Levande bygder, grøne byar og små skilnader

Transkript

1 Levande bygder, grøne byar og små skilnader Fylkestingprogram for Hordaland Senterparti

2 Levande bygder, grøne byar og små skilnader Fylkestingprogram for Hordaland Senterparti Vedteke i Fylkesårsmøtet 14. mars Innhald Om Senterpartiet... s 3 Vidaregåande Skule... s 6 Kultur, Idrett, folkehelse og frivilligheit... s 10 Samferdsel... s 13 Næringsutvikling i Hordaland... s 17

3 Sentrum i livet vårt er der me bur Alle individ er unike, og har like rettar og moglegheiter, same kor dei bur i fylket vårt. For Senterpartiet er det heilt sentralt at me byggjer samfunnet nedanfrå basert på interessene til menneska i lokalsamfunna. Avveginga av individet sine interesser i høve til storsamfunnet skal gjerast klokt og utan at systemet tvingar individ og lokalsamfunn til dårlege løysingar. Me byggjer samfunnet nedanfrå gjennom å kjempa for ei sunn utvikling av storeog små samfunn i heile Hordaland, basert på nærdemokrati og berekraftig forvalting. Me kjempar like hardt for lokalsamfunnet i byane som i bygdene, men er tydelege på at sentralisering gjev endå større endringar i distrikta enn i byane. For å sikre like rettar for alle og eit samfunn der alle skal bidra, arbeider me for reduserte skilnader mellom folk og grupper, gjennom å prioritera gode offentlege løysingar for alle og prinsippet om skatt etter evne.» Vèl du Senterpartiet, vèl du reelt folkestyre for innbyggjarane i heile Hordaland! Dette programmet handlar om prioriteringane våre for Hordaland fylkeskommune dei neste fire åra. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport, samferdsle og fylkesvegar, vidaregåande utdanning, kultur- og idrett, regional utvikling, tannhelse og ein del andre oppgåver. For å lukkast i dette arbeidet er det heilt sentralt at fylkeskommunen spelar på lag med kommunane. Du kjenner Senterpartiet som eit parti med engasjerte og flinke personar med god fagleg innsikt, som arbeider praktisk for å oppnå betre samferdsle, meir praktisk retta opplæring, eit framtidsretta næringsliv og like mogelegheiter for alle. Folk må ha rett til å bu, arbeida og leva gode liv, enten det er på bygda eller i byen. Kommune- og fylkestingsvalget i 2015 er ein konkurranse om veljarane og ein konkurranse om styringsmakt. Samtidig er Senterpartiet i Hordaland bevisst på at me vil gje ut mer makt til det nære, deltakande folkestyret i lokalsamfunn, kommunar og bydelar. Sats på Sentrum du også, eit sterkt Senterparti sikrar god balanse i det politiske landskapet. Me er den frie røysta som motverkar ein sterk maktkonsentrasjon til dei store sentraliseringsvenlege partia. 3

4 1. Kort om korleis me i fylkespolitikken vil arbeida for at samfunnet vert bygd nedanfrå, basert på viljen til vanlege folk Fylkeskommunen er den folkevalde aktøren som skal sikra interessene til innbyggjarane i heile Hordaland, eit fylke der det er ei stor utfordring i å både sikra utviklinga i vekstområda langs kysten og i Bergen, og å skapa vekst i dei indre delane av fylket. Me arbeider for begge deler. Difor må fylkeskommunen styrkja samfunnsoppdraget med å bruka styrken som ligg i dei vidaregåande skulane, samferdsel, kollektivtilbod, kultur/idrett/kulturarv, tannklinikkar og regional utvikling i tett samspel med kommunane. Me er imot at fylkeskommunen i stadig større grad måler desse isolerte på økonomisk gevinst for fylkesbudsjettet. Me har levande velfungerande lokalsamfunn som resultatmål, og gjer prioriteringar etter dette. Senterpartiet er imot at Bergen skal skiljast frå Hordaland som eige fylke. Senterpartiet arbeider for likestilling på alle nivå i samfunnet, og me står opp for antidiskriminering. Me vil arbeida for at universell utforming betre kan målsetjast for å sikra at samfunnet vert reelt tilgjengeleg for alle. 2. Kort om linja vår i kommunereforma Stortinget har med knapt fleirtal vedteke ei reform som skal svekka lokaldemokratiet gjennom storstilt nedlegging av kommunar. SP er kritisk til vedtaket. Me ønskjer at debatten om kommunestrukturen skal skje i følgjande rekkefølgje: 1. Oppgåvefordeling. Me vil ha ein nasjonal debatt og avklaring om oppgåvefordeling mellom ulike forvaltningsnivå (stat, fylke/region, kommune). 2. Regionreform. SP ønskjer å samla Vestlandsfylka til ein sterk Vestlandsregion, med Bergen som eit sterkt sentrum. 3. Ei frivillig kommunesamanslåing basert på lokaldemokratiske prosessar. SP er for samanslåing dersom kommunane sjølv ynskjer det, men me er imot statlege diktat som overkøyrer lokaldemokratiet. Me ønskjer eit sterkt lokaldemokrati og at avgjerdene for kommunane vert teke nær innbyggjarane. I store kommunar kan dette gjerast ved bydelsstyre. ta Noregs samla ressursgrunnlag i bruk og byggja samfunnet nedanfrå. Me trur den positive krafta som ligg i enkeltmenneska og vil leggja til rette for at skaparkrafta og frivillegheita i nærmiljøet blømer. Innbyggjarane skal kunne påverka nærmiljøet si utvikling og ha tryggleik for gode velferdstenester nær seg. Dette oppnår ein best ved å organisera samfunnet i små og oversiktlege einingar. Ein finmaska kommunestruktur er eit sikkerheitsnett for tryggleik, tenester og arbeidsplassar nær folk og framleis vekst i heile landet. 4

5 I arbeidet vårt i fylkestinget vil me difor vera aktive i at Hordaland fylkeskommune prioriterer prosessar som styrkjer dei to første punkta over, samstundes med at fylkeskommunen støttar kommunane i pkt Kort om våre overordna klima- og miljøprioriteringar Klima- og miljøspørsmålet er vår tids største utfordring. Dette krev bevisste val også i fylkespolitikken. Senterpartiet går inn for at det offentlege skal gå føre og leggja til rette for gode miljøval for verksemder og innbyggjarar. Me vil arbeida for at fylkeskommunen inntek ei føre-var-haldning til gunst for klima- og miljøspørsmål i alle planar og vedtak. Vidare kjempar me for at fylkeskommunen aktivt skal ta i bruk ny klimavenleg energi og teknologi, og enøk-tiltak ved planleggjinga av alle bygg (jfr fylkeskommunen sin klimaplan. Me ynskjer også at fylkeskommunen går føre med oppvarming basert på miljøvenleg energi. Når vedtak i kommune og fylkeskommune er meir miljøvennlege enn i sentrale vedtak skal dei lokale vedtaka vere tyngst. Fylkeskommunen skal aktivt prioritera folkehelse. Me vil også aktivt støtta innsaten for meir bruk av kortreist mat, fiska, dyrka og produsert i fylket vårt, då dette også styrkjer banda mellom folk og ivaretek kulturarven vår. Fylkeskommunen og kommunane skal saman styrkja det haldningsskapande arbeidet for å redusera matsløsing. Det skal satsast på framtidsretta energi produksjon og energibruk, som mikro-, mini og småkraftverk, vindkraft og bioenergi. Me vil auka tilgangen på fornybar energi gjennom å utnytta ordninga med grøne sertifikat. Me vil støtta utbyggjing av biogassanlegg til drift av bussar. Styrka jordvern er avgjerande for å sikra framtidig matproduksjon. 5

6 VIDAREGÅANDE UTDANNING Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring. at flest mogeleg fullfører vidaregåande skule, og at det vert sikra læreplass for dei som ynskjer dette. Me vil styrkja samarbeidet mellom ungdomsskuletrinnet og den vidaregåande skulen. Vidare vil me at Hordaland gjer som dei fleste andre fylka i landet, og endrar det karaktèrbaserte frie skulevalet - då dette gjev valfridom berre for halvparten av elevane. Me vil i staden at flest mogleg skal vera sikra utdanningstilbod i nærleiken av heimstaden. Me vil vidare styrkja fylkeskommunen si skuleeigarrolle. Skuleleiinga må ha kontinuerleg fokus på varierte og gode undervisingsformer, sikra høg elevtrivsel og ha vurdering for læring som sentralt mål, slik at læringsutbytet ut frå evnene til kvar elev vert høgast råd. Ressurssterke og inspirerande lærarar er både trygge innan eigne fagfelt, pedagogisk skulerte og flinke til å trekkja linjer frå det faglege til samfunnet elles. Difor må skuleleinga leggja til rette for at dei tilsette får god tid til førebuing, planlegging og fagleg oppdatering. For at lærarane skal bruke tida si på under visning er det viktig å få inn sosialfaglege/helsefaglege yrker i vidaregåande skule. Dette for å bistå elevar med ulike utfordringar og med sosiale og emosjonelle vanskar. Eit godt utdanningstilbod er ein av dei viktigaste framtidsretta investeringane me kan gjera for å skape gode oppvekststilhøve, gje næringsivet den kompetansen dei treng og utvikle lokalsamfunna. Skulane er viktige kunnskaps- og kompetansesenter som skal kome heile samfunnet til gode. At skuletilbodet skal basera seg på ønskje frå elevane, i kombinasjon med behovet frå næringslivet, tilgang på læreplassar og reisetid/avstand At Hordaland går vekk frå berre karakterbasert fritt skuleval, og kombinerer dette med: At alle elevar skal ha rett å gå på nærskulen sin, og ikkje bli tvinga til hybelliv mot sin vilje. Dette gjeld også VG 2 og 3. At fylkeskommunen skal tilretteleggja transport, hybel og butilhøve for elevane Syta for gratis skuletransport i den vidaregåande skulen for alle som bur meir enn 6 km frå skulen. At den offentlege vidaregåande skulen vert prioritert slik at den framstår som attraktivt førsteval for flest mogleg elevar. At Hordaland skal ha eit attraktivt linjetilbod i heile fylket. Avvikla ordninga med anonyme rettingar av prøvar. 6

7 Ha tettare band mellom rådgjevartenesta i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen gjennom at fylkeskommunen tilbyr kurs for rådgjevarar i ungdomsskulen. Sikra elevar i grunnskulen like høve til å ta fag på vidaregåande nivå, og elevar i vidaregåande til å ta fag på høgskule- og universitetsnivå. Gje entreprenørskap og elevverksemder gode levekår ved alle vidaregåande skular. Styrkja fagopplæringa og oppfølgjingstenesta for å hindra feilval og fråfall. Styrkja rådgjevingstenesta og PP-tenesta på skulen for å hindra fråfall. At alle læreverk skal ligge føre på både nynorsk og bokmål til same tid og same pris. Elevar som nyttar retten om omval i vidaregåande opplæring, må få sikra korrekt karaktergrunnlag til vitnemål for utdanning. Utvikla prøveordning med positive sidemålsforsøk på skular i bokmålsområda, og slik fremje gode språkhaldingar og språkompetanse. Arbeida for eit eige elev- og lærlingombod i Hordaland. At skulane utarbeidar handlingsplanar og retningslinjer som viser nulltoleranse overfor mobbing og alle former for diskriminering. Styrkja skulehelsetenesta i den vidaregåande skulen med eit tettare og meir forpliktande samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen der dei vidaregåande skulane er lokaliserte. Sikra ei betre rekruttering av lærarar særleg på yrkesfag, og med krav om gjennomgang av arbeidsvilkår for desse. Auka rammene for etter- og vidareutdanning av lærarar både når det gjeld fag og pedagogikk. Fylkeskommunen som skuleeigar skal redusera rapporteringsmengda for lærarane. Fagopplæringa Det er utfordringar med å skaffa læreplassar til alle på yrkesfag. Hordaland Senterparti meiner alle skal ha høve til å fullføra den vidaregåande opplæringa. Det betyr at det må skaffast fleire læreplassar i Hordaland. For å klara dette er det viktig med godt samarbeid mellom kommune, næringslivet og fylkeskommunen. Samstundes må ein styrkja fagopplæringa, slik at ho kan følgja opp dei som står i fare for å falla frå under læretida eller ikkje får læreplass. Statusen til yrkesfaga må aukast og me må «framsnakka» yrkesutdanning (Yrkesfag må også appellera til dei såkalla skuleflinke elevane). 7

8 At skulane i større grad må samarbeida tett med næringslivet og kommunane for å sikra samfunnet sitt behov for lærlingeplassar. Oppretta fleire plassar i ordninga Prosjekt til fordjuping. Utvida vekslingsmodellen (dvs tidlegare lærlingplass enn normalt). Styrkja Opplæringskontora, og slik sikra lærlingeordninga. At lærlingar skal ha dei same rettane som elevar, dette inneber t.d. studentrabatt på kollektivtilbod. Utvikla ordningar som sikrar rekruttering til primærnæringar, gjennom å tilby 3-årig agronomutdanning på Voss. At lærlingar kan ha praksis i utlandet. Arbeida for å endra nasjonal lærepolitikk, m.a. fjerna arbeidsgjevaravgifta på lærlingar og auka læretilskotet. Styrkja og utvida TAF (tekniskallmennfag)-ordninga. Støtta opp og vidareføra landsline for anleggsmaskin og yrkessjåfør. Styrkja arbeidet med å sikra læreplassar. At i fylkeskommunen sine anbod skal det vera krav om at verksemda er godkjend lærlingbedrift. Sikra utdanningstilbod for dei som får sagt opp lærekontrakta. Elevar som ikkje får lærlingeplass må få fullføre lærling tida i skulen. Vaksenopplæring og fagskular Arbeida for at dei som ikkje har rett til vidaregåande utdanning kan få ta realkompetansevurdering på vegen til fagbrev. Tilby tilpassa etterutdanning for vaksne med lese- og skrivevanskar. Utvikla fagskuletilbodet i samarbeid med kommune og næringsliv. Sikra at innvandrarar med godkjend utdanning frå heimlandet, raskt får denne vurdert og eventuelt tilbod om tilleggsutdanning for å kunna jobba innanfor same yrkesfelt i Noreg. Sikra oppretting av innføringsklassar for innvandrarar i heile Hordaland, slik at dei får språkkompetanse for å fullføra utdanning. Tilby og stimulera ikkjeyrkesaktive kvinner med minoritetsbakgrunn til norskopplæring. Styrking og vidareutvikling av Manger Folkehøgskule ved fleire liner, t.d. friluftsliv/havsport, og evt. ved nytt undervisningsbygg/musikkhus 8

9 Høgare utdanning og forsking Dette er ikkje ei fylkeskommunal oppgåve, men Hordaland er eit leiande fylke innanfor høgare utdanning. Det er også i arbeid ei større reform innan høgare utdanning. Fylkeskommunen må vera ein aktiv part i å styrkja høgskulemiljøet i fylket. Styrkja Bergen som høgskule- og universitetsby. Styrkja Høgskulen Stord Haugesund, og styrkja samarbeidet med Høgskulen og Universitetet i Bergen. Auka tilgangen på bustad, sosiale tenester, kultur og velferdstenester for studentane. Styrkja forskingsevna gjennom regional forsking, innovasjon og utvikling. Styrkja regionalt forskingsfond. Bidra til langsiktig, grunnleggjande kompetanseoppbygging i relevante forskingsmiljø, og bidra til auka forskingskvalitet. Arbeida for å styrkja behovet for finansiering av forsking retta mot vestnorske tema. Styrkja Regionalt forskingsfond Vestlandet, og auka rammene for einskildprosjekt, særleg i bedriftene. 9

10 KULTUR, IDRETT, FOLKEHELSE & FRIVILLIGHEIT ha eit kraftig kulturløft Kultur bind menneske saman på tvers av ulikskapar, og kultur skapar fellesskap og personleg vekst for både utøvarar og publikum. Kultur er ein viktig trivselsfaktor i lokalsamfunnet og er med på å halda oppe busetnadsmønsteret. auka løyvingane til kulturavdelinga i fylkeskommunen. arbeida for å styrkja kulturbudsjettet i perioden sikra drifta av Bokbåten. vidareutvikla Meland Golf til friluftsområde jf. vedteken plan for området. Senterpartiet meiner at amatørar og profesjonelle er like viktige Amatørkulturlivet er viktig for å sikre rekruttering til dei profesjonelle kulturinstitusjonane, men er òg viktig for samfunnet elles og for amatørane sjølv,- det er m.a. identitetsskapande. Det er ein ekstra mestringsarena utover skule og jobb. Me meiner at situasjonen i dag der amatørane og dei profesjonelle tevlar om dei same stønadsordningane er ufordelaktig og vil endra på dette. At dei fylkeskommunale stønadsordningane må delast i to pottar, ein for amatørar og ein for profesjonelle, slik at amatørar og profesjonelle utøvarar ikkje skal søkja på dei same stønadsordningane. Styrkja fylkesbiblioteket og samarbeidet deira med kommunane. Styrkja Hordaland teater som nynorskscene, og leggja til rette for nyetablering i Bergen sentrum. styrkja det frivillige organisasjonslivet arbeida for at Hordaland framleis skal vera eit av dei beste kulturfylka i landet. Det skal vere ein kombinasjon av den profesjonelle kulturen, og dei kulturopplevingane ein finn gjennom friviljug arbeid. Alle skal få tilgang til kunstog kulturopplevingar, uavhengig av geografi eller sosiale skiljelinjer. Frivillige lag og organisasjonar er berebjelkane i kulturlivet i lokalsamfunna. Dette må synast og støttast opp om. Noko av det viktigaste for eit frivillig lag er ein stad å ha aktivitetane sine. 10

11 At fylkeskommunale bygg skal kunne nyttast vederlagsfritt av frivillige lag og organisasjonar. At det skal opprettast ei ny stønadsordning til vedlikehald, ombygging og utbygging for frivillig eigde hus som grendehus, idrettshallar, ungdomshus og grende hus og liknande. Støtte opp om arrangement som har eit regionalt nedslagsfelt (t.d. litteratursymposium i Odda). Senterpartiet er garantisten for to likeverdige skriftspråk Hordaland er eit nynorskfylke, men likevel må nynorsken styrkast, slik at det vert lettare for nynorskbrukarane å halda på språket sitt. At digitale tenester og programvare skal liggja føre både på nynorsk og bokmål. At alle offentlege organ og selskap i Hordaland fylkeskommune skal følgja mållova. Å gje tilbod om fagleg påfyll, som t.d. nynorskkurs, er eit sentralt verkemiddel for oppnå dette. At kompetansen hjå Nynorsk Kultursentrum og Olav H. Haugesenteret vert nytta til å formidla den nynorske skriftkulturen til elevar i fylket. Offensiv og nytenkjande kulturarvspolitikk Fylkeskommunen har ansvar for kulturarv. Me meiner at Hordaland er klar for å tenkja nytt og vera meir offensiv i kulturarvtenkjinga. Me meiner at fylkeskommunen saman med kommunane skal få overført både midlar og ansvar frå statleg hald til dette arbeidet. At musea skal vera tilgjengeleg for alle, dvs både universelt utforma, og halda låge prisar. At for verneområde i fylket skal det utgreiast meir fleksible ordningar som både ivaretek vernebehovet og næringsdrift, turisme m.m. Styrkja kulturminnevern i fylket, og det må sikrast magasinløysingar fleire stader. Utgreia om Hordaland kan verta pilotfylke for samla kulturarvforvaltning (folkekultur, kulturminne, matkultur m.m.). 11

12 leggja til rette for ein aktiv kvardag for alle Innbyggjarane i Hordaland skal kunne vere aktive kvar dag etter eigne ønskje og føresetnader, på allment tilgjengelege område i naturen, og i anlegg i nærleiken av der dei bur. Å få fleire i aktivitet er eit viktig førebyggingstiltak som bør prioriterast høgt. Leggja til rette for fleire turstiar og friluftsliv. I tettbygde område skal ingen bu lengre enn 500 meter frå ein tursti. Auka budsjettstøtta til friluftsråda, og dermed gjera dei i betre stand til å sikra fleire friluftsområde, og styrkja drifta i friluftsråda. At fylkeskommunen gjennom ordninga med spelemidlar skal stimulera kommunane til betre samarbeid om felles idrettsanlegg. At idrettspolitikken også skal styrkja folkehelsearbeidet. Idrettsavdelinga i fylkeskommunen skal styrkja samarbeidet med kommunane for å leggja til rette for at eldre og pensjonistar kan delta aktivt i kultur og friluftsliv. Fylkeskommunen skal vurdera folkeshelsperspektivet i alle planar. Folkehelseansvaret forpliktar fylkeskommunen også til dømes i inneklima på skular, luftkvalitet, støyplager. ha likeverdige helsetenester for alle Senterpartiet sitt mål er ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og motverkar sosiale helseskilnadar. Uavhengig av kor ein bur eller kor mykje ein tener skal ein ha lik tilgang til grunnleggande helsetenester. At alle skal ha tilgang til gode helsetenester uavhengig av personleg økonomi og bustad. At alle innbyggjarane i heile fylket skal ha tilgang til offentlege tannklinikkar innan akseptabel reisetid. Vera pådrivar for desentralisering av spesialisthelsetenester og oppretting av lokalmedisinske senter i bydelar, kommunar eller samarbeidande kommunar. 12

13 SAMFERDSEL Senterpartiet i Hordaland vil arbeida for at bilistar, passasjerar og gods skal koma lettare fram. Billistar og passasjerar skal koma fram på trygge og rassikre vegar og kollektivtrafikken skal gå når den skal. Eit effektivt ferjesamband med auka frekvensar og kapasitet vil styrkja heile Hordaland. Det må leggjast avgjerande vekt på jordvern ved samferdselprosjekt. Kollektiv på land og sjø Me vil gjera det attraktivt å velja kollektiv reisemåte over heile fylket. Framtidig transportvekst bør, særleg i byane, skje gjennom kollektive transportløysingar. Universell utforming skal leggjast til grunn. Gjennomføra ei handlekraftig utbygging og utvida drift av kollektivtilbodet. Dette vil vera med å sikre at Bergen får sin del av påskjøningsmidlane frå staten til drift og utbygging av kollektiv-, gang- og sykkelinfrastruktur. I dette må og intercitytog til Voss vera ein naturleg del av kollektivsatsinga. Satsa på vidare utbygging av Bybanen til alle bydelar i Bergen og omliggjande kommunar. Etter utbygging Flesland, bør bana til Åsane prioriterast. At staten må finansiere minst 70 % av utbygging av kollektiv infrastruktur. arbeida for at jarnbanen blir ein del av kollektivtrafikken i Bergen og elles i fylket der tilhøva ligg til rette for det. Jarnbane og bybane må sjåast i samanheng. Prioritera vidare utbygging av innfartsparkering i bydelane og kring Bergen. Dette for å stimulera til overgang frå bil til kollektive reisemåtar. Me vil setja ei øvre grense for talet på parkeringsplassar i Bergen sentrum. Ha fleire bussavgangar og betre informasjon om busstilbodet. Sanntidsinformasjon må byggast vidare ut. Sikre effektiv korrespondanse buss ferje tog til/frå distrikt og Bergen Sørgja for at stoppestadane har busskur som er oppgraderte og betre vedlikehaldne. Er mot vedtaket om reklamefinansierte toalett og busskur i Bergensområdet. Gjera det lettare for bussane å kome fram i Bergenstrafikken og andre område med tett trafikk. Her må eigne felt, prioritering i lyskryss, utforming av rundkøyringar og eigne kollektivgater vurderast. Ha eit prisnivå på kollektivtrafikken som gjer det attraktivt å velje kollektiv reisemåte i heile fylket. Me vil jobba for same takst på tog som på buss, sikra låge båttakstar,og låge gjennomgangsbillettprisar. Fjerna nattaksten på kollektivreiser (dette gjer kollektivtrafikken meir attraktiv og periodekort kan brukast heile døgnet) 13

14 Ta vare på og rusta opp den eksisterande Bergensbanen og korte ned reisetida til 4 timar, slik at tog vert eit alternativ til fly. Vossabanen bør vere ei prioritert strekning i dette arbeidet. På sikt skal høgfartsbane Bergen Stavanger -Oslo utgreiast. Sikra einingstakst for tog Arna Bergen. Styrkja snøggbåttilbodet i distrikta og til/frå Bergen. Sikra gode ekspressbussruter i fylket. Sikra korrespondanse mellom ulike kollektive transportmiddel Passasjerretta tiltak Ha Trygt heim for ein 50-lapp i alle kommunar utan nattbusstilbod. Vurdera effektive og tilpassa kollektivløysingar gjennom bestillar ruter som til dømes trygt heim. Utvida ungdomskortet til 21 år. Sikra sitjeplassar til alle elevar med rett til skuleskyss, jf. krav om bilbeltebruk i buss. Styrkja TT-ordninga Luftfart Gode og tenelege lufthamner er viktig for heile fylket. Samtidig er luftfart ei kjelde til klimagassutslepp. derfor også styrke arbeidet med gode alternativ til flytransport for å redusere utleppa. Gjennom opprusting av togsambandet til Oslo og godt kollektivtilbod på ein ferjefri E39 til Stavanger, vil veksten i flytrafikken kunna reduserast. Arbeida for at Stord lufthamn skal ha eit godt rutetilbod, tenleg for industri og privattiltak i Sunnhordland. Opprusting av vegnettet i heile fylket Senterpartilet vil halda fram med å korte ned vegavstandar og betre vegstandarden i fylket. Eit heilskapleg og samanhengande vegnett med god standard som motverkar trafikkulukker. Arbeida for viktige nye vegprosjekt i alle delar av fylket. Ha standardheving på vegar i heile fylket, med mål om gul midtstripe på alle større fylkes- og riksvegar. 14

15 Byggja midtdelar på sterkt trafikkerte og ulukkesutsette strekningar. Auka løyvingane til rassikring. Byggja fleire gang- og sykkelvegar og sikra godt vedlikehald avgang- og sykkelvegane. Senterpartiet har desse vegprosjekta som hovudsatsingar Nordhordland: Nordhordlandspakken og tunnel Knarvik-Isdalstø. Fv 57 til Mongstad bør få riksvegstatus igjen. Realisera Masfjordbrua, realisera Ny Alversundbru. Felles trafikkknutepunkt på Flatøy, med Buss/Parkering/ Båt til Bergen vert utgreidd. Bergen: Planlegging og realisering av Nyborgtunnelen og byggja ein ringveg aust i staden for vegtunnel gjennom Ulriken med utløp på Nygårdstangen. Følgja opp Bergensprogrammet når det gjeld trafikkflyt for bybane,bil, sykkel og gåande. Indre Hordaland: Bergensbanen og E16 Arna-Voss er nasjonalt viktige aust-vestkorridorar med stort potensiale for utvikling av regionen. K5-alternativet gjev trygg veg og framtidsretta bane. Dette prosjektet må ha byggjestart i Heilårsveg i tunnell under Vikafjellet. Miljøtunnell RV7 Hardangervidda. Sunnhordland: Fullføre opprustinga av E134 mellom Haugesund og Åkrafjorden, og nye Haukelitunnelar. Arbeida for at E134 Hordalandsdiagonalen vert den prioriterte strekninga aust-vest sør for Hardangervidda. Hardanger: Rassikring og utbetring av Rv 7. Fv 550, rassikring og utbetring Heile Hordaland: Hordfast ferjefri kystriksveg gjennom heile fylket. Generell opprusting av fylkesvegane for å oppnå gul midtstripe i heile fylket. Bilferje Hordaland er eit av dei store ferjefylka i landet og fleire delar av fylket er avhengige av eit godt ferjetilbod i kvardagen. Styrkja ferjetilbodet gjennom å auke frekvensane og byggja fleire ferjer med universell utforming. Rusta opp ferjeparken i fylket med spesielt fokus på å få i drift flest mogleg ferjer på miljøvenleg teknologi/batteridrift. Innføra nattferje på alle større samband. Innføra felles takst og rabattsystem for alle ferjestrekningar. Automatisere billettinnkrevjinga med Autopass. Byggja ladestasjoner ved aktuelle ferjekaier. Ved alle kollektive knutepunkt må det etablerast venterom med dei nødvendige fasilitetar, eksempelvis toalett (Jondal ferjekai Flesland kai). 15

16 Generelle miljø- og trafikktryggingstiltak Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem med tilfredstillande standard reduserer trafikkulukker og reduserer klimagassutslepp. Senterpartiet er tilhengar av velfungerande lokalsamfunn med kort og trygg veg til butikk, barnehage, skule og andre servicefunksjonar. Eit slikt samfunn reduserer trongen for transport. Arbeida for at fylkeskommunen generelt inntek ei føre-var-haldning i klima/ miljøspørsmål. At fylkeskommunen skal ta aktivt i bruk framtidsretta, berekraftige teknologiløysingar. Støtta etablering av Energiteknologibygg i Bergen. Bilparken til fylkeskommunen skal bestå av flest mulige el-bilar. Prioritera arbeidet med tryggleik i alle transportsektorane. Prioritera trafikksikringstiltak, gang- og sykkelvegar for skulevegar og elles i område med stor trafikk/farlege vegstrekningar. Innføra/oppretthalda (avhengig av status på bystyrets vedtak) ei ordning med køprising eller tidsdifferensierte bompengar i Bergen. Dette vil stimulere til at den som kan, let bilen stå eller køyrer på eit tidspunkt det er mindre kø. Fortsetja utbygginga av Bybanen i Bergen. Utbygging mot Åsane skal skje først og planlegging av strekningane mot vest og Haukeland sjukehus må forserast. Innføra lågutsleppsone i Bergen med strenge krav utslepp for tungbilar. Støtta etablering av eit Nasjonalt Geotermsenter(jordvarme) i Bergen. Framleis leggja til rette for auke i talet på elbilar. Ha differensierte hamneavgifter for å favorisere skip med miljøvennleg drivstoff. Innføra eit regelverk som gjer at forureinande skip kan visast bort frå Bergen sentrum på dagar med dårleg luft. Byggje ut hurtigladestasjonar for el-bil i Hordaland. Auke talet ladepunkt for el-bil i Bergen og ved innfartsparkeringsplassar. Annan infrastruktur og tiltak Hordaland har lang historie med sjøfart. at Bergen framleis skal stå i front som kystby med transportlinjer til inn og utland. I eit moderne og konkurransedyktig samfunn er tilgang på mobiltelefon og internett avgjerande i heile fylket. Få meir av transporten over til sjø og jarnbane der dette er eit reelt alternativ. Jobbe for ei ny og tenleg intermodal godshamn i Bergensområdet. Ha fiber/breiband- og mobildekning alle stader der det bur folk. 16

17 NÆRINGSUTVIKLING I HORDALAND Næringsliv, naturressursar og skaparkraft er grunnlaget for utvikling og vekst i heile fylket. Utviklinga dei siste tiår syner ein langt større aktivitetsvekst i Bergensområdet og langs kysten. Aktivitets og inntektsveksten i olje og gassrelatert næring er langt høgare enn i industri, reiseliv og landbruk, som i større grad pregar næringslivet i dei indre delane av Hordaland. Fylkeskommunen har ei viktig rolle som regional utviklingsaktør og stimulera til ei meir balansert utvikling i fylket. Fylkeskommunale verkemiddel skal difor i større grad nyttast til å motverke ubalanse i utviklinga i fylket. Positiv næringsutvikling er den viktigaste føresetnaden for auka folketal, velferdsog samfunnsutvikling. I Hordaland er mykje av næringslivet knytt til tradisjonelle næringar og basert på naturgjevne ressursar i fylket. Eit framtidsretta næringsliv Den store oppgåva i næringspolitikken er å få sterkare framvekst av nye næringar, tenesteytande-, service- og kunnskapsintensive tilbod, samtidig som ein sikrar eksisterande næringsliv og stimulerer til naudsynt omstilling. stimulera til initiativ og skaparlyst. Gode idear og initiativ skal møta ei open dør og velvilje, ikkje minst i fylkeskommunen sitt næringsarbeid. Støtta vidareutvikling av verksemdene og arbeidsplassar i dei næringane Hordaland er sterke på frå før uansett bransje. Leggja til rette for investeringar av offentleg og privat kapital i verksemder med vekstpotensial La ein større del av verdiane som vert skapt i distrikta, som konsesjons kraftinntektene, verta nytta lokalt Styrkja dei regionale næringsfonda Styrkja etablerartenesta for nyetableringar av bedrifter i heile fylket Evaluere ordninga med elevbedrifter Stimulera til auka samarbeid mellom Næringsforum Vest, Fiskeriforum Vest og Maritimt forum. At Hordaland fylkeskommune skal arbeida aktivt for å heva innslagspunktet for krav til offentleg utlysing av tilbodskonkurransar, og rett til bruk av forhandlingar i staden for anbod for alle innkjøp. Dette vil forenkla sakshandsaming, og vil styrkja det lokale næringslivet. 17

18 Satsing på ny miljøvennleg energi Hordaland er eit viktig industrifylke og har godt utgangspunkt for kraftkrevjande industri. Industrien vil framleis vere viktig i arbeidet å med å skapa kompetansearbeidsplassar og få eit meir mangfaldig næringsliv i fylket. Hordaland må stå i front på utviklinga av ny fornybar energi. Hordaland må stå i front på utviklinga av ny fornybar energi. : Satsa på framtidsretta energiproduksjon og energibruk, som mikro-, mini og småkraftverk, vindkraft og bioenergi. Auke tilgangen på fornybarenergi gjennom å utnytte ordninga med grøne sertifikat. Arbeida for enøktiltak i alle fylkeskommunale bygg, jf. Hordaland fylket sin klimaplan. Støtta biogassanlegg til drift av bussar. At oppvarming basert på miljøvenleg energi får ein sentral plass i alle planprosessar for nye fylkeskommunale bygg. Arbeida for at Hordaland er eit føregangsfylke innan miljøvennleg maritim næring gjennom målretta miljøtiltak og koordinering av miljøprosjekt. Landbruk og fiskeri Landbruksnæringa er viktig for matproduksjon, sysselsetting og busetnad i Hordaland. Mangfald av bruk og brukskombinasjonar i landbruket har forma og formar kulturlandskapet, og gjer dette fylket attraktivt for reiseliv, anna næring og kultur. Fylket skal framleis vera ein stor matprodusent, og dagens produksjon skal oppretthaldast. Det skal leggast til rette for dette gjennom auka satsing på fornying av landbruksproduksjonen tilpassa fylke sitt ressursgrunnlag, og ungdom sin vilje til å satsa. Fiske og havbruk er også viktig for matproduksjon, sysselsetting og busetnad i Hordaland. Utfordringa vil vera å sikre gode rammevilkår og kapitaltilgang, slik at ein kan utvikla næringa på ein måte der ein held på mangfaldet, og skaper nye arbeidsplassar i tråd med miljøverdiar. At fylkeskommunen skal gje årlege innspel til jordbruksforhandlingane for å sikra matproduksjonen i Hordaland. At fylkeskommunen si Regionalavdeling skal ta initiativ til styrkt samarbeid mellom landbruket og reiselivsnæringa for å oppretthalda arbeidsplassar og kulturlandskap i heile fylket. Stimulera til utvikling og fornying av fruktdyrkinga i Hordaland. 18

19 Styrkja og vidareutvikla satsinga på grøn omsorg. Stimulera til auka produksjon av lokal mat, og tilgang til fleire gardsmatbutikkar og nisjesal av lokale landbruks- og fiskeprodukt. At fylkeskommunen skal saman med kommunane styrkja haldningsskapande arbeid for å redusera matsløsing. Praktisera eit restriktivt jordvern som fører til minst mogleg omdisponering av landbruksareal. At ved omdisponering av landbruksjord skal dette erstattast/opparbeidast med tilsvarande areal. At matjord som vert fjerna frå areal skal 100% gjenbrukast til landbruksareal, t.d. tilkøyrast gardsbruk, som då kan bli betre arrondert. At fiskeriressursane skal forvaltast slik at ein tek vare på fiskebestandane At fylkeskommunen må vera aktiv eigar i å få raskt realisert CO 2 -Bio (Algepilotanlegget) på Mongstad. og sikra oppgradering til fullskalaproduksjon ved positive testresultat. Oppdrettsnæringa har store utfordringar i høve rømming av fisk. Det må setjast større krav til sikring mot røming av omsyn til miljø og næringsliv. Lukka anlegg bør prioriterast. Fokusera på kortreist mat også for foredling av fisk. Utvikla nye turistprodukt der ein kombinerer lokal matkultur med reiseliv. Oppdrettsnæringa må leggjast om til ei meir bærekraftig driftsform. Reiseliv Hordaland er eit viktig reiselivsfylke og leggja til rette for framleis vekst. Ta vare på Bryggen i Bergen som den einaste staden på Unscos verdsarvliste i Hordaland. Utvikla nye turistprodukt der ein kombinerer lokal matkultur med reiseliv. Vidareutvikla reiselivet i Hordaland gjennom auka satsing på kompetanse- og kvalitetssikring. Leggja til rette for samarbeid mellom styresmakter, næringsliv og kultur institusjonane for å fremja Hordaland som reisemål. Bidra til natur og kulturbaserte næringssatsingar i distriktet som Pilgrimssenter i Røldal, velkomstsenter på Folgefonna og Hardangerbadet i Kvam. Å styrkja Nordhordland som havsportregion og satsa stort på Fedje som reiselivsdestinasjon. 19

20 Arealdisponering og offentleg regulering Vidare næringsutvikling vil vera avhengig av god tilgang på areal og betre utnytting av dette. Reguleringsendringar er ofte tidkrevjande og kostbare. Det er derfor viktig leggja betre til rette for slike endringar. Samtidig må ein ta vare på matjorda og areal som er viktig for rekreasjon og friluftsføremål. Begge føremål sine interesser må takast vare på, på ein god måte. Fortsetja som prøvefylke for redusert inngripen frå fylke- og statsetatar i kommunale planar. At Hordaland bør verta prøvefylke også for færre søknadspliktige tiltak og reduserte gebyrordningar. Arbeida for forpliktande arealplanar på tvers av kommunar. Krevja høg utnytting av areal ved omdisponering i sentrumsnære område. At fylkeskommunen skal arbeida aktivt for å realisera Nordhordland som første Biosfæreområde i Norge. Hordaland Senterparti, Neumannsgt. 15, 5015 Bergen Epost: hordaland@sp.no Tlf: senterpartiet.no/hordaland/