisk forbedret på alle måter. Designet fikk en ny løsning, basert på konseptet til en bærbar datamaskin. Skjermen fikk nå berøring, samtidig som den ble større og oppløsningen ble bedre. Tastaturet fikk flere og større knapper. Innsiden fikk opp til 32- bits prosessorer med en hastighet på 36 MHz. Internminnet økte også til 16 Mb. Med disse nye modellene kunne man koble til datamaskinen for lagring og overføring av informasjon. Psion var ikke alene om å produsere PDA er. Markedet ble større og PDA en fikk etter hvert flere utviklere. Blant annet det kjente merkevare Apple. Apples ideé (7) 80- årene var en blomstringsperiode for Apple. Selskapet kom ut med flere varianter og versjoner av datamaskinen, Macintosh, men ville lage noe nytt og spennende. PDA en dominerte markedet og Apple tenkte på hva som skulle til for komme opp med en ny rase. Tankene var ambisiøse og de ønsket en revolusjonerende effekt på industrien, i samme retning som Macintosh omdefinerte databehandling. Steve Sakoman jobbet hos Apple som maskinvareingeniør, og fikk tildelt ansvaret for dette nye prosjektet. Som alle andre prosjekt, måtte dette også ha et navn. Sakoman tenkte på hvordan vitenskapsmannen Isaac Newton forandret folks meninger på hvordan ting er. Dermed ble navnet Newton. En gruppe ingeniører ble samlet til å jobbe med prosjektet. De var bekymret for at Newton ville bli et dyrt og snobbete leketøy. Men det kunne Sakoman avkrefte. Han hadde sett for seg en liten, lettvektig datamaskin som organiserte ideer og informasjon. Prosjektet vokste til et plateformet produkt, med en harddisk, berøringsskjerm, infrarød port og gjenkjenning for håndskrift med pennen som fulgte med. Anslått pris: ca. $6000. Newton prosjektet ble holdt hemmelig for resten av de ansatte i Apple. Få visste hva de egentlig holdt på med, og fryktet Newton ville konkurrere med Macintosh Portable som skulle lanseres samme året. For det var jo det, det var. En bærbar datamaskin. Steve Sakoman forlot Apple. Nå fikk gruppen i oppgave å lage en ny prototype, med en ny prosjektleder: Larry Tesler. Selv om det var tvil om hva dette produktet skulle være, trengte Apple et gjennombrudd. Sjefen så

3 muligheter for å tjene penger på dette produktet gjennom maskinvare, lisenser og kommunikasjonstjenester. Derfor satset han fullt på dette og ga produktet en frist for lanseringsdato: 2. April 1992, til prisen $1,500. Nå hadde de bare to år på seg. Det ble tegnet planer for tre forskjellige Newton- modeller: en håndholdt, en mellomstor, og en større enhet. Mange uenigheter oppstod og til slutt satset de på den minste modellen. Denne ville appellere mest på markedet mente de. De siste månedene før fristen var hektiske. Mye arbeid gjenstod og produktet hadde ikke fått et navn engang. Navn som BrainAmplifier, KnowPad, PowerEnabler og ZippyPad ble foreslått. Samtidig som markedsføringen jobbet med navnene, jobbet designgruppen med formfaktor og de fysiske funksjonene. Først nå hadde de klart å kjøre programvare på prototypen, men systemkrasj var vanlig. Newtongruppen brukte lange arbeidsdager og søvnløse netter for å klargjøre en presentabel og fungerende prototype. 600 journalister møtte opp 29. Mai Forventningene var skyhøye og alle ville ha et glimt av Newton. Det var en enorm spenning i rommet da Apples sjef tok scenen: Det handler ikke bare om produkt og teknologi, det handler om revolusjon. Pressen var skeptiske. Kunne de revolusjonere markedet igjen? Apple demonstrerte Newton med bare en teknisk feil, og fortsatt var responsen overraskende. Newton var en potensiell vinner som fikk konkurrentene til å løfte øyenbrynene. Men det var ikke før 1993 at Apple var klar for salg. Den ble presentert som Newton MessagePad. Apple produserte totalt åtte forskjellige modeller. Under kan du se de viktigste spesifikasjonene for alle modellene:

4 Navn: MessagePad MessagePad 100 MessagePad 110 MessagePad 120 Kodenavn: Junior Wedge Lindy Gelato Lanseringsdato: Pris: $699 $499 $599 $599 Prosessor: ARM 610 ARM 610 ARM 610 ARM 610 Hastighet: 20MHz 20MHz 20MHz 20MHz ROM: 4MB 4MB 4MB 4MB RAM: 640K 640K 1MB 1MB Piksler: 240 x x x x 320 Batterilevetid: 14 timer 14 timer 28 timer 28 timer Navn: MessagePad 130 MessagePad 2000 emate 300 MessagePad 2100 Kodenavn: n/a Q Project K, n/a Shay Lanseringsdato: Pris: $799 $949 $800 $1000 Prosessor: ARM 610 StrongARM ARM 710a StrongARM SA Hastighet: 20MHz 162MHz 25MHz 162MHz ROM: 8MB 8MB 8MB 8MB RAM: 2,5MB 5MB 3MB 8MB Piksler: 240 x x x x 480 Batterilevetid: 28 timer 24 timer 28 timer 24 timer

5 Hva kunne en MessagePad gjøre? (8) La oss ta for oss den siste MessagePad. Den siste MessagePad kom i 1997 og er nå femten år gammel. Tar man den i bruk, kan den være svært nyttig. I hovedsak erstatter den papiret, men man bruker fortsatt en penn til å skrive med på skjermen. Dette verktøyet tolker håndskriften din og gjør den om til rene fine bokstaver. Man kan også lage geometriske figurer som automatisk får fine linjer. Både tekst og figurer kan flyttes, kopieres og slettes. Lagrer du notatet, blir den oversiktlig organisert i et arkiv. Notatet kan du skrive ut, fakse eller sende til en annen PDA. MessagePad kan også huske ting for deg. Skriver du for eksempel Lunsj med Per, så vil den legge inn lunsjmøte som en avtale i kalenderen. Du trenger bare å velge dato og klokkeslett. Ganske nyttig! MessagePad har også andre funksjoner. Den har en kontaktbok der du enkelt kan lagre dine kontakters telefonnummer, e- post og adresse. Man finner også andre nyttige produktive funksjoner som kalkulator og klokke. Er skjermen for mørk, kan man slå på bakgrunnsbelysning og roteres for bedre utnyttelse. Hvorfor du ikke har hørt om PDA (9) Medstudenter spurte hva jeg skulle skrive om. Et overlegent flertall hadde aldri hørt om en PDA før. Trolig er det en logisk forklaring. PDA en tilhørte en tidligere generasjon. I tillegg var mobiltelefonen i en parallell utvikling og over tid har de fått flere likheter enn ulikheter. PDA en er et resultat av en teknologisk konvergens. I dag kan du utføre de samme funksjonene på en smarttelefon. For å finne ut av forskjellen, må vi lage en definisjon, basert på dagens standarder: Hva er en PDA? (9) Allerede vet vi at PDA er kort for personal digital assistant og er et lite digitalt, håndholdt verktøy. En PDA kombinerer og mobiliserer funksjoner for produktivitet og multimedia. Vanligvis benyttes berøringsskjerm, penn og/eller tastatur for å navigere. Den tradisjonelle PDA en hadde ikke en egenskap av kommunikasjon.

6 Hva er en smarttelefon? (9) En smarttelefon er ansett for å være en kombinasjon av en tradisjonell PDA og en mobiltelefon, med et større fokus på kommunikasjon. Disse håndholdte digitale enhetene integrerer funksjoner av en håndholdt datamaskin eller en PDA. Smarttelefonen lar brukeren installere applikasjoner og samtidig kommunisere over mobilnettet. De fleste smarttelefoner i dag navigerer gjennom berøringsskjerm og/eller tastatur. Uklare linjer (9) Det er tydelig at det mangler kategorisering/standardisering mellom disse søsknene som gjør forskjellen minimal. Begge har utviklet seg til å bli multimediaverktøy. For en tid tilbake var forskjellen enkel. Hvis enheten hadde berøringsskjerm, var det en PDA, hvis ikke, var det en smarttelefon. Skal vi dra en linje, så er forskjellen at en PDA fokuserer mest på databehandling, mens en smarttelefon fokuserer mest på kommunikasjon. Hvor populær var PDA en? (10) (11) Det er skuffende få søkeresultater som viser statistikk og salgstall om PDA. Jeg fant en artikkel fra 2004 som ser ut til å være lite lest. Artikkelen har integrert såkalte sosiale tilleggsfunksjoner som viser absolutt null likes og tweets. Og ironisk nok reklamerer siden for smarttelefoner. Allerede ut ifra dette ser vi at PDA en er lite populær. Uansett, så sier artikkelen at analytikere har advart PDA produsenter om forbrukere som mister smak og interesse. I første kvartal i 2003 gikk salget ned 11,7 prosent og i fjerde kvartal gikk salget ytterlig ned med 33.1 prosent. Forsendelse og salg av disse håndholdte digitale verktøyene fortsatte sitt fall i det første kvartalet av Totalt 2,2 millioner enheter ble sendt ut på markedet. En annen artikkel påstår at PDA salget vokste i I det første kvartalet solgte industrien 3,4 millioner enheter. For å konkurrere med smarttelefonene må produsentene integrere flere egenskaper som trådløs internettilgang, GPS og muligheter for multimedia.

7 Er PDA en død? Samfunnet er i konstant endring og folk ønsker mer og mer mobile enheter for produktivitet, multimedia og kommunikasjon som passer bukselomma. Dette ønsket klarer industrien og oppfylle utrolig bra. Dermed er teknologisk konvergens naturlig. Ny og gammel teknologi smelter sammen til én enhet og vil appellere mer på markedet. Følget blir da at tidligere teknologiske oppfunn minker i popularitet. Da er det tenkelig at PDA en er dødende eller død. Den har et fåtall brukere sammenlignet med brukerne av smarttelefonen. Bare tenk over det. Man ser aldri en reklame for en PDA noen plass med mindre man søker etter det, mens media flyter over av reklame for smarttelefoner. Reklamerer man ikke, selger man ikke. I tillegg er det lite kilder og litteratur om PDA. Sagt tidligere, tilhørte den en tidligere generasjon. Etter samfunnets teknologiske natur og konvergens, resulterte smarttelefonen. Kildehenvisning: (1) (2) Bok: Steve Seroshek, Pocket PC (3) (4) (5) (6) (7) Bok: Owen W. Linzmayer, Apple Confidential 2.0 (8) (9) one_cellphone_pda.asp (10) (11)