EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Underv SIO 2080 IØ1: Industriell økologi og systemdynamikk (IVT) 2,5 høst
|
|
- Helen Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIDE 268 GRUNNFAG EMNEEKSAMENER Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra etter vedtak i Kollegiet Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram i industriell økologi. Fakultetsstyret gikk inn for at enkeltemner som inngår i studieprogrammet godkjennes som frie vekttall ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Kollegiet opprettet i møte den et grunnfag for industriell økologi. Dette grunnfaget kan gå inn i en cand.mag.grad. Studiet er fortsatt under utvikling og det tas derfor forbehold om innhold og oppbygging. INNLEDNING Industriell økologi er studiet av lokal, regional og global bruk og flyt av materialer og energi i produkter, prosesser, industrielle sektorer og økonomier. Studieprogrammet skal gi studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmenvitenskapelige studier i samfunnsvitenskapelige, humanistiske og matematisk-naturvitenskapelige fag en spesialisering i industriell økologi (20 vekttall). Studiet fokuserer særlig på industriens mulige rolle med sikte på å redusere produkters miljø- og ressursbelastning i et livsløpsperspektiv. Dette belyses gjennom emner som bl.a. omfatter miljøledelse, miljøøkonomi, systemanalyse, miljøkunnskap, miljøpolitikk, livsløpsvurderinger, og resirkuleringssystemer. Studentene skal opparbeide ferdigheter i å vurdere forbedringsmuligheter i produkter, produksjonssystemer og teknisk infrastruktur såvel som endringer i sosiale og politiske strukturer i samfunnet for å fremme en mer bærekraftig utvikling av produksjon og forbruk. Studiet vil gi studentene kjennskap til ulike teorier og metoder for analyse av industri-økologiske problemstillinger og praktisk erfaring med tverrfaglig problemløsning og prosjektarbeid. Se for øvrig IndEcols hjemmeside på verdensveven (http//: Studieprogrammet i industriell økologi er multifakultært med undervisningsbidrag fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieprogrammet i industriell økologi er en del av NTNUs Program for industriell økologi (IndEcol). NTNU-programmet omfatter foruten undervisning også flerfaglig forskningsaktivitet samt samarbeid med bedrifter i Norge, norsk forvaltning og universiteter i USA og Vest-Europa. På grunn av endringer i Universitetsloven vil det kunne bli innført nye evalueringsformer i enkelte emner. Dette vil det i så fall bli informert om ved semesterstart. EMNEOVERSIKT SIO 2080 IØ1: Industriell økologi og systemdynamikk (IVT) 2,5 høst SIS 1084 IØ2: Miljøkunnskap og yrkeshygiene (SVT-IØT) 2,5 vår SV SØ 001 IØ3: Miljø- og ressursøkonomi (SVT-ISØ) 2,5 vår SIO 8062 IØ4: Miljøsystemanalyse og LCA (IVT) 2,5 høst SIB 5056 IØ5: Systemer for gjenvinning og lukkede material- 2,5 vår
2 SIDE 269 sløyfer (NT) IØ6: Strategier, innovasjon og endring* 2,5 høst Valgfag i industriell økologi (studentene velger ett av valgfagene i hver bolk): IØV1: SIG 0504 Georessurser (IVT) 2,5 høst SIS 1082 Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv 2,5 høst (SVT-IØT) SIO 4065 Energi og miljøkonsekvensanalyse (IVT) 2,5 høst IØV2: SV POL 112 Miljøpolitikk (SVT-ISS) 2,5 vår SIK 7020 Økotoksikologi og miljøressurser (NT) 2,5 vår SIO 8022 Økologisk design (IVT) 2,5 vår * Faget IØ6: Strategier, innovasjon og endring vil bli undervist første gang høstsemesteret Kode og emnebeskrivelse var ikke klar da Studiehandboka gikk i trykken. Forkortelser (fagansvarlig fakultet - institutt): IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NT Fakultet for naturvitenskap og teknologi SVT Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ISØ Institutt for sosialøkonomi IØT Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ISS Institutt for sosiologi og statsvitenskap Studieprogrammet og de enkelte emner er under utvikling. Det tas derfor forbehold om endringer i planlagte emner og tema for tverrfaglige prosjekter. Opptakskrav og adgangsbegrensning Opptak til studieprogrammet forutsetter minimum 40 vekttall studieerfaring. Studieprogrammet i industriell økologi er adgangsbegrenset. I kommende studieår tilbys det 40 studieplasser fordelt mellom studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmennvitenskapelige studier i samfunnsvitenskapelige, humanistiske og matematisknaturvitenskapelige fag samt eksterne søkere. Rangeringsregler fås ved henvendelse til Program for industriell økologi. Søknad om opptak til studieprogrammet skjer på eget skjema med søknadsfrist 1. juni. I tillegg må studenten fagpåmelde seg på vanlig måte til de emnene i studieprogrammet som studenten vil ta det kommende semester. Ta kontakt med Program for industriell økologi for eget søknadsskjema. Innpassing av studieprogrammet i cand.mag.-graden Studieprogrammet i industriell økologi (20 vekttall) godkjennes som grunnfag i industriell økologi i cand.mag.-graden. Studieprogrammet består av 8 fagmoduler á 2,5 vekttall, hvorav 6 er obligatoriske fag og 2 er valgfag. Valgfagene tilbys i to bolker på tre og tre
3 SIDE 270 emner der studenten velger ett av emnene i hver bolk. De obligatoriske fagene forutsettes tatt i en gitt rekkefølge der enkeltemner bygger videre på hverandre. Dette innebærer at grunnfag i industriell økologi må tas over fire semester med start i et høstsemester, ogi kombinasjon med andre fag for å oppnå full studiebelastning hvert semester. kan f.eks. være mellomfagsemner og fag som inngår i cand.mag.-gradens frie vekttall. I alt er det rom for 20 vekttall andre fag i tillegg til grunnfag i industriell økologi. Studieveileder vil kunne gi råd om aktuelle fag som kan kombineres med grunnfag i industriell økologi. For studenter som må avbryte studieprogrammet, godkjennes enkeltemner i industriell økologi som frie vekttall i cand.mag.-graden. Planlegging av studieløpet For å unngå forsinkelser i studieprogresjonen må studentene planlegge hvordan studieprogrammet i industriell økologi kan innpasses i den enkeltes studieløp. For å bygge sosial tilhørighet og gode tverrfaglige gruppeprosesser blant studentene er det ønskelig at studieløpet til studenter fra allmennvitenskapelige studier koordineres med det fastlagte studieløpet til sivilingeniørstudentene i så stor grad som mulig. Anbefalt studieløp for studenter ved de allmennvitenskapelige studier er vist i tabellen nedenfor. Vår Høst Vår Høst IØ5: Systemer for gjenvinning og lukkede materialsløyfer (prosjektfag) IØ4: Miljøsystemanalyse og LCA IØ2: Miljøkunnskap og yrkeshygiene IØ1: Industriell økologi og systemdynamikk IØ6: Strategier, innovasjon og endring IØ3: Miljø- og ressursøkonomi IØV1 (Velg ett av tre emner): - Energi og miljøkonsekvensanalyse - Georessurser - Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv IØV2 (Velg ett av tre emner): - Miljøpolitikk - Økologisk design - Økotoksikologi og miljøressurser Emner med uthevet skrift i tabellen er obligatoriske og forutsettes tatt i den angitte rekkefølgen (IØ1 IØ6). Valgemnene IØV1 og IØV2 anbefales tatt i angitte semester, men kan også tas i det andre høst- og vårsemesteret, henholdsvis valgemne fra IØV1 i det første eller andre høstsemesteret og valgemne fra IØV2 i det første eller andre vårsemesteret. Studenter som ønsker å ta et 10-vekttalls mellomfagstillegg på ett semester anbefales å kombinere dette med bare ett industriell økologi-fag samme semester (tilsammen 12,5 vekttall). Undervisningen i studieprogrammet i industriell økologi foregår på Gløshaugen, og det er lagt til rette med tilgang på felles grupperom, lese- og datasal for alle studentene som er tatt opp ved studieprogrammet.
4 SIDE 271 Industriell økologi i cand.polit.-, cand. philol.- og cand.scient.-graden Med bakgrunn fra studieprogrammet vil studentene kunne kombinere industriell økologi med egen disiplin i arbeidet med hovedfagsoppgaven. I tillegg til at studenten har veileder fra egen disiplin, vil programmet kunne tilby veiledning i anvendelse av industriell økologi-perspektiver inn mot en rekke disipliner. Ta kontakt med Program for industriell økologi for en nærmere avklaring av muligheter for veiledning på hovedfagsnivå. For hovedfagsstudenter med industriell økologi grunnfag i fagkretsen kan det videre være aktuelt å la valgfag som studenten ikke har inkludert i grunnfagspakken inngå to og to sammen som valgfritt 5-vekttallsemne på hovedfagsnivå. Eventuell anledning til dette må avklares med det enkelte institutt studenten tar hovedfag ved. Ved programmet er det åtte kontorplasser med egen PC til fordeling mellom hovedfagsstudenter fra de allmennvitenskapelige studier og sivilingeniørstudiet. ADGANG TIL Å TA ENKELTEMNER For studenter som ikke tas opp på studieprogrammet er det anledning til å ta enkeltemner som inngår i studieprogrammet, forutsatt at studenten oppfyller de forkunnskapskrav som hvert emne angir. Disse emnene inngår da i cand.mag.-gradens frie vekttall. På hovedfagsnivå kan det være aktuelt for studenter som ikke har gått på studieprogrammet å la industriell økologi-fag inngå to og to sammen som valgfritt 5-vekttallsemne. Eventuell anledning til dette må avklares med det enkelte institutt studenten tar hovedfag ved. EMNEBESKRIVELSER OBLIGATORISKE EMNER SV SØ 001 Miljø- og ressursøkonomi (Environmental and Resource Economics) 1 semester (vår) Undervisning: 2 t. forelesning og 1 t. øving Eksamenskrav: En godkjent obligatorisk øvingsoppgave Frister: Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 1. november i høstsemesteret og 15. april i vårsemesteret. 4 timers skriftlig prøve. Mål: Emnet skal gi innsikt i miljø- og ressursøkonomiske kriterier som brukes for å vurdere (investerings-) prosjekt av betydelige konsekvenser for miljøet. Emnet skal også gi studentene innsikt i kostnader og gevinster knyttet til miljømotiverte reguleringstiltak. Innhold: Fagtemaer som vil stå sentralt: Etikk - hvordan veie dagens behov mot framtidige generasjoners behov? Hva skal vi mene med bærekraftig utvikling. Prinsippene for samfunnsøkonomisk analyse. Offentlig regulering - når og hvordan? Effektiv utnyttelse av miljøressurser. Teorien for optimal utnyttelse av ikkefornybare og av fornybare ressurser. Forurensningskontroll - hvorfor og hvordan? Verdisetting av miljøressurser.
5 SIDE 272 Internasjonal miljøproblematikk og kontrolltiltak Metoder for miljøregnskap. SIO 2080 Innføring i industriell økologi og systemdynamikk 1 semester (høst) Undervisning: 2 t. forelesning, 2 timer øving Eksamenskrav Obligatoriske øvinger Skriftlig prøve Mål: Gi studenten en innføring i begreper, holdninger og problemstillinger tilknyttet industriell økologi. Introdusere metoder og ferdigheter der en gjennom en systemtilnærming søker å (I) minimere ressursbruk ved å lukke material- og energistrømmer (metabolisme) og (II) minimere negative miljøbelastninger og optimalisere konkurransekraft ved å fremdrive innovasjon av produkter, prosesser og praksis etter samfunnets behov i dag og i fremtiden. Emnet vil særlig legge vekt på å forstå ulike aktørers mulighet og begrensninger for endring av det industrielle samfunn i bærekraftig retning. Grenseflaten mellom det teknisk/materielle system og omgivelsene vil bli drøftet. Innhold: Industriell økologi; begrepsavklaring, aktører og fagområder. Material- og energistrømsanalyse (metabolisme). Dematerialisering og dekarbonisering. Teknologiske endringer og endringers konsekvens for miljøet (Dynamisk modellering og simulering). Livsløps-planlegging, -design,- evaluering (LCA, LCC). Miljøvennlig produkt- og prosessutvikling (økodesign). Utvidet produsentansvar. Øko-industriparker ("Industriell symbiose"). Øko-effektivitet. Produktorientert miljøpolitikk. SIS 1084 Miljøkunnskap og yrkeshygiene 1 semester (vår) Undervisning: 4 t. forelesning, 1 time øving Eksamenskrav: Obligatoriske øvinger Skriftlig prøve Mål: Emnet skal gi kunnskaper i økologi, effekter av naturinngrep og helse, miljø og sikkerhet knyttet til industriell virksomhet og innemiljø. Innhold: Emnet har to hoveddeler: a) Helse, miljø og sikkerhet (HMS), som behandler utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet og vekselvirkningen mellom mennesket og fysisk-kjemiske arbeidsmiljøfaktorer. Dette omfatter yrkeshygiene og yrkeshygieniske problemstillinger. Særlig legges vekt på forhold i arbeidslivet og i innemiljøet som kan medføre helsesvikt hos yrkesutøvere og hvilke sikkerhets- og eliminasjonstekniske tiltak som kan hindre slike plager. Metoder for problemidentifisering i det forebyggende HMSarbeidet i bedriften gjennomgås, og hvordan slike utslipp og avfall kan reduseres og kontrolleres gjennom systematisk HMS-arbeid. b) Økologi og effekter av våre naturinngrep. Først behandles de økologiske grunnemnene som økosystemets oppbygging og funksjon, biokjemiske kretsløp og produksjon, økologiske nisjer og toleranse, populasjonsøkologi, dynamikk/likevekt, suksesjon og biologiske mangfold. Deretter behandles miljøpolitikkens resultatområder, naturens tålegrenser og effekter av våre naturinngrep som utslipp, forsuring, eutrofiering, miljøgifter, spredning av organismer, endring av landskap og økosystem. SIB 5056 Systemer for gjenvinning og lukkede materialsløyfer
6 SIDE 273 SIB 5056 Systemer for gjenvinning og lukkede materialsløyfer 1 semester (vår) Undervisning: 2 t. forelesning og 4 t. øving Prosjektoppgave Mål: Emnet har som mål å gi en systemteknisk og tverrfaglig innføring i systemer, metoder og løsninger for gjenvinning og lukning av materialsløyfene i industri og samfunn. Innhold: Introduksjon til verdikjeden, lukkede sløyfer og øko-effektivitet: Politikk og status; Systemteknikk på produkt- og avfallssystemer; Øko-effektivitetsmodeller ved resirkulering. Industriell metabolisme: Materialstrømanalyser og stoffstrømanalyser. Økodesign strategier og metodikk: Design for levetid og avfallsreduksjon; Design for resirkulering. Industriell symbiose: Strategier og metoder for økoparker; Dybdevurdering av økopark. Forlenget produsentansvar for emballasje og EE-avfall i Norge og EU: Implementering og incentiver; Resultater og videre utfordringer. SIO 8062 Miljøsystemanalyser og LCA 1 semester (høst) Undervisning: 2 t. forelesning og 4 t. øving Eksamenskrav: Obligatoriske øvinger Skriftlig prøve Mål: Emnet skal gis som innføringskurs i miljøsystemanalyser og LCA for studenter fra studieprogram Industriell økologi, og som valgfag for studenter fra andre studieretninger. Målet for kurset er å gi studentene en oversikt over ulike miljøsystemanalytiske metoder, til hvilke formål de ulike metodene kan benyttes, og hva som er styrker og svakheter ved de ulike metodene. Studentene skal i tillegg få en grundig innføring i LCA-metodikk, med vekt på teoretisk basis, oppbygging av modeller og integrering av analysemetoder, samt hvordan LCA anvendes til ulike formål i privat og offentlig sektor. Innføring i kobling mellom miljø og økonomi gjennom bruk av LCA og LCC-analyser (life cycle cost). Innhold: Gjennomgang av ulike miljøsystemanalyser som materialflytanalyser, "subtance flow analysis", input/output-analyser og materialeffektivitetsanalyser. Gjennomgang av teori og metoder for livssyklusmetoder og livssykluskostnadsanalyser i henhold til ISO standardene Studentene skal gjennomføre prosjektoppgave i team med fokus på en oppgitt problemstilling, og i nært samarbeid med norsk industribedrift. EMNEBESKRIVELSER VALGFRIE EMNER For emnebeskrivelsen i emnet SV POL 112, se studieplanen for statsvitenskap. For emnebeskrivelser i emnene SIG 0504, SIS 1082, SIO 4065, SIK 7020 og SIO 8022, se Studiehandbok for sivilingeniørstudiet.
7 SIDE 274
INDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER
SIDE 261 GRUNNFAG EMNEEKSAMENER Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra 01.08.98 etter vedtak i Kollegiet 15.06.98. Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram
Detaljer,1'8675,(//.2/2*, *5811)$* (01((.6$0(1(5
INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 265,1'8675,(//.2/2*, *5811)$* (01((.6$0(1(5 Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra 01.08.98 etter vedtak i Kollegiet 15.06.98. Programstyret
DetaljerINDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 307 INDUSTRIELL ØKOLOGI
SIDE 307 FAGENHET EMNEEKSAMENER Studieprogrammet i industriell økologi skal gi studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmennvitenskapelige studier i samfunnsvitenskapelige, humanistiske og matematisknaturvitenskapelige
DetaljerINDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER. Studiet er fortsatt under utvikling og det tas derfor forbehold om innholdet og oppbygging.
SIDE 289 GRUNNFAG EMNEEKSAMENER Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra 01.08.98 etter vedtak i Kollegiet 15.06.98. Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram
Detaljer3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM
3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å
DetaljerMASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)
MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap
DetaljerEMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning
SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
Detaljer2.8 FORURENSNINGSSTUDIER
SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem
DetaljerEndringsledelse - masterstudium
Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet
DetaljerOpptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerVedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999.
SIDE 166 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. INNLEDNING Studiet tar sikte på
DetaljerErfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan
Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2016-2017 Innhold 1 Innledning... 3 2. Læringsmål for programmet...
DetaljerVedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM
DetaljerDannelse som element i teknologutdanningene
Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til
DetaljerMaster i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid
DetaljerFUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN
FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud
DetaljerEndringsledelse - masterstudium
Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av
DetaljerSAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD SIDE 249 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD Det norske samfunn og norsk næringsliv preges i stigende grad av internasjonalisering.
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
DetaljerFØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG
SIDE 143 HOVEDFAG Studieplan godkjent av DMMH 19.08.1985 og vedtatt av UNIT/AVH 20.08. 1985, med endringer senest 24. mars 1998. INNLEDNING Hovedfagsstudiet i førskolepedagogikk er et avtalefestet samarbeidstiltak
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet
Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet
Detaljer296 Studiehåndboka for humanistiske fag
296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,
DetaljerFAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK
60 FAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK Adgang til eksamen For å få adgang til eksamen i de enkelte emnene, må kandidaten på tilfredsstillende måte ha utført øvingsarbeidene i emnet. Valg av studieretning
DetaljerOffshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium
Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK
Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK
Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet
NO EN Helse, miljø og sikkerhet Arbeidslivet er en viktig arena for folkehelsearbeid. Et trygt og godt arbeidsmiljø lønner seg både menneskelig og økonomisk. Studiet har som mål å gi deg nødvendige kunnskaper
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerErfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2015-2016
Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2015-2016 Innhold 1 Innledning... 3 2. Læringsmål for programmet...
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Detaljer3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerStudieplan for KJEMI
Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
FINANSIELL ØKONOMI SIDE 65 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Studietilbud
DetaljerSTUDIET OG GRADER BACHELORGRADER
SIDE 16 BACHELORGRADER Alle bachelorgrader skal tilfredsstille følgende krav: Fullførte eksamener på minimum 180 studiepoeng eller 3 års fulltidsstudier Innføringsemner på minst 22,5 studiepoeng Det skal
Detaljer2.4 FORURENSNINGSSTUDIER
2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap
SIDE 75 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 8.3.2005 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har
DetaljerMASTER I EUROPASTUDIER
96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
FINANSIELL ØKONOMI SIDE 71 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.12.2015. Studietilbud
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerIØR har lagt større vekt på å profilere økonomi og ressursforvaltning som et samfunnsøkonomisk studium. STUDIEPOENG
1302 1901 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR ØKONOMI OG RESSURSFORVALTNING RED: INGER-LISE LABUGT IØR-stud Nr 3/06 Studierevisjonen 2006 flere detaljer: Det er foretatt omfattende gjennomgang
DetaljerStudieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
DetaljerSOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG
SIDE 183 FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. februar 1982. Innledning Sosialantropologien er det sammenlignende studium
DetaljerSTUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER
SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere
DetaljerKommunal økonomi og ledelse
NO EN Kommunal økonomi og ledelse Studiet i kommunal økonomi og ledelse har som formål å gi yrkesutdanning som kvalifiserer til krevende stillinger på saksbehandler- og ledernivå i offentlig forvaltning:
DetaljerStudieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets
DetaljerStudieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk
Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert
DetaljerMBA i økologisk økonomi
NO EN MBA i økologisk økonomi Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du helst ha mulighet til å kombinere studier og jobb?
DetaljerOffshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-OFFSYS, BOKMÅL, 008 HØST, versjon 08.aug.013 11:1:11 Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør
DetaljerIndustriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag
DetaljerOffshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.
Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med
DetaljerRegnskap og revisjon - bachelorstudium
Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
DetaljerByutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det
DetaljerEndringsledelse - masterstudium
Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:26 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerStudieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)
Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
Detaljer3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig
Detaljer2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET
SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i
DetaljerMEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI
SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
DetaljerUtfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.
Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget
DetaljerStatsvitenskap - bachelorstudium
Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerSOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG
SIDE 215 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. mars 1999. INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene
DetaljerMaster i bevegelsesvitenskap
Master i bevegelsesvitenskap Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2017/2018. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 07.03.17. Fakta om studieprogrammet
DetaljerByutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig
Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerMaster i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid
DetaljerSAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL
SIDE 175 EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 25. januar 1993.
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier
1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram
DetaljerHF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte 13.06.2016 TO GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL HVORFOR? - Nødvendig prosess eller et politisk valg?
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerOffshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.
Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,
DetaljerEmne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon
SIDE 185 Vedtatt i Kollegiet 10. mars 1993, med endringer vedtatt i Kollegiet senest 29. mars 2000 og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 12. desember 2000. EMNEEKSAMENER HOVEDFAG
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerUtfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige
Små endringer gjort i teksten 23.02.2004 for samordning med Master-120. Vedlegget er oppdatert 17.11.2006 for å samsvare med nye opptaksforskrifter fra Kunnskapsdepartementet gjeldende fra og med studieåret
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG
SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis
Detaljer3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet
DetaljerØkonomisk-administrative fag - masterstudium
Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Mål for studiet: Målet med studiet er å dekke et høyere grads utdanningsbehov innenfor det økonomiskadministrative
DetaljerStudieplan Tromsø Bachelor i samfunnsøkonomi. Handelshøgskolen
Studieplan Tromsø Bachelor i samfunnsøkonomi 2018 Handelshøgskolen Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i samfunnsøkonomi Nynorsk: Bachelorprogram i samfunnsøkonomi Engelsk: Bachelor's Degree Programme
DetaljerStudieplan - KOMPiS Drama
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Drama Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-IKM 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang
Detaljer