a:men «Gjør døren høy, gjør porten vid! Se, ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens Frelser sann.»

Transkript

1 a:men ASKØY MENIGHETSNYTT - NR Velkommen til kirkene på Askøy i julehøytiden! «Gjør døren høy, gjør porten vid! Se, ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens Frelser sann.» Norsk Salmebok nr. 5

2 innhold: Redaktøren har ordet Teologi Side 3 : Teologi Juleforberedelser Side 4-6 a:men Redaktør: Johannes Kyte e-post: amen.askoy@gmail.com Redaksjon: Anne Helene Gjengedal Tor Dag Kjosavik Layout: Creo-x AS / design@creo-x.no Kasserer: Oddmund Sagstad Ny tid, nye muligheter og nye menighetsråd Side 7 : Ny kateket på Askøy Side 8-9 Harald Forland: Ny sokneprest på Erdal Side 10 : Julebrev fra Senegal Side 11 : En annerledes julekalender Side 12 : Familiesiden Side 13 : Slekters gang Side 14 : Plakater Side 15 : Annonser Side 16 : Gudstjenesteliste Mitt bibelvers «Bli ikke overvunnet av det onde, men overvinn det onde med det gode» (Romerne 12,21) Giro: Adresse: Askøy Kirkekontor Lyngneset 26, 5302 Strusshamn. Telefon: e-post: kirkekontoret@kirken-askoy.no Bilde framside: Foto: Tor Dag Kjosavik. Inngangsdøren til Ask kirke rett før gudstjenesten begynner. Ask kirke ble vigslet 8. oktober Kirken er tegnet av arkitekt H. S. Eckhoff og er bygget i tre. E-post-adresse: amen.askoy@gmail.com Tips om tema, arrangementer eller andre ting kan sendes til denne adressen. Bruk også denne adressen til å sende inn stoff eller bilder. Neste nummer av a:men kommer ut ca. 16. februar. Stoff som skal være med i dette nummeret må sendes inn innen 25. januar. Jeg har tenkt mange ganger: Hvordan ville desember og mørketiden vært uten julen? November blir ofte bare tyngre og tyngre etter hvert som dagene blir kortere og mørket tar over, men når desember dukker opp, er vi plutselig inne i adventstiden og vi har noe å se fram mot. Stjerner og staker blir tent i vinduene og vi skjønner at julen begynner å nærme seg. Med ett så er ikke mørketiden så mørk lenger, selv om det egentlig er på det mørkeste. Problemet er at julen ikke bare tilhører den mørke årstiden lenger, men strekker seg mer og mer mot den lyse. I september kommer kakemennene og pepperkakene. Så baller det på seg i oktober med julemarsipan og annet julesnop. I november kommer den første tv-reklamen med snøkrystaller og glitter, og med en av våre kjente og kjære julesanger i bakgrunnen. Helst laget så soft og englekoraktig som mulig. Etter hvert hiver kjøpesentrene seg på med julemusikk i alle høyttalere og glitter og stas i vinduene. Lenge før vi har tent det første lyset i adventsstaken så er vi allerede blitt ønsket god jul opptil flere titalls ganger. Vi kan jo egentlig ha jul hele året, men blir det noe stas med julen da? Hvordan skal kirken klare å konkurrere opp i mot dette? Den kristne julehøytiden er på mange måter det motsatte. Det var faktisk Gud selv som steg ned til oss julenatt som et nyfødt I Bibelen står det mye om at man skal oppbygge hverandre og være gode mot hverandre. At vi skal «ikle» oss Kristus, og stille oss selv spørsmålet «hva ville Jesus gjort?». Gud kaller oss til å være som eller lik Jesus, og se det gode i alle mennesker, på tvers av trossamfunn og geografisk bakgrunn. Like viktig er det å ha kjærlighet til våre brødre og søstre i Kristus, uansett hvilke forskjellige meninger vi måtte ha om dåpssyn eller hva vi tenker om kvinnelige prester. I Romerne 12,17-18 står det «Gjengjeld ikke ondt med ondt! Legg vinn på det som er godt overfor alle mennesker! Hvis det er mulig, og så langt det står til dere, skal dere leve fredelig med alle mennesker!» I det siste har jeg tenkt mye på hvordan jeg kan barn i en enkel stall. For oss mennesker er gaven gratis. Den blir gitt til oss, og det er bare for oss å ta i mot. Ingen glitter og ingen stas. Ingen julemusikk fra en kjøpesenterhøyttaler. Den eneste likheten må vel være englekoret som kom til gjeterne om natten for å forkynne en stor glede, en glede for hele folket, slik som evangelisten Lukas beskriver det i kapittel 2. Har vi tatt innover oss hvor stort dette var? Skaperens Herre som kommer til oss mennesker. Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss forteller evangelisten Johannes. Og det er nettopp dette adventstiden skal brukes til, nemlig å forberede oss på hans komme. Da ungene var små, prøvde vi her hjemme å ta en og en ting inn i julekrybben i adventstiden slik at når julaften var her, var krybben full. Klarer vi å bruke tiden fram mot jul til undring og tid til ettertanke, eller har det lett for å bli mas og kjas om alt som skal ordnes. Jeg må innrømme at det blir raskt det siste. Kirken skal ikke konkurrere, men være en motvekt til alt dette. Advent betyr ankomst, og er en forberedelsestid for å ta i mot Jesus. Kirken må hjelpe oss til å komme inn på sporet igjen, slik at vi er klare til å ta i mot, når Gud kommer til oss ned julenatt. Og på samme måte som verten ga husrom for Maria og Josef da de kom til Betlehem, kan vi åpne våre dører for den som trenger det nettopp i julen. Elise Marie Hansen vise en levende Gud gjennom egne handlinger og ord, og hvordan jeg kan være en god «representant» eller «ambassadør» for Jesus ved å gjøre det gode mot andre mennesker. Ofte tenker vi at vi må gjøre store ting for å vise dette, men det trenger ikke å være mer enn bare et smil til en fremmed, gjøre en god gjerning eller gjengjelde noe ondt med noe godt, ved å vise kjærlighet. En god gjerning uten kjærlighet er en verdiløs og meningsløs gjerning. Men om vi viser Guds kjærlighet til andre mennesker i gjerninger og ord, da har vi gjort en forskjell. «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærligheten. Men den største av dem er kjærligheten.» Jona-boken Det gamle testamentets misjonsskrift Tekst: Tor Dag Kjosavik Fortellingen om Jona er en merkelig historie, og Jona er en underlig mann. I boken om ham fremstilles han som en «antihelt», helt forskjellig fra de andre profetene. Han er den eneste som blir sendt av gårde til et annet land. Han er GT s eneste utsending eller misjonær. Samtidig er han den mest uvillige, suksessrike og sureste misjonær som vi kan tenke oss. Hva er egentlig hensikten med denne boken? Fortellingen om Jona Selve fortellingen er svært kort, og boken er bare på fire kapitler. Først fortelles det at Jona får kall fra Gud til å dra til Ninive, hovedstaden i Assyria. Han er uvillig og prøver å flykte med et skip som skal til Tarsis. Det blir en sterk storm, og Jona foreslår selv at mannskapet skal kaste ham over bord, så Gud ikke lenger skal være vred, og havet skal legge seg. I kap. 2 fortelles det at Jona blir slukt av en stor fisk og oppholder seg i buken på den i tre døgn. Ellers inneholder kapitlet en vakker lovsang som Jona fremfører i fiskemagen. Når han blir spydd opp på land igjen, er han villig til å dra til Ninive. I kap. 3 fortelles det om Jonas virke i storbyen. Hva han forkynner, vet vi ikke, men han roper ut en faste, og hele byen vender om. Gud tar da tilbake sitt forsett om å straffe byen. I kap. 4 hører vi at Jona blir sur for dette. Han ville heller at Gud skulle ha straffet de elendige synderne i den fæle byen. Han ønsker at Gud skal ta livet hans. Han drar ut av byen og bygger en løvhytte der. Gud lar en skyggefull busk vokse opp, men sender etterpå en orm som stikker busken så den visner. Da ønsker Jona seg døden igjen. Boken slutter med et spørsmål fra Gud: Når Jona bekymrer seg slik over denne busken som han ikke engang selv har plantet, skulle ikke da Gud kunne vise omsorg for sine skapninger i storbyen Ninive, der menneskene lever i uvitenhet? Er Jona-boken historisk, og hva vil den si oss? Det er ikke tvil om at Jona er en historisk person. I 2 Kongebok 14,25 fortelles det om Jona. Han virket under Jeroboam II som var konge år Men ellers tyder mye på at fortellingen er en legende som er skrevet om denne profeten på et mye senere tidspunkt, sannsynligvis ca 400 år f. Kr. Problemet er ikke oppholdet i fiskemagen. Gud kan gjøre større under enn dette. Men hele problematikken i boken passer ikke på Jeroboams tid. Derimot ser vi etterdønningene etter Esra og Nehemja etter år 450. Da var de jødiske mennene som hadde vendt hjem fra fangenskapet i Babel, blitt tvunget til å skille seg fra sine hedenske ektefeller, fordi de hadde tatt hedenske skikker og guder med seg inn i ekteskapet og landet. Neste skritt var det som kalles separatisme. Det gikk ut på at Gud bare elsket sitt utvalgte folk og ikke brydde seg om hedenske folkeslag. Det er denne tankegangen forfatteren vil til livs ved å forkynne at Gud er glad i og har omsorg for alle de mennesker han har skapt. Vi kan også nevne at det ikke finnes historiske beretninger om noen masseomvendelse i Ninive. Tvert imot fremstilles assyrerne som ugudelige og som Israels hovedfiende over lang tid. Det var assyrerne som inntok Samaria i 722, og det assyriske riket gikk til grunne i 612 da Ninive ble ødelagt. En del aramaiske ord i boken tyder også på en sen opprinnelsestid. Mange vil nok fastholde at Jona-boken allikevel er et referat av virkelige begivenheter, fordi Jesus i Matt 12,38-41 omtaler både Jonas opphold i fiskemagen og Ninives omvendelse. Andre vil si at Jesus selvsagt kan bruke en oppdiktet fortelling uten å ta stilling til om den er historisk eller ikke, slik som han også gjør i sine lignelser. Uansett hva vi mener om dette, må det viktigste være at Jona-boken har et ekte evangelisk innhold og åpner for det som Jesus selv forkynner flere århundre senere: Evangeliet skal ut til alle folkeslag, også til dem som vi lett stempler som ugudelige. Men som en dansk teolog har skrevet i en forklaring til GT, har Jona «haft det uheld, at skriftets rige innhold, ligesom Jona selv, er blevet slugt av «hvalfisken». Det viktigste er ikke om vi finner ut om et menneske kan overleve i en fiskemage i tre døgn, men at vi oppdager hva forfatteren vil med sin fortelling om den uvillige og suksessrike misjonæren. 2 3

3 I høst fikk vi fem nye menighetsråd på Askøy. Mange av de nye menighetsrådsmedlemmene har aldri sittet i menighetsråd tidligere, mens andre er gamle travere. Noen går nå faktisk på sin fjerde periode. Menighetene på Askøy er ulik i størrelse, har ulikt utgangspunkt og dermed har de også ulike satsingsområder. Her kommer en liten presentasjon av menighetsrådene i Erdal, på Herdla, Tveit, Ask, og i Strusshamn. Ny tid, nye muligheter og nye menighetsråd Menighetsrådets oppgaver I kirkeloven 9 står det hva som er menighetsrådenes oppgaver. Her står det blant annet: Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Mulighetenes kirke Menighetsrådet skal vedta strategier og organisere aktiviteter knyttet til: Menighetsbyggende virksomhet Gudstjenesteliv Dåps- og konfirmantundervisning Diakoni Kirkemusikalsk virksomhet som kor, konserter og annet sang- og musikkliv i menigheten. Barne- og ungdomsarbeid Besøkstjeneste Frivillig arbeid, medarbeiderskap Forbruk og rettferd, miljøengasjement og samfunnsengasjement Bibelgrupper, samtalegrupper Informasjon, menighetsblad Misjon og evangelisering Økumenikk Barnehage etc. etc Tekst/foto: Johannes Kyte En flott, men upraktisk kirke Vår største utfordring er at kirka ikke ligger der folk bor. Mye av det kristne arbeidet er på sørenden av øya, forteller Karen Skråmestø som har vært med i Herdla menighetsråd i mange år. Også for Herdla vil den nye gudstjenestereformen være viktig å få på plass framover. Therese Balestrand Ellingsrud som har vært med i Herdla menighetsråd i 10 år hadde tenkt å gi seg. Når man er alene med 4 barn så er det mange andre ting en kunne brukt tiden på, men det å være med i menighetsråd gir meg livsglede så jeg måtte være med i en periode til. Martin Øystese (26 år) og Jonas Bratli (30 år) stod nederst på lista, men velgerne ville det annerledes. De ville ha ungdommen inn i menighetsrådet på Herdla menighetsråd : Kjell Lyder Berland, Astrid Marie Haugland, Martin Øystese, Helge Heggernes, Kjellaug Fauskanger Eidsaa, Therese Balestrand Ellingsrud, Jonas Bratli og Karen Skråmestø. Herdla. Jeg har reist mye rundt i verden, forteller Kjell Lyder Berland, og alle plasser der jeg har vært har jeg oppsøkt kirka og som regel har døra vært åpen. Jeg har det godt når jeg er inne i en kirke. Ut over gudstjenestereformen vil Herdla menighetsråd jobbe mye for å få meg seg barna til kirka. Blant annet natt til Satsing på gudstjenesteteam første søndag i advent arrangerte de lys våken der barn fra fikk overnatte i kirkerommet. Ellers så er Herdla menighet en grønn menighet, og de jobber med diakoni og trosopplæring. Vår største utfordring er de fysiske forholdene i kirka, forteller Kjellaug Fauskanger Eidsaa. Bare det å arrangere kirkekaffe kan være vanskelig når en ikke har kjøkken og menighetsal. Med ulike rom og menighetsaler har Erdal alle muligheter til å drive med ulike typer arbeid. I dag har de barne- og ungdomskor, speider, eldretrim og kirkeforening. Framover vil Erdal menighetsråd styrke det frivillige arbeidet med fokus på barn- og unge. For meg er det viktig at folk bruker kirken og får høre Guds ord, forteller Tor Magnus Lilletvedt som er oppvokst med KFUM og speiderarbeid. For Tor Magnus er det første gang han sitter i menighetsråd. Han følte at denne gangen var det hans tur. Bjørg Kråvik Andreassen, Trude Stevnebo Namtvedt og Morten Lystrup er nye i menighetsrådssammenheng. Som Erdal menighetsråd : Tor Magnus Lilletvedt, Bjørg Kråvik Andreassen, Trude Stevnebo Namtvedt, Morten Lystrup, Harald Forland, Jack Birkenes og Halldis Riisøen. Kåre Lunde var ikke til stede da bildet ble tatt. prest har Morten Lystrup sittet i menighetsråd i flere perioder, men det er første gang han er inne som lek medlem. Jeg liker menigheten og folkene her. Jack Birkenes var med i forrige periode også og hadde ikke noen god grunn til å si nei da han ble spurt om å stille til valg igjen. Jeg mener man må ha en god grunn for å si nei når en blir spurt til å stille til menighetsråd. Halldis Riisøen som er synonymt med Erdal kirke, satte seg langt ned på lista, men ble likevel valgt inn. Erdal kirke er en del av mitt liv! Å få på plass gudstjenesteteam er en av de viktigste oppgavene som Tveit menighetsråd vil ta fatt på i denne perioden, i tillegg til ny gudstjenesteordning og barne- og ungdomsarbeid. Den nye gudstjenesteordningen legger opp til en mer delaktig menighet og da vil det med gudstjenesteteam være viktig å få på plass. Thor Arne Borlaug som har vært menighetsrådsleder i 2 år har lyst til å være med å påvirke kirken. Jeg har lyst til at kirken skal være åpen og folkelig. Jeg ønsker å senke dørstokken. Bjørg-Helga Iversen er en gammel traver når det gjelder menighetsråd. Hun har vært med i en periode både på 80- og 90- tallet. Tveit menighetsråd : Hanne Zimmermann, Erita Gangedal, Bjørg-Helga Iversen, Karen Margrethe Hugaas Myrdal, Jolanta Ravnanger, Thor Arne Borlaug og Doris Stikholmen. Frode Hanuren var ikke til stede da bildet ble tatt. Jeg er glad i Tveit kirke. Dette er et meningsfullt arbeid. En annen gammel traver i Tveit menighetsråd er Doris Stikholmen. Hun hadde ikke tenkt å bli med denne gangen, men velgerne ville det annerledes. For Karen Margrete Hugaas Myrdal er dette første gangen hun blir med i et menighetsråd. Jeg har sagt så mange ganger nei til å stille på listen at jeg følte at nå var det min tur til å ta i et tak. Erita Gangedal som har vært med tidligere synes det å være en del av menighetsrådet er utrolig kjekt, og for vikarprest Hanne Zimmermann så er det første gang hun i det hele tatt er med i et menighetsråd. 4 5

4 Mange nye ansikter Nå var det en gylden anledning til å bli med i et menighetsråd. Derfor takket jeg ja til å stille, forteller nyvalgt menighetsrådsmedlem Oddmund Sagstad. I Ask menighetsråd har det vært stor utskifting fra forrige periode. Her er det nesten bare nye ansikter. Det er ikke til å stikke under en stol at det var vanskelig å få folk til å stille på listen til menighetsråd på Ask. Nominasjonskomiteen strevde fælt med å finne noen til å stille. Flere av de nyvalgte menighetsrådsmedlemmene er usikre på hva de går til, men hadde lyst til å ta i et tak når de forstod at de manglet folk. Ask menighetsråd : Solveig Johnsen, Merete Hevrøy Hansen, Johan Bergersen, Synnøve Elde, Astrid Marie Haugland, Otto Arne Utkilen og Oddmund Sagstad. Anja Nilsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Jeg kommer nok til å få mye større interesse for kirken gjennom dette arbeidet, forteller Synnøve Elde som ser fram til å begynne. Den enste av menighetsrådsmedlemmene som var med i forrige periode er Otto Arne Utkilen. Jeg fikk lyst til å fortsette med byggingen av fellesskapet i menigheten her på Ask. Kirken har lett for å bli en seremonimester. Ved å knytte kontakter og skape vennskap så kan vi bygge en menighet. Kirken har et utrolig godt budskap å komme med. Og det viktigste satsingsområdet for Ask menighetsråd de første årene framover er nettopp menighetsbygging, i tillegg til satsing på barn og unge. En stor menighet med mange oppgaver Strusshamn menighet har flere store utfordringer foran seg. Til denne menigheten kommer det daglig nye innflyttere som har liten kjennskap til kirken. Derfor er familie-, barne- og ungdomsarbeid noe som vil være viktig å satse på framover. Strusshamn menighet har også blitt med i «menighetsutvikling i folkekirken», et treårig samarbeidsprosjekt med Menighetsfakultet i Oslo. Jeg hadde lyst til å fortsette, forteller Trond Thorsen som nå går på sin fjerde periode som medlem i Strusshamn menighetsråd. Dette arbeidet er givende og meningsfullt, og vi har et godt kollegieskap i rådet. For Serine Ødejord og Irene Kjeilen er Strusshamn menighetsråd : Irene Kjeilen, Frode Eriksen, Nina Follesøy, Nils Arne Sæbø, Lene Dåvøy, Trond Thorsen, Serine Ødejord og Michal Møgster det viktig at kirken har stor takhøyde, og at den er åpen og har plass for alle. Nina Follesøy har drevet søndagsskole på Follese i mange år, men hadde nå lyst til å engasjere seg også mer i kirken. Dette blir spennende, forteller Nina som brenner for barne- og ungdomsarbeid. Michal Møgster som er med som ny prest i Strusshamn menighet ser fram til å trekke sammen med menighetsrådet. Frode Eriksen som har vært med i mye annet arbeid i menigheten er nå med for første gang i menighetsråd. For meg er menigheten veldig viktig. Vi må huske på at menigheten egentlig er Guds menighet der vi som menighetsråd har et forvalteransvar. Hun har tenkt ganske mye på hvordan det skulle bli å være en som tror «offisielt», og samtidig være en «vanlig kristen» på fritiden. Ville det kanskje bli vanskelig å skille mellom arbeid og fritid? Og ville hun føle at hun måtte stå fram og representere kirken overalt, og til alle døgnets tider? Men Gud elsker meg for det jeg er, ikke for det jeg gjør, sier Irene, og har foreløpig slått seg til ro med at Gud ikke ser annerledes på henne fordi hun blir «betalt for å tro». Irene er oppvokst på Kleppe og heter Kleppe til etternavn. En blid og glad jente som har sunget og spilt piano så lenge hun kan huske. Irene er minstejenta i familien og ble tante da hun var 13. Musikken ledet naturlig til videregående på Kongshaug, og deretter bar det til Oslo og studier ved høyskolen i Staffeldts gate. Fagkrets: Musikk, menighet og ledelse og deretter praktisk pedagogikk. Alt lå altså vel til rette for å søke på en stilling som kateket. Jeg kjenner jo Askøy godt og hadde også hatt en praksisperiode her i studietiden, så hit hadde jeg virkelig lyst til å komme, da det nå var på tide å begynne på «det virkelige livet» som ferdig utdannet. Når troen blir inntektskilde Tekst/foto: Anne Helene Gjengedal Irene har trodd på Jesus hele livet. Men da hun tok imot jobben som kateket på Askøy, skulle hun plutselig begynne å ha troen som daglig arbeid. Hvilke forventninger har du til arbeidet, og hva tenker du at du kan utrette som kateket på Askøy? Jeg kommer jo til å ha veldig mye med konfirmanter å gjøre, og mitt store ønske er at de alle sammen både skal forstå og oppleve at kirken er et godt sted der de kan være med hele seg! Og at Gud har lyst til å være sammen med dem og vil at vi skal være glade sammen med ham. Jeg vil arbeide for at kirken kan være som en god familie, der en ikke behøver å gjøre seg til for å være med, men hvor både sorger og gleder, lek og moro blir akseptert og ikke minst all slags musikk, så klart! Selv er Irene kjempeglad i familien sin, og setter stor pris på de tradisjonene som blir tatt vare på der. Adventstiden og julen synes hun er fantastisk, med de kjente luktene, melodiene, kreativiteten og alle hemmelighetene. Og så gleder jeg meg til at kjæresten min skal feire jul sammen med oss i år! Irene og kjæresten forlovet seg like etter at hun hadde begynt i jobben, og det er kanskje noe av grunnen til det store smilet hun møter oss med på kontoret hver dag. Lars Erik arbeider som organist, og sang og musikk er en stor del av det som binder de to sammen. For øyeblikket er 299 påmeldte konfirmanter på Askøy. Erfaringen tilsier at det fremdeles kan komme noen innmeldinger. Irene håper at eventuelle etternølere nå tar kontakt så fort som mulig. Foreløpig består arbeidet mitt av veldig mye administrasjon, og jeg gleder meg til å begynne å bli ordentlig kjent med konfirmantene når undervisningen tar til like etter nyttår. Jeg vil nok bli best kjent med konfirmantene i Strusshamn, men samtidig skal jeg se til at alle konfirmantene får lære det samme, og derfor må alle vi som underviser ha et tett samarbeid. Selv om du ikke har opplevd noe direkte opprør mot kristendommen, har det vel ikke vært like enkelt å være kristen bestandig? Da jeg begynte å studere ble jeg nødt til å grave litt dypere og undersøke om det virkelig var hold i kristendommen, eller om det bare var noe jeg trodde på fordi jeg var oppvokst med det. Da fant jeg ut at verken logikk eller vitenskap eller historiske fakta var «sterkere» enn det jeg trodde på snarere tvert imot: Kristentroen lar seg forene med alt annet i livet, den trenger ikke puttes i en egen skuff for spesielt religiøse saker. Jeg vil utfordre ungdommene til å bruke konfirmanttiden til å ta Jesus på alvor og undersøke om ikke det han sier, og det Bibelen forteller om, har gyldighet for det livet de lever akkurat nå! Jeg gleder meg til et spennende konfirmantår! 6 7

5 Ny sokneprest på Erdal Tekst og foto: Harald Gjøsæter Den nye soknepresten på Erdal, Harald Forland, er fødd i Tønsberg. Det skulle ingen tru som høyrer dialekten hans. Men så var han då berre eitt år gamal då han flytta med foreldra sine til Hidra ved Flekkefjord. Men heller ikkje denne staden fekk skikkeleg sett sitt preg på talemålet hans, for sju år seinare flytte dei vidare til Vereide i Gloppen. Når a:men sin utsende intervjuar han i den nye presteboligen på Vardane, er han allereie varm i trøya som ny sokneprest på Erdal. Han har rukke å halda fleire gudstenester, og har alt møtt mange i den nye kyrkjelyden sin. Og det er lett å merka at Erdal har fått ein prest som bryr seg om folk, som likar å møta menneskje i ulike situasjonar, og som er lett å koma i kontakt med. Men attende til fortida di; ein prest som har rukke å verta 57 år, har gjerne ikkje halde seg i ro der han hamna som åtteåring? Nei, litt har eg no flytta på meg. Ungdomstida hadde eg i Gloppen og gjekk på Firda gymnas. Det var forresten der eg traff kona mi, Aslaug, som kjem frå Jølster. Før eg flytta til Oslo for å studera ved MF i 1976 hadde eg også eit år på folkehøgskule og eit år som 1-åring i KFUK/M bak meg. Då eg var ferdig med studiane i 1982 var eg feltprest på Sætermoen i Troms, og deretter søkte eg ein prestestilling i Målselv der eg var i fem år. Derfrå gjekk ferda til Årdal i Sogn der eg var i ni år. No var også familien blitt større; to jenter og ein gut var komne til. Etter perioden i Årdal gjekk ferda heim att til Gloppen, og der har eg no vore prest i 14 år. Som nytilsett prest har du kanskje planane klare for kva du vil på Erdal? Eg kan vel ikkje nett seia det. Ikkje det at eg ikkje har ønskje for prestetenesta mi, men eg vil ikkje køyra noko sololøp. Først vil eg samrå meg med det nyvalde soknerådet i Erdal, dinest også med resten av den kyrkjelege staben på Askøy. Saman skal vi finna vegen vidare. Men generelt trur eg at aldersgruppa år er ei noko forsømt gruppe i mange kyrkjelydar, som vi må prøva å nå på nye måtar. Vi må finna ut kva denne gruppa er opptekne av og treng for å trivast i kyrkjelyden. Spennande blir det også å prøva ut dei ulike alternativa for gudstenester som ligg i dei nye liturgiane som no skal takast i bruk. Eg vil tru at det beste er om alle kyrkjelydane på Askøy vel nokolunde dei same alternativa for høgmessene. Dette vil gjera det enklare både for prestar og organistar, men også for folk som ønskjer å vitja nabosokna når det ikkje er gudsteneste i eige sokn. Men eg trur at ut over det, så må vi finna alternative gudstenesteformer som vi også kan ta i bruk. Har du rukke å bli litt kjend med soknerådet og andre medarbeidarar i kyrkjelyden? Ja, eg har vore på eit soknerådsmøte, og elles har eg jo møtt mange friviljuge i samband med dei gudstenestene eg har hatt til no. Eg må seia at eg set pris på ordninga med at friviljuge formar arbeidslag som etter tur tek ansvar for gudstenestene. Dette understrekar at gudstenesta er kyrkjelyden si gudsteneste, ikkje berre presten si. Du nemnde sololøp; det ryktast at du er aktiv på idrettsfronten? Det var no å ta hardt i, men eg har no i alle fall vore litt aktiv innan friidrett der eg har budd til no. Særleg er det orienteringsløp eg har sett pris på, men eg likar godt all slags mosjon enten det er på føtene eller på sykkel om sommaren eller på ski om vinteren. Soknepresten fortel vidare at kombinasjonar av ulike idrettsgreiner også er fint: Kvar vår deltek han i noko som er kalla «Kjeringi Open», der Kjeringi er eit 1314m høgt fjell i Leikanger. Dette er ikkje noko motbakkeløp; tvert om: Starten går på toppen av fjellet, først på telemarkski, så lenger nede skiftar ein til langrennski, deretter, når ein kjem under snøgrensa held ein fram på føtene, før ein til slutt set seg på sykkel og trør dei siste kilometrane til mål nede i bygda. Pysene gjennomfører dette som ein stafett, men er du «superkjering» gjennomfører du alle etappane sjølv. (a:mens utsende har smugkikka på resultatlistene og har funne at ikkje berre er Forland superkjering, han har også heiderlege plasseringar å visa til.) Har du andre interesser utanom dei reint kyrkjelege? Interesser har eg nok, men eg må vel innrømma at det er ikkje så mange hobbyar eg har hatt tid til å dyrka opp gjennom åra. Eg er glad i song og musikk, og har både sunge i kor og vore med på leiarsida. Men dette grensar jo tett opp til arbeidet eg elles har som prest, så eg veit ikkje heilt om eg skal kalla det arbeid eller fritid. Litt attende til den nye arbeidsplassen din her på Askøy, trur du arbeidet her vil skilja seg mykje frå dei stadene du har vore prest før? Det er vel litt tidleg å meina noko om enno. Men sidan eg her kjem inn i ein mykje større samanheng enn eg har vore van med tidlegare, med ein stab med mange medarbeidarar, så vil jo dette i seg sjølv medføra store endringar. Her kan alt organiserast med til dømes tenesteveker og andre fordelingar av oppgåver, slik at arbeidet er meir føreseieleg og ordna. Det at vi alle har kontorhopehav og møtes jamleg er også noko eg set stor pris på. Elles får tida visa kva som finst av utfordringar og gleder. Inntrykket mitt så langt er som nemnt at det er livskraftige, ressursrike kyrkjelydar her på Askøy, så eg gler meg stort til å verta ein medarbeidar her. Er det noko du brenn for innan det kyrkjelege arbeidet? Det måtte vera retreatrørsla. Eg har sjølv hatt stor nytte av dette å ta eit steg til side frå kvardagens kav og mas, og søkja kveik for sjel og sinn i retreatsamlingar, i samtale og i konsentrasjon. Eg har også teke utdanning for å kunna vera med å arrangera slike retreat, og å vera ein samtalepartnar for andre som måtte trenga det. Dette er eit spanande felt, som eg gjerne vil utforska vidare. Og så er eg oppteken av forbruk og rettferd, kort sagt engasjement for skaparverket. Eg er glad for at Erdal er blitt ein «Grøn kyrkjelyd». Tida går fort i godt lag, og før a:mens utsende veit ordet av det, har han tilbrakt fleire timar i samtale med den nye soknepresten. Det er all grunn til å ønskja Erdal kyrkjelyd til lukka med å ha fått denne karen som ny prest. Ta godt mot Harald Forland og resten av familien hans, enten du treff dei i kyrkjelege samanhengar, syklande langs landevegen, eller med kart og kompass i orienteringsskogen på Askøy! 8 9

6 Leif Heggernes fra Askøy har drevet barnehjem i Dakar i Senegal helt fra 70-tallet. Hans filosofi er at barna skal bo i den kulturen og samfunnet de hører til. Heggernes reiste til Senegal i 1971 som misjonær. Han ville jobbe med bibelspredning. Her traff han barn i desperat nød. Starten på barnehjemmet var en mor som kom med et sykt barn og som lurte på om han kunne ta seg av gutten. I dag har Leif Heggernes 13 gutter boende hos seg. I tillegg til skolegang så går det unna med masse aktiviteter på barnhjemmet som håndball, fotball og basket. Herdla menighet har barnehjemmet til Heggernes som sitt misjonsprosjekt. Julebrev frå Senegal En annerledes julekalender! Om ein då kan skrive noko om kristen julefeiring i eit land med 96% Islam. For dei fleste går no jula forbi i stilla. Kanskje eit program i radio eller dagsavisa, som ofte skriv litt om dei religiøse festdagane. Folk i storbyen Dakar, møter kanskje julenissen i dei store butikkane, der det også er litt annleis musikk i desember framover til den 25. Dei finn idear til julegåver og julekort i alle fargar. Born i kristne familiar feirar jul med gåver, god mat og forhåpentlegvis får dei høyra juleevangeliet lese i heimen, slik som hos oss i Hann Mariste. Julegåvene er som oftast klede, men også eit felles spel, som Monopol, Ludo eller liknande. Til vanleg er me rundt 30 samla i stova. Døra til soveromma er opne så det vert plass til alle. Julematen er ein sau, som me kjøper ein eller to dagar før julefeiringa. Det er våre to kokkar som ordna med koking og borddekking med god hjelp av vaskedama. Det er nokre av dei store gutane som ordna med kjøp av sauen. Før julemåltidet vert juleevangeliet lese. Etter maten, vil borna/dei unge ut for å skyte opp fyrverkeri. Jula er for dei kristne mykje knytt til kyrkje og menighet. Der er juleevangeliet det sentrale. I protestantiske kyrkjer er det og fletta inn eit program for borna. Kaffi, kaker og kjeks vert servert i sakristiet. Julefeiringa i Senegal er til glede for mange. Forretningane får selje meir enn vanleg. I kyrkja er det auka aktivitet. Borna frå mange religionar er glade i julefeiringa, for då får dei nokre dagar fri frå skulen. For oss i Hann Mariste er jula ein stor fest som det vert snakka om både før og etter. Kvart år sender TV ein film som er inspirert av Det Nye Testamentet. Den heiter Mannen frå Nasaret. Der skildra ein Jesu liv frå han vart openbart i kjøt og blod, til hans himmelfart. Såleis får me presentert evangeliet i Det Nye Testamentet på ein god måte. God jul til alle lesarar av menighetsbladet Amen. Helsing Leif Heggernes. Før i tiden var kalendrene enkle, de var i papir og hadde et lite vers eller et julesymbol tegnet eller skrevet bak hver luke. De fineste kalenderne hadde motiver med engler eller nisser i sterke farger, helst med glitter langs kantene. Disse kalendrene ble brukt år etter år, lukene ble bare lukket når julen var slutt og kalenderen lagt tilbake i julepyntesken på loftet. Kalendrene nå til dags er blitt meget mer avanserte. Nå er det gavekalender som gjelder. 24 små gaver frem til jul. Foreldre lager unike og spesielle kalendre til hvert av barna sine, også til barna som er langt oppe i tenårene. Venner lager kalendere til hverandre, og kollegaer innfører gavekalendere på arbeidsplassen. I vårt stadig mer materialistiske samfunn har gavekalendere enkelt funnet sin selvfølgelige plass i adventstiden. Butikkene jubler!! Jeg lot meg begeistre av en vennefamilie i motstrøm. De var blitt lei av julens kommersielle fokus, og har innført en annerledes julekalender. (Inspirert av barne-tv om nisseungen som gjør nissestreker og nissegleder hver eneste dag før jul) Julekalenderen går ut på å gi bort tjenester og gleder (som ikke kan kjøpes for penger) hver dag frem til jul. Her er eksempler: 1. desember- Mamma skal få en laaang klem. 2. desember- Jeg skal rose pappa for noe han gjør i dag. 3. desember- lillebror skal få låne data`n min hele ettermiddag. 4. desember-jeg skal skrive under på en changemaker-kampanje om klimaansvar. 5. desember-jeg skal be for gamle Solveig i nabohuset. Og slik fortsetter kalenderen helt frem til julaften. En god gjerning, en liten glede, et våkent blikk, en vennlig tanke, en enkel bønn. Dette er gaver som blir delt ut til familie og venner, kjente og ukjente. Butikkene rynker på nesen, men jeg tror Gud jubler!! Julens budskap handler om en gave. Men denne mektige gaven har mennesker mottatt i tomme, fattige hender. Julens budskap er et gedigent paradoks av det fattige i det rike og det lille i det store: Jesu opphav var gudommelig, men han tok bolig i blant oss som menneske. Hans fødsel var fattigslig, men hans død ble vår rikdom. Hans liv var en tjeners liv, men hans gjerninger ble vår frelse. Vi har ikke kunnet kjøpe denne frelsesgaven for penger og gull, men den er blitt gitt oss gratis av vår Herre Jesus Kristus. Kanskje kan dette fokuset prege vår giverglede i årets adventstid? Englene sang Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag. (Luk 2: 14) La oss ta del i denne lovsangen med hjerte, munn og hender til Guds ære og til menneskers gagn! En velsignet julehøytid ønskes dere alle. Hilsen Hanne Zimmermann, sokneprest på Tveit

7 Familiesiden Slekters gang 1. søndag i advent i Strusshamn kirke Mina Sofie Solesnes Solveig Dræge Leonora Sophie Eriksen Maria Berg Eikeland Tilde Davanger Nymo Sunniva Revheim UKE 43 Else Beer Storevik f Anna Johanna Eriksen f Tekst: Anne-Helene Gjengedal 1. søndag i advent var det ikke mange tomme plasser i Strusshamn kirke. 30 fireåringer hadde tatt med seg både søsken, foreldre og besteforeldre til kirken. Det samme hadde de tre små dåpsbarna gjort. Dessuten skulle «Superkids» synge, og de hadde selvfølgelig også familiene sine med. Da ble det mye liv og mye glede. Det beste var at det første adventslyset kunne tennes, for nå er det virkelig lov å begynne å glede seg til jul! Kongen i Guds rike ble født det er det vi skal feire. Alle disse forventningsfulle barna som fyller kirkene i adventstiden, er med og forteller om at Guds rike er kommet ganske nær! Gledelig jul til alle som leser familiesiden i «a:men»! Døpte UKE 40 Håkon Alden Leikvoll Nicoline Berg Grønnevik Natalie Tveitnes Eliassen Elvira Ellingsen Gerhardsen Leonard Thilo Yi Ze Ma Mathias Folkestad Nicklas Handeland Torbjørnsen Victoria Mathisen Greffel Erik Nilsen Orvedal UKE 41 Lotte Føreland Mosgaard David Oma-Sletten Imre Engesæter Adrian Ellingsen UKE 42 Maja Grimseid Håvard Dvergsdal Kvarme Karoline Hereid Sigurd Haveland Jakobsen Sondre Kvalsund Daniel Stien UKE 45 Olivia Røyseth Lohne Hanna Kolseth Maja Helena Eidissen Henrik Nyheim Tofte Jacob Alexander Skogvold Vange Emilia Mohn Måkestad Nora Falch Hanna Skau Bakke Noah Træet-Larsen UKE 46 Elias Sjursen Hella Mathias Løtvedt Karlsen Johanna Verlinden Ranja Elise Løvik Bentzen Kaia Bjørkaas Haugland Liam August Granheim Imre Meinhardt Erikstad Even Mikal Kloster Fromreide UKE 47 Ruben Søgaard Theo Aasebø Inez Larsen Grasdal Sander Fosse Emily Elin Elvsaas Gravferd UKE 40 Asbjørn Andreas Andreassen f Arne Dagfinn Lyngbø f UKE 41 Harald Gjert Hanevik f Herdis Karin Larsen f Helge Kristoffersen f Hilborg Kristine Aasebø f Alfred Andreas Alden f Alfred Mikalsen f UKE 42 Gerd Sofie Kvernøy f Aaslaug Bjordal f Berthe Jakobsen f UKE 44 Johannes Kornelius Sture f Anton Nilsen f Linea Elfie Vik f Jonas Teig-Hermanrud f Gerd Alvilde Hausvik f UKE 45 Sofie Johanna Monsen Fromreide f Sverre Peder Pedersen f Hjørdis Konstanse Nordnes f UKE 46 Aslaug Elisabeth Lyngbø f UKE 47 Maria Johanne Berland f Anna Malena Blom f Sverre Johan Naustdal f Borghild Ingrid Fauskanger f Helge Gustafsson f Travel høst for barnegospelkoret Attention Tekst/foto: Anette Fjelltoft Ruud Tveit barnegospelkor «Attention» har hatt en travel høst. Sist i oktober var de på tur til Eksingedalen. Telefonliste - Askøy kirkekontor Tlf: (kl. 8:30 15:00) kirkekontor@kirken-askoy.no For mange var dette første gang alene på tur uten mamma eller pappa. Det var stor stas å sove på rom med venner fra koret. Det var en absolutt vellykket tur der både store og små koste seg og ble bedre kjent med hverandre. Det ble mye sang, god mat, lek og moro, kveldstur og opptreden i den lokale kirken før avreise hjem. Vi har i høst også hatt basar med middag for foreldre og barn. Ellers blir hver øvelse avsluttet med søndagsskole for de yngste, samt felles kveldsmat. Tiden fremover vil bestå av julesang og forberedelser til ulike juleopptredener. PRESTER KANTOR ORGANISTER Sokneprest Ask og Herdla Astrid Marie Haugland Sokneprest Erdal Harald Forland Sokneprest Strusshamn Michal Møgster Vikarierende sokneprest Tveit Hanne Zimmermann Seniorprest Åge Sætre Gerd Inger Eide Yddal Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Jolanta Ravnanger Mobil: Anne Gurine Folgerø Gjøsæter Mobil: KIRKEKONTORET Kirkeverge Geir Viksund Driftsleder kirker Håkon Andersen Driftsleder kirkegårder Hege Johannesen Konsulent Anne Borghild Andersen Soknediakon Jannicke Monstad Hana Ungdomsarbeider Elise Marie Hansen Menighetspedagog Anne-Helene Gjengedal Menighetspedagog Irene Kleppe Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Sentralbord: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Kontor: Mobil: Terje Haugom Privat:

8 Plakater Strusshamn Avdelingskontor Bergen vest Laksevåg Damsgårdsveien 210 tlf.: Ove J. Steffensen privat tlf.: Vennligst ring for å avtale samtaletid. Telefonsentral: eller Telefon strømbrudd: Gratis måleravlesning tlf: års-konfirmanter, Strusshamn kirke Søndag 20. november ble konfirmantene som ble konfirmert i 1961 invitert til gudstjeneste og middag etterpå. Det var ikke få minner som ble delt denne dagen. Middagen ble ledet av Per Erling Pedersen. 3. rekke: Anny Vestli, Rigmor Øye, Jan Ingvaldsen, Arvid Juvik, Kjell Juvik, Rasmus Thorsen, Steinar Nilsen, Leif Bertin Gjervik Askøy 1. rekke: Svanhild Paulette Nøstdal, Sigrun Karin Paulsen, Rigmor Bertelsen, Pauline Ingvaldsen, Brit Sørland, Reidun Yri, Berit Skogen, Harry Terje Johansen, Grete Røssland, Gerd Ingebrigtsen 2. rekke: Laila Lura, Reidar Magne Sætre, Magne Grønli, Astrid Karin Wiik, Helga Olufsen Er du pårørende eller nær venn til en person med demenssykdom? Pårørendeskolen starter kurs onsdag Det blir 4 samlinger fra kl til Første samlingen er på Ravnanger sykehjem, Kantinen. Andre samling er på Kvednatunet i Fjell kommune. Tredje samling er i Sund kommune. Fjerde samling er på Tednabakkane i Øygarden kommune. På kurset får du kunnskap om demens og treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området. Det blir forskjellige temaer, og for å få best mulig kunnskap bør man være med på alle samlingene. Kursavgift kr 200,00 for alle samlingene. For nærmere opplysninger og påmelding kontakt: Gunn Olsen, mobilnr eller e-post, gunnlaug.olsen@askoy.kommune.no Julemesse i Strusshamn kirke Påmeldingsfrist Lørdag 26. november arrangerte kirkeringen i Strusshamn kirke julemesse. Det var en jevn strøm av folk gjennom hele dagen, og ved opptelling viste det seg at de hadde fått inn ca ,- til inntekt til kirken. Arrangør: Kommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, de lokale demensforeningene. Det var faktisk noen som ble litt snurt når de kom klokken ett og nesten alt var solgt ut, forteller Kari Thorsen, en av damene i kirkeringen i Strusshamn. De solgte masse flotte ting på julemessen, alt fra votter, luer, gensere og julekuler til fuglematehus og julekaker, lefser og syltetøy. Alt var hjemmelaget og hjemmestrikket. Håndarbeidet hadde de fått fra folk i menigheten. I tillegg hadde de kafeteria som noen jenter i menigheten drev. Superkids var også innom og sang. ANNONSER Folk ble jo sittende i timesvis og storkoste seg, kan en fornøyd Kari Thorsen fortelle. Ellers så må jeg få skryte av Arne Strand og Jørgen Løchen som hjalp oss mye på forhånd og gjennom hele dagen. Pengene skal først og fremst brukes til utstyr på kjøkkenet. ASKØY MØBLER KLEPPESTØ MØBLER: GARDIN: Strusshamn Aut TELE- og ELEKTROINSTALLATØR Askøy Senter - Kleppestø Senter Telefon Middag på en hverdag i Strusshamn kirke. TELEFON Onsdag 1. februar kl Pris kr 50,-/person, maks 150,-/familie. - når kun det beste er godt nok Påmelding innen mandag 29. januar til Mona Løchen tlf eller til Adelheid Larsen tlf VELKOMMEN TIL Formiddagstreffets juletrefest. I menighetssalen mandag 9. januar kl Sokneprest Michael Møgster blir med. Juletregang. ASKØY SENTER 8-20 (18) Velkommen skal du være! 14 a:men DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY ALT I STØP OG MURARTIKLER a:men

9 Gudstjenester 18. des feb søndag i advent. Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: IKO Tveit kl. 11:00 Dåp. Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann. Offer: eget arbeid. Strusshamn kl. 19:00 Julekonsert Lille julaften Ravnanger bo- og omsorgssenter kl. 11:30. Seniorprest Åge Sætre Furubakken kl. 11:30 Sokneprest Harald Forland Fromreide eldresenter kl. 17:00 Sokneprest Astrid Marie Haugland Julaften Kleppestø sykehjem kl. 11:00 Seniorprest Åge Sætre Ask bo- og omsorgssenter kl. 11:00 Soknediakon Jannicke Monstad Hana Strusshamn kl. 14:30 Sokneprest Michal Møgster. Offer: Kirkens Nødhjelp Strusshamn kl. 16:00 Sokneprest Michal Møgster. Offer: Kirkens Nødhjelp Ask kl. 14:30 Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Kirkens Nødhjelp. Ask kl. 16:00 Prost Erling Kopperud Offer: Kirkens Nødhjelp. Herdla kl. 16:00 Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Kirkens Nødhjelp. Tveit kl. 14:30 Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann. Offer: Kirkens Nødhjelp Tveit kl. 16:00 Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann. Offer: Kirkens Nødhjelp Erdal kl. 14:00 Sokneprest Harald Forland. Offer: Kirkens Nødhjelp Erdal kl. 16:00 Sokneprest Harald Forland. Offer: Kirkens Nødhjelp Juledag Erdal kl. 12:00 Dåp og nattverd. Sokneprest Harald Forland. Offer: IKO Herdla kl. 12:00 Dåp og nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Misjonsarbeidet ved Leif Heggernes. Strusshamn kl. 12:00 Dåp og nattverd. Sokneprest Michal Møgster. Offer: NMS Tveit kl. 12:00 Dåp og nattverd. Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann juledag Dåp og nattverd. Seniorprest Åge Sætre. Offer: Frelsesarmeen Nyttårsdag Strusshamn kl. 12:00 Nattverd. Sokneprest Michal Møgster og prost Øystein Skauge Kristi åpenbaringsdag Erdal kl. 11:00 Dåp og nattverd. Familiegudstjeneste. Sokneprest Harald Forland. Herdla kl. 11:00 Nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Eige arbeid. Dåp og nattverd. Storfamiliegudstjeneste. Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann søndag i åpenbaringstiden Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Konfirmantpresentasjon. Offer: menighetsarbeidet. Dåp. Sokneprest Michal Møgster. Konfirmantpresentasjon. Tveit kl. 11:00 Dåp. Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann. Konfirmantpresentasjon søndag i åpenbaringstiden Erdal kl. 11:00 Dåp. Sokneprest Harald Forland. Konfirmantpresentasjon. Herdla kl. 11:00 Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Dåp og nattverd. Sokneprest Michal Møgster søndag i åpenbaringstiden Nattverd. Sokneprest Harald Forland. Sokneprest Michal Møgster. Konfirmantpresentasjon. Tveit kl. 11:00 Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann. Konfirmnatpresentasjon Såmannssøndag Erdal kl. 17:00 Nattverd. Sokneprest Harald Forland. Herdla kl. 11:00 Nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Bibelselskapet. Dåp og nattverd. Sokneprest Michal Møgster Kristi forklarelsesdag Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland Dåp og nattverd. Sokneprest Michal Møgster. Tveit kl. 11:00 Dåp. Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann Fastelavnssøndag Erdal kl. 11:00 Dåp og nattverd. Familiemesse. Sokneprest Harald Forland. Herdla kl. 11:00 Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Nattverd. Storfamiliegudstjeneste. Fungerende sokneprest Hanne Zimmermann Askeonsdag Strusshamn kl. 19:00 Nattverd. Fastegudstjeneste. Sokneprest Michal Møgster. Askøy kirkekor.