Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen

Transkript

1 Møteprotokoll Finans- og næringskomiteen Møtested: Storsalen, 2. etasje i Rådhuset Møtedato: Tid: Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder: Fra sekretariatet: Ole Kristian Lundereng, Sissel Trønsdal, Roger Holmeng, Aage Borrmann, Nik Haugrønning, Christian Lykke, Torgny Hagerup, Jorunn Kofoed, Trine Fissum, Tarek Ali Yousef, Inge Morten Ofstad Torbjørn Vik, Kolbjørn Frøseth Lars Tvete, Bjørn Nergaard Kommunaldirektør Snorre Glørstad, direktør Bjørn Ekle, rådgiver Sigmund Knutsen Komiteleder Ole Kristian Lundereng Komitesekretær Knut Ole Bleke Pkt 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjent med den endring at sak 57/04 tas først Pkt 2 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. oktober Godkjent med den tilføyelse at møtet valgte Torgny Hagerup som møteleder. Pkt 3 Melding av saker til evt Følgende meldte saker: Lundereng Bleke Pkt 4 Direktørens orientering Ingen særskillt orientering utover saklista Dokumenter utdelt i møtet: Budsjethefter, for de som ønsket det. Oppdatert reglement for bystyrekomiteene. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 0057/04 04/33951 FORSIKRING 2005-DELEIER I ET FORSIKRINGSSELSKAP-SVENSK CAPTIVE 0048/04 04/29754 ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS 0058/04 03/16487 FELLES FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG - FORSLAG ETTER HØRING 0050/04 04/30119 REVISJON AV LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER OVERGANG TIL TODELT ÅRSGEBYRMODELL 0056/04 03/27159 REGNSKAPSRAPPORT ETTER 2. TERTIAL /04 04/27055 TRONDHEIM KOMMUNES ENGASJEMENT INNEN SÅKORN OG VENTURE Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 2

3 Sak 0057/04 FORSIKRING 2005-DELEIER I ET FORSIKRINGSSELSKAP-SVENSK CAPTIVE Behandling: Direktør Bjørn Ryd fra selskapet Svenska kommun Forsakrings AB var tilstede. Votering: Innstillinga enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken fremmes for Bystyret med følgende INNSTILLING: Bystyret gir rådmannen fullmakt til å inngå deleierskap i Svenska Kommun Forsäkrings AB med en aksjekapital begrenset oppad til SEK 6.0 mill. kroner. Aksjekapitalen dekkes av kommunens kapitalfond. Saksordfører:Tarek Ali Yousef (SV) Sak 0048/04 ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS Behandling: Prosjektleder John Syrstad var tilstede. Trine Fissum (SV) fremmet følgende forslag på vegne av SV, Ap og SP: 1. Bystyret tar Rådmannens saksframlegg til orientering. 2. Bystyret ber Rådmannen fremme ny sak for Bystyret snarest mulig, - og senest 1. mars Denne saken skal inneholde forslag til oppretting av konsernmodell for TRV AS enten som AS eller KF Christian Lykke (H) fremmet følgende merknad på vegne av H og FrP. Det er et overordna mål at avfallshåndteringen i Trondheim kommune gjennomføres på den kvalitetsog kostnadsmessig beste måte. For å kontrollere og sikre dette er det nødvendig at tjenesten utsettes for konkuranse. Votering: Fissums forslag vedtatt mot 5 stemmer (3H, 2FrP) Rådmannens forslag til innstilling fallt mot 5 stemmer. (3H, 2FrP) Ingen sluttet seg til merknaden fra H og FrP. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 3

4 Vedtak: Saken fremmes for Bystyret med følgende INNSTILLING: 1. Bystyret tar Rådmannens saksframlegg til orientering. 2. Bystyret ber Rådmannen fremme ny sak for Bystyret snarest mulig, - og senest 1. mars Denne saken skal inneholde forslag til oppretting av konsernmodell for TRV AS enten som AS eller KF Saksordfører: Christian Lykke (H) Sak 0058/04 FELLES FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG - FORSLAG ETTER HØRING Behandling: Torgny Hagerup (FrP) fremmet Kristian Dahlberg Hauges forslag fra formannskapet. Mål Kreativitet, kunst og kultur skal bidra til utvikling og verdiskapning. Forslag 1 Nytt punkt a: Oppmuntre kunst og kulturaktører til økt samhandling med det regionale næringsliv. Mål Øke kommersialisering av forskningsresultater og andre forretningsideer og tilgang på risikokapital Forslag 2 Siste avsnitt erstattes med: Det å skaffe risikovillig kapital i dagens bygdesamfunn til entreprenørene, er vanskelig av forskjellige grunner: Bygdenes næringsliv er mer gjennomregulert enn bynæringene. Politiske reguleringer og selektive tiltak av ulike slag gjør at investeringenes avkastning blir enda mindre forutsigbare for entreprenørene enn i et mer uregulert marked. Den såkalte delingsmodellen fører til hardere beskatning der den kommer til anvendelse. Denne modellen er særlig uheldig for mindre servicebedrifter med liten kapitalinnsats i forhold til inntekt. På grunn av flere lover som regulerer omsetning av landbrukseiendommer, for eksempel odelsloven, med bo- og driveplikt, fungerer ikke eiendomsmarkedet. Det gjør at eiendomsforholdene er faste, og kapitalmarkedet lite effektivt. Landbrukssamvirke er en foretaksform som er blitt nyttet for å etablere virksomhet knyttet til landbruket. Eiendomsretten til kapital i samvirkeforetak er uklare. Prinsippene for landbrukssamvirke er slik at det ikke blir stilt krav om effektiv kapitalforvaltning. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 4

5 Landbrukssamvirke binder dermed kapital som kunne ha blitt anvendt bedre i et mer effektivt kapitalmarked. Forslag 3 Nytt punkt b. Styrke FoU miljøene, samt økt tilrettelegging slik at samarbeidet mellom offentlig forsking og entreprenørene stimuleres. Forslag 4 Nytt punkt c: Være en pådriver for at nye lover for næringslivet ikke må bli innrettet slik at de regulerer næringslivet på en måte som er uberegnelig for entreprenørene og kapitaleierne. Langsiktighet og forutsigbarhet må være nøkkelen. Forslag 5 Nytt punkt d: Arbeide aktivt for at delingsmodellen blir fjernet Forslag 6 Nytt punkt e: Være en pådriver for at omsetningsreguleringer for landbrukseiendommer avskaffes Forslag 7 Nytt punkt f: Arbeide for at rammebetingelsene utformes slik at konkurransen i markedet sikres Mål Utnytte verdiene i regionens areal- og miljømessig fortrinn Forslag 8 Siste setning i fjerde avsnitt (setningen som begynner med: I en slik politikk ) tas ut av teksten. Forslag 9 Siste setning i femte avsnitt (setningen som begynner med: Et sterkt jordvern ) tas ut av teksten. Forslag 10 Nytt punkt a: Foreta arealdisponeringer på land og sjø som legger til rette for en fornuftig bruk av naturressursene, og som ivaretar eiendomsretten. Forslag 11 Punkt e tas ut av planen. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 5

6 Mål En Opplæring hvor alle opplever likeverdighet, helhet og sammenheng. Forslag 12 Nytt punkt g: Utvide forsøksordningene med økt selvstyre for de videregående skolene og fritt skolevalg for elever. Forslag 13 Nytt punkt h: Innføre en forsøksordning der staten betaler et lærlingetilskudd per elev for å dekke utgifter til den praktiske og teoretiske delen av yrkesutdanningen Forslag 14 Nytt punkt i: Innføre et forsøksordning med sikte på å etablerer et klart og tidlig skille mellom teoretisk og praktisk utdannelse. Forsøksordningen bør også inneholde muligheten for et kortere utdanningsløp for elever som tar praktisk utdanning. Forlag 15 Nytt punkt j: Etablere en ordning med elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg og arbeidsmiljø på skolen. Mål Utnytte jordbrukets muligheter og ressurser Forslag 16 Punkt a tas ut. Forslag 17 Nytt punkt f: Det må arbeides for at den private eiendomsretten på landbrukseiendommer gjeninnføres. Forslag 18 Nytt punkt g: Arbeide for at alle former for produksjons- og markedsreguleringer som ødelegger konkurransen avvikles. Forslag 19 Nytt punkt h: Arbeide for at fri etablering i alle produksjonsgrenser gjenopprettes Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 6

7 Forslag 20 Nytt punkt i: Det bør arbeides for at produksjonsuavhengige tilskudd, arealstøtte m.v, legges om til mer direkte betaling for kollektive miljøgoder og forvaltning av naturen. Forslag 21 Nytt punkt j: Arbeide for at det åpnes for nye og mer moderne foretaksformer i landbruket. Landbruket bør stimuleres til å organisere seg etter AS modellen. Mål Sikre matproduksjonen gode internasjonale markedsforhold. Forslag 22 Siste setning i teksten tas ut. Mål Se utnyttelsen av energiformer i sammenheng Forslag 23 Nytt punkt b: Arbeide aktivt for å motvirke ytterligere vern av Trønderske vassdrag Mål Økte statlige rammer og felles prioriteringer av samferdsel i Trøndelag Forslag 24 Nytt punkt a: (erstatter det eksisterende punkt) Regionen arbeider sammen for at man innen 2009 skal oppnå en økning på 10% i rammen til stamveger og øvrige riksveger. Forslag 25 Nytt punkt b: (Erstatter det eksisterende punkt) Regionen arbeider sammen for at en utbedring av stamvegsystemet i sør-korridoren. Det bør være en klar målsetning at man innen 2009 skal være i gang med byggingen av en firefelts motorveg mellom Trondheim og Steinkjer Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 7

8 Forslag 26 Nytt punkt c: Det er en klar prioritering om at økte tildelte rammer til jernbanen ikke skal gå på bekostning av økonomiske midler til vegsektoren. Mål En bærekraftig arealpolitikk for handel og service Forslag 27 Første avsnitt 3. setning (Endringer av de tidligere vedtatte ) og resten av avsnittet strykes. Forslag 28 Nytt punkt a og b: Detaljhandelsetableringer både i og utenfor sentrumssonen vurderes av den enkelte kommune. Kapittel: Trøndelag skal være et godt sted å leve og bo Den innledende teksten utvides til også å omfatte følgende: Forslag 29 Nytt avsnitt 1.: Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner regionen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige og materielle. Forslag 30 Nytt avsnitt 2: Mye av trivselen for folk i kommune-norge er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg arrangement. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune vil støtte og oppmuntre til fortsatt frivillig innsats, og være positiv til bevilgninger som bidrar til dette. Spesielt gjelder det områder som inkluderer barn og unge. Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og øker trivselen i bygd og by. Forslag 31 Nytt avsnitt 4: Vi har alle et felles ansvar for å ivareta våre kulturminner slik at kommende generasjoner kan få muligheten til å sette seg inn i livssituasjonen for tidligere bosettinger. Det er imidlertid viktig å sette klare grenser for hva som har vesentlig kulturminneverdi og hva som ikke er bevaringsverdig. Det er ikke automatikk i at alle slike funn har verdi, og det er ofte urimelig at denne typen funn i for stor grad hindrer annen utvikling i kommunen. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 8

9 Forslag 32 Nytt avsnitt 5: Der det offentlige ønsker å verne kulturminner, må det offentlige også påta seg ansvaret for at kulturminnene holdes ved like. Dette gjelder også dersom det offentlige ønsker å verne privateide kulturminner. Der det offentlige bruker ressurser på kulturminner skal det også i størst mulig grad legges til rette for allmennheten. Forslag 33 Nytt avsnitt 6: Kulturaktiviteter for barn og ungdom blir stadig viktigere. I en tid hvor barn i langt større grad enn tidligere passiviseres foran TV og PC, er spesielt alle våre idrettslag viktige i arbeidet med utvikling av barns motorikk. Nettopp barns motorikk blir ofte også sett i sammenheng med barns evne til å motta lærdom på skolen. Kulturaktiviteter for barn og unge er også viktig for utvikling av sosiale ferdigheter og tilhørighet. Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger er også uvurderlig som forebyggende arbeid i forhold til rusproblematikk. Mål Kunst og kultur bidrar til personlig vekst og trivsel og dermed økt bolyst i alle deler av regionen. Forslag 34 Nytt punkt b: At samfunnet som helhet må ta ansvar når det gjelder vern av kulturminner, og at staten følgelig selv dekker kostnadene ved dette. Dette medfører at man vil arbeide for at loven om kulturminnevern endres, slik at utgiftene til granskning av automatiske fredede kulturminner skal bæres av staten. Forslag 35 Nytt punkt h: Legge til rette for et samarbeid mellom det offentlige, private, og frivillige lag og foreninger når det gjelder etableringen av et Midtnorsk Filmsenter, Filmfestival i Trondheim og Rock City Namsos/popinstitutt Trondheim for å synliggjøre trøndersk kulturliv og identitet både på den nasjonale og internasjonale scenen. Mål Styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Forslag 36 Nytt forslag til tekst: Siste setning i første avsnitt erstattes med følgende: Samenes lovfestede rettigheter med hensyn til opplæring i egen kultur, næring og språk må oppfylles, og opplæring om samisk identitet og kultur bør tilbys som valgfag for alle elever i samiske områder. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 9

10 Forslag 37 Nytt punkt a: Opprettholde samarbeidsavtalen mellom sametinget og fylkeskommunene innenfor alle samfunnsområdene. Trine Fissum (SV) fremmet Knut Fagerbakkes forslag fra formannskapet Forslag 1 Side 6, Trøndelag skal bli den mest kreative regionen i Europa. De to siste setningene strykes: Regionen har forutsetninger for å hevde seg i en globalisert verden. Kreative Trøndelag vil gi oss bedre tilgang på spisskompetanse og høykompetent arbeidskraft. Slik blir vi også attraktive og konkurransedyktige for innflagging av globalt næringsliv Forslag 2 Tillegg s.6 I Trøndelag her alt er mulig uansett ( Ny setning etter andre setning): Sentrum skal ikke vokse på bekostning av distriktene, samtidig som veksten ikke skal gå på bekostning av miljøet. Forslag3 Side 12, En samordna forsknings- og utdanningspolitikk, innledning: Stryk setning: og slik gi regionen ytterligere konkurransefortrinn Forslag 4 Side 12, En samordna forsknings- og utdanningspolitikk innledning, 2. avsnitt siste setning endres til: Et tettere samarbeid mellom institusjonene i regionen vil derfor være framtidsrettet. Mål s. 14. Forslag 5 Strategi a endres til: Trøndelag skal fortsatt være en stor leverandør av jordbruksprodukter, med produksjon på mange allsidige bruk. Bruksstrukturen skal endres minimalt, men det trengs en jordreform som sørger for at de som driver jorda skal eie den. Forvalteransvaret skal vektlegges sterkere. Forslag 6 Ny strategi f: Produktive areal skal sikres for å opprettholde produksjonspotensialet. Jordvernet må styrkes, og kravene til bo- og driveplikten må skjerpes. Forslag 7 Mål s 14 Andre setning i første avsnitt endres til: Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 10

11 Produksjonen av laks og ørret skal reguleres slik at den ikke blir en miljøbelastning som hindrer ei bærekraftig utvikling både m.h.t. biologisk mangfold og arealbelastning. Produksjonen må også reguleres ut fra hensynet til pris og kvalitet. Produksjon av nye arter skal etableres på et trygt helseog miljømessig grunnlag. Forslag 8 Mål s 16 Petroleums og naturgassresursene - Hele innledningen før strategier erstattes med: Økt bruk av gass i Trøndelag må innføres gradvis for å unngå store miljøbelastninger, utkonkurrering av fornybare energikilder og en sterk sentraliseringseffekt m.h.t. arbeidsplasser og bosetting. Som alternativ til andre typer fossilt brensel i transport- og industrisektoren, kan gass gi miljøgevinster, men bør ikke bygges ut som en framtidig energibærer. Gass er en lagerressurs som på sikt vil tømmes, og representerer samtidig et stort forurensningsproblem i det øyeblikk den brennes. Infrastruktur for gass må baseres på fleksible løsninger (skip, tog og bil) tilpasset behovet innen industri- og transportsektoren. En gassrørledning er verken en fleksibel, samfunns-økonomisk eller miljømessig fornuftig investering. En gassrørledning inn Trondheimsfjorden vil ha så stor kapasitet at den vil tvinge fram et gasskraftverk som vil slippe ut ca. 2mill tonn CO2 pr. år i overskuelig framtid. Det vil ikke være i tråd med fylkesplanens mål om en bærekraftig utvikling, og gjøre det svært vanskelig å oppfylle Norges forpliktelser når det gjelder Kyotoavtalen. Forslag 9 Strategipunkt c strykes. Forslag 10 Mål Se utnyttelsen av energiformer i sammenheng. Tre nye setninger etter siste setning i første avsnitt: Når det gjelder utvikling av fornybare energikilder, vil Trøndelag konsentrere seg om bioenergi og vindkraft. Landsdelen har store ubrukte ressurser innenfor disse to energiformene, kompetansen i landsdelen er stor og under stadig utvikling. Når tilgangen på investeringskapital er begrenset, bør en ikke spre de økonomiske virkemidlene på for mange områder. Forslag 11 Nytt mål s 24 Et løft for utkant-trøndelag. Det er nødvendig med en aktiv offensiv for utkantbygdene i Trøndelag for å motvirke en skadelig sentralisering av økonomi og aktivitet. Det må til ekstraordinære tiltak for å sikre bolyst, bosetting og sysselsetting i kommuner med befolkningsnedgang de siste tiåra. Srategier: t a) Utbygging av bredband for hele Trøndelag. b) Aktive tiltak for å øke sysselsettinga i utkantene. Økte støtteordninger for bedriftsetableringer i utkantkommunene. Særlige tiltak for å stimulere til næringsutvikling. c) Sikring av gode vilkår for primærnæringene. Reinbeiteareala må trygges mot utbygginger/nedbygging. Jordreform for å redusere jordleieproblemet som er særlig stort i distriktene. d) Gratis hjemreiser for borteboende elever/studenter til utkantkommunene. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 11

12 e) Desentralisering av makt. Økt lokal forvaltningsansvar med naturområdene. f) Tiltak for å desentralisere offentlige arbeidsplasser til utkantkommunene. g) Forankring og videreutvikling av blilyst i hele Trøndelag. Votering: Fremskrittspartiets forslag: Nr 1 Fallt mot 4 stemmer (2H, FrP) 2 Fallt mot 3 stemmer ( 2FrP, H) 3 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 4 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 5 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 6 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 7 Fallt mot 5 stemmer (3H, 2FrP) 8 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 9 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 10 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 11 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 12 Fallt mot 5 stemmer (3H, 2FrP) 13 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 14 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 15 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 16 Fallt mot 4 stemmer (2H, 2FrP) 17 Fallt mot 4 stemmer (2H, 2FrP) 18 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 19 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 20 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 21 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 22 Fallt mot 3 stemmer (1H, 2FrP) 23 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 24 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 25 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 26 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 27 Fallt mot 4 stemmer (2H, 2FrP) 28 Fallt mot 5 stemmer (3H, 2FrP 29 Vedtatt mot 2 stemmer (2SV) 30 Vedtatt enstemmig 31 Vedtatt mot 3 stemmer (3SV) 32 Vedtatt mot 3 stemmer (3SV) 33 Vedtatt enstemmig 34 Fallt mot 5 stemmer (3H, 2FrP) 35 Vedtatt mot 5 stemmer (3H, 2SV) 36 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) 37 Fallt mot 2 stemmer (2FrP) Sosialistisk Venstrepartis forslag Nr 1 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 2 Fallt mot 3 stemmer (3SV) Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 12

13 3 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 4 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 5 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 6 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 7 Vedtatt mot 6 stemmer (3H, 2FrP, SP) 8 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 9 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 10 Fallt mot 3 stemmer (3SV) 11 ingress: Vedtatt mot 4 stemmer (3H, FrP) 11 a) Vedtatt mot 3 stemmer (3H) 11 b) Vedtatt mot 5 stemmer (3H, 2FrP) 11 c) Vedtatt mot 5 stemmer (3H, 2FrP) 11 d) Fallt mot 5 stemmer (1Ap, SP, 3SV) 11 e) Vedtatt enstemmig 11 f) Fallt mot 3 stemmer (3SV) 11 g) Vedtatt mot 6 stemmer (3H, 2FrP, 1SV) Hele plana med endringer: Innstillinga: Vedtatt mot 3 stemmer (3SV) Vedtatt mot 3 stemmer (3SV) Vedtak: Saken fremmes for Bystyret, med følgende INNSTILLING: 1. Bystyret slutter seg til mål og strategier i forslaget til felles fylkesplan for Trøndelag, Kreative Trøndelag. Her alt e mulig uansett, men med følgende endringer i forhold til forslaget datert 28. september: a) Mål s 14 Andre setning i første avsnitt endres til: Produksjonen av laks og ørret skal reguleres slik at den ikke blir en miljøbelastning som hindrer ei bærekraftig utvikling både m.h.t. biologisk mangfold og arealbelastning. Produksjonen må også reguleres ut fra hensynet til pris og kvalitet. Produksjon av nye arter skal etableres på et trygt helse- og miljømessig grunnlag. Kapittel: Trøndelag skal være et godt sted å leve og bo Den innledende teksten utvides til også å omfatte følgende: b) Nytt avsnitt 1.: Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner regionen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige og materielle. c) Nytt avsnitt 2: Mye av trivselen for folk i kommune-norge er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg arrangement. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune vil støtte og oppmuntre til fortsatt frivillig innsats, og være positiv til bevilgninger som bidrar til dette. Spesielt gjelder det Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 13

14 områder som inkluderer barn og unge. Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og øker trivselen i bygd og by. d) Nytt avsnitt 4: Vi har alle et felles ansvar for å ivareta våre kulturminner slik at kommende generasjoner kan få muligheten til å sette seg inn i livssituasjonen for tidligere bosettinger. Det er imidlertid viktig å sette klare grenser for hva som har vesentlig kulturminneverdi og hva som ikke er bevaringsverdig. Det er ikke automatikk i at alle slike funn har verdi, og det er ofte urimelig at denne typen funn i for stor grad hindrer annen utvikling i kommunen. e) Nytt avsnitt 5: Der det offentlige ønsker å verne kulturminner, må det offentlige også påta seg ansvaret for at kulturminnene holdes ved like. Dette gjelder også dersom det offentlige ønsker å verne privateide kulturminner. Der det offentlige bruker ressurser på kulturminner skal det også i størst mulig grad legges til rette for allmennheten. f) Nytt avsnitt 6: Kulturaktiviteter for barn og ungdom blir stadig viktigere. I en tid hvor barn i langt større grad enn tidligere passiviseres foran TV og PC, er spesielt alle våre idrettslag viktige i arbeidet med utvikling av barns motorikk. Nettopp barns motorikk blir ofte også sett i sammenheng med barns evne til å motta lærdom på skolen. Kulturaktiviteter for barn og unge er også viktig for utvikling av sosiale ferdigheter og tilhørighet. Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger er også uvurderlig som forebyggende arbeid i forhold til rusproblematikk. Mål Kunst og kultur bidrar til personlig.. g) Nytt punkt h: Legge til rette for et samarbeid mellom det offentlige, private, og frivillige lag og foreninger når det gjelder etableringen av et Midtnorsk Filmsenter, Filmfestival i Trondheim og Rock City Namsos/popinstitutt Trondheim for å synliggjøre trøndersk kulturliv og identitet både på den nasjonale og internasjonale scenen. Nytt mål s 24 Et løft for utkant-trøndelag. h) Ingress: Det er nødvendig med en aktiv offensiv for utkantbygdene i Trøndelag for å motvirke en skadelig sentralisering av økonomi og aktivitet. Det må til ekstraordinære tiltak for å sikre bolyst, bosetting og sysselsetting i kommuner med befolkningsnedgang de siste tiåra. i) a. Utbygging av bredband for hele Trøndelag. b. Aktive tiltak for å øke sysselsettinga i utkantene. Økte støtteordninger for bedriftsetableringer i utkantkommunene. Særlige tiltak for å stimulere til næringsutvikling. c. Sikring av gode vilkår for primærnæringene. Reinbeiteareala må trygges mot utbygginger/nedbygging. Jordreform for å redusere jordleieproblemet som er særlig stort i distriktene. d. Desentralisering av makt. Økt lokal forvaltningsansvar med naturområdene. e. Forankring og videreutvikling av blilyst i hele Trøndelag. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 14

15 2. Bystyret forutsetter at fylkesplanen videreføres ved at handlingsrettede tiltak utformes i felles handlingsprogram/samhandlingsprogram. Saksordfører: Roger Holmeng (Ap) Sak 0050/04 REVISJON AV LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER OVERGANG TIL TODELT ÅRSGEBYRMODELL Behandling: Høringsuttalelser til saken utdelt i møtet. Votering: Innstillinga vedtatt mot 1 stemme (H) Vedtak: Saken fremmes for Bystyret med følgende INNSTILLING: Bystyret ber rådmannen utarbeide forslag til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Trondheim kommune, der reglene for beregning av årsgebyr for vann- og avløp utformes med utgangspunkt i en todelt gebyrmodell med delvis variabelt abonnementsgebyr. Prinsippene for fastsettelse av abonnementsgebyret som vist i alternativ 1 i saksfremlegget legges til grunn. Den nye årsgebyrmodellen skal tas i bruk fra Fra og inntil ny/ revidert forskrift trer i kraft oppheves 8 nr. 3, 3. ledd og 8 nr. 5, 2. punktum. Nytt 1. punktum i 8 nr. 2 skal i samme periode lyde: Årsgebyr for henholdsvis vann- og avløpstjenester består av to deler: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Saksordfører: Sissel Trønsdal (AP) Sak 0056/04 REGNSKAPSRAPPORT ETTER 2. TERTIAL 2004 Behandling: Kommunaldirektør Snorre Glørstad korrigerte to feil i sakspapirene: 1. I notat til formannskapet skal slutten være at prognosen endres i negativ retning med 9 millioner. 2. Tallene i tabellen på side 3 i saksframlegget skal være i 1000 kroner Trine Fissum (SV) la fram følgende merknad. Finans- og næringskomiteen reagerer sterkt på innhold og tone i brev sendt til ansatte innen helse- og velferdstjenesten, og ber Rådmannen komme med en skriftlig redegjørelse om forholdet. Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 15

16 Votering: Innstillinga enstemmig vedtatt. Ap og SP sluttet seg til merknaden fra SV, og denne følger saken videre som en flertallsmerknad. Vedtak: Saken sendes Bystyret med følgende INNSTILLING: Regnskapsrapport etter 2. tertial 2004 tas til orientering. FLERTALLSMERKNAD SV, Ap og SP: Finans- og næringskomiteen reagerer sterkt på innhold og tone i brev sendt til ansatte innen helse- og velferdstjenesten, og ber Rådmannen komme med en skriftlig redegjørelse om forholdet. Saksordfører: Christian Lykke (H) Torbjørn Vik forlot møtet kl 2000 Sak 0059/04 TRONDHEIM KOMMUNES ENGASJEMENT INNEN SÅKORN OG VENTURE Behandling: 12 medlemmer tilstede. Saken tatt til orientering. VEDTAK: Finans- og næringskomiteen tar saken til orientering. Eventuellt: Ole Kristian Lundereng viste til at forslag til møteplan for 2005 snart er ferdig, og spurte om det var ønsker om bytte av møtetidspunkt. -Ingen ønsket endringer Knut Ole Bleke orienterte om: a) Innkallingsmåte og innhold i komiteens møte tirsdag 16. november. -Ingen hadde innvendinger til at innkallingen ordnes på den måte som viser seg mest praktisk, uten å hensynsta reglementets krav til innkallingsfrister. b) Prosedyrer ved brann Møtet hevet kl Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 16

17 Ole Kristian Lundereng Komiteleder Knut Ole Bleke komitesekretær Møteprotokoll for Finans- og næringskomiteen, (04/34872) 17