Gbnr 9/366 m.fl. Oppstart av reguleringsendring for Storebotn næringspark Endring av plan 335

Transkript

1 Askøy kommune Seksjon for byggesak og private planar Sendt til: Att: Tone Børtvedt Os, den Gbnr 9/366 m.fl. Oppstart av reguleringsendring for Storebotn næringspark Endring av plan 335 Det blir vist til oppstartsmøte om denne saken med tilhørende referat fra møtet, datert og søknad om oppstart av reguleringsendring datert Dersom det ikke kommer inn vesentlige innvendinger til endringen er det ønskelig å få fremmet saken som en mindre endring av vedtatt reguleringsplan. Tiltakshaver: Karsten Moholt AS Grunneier: Sika AS Nedre Kleppe Grunneigarlag AS Gjeldende KPA: Askøy kommune. Gjeldende reguleringsplan: Omregulering. Gnr. 9 bnr. 366 m.fl. Storebotn (335) Plankonsulent: ABO Plan & Arkitektur AS Bakgrunn for planarbeidet Gjeldende reguleringsplan omregulering av gnr. 9 bnr. 366 m.fl. Storebotn ble vedtatt av kommunestyret i Askøy kommune I forbindelse med utbygging av Karsten Moholt AS sitt anlegg på området, ble det opparbeidede næringsarealet etablert utover formålsgrensene i vedtatt reguleringsplan. Askøy kommune sendte varsel om pålegg og tvangsmulkt for areal som er opparbeidet utover formålsgrensene i vedtatt reguleringsplan og i forbindelse med avkjørsel som ikke var opparbeidet ihht. vedtatt reguleringsplan. Med bakgrunn i varselet fra Askøy kommune ble det gjennomført et avklarings- og oppstartsmøte med Askøy kommune Etter møtet ble det søkt om oppstart av reguleringsendring. Søknaden ble sendt Askøy kommune Askøy kommune godkjente søknad om oppstart i svar av Formål Formålet med reguleringsendringen er en mindre utvidelse av regulert næringsareal og justering av regulerte avkjørsler i vedtatt plan. Endringen er av begrenset omfang og gjennomføres for å tilpasse næringsområde og avkjørsler til virksomhetens reelle behov og allerede gjennomførte tiltak. F:\Prosjekt\Karsten Moholt-Storebotn 70-Reguelringsendring\6 Arbeidsområde Tegninger og beskrivelse\6.2 Reguleringsplan\6.2.2 Planbeskrivelse\Reguleringsendring.docx

2 Innhold 1. Planstatus KU-forskrift Beskrivelse av planområdet og reguleringsendringen Naturverdier ROS-analyse Kulturminner Rekreasjon/barn og unge Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer/gjeldende reguleringsplan Terreng, landskap Friluftsliv Naturmangfold vurdering etter naturmangfoldloven Trafikkforhold, teknisk infrastruktur ROS Oppsummering Videre prosess Vedlegg:

3 1. Planstatus Planområdet er i kommuneplanens arealdel satt av til fremtidig næringsbebyggelse, LNF- område. LNF område er omfattet av hensynssone for grøntstruktur og faresone for høyspentanlegg. Deler av området for reguleringsendring er i vedtatt planendring for gnr. 9 bnr. 366 regulert til forretning/kontor/industri, kjøreveg, gang- og sykkelveg og annen veggrunn tekniske anlegg. Figur 1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Figur 2: Vedtatt reguleringsplan - Omregulering. Gnr. 9 bnr. 366 m.fl. Storebotn (335) 3

4 2. KU forskrift Planarbeidet omfattes ikke av 2 og 3 i forskrift om konsekvensutredninger KU-forskriften, 2015) og utløser derfor ikke krav om konsekvensutgreiing. 3. Beskrivelse av planområdet og reguleringsendringen Planområdet er del av eksisterende Storebotn Industripark på Askøy. Avstanden til Kleppestø senter er omtrent 7 km. Figur 3: Lokalisering av planområdet. Planområdet er på totalt m 2. Utvidelsen av planen omfatter areal som er fylt ut over vedtatt reguleringsplan og utgjør 1 513m 2. Arealet er gitt formål forretning, kontor og industri i tråd med hovedformålet i vedtatt reguleringsplan. Planområdet omfatter også vedtatt reguleringsplan for å endre regulerte avkjørsler til området F/K/I. Utnyttelse for arealet er satt til 60 % BYA. Plankartet for reguleringsendringen omfatter følgende formål: Formål Felt Areal m 2 Bebyggelse og anlegg: Forretning/kontor/industri F/K/I Samferdsel: Kjøreveg SKV Gang- og sykkelveg SGS 537 Annen veggrunn teknisk anlegg SVT 195 Hele planen Del av området som ligger innenfor vedtatt plan for Omregulering. Gnr. 9 bnr. 366 m.fl. Storebotn, plan 335 er utbygd ihht. godkjent søknad og situasjonskart datert Området er opparbeidet med bygninger og utomhusareal jf. figur. 4. Utomhusareal er hovedsaklig opparbeidet med fast dekke. Overgangssoner er opparbeidet i form av belegningsstein, kantstein, jordfyllinger og sprengstein/plastringsstein. 4

5 Figur 4: Situasjonsplan som viser hvordan området er utbygd. Området til Karsten Moholt AS ligger helt øst i Storebotn næringspark, nært inntil Børefjell som stiger bratt opp. Mot nord grenser planen til Børefjellsmyra. Område for øvrig grenser mot etablerte næringsområder og kommunal veg gjennom Storebotn. Figur 5 Bilde tatt fra nordvest mot Børefjell. 5

6 Figur 6: Flyfoto av området under oppbygging av næringsområdet. 6

7 3.1 Naturverdier Hjortetrekk Det er registret et hjortetrekk langs fjellet øst for planområdet, inn mot Børefjell. I forbindelse med utvidelsen av næringsparken i 2012 ble det utarbeidet en rapport; Naturvurdering av Børafjellsmyra og kartlegging av hjortetrekk i Storebotn, Opus, I denne rapporten er det dokumentert at trekket går nord-sør på en hylle like under Bjørafjellet, omtrent 25 m meter øst for plangrensen i gjeldende plan. Det åpne myrarealet (Bjørefjellsmyra) tilknyttet planområdet anses ikke som ettertraktet beiteområde for hjorten. Etter ny utvidelse er avstanden til hjortetrekket ca 20 meter. Figur 7 Kartlagt hjortetrekk, svart linje er plangrense for gjeldende plan fra 2012 (Opus ) Børefjellsmyra Resterende del av Bjørefjellsmyra har en størrelse på omtrent 18 daa. Bjørefjellsmyra er tilknyttet småvassdraget Pøylelvi som renner like øst for plangrensen. Bjørafjellsmyra en en lavlandsmyr (A07) som er en nasjonalt prioritert naturtype. I følge rappporten (Opus ) er Bjørefjellsmyra ikke en lokalitet som er uten vesentlig negative menneskelige inngrep. Myrområdets vestre del er bygd ut med industri. I tillegg blir store deler av vannet i bekken, som renner i østre del av myren, fraktet i rør gjennom området (drikkevann). Dette kan ha forandret de hydrologiske forholdene i myra. Buffersonene er derfor kun delvis intakte. På bakgrunn av begrenset mengde informasjon om myren og tidspunkt for befaring, er det vanskelig å kunne si sikkert at myra ikke er viktig for det biologiske mangfoldet. Bjørafjellsmyra anses derfor til å kunne ha en C- (lokal) verdi. Rapporten opplyser videre at det ble ikke registrert noen funn av rødlistede arter i området. Bjørefjellsmyra var generelt dominert av røsslyng og vanlige graminider. På grunn av tidspunktet for feltundersøkelsen (utført ) ble det ikke utført en grundig undersøkelse av planteartene på myra. Tatt i betraktning at Bjørafjellsmyra trolig ikke er inntakt pga. tekniske inngrep både i myrområdet og i buffersonen, representerer trolig ikke myra en naturtype som ikke finnes andre steder i kommunen. Bjørafjellsmyra er en av mange myrer i Askøy kommune. Området er sjekket i naturbasen og artskart. Det er ikke gjort nye observasjoner i område etter rapporten til Opus ble utarbeidet i

8 3.1.3 Trafikkforhold Eksisterende avkjøring V2 er i reguleringsendringen tilpasset for å kunne fungere for større kjøretøy og spesialtransport. Svingradius fra vest er utvidet til radius 12,5 ved bruk av ikke avvisende kantstein som tydelig definerer kjørevegens retning og avkjørslenes avgrensing og radius. I overgang mot kjøreveg mot øst er det lagt til rette for ikke avvisende kantstein som tydeligere definerer avkjørselen og overgang til fortau og kjøreveg. Avgrensninger med ikke avvisende kantstein vil bli kombinert med nedsenkede kantstein til de støter mot eksisterende avvisende kantstein. Løsningene vil tydeligere definere svingbevegelsene i avkjørselen og gi et tydeligere krysningspunkt for gående og syklende på fortau. Utkjøring fra parkeringsplassen nord i industriområdet vil i større grad måtte senke farten da avkjørselen er vinklet inn mot kjørevegen. Utformingen medfører at fortauet blir flyttet noe nærmere eksisterende bygg i tilknytning til avkjørselen. Etablering av et parti med nedsenket kantstein er vurdert til å medføre at regulert kjøreveg o_v1 i gjeldende plan, vil få en mer definert kurvatur. Det er også i figur 9 vist merking for å tydeligere definere retningen på kjørevegen. Det er i forbindelse med avklaringer rundt avkjørsel V2 gjennomført befaring med samferdselsavdelingen i Askøy kommune. Løsningen som ligger til grunn for reguleringsendringen er oversendt og akseptert av Askøy kommune v/ samferdsel. Regulert avkjørsel V3 i vedtatt plan er i reguleringsendringen fjernet med bakgrunn i høydeforskjellen mellom kjørevegen og industriområdet. Arealet regulert til avkjørsel er i reguleringsendringen gitt formål forretning/kontor/industri. Foruten om justeringer i tilknytning til avkjørsler er det ikke gjort endringer i vegføring og fortau. Frisikt er i avkjørsel V1 og V2 vist på plankart med 6 x 60 meter. 8

9 Figur 8: Regulert avkjørsel V2 og V3 i gjeldende reguleringsplan. Figur 9: Foto av avkjøring V2 9

10 Figur 10: Detaljer for justert avkjøring V2. 10

11 3.2 ROS-analyse ROS-analysen baserer seg på akseptkriterier vedtatt av kommunestyret i Askøy kommune , K-sak 111/12, og er utført i henhold til NS5814:2008 Etter plan og bygningsloven 2008 skal det utarbeides risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i alle planer for utbygging Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kommunestyret i Askøy har vedtatt akseptkriterier for slike analyser. Akseptkriterier for ROS-analysen i arealplaner er basert på følgende definisjon av risiko: Risiko = het + konsekvens Kategorisering av het Kategorisering av het baserer seg på sikkerhetsklasser i TEK og 7.4, for hendelsene flom, stormflo og skred. TEK10 sier noe om hvor man kan plassere ulike bygg i forhold til het for flom- eller skredhendelser. For flom er intervallene 20 år 200 år 1000 år, mens for skred er det 100 år 1000 år 5000 år. Fylkesmannen i Hordaland mener at dette må være minstekravet for hetskategoriene i ROS-analyser for arealbruk, da man ikke bør godta større risiko for andre hendelser enn man godtar for flom og skred. Dette innebærer en inndeling av seks hetskategorier, som vist i tabell 1. Sannsynlighetskategorier: Sannsynlighetskategori Vekting Beskrivelse Svært 6 Skjer oftere enn hvert 20. år Meget 5 Mindre enn en hendelse hvert 20. år, men mer enn en hendelse hvert 100. år Sannsynlig 4 Mindre enn en hendelse hvert 100. år, men mer enn en hendelse hvert 200. år Noe 3 Mindre enn en hendelse hvert 200. år, men mer enn en hendelse hvert år Lite 2 Mindre enn en hendelse hvert år, men mer enn en hendelse hvert år U 1 Skjer sjeldnere enn hvert år Kategorisering av konsekvenser Kategorisering av konsekvenser baserer seg blant annet på tall fra TEK10, erfaringer, skjønn og Transportøkonomisk institutt sin rapport Den norske verdsettingsstudien. Ulykker Verdien av et statistisk liv og beregninger av ulykkens samfunnskostnader. I denne rapporten er verdien av et statistisk menneskeliv satt til ca (TØI-rapport 1053C/2010). Denne verdien viser til betalingsvillighet i forhold til å reduseres risiko og forebygge for tap av et menneskeliv. Inndelingen av konsekvenskategoriene i forhold til liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier/produksjonstap 11

12 er sett i sammenheng, slik at de ulike gradene av konsekvens samsvarer for de ulike temaene. Det er seks kategorier for konsekvens, fra ubetydelig til katastrofalt. Konsekvenskategorier: Konsekvens Vekting Liv/helse Ytre miljø Økonomiske verdier/ produksjonstap Katastrofalt 6 Mer enn 10 døde, og/eller 20 alvorlige skadde. Kritisk 5 Inntil 10 døde og /eller 20 alvorlig skadde. Alvorlig 4 Alvorlige (varige) personskader og inntil 3 omkomne. En viss fare 3 Personskader som medfører sykemelding og lengre sykefravær. Liten 2 Personskade kan forekomme, fravær begrenset til bruk av egenmelding. Ubetydelig 1 Få og ubetydelige personskader. Varige og alvorlige miljøskader av stort omfang. Langvarig, og i verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre (dvs. flere tiår). Miljøskader av stort omfang og middels stor alvorlighet, eller: Skader av lite omfang og høy alvorlighet. Små skader på miljøet, og som utbedres av naturen selv etter relativt kort tid. Ingen eller få og ubetydelig miljøskader og/eller forurensing av omgivelsene. Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr, og andre økonomiske verdier. Skader for mer en og varig produksjonsstans. Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil og produksjonsstans inntil et år. Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil og produksjonsstans inntil ett år. Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset til og produksjonsstans inntil 3 måneder. Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset til og produksjonsstans inntil en måned. Små eller ingen skader på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for inntil og produksjonsstans inntil en uke. 12

13 Akseptkriterier og risikomatriser Akseptkriterier er kriterier basert på standarder, erfaringer, teoretisk kunnskap m.m. som legges til grunn for beslutninger om tolererbar risiko og skal være i samsvar med krav i lovverk, forskrifter og eventuelle andre styrende dokumenter. Med valgt metodikk er akseptkriteriene foreslått som følger: Rødt felt Gult felt Grønt felt Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for avkrefte risikonivået. ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP= As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kost - nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger. Risikomatrise Liv og helse Svært Meget Sannsynlig Noe Lite U S6 S5 S4 S3 S2 S1 Sannsynlighet K1 K2 K3 K4 K5 K6 Konsekvens Ubetydelig Liten En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt 13

14 Risikomatrise Ytre miljø Svært Meget Sannsynlig Noe Lite U S6 S5 S4 S3 S2 S1 Sannsynlighet K1 K2 K3 K4 K5 K6 Konsekvens Ubetydelig Liten En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Risikomatrise Materielle verdier Svært Meget Sannsynlig Noe Lite U S6 S5 S4 S3 S2 S1 Sannsynlighet K1 K2 K3 K4 K5 K6 Konsekvens Ubetydelig Liten En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Hendelse/Situasjon Aktuelt? Liv og Ytre Økonomi Kommentar/Tiltak 14

15 helse miljø Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja S1/K3 S1/K1 S1/K1 Se pkt om skredfare 2. Snø-/isras Ja S1/K1 S1/K1 S1/K1 Se pkt om skredfare 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Nei Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Nei 8. Nedbørutsatt Ja S3/K1 S1/K1 S3/K2 Se pkt om flom/overvann Natur- og kulturområder 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna/fisk Nei 11. Verneområder Nei 12. Vassdragsområder Nei 13. Fornminner (afk) Nei 14. Kulturminne/-miljø Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt Ja S6/K1 S1/K1 S6/K1 Se pkt om trafikk 16. Havn, kaianlegg Nei 17. Sykehus/-hjem, kirke Nei 18. Brann/politi/sivilforsvar Nei 19. Kraftforsyning Nei 20. Vannforsyning Nei 21. Forsvarsområde Nei 22. Tilfluktsrom Nei 23. Område for idrett/lek Nei 24. Park; rekreasjonsområde Nei 25. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei 27. Permanent forurensning Nei 28. Støv og støy; industri Nei 29. Støv og støy; trafikk Nei 30. Støy; andre kilder Nei 31. Forurenset grunn Nei 32. Forurensning i sjø Nei 33. Høyspentlinje (em stråling) Ja S4/K1 S1/K1 S1/K1 Se pkt om Høyspent 34. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, Nei olje/gass, radioaktivitet) 35. Avfallsbehandling Nei 36. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt forurensning Nei 38. Støy og støv fra trafikk Nei 39. Støy og støv fra andre Nei kilder 40. Forurensning i sjø Nei 15

16 41. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei Transport. Er det risiko for: 42. Ulykke med farlig gods Nei 43. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet 44. Ulykke i av-/påkjørsler Ja S6/K1 S1/K1 S6/K1 Se pkt om trafikk 45. Ulykke med gående/syklende Ja S6/K1 S1/K1 S6/K1 Se pkt om trafikk 46. Ulykke ved Nei anleggsgjennomføring 47. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold 48. Sabotasje og terrorhandlinger Nei - er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? - er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 49. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker Nei is, endringer i vannstand mm 50. Naturlige terrengformasjoner Nei som utgjør spesiell fare (stup etc.) 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei Skredfare Det er en fjellskrent øst for plangrensen. Deler av planområdet er innenfor steinsprangsonen fra Børefjell (Askøy kommune). Cowi har utarbeidet en skredrapport i forbindelse med reguleringsendringen fra Der konkluderes det at planområdet har tilfredsstillende sikkerhet mot allmenn skredfare i forhold til kravene i TEK for sikkerhetsklasse 2 og 3 (Cowi, 2011). Det er i følge rapporten ingen andre reelle skredfarer Høgspentlinje I samlokaliseringskartet til Askøy kommune grenser planområdet til faresonen ved en høyspentledning på 132 kv. Selve høyspentkabelen ligger utenfor planområdet, og industriformålet anses som ikke sårbart i denne sammenheng. Utredningsnivået som Statens strålevern legger til grunn gjelder boliger og andre bygg for varig opphold, men gjelder ikke for arbeidsplasser. Det er krav til 15 meters byggeforbudssone fra senter av høyspentlinjen. Dette er sikret med en hensynssone (109 m 2 ) i plankart supplert med en bestemmelse om at det ikke kan etablerers bygg i denne sonen. 16

17 3.2.3 Flom/overvann Planområdet er tilknyttet småvassdraget Pøylelvi og drenerer mot nord. I forbindelse med den regulerte utvidelsen av Storebotn næringspark i 2012 ble det utarbeidet en ny overvannsplan som tok hensyn til denne utvidelsen (Asplan Viak ). Overvannsplanen konkluderer med at det må etableres et nytt fordrøyningsmagasin i området for å ta hånd om økt overvannsmengder. Figur 11 Forslag til plassering av fordrøyningsmagasin, «Overvannsplan Storebotn næringspark» (Asplan Viak) Dette fordrøyningsmagasinet er etablert med en sprengsteinfylling i samsvar med overvannsplanen med utløp mot myra i nord. Øst i næringsområde er det etablert en grøft med fire perforerte kummer. Valg av overvannsløsning og fordrøyningsmagasin er godkjent av Askøy kommune. 3.3 Kulturminner Det er ingen kulturhistoriske verdier knyttet til området eller områdene rundt. 3.4 Rekreasjon/barn og unge Det er i planområdet ikke registrert spor etter barn og unges lek eller opphold. 17

18 4. Konsekvenser av planforslaget 4.1 Overordnede planer/gjeldende reguleringsplan Endringen fører til at en mindre del av LNF-område i kommuneplanen får endret arealstatus til forretning/kontor/industri formål. Endringen er en utvidelse av samme arealformål i gjeldende reguleringsplan og vil ikke påvirke intensjonen med reguleringsplanen. 4.2 Terreng, landskap Utfylt område strekker seg ca 17 meter lenger nord og ca 5 meter mot øst enn område regulert til forretning/kontor/industri i gjeldende plan. Byggegrensen i gjelden plan blir ikke endret med unntak av en minimal justering i området der regulert avkjøring V3 er sanert. De utfylte områdene vender seg mot nord og øst inn mot Børefjell og er skjermet i fra næringsområde for øvrig. Utvidelsen av næringsområdet blir etter dette vurdert til å ha liten innvirkning på landskapet. 4.3 Friluftsliv Reguleringsendringen er vurdert til å ikke få negative konsekvenser for friluftsliv. 4.4 Naturmangfold vurdering etter naturmangfoldloven 8. (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vurdering Det er utarbeidet en rapport: Naturvurdering av Bjørafjellsmyra og kartlegging av hjortetrekk i Storebotn, 2011 (Opus). Denne omtaler registret hjorttrekk og myr som grenser inntil planområdet. Det er også gjort feltundersøkelser og registeringer i forbindelse med reguleringsplanen for Storebotn fra Det er ikke registrert nasjonalt, regionalt eller lokalt viktige naturtyper i eller i nærheten av planområdet i Miljødirektoratet sin database eller artsdatabanken. Da naturverdiene i planområdet er vurdert i to foregående planprosesser, sist av biolog i 2011 blir det vurdert at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å vurdere planens konsekvenser for naturmangfoldet. 9. (Føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 18

19 Vurdering Da kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig blir det vurdert at føre-var-prinsippet ikke er aktuelt å legge til grunn for en nærmere vurdering. 10. (Økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering Planforslaget medfører godkjenning av en mindre utfylling i et større næringsområde. Område reguleringsendringen gjelde for utgjør en avgrenset del av en allerede godkjent utfylling av myren og blir vurdert til å ikke medføre økt belastning på økosystemet i forhold til gjeldende plan. Hjortetråkket går øst for planområdet. Dette tråkket ble første gang registert i Mye har skjedd i området siden 1996, og registeringer i 2011 viser at hjorten har tilpasset seg og lagt om trekkruten siden den tid. I tillegg til den kartlagte trekkruten ( ) har hjorten en trekkrute øst for Bjørafjell som er brei og har få barrierer, jf rapport Cowi Dersom vandringsmønsterert blir endret vil dette i så fall ikke virke negativt inn på hjortebestanden, som er en livskraftig art. Hjort er ikke lenger en art av nasjonal forvaltningsinteresse. Hjortetrekk er av den grunn tatt ut av Miljødirektoratets naturbase. Det er vurdert at planforslaget ikke medfører negativ påvirkning for områder utenfor planen. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering Tiltakshaver har kostet opparbeiding og istandsetting av areal, tilsåing av fyllinger og veiskråninger og sikret et velfungerende overvannsystem ihht. reguleringsbestemmelsene for vedtatt plan. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering Planforslaget medfører i avgrenset grad endring av arealbruken innenfor planområdet. Det blir vurdert at gjeldende lovverk, kommunal kontroll og tiltakshavers interne kvalitetssystem sikrer en forsvarlig gjennomføring av tiltaket i forhold til miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder. 4.5 Trafikkforhold, teknisk infrastruktur Endringsforslaget innebærer en forbedring av trafikkforholdene på stedet ved at dagens avkjøring blir utbedret for å kunne fungere for større kjøretøy og spesialtransport. I tillegg er regulert avkjørsel V3 i vedtatt plan fjernet. Foruten om justeringer i tilknytning til avkjørsler er det ikke gjort endringer i vegføring og fortau. 19

20 4.6 ROS Overvann Endringer fører til en økning av ugjennomtrengelige flater (asfalt) på ca 500 m 2. Dette vil medføre en moderat økning i avrenning av overvann. Fordrøyningsmagasinet som ble etablert i forbindelse med utvidelsen av næringsparken i 2012 blir vurdert til å ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere denne økningen Ras Utvidelsen medfører ikke endringer i de vurderinger som er lagt til grunn i skredrapport utarbeidet av Cowi i forbindelse med reguleringsendringen fra Høyspent Byggeforbudssonen er sikret med hensynssone i plankartet og bestemmelse om at det ikke kan oppføres bygg innenfor sonen. 5. Oppsummering Den omsøkte reguleringsendringen omfatter en mindre utvidelse av tidligere regulert næringsområde. Det er ikke påvist negative konsekvenser av endringen i forhold til natur, friluftsliv og landskap mm. Endringen medfører ingen ulemper for naboer. Endringsforslaget innebærer en forbedring av trafikkforholdene på stedet ved at dagens avkjøring blir utbedret for å kunne fungere for større kjøretøy og spesialtransport. Den kommunale kjørevegen vil få en mer definert kurvatur og utkjøring fra industriområdet får en mer vinkelrett påkjøring til den gjennomgående kjørevegen. 6. Videre prosess Naboer, grunneiere og offentlig instanser vil bli varslet i brevs form og får hele reguleringsendringen til gjennomsyn. Dersom det ikke blir mottatt vesentlige merknader til planforslaget vil saken bli behandlet som en mindre endring av vedtatt reguleringsplan. Frist for merknader til planendringen er satt til og skal sendes skriftlig til: ABO Plan & Arkitektur AS Postboks Os e-post: offentlig.ettersyn@abo-ark.no Alle mottatte skriv og dokumenter vil bli oversendt Askøy kommune ved behandling av reguleringsendringen. Ved spørsmål kan dette rettes til: ABO Plan & Arkitektur AS v/ Ola Klyve Dalland tlf: e-post: ola@abo-ark.no 20

21 7. Vedlegg: - Plankart, vedtatt , revidert Bestemmelser, vedtatt , revidert