,1'8675,(//.2/2*, *5811)$* (01((.6$0(1(5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ",1'8675,(//.2/2*, *5811)$* (01((.6$0(1(5"

Transkript

1 INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 265,1'8675,(//.2/2*, *5811)$* (01((.6$0(1(5 Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra etter vedtak i Kollegiet Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram i industriell økologi. Fakultetsstyret gikk inn for at enkeltemner som inngår i studieprogrammet godkjennes som frie vekttall ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Kollegiet opprettet i møte den et grunnfag for industriell økologi. Dette grunnfaget kan gå inn i en cand.mag.grad. Studiet er fortsatt under utvikling og det tas derfor forbehold om innholdet og oppbygging.,11/('1,1* Industriell økologi er studiet av lokal, regional og global bruk og flyt av materialer og energi i produkter, prosesser, industrielle sektorer og økonomier. Studiet fokuserer særlig på industriens mulige rolle med sikte på å redusere produkters miljø- og ressursbelastning i et livsløpsperspektiv. Dette belyses gjennom emner som bl.a. omfatter miljøledelse, miljøøkonomi, systemanalyse, miljøkunnskap, miljøpolitikk, livsløpsvurderinger, resirkuleringssystemer og tverrfaglige prosjekttematikk. Studentene skal opparbeide ferdigheter i å vurdere forbedringsmuligheter i produkter, produksjonssystemer og teknisk infrastruktur såvel som endringer i sosiale og politiske strukturer i samfunnet for å fremme en mer bærekraftig utvikling av produksjon og forbruk. Studieprogrammet i industriell økologi er en del av NTNUs Program for industriell økologi (IndEcol). NTNU-programmet omfatter foruten undervisning, flerfaglig forskningsaktivitet og samarbeid med miljøoffensive bedrifter i Norge, norsk forvaltning og ledende universiteter i USA og Vest-Europa. Studieprogrammet i industriell økologi er multifakultært med undervisningsbidrag fra fem fakulteter: Fakultet for Bygg- og miljøteknikk, Fakultet for maskinteknikk, Fakultet for geofag og petroleumsteknologi, Fakultet for kjemi og biologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieprogrammet skal gi studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmenvitenskapelige studier i samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag en spesialisering i industriell økologi (25 vekttall). Studiet vil gi studentene kjennskap til ulike teorier og metoder for analyse av industriell-økologiske problemstillinger og praktisk erfaring med tverrfaglig problemløsning og prosjektarbeid. Se for øvrig IndEcols hjemmeside på verdensveven (http//: (01(29(56,.7 Kode Tittel Vekttall Underv SV SØ 001 Miljø- og ressursøkonomi (SVT-ISØ) 2,5 høst SIO 2080 Innføring i industriell økologi og

2 SIDE 266 INDUSTRIELL ØKOLOGI systemanalyse (MT) 2,5 vår SIS 1084 Miljøkunnskap og yrkeshygiene (SVT-IØT) 2,5 vår SV POL 111 Miljøpolitikk (SVT-ISS) 2,5 vår SIO 1080 LCA-metodikk og anvendelse (MT) 2,5 høst SIS 1082 Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv (SVT-IØT)* 2,5 høst *Faget gis første gang som høstfag fra 2001 Valgfag i industriell økologi (studentene velger ett av valgfagene): SIG 0505 Georessurser (GP) 2,5 høst SIK 7020 Økotoksikologi og miljøressurser (KB) 2,5 høst Planlagte emner: Tittel Vekttall Underv 1. gang Systemer for gjenvinning og lukkede materialsløyfer (BM) 2,5 vår 2001 Tverrfaglig prosjekt - eksperter i team 2,5 vår 2001 Fordypningsprosjekt 2,5 høst 2001 Forkortelser (fagansvarlig fakultet - institutt): MTFakultet for maskinteknikk SVT Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse BM Fakultet for bygg- og miljøteknikk IØT Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse KB Fakultet for kjemi og biologi ISØ Institutt for sosialøkonomi GP Fakultet for geofag og petroleumsteknologi ISS Institutt for sosiologi og statsvitenskap Studieprogrammet og de enkelte emner er under utvikling. Det tas derfor forbehold om endringer i planlagte emner og tema for tverrfaglige prosjekter. Adgangsbegrensning og opptakskrav Studieprogrammet i industriell økologi er adgangsbegrenset. I kommende studieår tilbys det 40 studieplasser fordelt mellom studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmenvitenskapelige studier i samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag. Opptak til studieprogrammet forutsetter minimum 40 vekttall studieerfaring. Av hensyn til studieprogresjon anbefales det at studenter som ønsker å benytte industriell økologi som grunnfag i cand.mag.-graden har fullført mellomfag før de begynner på industriell økologi-studiet. Rangeringsregler fås ved henvendelse til Program for industriell økologi.,qqsdvvlqjdyvwxglhsurjudpphwlfdqgpdjrjfdqgsrolwjudghq Studieprogrammet i industriell økologi består av 10 fagmoduler á 2,5 vekttall som forutsettes tatt i en gitt rekkefølge. Studieprogrammet (25 vekttall) godkjennes som: Grunnfag (20 vekttall) i cand.mag.-graden og 5 frie vekttall i cand.mag-/cand.polit.-graden.

3 INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 267 Etter gjeldende planer består grunnfaget av 7 obligatoriske emner ogtverrfaglig prosjekt eksperter i team. De to siste emnene i studieprogrammet (Valgfag i industriell økologi og fordypningsemne) godkjennes som frie vekttall i cand.mag.-graden. Emnene kan dessuten godkjennes som valgfrie/spesialiseringsemner innen hovedfagene. Dette varierer fra institutt til institutt og studenter bes kontakte studieveileder for å få klargjort dette. For studenter som av en eller annen grunn må avbryte studieprogrammet, godkjennes enkeltemner i industriell økologi som frie vekttall i cand.mag.-graden. 3ODQOHJJLQJRJSUDNWLVNWLOUHWWHOHJJLQJDYVWXGLHW For å unngå forsinkelser i studieprogresjonen må studentene planlegge hvordan studieprogrammet i industriell økologi kan innpasses i den enkeltes studieløp. De som ønsker å gå videre med miljørelaterte problemstillinger på hovedfag, anbefales å kombinere industriell økologi med geografi, psykologi, sosialøkonomi eller statsvitenskap. I disse disiplinene finnes det miljørelaterte hovedfagstilbud og forskningsaktivitet (veiledere). Studentene vil dermed kunne kombinere industriell økologi og miljøperspektiver fra egen disiplin i arbeidet med hovedoppgaven. Studieprogrammet i industriell økologi tok opp første kull høsten Studenter fra almennvitenskapelig fagbakgrunn (ex.phil, ex.fac, mellomfag) søker opptak høsten 2000 (søknadsfrist 1. juni). Studentene kan enten starte med et 2,5 vt. emne (Miljø- og ressursøkonomi) samme høst de blir tatt opp og lese dette sammen med siv.ingstudentene som er tatt opp ved programmet, eller starte studiene i vårsemesteret (se eksempel B). Studieprogrammet i industriell økologi gjennomføres over fire/fem semester i kombinasjon med frie vekttall. For noen studenter vil industriell økologi kunne gjennomføres i sin helhet innenfor cand.mag.-graden (se eksempel A). For studenter som ønsker å gå videre på hovedfag vil det være mulig å søke opptak til hovedfag før fullført cand.mag.-grad. I så fall vil det være mulig å gjennomføre siste del av studieprogrammet (5 vekttall) som del av cand.mag.-graden i kombinasjon med hovedfagsemner. For studenter som er tatt opp på hovedfag geografi, psykologi, sosialøkonomi eller statsvitenskap, vil det som et alternativ være muligheter å få godkjent de 5 vekttall industriell økologi som spesialemne på hovedfag (se eksempel B). Dette må det foreløpig søkes om til instituttet. Det vil også kunne søkes om godkjenning i andre hovedfag. 5 frie vekttall (elevatoremner) Grunnfag (20 vekttall) 2 fagmoduler (tverrfaglig prosjekt 2 og industriell økologi valgfag) 8 fagmoduler (7 obligatoriske emner og tverrfaglig prosjekt 1)

4 SIDE 268 INDUSTRIELL ØKOLOGI Eksempel A: 25 vekttall industriell økologi som del av cand.mag.-graden 1. gang semester 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt H Frie vekttall: Frie vektall ** Frie vekttall Fordypningsemne V Tverrfaglig prosjekt eksperter i team Systemer for gjenvinning og Frie vekttall H LCA-metodikk og anvendelse (MT) V Innføring i industriell økologi og systemanalyse (MT) 4 Mellomfag 3 Grunnfag 2 1 Ex. phil og Ex. Fac lukkede sløyfer(bm) Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv (SVT- IØT) Miljøkunnskap (SVT-IØT) Innføring i miljø- og ressursøkonomi (SVT-ISO) Miljøpolitikk (SVT-ISS) Frie vekttall: Valgfag i industriell økonomi ** * Siv.ing-studentene gjennomfører studieprogrammet over fem semestre og tar dette emnet som sitt første emne i studieprogrammet. Studenter fra almennvitenskapelige studier kan velge å ta dette emnet sammen med siv.ing-studentene den samme høsten de er tatt opp, eller å vente til neste høst (se eks. B) ** Valgfag i industriell økologi kan alternativt tas i 8. semester. Eksempel B: 25 vekttall økologi som del av cand.mag.-graden eventuelt i kombinasjon med cand.-polit-graden. 1. gang semester 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt 12 Hovedfag (anbefalt: geografi, sosialøkonomi, statsvitenskap eller psykologi) 11 Inntil 5 vekttall industriell økologi kan godkjennes som spesialemne på hovedfag. 10 H Frie vekttall i cand.mag-graden/ spesialemne på hovedfag: Fordypningsemne og Valgfag industriell økologi ** V Tverrfaglig prosjekteksperter i team H LCA-metodikk og anvendelse (MT) V Innføring i industriell økologi og systemanalyse (MT) 5 Innføring i miljøog ressursøkonomi Systemer for gjenvinning og lukkede sløyfer (BM) Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv (SVT- IØT) Miljøkunnskap (SVT-IØT) Frie vekttall Frie vekttall i cand.mag.-graden/ Hovedfagsemne Innføring i miljø- og ressursøkonomi (SVT-ISØ) Alt. 2 * Miljøpolitikk (SVT-ISS) Frie vekttall ** Frie vekttall (SVT-ISØ) Alt. 1 * 4 Mellomfag (anbefalt: geografi, sosialøkonomi, statsvitenskap eller psykologi) 3 Grunnfag 2 1 Ex.phil og Ex.fac * Siv.ing-studentene gjennomfører studieprogrammet over fem semestre og tar dette emnet som sitt første emne i studieprogrammet. Studenter fra almennvitenskapelige studier kan velge å ta miljø- og ressursøkonomi sammen med siv.ing-studentene den samme høsten de er tatt opp (alt. 1), eller å vente til neste høst (alt 2).

5 INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 269 ** Valgfag i industriell økologi kan også benyttes som frie vekttall i cand.mag.-graden. Undervisningen i studieprogrammet i industriell økologi vil foregå på Gløshaugen, og det blir her lagt til rette med tilgang på felles lese- og datasal for alle studentene som er tatt opp ved programmet. Studieveileder vil kunne gi råd om aktuelle fag som kan kombineres med industriell økologi. (01(%(6.5,9(/6( 696 0LOM RJUHVVXUV NRQRPL Institutt for sosialøkonomi 1 semester (høst) 4 t. forelesning skriftlig prøve, 4 timer Mål: Emnet skal gi innsikt i miljø- og ressursøkonomiske kriterier som brukes for å vurdere (investerings-)prosjekt av betydelige konsekvenser for miljøet. Emnet skal også gi studentene innsikt i kostnader og gevinster knyttet til miljømotiverte reguleringstiltak. Innhold: Fagtemaer som vil stå sentralt: Etikk - hvordan veie dagens behov mot framtidige generasjoners behov? Hva skal vi mene med bærekraftig utvikling. Prinsippene for samfunnsøkonomisk analyse. Offentlig regulering - når og hvordan? Effektiv utnyttelse av miljøressurser. Teorien for optimal utnyttelse av ikke- fornybare og av fornybare ressurser. Forurensningskontroll - hvorfor og hvordan? Verdisetting av miljøressurser. Internasjonal miljøproblematikk og kontrolltiltak. Metoder for miljøregnskap. 6,2,QQI ULQJLLQGXVWULHOO NRORJLRJV\VWHPDQDO\VH Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk 1 semester (vår) 4 t. forelesning skriftlig prøve Mål: Emnet skal gi en innføring i konseptet "industriell økologi" og utvikle kunnskaper, metoder og ferdigheter med sikte på (I) Minimering av ressursbruk ved å lukke energi- og materialsløyfer. (II) Minimere negative miljøbelastninger og optimalisere konkurransekraf ved å framdrive innovasjon av produkter, prosesser og praksis etter samfunnets behov i dag og i fremtiden. Det vil særlig bli lagt vekt på drøfting av systemgrenser i grenseflaten mellom det teknisk/materielle system og systemets omgivelser. Innhold: Konseptet industriell økologi og sammenheng mellom industriell økologi og miljøvitenskap. Industrielle utfordringer tilknyttet miljø, marked, forbruker og

6 SIDE 270 INDUSTRIELL ØKOLOGI konkurransekraft. Livsløpsvurdering (LCA): livsløpslogistikk, "inventories", effektklassifisering, vektingsalternativer. Gjennomgang av industrielle "case". Design og utvikling av produkter, prosesser og praktis. SIS 1084 Miljøkunnskap og yrkeshygiene Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse 1 semester (vår) 4 t. forelesning skriftlig prøve Mål: Emnet skal gi kunnskaper i økologi og effekter av naturinngrep og helse, miljø og sikkerhet knyttet til industriell virksomhet og innemiljø. Innhold: Faget har to hoveddeler: Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Innen HMS behandles utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet og vekselvirkningen mellom mennesket og fysisk-kjemiske arbeidsmiljøfaktorer. Dette omfatter yrkeshygiene og yrkeshygieniske problemstillinger. Særlig legges vekt på forhold i arbeidslivet og i innemiljøet som kan medføre helsesvikt hos yrkesutøvere og hvilke sikkerhets- og eliminasjonstekniske tiltak som kan hindre slike plager. Metoder for problemidentifisering i det forebyggende HMS-arbeidet i bedriften gjennomgås og hvordan slike utslipp og avfall kan reduseres og kontrolleres gjennom systematisk HMS-arbeid. Økologi og effekter av våre naturinngrep. Først behandles de økologiske grunnemnene som økosystemets oppbygging og funksjon, biokjemiske kretsløp og produksjon, økologiske nisjer og toleranse, populasjonsøkologi, dynamikk/likevekt, suksesjon og biologisk mangfold. Deretter behandles naturens tålegrenser og effekter av våre naturinngrep som utslipp, forsuring, eutrofiering, miljøgifter, spredning av organismer, endring av landskap og økosystem. SV POL 111 Miljøpolitikk (QYLURQPHQWDO3ROLWLFV 1 semester (høst/vår) Forelesninger 2 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Ingen Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Frister: Innlevering av semesteroppgave 1. november og 1. april 3 timers skriftlig prøve Emnet gir en innføring i teori og empiri omkring politiske prosesser og politikkutforming i miljøpolitikken på nasjonalt og internasjonalt nivå. Empirisk vil kurset fokusere på norsk miljøpolitikk og -forvaltning og på noen sentrale internasjonale avtaler og institusjoner. Teoretisk vil fokus være noen av de mest sentrale teoriene omkring institusjoner, beslutninger og kollektiv handling som er relevante for å forstå de politiske prosessene i miljøpolitikken. Emnet kan ikke inngå som del av grunnfag i statsvitenskap.

7 INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 271 SIS 1082 Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse 1 semester (vår) 2 t. forelesning og 4 t. øvingsundervisning skriftlig prøve Mål: Emnet skal i et ledelsesperspektiv gi kunnskaper om hvordan bedrifter og virksomheter utøver miljø- og sikkerhetsarbeid. Innhold: Emnet gir en innføring i mål, strategier, virkemidler og organisering av et systematisk sikkerhets- og miljøarbeid i virksomheter og på samfunnsnivå. med utgangspunkt i lovverk, internasjonale avtaler og standarder legger faget vekt på akseptkriterier og systemer for styring og kontroll. I tillegg vurderes miljø- og sikkerhetsstyring i forhold til marked og kunder. Dette blir diskutert i forhold til risikokommunikasjon og beslutnings-problematikk innen området. Faget tar opp utvikling, implementering og evaluering av systemer for miljø- og sikkerhetsledelse, bl.a. gjennom revisjonsmetodikk og i forhold til prinsipper for organisasjonsutvikling. Dette omfatter ulike beslutningsstøtteverktøy som standardiserte miljø- og sikkerhetsstyringssystemer (ISO 14000, EMAS, Internkontroll av HMS), konsekvensanalyser, revisjonssystemer m.fl. Når det gjelder embeskrivelsen for emnene SIO 1080, SIG 0505 og SIK 7020 så henvises det til studiehandboka for sivilingeniørstudiet.

INDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER

INDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER SIDE 261 GRUNNFAG EMNEEKSAMENER Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra 01.08.98 etter vedtak i Kollegiet 15.06.98. Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram

Detaljer

INDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER. Studiet er fortsatt under utvikling og det tas derfor forbehold om innholdet og oppbygging.

INDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER. Studiet er fortsatt under utvikling og det tas derfor forbehold om innholdet og oppbygging. SIDE 289 GRUNNFAG EMNEEKSAMENER Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra 01.08.98 etter vedtak i Kollegiet 15.06.98. Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram

Detaljer

EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Underv SIO 2080 IØ1: Industriell økologi og systemdynamikk (IVT) 2,5 høst

EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Underv SIO 2080 IØ1: Industriell økologi og systemdynamikk (IVT) 2,5 høst SIDE 268 GRUNNFAG EMNEEKSAMENER Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra 01.08.98 etter vedtak i Kollegiet 15.06.98. Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram

Detaljer

INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 307 INDUSTRIELL ØKOLOGI

INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 307 INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 307 FAGENHET EMNEEKSAMENER Studieprogrammet i industriell økologi skal gi studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmennvitenskapelige studier i samfunnsvitenskapelige, humanistiske og matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

FAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK

FAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK 60 FAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK Adgang til eksamen For å få adgang til eksamen i de enkelte emnene, må kandidaten på tilfredsstillende måte ha utført øvingsarbeidene i emnet. Valg av studieretning

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet NO EN Helse, miljø og sikkerhet Arbeidslivet er en viktig arena for folkehelsearbeid. Et trygt og godt arbeidsmiljø lønner seg både menneskelig og økonomisk. Studiet har som mål å gi deg nødvendige kunnskaper

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap

Detaljer

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni

Detaljer

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i

Detaljer

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer:

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer: NTNU S-sak 89/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22.11.2016 Arkiv: 2016/28780 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Forslag

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 65 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Studietilbud

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 71 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.12.2015. Studietilbud

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet

Detaljer

7. REALFAGLIGE MASTERPROGRAM VED SVT

7. REALFAGLIGE MASTERPROGRAM VED SVT 7. REALFAGLIGE MASTERPROGRAM ED ST SIDE 1 7. REALFAGLIGE MASTERPROGRAM ED ST 7.1 MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell

Detaljer

.2120,6.$'0,1,675$7,97678',80

.2120,6.$'0,1,675$7,97678',80 ØKONOMISK-ADMINISTRATIVT STUDIUM SIDE 257.2120,6.$'0,1,675$7,97678',80 Vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet 26. januar 1987, med endringer vedtatt senest 23. mars 1999. &$1'0$**5$'0('',3/20233*$9(,.2120,6.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 217 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

STUDIET OG GRADER BACHELORGRADER

STUDIET OG GRADER BACHELORGRADER SIDE 16 BACHELORGRADER Alle bachelorgrader skal tilfredsstille følgende krav: Fullførte eksamener på minimum 180 studiepoeng eller 3 års fulltidsstudier Innføringsemner på minst 22,5 studiepoeng Det skal

Detaljer

NTNU. NTNU består av 11 fakulteter og flere sentra. Universitetet har vel studenter og omlag ansatte.

NTNU. NTNU består av 11 fakulteter og flere sentra. Universitetet har vel studenter og omlag ansatte. SIDE 6 NTNU NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble etablert 1. januar 1996. NTNU er basert på det tidligere Universitetet i Trondheim med Norges tekniske høgskole, Den allmennvitenskapelige

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. SIDE 166 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. INNLEDNING Studiet tar sikte på

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Ingvild Greve, underdirektør ved Utdanningsavdelingen Ronald Worley, studiesjef ved Det humanistiske fakultet Et tilbakeblikk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud

Detaljer

SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG

SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG SIDE 183 FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. februar 1982. Innledning Sosialantropologien er det sammenlignende studium

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Bachelorprogrammet i IMØ er et tverrfakultært program som har eksistert siden 2003. Studentene tar kurs på Institutt for informatikk,

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Opptak 217 Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD SIDE 249 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD Det norske samfunn og norsk næringsliv preges i stigende grad av internasjonalisering.

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:26 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Emne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon

Emne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon SIDE 185 Vedtatt i Kollegiet 10. mars 1993, med endringer vedtatt i Kollegiet senest 29. mars 2000 og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 12. desember 2000. EMNEEKSAMENER HOVEDFAG

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i

Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i pedagogikk Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU Vi har forventninger til deg! Vi

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

STUDIET OG GRADER 15 STUDIET OG GRADER

STUDIET OG GRADER 15 STUDIET OG GRADER 15 BACHELORGRADER Alle bachelorgrader skal tilfredsstille følgende krav: Fullførte eksamener på minimum 180 studiepoeng eller 3 års fulltidsstudier Fellesemner på minst 22,5 studiepoeng Det skal inngå

Detaljer

MBA i økologisk økonomi

MBA i økologisk økonomi NO EN MBA i økologisk økonomi Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du helst ha mulighet til å kombinere studier og jobb?

Detaljer

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet)

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet) 1 Velkommen til orienteringsmøte for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet) 2 FAKTA Organisasjon STYRET REKTOR FAKULTETENE ARKITEKTUR OG BILLED- KUNST (AB) HISTORISK- FILOSOFISK

Detaljer

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 28. mars 2000.

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 28. mars 2000. STATSVITENSKAP SIDE 217 67$769,7(16.$3 Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 28. mars 2000. *5811)$* 0(//20)$* +29(')$* (01((.6$0(1(5,11/('1,1* Statsvitenskap er studiet

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Evaluering av siv.ing. Evalueringskomiteens rapport

Evaluering av siv.ing. Evalueringskomiteens rapport 1 Onsdag 18 mars 2009, 14.15 15.45 Program: 1. Studieprogramstruktur 2. Komplementære emner 3. Teknostart 2009 4. Aktuelle FUS-saker Utredning: BSc utgang i 5 årig studieprog Utredning: Simulering/IKT

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad:

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Drama

Studieplan - KOMPiS Drama Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Drama Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-IKM 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. SIDE 156 SAMFUNNSKUNNSKAP 6$0)8116.8116.$3 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. *5811)$* 0(//20)$*,11/('1,1* Studiet tar sikte på å utdanne

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG SIDE 215 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. mars 1999. INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer