Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: Kl. 12:00

Transkript

1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: Kl. 12:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 2/08 Oppnevning av medlemmer i Nordområdeutvalget Nei PS 3/08 Organisering av kino i Arktisk kultursenter Nei PS 4/08 Kjøp av tjenester og sponsoravtale fra Barentshavskonferansen Nei PS 5/08 Veterinærtjenesten - kommunens ansvar fra 1. januar Nei PS 6/08 Legetjenester i sykehjem Nei PS 7/08 Retningslinjer for sosialhjelp i Hammerfest kommune Nei PS 8/08 Reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning Nei PS 9/08 pprusting av Rv 94 i Hammerfest sentrum - forskuttering Nei PS 10/08 Parkeringsplass Batteriet - Nivå overflate Nei PS 11/08 Rossmolla industriområde - overføring av opsjonsavtale til ny Nei avtalepart PS 12/08 Dekning av legitimert tapt arbeidsinntekt Nei PS 13/08 Kommunal overtakelse av Håja barnehage Nei PS 14/08 Godkjenning av protokoll Nei Saksdokumentene er lagt ut tiloffentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus- servicekontoret, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Kristine Jørstad Bock ordfører 1

2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/08 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Oppnevning av medlemmer i Nordområdeutvalget Saken gjelder Nordområdeutvalget ble opprettet som et adhoc-utvalg gjennom vedtak i Formannskapet den 26. januar Etter kommunevalget er det nødvendig at Formannskapet oppnevner representanter til Nordområdeutvalget i tråd med endringene som har skjedd i formannskapets sammensetning. Sakens bakgrunn og fakta Økende fokus på Nordområdene generelt og de utfordringer og muligheter Snøhvitutbyggingen førte med seg, var bakgrunnen for at Hammerfest Formannskap besluttet å opprette et nordområdeutvalg. Utvalget skulle være et strategisk diskusjonsforum og en møteplass for politisk og administrativ ledelse i kommunen. Det skulle jobbe for å utnytte mulighetene som nordområdesatsningen førte med seg, og samtidig etablere strategier for hvordan Hammerfest kunne styrke sin posisjon i petroleumssammenheng. Følgende vedtak ble gjort i Hammerfest Formannskap den 26. januar 2006: Hammerfest formannskap etablerer et Nordområdeutvalg som skal arbeide strategisk for å bringe Hammerfest i best mulig posisjon i forhold til utviklingen i Nordområdene, og med tiltak som er av strategisk betydning for kommunens rolle i de fremtidige petroleums-, energi-, fiskeri-, og miljørelaterte saker i Barentshavet, herunder industriutvikling, utdanning, FoU, m.m. Fra administrasjonen bør rådmann, utviklingssjef, plansjef, næringssjef og kommunens Snøhvitkoordinator være medlemmer i dette utvalget. I enkelte saker kan også andre ressurspersoner trekkes inn i utvalgets møter. Fra politisk side oppnevnes ordfører, varaordfører/kou-styreleder, MU-leder og en representant hver fra de to øvrige partier i formannskapet SV v/ Reidar Johansen og 2

3 Høyre v/bjørn Ottem Hansen. Havnevesenet inviteres til å oppnevne en representant i utvalget. Ordfører og varaordfører velges som henholdsvis leder og nestleder av utvalget. Utvalget hadde tre møter i 2006, og har etter ansettelse av nordområderådgiver hatt jevnlige møter med dagsorden i henhold til utvalgets formål. Rådmannens vurdering Nordområdeutvalget har fungert meget godt, og det har utviklet seg til å bli en fin arena for diskusjon og informasjonsutveksling mellom politisk og administrativ ledelse. Det er fortsatt potensial for utvikling, og utvalget vil i fremtiden kunne bli viktigere særlig med hensyn til kommunens generelle nordområdesatsning. Administrasjonen har på trappene flere nye saker som det skal arbeides med i den sammenheng, både innenfor petroleum, relasjoner mot Russland og andre prosjekter som vil være positive for Hammerfest og vår sentrale posisjon i nordområdene. For å holde utvalgets størrelse på et hensiktsmessig nivå, foreslås videreføring av antall medlemmer og sammensetning som i siste periode: - Ordfører (leder) - Varaordfører (nestleder) - Leder for miljø- og utviklingsstyret - Representant for opposisjonen: - Representant for opposisjonen: - 1 representant for Hammerfest Havn KF: - Rådmannen - Plan- og utviklingssjef - Plansjef - Næringssjef Nordområderådgiver er sekretær for utvalget. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet oppnevner følgende Nordområdeutvalg etter valget 2007: - Ordfører (leder) - Varaordfører (nestleder) - Leder for miljø- og utviklingsstyret - Representant for opposisjonen: - Representant for opposisjonen: - En representant for Hammerfest Havn KF: - Rådmannen - Plan- og Utviklingssjef - Plansjef - Næringssjef 3

4 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/08 Administrasjonsutvalget /08 Formannskapet Organisering av kino i Arktisk kultursenter Sakspapirer vedlagt: - Referat fra drøftingsmøte 17. januar Saken gjelder I forbindelse videre driftsplanlegging av Arktisk kultursenter har en sett nærmere på organisering av kinodriften i nytt bygg. Dette med siktemål å finne en organiseringsform som er mest mulig hensiktsmessig for fremtiden, hvor Arktisk kultursenters samlede ressurser og aktiviteter administreres, koordineres og utføres på en best mulig måte. Sakens bakgrunn og fakta Driftsutredningen for Arktisk kultursenter, inkludert etablering av virksomhet, driftsbudsjett, satser til gebyr- og avgiftsregulativet og bemanningskabal, ble vedtatt av kommunestyret For øvrig inneholdt driftsutredningen de overordnede momenter for videre driftsplanlegging, ut fra det som var kjent på det aktuelle tidspunktet. Etter etablering av virksomheten og bemanning av denne har en etter hvert kunne drive driftsplanlegging på et stadig større detaljnivå. I den sammenheng har en valgt å se nærmere på hensiktsmessig organisering av virksomhet kino og virksomhet Arktisk kultursenter, med utgangspunkt å organisere disse på en mest mulig hensiktsmessig måte for driften av kulturhuset totalt sett. I dette har man vurdert om virksomhet kino bør inngå som del av virksomhet Arktisk kultursenter. De ansattes representanter ble orientert om oppstart av arbeidet på HTV- forum 17. april mai 2007 ble det avholdt drøftingsmøte med orientering om fremdrift, samt etablering av arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av virksomhetslederne for kino og Arktisk kultursenter, samt ansattes representant. Arbeidsgruppen har avholdt tre møter. Følgende momenter mot en organisasjonsendring har fremkommet i arbeidsgruppen: - kino må ha økonomisk handlefrihet - i dårlige tider er kino den første enheten som får budsjettkutt - kinomaskinister må ha full kontroll og adgang til kinoteknisk utstyr 4

5 - kinoen er regnskapspliktig ovenfor Film & Kino - kinomaskinistene er i dag også billettører, noe som skaper variert arbeidssituasjon Følgende momenter for en organisasjonsendring har fremkommet i arbeidsgruppen: - kino vil sikres større økonomisk handlefrihet og sikkerhet ved å være en del av en virksomhet med vesentlig større ressurser - kino har i alle senere år hatt betydelige overforbruk i forhold til budsjett, og således ikke hatt noe økonomisk handlefrihet - kino blir mindre sårbar med hensyn til sykefravær ettersom kulturhusets teknikere kan skoleres til å også kjøre kino dersom det er behov for det Til sist ble det avholdt avsluttende drøftingsmøte med de ansattes representanter 17. januar Fra dette drøftingsmøtet fremkom det ingen nye momenter utover momenter arbeidsgruppen hadde belyst. Fagforbundet støtter og er enig i rådmannens forslag til ny organisering ved å innlemme kino som del av virksomhet Arktisk kultursenter. Delta (tidligere KFO) er ikke enig i administrasjonens forslag til ny organisering, og ønsker at det skal drives videre med dagens organisering med to uavhengige virksomheter. I avsluttende drøfting ble det presisert av administrasjonen og de ansattes representanter at videre håndtering, etter eventuelt vedtak om å innlemme kino i virksomhet Arktisk kultursenter, blir å ivareta de ansattes forhold til endrede stillingsbeskrivelser og stillingsfunksjoner i det som blir neste prosess i denne foreslåtte endringen. Rådmannens vurdering I Arktisk kultursenter vil en som beskrevet i driftsutredningen ha to saler, som begge kan og skal benyttes til scenisk kunst og kino. Det er også tidligere vedtatt prioritet for bruk av salene, hvor den lille salen primært er forbeholdt kino, mens den store salen primært er forbeholdt til scenisk kunstformidling. Den ene aktiviteten skal ikke fortrenge den andre, samtidig som det ved spesielle anledninger (festivaler, kinoens dag og lignende) skal kunne legges til rette for at begge saler skal kunne benyttes til et bestemt formål. Programmering av salene og koordinering av alle aktiviteter vil bli en av Arktisk kultursenters store utfordringer. Det ligger i kortene at begge saler vil bli brukt til både kino og scenisk kunstformidling, hvor en da allerede har noen vedtatte føringer for prioritet knyttet til bruk av salene. Det er normalt lengre tidshorisont i booking og programmering av scenisk kunstformidling kontra film. Dette innebærer at salen(e) gjerne er booket til konkrete datoer så tidlig som måneder forut for arrangementer. Film bookes med langt kortere tidshorisont. Å få koordinert programmeringen til å ivareta lokalitetsbehovene og etterspørselen til både kino og scenisk kunst blir således en utfordring. Arktisk kultursenter har en arrangementsansvarlig som i sitt hovedvirke skal inngå leieavtaler, booke, og programmere bruk av salene. I dette ligger også et betydelig inntjeningskrav på virksomheten, jamfør tallgrunnlag beskrevet i driftsutredningen og budsjett 2008 og 09. På samme måte skal kinosjef programmere kinoprogrammet, og fortsatt sikre positiv utvikling med hensyn til antall premierefilmer og et program som kan være med på å nå kinoens budsjetterte inntjeningsmål. Den samlede koordineringen mener rådmannen best ivaretas ved at kino inngår som en del av virksomhet Arktisk kultursenter. I dette ligger ingen endring i prioritering i bruk av saler, ei heller endring av satsingsområder, men snarere at man fra en samlet enhetlig ledelse kan foreta valg som sikrer både kino og scenisk kunstformidling optimale vilkår i nye lokaler. 5

6 For både kino og Arktisk kultursenter vil denne endringen være en reell styrking som kommer begge formål til gode. Billettsalg, billettmottak, betjening av saler og utleiearealer, samt teknisk service for både kino og scenisk kunstformidling, vil være gjeldende for huset totalt sett. Dette betyr muligheter å skape varierte funksjoner, ramme for bedre ressursutnyttelse og mindre sårbarhet for huset totalt sett. Ledelse, koordinering og betjening av kino og kulturhusets aktiviteter og drift løses best ved at dette utføres fra en og samme driftsenhet. Virksomhet kino består i dag av 3 årsverk, mens Arktisk kultursenter blir bestående av 6 årsverk. Rådmannen foreslår at virksomhet kino innlemmes i virksomhet Arktisk kultursenter. Ny organisering vil da medføre at virksomhet Arktisk kultursenter vil se slik ut: Virksomhet Arktisk Kultursenter Totalt 9 årsverk 1 årsverk - virksomhetsleder Arrangement 1 årsverk arrangementsansvarlig Teknisk 1 årsverk teknisk leder 2 årsverk kulturhusteknikere 2 årsverk kinomaskinister 1 årsverk driftsbetjening Kino 1 årsverk kinosjef Hammerfest kommune skal overta bygget Arktisk kultursenter 1. juli De påfølgende tre måneder brukes til installasjon av løst inventar og utstyr, herunder all møblering, kinoteknikk og sceneteknikk som ikke er en del av totalentreprisen. Åpningsforestillingen skjer lørdag 4. oktober, med et påfølgende tettpakket program ut resten av Rådmannen foreslår at gjeldende fra blir virksomhet Hammerfest kino innlemmet i virksomhet Arktisk kultursenter, og at kino da opphører som virksomhet. I tråd med konklusjonene i drøftingsmøte 17. januar 2008 ivaretas de ansatte med hensyn endringer av stillingsbeskrivelser og funksjoner, når et eventuelt vedtak om endring foreligger i formannskapet. Dette arbeidet forutsettes å være på plass i løpet av vår 2008, og forut innlemmelse av virksomhet kino inn i virksomhet Arktisk kultursenter. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar at Hammerfest kino fra opphører som virksomhet, og at kinodrift da innlemmes i virksomhet Arktisk kultursenter. Administrasjonen bes ivareta de ansatte i forhold til endrede beskrivelser og funksjoner forut for innlemmelse i virksomhet Arktisk kultursenter. 6

7 Referat fra drøftingsmøte Drøftingsmøte vedrørende kinoens organisering i Arktisk kultursenter, 17. januar Tilstede: Kaj G Dahl sektorleder kultur og idrett, Nanne Moeng personalrådgiver, Pål Mansika HTV Fagforbundet og Berit Oskarsen HTV Delta. Forutgående drøftinger og prosesser om samme sak: - Orientering i HTV forum 17. april Drøftingsmøte 11. mai Arbeidsgruppe bestående av virksomhetsleder kino Elin Albrigtsen, virksomhetsleder Arktisk kultursenter Tom Wulff og HTV Berit Oskarsen har gjennomført tre møter hvor momenter ved mulig organisasjonsendring er belyst. Møtet startet ved at Nanne Moeng poengterte at dette er et drøftingsmøte om organisasjonsendring i henhold til hovedavtalens bestemmelser. Prosess vedrørende beskrivelser og funksjoner for de involverte vil følge som et neste trinn, forutsatt politisk vedtak av administrasjonens forslag til ny organisering. Kaj G Dahl gjennomgikk deretter momentene som var belyst i arbeidsgruppens møter. Følgende momenter mot en organisasjonsendring har fremkommet i arbeidsgruppen: - kino må ha økonomisk handlefrihet - i dårlige tider er kino den første enheten som får budsjettkutt - kinomaskinister må ha full kontroll og adgang til kinoteknisk utstyr - kinoen er regnskapspliktig ovenfor Film & Kino - kinomaskinistene er i dag også billettører, noe som skaper variert arbeidssituasjon Følgende momenter for en organisasjonsendring har fremkommet i arbeidsgruppen: - kino vil sikres større økonomisk handlefrihet og sikkerhet ved å være en del av en virksomhet med vesentlig større ressurser - kino har i alle senere år hatt betydelige overforbruk i forhold til budsjett, og således ikke hatt noe økonomisk handlefrihet - kino blir mindre sårbar med hensyn til sykefravær ettersom kulturhusets teknikere kan skoleres til å også kjøre kino dersom det er behov for det Arbeidsgruppen var således delt i synet på organiseringen av kino i Arktisk kultursenter. Delta og virksomhetsleder kino fremmet syn om at de ønsker at kino drives som selvstendig virksomhet, mens virksomhetsleder Arktisk kultursenter fremmet syn om at kino bør innlemmes i virksomhet Arktisk kultursenter. Dahl redegjorde deretter for hvorfor administrasjonen ønsker å endre organiseringen av kino, som følge av drift i Arktisk kultursenter. Herunder behov for samlet koordinert ledelse, optimal ressursutnyttelse, endrede driftsforhold og en samlet driftsutfordring som må sees enhetlig. Det ble presentert skisse til ny organiseringsmodell: 7

8 Virksomhet Arktisk Kultursenter Totalt 9 årsverk 1 årsverk - virksomhetsleder Arrangement 1 årsverk arrangementsansvarlig Teknisk 1 årsverk teknisk leder 2 årsverk kulturhusteknikere 2 årsverk kinomaskinister 1 årsverk driftsbetjening Kino 1 årsverk kinosjef Administrasjonens forslag innebærer at virksomhet kino opphører som selvstendig virksomhet, og innlemmes i virksomhet Arktisk kultursenter. Prosessen videre etter dette drøftingsmøtet er behandling og eventuelt vedtak i Administrasjonsutvalget og Formannskapet. Administrasjonen har som siktemål å få saken behandlet på førstkommende møter i disse utvalgene. Konklusjon av drøftingen: Fagforbundet støtter og er enig i rådmannens forslag til ny organisering ved å innlemme kino som del av virksomhet Arktisk kultursenter. Delta er i mot administrasjonens forslag til ny organisering, og ønsker at det skal drives videre med dagens organisering med to virksomheter. Det var enighet om at videre håndtering, etter eventuelt vedtak om å innlemme kino i virksomhet Arktisk kultursenter, blir å ivareta de ansattes forhold til endrede stillingsbeskrivelser og stillingsfunksjoner i det som blir neste prosess i denne foreslåtte endringen. 8

9 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/08 Formannskapet Kjøp av tjenester og sponsoravtale fra Barentshavskonferansen Saksdokumenter vedlagt: Avtale om kjøp av tjenester fra Barentshavkonferansen 2008, og sponsoravtale for 2008 Saksdokumenter ikke vedlagt: Saken gjelder Kjøp av messeareal og konferanseplasser til Barentshavkonferansen, samt sponsing av arrangementet. Saken fremmes fordi det er ønskelig å få i stand en helhetlig avtale for Hammerfest Kommunes engasjement i Barentshavskonferansen. Sakens bakgrunn og fakta Stiftelsen Barentshavkonferanser er arrangør av den årlige Barentshavkonferansen og har nå startet arbeidet med Barentshavkonferansen Arrangementet har utviklet seg til en årlig begivenhet og en sentral møtearena for olje- og gassvirksomheten i nord. Det har helt siden 1979 vært jevnlig avholdt olje- og gasskonferanser i Hammerfest. I 2005 gikk 11 bedrifter og organisasjoner, deriblant Hammerfest Kommune sammen og stiftet Stiftelsen Barentshavkonferanser. I 2006 ble det også for første gang arrangert en messe i tilknytning til konferansen. Barentshavkonferansen og Barentshavsmessen 2007 ble arrangert april. Konferansen hadde 309 deltagere, og referert i 20 ulike medier. Antall besøkende på messearrangementet var i overkant av 1000, som medfører at arrangementet i 2007 var betydelig større enn i Flere arrangementer kombinert med større deltagelse på konferansen og messen gjorde at Barentshavkonferansen 2007 var den største noen sinne, og desidert størst i Nord-Norge. Arrangementet i 2007 bestod av følgende elementer: - Workshop i forkant av arrangementet - Barentshavkonferansen Barentshavsmessen Rikt kulturprogram - Petroleumsrelatert dag i Hammerfest for alle 10.klassinger i Vest-Finnmark 9

10 Totalt deltok 28 ulike myndighetsinnstanser fra både Russland og Norge, med representanter fra relevante departement, direktorat, Stortinget, og lokale og regionale myndigheter fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. 99 forskjellige bedrifter relatert til petroleumsnæringen var representert og totalt var der representanter fra 7 forskjellige land, med hovedtyngde fra Norge og Russland. Hammerfest kommunes tilstedeværelse på arrangementet 2007 bestod av 8 kvm messestand og 13 konferansedeltagere. Kostnadene på standen var kr 22112,50 inkl mva og påmeldingsavgift. Kostnadene for konferansedeltagere var totalt kr inkl mva. I tillegg innvilget Ordfører kr i sponsormidler og næringsfondsstyret innvilget kr i markedsføringsstøtte til Barentshavskonferansen. Den totale økonomiske innsatsen for Hammerfest Kommune på Barentshavskonferansen 2007 var på kr ,50. Rådmannens vurdering Hammerfest Kommune har siden utbyggingen av Melkøya startet hatt som målsetning å etablere seg som det fremste lokaliseringssted for petroleumsvirksomhet i nord, og dermed også som en naturlig møtearena for petroleumsbransjen. I den sammenheng er det liten tvil at Barentshavskonferansens har stor betydning for Hammerfest, og spesielt ettersom Barentshavskonferansen var den største konferanse- og messearrangementet i Nord-Norge i Hammerfest Kommune ønsker å bruke Barentshavsarrangementet mer aktivt som møtearena, og kan gjennom en avtale jobbe mer strategisk for å markere Hammerfest Kommune som vertskommune for petroleumsnæringen og utfylle begrepet Porten til Barentshavet. En slik markering kan gjøres gjennom stand og konferansedeltagere, men også som en aktiv samarbeidspart med Barentshavskonferansen. Næringsavdelingen har den siste tiden arbeidet med et profileringskonsept som fronter Hammerfest Kommune som petroleumssentrum i nord. Dette konseptet ble utprøvd på Sevtec i Murmansk i november 07 med stor suksess gjennom mye oppmerksomhet. Dette vil videreføres på Barentshavskonferansen og ONS til høsten, og krever kvm² areal. Det vil også jobbes for et samarbeid med Hammerfest Havn KF for samlokalisering på messen. Hammerfest Kommune var i 2007 representert med 13 konferansedeltagere. Dette ønskes videreføres med en økning til 15 konferansedeltagere til arrangementet i år. En naturlig fordeling av deltagerne blir 8 plasser til ordfører og 7 til rådmann. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Barentshavskonferansen angående kjøp av 15 konferanseplasser og inntil 25 kvm standareal. Konferanseplasser fordeles med ordfører 8 og rådmann 7. Beløpet belastes strategisk næringsfond. 10

11 Stiftelsen Barentshavkonferansen Sjøgata HAMMERFEST Hammerfest Kommune v/ Trond Rismo Rådhuset 9600 HAMMERFEST Hammerfest 26/11-07 Avtale om kjøp av tjenester fra Barentshavkonferansen 2008, og sponsoravtale for 2008 Viser til møter og korrespondanse med Hammerfest Kommunen om kjøp av tjenester fra Barentshavkonferansen 2008, og sponsoravtale for På denne bakgrunnen foreslår vi følgende:. Pris eks Tjeneste mva Kjøp av messearal 25 m2, inkludert registreringsavgift kr Kjøp av 15 konferanseplasser (15 %) rabatt kr Sponsing Barentshavkonferansen 2008 kr SUM kr Messeareal Dette messearealet for Hammerfest Kommune, kan også benyttes av Hammerfest Havnevesen KF. Selskap Hammerfest Havnevesen KF er tilknyttet eller involvert i, kan ikke delta på standen til Hammerfest Kommune. Hammerfest Kommune er informert at arrangøren vil tilrettelegge for en Hammerfest paviljong, der Hammerfest Kommunes stand vil være i sentral. Stiftelsen vil selge standplass til bedrifter og organisasjoner i Hammerfest som vil bli lokalisert i tilknytning til Hammerfest Kommunes stand. Konferanseplasser Tilbudet omfatter 15 konferansedeltagere. Dersom det er behov for ytterligere plasser utover de 15 som er avtalt, betales det ekstra for med samme betingelser som de øvrige. Konferanseplasser som ikke blir benyttet refunderes ikke. Sponsing Barentshavkonferansen

12 Hammerfest Kommune og Stiftelsen Barentshavkonferanser er også enig om å signere en intensjonsavtale som strekker seg over flere år. Betaling Stiftelsen Barentshavkonferanser har krav på å få utbetalt beløpet forskuddsvis, dog ikke tidligere enn Med hilsen Raymond Robertsen Daglig leder Stiftelsen Barentshavkonferanser 12

13 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/08 Styret for kultur, omsorg og undervisning /08 Formannskapet Kommunestyret Veterinærtjenesten - kommunens ansvar fra 1. januar Saksdokumenter vedlagt: Rammeavtale mellom Den norske veterinærforening (DNV) og KS om organisering av og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ot.prp. nr. 68 ( ) Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Saksfremlegg 06/633: Høringsnotat om endring av lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Saken gjelder Saksfremlegget gjelder rammeavtalen samt annen nødvendig informasjon og orientering om hva kommunen må gjøre i anledning ansvaret for den kliniske veterinærvakten som gjelder fra 1. januar Følgende tiltak er nødvendig å gjøre: 1. Vedta vedlagte rammeavtale mellom DNV og KS om organisering av og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. 2. Vedta vedlagte samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid mellom Hammerfest, Hasvik, Kvalsund og Måsøy kommuner iht gjeldende vaktordninger. Sakens bakgrunn og fakta Utviklingen av veterinærtjenesten i Hammerfest kommune Veterinærtjenesten i Hammerfest kommune har fram til vært regulert i avtale med Næringsmiddeltilsynet nåværende Mattilsynet. 13

14 Fra 1. januar 2004 ble Næringsmiddeltilsynet en del av Mattilsynet som fra denne dato overtok ansvar og oppgaver som tidligere ble utført bl.a. av de kommunale næringsmiddeltilsynene. Høsten 2004 ble det lagt fram en innstilling om Tiltak for å styrke klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk fra utvalg oppnevnt av Landbruksdepartementet Utvalget mente at de utfordringer en står ovenfor med hensyn til å få en klinisk tilfredsstillende veterinærdekning i alle deler av landet best kunne løses ved at kliniske veterinærtjenester gjøres til et kommunalt ansvar. Utvalget tilrådde derfor at kommunene måtte ta ansvaret for at det finnes en tilfredsstillende veterinærdekning. Utvalget mente i denne sammenheng at også det statlige ansvaret for kliniske veterinærvakt legges til kommunal sektor. Mattilsynet driver ikke med klinisk veterinærpraksis som igjen betyr at veterinærtjenester som det fortsatt var behov for i Hammerfest kommune fra 1. januar 2005 måtte utføres av privatpraktiserende veterinærer. Nærmeste privatpraktiserende veterinær finner man i Alta og Lakselv. Som en overgangsordning fra 1. januar 2005 til 1. april 2006 fikk man en avtale med Mattilsynets om ivaretakelse av veterinærtjenester i området. Fra 1. april 2006 har Hammerfest Staller tilsatt en veterinær for å dekke behovet for veterinærtjenester i området. Hammerfest kommune har gitt et driftstilskudd på kr som gir grunnlag for å etablere en tilfredsstillende veterinærtjeneste i Hammerfest kommune. Det er etablert et samarbeid om veterinærtjenester med kommunene Kvalsund, Måsøy og Hasvik. Dette fungerer slik at veterinæren i Hammerfest i tillegg til å drive smådyrsklinikk i Hammerfest har kontordager (smådyrsklinikk) noen dager i året i Hasvik og Havøysund. Denne ordningen fungerer tilfredsstillende da også Mattilsynets veterinær er med i den kliniske veterinærvakten (beredskapsvakt). Samtidig dekker klinisk veterinærvakt alle 4 kommuner. I Ot.prp. nr. 68 ( ) er det foreslått at kommunene skal overta ansvaret for klinisk veterinærvakter og ansvaret for å sikre tilfredsstillende dekning av dyrehelsepersonell med virkning fra 1. januar Ny ordning fra 1. januar 2008 Reformen som innebærer en ansvarsoverføring til kommunene ble vedtatt i Stortinget 13. desember Den nye reformen er i samsvar med KS` landstyrevedtak om forvaltningsreformen, der det påpekes at denne baserer seg på nærhetsprinsippet, og at det er viktig at oppgaveløsningen i og av kommuner blir vurdert ut fra hensiktsmessighet. KS mener at en overføring av ansvaret for tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell er fornuftig og i tråd med prinsippet om å legge ansvaret til lavest mulig effektive nivå. På denne måten blir ansvarsplasseringen lagt nær brukerne og det gis rom for lokale variasjoner. Det er inngått individuelle avtaler (jfr vedlegg 2 i rammeavtalen med DNV og KS) med to veterinærer om deltakelse i vaktordningen. Kommunene Kvalsund, Måsøy og Hasvik har administrativt gitt sin tilslutning til samarbeid om veterinærvakten i området. Det vil bli inngått avtale om Samarbeid mellom kommunene om organisering av veterinærvakten (jfr. Vedlegg 3 i rammeavtalen med DNV og KS). Det er enighet om at Hammerfest kommune er driftsansvarlig kommune som samordner kontakten med Fylkesmannen/Statens Landbruksforvaltning med sikte på å utløse statstilskudd for alle kommuner i vaktordningen. 14

15 Hammerfest kommune har et særlig ansvar for å organisere Veterinærvakten i vaktområdet, og skal representere kommunen overfor veterinærene som deltar i Veterinærvakten. Økonomi Reformen finansieres med øremerkede midler over Landbruks og Matdepartementets budsjett. Innholdet og økonomi knyttet til reformen: 1. Finansiering av klinisk veterinærvakt 2. Finansiering av tiltak for å sikre tjenestetilgang på dagtid 3. Administrative kostnader Ad. 1: Hver av kommunene (Hammerfest, Hasvik, Kvalsund og Måsøy) overføres kr totalt kr som er øremerket til dekning av årlige kostnader for veterinærvakten i området. Ad 2: Hammerfest kommune har søkt Fylkesmannen om stimuleringstilskudd som det forventes å foreligge et svar på i slutten av februar. Ad3: Kommunene tilføres et administrasjonstilskudd hver på kr til sammen kr. Administrasjonstilskuddet tilfaller i sin helhet Hammerfest kommune til dekning av administrative kostnader. I rammeavtalen mellom DNV og KS presiseres det at: Det må legges til grunn at kommunens kostnader til veterinærtjenester skal dekkes av øremerkede statstilskudd på denne måten i overskuelig fremtid. Rådmannens vurdering Den skisserte løsningen i vårt område vil dekke behovet for veterinærtjenester. Dette gjelder både smådyrspraksis og klinisk veterinærvakt. Det er positivt og nødvendig med et samarbeid mellom de 4 nevnte kommunene for å klare opprettholdelsen av en tilfredsstillende veterinærdekning i området. Det vil også være naturlig at Hammerfest kommune påtar seg oppgaven med å være vertskommune med et særlig ansvar for å organisere veterinærvakten i vaktområdet og representere kommunene overfor veterinærene som deltar i Veterinærvakten. Alle kostnader ifm den nye ordningen vil bli dekket av øremerkede midler over Landbruks og Matdepartementets budsjett. Rådmannens forslag til vedtak: Den vedlagte rammeavtalen mellom Den norske veterinærforening (DNV) og KS vedtas. Administrasjonen gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med kommunene Kvalsund, Måsøy og Hasvik. Veterinærvakten finansieres i fremtiden med øremerkede midler fra Landbruks og Matdepartementet. 15

16 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/08 Styret for kultur, omsorg og undervisning /08 Formannskapet Kommunestyret Legetjenester i sykehjem Saksdokumenter vedlagt: Rundskriv I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem Brev av til fylkesmannen: Legetjenester i sykehjem Hammerfest kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. IS 1436 Legetjenester i Sykehjem Saken gjelder I St. meld nr. 25 ( ) viser regjeringen til flere tiltak for å styrke allmennmedisinske tilbud til beboere i sykehjem. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. Sykehjemsbeboere har ofte flere og meget komplekse helseproblemer Tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005 utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet. I vedlagte rundskriv (I-4/2007) presiseres de krav som ligger til kommunene om å fastsette en lokal norm for legetjenesene i sykehjem med bakgrunn i dagens regelverk. Videre beskrives tiltak og satsningsområder for en helhetlig styrking av legetjenesten i sykehjem. 16

17 Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad ber alle kommuner innen utgangen av 2007 om å gjennomgå behovet for sykehjemsleger og vedta lokal norm for legetjenesten. Hammerfest kommune hadde frist til 31. desember 2007 om å rapportere til Fylkesmannen behovet for legetjenester i sykehjem. Vedlagte brev Legetjenester i sykehjem Hammerfest kommune er sendt Fylkesmannen med forbehold om politisk godkjenning av det innsendte forslaget. Sakens bakgrunn og fakta Kommunene er etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. I sykehjem er kommunen forpliktet til å ha en organisert legetjeneste, jf. forskrift for sykehjem og bolig med heldøgns omsorg og pleie 2 1 første ledd. Etter sykehjemsforskriften 2-1 annet ledd skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere ulike oppgaver, herunder medisinsk rehabilitering, avlastning, permanent opphold, nattopphold og terminalpleie. Hva som er forsvarlig antall legetimer i sykehjem vil variere etter pasientenes behov, hvilke oppgaver sykehjemmet skal dekke og hvordan tjenestetilbudet i kommunen for øvrig er organisert og dimensjonert. Forholdet mellom antall boliger der det ytes heldøgns tjenester og antall langtidsplasser på sykehjem, og omfanget og sammensetning av kompetanse vil blant annet være avgjørende for behovet for legetjenester i sykehjem. Fastsettelse av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I Hammerfest kommune fordeler kommunale legetjenester pr. 31. desember 2007 seg slik: Sykehjemmet Pensjonærhjemmet Bokollektivet/Aldersp. SUM institusjoner 40 % stilling (15 timer pr uke) 10 % stilling ( 4 timer pr uke) 16 % stilling ( 6 timer pr uke) 66 % stilling (25 timer pr uke) Skolehelsetjenesten 20 % stilling (7,5 timer pr. uke) Helsestasjonen 16 % stilling (6 timer pr uke) Med. rådg. for hjemmeb. tjenester. 16 % stilling (6 timer pr uke) Veiledning turnusleger 30 % stilling (3x4 timer pr uke) Summert gir dette kjøp av ca 1,5 legestilling til kommunale legetjenester. Kommuneoverlegen innehar 70 % stilling og ass. kommuneoverlege/smittevernlege innehar 70 % stilling. I.h.t. fastlegeavtalen har flere av fastlegene 4 timer pr. uke lønnet lesetid. Ressurser til legetjenester til Sykehjemmet ble fra begynnelsen av 2006 økt fra 7,5 til 15 timer pr. uke. Da asylmottakene i Hammerfest opphørte ble også behovet for legetjenester til Flyktninger og Asylsøkere redusert betraktelig. Kostnadsdekningen for økning av legeressurser til Sykehjemmet er hentet fra redusert behov for legeressurser til flyktninger og asylsøkere. Framtidig behov for legetjenester i institusjoner i Hammerfest kommune Høsten 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av kommuneoverlege Anne Grethe Olsen, sektorleder Grethe Gebhardt, fastlege Dag Jenssen, fastlege Fredrik Jervell og 17

18 sektorleder Arvid Isaksen. Arbeidsgruppa har gjort en samlet vurdering av legetjenesten i våre institusjoner. Tabellen på neste side viser status pr. 31. desember 2007 og framtidig behov for legetjenester på våre institusjoner. I dag Nytt forslag Institusjon Antall Leget. Leget./ Leget/pas. SUM Leget./ plasser /uke pasient Bundet Ubundet T pr uke. pasient Sykehjemmet , ,36 Pensjonær ,15 7,5 2 9,5 0,36 hjemmet Bokollektivet 10 Alders ,23 7,5 2 9,5 0,37 pensjonatet Kre plasser inngår i Sykehjemmet SUM , ,36 Tabellen over viser at Hammerfest kommune bruker 15 legetimer pr uke i Sykehjemmet og 25 legetimer totalt pr. uke til legetjenester i våre institusjoner. Statistikk (iflg IS 1436 Legetjenester i sykehjem) for legedekning på sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg i landet som helhet er på ukentlig 0,27 legetimer pr. pasient. Tabellen viser at Hammerfest kommune med 0,24 legetimer pr. pasient ligger noe lavere en landsgjennomsnittet. Regjeringen har satt som mål å øke innsatsen av leger i sykehjem med 50 % innen I Hammerfest kommune har den økte innsatsen i 2006 av legedekning på sykehjemmet bidratt til at vi har en tilfresstillende legedekning her. Vi foreslår likevel å øke med 3 legetimer pr. uke. Som det kommer fram av tabellen over er det forskjell i legetilbudet mellom Bokollektivet/Alderspensjonatet og Pensjonærhjemmet. Det er ingenting som tilsier at det skal være slik. Ut fra vurderinger vi har gjort foreslår vi en økning av legetilbudet på begge institusjoner. Det gjør at vi totalt sett får en legedekning på 0,36 legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg. Hammerfest kommune vil ut fra dette øke legetjenesten i institusjonene fra nåværende 0,24 ukentlige legetimer pr. beboer til 0,36 ukentlige legetimer pr. beboer innen Noe som betyr en økning fra 66 % til 100 % legestilling. Legebehovet vil variere ved ulike typer sykehjemsplasser. Legetjenester til langtidsplasser Legetjenester til korttidsplasser Legetjenester til rehabiliteringsplasser Legetjenester til spesialavdeling for demente Legetjenester til palliativ behandling og/eller terminalomsorg For å øke fleksibiliteten og tilgjengeligheten bør en stor del av sykehjemslegen arbeidstid være ubundet I det nye forslaget er det foreslått bundet og ubundet legetimer til institusjonene. Bundet tid er tid til direkte pasientrettet arbeid på sykehjemmet/institusjonen. Ubundet tid kan være tid som 18

19 benyttes bl.a. til telefonkontakt med sykehjemmet/institusjonen samt møter, undervisning, kvalitetsarbeid med mer. I vårt arbeid med å komme fram til et lokalt nivå for bemanning av leger i sykehjem/institusjoner er det benyttet spørreskjema til virksomhetsledere og institusjonsleger. Arbeidsgruppen har bl.a. med resultatet fra spørreundersøkelsen gjort en samlet vurdering og kommet fram til (se tabellen over) ny norm i Rypefjord sykehjem til 0,36 legetimer/beboer pr. uke. Videre en samlet norm for alle våre institusjoner på 0,36 legetimer/beboer pr. uke. Generelt skal legetjenesten i sykehjem sørge for at det bl.a. utføres: god medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom god utredning og observasjon av beboere på kort- og langtidsopphold forsvarlig medisinering et godt samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten (avklare ansvarsforhold med andrelinjen både i enkeltsaker og på systemnivå) god oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten god kommunikasjon med pårørende og det øvrige personale Hvordan dekker vi det økte behovet for legetjenester til institusjoner? Hammerfest kommune har en god legedekning og vil kunne dekke økt legeinnsats på våre institusjoner med tilgjengelige 11 fastleger (og 3 turnusleger) i kommunen. Økningen i antall legeårsverk finansieres innefor veksten i kommunenes inntekter som en del av regjeringens målsetting for hele landet om nye årsverk i omsorgstjenesten En økning av legetjenestene til vår institusjoner vil bety økte lønnskostnader til legetjenester. Som oversikten tidligere i dokumentet viser vil forslaget bety en økning fra 0,66 % til 100 % legestilling. Institusjonslegene har individuelle avlønninger og med et anslag på årslønn på kr gir dette: I 100 % stilling gir en årslønn på I 66 % stilling gir en årslønn på Kostnadsøkningen blir kr kr kr Dvs. at en økning fra 25 til 37 legetimer pr uke i institusjonene gir en årlig kostnadsøkning på lønn med kr. Det må tas med i vurderingen at det også vil være kostnader til legetjenester på sykehjemmet utenom normal arbeidstid. Økningen i legetjenester på dagtid vil redusere denne kostnaden. Erfaringer viser en kostnadsreduksjon på ca. 25 % (tilsvarende ca kr på årsbasis). Økningen i ukentlige legetimer på sykehjemmet gir også andre positive effekter. Det har vært mulig å prioritere arbeidet med å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes behov blir ivaretatt og det har blitt mer tid til kommunikasjon med personale og pårørende. Dette har medvirket til at vi har fått en kvalitetsheving av legetjenesten på sykehjemmet. Rådmannens vurdering Det er klare føringer fra sentralt politisk hold om å styrke legedekningen på sykehjemmet. Etter gjennomgang og vurdering av legeressursbruken i våre institusjoner mener vi at forslaget på 19

20 fremtidig bruk av legeressurser i våre institusjoner vil gi en tilfredsstillende kvalitet på tjenesten. Det er behov for å øke ressursene for legetjenester til Sykehjemmet, pensjonærhjemmet, bokollektivet og alderspensjonatet. Det nye normen som er foreslått vil når den er på plass bidra til at vi oppnår gode legetjenester for våre institusjoner. Det anbefales at Hammerfest kommune øker innsatsen på legetjenester til institusjoner. Arbeidsgruppen som har jobbet med denne saken må jobbe videre med å lage plan for hvordan man sikrer god kvalitet på sykehjemslegetjenesten. Dette innebærer at man må se på innholdet i sykehjemslegetjenesten, organiseringen, kontorforhold, rutiner og samarbeid med øvrige personell. Rådmannens forslag til vedtak: Det vedtas at Hammerfest kommune skal ha en legedekning i sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg innen 2010 på ukentlig 0,36 legetimer pr. pasient. Den nedsatte arbeidsgruppen jobber videre med en plan for innholdet i sykehjemslegetjenesten. Den nye lokale normen for legetjenestene i sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg innarbeides i budsjettet 2009 og 2010 slik at målsettingen på ukentlig 0,36 legetimer pr. pasient oppnås innen

21 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/08 Styret for kultur, omsorg og undervisning /08 Formannskapet Retningslinjer for sosialhjelp i Hammerfest kommune Saksdokumenter vedlagt: 1. Retningslinjer for sosialhjelp i Hammerfest kommune. 2. Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenestelovens 5-1 tredje ledd mv. Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Lov om sosiale tjenester mv av 13. desember 1991 nr Rundskriv 1-34/2001: Sosialtjenestelovens kapittel 5. Saken gjelder: I henhold til gjeldende retningslinjer for sosialhjelp i Hammerfest kommune 32 skal sosialhjelpsatsene revideres årlig og ved endring behandles av Formannskapet. Sakens bakgrunn og fakta: Økonomisk sosialhjelp er hjemlet i sosialtjenestelovens kap. 5. Det følger av bestemmelsen i 5-1 at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygderettigheter o.s.v., har krav på økonomisk stønad. Utgangspunktet er at den enkelte først skal utnytte egne muligheter eller hjelpeordninger for å kunne forsørge seg selv. Loven påpeker at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold, men uten å fastsette størrelsen på livsoppholdet. Sosialhjelpsutbetaling skal imidlertid ikke være av en slik størrelse at personer ikke motiveres til å skaffe seg arbeid, delta i arbeidsmarkedstiltak eller annen virksomhet som kan bidra til å ta ansvar for egen livssituasjon. Økonomisk stønad til livsopphold er, i henhold til sosialtjenesteloven, en skjønnsmessig ytelse. Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn i behandling av søknad om sosialhjelp. Størrelsen på utbetalingen beregnes ut fra en konkret vurdering av et faktisk behov hos den enkelte. Sosialdepartementet har utarbeidet statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold, men presiserer at satsene i de veiledende retningslinjene må betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. 21

22 Fakta: Statens veiledende satser for utmåling av sosialhjelp pr. 1.januar (satser gjeldende fra januar 2004 i parentes) Enslige Kr (kr.4000) Ektepar/samboere Kr (kr.6660) Person i bofellesskap Kr (kr.3330) Barn 0 5 år Kr (kr.1530) Barn 5 10 år Kr (kr.2020) Barn år Kr (kr.2540) Kommunens veiledende satser for utmåling av sosialhjelp pr (satser gjeldende fra 1. januar 2006 i parentes.) Hjemmeboende Kr (kr.3272) enslige/ungdom Enslige med eget hushold Kr (kr.4116) (med mulighet for å bli selvhjulpen) Enslige med eget hushold Kr (kr.5542) (som ikke har mulighet til inntekt i overskuelig fremtid) Ektepar/samboere Kr (kr.9230) Barn 0 9 år Kr (kr.1027) Barn år Kr (kr. 1540) Andre endringer: Under 30 i retningslinjene tas det med lommepengesats for personer som oppholder seg i institusjon med kr. 2000,- Rådmannens vurdering: Administrasjonen foreslår en økning i sosialhjelpsatsene gjeldende fra Trygdeoppgjøret i mai 2007 er lagt til grunn for økningen. Der ble satsene justert med 6,23%. En finner det rimelig med slik økning i satsene i 2008 sett på bakgrunn av økning i kostnadsnivå til livsopphold og boutgifter. Administrasjonen gjør oppmerksom på at de veiledende satser fra staten har som utgangspunkt at alle inntekter legges til grunn for utmåling av sosialhjelp, også barnetrygd, som Hammerfest kommune ikke tar med i sin beregning av økonomisk sosialhjelp. Ved utmåling av sosialhjelp vil barnefamilier komme bedre ut økonomisk hos oss, selv om statens satser for barn er høyere. 22

23 Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap vedtar følgende endringer i retningslinjene for sosialhjelp: Hjemmeboende enslige/ungdom Kr Enslige med eget hushold (med mulighet for Kr å bli selvhjulpen) Enslige med eget hushold (som ikke har Kr mulighet til inntekt i overskuelig fremtid) Ektepar/samboere Kr Barn 0 9 år Kr Barn år Kr I 30 tas det med kr. 2000,- i lommepenger pr. måned til personer som befinner seg i institusjon. 23

24 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/08 Formannskapet Kommunestyret Reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning Saksdokumenter vedlagt: Finansreglement for Hammerfest kommune Oversikt over lånegjeld, rente og låneinstitusjon. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Saken gjelder Hammerfest kommunestyret vedtok i et reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning. Det er nødvendig at det nye kommunestyret vedtar et reglement for finansforvaltningen, samtidig synes det hensiktsmessig med en revidering av reglementet fra Sakens bakgrunn og fakta 1. Regelverket Kommunestyret har det overordnede ansvar for kommunens finansforvaltning. Den kommunale administrasjonen er ansvarlig overfor kommunestyret for at forvaltningen skjer på en betryggende måte. Dette gjelder uavhengig av om oppgaven utføres av administrasjonen selv, eller som en tjeneste administrasjonen kjøper i markedet. Det er nødvendig at administrasjonen har klare fullmakter fra kommunestyret å forholde seg til i den løpende finansforvaltningen. Kommunestyret skal derfor selv fastsette nærmere regler for kommunens finansforvaltning. Det er Kommunelovens 52 som angir regler om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, og lyder som følger: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 24

25 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Videre er det gitt forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 5. mars I finansforvaltningsforskriften 2a fremgår det: Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. I kjølvannet av Terra - saken i høst fikk alle kommuner tilsendt et skriv fra KRD med oppfordring om å gå gjennom finansreglementet og porteføljene sine, og sjekke at det er i tråd med kommuneloven og eget reglement. 2. Innhold i reglementet Kommunestyret skal gjennom reglementet ta stilling til følgende forhold: - Formålet med forvaltningen - Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen - Finansiell risiko - Risikospredning - Rutiner for rapportering av utviklingen i overnevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig innsats - Rutiner for rapportering fra uavhengig innsats som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastsatte regler for forvaltning. Krav til risikospredning vil være en viktig del av reglementet. Risikospredning oppnås ved fordeling på flere aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere. Risikospredning reduserer den finansielle risikoen ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning over tid. I tillegg bør reglementet angi interne fullmakter og krav til avkastning. Intensjonen med disse reglene er at kommunen skal kunne gjøre bevisste og veloverveide valg, etablere tilfredsstillende kontroll underveis og rapportere løpende til kommunestyret om utviklingen i finansforvaltningen. Begrensninger kan være regler om hvor mye av de finansielle midlene som kan plasseres i for eksempel aksje- og obligasjonsmarkedet, og eventuelt hvilke finansielle aktiva eller instrumenter som kan brukes. 3 Status for Hammerfest kommunes finansforvaltning Hammerfest kommune har over flere år i liten grad hatt overskuddslikviditet, særlig til langsiktige plasseringer. Som følge av dette er all likviditet blitt plassert som bankinnskudd. I perioder med mange store investeringsprosjekter og låneopptak to ganger årlig har vi i perioder hatt store beløp på konto. Bankavtalen vi i dag har med Sparebanken Nord-Norge gir oss en avkastning på 3 mnd NIBR 0,13 (pr dato 5,75 %). Overskuddet fra 2006 på kr 30,5 mill., som er avsatt som lån til Statens Vegvesen, er et eksempel på overskuddslikviditet som det kan være aktuelt å plassere noe mer langsiktig. Dette avhenger av tidspunktet for utbetalingen av pengene. Låneopptakene skjer i henhold til vedtak i kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. Pr. dato er ca 25 % av låneporteføljen sikret ved fastrente. Herav kr 146,25 mill. til rente på 4,94 % og kr 112 mill. til rente på 5,14 (swaprente avtale 1+2 år). 25

26 Endringene som er foreslått i forhold til tidligere reglement er relatert til andel fastrente (avsnitt 5.2). Det foreslås at kommunens innlån med fast rente skal være minimum 20 % og maksimum 50 %. Dette gjør at det ikke risikeres en for høy andel fastrente samtidig som det indikerer muligheten for å sikre forutsigbarhet på inntil halvparten av låneporteføljen. Hvor høy andel av låneporteføljen som velges å sikres ved inngåelse av fastrente vurderes av administrasjonen, men innenfor reglementet. Videre så er det under avsnitt 6.2 tilført muligheten for å plassere midler i pensjons- /forsikringsfondsprodukter, samt endret maksimums plasseringsbeløpene i pengemarkeds-, obligasjons- og pensjonsfond til kr 50 mill., aksjefond til kr 20 mill. Begrepspresisering: Med lav til moderat risiko forstås at Finansforvaltningen skal foregå på en måte som sikrer at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Slik risiko kan være kredittrisiko og markedsrisiko, herunder renterisiko, valutarisiko og aksjerisiko, samt likviditetsrisiko. Swap avtaler Det finnes en rekke avtaleformer som benyttes for rentebinding. En av disse er såkalte swap avtaler som er en form for fastrente binding. Rådmannens vurdering Administrasjonens forslag til reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning er i henhold til kommuneloven. De foreslåtte endringer fra 2002 anses å være presiseringer, samt tilpasninger til dagens situasjon. Reglementet anses å gi klare retningslinjer for administrasjonens arbeid med finansforvaltning, samt grunnlag for kommunestyrets evaluering. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar det vedlagte Reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning. 26