KVU E134 Gvammen-Vågsli

Transkript

1 Samledokument for innkomne høringsuttalelser for KVU E134 Gvammen-Vågsli Sortert etter type instanser / avsendere

2 STATLIGE INSTANSER

3 Saksbeh.: Kristin B. Vindvad, Vår dato Deres dato Vår ref. 2016/204 Deres ref. 16/6914 Statens vegvesen, Region sør Postboks ARENDAL KVU E134 Gvammen Vågsli Høringsuttalelse Vi har mottatt konseptvalgutredning for E134 på strekningen Gvammen Vågsli på høring. Fylkesmannen har gått gjennom utredningene og anbefalingen, og svarer med dette samlet. Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i at E134 mellom Gvammen og Vågsli er del av framtidig hovedvegforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet. Det er utarbeidet to alternative korridorer for strekningen, i tillegg til at dagens veg er nullalternativ. Samfunnsmål Samfunnsmålet med KVU-arbeidet er fastsatt av Samferdselsdepartementet: Vegen mellom Gvammen og Vågsli skal være en effektiv delstrekning på hovedvegforbindelsen E134 mellom Østlandet og Vestlandet. Det prosjektutløsende behovet er definert som å redusere reisetid og transportkostnader gjennom prosjektområdet. Dagens situasjon Dagens trasé for E134 mellom Gvammen og Vågsli er ca. 110 km. Når ny veg mellom Gvammen og Århus står ferdig vil det gi en innkorting på 11 km. Dagens veg går i et krevende terreng med store høydeforskjeller, mange svinger og har dårlig standard på deler av strekningen. Det er problematisk framkommelighet særlig vinterstid, og enkelte strekninger er svært ulykkesbelastet. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) er mellom 1400 og 1500 biler, mens tungbilandelen ved Vågsli er på hele 22 %. Trafikale virkninger Konsept nord er 23 km kortere enn konsept sør, og gir 51 min. kortere reisetid, mens korridor sør gir reisetidsgevinst på 36 min. Stigningsforholdene i konsept nord er gunstigere enn for konsept sør, men begge konseptene har færre parti med stigning over 3 % enn dagens veg. Trafikkutviklingen på E134 avhenger av hvilke investeringer som blir gjort utenfor prosjektområdet på E134, og på investeringer på andre vegsamband øst vest. En omfattende utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund utenfor prosjektområdet vil gi svært stor økning i trafikken gjennom Telemark. Dette vil ytterligere forsterkes ved bygging av ny arm til Bergen. Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

4 Side 2 Samfunnsøkonomisk analyse Konseptvalgutredningen inneholder en samfunnsøkonomisk analyse som tar for seg både prissatte og ikke-prissatte virkninger. De prissatte virkningene er vurdert samlet i en nytte-/kostnadsanalyse for år Samfunnsøkonomisk nytte er beregnet ut fra trafikantnytte for personreiser, logistikkostnader for godstransport, det offentliges finansieringsbehov og eksterne kostnader. Når det gjelder de prissatte virkningene kommer korridor nord ut som langt mer lønnsom enn korridor sør, og analysene viser at konsept nord er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Ved bygging av ny arm til Bergen vil dette gi en ytterligere økning i samfunnsøkonomisk lønnsomhet for E134. De ikke-prissatte virkningene har tatt utgangspunkt i et influensområde satt til 50 m på hver side av linja for de to konseptene. På strekningene som går i tunnel er det ikke regnet virkning på omgivelsene. Ut fra konseptvalgutredningen og tilhørende notat om ikke-prissatte virkninger er de to konseptene vurdert som at det er lite som skiller mellom dem, men konsept nord vurderes som marginalt bedre. Fylkesmannen har likevel noen merknader og tilbakemeldinger på vurderingene av de ikke-prissatte virkningene. Metode og sammenstilling ikke-prissatte virkninger Det går fram av notat om vurdering av ikke-prissatte konsekvenser at ved interessekonflikt skal nasjonale/regionale verdier vektlegges (jf. s. 6, Notat Vurdering av ikke prissatte konsekvenser, datert ). Etter vårt syn vil dette være en riktig fremgangsmåte da det vil bidra til å synliggjøre hvordan nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ivaretas. Vi vil påpeke at hensyn til naturmangfold inkludert utvalgte naturtyper, naturvernområder samt nasjonale kulturlandskap begge er å anse som nasjonale interesser. Slik vi oppfatter notatene om de ikkeprissatte konsekvensene er det ikke gjort noen form for vekting av de ulike ikke-prissatte konsekvensene, jf. siste side i notat datert og siste side i notat datert Det samme gjelder gjengivelsene i hovedrapporten for KVU datert Vi mener at dette ikke gir en riktig fremstilling av de ikke prissatte-konsekvensene, og ber om at denne sentrale delen av beslutningsgrunnlaget gås igjennom på nytt. Innspill til konkrete forekomster vedr. naturmangfold Vi mener utredningene har fanget opp de mest relevante mulige konfliktpunktene for tema naturmangfold. Imidlertid mangler omtale av en slåttemark (utvalgt naturtype) ved Brudalen, Seljord (rett sør for E134 ved kommunegrensen til Hjartdal) som kan bli direkte berørt av veglinjen. Noen naturtypeforekomster ligger an til å bli direkte berørt av veglinjen, uten at dette er påpekt direkte i materialet. Dette bør omtales selv om en KVU er en grovmasket utredning. I Ambjørndalen er det kartlagt naturtypeforekomster av nasjonal verdi helt inntil dagens veglinje for E134 på begge sider. Samlet vurdering av konsekvenser for naturmangfold Slik vi oppfatter materialet, legges det opp til dagstrekning gjennom Ambjørndalen og Svartdal. Det nordre alternativet vil derfor kunne få store, negative konsekvenser for både nasjonalt viktige kulturlandskap (Svartdal/Hjartdal), utvalgte naturtyper (slåtteeng Brudalen) og for naturkvaliteter av

5 Side 3 nasjonal verdi (Ambjørndalen). Vurdert ut fra hensynet til naturmangfold og nasjonalt viktige kulturlandskap vil vi derfor fraråde at dette alternativet velges slik det nå ligger Det bør eventuelt vurderes andre løsninger som vil bidra til å unngå disse konfliktene, slik som tunnelstrekninger. Vilt og viltoverganger Vi savner en vurdering av dette temaet i KVU- arbeidet. Det er hevet over enhver tvil at anbefalte trasé vil ha konsekvenser for vilt og vilttraséer. Det er derfor viktig at dette er et tema som blir utredet videre i kommende planprosesser. Det bør gjennom kartlegging og vurdering være mulig å finne gode løsninger for dette temaet i det videre planarbeidet. Landskapsbildet og verdien av områder frie for tyngre inngrep Den anbefalte traséen vil gå gjennom landskap og landskapsrom som i dag framstår som uten tyngre tekniske inngrep. Vi savner en vurdering der verdien av dette landskapet er omtalt med tanke på egen verdi, men også med tanke på funksjonsområde for vilt og friluftsliv. Den anbefalte korridoren vil ha større konsekvenser for dette temaet enn hva nullalternativet og alternativ sør vil ha. Det er til en viss grad mulig å kompensere med god landskapstilpasning av aktuell korridor. Men landskapet vil for alltid bli endret som en følge av en vegutbygging, og vi savner derfor en vurdering knyttet til dette temaet. Landbruk Virkninger på ulike landbruksinteresser er tatt med som del av temaet naturressurser. Det er et nasjonalt mål å redusere nedbygging av dyrka og dyrkbar mark til et minimum. En utbygging av ny E134 på strekningen Gvammen Vågsli vil beslaglegge dyrka mark, og utredningen viser at potensiale for arealbeslag er større i konsept sør enn i konsept nord. Også konfliktpotensialet for skog er vesentlig høyere langs konsept sør, der traséen vil kunne berøre mer skog med høyere bonitet. Konsept sør vil også berøre urørte områder. Når det gjelder beitebruk vil derimot konsept nord ha større negative konsekvenser ved at det i større grad deler opp eksisterende beiteområder. Konsept nord vil også berøre nasjonalt viktig kulturlandskap gjennom Hjartdal, Svartdal og Åmotsdal, noe som er uheldig ut fra disse hensynene. Alt i alt har utredningene konkludert med at konfliktpotensialet er størst for konsept sør for temaet naturressurser. For landbruksinteressene vil derfor den videre planleggingen og optimaliseringen av vegen være viktig for å redusere negative virkninger for kulturlandskap og jordvern. Anbefaling av konsept Statens Vegvesen har konkludert med en anbefaling om å legge konsept nord til grunn for utbygging av E134 Gvammen Vågsli. Denne løsningen vil støtte prioriteringene om E134 som framtidig hovedvegforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet, med redusert reisetid og transportkostnader. Dette konseptet har også størst beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet knyttet til seg. Fylkesmannen har etter en samlet vurdering gått inn for alternativet med konsept nord. Konsept nord vil kunne ha negative konsekvenser for noen av de ikke-prissatte virkningene som er utredet.

6 Side 4 Det vil være viktig i den videre planleggingen å optimalisere framtidig trasévalg og finne avbøtende tiltak som kan redusere de negative virkningene av framtidig veg. Konseptvalgutredningen med anbefaling innebærer ikke at de aktuelle traséene er endelig avklart. Den må følges opp gjennom videre planlegging gjennom kommunedelplaner og reguleringsplaner, med tilhørende konsekvensutredninger. Konseptvalgutredningen med de utredningene og vurderingene som ligger til grunn for den, vil være et godt utgangspunkt for den videre planleggingen. Med hilsen Helge Nymoen avdelingsdirektør Kristin B. Vindvad seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Kopi: Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 Skien Kopi internt til: Miljøvernavd. v/simen Storøy

7 FYLKESKOMMUNER

8 Saksprotokoll Arkivsak-dok. 16/00091 Arkivkode Sakshandsamar Anne-Gro Ahnstrøm Handsama av Møtedato Saknr 1 Hovudutval for samferdsel /16 2 Fylkesutvalet /16 3 Fylkestinget /16 Høyringsfråsegn - KVU E134 Gvammen-Vågsli Fylkestinget har handsama saken i møte sak 125/16 Møtehandsaming Bjørg Inger Flatland blei erklært habil. Representanten Knut Duesund (Krf) fremma følgjande endringsforslag til vedtak på vegne av Ap, Krf, SV og R: Siste setning i punkt 4 "Vi anbefaler bruk av statlig plan." strykes. Det settes inn et nytt punkt 5 med følgende ordlyd: "Vi anbefaler at bruk av statlig plan vurderes." Punkt 5 og 6 i forslaget fra fylkesutvalget blir nye punkt 6 og 7. Representanten Edvard Mæland (H) fremma følgjande forslag: Nytt pkt. 1. Telemark fylkeskommune er klare på at "ny" E134 gjennom Vest Telemark må inn i NTP som eit høgt priortera utbyggingsprosjekt på den viktigaste aust-vestforbindelsen. Telemark fylkeskommune meiner at den utarbeida KVUen på strekninga er eit for spinkelt grunnlag til å ta endeleg stilling til trasèvalg. Det må utarbeidast konsekvensanalyser for begge alternativa som visar verknaden av naturinngrep, for viktige kulturlandskapsområde, for viktige sidegreiner og lokale verknader for bosetting og næringsliv. Pkt. 6 i innstillinga blir pkt. 2. Votering Forslag frå Mæland blei satt opp mot punkt 1-5 i fylkesutvalet. Forslaget frå Mæland falt med 7 røyster. Punkt 1-3 frå FU: vedtatt mot 7 røyster. Punkt 4: (utten setning): Samrøystes vedtatt.

9 Tilråding frå FU: Opprinnelig setning frå FU: Falt med 9 røyster. Endringsforslag frå Duesund: Vedtatt med 30 røyster. Punkt 5: Samrøystes vedtatt. Punkt 6: Samrøystes vedtatt. Vedtak 1. Telemark fylkeskommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Telemark fylkeskommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Telemark fylkeskommune støtter Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å motverke negative verknader for områda langs dagens trase ivareta behovet for god tilkopling til eksisterande vegnett legge til rette for gode løysingar for landbruk og anna næringsverksemd. 4. Telemark fylkeskommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 5. Vi anbefaler at bruk av statlig plan vurderes. 6. Telemark fylkeskommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Rv36 har ei spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 7. Telemark fylkeskommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. 2

10 KOMMUNER

11 Bø kommune Styre/råd/utval Møtedato Saknr Kommunestyret /16 Saksansvarleg: Åse Egeland Arkiv: K1-026, K2 - N10 Arkivsaknr.: 16/4605 Høyringsuttale KVU E134 Gvammen - Vågsli Rådmannen tilrår: 1. Bø kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Aust-Noreg som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Noreg og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Bø kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Midt-Telemarkrådet støtter Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å - motverke negative verknader for områda langs dagens trase - ivareta behovet for god tilkopling til eksisterande vegnett 4. Bø kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg 5. Bø kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Rv36 har ei spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen Kommunestyret Behandling: Forslag frå Glenn Isaksen på vegne av Ap: 1. Bø kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka, men vil og legge vekt på dei regionale og dei miljømessige effektane, inkludert naturverdiane. E134 frå haugesund til Drammen, med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonalt hovudsamband mellom Vest- og Aust- Noreg som løyser overordna transportutfordringar i Sør- Noreg og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Vi vurderer det slik at det er konseptet knytt til det sydlege alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål. Løysinga gir også den beste miljøeffekten og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. 2. Bø kommune meiner det beste alternativet er at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein sydleg korridor.

12 3. Bø kommune støtter Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet blir rusta opp for å -motverke negative verknader for områda langs dagens trase -ivareta behovet for god tilkobling til eksisterande vegnett 4. Bø kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg 5. Bø kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagen E134, rv 36 og r41 held fram inntil ny veg er ferdig. Rv 36 har ei spesiellt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18 og til havnene i Grenland og Larvik. Forslaget frå Ap blei sett opp mot rådmannens forslag og fell med 7 mot 18 stemmer. K- 118/16Vedtak: Vedtak: 1. Bø kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Aust-Noreg som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Noreg og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Bø kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Midt-Telemarkrådet støtter Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å - motverke negative verknader for områda langs dagens trase - ivareta behovet for god tilkopling til eksisterande vegnett 4. Bø kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg 5. Bø kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Rv36 har ei spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen Bakgrunn for saka: Midt-Telemarkrådet har behandla saken og samrøystes vedteke tilrådinga som leggas fram. Saksomtale: Strekningen det nå er utarbeidd KVU for, grenser i aust til ein tidlegare KVU (Saggrenda- Gvammen) og i vest til Grostøl-Vågsli. Dei tre strekningane utgjer heile E134 gjennom Telemark

13 samt ein del av Buskerud og Hordaland. Innafor totalstrekningen for denne KVU-en, er spenninga i hovudsak knytt til Gvammen Grungedal (Grunge bru). Mellom desse endepunkta er det skissert to alternative løysingar, begge basert på å bygge ny veg. Alternativ 1 inneber ei optimalisering etter nåverande trasé, men med omlegging og innkorting. Alternativ 2 inneber ei ny, meir nordleg rute over Åmotsdal og Øyfjell og sør for Totak. Regionrådssekretæren oppfattar det slik at det er dette som er hovudproblemstillinga i saka og som vi er invitert til å gje uttale om. Faktiske opplysninger Sjå vedlagde saksutgreiing Oppsummering konklusjon Framlegg til vedtakspunkt er i tråd med fylkesrådmannen sitt framlegg til Telemark fylkesting i same sak. Dette byggjer og på felles drøftingar i Arena Samferdsel Telemark. Regionrådssekretæren støttar Vegvesenet si tilråding om å velje det nordlege alternativet mellom Gvammen og Grunge bu. Denne innkortinga er eit vesentleg element i austvestutgreiinga og det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. Vedlegg: Sak KVU Gvammen Vågslid Høyringsuttale frå Midt-Telemarkrådet KVU E134 Gvammen - Vågslid

14 Sakshandsamar: Vår referanse: Terje Raunsgard Arkivsaknr: 16/2765/ 1 Dykkar referanse: Statens vegvesen Region sør Postboks ARENDAL Vår dato KVU E134 Gvammen - Vågsli Høyringsfråsegn Fusa kommunestyre gjorde fylgjande samrøystes vedtak: Fusa kommunestyret støttar alle tiltak som kan gjera E134 til ein rask og sikker veg mellom austlandet og vestlandet. KVU 134 Gvammen Vågsli er ein viktig vegstrekning for å nå dette målet. E134 er valt som eit av dei prioriterte hovudvegsambanda mellom aust og vest. Det er den mest trafikkerte vegen mellom aust og vest og knyter saman området Stavanger / Bergen med folketette område på austlandet; Telemark, Osloregionen, Østfold. Det er såleis ein viktig veg mellom to av dei mest folketette regionane i Noreg. E134 er ein viktig veg for næringslivet, som pendlarveg og turistveg. Traseen som er vurdert i denne KVU er i dag ca 110 km og går frå Gvammen i Hjartdal om Seljord, Åmot, Vinje, Haukeligrend til Vågsli. Statens vegvesen si tilråding er ein ny korridor som går lenger nord, sør om Rauland / Totak. Det vil sei om lag 23 km kortare veg enn i dag og ei innsparing i reisetid på om lag 51 minuttar. Ei så stor innsparing både i kilometer og i tid er viktig for transportnæringa som sparar både drivstoff og slitasje. Statens vegvesen sin reiseplanleggjar oppgir 7 timar og 31 minuttar reisetid frå Eikelandsosen til Oslo. Ei forventa innsparing på om lag 50 minuttar vil redusera reisetida vesentleg. Fusa kommunestyre støttar difor Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli vert bygd ut i ein ny nordleg korridor. Helsing Terje Raunsgard einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Fusa kommune: Samfunnsutvikling, økonomi og service Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 Jondal kommune - fjord - fjell fonn - Ordføraren Statens vegvesen Region Sør Postboks ARENDAL Jondal kommune 5627 JONDAL Tlf Faks e-post post@jondal.kommune.no Org.nr Bank Sakshandsamar: E-post jon.larsgard@jondal.kommune.no Tlf Dykkar ref. Vår ref. Arkiv: Dato 15/65-14 /JOL/16/4373 N Høyringsuttale KVU Gvammen - Vågslid Jondal kommune har merka seg at Statens vegvesen anbefalar at ny trasé av E134 mellom Gvammen og Vågsli går i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. E134 er ein viktig veg for Hordaland. Jondal kommune støttar Statens vegvesen si tilråding som grunnlag for det vidare arbeidet. Med utbygging av E39, vil E134 bli eit svært viktig samband for heile området mellom Bergen og Stavanger. Som vist i Aust-Vest utgreinga vil utbetringa Gvammen-Vågslid saman med arm til Bergen gje stor trafikk, betydeleg lågare reisetid og store positive regionale effektar i fylket. Ut frå behova og den store samfunnsnytten må armen frå E134 til Bergen realiserast. Jondal kommune bed om at KVU for denne no vert gjennomført. Formannskapet i Jondal kommune har i møte 30. november 2016 samrøystes gjeve tilslutnad til brevet. Med helsing Jon Larsgard ordførar (Brevet vert sendt elektronisk utan underskrift)

31 SAKSPROTOKOLL - KONSEPTVALGUTREDNING E 134 GVAMMEN - VÅGSLID Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 175/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet i Karmøy legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Karmøy/Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarer på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser noverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støtter og underbygger konklusjonen frå austvestutgreiinga. 2. Formannskapet i Karmøy støtter Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Formannskapet i Karmøy meiner det er særs viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig.

32 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: Q12 &32 Arkivsaksnr.: 16/4783 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet HØYRINGSFRÅSEGN KONSEPTVALGUTGREIING E 134 GVAMMEN - VÅGSLID Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Formannskapet i Karmøy legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Karmøy/Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarer på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser noverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støtter og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Formannskapet i Karmøy støtter Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Formannskapet i Karmøy meiner det er særs viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. 4. Formannskapet i Karmøy støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 5. Formannskapet i Karmøy legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg.

33 HØYRINGSFRÅSEGN KONSEPTVALGUTGREIING E 134 GVAMMEN - VÅGSLID Bakgrunn for saka: Statens vegvesen har i brev datert sendt KVU E134 Gvammen-Århus på høyring. Høyringsfristen er sett til E134 Haukelivegen frå Karmøy/Haugesund til Drammen er den klart mest trafikkerte av forbindelsane mellom Austlandet og Vestlandet. For mange er det og det einaste realistiske alternativet. Vegen knyter saman Austlandet og Vestlandet, og den knyter og saman naturlege og viktige arbeids-, bolig- og serviceregionar som Sunnhordland, Haugalandet, Vest-Telemark, Notodden, Kongsberg og Drammen. Det er ei stor befolkning som kan bruke E134: I området Stavanger-Bergen bur det om lag innbyggjarar, mens det rundt Oslofjorden bur om lag E134 er ein viktig veg for både Rogaland og Hordaland. Oppjustering av heile E134 er ei sak som mange av næringsselskapa, kommunane og regonråda har vært opptekne av i ei årrekke, og utviklinga på austsida av fjellet, som Vågsli Gvammen, er også svært viktig for Vestlandet. Saksopplysningar: KVU for E134 Gvammen-Vågsli er ei direkte oppfølging av «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» som Statens vegvesen i januar 2015 overleverte til Samferdselsministeren. I desember same år kunngjorde Regjeringa at den ville følgje Statens vegvesens tilråding om at E134 skal være ein av dei prioriterte hovudvegsambanda mellom aust og vest. Departementet ga så Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ei konseptvalutgreiing (KVU) som grunnlag for avgjerd om traseen skal gå over Rauland eller Seljord. Samstundes ga Regjeringa Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ein KVU for strekninga Gol-Voss, sjølv om Statens vegvesen si tilråding var at det andre hovudvegsambandet burde være rv52 over Hemsedal. I oppdragsbrevet frå Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet kjem det fram at regjeringa tek sikte på å leggje fram ei prioritering av aust- vestsamband i Nasjonal transportplan Dagens situasjon Dagens trase for E134 mellom Gvammen og Vågsli er ca 110 km. Ny veg mellom Gvammen og Århus vil stå ferdig i 2016 og gjev ei innkorting på 11 km. Dagens veg går i eit krevjande terreng med store høgdeforskjellar, mange svingar og har dårleg standard på deler av strekninga. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) er mellom 1400 og 1500 bilar. Tungbilandelen er på 15 20%.

34 To konsept er greidd ut Dei to konsepta som er greidd ut i KVU-en er ei «direkte» linje mellom Gvammen og Grunge/Vågsli som kortar inn vegen, gjev gunstigare stigningstilhøve og kortare reisetid og ein rettare veg; konsept nord/innkorting. Det andre konseptet er å byggje ein ny veg i same korridor som dagens E134 (ikkje utviding av eksisterande veg, men ny); konsept sør. Ut frå framtidige tal for ÅDT, har SVV lagt til grunn ein 3 felts veg i sine analysar. Det prosjektutløysande behovet er: Eit meir effektivt vegsamband som gjev kortare reisetid og lågare transportkostnader mellom Gvammen og Vågsli. Samfunnsmålet er fastsatt av Samferdseldepartementet, slik: Vegen mellom Gvammen og Vågsli skal være ein effektiv delstrekning på hovedvegsambandet E134 mellom Austlandet og Vestlandet. Effektmåla er knytt til reduserte reisekostnader. Kortare reisetid og færre høgdemeter nyttast som indikatorar på om måla er nådd. Det gjer og miljøgevinst. Kort om transportanalysa I analysane er det lagt til grunn to referansealternativ. Det er Basis2050 og Basis2050+E134. I Basis2050 er det korkje gjennomført store nyinvesteringar på andre aust-vest korridorar, på øvrig vegnett eller på jernbane, utover prosjekt som allereie har fått løyving eller en bundne. I tillegg er alle ordinære bomstasjoner fjerna med unntak av bomringer rundt en del av de største byene.

35 I Basis2050+E134 er det lagt inn omfattande nyinvesteringar på E134 mellom Drammen og Karmøy/Haugesund unntatt på strekninga mellom Gvammen og Vågsli, i tillegg til dei prosjekta ligg inne i Basis2050 (fått løyving eller er bundne). Trafikale verknader Konsept nord er 23 km kortare enn konsept sør og gir 51 min. kortare reisetid, medan korridor sør gjev reisetidsgevinst på 36 min. Stigningstilhøva i konsept nord er gunstigare enn for konsept sør. Konsept nord har ingen stigningar mellom Gvammen og Grunge på meir enn 3,4 %. For konsept sør er 3 % av same strekning brattare enn 4 %. To parti trekk opp gjennomsnittet (eit parti vest for Høydalsmo og eit øst for Åmot). Begge konsepta har færre parti med stigning over 3 % enn dagens veg. Vegen mellom Grunge og Vågsli er felles for begge konsepta. Den har ei kort strekning med stigning over 4 %, men er elles ganske flat. 70 % av den 29 km lange strekninga har stigning på mindre enn 2 %. Trafikkutviklinga på E134 avheng av kva investeringar som blir gjort utanfor prosjektområdet og på andre vegsamband aust vest. Ei omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Karmøy/Haugesund utanfor prosjektområdet (dvs aust for Kongsberg og vest for Vågsli) vil gje auke i trafikken. Samfunnsøkonomisk analyse Analysa tek for seg prissette og ikkje-prissette verknader. Dei prissette verknadene er vurdert samla i ei nytte-/kostnadsanalyse for år Samfunnsøkonomisk nytte er delt inn i trafikantnytte for personreiser, logistikkostnadar for godstransport, det offentlege sitt finansieringsbehov og eksterne kostnader. Til grunn for berekningane ligg: 40-års berekningsperiode, drift- og vedlikehaldskostander er summert opp for heile berekningsperioden på 40 år, 40 års levetid for anlegg, 4 års anleggsperiode, 2022 som året det opnast, 2022 er samalikningsåret, 20% skattekostnad, 4% diskonteringsrente. Alle verdiar er i 2016-kroner. Prissette verknader Når det gjel dei prissette verknadene kjem korridor nord ut som langt meir lønnsam enn korridor sør. Konsept nord peikar seg ut som eit skjeldant samfunnsøkonomisk lønnsamt samferdselsprosjekt i nasjonal målestokk (sjå tabell under).

36 Ikkje prissette verknader I desse berekningane er influensområdet sett til 50 m på kvar side av linja for konsepta. På dei strekningane som går i tunnel er det ikkje rekna verknad på omgjevnadane. Dei hovudtema som inngår i analysa er landskapsbilete, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressursar. For dei ikkje-prissette temaene er det lite som skil konsepta, men konsept nord er vurdert som marginalt betre enn konsept sør totalt sett. Andre verknader I høve til lokale og regionale verknader er det gjort ei eige utgreiing som tek for seg verknader for arbeidsliv, reiseliv, arealutvikling og tettstadsutvikling. I ei samla vurdering kjem konsept nord noko betre ut enn konsept sør. Å ikkje bygge ut slår ut med «ingen verknad». I vurderinga av dei to konsepta kjem konsept nord betre ut enn konsept sør (sjå tabell) Tema Konsept sør Konsept nord Positiv verknad regionalt, liten/noe negativ Arbeidsmarknad Liten verknad verknad lokalt Reiseliv Liten/noe positiv verknad Positiv verknad for destinasjonar i Vinje, noe negativ for destinasjonar langs dagens trase. Arealutvikling Liten/noe positiv verknad Noe positiv verknad Kollektivtransport Liten verknad Positiv verknad Tettstadsutvikling Noe positiv/positiv verknad Positiv/negativ verknad Samla vurdering Noe positiv for lokale og regionale Positiv verknad for regionale verknader, noe verknader positivt Rangering 2 1 Tilråding: Statens vegvesen rår til at E134 mellom Gvammen og Vågsli byggjas ut i ein ny korridor korridor nord. Grunngjevinga for dette er redusert reisetid, betre stigningstilhøve og at prosjektet vil vere eit stort bidrag til å gjere E134 til eit effektivt hovudvegsamband mellom austlandet og vestlandet. For å få størst mogleg nytteverdi lokalt rår Statens vegvesen til at det må sikras gode tilkoplingar til det øvrige vegnettet i prosjektområdet. Statens vegvesen rår til at E134 tas med i handsaminga av NTP , og at det settes i gang arbeid med kommunedelplan for heile mellom Saggrenda/Kongsberg og Vågsli så raskt som mogleg. Grunngjevinga for dette er at det er av stor verdi og sjå heile strekninga i samaheng.

37 Vurdering frå rådmannen: Det er svært interessant at denne KVU-en ytterlegare forsterkar resultata frå «Aust-Vestutgreiinga» som kom i Rådmannen merkar seg at KVU-en viser at det er å tydelige gevinstar å hente ut for næringstransporten med innsparing i reisetid, redusert drivstofforbruk ved betra stigningstilhøve og gode moglegheiter for kollektivtransporten. Det er særs gledeleg at E134 har så uvanleg god samfunnsnytte og kjem så godt ut i den samfunnsøkonomiske analysa. Dette er eit skjeldant nyttig prosjekt i samferdslesamanheng, noko som må bety at dette prosjektet med armen til Bergen må realiseras så snart som mogleg. Det er eit interessant perspektiv at denne vegen då kan konkurrera med flytrafikken mellom austlandet og vestlandet. Rådmannen merkar seg at samferdselsdepartementet i oppdragsbrevet skriv at Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei prioritering av aust-vestsamband i NTP Med dei resultata som kjem fram i KVU E134 Gvammen-Vågsli er det openbart at dette prosjektet må prioriteras høgt i komande NTP. Ei avgjerd om at dette prosjektet skal byggjast, må ikkje verta ei sovepute og til hinder for at opprusting av dagens vegnett. Det er klare fordelar med å sjå heile strekninga frå Kongsberg/Saggrenda til Vågsli under eitt i den vidare planlegginga. Med så mange kommunar involvert, vil det vere svært ineffektivt å leggje opp til ein avgjerdsprosess med fleire kommunedelplanar. Det vil gagne prosjektet om denne prosessen kjem i gang i Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

38 KVAM HERAD Statens vegvesen Region sør Postboks ARENDAL Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2842-4/N - 0/KAWV Høyringsuttale frå Kvam herad vedkomande KVU Gvammen- Vågsli Kvam heradsstyre har i sitt møte i sak 116/16 gjort vedtak om følgjande høyringsuttale: Kvam herad har merka seg at Statens vegvesen tilrår at ny trasé av E134 mellom Gvammen og Vågsli går i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Dette vil gjera vegen 35 km kortare, og vil korta ned reisetida med meir enn 50 minutt. E134 er ein viktig veg for Hordaland. Kvam herad går inn for at ny innkorta korridor nord for dagens E134 vert lagd til grunn for det vidare arbeidet. Med utbygging av E39, vil E134 bli eit svært viktig samband for heile området mellom Bergen og Stavanger. Som vist i Aust-Vest utgreiinga vil arm til Bergen gje stor trafikk, betydeleg lågare reisetid og store positive regionale effektar i fylket. Ut frå behova og den store samfunnsnytten må armen frå E134 til Bergen realiserast. Kvam herad bed om at KVU for denne no vert gjennomført. Helsing Kari Weltzien Vik Administrativ rådgjevar Telefon: Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Adresse: Kvam rådhus, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund Telefon: Telefaks: postmottak@kvam.kommune.no Bankgironr.: Foretaksnr.: NO MVA

39 Kviteseid kommune Ordføraren Statens vegvesen Region Sør Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/32-21 Berit Lundeberg, Q Høyring (KVU) Konseptvalutredning E 134 Gvammen-Vågslid Her følgjer særutskrift av Kommunestyre si sak nr. 85/16. Saksprotokoll i Kommunestyret Høyringssvar frå Kviteseid kommune: 1. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Berigen vil være eit nasjonalt hovudsamband mellom Vest- og Aust-Noreg som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Noreg, og som vil gje svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Kviteseid kommune meiner korridor sør vil vera det alternativet som tar best omsyn til nasjonale interesser og lokale forhold. Sør-alternativet tar vare på nasjonale interesser ved at reisetida blir 36 minuttar kortare. Det vil bli mindre vedlikehaldskostnader pga. færre kilometer med tunnel og i snitt lågare plassering (høgdemeter) i terrenget mot alternativ nord. Den samfunnsøkonomiske gevinsten kan realiserast raskt med trinnvis utbygging. I tillegg vil korridor sør gje betre veg i nærleiken av kommunesentra i Vest-Telemark, gode forhold for pendling der folk bur og betre vilkår for eksisteranse næringsliv. 2. Blir Statens vegvesen sitt forslag om korridor nord vedtatt meiner Kviteseid kommune at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord må rustast opp. Det er viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Rv36 har ei spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134/Vest-Telemark og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 3. Vidare er det viktig at vintersikker veg over Haukeli og strekninga Gvammen-Kongsberg blir prioritera for å få full effekt av ny E134 gjennom Telemark. Arbeidet med ein KVU for arm til Bergen må starte snarast. Postadresse: Kviteseidgt. 13 Telefon: Bankkonto: KVITESEID Telefaks: Foretaksnr.: E-post: post@kviteseid.kommune.no Heimeside:

40 Kviteseid kommune Rett utskrift Berit Lundeberg Sekretær - 2 -

41 Nissedal kommune Rådmann Statens vegvesen region sør postboks ARENDAL Melding om vedtak Dykkar ref. Vår ref. Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/ Sverre Sæter, Høyringssvar til konseptvalutgreiing E134 Gvammen - Vågsli Her følgjer særutskrift av kommunestyret si sak nr. 96/16. Med helsing Sverre Sæter Rådmann Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ikkje underskrift. Postadresse: 3855 Treungen Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: info@nissedal.kommune.no

42 Nissedal kommune Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 2016/ Sverre Sæter Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 96/ Høyringssvar til konseptvalutgreiing E134 Gvammen - Vågsli Vedlegg: 1. Aust-Vest-utgreiinga: 2. Konseptvalutgreiinga: tvalgutredningene134.pdf 3. Nasjonal transportplan : no/pdfs/stm dddpdfs.pdf Fakta i saka: Statens vegvesen (SVV) har, på oppdrag frå Samferdselsdepartementet, utarbeidet ei konseptvalutgreiing (KVU) for E134 på strekninga Gvammen - Vågsli. Hovudformålet med KVU en har vore å utgreie alternative korridorar til dagens korridor, med bakgrunn i at E134 er utpeikt som framtidig hovudvegsamband mellom Austlandet og Vestlandet. Større investeringar, som dei som vil kunne vere aktuelle for denne strekninga, utløyser krav om ekstern kvalitetssikring i tidleg planfase (KS1). Dette inneber at konseptvalutgreiinga skal kvalitetssikrast av eksterne konsulentfirma. Statens vegvesen opplyser at det vil skje parallelt med høyringa. Dagens situasjon Dagens trase for E134 mellom Gvammen og Vågsli er ca 110 km. Ny veg mellom Gvammen og Århus vil stå ferdig i 2019, og gjev ei innkorting på 11 km. Dagens veg går i eit krevjande terreng med store høgdeforskjellar, mange svingar og har dårleg standard på deler av strekninga. Dagens ÅDT1 er mellom og bilar. Kvart femte bil er eit tyngre køyretøy. To konsept er greidd ut Dei to konsepta som er greidd ut i KVU en er ei «direkte» line mellom Gvammen og Vågsli som kortar inn vegen, gjev gunstigare stigningstilhøve og kortare reisetid og ein rettare veg = - 2 -

43 Nissedal kommune konsept nord/innkorting. Det andre konseptet er å byggje ein ny veg i same korridor som dagens E134 (ikkje utviding av eksisterande veg, men ny) = konsept sør. Ut frå framtidig ÅDT-tal har SVV lagt til grunn ein 3 felts veg i sine analysar. Det prosjektutløysande behovet er: Eit meir effektivt vegsamband som gjev kortare reisetid og lågare transportkostnader mellom Gvammen og Vågsli. Samfunnsmålet er fastsatt av Samferdseldepartementet, slik: Vegen mellom Gvammen og Vågsli skal være ein effektiv delstrekning på hovudvegsambandet E134 mellom Austlandet og Vestlandet. Effektmåla er knytt til reduserte reisekostnader. Kortare reisetid og færre høgdemeter blir nytta som indikatorar på om måla er nådd. Høyringsfristen er 15. desember. Vurdering: Nissedal kommune ser i denne saka i utgangspunktet ut til å måtte velje om ein skal leggje til grunn eit lokalt eller nasjonalt perspektiv. Eit lokalt særleg knytt til der RV 41 møter dagens E134, og støtte til Kviteseid og Seljord kommunar som har meir direkte konsekvensar innpå seg av kva korridor som vert valt. Eit nasjonalt der ein stør prioriteringane til eit nasjonalt hovudsamband mellom Vest- og Aust-Noreg som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Noreg og gjev svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Trafikale verknader Konsept nord er 23 km kortare enn konsept sør, og gjev 51 min. kortare reisetid, medan korridor sør gjev reisetidsgevinst på 36 min. (Begge i høve til dagens veg) Stigningstilhøva i konsept nord er gunstigare enn for konsept sør. Konsept nord har ingen stigningar mellom Gvammen og Grungedal på meir enn 3,4%. For konsept sør er 3% av same strekning brattare enn 4%. To parti trekk opp gjennomsnittet (eit parti vest for Høydalsmo og eitt aust for Åmot). Båe konsepta har færre parti med stigning over 3% enn dagens veg. Vegen mellom Grungedal og Vågsli er felles for båe konsepta. Den har ei kort strekning med stigning over 4%, men er elles ganske flat. 70% av den 29 km lange strekninga har stigning på mindre enn 2%. Trafikkutviklinga på E134 avheng av kva investeringar som blir gjort utanfor prosjektområdet, og på andre vegsamband aust vest. Ei omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund utanfor prosjektområdet (dvs. aust for Kongsberg og vest for Vågsli) vil gje svært stor auke i trafikken gjennom Telemark. Til dømes er trafikktala utan større investeringar/med større investeringar på utvalde punkt rekna å være slik: Gvammen 5 800/10 100, Seljord 6 600/10 700, Høydalsmo 4 500/8 100, Åmot 3 400/6 800, Vågsli 3 000/ (sjå figur 26 i rapporten). Konkurranseflate med rv52 og rv7 Trafikkberekningar viser at det er liten konkurranse mellom E134 og rv52, men konkurranseflata mellom E134 og rv7 er stor. Dersom det ikkje blir større investeringar i E134, vil rv7 få ein sterkare vekst enn E134. Konsept nord på E134 forandrar dette konkurransetilhøvet i favør av E134, men det gjer ikkje konsept sør. Omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund vil gje svært stor auke i trafikken på E134 gjennom Telemark. Dette vil ytterlegare bli forsterka dersom det byggjast ut ny arm til Bergen. Vêrtilhøva ser også ut til ofte å vere samanfallande for E134 og rv7, og at dei to vegane vert råka av dei same uvera. Dette er også eit moment for å halde på kombinasjonen av E134 og rv52 som hovudsamband

44 Nissedal kommune Det er rådmannen sitt syn at ei støtte til SVV sine konklusjonar gjev dei beste argumenta for ei opprioritering, og rask framdrift, for tilgrensande prosjekt gjennom Aust-Telemark og vestover mot Hordaland og Rogaland. Rådmannen si samla vurdering er at konseptet som SVV tilrår er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gjev også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vest-utgreiinga. Det er også dette alternativet som i følgje rapporten gjev best utteljing innan område som arbeidsliv, reiseliv, arealutvikling og tettstadsutvikling, sjølv om dette er meir marginalt. Rådmannen si tilråding: 1. Nissedal kommune stør Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein nordleg korridor. 2. Nissedal kommune stør Statens vegvesen si tilråding om at riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å a) motverke negative verknader for områda langs dagens trase b) ivareta behovet for god kopling til eksisterande vegnett c) legge til rette for gode løysingar for landbruk og anna næringsverksemd. 3. Nissedal kommune stør Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for heile strekninga Kongsberg Vågsli så raskt som mogleg 4. Nissedal kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: samrøystes som tilråding Vedtak 5. Nissedal kommune stør Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein nordleg korridor. 6. Nissedal kommune stør Statens vegvesen si tilråding om at riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å a) motverke negative verknader for områda langs dagens trase b) ivareta behovet for god kopling til eksisterande vegnett c) legge til rette for gode løysingar for landbruk og anna næringsverksemd. 7. Nissedal kommune stør Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for heile strekninga Kongsberg Vågsli så raskt som mogleg 8. Nissedal kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg

45

46

47

48

49

50

51

52

53 Arkiv: K2 - Q12 Arkivsak ID: 09/ Journalpost ID: 16/18962 Saksh.: Harald Jordal Dato: Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Odda formannskap /16 Høyring KVU ( konseptvalsutgreiing) E134 for strekninga Gvammen - Vågsli Dokumentnr Tittel Høyringsuttale KVU Gvammen-Vågsli Framlegg til høyringsfråsegn - KVU E134 Gvammen-Vågsli Ordføraren sitt forslag til vedtak: 1. Odda kommune merkar seg at Statens vegvesen har tilrådd ny trasé av E134 mellom Gvammen og Vågsli vert i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Dette vil gjera vegen 35 km kortare, og vil korta ned reisetida med meir enn 50 minutt. 2. E134 er ein viktig veg for Hordaland og Rogland. Odda kommune går inn for at ny og innkorta korridor nord for dagens E134 vert lagd til grunn for det vidare planprosessen. 3. Saman med utbygging av E39 vil E134 bli eit svært viktig samband for heile området frå og med Bergen og til og med Stavanger. Som vist i Aust-Vest utgreiinga vil arm til Bergen gje stor trafikk, betydeleg lågare reisetid og store positive regionale effektar i fylket. Ut frå behova og den store samfunnsnytten må armen frå E134 til Bergen realiserast. Odda kommune bed difor sterkt om at KVU for E134 sin arm til Bergen vert gjennomført no. Ordføraren i Odda, 28. nov 2016

54 Odda formannskap Behandling: Bolstad (A) føreslo på vegne av A,H, V og SP ; ny siste setning i pkt 3 vert : Odda kommune ber om arm frå E134 til Bergen inngår som fullverdig del av dette hovudsambandet aust-vest, og ber om at KVU for arm frå E134 til Bergen no vert gjennomført OF-054/16 Vedtak: Bolstad sitt forslag vart samr. vedteke Innstillinga elles vart samr. vedteken Vedtaket er: 1. Odda kommune merkar seg at Statens vegvesen har tilrådd ny trasé av E134 mellom Gvammen og Vågsli vert i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Dette vil gjera vegen 35 km kortare, og vil korta ned reisetida med meir enn 50 minutt. 2. E134 er ein viktig veg for Hordaland og Rogland. Odda kommune går inn for at ny og innkorta korridor nord for dagens E134 vert lagd til grunn for det vidare planprosessen. 3. Saman med utbygging av E39 vil E134 bli eit svært viktig samband for heile området frå og med Bergen og til og med Stavanger. Som vist i Aust-Vest utgreiinga vil arm til Bergen gje stor trafikk, betydeleg lågare reisetid og store positive regionale effektar i fylket. Ut frå behova og den store samfunnsnytten må armen frå E134 til Bergen realiserast. Odda kommune ber om arm frå E134 til Bergen inngår som fullverdig del av dette hovudsambandet aust-vest, og ber om at KVU for arm frå E134 til Bergen no vert gjennomført

55 Saka gjeld: Høyringsuttale-KVU Gvammen - Vågsli Høyringsfrist: 15.desember Odda kommune har merka seg at Statens vegvesen tilrår at ny trasé av E134 mellom Gvammen og Vågsli går i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Dette vil gjera vegen 35 km kortare, og vil korte ned reisetida med meir enn 50 minutt. E134 er ein viktig veg for Hordaland og Rogaland. Odda kommune rår stekt til at ny korridor nord for dagens E134 vert lagd til grunn for det vidare arbeidet. Med utbygging av E39, vil E134 bli eit svært viktig samband for heile området mellom Bergen og Stavanger. Som vist i Aust-Vest utgreiinga vil arm til Bergen gje stor trafikk, betydeleg lågare reisetid og store positive regionale effektar i fylket. Ut frå behova og den store samfunnsnytten må armen frå E134 til Bergen realiserast. Odda kommune bed difor om at KVU for kontakten mellom E 134 og E 39 i Hordaland vert gjennomført. Høyringsuttalen skal sendast til Statens vegvesen Region sør, Postboks 723, 4808 Arendal, eller via e- post til firmapost-sor@vegvesen.no. Vurdering /drøfting: Odda kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (Rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom vest og aust-norge som løyser overordna transportutfordringar i sør- Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vest-utgreiinga. Odda kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. Odda kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. Odda kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134 og Rv36 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Vinterproblematikken på E134 Seljestad- Vågsli og Åmot- Vinjesvingen er kritisk og må løysast. Odda kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg.

56 Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte for Odda kommune av saka, men eit tenleg aust -vest samband på E 134 med arm til Bergen (Hordalandsdiagonalen ) vil vera ekstremt viktig for Odda med Røldal og Sørfjorden / Folgefonnhalvøya si framtid. Risikovurdering: Konsekvensar av å ikkje gjera noko: Odda si stemme vil ikkje telja med Saka sitt forhold til Overordna planar og lovverk: a. Kommuneplan samfunnsdel: Ja uttrykt mål med betre kommunikasjonar - Nasjonal transportplan. b. Aktuelle lover: Ikkje for Odda kommune. c. Klima, miljø og energi : God vegløysingar /gode trasear vi redusera utslepp for same transporterte mengde betydeleg. d. Verdiskaping og næring: Viktig tiltak Samandrag/ konklusjon: Odda kommune sluttar opp om Statens vegvesen sin tilrådde trase for E 134 mellom Gvammen og Vågslid Saka skal ekspederast av: Sakshandsamar Særutskrift skal sendast til: Statens vegvesen, Haukelivegen as, Hordalandsdiagonalen as og Hardangerrådet Arkiv

57 Sauherad kommune Stab støtte og utvikling Statens Vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 16/ Marte Midttun Lie, /6914 KVU E134 Gvammen - Vågsli _ Sauherad kommunestyre vedtok i sak 128/16 følgende uttalelse til KVU E 134 Gvammen Vågsli: 1. Sauherad kommune legger vekt på det nasjonale perspektivet i saken. E134 fra Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være et nasjonal hovedforbindelse mellom Vest- og Øst-Norge som løser overordna transportutfordringer i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Konseptet som Statens vegvesen anbefaler er det alternativet som best svarer på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløsende behovet. Løsningen gir også en god miljøeffekt og løser nåværende vinterproblematikk på strekningen. Anbefalingen støtter og underbygger konklusjonen fra øst-vestutredningen. 2. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygget ut i en ny nordlig korridor. 3. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at viktige riks- og fylkesveier i prosjektområdet knyttet til korridor nord blir rustet opp for å motvirke negative virkninger for områdene langs dagens trase ivareta behovet for god tilkobling til eksisterende vegnett 4. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for hele strekningen Kongsberg-Vågsli så raskt som mulig. 5. Sauherad kommune mener det er svært viktig at videre opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 opprettholdes inntil ny vei i korridor nord er ferdig. Rv36 har en spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løses. Sauherad kommune legger til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen blir satt i gang så raskt som mulig. Vedlagt er saksutgreiingen. Adresse: Idunsvoll 3, 3812 Akkerhaugen Tlf.: Faks: E-post: postmottak@sauherad.kommune.no Org.nr Bankkonto: Bankkonto (skatt):

58 Med hilsen Marte Midttun Lie konsulent Stab og service Dette dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur. Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Høring uttale KVU E 134 Gvammen - Vågsli Side 2

59 Sauherad kommune Arkiv: Saksmappe: 16/ <dok.nr Saksbehandler: Hans Erik Utne Dato: Høring uttale KVU E 134 Gvammen - Vågsli Utvalg Møtedato Utvalgsnr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: 1. Sauherad kommune legger vekt på det nasjonale perspektivet i saken. E134 fra Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være et nasjonal hovedforbindelse mellom Vest- og Øst-Norge som løser overordna transportutfordringer i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Konseptet som Statens vegvesen anbefaler er det alternativet som best svarer på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløsende behovet. Løsningen gir også en god miljøeffekt og løser nåværende vinterproblematikk på strekningen. Anbefalingen støtter og underbygger konklusjonen fra østvestutredningen. 2. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygget ut i en ny nordlig korridor. 3. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at viktige riks- og fylkesveier i prosjektområdet knyttet til korridor nord blir rustet opp for å motvirke negative virkninger for områdene langs dagens trase ivareta behovet for god tilkobling til eksisterende vegnett 4. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for hele strekningen Kongsberg-Vågsli så raskt som mulig. 5. Sauherad kommune mener det er svært viktig at videre opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 opprettholdes inntil ny vei i korridor nord er ferdig. Rv36 har en spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løses. 6. Sauherad kommune legger til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen blir satt i

60 gang så raskt som mulig Formannskapet Behandling i møtet: Innstilling enstemmig vedtatt. FS- 130/16Vedtak: 1. Sauherad kommune legger vekt på det nasjonale perspektivet i saken. E134 fra Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være et nasjonal hovedforbindelse mellom Vest- og Øst-Norge som løser overordna transportutfordringer i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Konseptet som Statens vegvesen anbefaler er det alternativet som best svarer på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløsende behovet. Løsningen gir også en god miljøeffekt og løser nåværende vinterproblematikk på strekningen. Anbefalingen støtter og underbygger konklusjonen fra østvestutredningen. 2. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygget ut i en ny nordlig korridor. 3. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at viktige riks- og fylkesveier i prosjektområdet knyttet til korridor nord blir rustet opp for å motvirke negative virkninger for områdene langs dagens trase ivareta behovet for god tilkobling til eksisterende vegnett 4. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for hele strekningen Kongsberg-Vågsli så raskt som mulig. 5. Sauherad kommune mener det er svært viktig at videre opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 opprettholdes inntil ny vei i korridor nord er ferdig. Rv36 har en spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løses. 6. Sauherad kommune legger til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen blir satt i gang så raskt som mulig.

61 Kommunestyret Behandling i møtet: Representant Kortner Ryen stilte spørsmål vedrørende sin habilitet. Han ble funnet habil i behandlingen av saken. Formannskapets innstilling ble lagt frem til votering. Innstilling enstemmig vedtatt. KS- 128/16Vedtak: 1. Sauherad kommune legger vekt på det nasjonale perspektivet i saken. E134 fra Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være et nasjonal hovedforbindelse mellom Vest- og Øst-Norge som løser overordna transportutfordringer i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Konseptet som Statens vegvesen anbefaler er det alternativet som best svarer på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløsende behovet. Løsningen gir også en god miljøeffekt og løser nåværende vinterproblematikk på strekningen. Anbefalingen støtter og underbygger konklusjonen fra østvestutredningen. 2. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygget ut i en ny nordlig korridor. 3. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at viktige riks- og fylkesveier i prosjektområdet knyttet til korridor nord blir rustet opp for å motvirke negative virkninger for områdene langs dagens trase ivareta behovet for god tilkobling til eksisterende vegnett 4. Sauherad kommune støtter Statens vegvesen sin anbefaling om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for hele strekningen Kongsberg-Vågsli så raskt som mulig. 5. Sauherad kommune mener det er svært viktig at videre opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 opprettholdes inntil ny vei i korridor nord er ferdig. Rv36 har en spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løses. 6. Sauherad kommune legger til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen blir satt i gang så raskt som mulig.

62 Sammendrag Viser til vedlagt saksgrunnlag og vedtak fra Midt-Telemark rådet. Konseptvalgutredningen finnes i sin helhet på denne linken pdf Bakgrunn Se vedlagte saksgrunnlag Konklusjon Rådmannens innstilling er i tråd med Midt Telemark rådets vedtak. Hans Erik Utne rådmann Trykte vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID saksgrunnlag MT rådet - KVU E 134 gvammen - Vågsli vedlegg Sak KVU Gvammen Vågslid KVU E134 Gvammen-Vågsli - høringsutsendelse.docx _3_1 (L)(488903)

63 Til «16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli» Vedlagt ligg utskrift av vedtak i sak 98/16- vedteken av Seljord kommunestyre i møte Høyringssvar frå Seljord kommune til KVU for E 134 Gvammen - Vågslid Seljord kommune er klare på at "ny" E134 gjennom Vest Telemark må inn i NTP som eit høgt prioritera utbyggingsprosjekt på den viktigaste aust-vestforbindelsen. Seljord kommune meiner at den utarbeida KVU-en på strekninga er eit for dårleg grunnlag til å ta endeleg stilling til trasèval. Det må utarbeidast konsekvensanalyser for begge alternativa som visar verknaden for natur og miljø, for viktige kulturlandskapsområde, for viktige sidegreiner og lokale verknader for busetting og næringsliv. Ut i frå den situasjonen som er kjent nå vil Seljord kommune anbefale korridor sør. Dette alternativet er også ein naturleg konsekvens av Mælefjelltunnellen, og vil vera den stuttaste vegen for den trafikken som går mellom Vestlandet og Grenland/Vestfold. Korridor sør kan byggast etappevis slik at ein får nytte av høgare vegstandard gradvis, og på eit tidlegare tidspunkt. Korridor sør vil ha vesentleg større nytte for regional og lokal trafikk mellom eksisterande kommunesentra og for eksisterande næringsliv. Eksisterande næringsliv nær korridor sør vil få store utfordringar dersom ein vel korridor nord. Korridor sør er meir tenleg med tanke på tilknytning til andre stamvegar som Rv 41 og Rv 36. KVU-en er også mangelfull fordi den ikkje har vurdert strekninga Gvammen Svartdal i tilknytning til korridor nord. Her vil det vera nødvendig å bygge ein relativt lang tunnel på ein del av strekninga. Korridor sør gjev ei innsparing på 36 minutt i høve til dagens trase, korridor nord sparer inn 51 minutt, og er dermed 15 minutt raskare enn korridor sør. Desse 15 minutta er bare til fordel for gjennomgangstrafikken. Desse argumenta er Seljord kommune sin grunn til å anbefale korridor sør. Seljord kommune meiner at det må settast i gang ei KVU-utgreiing på arm til Bergen snarast råd. Seljord kommune går i mot bruk av statleg plan på strekninga, og viser mellom anna til at Seljord og Hjartdal kommunar har arbeidd effektivt med tidlegare reguleringar på E134.

64 STRAND KOMMUNE Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Deres ref. Vår ref. JournalpostID: Arkivkode Dato 16/ / Høyringsfråsegn - KVU E134 Gvammen-Vågsli Kommunestyret - 100/16: Det er fattet følgende vedtak i saken: 1. Strand kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Aust-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå austvestutgreiinga. 2. Strand kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Strand kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 4. Strand kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134 og rv36 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 5. Strand kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Viser ellers til vedlagte sak. Med hilsen Geir Bolme leder politisk sekretariat Kopi til: Torkel Myklebust Ryfylke IKS

65 Vedlegg: Acos.Møte.Application.Document.ContentInformation.VedtaksbrevMedSakspapirContentInfo rmation

66 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Geir Bolme /953 Saksnr Utvalg Type Dato 100/16 Kommunestyret PS Høyringsfråsegn - KVU E134 Gvammen-Vågsli Rådmannens forslag til vedtak: 1. Strand kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Aust-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå austvestutgreiinga. 2. Strand kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Strand kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 4. Strand kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134 og rv36 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 5. Strand kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Jørpeland Jon Ola Syrstad rådmann Kommunestyret - 100/16

67 KOM - behandling: Votering: Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. KOM - vedtak: 1. Strand kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Aust-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå austvestutgreiinga. 2. Strand kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Strand kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 4. Strand kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134 og rv36 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 5. Strand kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Saksopplysninger: Vedlegg: mail Samandrag Statens vegvesen har i brev datert sendt KVU E134 Gvammen-Århus på høyring. Høyringsfristen er sett til E134 Haukelivegen frå Haugesund til Drammen er den klart mest trafikkerte av forbindelsane mellom Austlandet og Vestlandet. For mange er det og det einaste realistiske alternativet. Vegen knyter saman Austlandet og Vestlandet, og den knyter og saman naturlege og viktige arbeids-, bolig- og serviceregionar som Sunnhordland, Haugalandet, Vest-Telemark, Notodden, Kongsberg og Drammen. Det er ei stor befolkning som kan bruke E134: I området Stavanger-Bergen bur det innbyggjarar, mens det rundt Oslofjorden bur E134 er ein viktig veg for både Rogaland og Hordaland. Oppjustering av heile E134 er ei sak som mange av næringsselskapa, kommunane og regonråda har vært opptekne av i ei årrekke, og utviklinga på austsida av fjellet, som Vågsli Gvammen, er også svært viktig for Vestlandet. Fakta KVU for E134 Gvammen-Vågsli er ei direkte oppfølging av «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» som Statens vegvesen i januar 2015 overleverte til

68 Samferdselsministeren. I desember same år kunngjorde Regjeringa at den ville følgje Statens vegvesens tilråding om at E134 skal være ein av dei prioriterte hovudvegsambanda mellom aust og vest. Departementet ga så Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ei konseptvalutgreiing (KVU) som grunnlag for avgjerd om traseen skal gå over Rauland eller Seljord. Samstundes ga Regjeringa Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ein KVU for strekninga Gol-Voss, sjølv om Statens vegvesen si tilråding var at det andre hovudvegsambandet burde være rv52 over Hemsedal. I oppdragsbrevet frå Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet kjem det fram at Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei prioritering av austvestsamband i Nasjonal transportplan Konseptvalgutredning (KVU) E134 Gvammen-Vågsli: pdf Dagens situasjon Dagens trase for E134 mellom Gvammen og Vågsli er ca 110 km. Ny veg mellom Gvammen og Århus vil stå ferdig i 2016 og gjev ei innkorting på 11 km. Dagens veg går i eit krevjande terreng med store høgdeforskjellar, mange svingar og har dårleg standard på deler av strekninga. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) er mellom 1400 og 1500 bilar. Tungbilandelen er på 15 20%. To konsept er greidd ut Dei to konsepta som er greidd ut i KVU-en er ei «direkte» linje mellom Gvammen og Grunge/Vågsli som kortar inn vegen, gjev gunstigare stigningstilhøve og kortare reisetid og ein rettare veg = konsept nord/innkorting. Det andre konseptet er å byggje ein ny veg i same korridor som dagens E134 (ikkje utviding av eksisterande veg, men ny) = konsept sør. Ut frå framtidig ÅDT-tal har SVV lagt til grunn ein 3 felts veg i sine analysar. Det prosjektutløysande behovet er: Eit meir effektivt vegsamband som gjev kortare reisetid og lågare transportkostnader mellom Gvammen og Vågsli. Samfunnsmålet er fastsatt av Samferdseldepartementet, slik: Vegen mellom Gvammen og Vågsli skal være ein effektiv delstrekning på hovedvegsambandet E134 mellom Austlandet og Vestlandet. Effektmåla er knytt til reduserte reisekostnader. Kortare reisetid og færre høgdemeter nyttast som indikatorar på om måla er nådd. Det gir også miljøgevinst.

69 Kort om transportanalysa I analysane er det lagt til grunn to referansealternativ. Det er Basis2050 og Basis2050+E134. I Basis2050 er det verken gjennomført store nyinvesteringar på andre aust-vest korridorar, på øvrig vegnett eller på jernbane, utover prosjekt som allereie har fått løyving eller en bundne. I tillegg er alle ordinære bomstasjoner fjerna med unntak av bomringer rundt en del av de største byene. I Basis2050+E134 er det lagt inn omfattande nyinvesteringar på E134 mellom Drammen og Haugesund unntatt på strekninga mellom Gvammen og Vågsli, i tillegg til dei prosjekta ligg inne i Basis2050 (fått løyving eller er bundne). Trafikale verknader Konsept nord er 23 km kortare enn konsept sør og gir 51 min. kortare reisetid, medan korridor sør gjev reisetidsgevinst på 36 min. Stigningstilhøva i konsept nord er gunstigare enn for konsept sør. Konsept nord har ingen stigningar mellom Gvammen og Grunge på meir enn 3,4 %. For konsept sør er 3 % av same strekning brattare enn 4 %. To parti trekk opp gjennomsnittet (et parti vest for Høydalsmo og ett øst for Åmot). Begge konsepta har færre parti med stigning over 3 % enn dagens veg. Vegen mellom Grunge og Vågsli er felles for begge konsepta. Den har ei kort strekning med stigning over 4 %, men er elles ganske flat. 70 % av den 29 km lange strekningen har stigning på mindre enn 2 %. Trafikkutviklinga på E134 avheng av kva investeringar som blir gjort utanfor prosjektområdet og på andre vegsamband aust vest. Ei omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund utanfor prosjektområdet (dvs aust for Kongsberg og vest for Vågsli) vil gje auke i trafikken. Samfunnsøkonomisk analyse Analysa tek for seg prissette og ikkje-prissette verknader. Dei prissette verknadene er vurdert samla i ei nytte-/kostnadsanalyse for år Samfunnsøkonomisk nytte er delt

70 inn i trafikantnytte for personreiser, logistikkostnadar for godstransport, det offentlege sitt finansieringsbehov og eksterne kostnader. Til grunn for berekningane ligg: 40-års berekningsperiode, drift- og vedlikehaldskostander er summert opp for heile berekningsperioden på 40 år, 40 års levetid for anlegg, 4 års anleggsperiode, 2022 som året det opnast, 2022 er samalikningsåret, 20% skattekostnad, 4% diskonteringsrente. Alle verdiar er i kroner. Prissette verknader Når det gjeld dei prissette verknadene kjem korridor nord ut som langt meir lønnsam enn korridor sør. Konsept nord peikar seg ut som eit skjeldant samfunnsøkonomisk lønnsamt samferdselsprosjekt i nasjonal målestokk (sjå tabell under). Ikkje prissette verknader: I desse berekningane er influensområdet sett til 50 m på kvar side av linja for konsepta. På dei strekningane som går i tunnel er det ikkje rekna verknad på omgjevnadane. Dei hovudtema som inngår i analysa er landskapsbilete, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressursar. For dei ikkje-prissette temaene er det lite som skil konsepta, men konsept nord er vurdert som marginalt betre enn konsept sør totalt sett. Andre verknader I høve til lokale og regionale verknader er det gjort ei eige utgreiing som tek for seg verknader for arbeidsliv, reiseliv, arealutvikling og tettstadsutvikling. I ei samla vurdering kjem konsept nord noko betre ut enn konsept sør. Å ikkje bygge ut slår ut med «ingen verknad». I vurderinga av dei to konsepta kjem konsept nord betre ut enn konsept sør (sjå tabell)

71 Alternative løysingar med konsekvensar 1. Statens vegvesen rår til at E134 mellom Gvammen og Vågsli byggjast ut i ein ny korridor korridor nord. Grunngjevinga for dette er redusert reisetid, betre stigningstilhøve og at prosjektet vil vere eit stort bidrag til å gjere E134 til eit effektivt hovudvegsamband mellom austlandet og vestlandet. 2. For å få størst mogleg nytteverdi lokalt rår Statens vegvesen til at det må sikrast gode tilkoplingar til det øvrige vegnettet i prosjektområdet. 3. Statens vegvesen rår til at E134 tas med i handsaminga av NTP , og at det settast i gang arbeid med kommunedelplan for heile mellom Saggrenda/Kongsberg og Vågsli så raskt som mogleg. Grunngjevinga for dette er at det er av stor verdi og sjå heile strekninga i samanheng. Vurdering og konklusjon Det er svært interessant at denne KVU-en ytterlegare forsterkar resultata frå «Aust-Vestutgreiinga» som kom i Rådmannen merkar seg at KVU-en viser at det er å tydelige gevinstar å hente ut for næringstransporten med innsparing i reisetid, redusert drivstofforbruk ved betra stigningstilhøve og gode mogligheiter for kollektivtransporten. Det er svært gledeleg at E134 har så uvanleg god samfunnsnytte og kjem så godt ut i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette er eit skjeldant nyttig prosjekt i samferdslesamanheng, noko som må bety at dette prosjektet med armen til Bergen må realiserast så snart som mogleg. Det er eit interessant perspektiv at denne vegen då kan konkurrera med flytrafikken mellom austlandet og vestlandet. Rådmannen merkar seg at samferdselsdepartementet i oppdragsbrevet skriv at Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei prioritering av aust-vestsamband i NTP Med dei resultata som kjem fram i KVU E134 Gvammen-Vågsli er det openbart at dette prosjektet må prioriterast høgt i komande NTP. Ei avgjerd om at dette prosjektet skal byggjast, må ikkje verta ei sovepute og til hinder for at opprusting av dagens vegnett. Det er klare fordelar med å sjå heile strekninga frå Kongsberg/Saggrenda til Vågsli under eitt i den vidare planlegginga. Med så mange kommunar involvert vil det vere svært ineffektivt å leggje opp til ein avgjerdsprosess med fleire kommunedelplanar. Det vil gagne prosjektet om denne prosessen kjem i gang i 2017.

72 Suldal kommunestyre vedtok i møte følgjande uttale: 1. Suldal kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Aust-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Suldal kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Suldal kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 4. Suldal kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134 og rv36 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 5. Suldal kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Med helsing Torbjørn Guggedal, kommunalsjef Mobil torbjorn.guggedal@suldal.kommune.no

73 TINN KOMMUNE Rådmann Statens vegvesen, Region Sør Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/ Rune Lødøen, tlf E134 Hovudvegsamband mellom Østlandet og Vestlandet. Val av vegtrase mellom Gvammen og Vågslid. Uttalelse fra Tinn kommune. Vedlagt følkger uttalelse fra Tinn kommune. Med hilsen Rune Lødøen rådmann Brevet er sendt elektronisk og inneholder derfor ingen signatur. Kopi til: Telemark Fylkeskommune Postboks SKIEN Haukelivegen AS Postadresse: Postboks 14, 3661 Rjukan Telefon: Org.nr: E-post: Telefaks: Bankgiro skatt: Hjemmeside:

74 Tinn kommune TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2016/ Saksbeh.: Rune Lødøen Dato: SAKSFRAMLEGG E134 Hovudvegsamband mellom Østlandet og Vestlandet. Val av vegtrase mellom Gvammen og Vågslid. Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn formannskap 63/ Tinn kommunestyre 134/ Saksprotokoll i Tinn kommunestyre kl 19:18 Behandling Kommunestyret er generelt opptatt av at dette er en nasjonal interesse, og oppfordrer hele Telemark til å stå samlet om saken. Votering Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Tinn kommune tilrår at ny trase for 134 mellom Gvammen og Vågslid skal gå i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Saksprotokoll i Tinn formannskap kl 19:08 Behandling Formannskapet uttalte at det er viktig at Telemark samler seg om én trase, for å få gjennomslag i departementet. Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt

75 Tinn kommune Vedtak Tinn kommune tilrår at ny trase for 134 mellom Gvammen og Vågslid skal gå i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Rådmannens innstilling: Tinn kommune tilrår at ny trase for 134 mellom Gvammen og Vågslid skal gå i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Innledning: Statens vegvesen har på oppdrag frå Samferdselsdepartementet utarbeidd ei konseptvalutgreiing for E134 på strekninga Gvammen-Vågslid. Denne utgreiinga er sendt på høyring med frist 15. desember SVV har sett på to utbyggjingsalternativ: - ny korridor Nord - ny korridor Sør Desse er samanlikna med nullkonseptet som grovt sett er dagens trase med dei investeringar som er lagt inn pr inklusiv tunnelen mellom Gvammen og Århus. Tilrådinga frå SVV er at ny trase av E134 skal gå i ein ny, innkorta trase nord for dagens E134. Dette vil gje ein veg som er 35 km kortare og vil redusere reisetida med 50 minutt

76 Tinn kommune Fakta: Vurdering: Dette er ei viktig sak for Telemark og Tinn. Det er viktig at E134 får status som hovudvegsamband mellom Østlandet og Vestlandet. Her ser ein imidlertid at det er drakamp mellom ulike område. Det er m.a eit sterkt engasjement for at RV7 skal bli dette hovudsambandet i staden for E134. Skulle dette skje vil truleg også den påtenkte vegarmen frå Odda til Bergen ikkje bli realisert

77 Tinn kommune Skulle E134 misse statusen som hovedvegsamband Øst-Vest vil dette få store negative konsekvensar for samfunnsutviklinga i Telemark. Alle kommunar også dei som har dagens E134 gjennom sine kommunar - vil tape. Det er difor tre viktige føringar for kva ein bør innstille på i denne saka: a) E134 som hovudvegsamband mellom Østlandet og Vestlandet må bli ei moderne og effektiv transportåre b) den mest effektive og raskast moglege traseen må veljast c) Telemark må stå saman om det endelege valet av trase Dette betyr at ein må leggje nasjonale omsyn til grunn i denne saka ikkje lokalpolitiske. Ein kan ha forståing for at dei kommunane som E134 i dag går gjennom er uroa for konsekvensane ved val av ein annan trase. Difor er det viktig at desse får gode og effektive tilførselsvegar til hovudvegsambandet, dette gjeld også andre kommunar t.d. Tinn. På denne bakgrunn er tilrådinga frå rådmannen i samsvar med Statens vegvesen si tilråding om at ny trase for 134 mellom Gvammen og Vågslid må gå i ein trase nord for dagens E134. Konklusjon: Tinn kommune tilrår at ny trase for 134 mellom Gvammen og Vågslid skal gå i ein ny, innkorta korridor nord for dagens E134. Vedlegg: 1 Høringsbrev 2 Konseptutredning - samandrag Journalposter i saken: 1 S E134 Hovudvegsamband mellom Østlandet og Vestlandet. Val av vegtrase mellom Gvammen og Vågslid

78 Tokke kommune Organisasjon, arkiv og IKT Statens vegvesen Region sør Postboks ARENDAL MELDING OM VEDTAK Dykkar ref: Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/ Olav Bjørn Bakken, /6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli, høyringssvar Tokke kommune Tokke kommunestyre handsama KVU E134 Gvammen-Vågsli i møte 22.nov med slikt: Vedtak Tokke kommune støttar korridor Nord som alternativ for ny trasé for E134 Gvammen Vågsli, på vilkår av at det er det søndre alternativet i korridoren som vert bygd. Tokke kommune vil understreke at tilførselsvegen Dalen Høydalsmo Øyfjell (FV45) og Krossli Dalen Åmot (FV38) må rustast opp for å kompensere for at E134 vert lagt utanom kommunen. KVU-utgreiing av arm til Bergen skal gjennomførast i første halvdel av neste nasjonaltransportplanperiode. Med helsing Olav Bjørn Bakken Rådgjevar Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ikkje underskrift. Postadresse: Storvegen 60 Telefon: Bankgiro: DALEN Telefaks: Org.nr: E-post: postmottak@tokke.kommune.no Heimeside:

79 1 Høyringsfråsegn - KVU E134 Gvammen-Vågsli Forslag frå rådmannen: 1. Utsira kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vestog Aust-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå austvestutgreiinga. 2. Utsira kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Utsira kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 4. Utsira kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134 og rv36 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot- Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 5. Utsira kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Bakgrunn for saka: Statens vegvesen har i brev datert sendt KVU E134 Gvammen-Århus på høyring. Høyringsfristen er sett til E134 Haukelivegen frå Haugesund til Drammen er den klart mest trafikkerte av forbindelsane mellom Austlandet og Vestlandet. For mange er det og det einaste realistiske alternativet. Vegen knyter saman Austlandet og Vestlandet, og den knyter og saman naturlege og viktige arbeids-, bolig- og serviceregionar som Sunnhordland, Haugalandet, Vest-Telemark, Notodden, Kongsberg og Drammen. Det er ei stor befolkning som kan bruke E134: I området Stavanger-Bergen bur det innbyggjarar, mens det rundt Oslofjorden bur E134 er ein viktig veg for både Rogaland og Hordaland. Oppjustering av heile E134 er ei sak som mange av næringsselskapa, kommunane og regonråda har vært opptekne av i ei årrekke, og utviklinga på austsida av fjellet, som Vågsli Gvammen, er også svært viktig for Vestlandet. Saksopplysningar: KVU for E134 Gvammen-Vågsli er ei direkte oppfølging av «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» som Statens vegvesen i januar 2015 overleverte til Samferdselsministeren. I desember same år kunngjorde Regjeringa at den ville følgje Statens vegvesens tilråding om at E134 skal være ein av dei prioriterte hovudvegsambanda mellom aust og vest. Departementet ga så Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ei konseptvalutgreiing (KVU) som grunnlag for avgjerd om traseen skal gå over Rauland eller Seljord. Samstundes ga Regjeringa Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ein KVU for strekninga Gol-Voss, sjølv om Statens vegvesen si tilråding var at det andre hovudvegsambandet burde være rv52 over Hemsedal. I oppdragsbrevet frå Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet kjem det fram at Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei prioritering av aust- vestsamband i Nasjonal transportplan

80 2 Dagens situasjon Dagens trase for E134 mellom Gvammen og Vågsli er ca 110 km. Ny veg mellom Gvammen og Århus vil stå ferdig i 2016 og gjev ei innkorting på 11 km. Dagens veg går i eit krevjande terreng med store høgdeforskjellar, mange svingar og har dårleg standard på deler av strekninga. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) er mellom 1400 og 1500 bilar. Tungbilandelen er på 15 20%. To konsept er greidd ut Dei to konsepta som er greidd ut i KVU-en er ei «direkte» linje mellom Gvammen og Grunge/Vågsli som kortar inn vegen, gjev gunstigare stigningstilhøve og kortare reisetid og ein rettare veg = konsept nord/innkorting. Det andre konseptet er å byggje ein ny veg i same korridor som dagens E134 (ikkje utviding av eksisterande veg, men ny) = konsept sør. Ut frå framtidig ÅDT-tal har SVV lagt til grunn ein 3 felts veg i sine analysar. Det prosjektutløysande behovet er: Eit meir effektivt vegsamband som gjev kortare reisetid og lågare transportkostnader mellom Gvammen og Vågsli. Samfunnsmålet er fastsatt av Samferdseldepartementet, slik: Vegen mellom Gvammen og Vågsli skal være ein effektiv delstrekning på hovedvegsambandet E134 mellom Austlandet og Vestlandet. Effektmåla er knytt til reduserte reisekostnader. Kortare reisetid og færre høgdemeter nyttast som indikatorar på om måla er nådd. Det gir også miljøgevinst. Kort om transportanalysa I analysane er det lagt til grunn to referansealternativ. Det er Basis2050 og Basis2050+E134. I Basis2050 er det verken gjennomført store nyinvesteringar på andre aust-vest korridorar, på øvrig vegnett eller på jernbane, utover prosjekt som allereie har fått løyving eller en bundne. I tillegg er alle ordinære bomstasjoner fjerna med unntak av bomringer rundt en del av de største byene. I Basis2050+E134 er det lagt inn omfattande nyinvesteringar på E134 mellom Drammen og Haugesund unntatt på strekninga mellom Gvammen og Vågsli, i tillegg til dei prosjekta ligg inne i Basis2050 (fått løyving eller er bundne).

81 3 Trafikale verknader Konsept nord er 23 km kortare enn konsept sør og gir 51 min. kortare reisetid, medan korridor sør gjev reisetidsgevinst på 36 min. Stigningstilhøva i konsept nord er gunstigare enn for konsept sør. Konsept nord har ingen stigningar mellom Gvammen og Grunge på meir enn 3,4 %. For konsept sør er 3 % av same strekning brattare enn 4 %. To parti trekk opp gjennomsnittet (et parti vest for Høydalsmo og ett øst for Åmot). Begge konsepta har færre parti med stigning over 3 % enn dagens veg. Vegen mellom Grunge og Vågsli er felles for begge konsepta. Den har ei kort strekning med stigning over 4 %, men er elles ganske flat. 70 % av den 29 km lange strekningen har stigning på mindre enn 2 %. Trafikkutviklinga på E134 avheng av kva investeringar som blir gjort utanfor prosjektområdet og på andre vegsamband aust vest. Ei omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund utanfor prosjektområdet (dvs aust for Kongsberg og vest for Vågsli) vil gje auke i trafikken. Samfunnsøkonomisk analyse Analysa tek for seg prissette og ikkje-prissette verknader. Dei prissette verknadene er vurdert samla i ei nytte-/kostnadsanalyse for år Samfunnsøkonomisk nytte er delt inn i trafikantnytte for personreiser, logistikkostnadar for godstransport, det offentlege sitt finansieringsbehov og eksterne kostnader. Til grunn for berekningane ligg: 40-års berekningsperiode, drift- og vedlikehaldskostander er summert opp for heile berekningsperioden på 40 år, 40 års levetid for anlegg, 4 års anleggsperiode, 2022 som året det opnast, 2022 er samalikningsåret, 20% skattekostnad, 4% diskonteringsrente. Alle verdiar er i kroner. Prissette verknader Når det gjel dei prissette verknadene kjem korridor nord ut som langt meir lønnsam enn korridor sør. Konsept nord peikar seg ut som eit skjeldant samfunnsøkonomisk lønnsamt samferdselsprosjekt i nasjonal målestokk (sjå tabell under). Ikkje prissette verknader: I desse berekningane er influensområdet sett til 50 m på kvar side av linja for konsepta. På dei strekningane som går i tunnel er det ikkje rekna verknad på omgjevnadane. Dei hovudtema som inngår i analysa er landskapsbilete, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressursar.

82 4 For dei ikkje-prissette temaene er det lite som skil konsepta, men konsept nord er vurdert som marginalt betre enn konsept sør totalt sett. Andre verknader I høve til lokale og regionale verknader er det gjort ei eige utgreiing som tek for seg verknader for arbeidsliv, reiseliv, arealutvikling og tettstadsutvikling. I ei samla vurdering kjem konsept nord noko betre ut enn konsept sør. Å ikkje bygge ut slår ut med «ingen verknad». I vurderinga av dei to konsepta kjem konsept nord betre ut enn konsept sør (sjå tabell) Tema Konsept sør Konsept nord Arbeidsmarknad Liten verknad Positiv verknad regionalt, liten/noe negativ verknad lokalt Reiseliv Liten/noe positiv verknad Positiv verknad for destinasjonar i Vinje, noe negativ for destinasjonar langs dagens trase. Arealutvikling Liten/noe positiv verknad Noe positiv verknad Kollektivtransport Liten verknad Positiv verknad Tettstadsutvikling Noe positiv/positiv verknad Positiv/negativ verknad Samla vurdering Noe positiv for lokale og regionale verknader Positiv verknad for regionale verknader, noe positivt lokalt Rangering 2 1 Tilråding: Statens vegvesen rår til at E134 mellom Gvammen og Vågsli byggjas ut i ein ny korridor korridor nord. Grunngjevinga for dette er redusert reisetid, betre stigningstilhøve og at prosjektet vil vere eit stort bidrag til å gjøre E134 til eit effektivt hovudvegsamband mellom austlandet og vestlandet. For å få størst mogleg nytteverdi lokalt rår Statens vegvesen til at det må sikras gode tilkoplingar til det øvrige vegnettet i prosjektområdet. Statens vegvesen rår til at E134 tas med i handsaminga av NTP , og at det settes i gang arbeid med kommunedelplan for heile mellom Saggrenda/Kongsberg og Vågsli så raskt som mogleg. Grunngjevinga for dette er at det er av stor verdi og sjå heile strekninga i samaheng. Vurdering frå rådmannen: Det er svært interessant at denne KVU-en ytterlegare forsterkar resultata frå «Aust-Vest-utgreiinga» som kom i Rådmannen merkar seg at KVU-en viser at det er å tydelige gevinstar å hente ut for næringstransporten med innsparing i reisetid, redusert drivstofforbruk ved betra stigningstilhøve og gode mogligheiter for kollektivtransporten.det er svært gledeleg at E134 har så uvanleg god samfunnsnytte og kjem så godt ut i den samfunnsøkonomiske analysa. Dette er eit skjeldant nyttig prosjekt i samferdslesamanheng, noko som må bety at dette prosjektet med armen til Bergen må realiseras så snart som mogleg. Det er eit interessant perspektiv at denne vegen då kan konkurrera med flytrafikken mellom austlandet og vestlandet. Rådmannen merkar seg at samferdselsdepartementet i oppdragsbrevet skriv at Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei prioritering av aust-vestsamband i NTP Med dei resultata som kjem fram i KVU E134 Gvammen-Vågsli er det openbart at dette prosjektet må prioriteras høgt i komande NTP. Ei avgjerd om at dette prosjektet skal byggjast, må ikkje verta ei sovepute og til hinder for at opprusting av dagens vegnett. Det er klare fordelar med å sjå heile strekninga frå Kongsberg/Saggrenda til Vågsli under eitt i den vidare planlegginga. Med så mange kommunar involvert vil det vere svært ineffektivt å leggje opp til ein avgjerdsprosess med fleire kommunedelplanar. Det vil gagne prosjektet om denne prosessen kjem i gang i 2017.

83 VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR Saksnummer Utval Vedtaksdato 094/16 Formannskapet Saksbehandlar: Sandvik,Anne Sofie Sak - journalpost: 16/ UTTALE TIL OPEN HØYRING AV KVU(KONSEPTVALUTGREIING) GVAMMEN-VÅGSLI (NY E134) Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Vindafjord kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Vindafjord kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Vindafjord kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. 4. Vindafjord kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 5. Vindafjord kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. 6. Vindafjord kommune legg vekt på den uvanleg gode samfunnsnytten og kor godt E134 kjem ut i den samfunnsøkonomiske analysa. Dette vil gi same effekt for delstrekninga Bakka-Solheim i Vindafjord og Etne. Det er utabeida kommunedelplan for strekninga og den må prioriterast med investeringar til gjennomføring av reguleringsplan og utbygging. Kommunen er tydleg på ønskje om denne prioriteringa inn i NTP Formannskapet Arne Bergsvåg (Sp) foreslo:

84 Rådmannen sitt framlegg til vedtak pkt. 2 vert endra til: Vindafjord kommune støttar Statens vegvesen si tilråding i KVU Gvammen-Vågsli der E134 blir bygd i ein ny nordleg korridor. Vidare vil ein og støtta vegvesenet si tilråding i KVU Gol-Voss der RV52 Hemsedal blir valt som korridor nord for Hardangervidda. Bergsvåg sitt forslag vart samrøystes vedtatt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak pkt. 1, 3, 4, 5 og 6 vart samrøystes vedtatt. FS-094/16 Vedtak: 1. Vindafjord kommune legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Vindafjord kommune støttar Statens vegvesen si tilråding i KVU Gvammen- Vågsli der E134 blir bygd i ein ny nordleg korridor. Vidare vil ein og støtta vegvesenet si tilråding i KVU Gol-Voss der RV52 Hemsedal blir valt som korridor nord for Hardangervidda. 3. Vindafjord kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. 4. Vindafjord kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 5. Vindafjord kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. 6. Vindafjord kommune legg vekt på den uvanleg gode samfunnsnytten og kor godt E134 kjem ut i den samfunnsøkonomiske analysa. Dette vil gi same effekt for delstrekninga Bakka-Solheim i Vindafjord og Etne. Det er utabeida kommunedelplan for strekninga og den må prioriterast med investeringar til gjennomføring av reguleringsplan og utbygging. Kommunen er tydleg på ønskje om denne prioriteringa inn i NTP Bakgrunn for saka: Statens vegvesen har i brev datert sendt KVU E134 Gvammen-Århus på høyring. Høyringsfristen er sett til KVU for E134 Gvammen-Vågsli er ei direkte oppfølging av «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» som Statens vegvesen i januar 2015 overleverte til Samferdselsministeren. I desember same år kunngjorde Regjeringa at den ville følgje

85 Statens vegvesens tilråding om at E134 skal være ein av dei prioriterte hovudvegsambanda mellom aust og vest. Departementet ga så Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ei konseptvalutgreiing (KVU) som grunnlag for avgjerd om traseen skal gå over Rauland eller Seljord. Samstundes ga Regjeringa Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ein KVU for strekninga Gol-Voss, sjølv om Statens vegvesen si tilråding var at den andre hovudvegsambandet burde være rv52 over Hemsedal. I oppdragsbrevet frå Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet kjem det fram at Regjeringa tek sikte på leggje fram ei prioritering av aust-vestsamband i Nasjonal transportplan Tidlegare politisk høyring som er relevant for denne saka er: Høyringsuttale til grunnlagsdokument nasjonal tranportplan(ntp) (revidert utgave 8. mars 2016) FS-032/16 Vedtak: Vindafjord kommune vil tilrå følgjande prioriteringar i fylkeskommunens innspel til NTP : Utvikla E-134 som eit vintersikkert hovudsamband mellom aust - vest. Setje i gong arbeid med konseptvalutgreiing (KVU) for ei arm på E-134 mot Bergen slik SVV har gjort framlegg om i aust-vestutgreiingane og få denne inn i NTP. Prosjektere og prioritere investeringar til E134 Bakka-Solheim E134 tilkomstveg Karmsund Hamn Oppretthalde satsinga på E 39 Bergen -Stavanger Endeleg val av alternativ for framtidige samband mellom aust og vest må treffast på grunnlag av overordna nasjonale omsyn, der samfunnsøkonomisk lønnsemd er ein sentral parameter. Med ein arm til Bergen vil E- 134 vere det sambandet med desidert høgast samfunnsøkonomisk lønnsemd. 80% av det overordna vegnettet i Rogaland er fylkesvegar. Skal ein få til ei positiv utvikling i heile fylket, må fylkeskommunen tilførast midlar slik at desse vegane også får nødvendig utbetring. At staten bør finansiera meir av vegprosjekt i Haugalandspakken. Saksopplysningar: Dagens situasjon Dagens trase for E134 mellom Gvammen og Vågsli er ca 110 km. Ny veg mellom Gvammen og Århus vil stå ferdig i 2016 og gjev ei innkorting på 11 km. Dagens veg går i eit krevjande terreng med store høgdeforskjellar, mange svingar og har dårleg standard på deler av strekninga. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) er mellom 1400 og 1500 bilar. Tungbilandelen er på 15 20%.

86 To konsept er greidd ut Dei to konsepta som er greidd ut i KVU-en er ei «direkte» linje mellom Gvammen og Grunge/Vågsli som kortar inn vegen, gjev gunstigare stigningstilhøve og kortare reisetid og ein rettare veg = konsept nord/innkorting. Det andre konseptet er å byggje ein ny veg i same korridor som dagens E134 (ikkje utvidig av eksisterandeveg, men ny) = konsept sør. Ut frå framtidig ÅDT-tal har SVV lagt til grunn ein 3 felts veg i sine analysar. Det prosjektutløysande behovet er: Eit meir effektivt vegsamband som gjev kortare reisetid og lågare transportkostnader mellom Gvammen og Vågsli. Samfunnsmålet er fastsatt av Samferdseldepartementet, slik: Vegen mellom Gvammen og Vågsli skal være ein effektiv delstrekning på hvoedvegsambandet E134 mellom Austlandet og Vestlandet. Effektmåla er knytt til reduserte reisekostnader. Kortare reisetid og færre høgdemeter nyttast som indikatorar på om måla er nådd. Kort om transportanalysa I analysane er det lagt til grunn to referansealternativ. Det er Basis2050 og Basis2050+E134. I Basis2050 er det verken gjennomført store nyinvesteringar på andre aust-vest korridorar, på øvrig vegnett eller på jernbane, utover prosjekt som allereie har fått løyving eller en bundne. I tillegg er alle ordinære bomstasjoner fjerna med unntak av bomringer rundt en del av de største byene. I Basis2050+E134 er det langt inn omfattande nyinvesteringar på E134 mellom Drammen og Haugesund unntatt på strekninga mellom Gvammen og Vågsli, i tillegg til dei prosjekta ligg inne i Basis2050 (fått løyving eller er bundne).

87 Trafikale verknader Konsept nord er 23 km kortare enn konsept sør og gir 51 min. kortare reisetid, medan korridor sør gjev reisetidsgevinst på 36 min. Stigningstilhøva i konsept nord er gunstigare enn for konsept sør. Konsept nord har ingen stigningar mellom Gvammen og Grunge på meir enn 3,4%. For konsept sør er 3% av same strekning brattare enn 4%. To parti trekk opp gjennomsnittet (et parti vest for Høydalsmo og ett øst for Åmot). Begge konsepta har færre parti med stigning over 3% enn dagens veg. Vegen mellom Grunge og Vågsli er felles for begge konsepta. Den har ei kort strekning med stigning over 4%, men er elles ganske flat. 70% av den 29 km lange strekningen har stigning på mindre enn 2%. Trafikkutviklinga på E134 avheng av kva investeringar som blir gjort utanfor prosjektområdet og på andre vegsamband aust vest. Ei omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund utanfor prosjektområdet (dvs aust for Kongsberg og vest for Vågsli) vil gje svært stor auke i trafikken gjennom Telemark. Til dømes er trafikktala utan større investeringar/med større investeringar på utvalde punkt rekna å være slik: Gvammen 5800/10100, Seljord 6600/10700, Høydalsmo 4500/8100, Åmot 3400/6800, Vågsli 3000/5800 (sjå tabell under). Dersom ein tek høgde for investeringar i prosjektområdet (mellom Gvammen og Vågsli) aukar trafikktalet på Gvammen frå til for korridor sør og frå til for korridor nord. Tilsvarande tal for Vågsli er frå 5800 til 6500 for korridor sør og frå 5800 til 9000 for korridor nord. Konkurranseflate med rv52 og rv7 Trafikkberegninger viser at det er liten konkurranse mellom E134 og rv52, men konkurranseflaten mellom E134 og rv7 er stor. Dersom det ikkje gjeras større investeringar i E134, vil rv7 få ein sterkare vekst enn E134. Konsept nord på E134 forandrar dette konkurranseforholdet i favør av E134, det gjør ikkje konsept sør. Omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund vil gje svært stor auke i trafikken på E134 gjennom Telemark. Dette vil ytterlegare forsterka dersom det byggjas ut ny arm til Bergen.

88 Samfunnsøkonomisk analyse Analysa tek for seg prissette og ikkje-prissette verknader. Dei prissette verknadene er vurdert samla i ei nytte-/kostnadsanalyse for år Samfunnsøkonomisk nytte er delt inn i trafikantnytte for personreiser, logistikkostnadar for godstransport, det offentlege sitt finansieringsbehov og eksterne kostnader. Til grunn for berekningane ligg: 40-års berekningsperiode, drift- og vedlikehaldskostander er summert opp for heile berekningsperioden på 40 år, 40 års levetid for anlegg, 4 års anleggsperiode, 2022 som året det opnast, 2022 er samalikningsåret, 20% skattekostnad, 4% diskonteringsrente. Alle verdiar er i 2016-kroner. Prissette verknader Når det gjel dei prissette verkandene kjem korridor nord ut som langt meir lønnsam enn korridor sør. Konsept nord peikar seg ut som eit skjeldant samfunnsøkonomisk lønnsamt samferdselsprosjekt i nasjonal målestokk (sjå tabell under). Dersom armen til Bergen blir bygd fell lønssemda på rv7 drastisk som følge av at ein stor del av trafikken føras over på E134. Med arm til Bergen får E134 trafikkvekst på 35%, noe som vil gje ytterlegare auke i samfunnsøkonomisk lønsemd for E134. Ikkje-prissette verknader I desse berekningane er influensområdet sett til 50 m på kvar side av linja for konsepta. På dei strekningane som går i tunnel er det ikkje rekna verknad på omgjevnadane. Dei hovudtema som inngår i analysa er landskapsbilete, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressursar. For dei ikkje-prissette temaene er det lite som skil konsepta, men konsept nord er vurdert

89 som marginalt betre enn konsept sør totalt sett. Andre verknader I høve til lokale og regionale verknader er det gjort ei eige utgreiing som tek for seg verknader for arbeidsliv, reiseliv, arealutvikling og tettstadsutvikling. I ei samla vurdering kjem konsept nord noko betre ut enn konsept sør. Å ikkje bygge ut slår ut med «ingen verknad». I vurderinga av dei to konsepta kjem konsept nord betre ut enn konsept sør (sjå tabell) Tema Konsept sør Konsept nord Arbeidsmarknad Liten verknad Positiv verknad regionalt, liten/noe negativ verknad lokalt Reiseliv Liten/noe positiv verknad Positiv verknad for destinasjonar i Vinje, noe negativ for destinasjonar langs dagens trase. Arealutvikling Liten/noe positiv verknad Noe positiv verknad Kollektivtransport Liten verknad Positiv verknad Tettstadsutvikling Noe positiv/positiv Positiv/negativ verknad verknad Samla vurdering Noe positiv for lokale og regionale verknader Positiv verknad for regionale verknader, noe positivt lokalt Rangering 2 1 Tilråding: Statens vegvesen rår til at E134 mellom Gvammen og Vågsli byggjas ut i ein ny korridor korridor nord. Grunngjevinga for dette er redusert reisetid, betre stigningstilhøve og at prosjektet vil vere eit stort bidrag til å gjøre E134 til eit effektivt hovudvegsamband mellom austlandet og vestlandet. For å få størst mogleg nytteverdi lokalt rår Statens vegvesen til at det må sikras gode tilkoplingar til det øvrige vegnettet i prosjektområdet. Statens vegvesen rår til at E134 tas med i handsaminga av NTP , og at det setters i gang arbeid med kommunedelplan for heile mellom Saggrenda/Kongsberg og Vågsli så raskt som mogleg. Grunngjevinga for dette er at det er av stor verdi og sjå heile strekninga i samaheng. Rådmannen sine vurderingar: Det er svært interessant at denne KVU-en ytterlegare forsterkar resultata frå «Aust-Vestutgreiinga» som kom i Det er verdt å merke seg at KVU-en viser at det er så tydelige gevinstar å hente ut for næringstransporten med innsparing i reisetid, redusert drivstofforbruk ved betra stigningstilhøve og gode mogligheiter for kollektivtransporten. Det er svært gledeleg at E134 har så uvanleg god samfunnsmytte og kjem så godt ut i den samfunnsøkonomiske analysa. Dette er eit skjeldant nyttig prosjekt i samferdslesamanheng, noko som må betyr at dette prosjektet med armen til Bergen må realiseras så snart som mogleg. Det er eit interessant perspektiv at denne vegen då kan

90 konkurrera med flytrafikken mellom austlandet og vestlandet. Det er utabeida kommunedelplan for strekninga E134 Bakka-Solheim i Vindafjord og Etne. Denne strekninga vil og få ein heilt anna samfunnsnytte ved utbygging av både strekninga Gvammen- Vågsli og arm til Bergen. Vindafjord kommune merkar seg at samferdselsdepartementet i oppdragsbrevet skriv at Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei prioritering av aust-vestsamband i NTP Med dei resultata som kjem fram i KVU E134 Gvammen-Vågsli er det openbart at dette prosjektet må prioriteras høgt i komande NTP. Dette vil og ha direkte innvirkning på E134- Bakka-Solheim som like openbart må prioriterast høgt både med investeringar til detaljplanlegging og bygging i neste NTP Vedlegg: Konseptvalgutredning (KVU) E134 Gvammen-Vågsli, Statens vegvesen sept. 2016, lenke: ngene134.pdf

91

92 INTERESSE- ORGANISASJONER

93 Hjelmeland Høyringsuttale KVU Gvammen Vågsli. Me viser til brev av med høyring av KVU for E 134 på strekninga Gvammen Vågsli. Ryfylkerådet drøfta saka i møte (sak 39/16) og gjorde slikt samrøystes vedtak: 1. Ryfylkerådet legg vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Aust-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Ryfylkerådet støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Ryfylkerådet støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 4. Ryfylkerådet meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134 og rv36 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 5. Ryfylkerådet legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Venleg helsing for Ryfylke IKS Torkel Myklebust Dagleg leiar Ryfylke IKS Ryfylke IKS

94 Statens vegvesen Region sør, Postboks 723, 4808 ARENDAL Skien, Høringsuttalelse - «16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli» Høringsuttalelse fra Grenlandsrådet. Statens vegvesen har i brev datert sendt KVU E134 Gvammen-Århus på høring. Herved oversendes høringsuttalelse fra Grenlandsrådet. Grenlandsrådet er regionrådet for kommunene Bamble, Kragerø, Drangedal, Siljan, Porsgrunn og Skien. Grenlandsrådet behandlet høringen i sitt møte den 25. november 2016 og vedtok følgende høringsuttalelse: 1. Grenlandsrådet legger vekt på det nasjonale perspektivet i saken. E134 fra Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være et nasjonalt hovedsamband mellom Vestog Øst-Norge som løser overordnede transportutfordringer i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Konseptet som Statens vegvesen anbefaler er det alternativet som best svarer på Samferdselsdepartementets samfunnsmål og det definerte prosjektutløsende behovet. Løsningen gir også en god miljøeffekt og løser nåværende vinterproblematikk på strekningen. Anbefalingen støtter og underbygger konklusjonen fra øst-vestutredningen. 2. Grenlandsrådet støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i en ny nordlig korridor. 3. Grenlandsrådet støtter Statens vegvesen sin anbefaling om at viktige riks- og fylkesveger i prosjektområdet tilknyttet korridor nord blir rustet opp for å motvirke negative påvirkninger for områdene langs dagens trase ivareta behovet for god tilkopling til eksisterende vegnett legge til rette for gode løsninger for landbruk og annen næringsvirksomhet. 4. Grenlandsrådet støtter Statens vegvesen sin anbefaling om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for hele strekningen Kongsberg-Vågsli så raskt som mulig. Postadresse Kontoradresse E-postadresse Telefon Pb Skien Uniongata 18 Klosterøya Karianne.resare@ skien.kommune.no

95 5. Grenlandsrådet mener det er svært viktig at videre opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 fortsetter inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Rv36 har en spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad- Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løses. 6. Grenlandsrådet legger til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen blir igangsatt så raskt som mulig. Med hilsen For Grenlandsrådet Karianne Resare (sign.) Daglig leder for Grenlandssamarbeidet Postadresse Kontoradresse E-postadresse Telefon Pb Skien Uniongata 18 Klosterøya Karianne.resare@ skien.kommune.no

96 Til Statens Vegvesen Att: Per Harald Hermansen ref: 16/ Fyresdal 15. des Syner til høyringsbrev dagsett 20. september Vest-Telemark Næringsforum vil med dette gje sitt høyringssvar på KVU E 134 Gvammen - Vågslid. Vest-Telemark Næringsforum (VTNF) er ein medlemsorganisasjon for privat næringsliv i Vest-Telemark, med verksemder frå kommunane Seljord, Vinje, Kviteseid, Tokke, Fyresdal og Nissedal. Foreininga representerer omlag 40 % av all privat sysselsetting i regionen. Næringslivet i Vest-Telemark er svært opptatt av alle rammevilkår som kan bidra til vekst og utvikling. I så måte er KVU E 134 Gvammen - Vågslid spesielt, men også hovudvegdebatten mellom aust og vest i Norge viktig for oss. VTNF er svært positive til at E 134 er den foretrukne hovudvegforbindelsen mellom aust og vest. Dette er det kortaste alternativet. Det er vidare det mest samfunnsøkonomiske lønsame, sjølv med ulike traseval. VTNF er opptatt av at E134 fyrst og fremst må bli ein vintersikker veg med høg grad av regularitet. Slik sett er vårt fremste fokus nye og vintersikre tunnelar over Haukeli. Dernest er det viktig at dei prosjekta som er planlagt og påbegynt blir realisert. VTNF støttar Vegvesenet si tilråding om å iverksette kommunedelplanarbeid for heile strekninga Kongsberg Vågslid. Vi meiner det også er svært viktig at det KVUen omtalar som Arm til Bergen vert ein del av det samla konseptet, og at ein snarast iverkset eit KVU arbeid for dette. Når det gjeld trasevalg for strekninga Gvammen Vågsli meiner vi utgreiinga i alt for liten grad har belyst dei lokale og regionale effektane av ulike trasevalg. Kapittel 9.1 Lokale og regionale virkningar har ei veldig forenkla vurdering av desse tilhøva. For næringslivet i Vest-Telemark er E 134 ei samferdselsmessig pulsåre. Næringsmessige konsekvensar for næringslivet i Vest-Telemark burde i større grad vore vektlagt. VTNF støttar Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet må bli rusta opp. Det aller meste av næringslivets transportar byrjar enten på kommunal eller fylkeskommunal veg. Det er svært vitig for den regionale effekten at vegsystemet rundt E134 får ei oppgradering som har kapasitet til å takle den ÅDT vekst som ny E134 skapar i regionen. RV 36 og 41 er særlege viktige korridorar mellom E 18 og E 134. Dernest er ei god kopling mellom E 134 og RV 9 viktig for regionen. Med helsing Vest-Telemark Næringsforum Olav A. Veum, dagleg leiar (Sign.)

97 Statens vegvesen Region sør Postboks ARENDAL Uttale frå Hardangerrådet: Uttale til KVU E134 Gvammen Vågsli: Hardangerrådet iks er regionråd for dei 7 kommunane/herada i Hardanger; Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik. Hardanger har både byprega område og spreidd bygde område og vi arbeider for å oppretthalda folketal, arbeidsplassar og ei attraktiv utvikling av regionen i ei tid med aukande sentralisering. Hardangerrådet har slike kommentarar til framlagde KVU E134 Gvammen Vågsli: 1. Hardangerrådet rår til at E134 mellom Gvammen og Vågsli byggjast ut i ein ny korridor korridor nord. Grunngjevinga for dette er redusert reisetid, betre stigningstilhøve og at prosjektet vil vere eit stort bidrag til å gjøre E134 til eit effektivt hovudvegsamband mellom austlandet og vestlandet. 2. For å få størst mogeleg nytteverdi lokalt rår Hardangerrådet til at det må sikras gode tilkoplingar til det øvrige vegnettet i prosjektområdet. 3. Hardangerrådet rår til at E134 tas med i handsaminga av NTP , og at det settes i gang arbeid med kommunedelplan for heile mellom Saggrenda/Kongsberg og Vågsli så raskt som mogeleg. Grunngjevinga for dette er at det er av stor verdi og sjå heile strekninga i samanheng. Kinsarvik Jostein Eitrheim Dagleg leiar i Hardangerrådet iks. Hardangerrådet iks signerar digitalt Hardangerrådet iks Pb 78, 5782 Kinsarvik Kjobergbygget post@hardangerraadet.no Tlf.: ORG: NO Bank:

98 Statens vegvesen Region sør Vår dato 13. desember 2016 Dykkar referanse 16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli KVU E134 GVAMMEN-VÅGSLI - HØYRINGSUTTALE Viser til KVU for E134 Gvammen-Vågsli, på Fikse næringsutvikling støttar Statens vegvesen si tilråding om valg av trasé nord om dagens E134, mellom Gvammen og Vågsli. Me meinar samfunnsøkonomisk netto nytte må vektleggjast, at dette konseptet svarar best på behovet om ein effektiv forbindelse, samt aukar samfunnsnytten for E134 som hovudkorridor aust-vest. Asbjørn Moe Fikse Næringsutvikling SA Om Fikse Næringsutvikling Fikse Næringsutvikling er eit næringsselskap eigd av og jobbar for næringslivet i Vindafjord og Etne, og representerer interessene til 144 medlemsbedrifter, med samla årleg omsetnad på 12 mrd NOK, og 3500 arbeidsplassar. / post@etnevindafjord.no / tlf

99 Hardangervegen AS Strandebarmsvegen Strandebarm Strandebarm Statens vegvesen Region sør Postboks ARENDAL Dykkar ref: 16/ /6914 KVU E134 Gvammen Vågsli Viser til invitasjon til høyring i høve KVU E134 Gvammen Vågsli med frist 15. des Vi viser også til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hardangervegen AS har som føremål å arbeida for eit mest mogeleg raskt og effektivt vegsamband mellom Odda og Bergen. Aksjonærar er kommunar, næringsliv og private. Selskapet var sentral aktør i arbeidet med realisering av Jondalstunnelen. Vi har fylgjande kommentarar til utgreiingane: Overordna kommentar Hardangervegen AS er svært tilfreds med at E134 er valt som framtidig hovudvegsamband mellom Austlandet og Vestlandet. Vi er vidare glade for at Statens vegvesen, på oppdrag frå Samferdselsdepartementet, har utarbeidd ei konseptvalutgreiing (KVU) for E134 på strekningen Gvammen Vågsli. Ved gjennomgang av KVU E134 Gvammen Vågsli finn vi dette å vera eit grundig og godt fagleg arbeid. Vi meinar at konklusjonar og anbefalingar er sannsynlege og truverdige. Reiseavstand/tid Det framgår av utgreiingane at E134 med «arm til Bergen» blir 42 km kortare enn fullt utbygd Rv7, og er pårekna å ta om lag 80 % av aust vest-trafikken sjølv om Rv7 eller Rv52 blir fullt utbygd. Vi finn at dette stemmer bra med våre forventningar. Optimaliseringa vist i denne KVU en er svært viktig og gjev stor forbetring. Vi ynskjer å nemne at det også på vestsida av fjellet finns stort potensiale. Til dømes er reisetida mellom Odda og Bergen etter opning av Jondalstunnelen no på 2 timar og 20 minutt. Med ein optimalisert trase og høg standard visar våre reknestykke at reisetida frå austsida av Folgefonntunnelen i Odda til Rådal i Bergen vil koma ned på 45 minutt, eller 50 minutt frå Odda sentrum. Innlysande vil slik forbetring gje svært positiv endring av rammevilkår for den sørlege delen av Hordaland. Vi trur at ei optimalisert E134 med «arm til Bergen» vil verta eit klart fyrsteval for alle som skal raskt fram mellom Bergen og Oslo, og for trafikken mot E6 inn/ut av landet og mot Grenlandsområdet. I særleg grad vil dette hovudsambandet verta viktig for næring og industri og utvikling av disse. 1/4

100 At det er stort behov for utvikling av E134 med «arm til Bergen» som trafikkåre kan frå vår side tydeleg illustrerast av den sterkt aukande trafikken gjennom Jondalstunnelen alt kort tid etter opning: Som vi ser går utviklinga langt over det som i perioden har vore typisk for Hordaland. Målpunkt i aust KVU E134 Gvammen Vågsli viser til reisetid Bergen Sandvika. Både denne rapporten og Aust vest-utgreiinga baserar seg begge på Sandvika utanfor Oslo som målpunkt i aust. Dette er bra, men vi ynskjer at ein i det vidare arbeidet også legg vekt på tilkopling til sørgåande E6 som eit viktig målpunkt, spesielt for næringstrafikken inn og ut av landet. I så måte gjerne ei framtidig kryssing av Oslofjorden så langt sør som råd (Horten Moss). Eit anna viktig målpunkt for E134 i aust er dei store nærings- og industriområda i Grenland som ein når via Rv36. Vi ber om at også dette vert vektlagt i vurderingane. Målpunkt i vest Det er vel kjent at Bergen har ei tung problemstilling knytt til at næringsområda i all hovudsak ligg sør for byen, medan mange er busette nord for byen. Dette fører til mykje trafikk nord sør, mykje forureining og store køproblem. Det har vore tankar om at fordelinga kunne endrast, men næringsaktiviteten framheld nytte av felles lokalitet. I tillegg er Flesland under utbygging, og mykje kan tyda på at ny godsterminal vil bli lokalisert sør for byen. Gjennomgåande er det vurdert slik at tyngdepunktet av interessene til dei som kjem utanfrå og inn til byen no ligg i området Fjøsanger. Med ny motorveg under arbeid til Os, og tilgang til godt byggeland som opnar seg i dette området, må ein pårekna at tyngdepunktet gradvis vil forskyva seg sørover, og at det i 2050 truleg vil liggja i området Rådal. For kortast mogeleg reiselengde og reisetid, og for å unngå unødig bidrag til trafikkproblem og miljøbelastning lokalt, er det viktig å koma direkte inn til målpunktet. E134 med «arm til Bergen» ligg noko sør for byen, og det er naturleg i eit 2050 perspektiv at ein kjem inn til Rådal som målpunkt frå sør-aust. 2/4

101 Utbyggingskostnad netto nytte I Aust vest-utgreiinga frå 2015 er alle analyserte samband sett opp med alle kostnader uavhengig av felles strekk. Dette for at dei kvar for seg skal kunna samanliknast med dei andre for val av løysing. I tråd med Statens vegvesen sine anbefalte løysingar, ser Hardangervegen AS for seg at både E134 og Rv52 alternativa i det vidare framstår som kombinerte løysingar. For E134 sin del ser vi for oss at ein i vest både går til Haugesund og har ein «arm til Bergen». Dette medfører sjølvsagt at utbyggingskostnaden aust for avgreininga på Grostøl i Odda vert felles. Med andre ord halvparten på kvar av dei, med tilhøyrande reduksjon av skattekostnad. I fylgje Aust vest-utgreiinga er investeringskostnaden aust for Grostøl NOK 20,8 mrd. Ut frå tala i Aust vest-utgreiinga blir utbyggingskostnader, skatt og netto nytte for kombinasjonen E134 til Haugesund og Bergen som fylgjer: (Berekning frå Hordalandsdiagonalen AS) Ein får med andre ord lågare investeringskostnad og betydeleg betre netto nytte (+61,2 mrd) for kombinasjonen E134 til Haugesund og «arm til Bergen» på grunn av felles investeringskostnad aust for forgreiningspunktet. Vi ber om at disse tilhøva vert teke med i det vidare arbeidet. KVU Gvammen Vågsli Både samfunnsøkonomi og samfunnsmål er viktige ved val av løysingar for hovudsamband. Statens vegvesen anbefalar i konseptvalgutgreiinga for E134 Gvammen Vågsli: «Statens vegvesen anbefaler at ny trasé av E134 mellom Gvammen og Vågsli går i en ny, innkortet korridor nord for dagens E134. Dette vil gjøre vegen 35 km kortere, og vil kunne korte ned reisetiden med mer enn 50 minutter.» Hardangervegen AS støttar Statens vegvesen sin overordna konklusjon og grunngjev dette med at konsept Korridor nord: er heilt sentral i arbeidet med optimalisering av E134 vil utgjera ei stor forbetring både i reisetid, reisekostnad og trafikksikkerheit austover understøttar arbeidet med realisering av arm frå E134 til Bergen er svært viktig faktor for at optimaliseringa av E134 skal gje berekna netto samfunnsnytte. 3/4

102 UTTALE Hardangervegen AS har sidan etablering i 1998 peika på nordre trase (Rauland) mellom Gvammen og Grunge bru som det største potensialet til optimalisering av E134 som hovudsamband aust vest. Hardangervegen AS sluttar seg fullt ut til anbefalinga i KVU-rapporten for strekninga Gvammen Vågsli, der Statens Vegvesen tilrår ny trasé nord for noverande E134 etter alternativ Korridor nord. Dette vil gjere vegen 35 km kortare og redusera reisetida med meir enn 50 minutt. Den nye løysinga er eit viktig tiltak for optimalisering av E134 som hovudsamband aust vest. Hardangervegen AS vil også peike på at E134 sitt fulle potensiale vert utnytta berre ved realisering av «arm til Bergen» frå dagens E134. Vi ber om at det snarast råd vert sett i gang arbeid med KVU for denne. Med beste helsing Hardangervegen AS Eilev Instanes Dagleg leiar Jon Larsgard Styreleiar 4/4

103

104

105 1 av 3 Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Norge Att.: Per Harald Hermansen Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Jan Thorsen / Deres dato Deres referanse Telemark Bondelag - høringsuttalelse KVU E134 Gvammen-Vågsli. Merket: 16/6914 KVU E134 Gvammen Vågsli. Telemark Bondelag har i sak nr. 50/16 behandlet høringsuttalelse vedr. KVU E134 Gvammen Vågsli. Telemark Bondelag avgir følgende høringsuttalelse: E134 er en sentral vegstrekning i Telemark med stor lokal, regional og nasjonal betydning. E 134 er tiltenkt en større nasjonal betydning som en nasjonal hovedfartsåre mellom Østlandet og Vestlandet. En utbygging av E 134 må sees i den sammenheng. I sin høringsuttalelse velger Telemark Bondelag å fokusere på muligheten for fortsatt landbruksdrift, vern av dyrka mark, artsmangfold og ivaretakelse av kulturlandskapet. Dyrka mark og dyrkbar mark er en sårbar faktor med tanke på framtidig norsk matproduksjon. Kun tre prosent av landarealet i Norge er dyrka mark (inkludert overflate dyrka mark og innmarksbeite). I områder av landet er det og et stort press for å omdisponere dyrka mark til andre formål enn landbruks- og matproduksjon. Telemark Bondelag vil derfor sterkt understreke behovet for å velge løsninger som ivaretar vern av dyrka mark og dyrkbar mark ved realisering av ny E 134 mellom Gvammen og Vågsli. I konseptvalgutredningen for E 134 Gvammen Vågsli beskrives utfordringene knyttet til vern av dyrka mark på et overordnet nivå. Det gis i beskjeden grad informasjon som kan karakteriseres som detaljert. Det gjelder både for korridor sør og for korridor nord. Det samme forholdet gjelder for artsmangfold og kulturlandskap. Korridor nord: Store deler av traseen vil gå i jomfruelig terreng. Deler av traseen vil gå i tunnel, og deler av traseen vil bli ført som daglinje. Det er sannsynlig at de delene av traseen som vil gå i Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Landbrukets hus, Bøvegen 271 Landbrukets hus, Bøvegen telemark@bondelaget.no 3810 GVARV 3810 GVARV Telemark Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto:

106 Telemark Bondelag 2 av 3 Vår dato Vår referanse / daglinje og i utmarks/fjellterreng i liten grad vil berøre dyrka mark. Telemark Bondelag er derimot mer spørrende til om en slik fremføring kan ha en negativ virkning for bruk av utmark til beite for husdyr. Framføring av nordlig trase fra Gvammen gjennom Hjartdal til Svartdal vil være utfordrende med tanke på både dyrka mark og kulturlandskap. Dette er et dalføre med begrenset plass for ny framføring av veg, uten å komme i konflikt med dyrka mark og kulturlandskap. Kulturlandskapet i Hjartdal har og sin spesielle status. Telemark Bondelag vil se det som svært uheldig hvis det velges løsninger for framføring av ny veg som beslaglegger dyrka mark, og som forringer et verdifullt kulturlandskap. Telemark Bondelag mener det er en svakhet ved konseptvalgutredningen at den i liten grad drøfter tunnelløsninger for denne delen av traseen. Det er og en svakhet ved konseptvalgutredningen at den i svært beskjeden grad omtaler totale tap av dyrka mark ved valg av korridor nord. Ved etablering av nordlig trase for E134 vil nåværende fylkesvei 801 fra Høydalsmo i Tokke kommune til Nystad i Vinje kommune, bli en viktig tilførselsvei til E 134. Veien vil få trafikk både fra rv. 41 og fra fv. 45. Ved valg av nordlig trase vil årsdøgntrafikken (ÅDT) ligge på nærmere 2000 kjøretøy nord for Øyfjell. Dette er om lag tre ganger høyere enn ved å velge sørlig alternativ for E 134. Fylkesvei 801 har til dels dårlig standard, og er ikke dimensjonert for en så vidt stor økning i ÅDT. En utbedring/utbygging av fylkesvei 801 vil legge beslag på privat eiendom, og en utbygging vil strekningsvis legge beslag på dyrka mark. Korridor sør: Korridor sør innebærer at ny veg bygges langs nåværende trasé. I konseptvalgutredningen pekes det på at et valg av korridor sør, stedvis vil føre til omfattende arealbeslag. Dette fordi den nye vegen skal bygges med større bredde og høyere standard enn hva som er tilfellet med dagens trasé. Langs dagen trasé er det mange gardsbruk og mye dyrket jord. En utbygging langs dagens trasé vil med stor sannsynlighet ha negative konsekvenser for forholdsvis mye dyrket mark og kulturlandskap. Konklusjon høringsuttalelse fra Telemark Bondelag: Gjennomføring av ny E 134 Gvammen Vågsli illustrerer klart utfordringene som knytter seg til bygging av en transporteffektiv veg som samtidig ivaretar behovet for vern av dyrka mark og dyrkbar mark. En konseptvalgutredning kommer tidlig i planleggingen av en ny vegstrekning, og den er beheftet med forholdsvis mye usikkerhet på flere områder. Hva gjelder konseptvalgutredning for E134 Gvammen Vågsli, så vil Telemark Bondelag peke på at konsekvenser for dyrka mark og kulturlandskap burde vært drøftet grundigere. Spesielt gjelder det for korridor nord og framføring av ny veg gjennom Hjartdal. Konseptvalgutredningen burde og for korridor nord drøftet nærmere eventuelle konsekvenser for bruk utmark til beite for husdyr.

107 Telemark Bondelag 3 av 3 Vår dato Vår referanse / Slik Telemark Bondelag tolker konseptvalgutredningen for E 134 Gvammen Vågsli, vil det være størst negative konsekvenser for dyrka mark og kulturlandskap ved valg av korridor sør. Med bakgrunn i de opplysninger som fremkommer i konseptvalgutredningen vil Telemark Bondelag tilrå at korridor nord velges som løsning for ny E 134 Gvammen Vågsli. Samtidig vil Telemark Bondelag understreke at uansett valg av korridor må det tilstrebes løsninger som i størst mulig grad ivaretar vern av dyrka mark. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Jan Thorsen Kopi: Telemark Bondelag

108

109

110 Statens vegvesen region sør FRÅSEGN TIL KVU E 134 GVAMMEN - VÅGSLID Innleiing / faktiske tilhøve: Som ein stor friviljug og nasjonal natur- og friluftsorganisasjon har Den Norske Turistforening (DNT), og med det på regionalt nivå Telemark Turistforening (TTF), som ei av sine viktige roller som samfunnsaktør å arbeide for at natur- og kulturlandskapsområde og både eksisterande og potensielle areal for friluftslivet blir tatt vare på, og med det skjerma mot utbygging, spesielt av irreversible landskapsinngrep og tiltak. Fråsegn / innspel: Med bakgrunn i dette, går TTF på fagleg og prinsipielt grunnlag mot at det nordlege alternativet som traseval for framtidig hovudstamveg E 134 mellom aust og vest, parsell Gvammen (Grungebru) Vågslid blir vald. Grunngjeving: Natur- og kulturlandskapsområde som denne vegtraseen i stor grad vil berøre representerar viktige og verdfulle ressursareal for berekraftig naturbruk og friluftsliv. Dette nordlege vegalternativet vil legge beslag på store område med slike arealtyper, både direkte når det gjeld sjølve vegløpet, samt tilførings-/avkøyringsvegar og påkøyringsramper, og ikkje minst i form av negative influensverknader i områda rundt. Å heile tida ta i bruk unike natur- og kulturlandskapsområde og verdfulle landbruksareal til nye vegframføringar, meiner TTF er feilaktig og lite berekraftig arealbruk. Derfor meiner TTF at den nye stamvegen bør leggjast i den landskapskorridoren der nåverande E 134 ligg. Her er det veganlegg i dag, og ytterlegare inngrep i dette området, der det heile tida har vore utvikling av vegforbetringstiltak, vil vera mindre konfliktfylt og ikkje minst meir logisk med tanke på å imøtekome krav til meir tidsmessige og effektive veganlegg. Dessutan vil det sørlege vegalternativet, tilnærma der E 134 går i dag, dra fullskala nytte av det kostbare og omfattande tunnelprosjektet mellom Gvammen og Århus, som blei vedtatt iverksatt nettopp med tanke på forbetringar/forkortingar/trafikktryggleik på framtidig stamveg E 134. Med helsing Telemark Turistforening Jon Ingebretsen natur- og miljøvernkoordinator turkoordinator tlf Brevet er sendt digitalt og derfor ikkje manuelt signert.

111 Naturvernforbundet i Telemark Vetle Mules vei PORSGRUNN Statens Vegvesen Region Sør Postboks ARENDAL Oslo, 7. desember 2016 Sak: 16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli Landsstyret i Naturvernforbundet vedtok på sitt møte november en uttalelse vedrørende ovenstående og oversendte den til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Som svar på Vegvesenets invitasjon i brev av 20. september 2016 har Naturvernforbundet i Telemark følgende å si om saken. Kultur- og natur landskapet som påvirkes Kulturlandskapet i Hjartdal, Svartdal og videre vestover gjennom Åmotsdal med bygdene Langlim og Drivarbekkdalen har nasjonal verneverdi som ikke må forringes av nye veianlegg i den hensikt å få «en mer effektiv vegforbindelse som gir kortere reisetid og lavere transportkostnader mellom Gvammen og Vågsli.» Vi ber derfor om at «Alternativ nord» skrinlegges i den videre planleggingen. Kulturlandskapet i Hjartdal-Svartdal har nasjonal verneverdi som ikke må forringes av nye veianlegg. Utbedring av dagens vei må bli løsningen for E 134 mellom øst og vest. At Statens Vegvesen i det hele tatt utreder et alternativ som går utenom det allerede igangsatte tunnelprosjektet Århus Gvammen mener vi er uakseptabelt og vitner om manglende helhetlig og langsiktig planlegging. Hjartdal Svartdal-området er et av de absolutt mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Ingen andre steder i Norge fins det så mange intakte slåttemarker som her. Slåttemark er sterkt trua og derfor en utvalgt naturtype, dvs. at den har en viss beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Disse slåttemarkene er artsrike, med mange spesialiserte og sjeldne planter og insekter. På grunn av at slåttemarkene i Hjartdal Svartdal er så mange og ligger så tett, fins det her en unik mulighet for å bevare dette artsmangfoldet også over tid. Slåttemarker som ligger mer isolert mister vanligvis etter hvert mange arter på grunn av landskapsøkologiske forhold.

112 Det er derfor uforståelig at en vei gjennom dette landskapet er gitt førsteprioritet i konseptvalgutredningen for E 134 Gvammen Vågsli. Selv om den planlagte veien ikke vil ramme de mest verdifulle landskapselementene som registrerte, artsrike slåttemarker, vil den ødelegge slåttemarker som inneholder plantearter som ikke forekommer i noen av de andre engene. Den vil også ødelegge innmark og andre jordbruksarealer, noe som vil gjøre det vanskelig for flere gårder å fortsette driften. På den måten ødelegges grunnlaget for opprettholdelse av artsrike slåttemarker og andre verdifulle kulturmarker. Mest alvorlig er imidlertid at veien vil ødelegge helheten og autentisiteten til dette verdifulle landskapet og dermed også grunnlaget for mye næringsaktivitet og muligheter for vern gjennom bruk. Også lenger vest, i Åmotsdal, Langlim og Drivarbekkdalen er det verdifulle kultur- og naturlandskaper som ikke tillater et moderne veianlegg i det omfang dagens samfunn «krever». Vi viser i den forbindelse til høringsuttalelsen fra de lokale krefter i disse områdene. Fremtidens hovedvei gjennom Telemark og fra Oslo til Bergen Naturvernforbundet ber om at dagens E 134 rustes opp framfor at det bygges ny vei gjennom det unike kulturlandskapet i Telemark. Det betyr også et nei til full utbygging av korridor sør. Veien er allerede utbedret til høy standard forbi Seljord, gjennom Morgedal og fra Vinje til Grungedal. Ved å bygge videre på disse parsellene og se disse i sammenheng med tunnelen Århus-Gvammen vil en kostnadsoptimal og tilfredsstillende løsning finnes for hele Vest-Telemark. Og ikke minst, den utbedrede veien tilfredsstiller også dagens behov, uten unødvendig ødeleggelse av kulturlandskapet der den går. Vi ber følgelig om at det velges et utbedringskonsept som følger dagens korridor. Dette vil gjøre at det kostbare og allerede igangsatte tunnelprosjektet E 134 Gvammen Århus vil få full nytte. Vi kan ikke forstå at Statens Vegvesen kan få seg til å se bort fra Århus-Gvammen-prosjektet og de føringer som ligger i vedtaket om denne. Det vitner om manglende helhetlig planlegging og respekt for ressursbruk i offentlig sektor om det nå skal velges et nytt konsept som gjør at den nye tunnelen ikke lenger skal være en del av E 134. Naturvernforbundet er fornøyd med at Statens Vegvesen ikke anbefaler at riksvei 7 over Hardangervidda skal bli stamvei nummer to mellom øst og vest, i tillegg til E 134. Deres anbefaling om å satse på riksvei 52 via Hemsedal må innebære at dagens vei utbedres, ikke at det bygges et omfattende, nytt veisystem. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Telemark Tormod Svartdal fylkesleder

113 Statens vegvesen, Region sør Ref: 16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli Hjartdal 6. desember 2016 Uttale til KVU for ny E134 frå Gvammen til Grungebru Kulturlandskapssenteret i Telemark rår på det sterkaste i frå at ny E134 blir lagt i Korridor nord, slik Statens Vegvesen har lagt det fram i konseptvalutgreiinga for ny E134 frå Gvammen-Grungebru. Vegen må under ingen omstende leggast i dagen frå Gvammen gjennom Hjartdal Nordbygd til Svartdal, slik planane viser. Skal vegen gå i Korridor nord, må vegen leggast i tunell utanom denne strekninga. Alt landbruksareal må sjåast i samanheng med kulturlandskapsverdiane i området. Bakgrunn Kulturlandskapssenteret sende inn eit faktagrunnlag om kulturlandskapsverdiar i Hjartdal-Svartdal allereie i mars Me deltok også på verkstadmøtet i Vrådal 3. mars, og seinare også i informasjonsmøte i Langlim 8. oktober og Hjartdal 2. november. Ved alle desse høva har me gjort det tydeleg at ein veg i Korridor nord vil vera særs konfliktfylt langsmed strekninga Hjartdal-Svartdal. Til høyringsuttala legg me ved ei fersk tilstandsvurdering av Hjartdal-Svartdal som nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde (NIBIO Rapport 2[116] 2016 v2). Denne stadfestar og utfyller dei biologiske verdiane som er omtalt i faktagrunnlaget. Faktagrunnlaget tek i tillegg til dei biologiske aspekta for seg ulike næringsmessige satsingar med utspring i kulturlandskapsverdiane i området, mellom anna arbeidet med å få til ein opplevingsveg utanom Mælefjelltunellen (dvs. langs den eksisterande E134 gjennom Hjartdal, Svartdal og Flatdal). Me kan ikkje sjå at innspela våre er blitt teke omsyn til så langt, og bed om at alt blir vurdert på ny i samband med høyringa. Landbruket og dei biologiske verdiane Med omsyn til biologiske verdiar står Hjartdal-Svartdal i ei særklasse blant dei nasjonalt verdifulle kulturlandskapa. Dette heng saman med omfanget av eldre artsrike kulturmarkstyper, samt det spesielle naturgrunnlaget med kalkrike bergartar og krevjande naturtypar. Kombinasjonen gjev stor meirverdi. Hovudårsaken til at ein framleis har så flotte og rike kulturlandskap i Hjartdal-Svartdal er like fullt at det enno er aktive landbruksbygder med beitande husdyr. Det er både mjølkeku, kjøttfe, sau og også noko geit i desse bygdelaga. Grovfôrtilgangen er ut frå dei dei naturgjevne tilhøva allereie i dag ein avgrensande faktor. Det er såleis særs vanskeleg å sjå at ein kan legge ein motorveg i dagen gjennom dette dalføret utan at det skal gå ut over landbruket - og dermed kulturlandskapet i sin heilskap. Når ein kjem til planfasen og reelle konsekvensutgreiingar vil ein ved val av Korridor nord ikkje koma utanom store hindringar og meirarbeid knytt til landbruk og miljø i Hjartdal og Svartdal. Det vil frå både landbruks- og miljøsida bli sett fram krav om tunell utanom landbruksareal og område med tette førekomstar av særs viktige naturtypelokalitetar og generelt høgt arts-mangfald på strekninga Hjartdal- Svartdal.

114 Dei geologiske vurderingane Det er to tilhøve som talar for det ved ein ev. Korridor nord må bli tunell utanom Hjartdal-Svartdal. Desse tilhøva har vegvesenet sjølv nemnt i utgreiinga, utan at tunell er lagt inn eller rekna på. Det eine er som nemnt over kulturlandskap og naturverdiar, det andre er dei geologiske tilhøva. Dei geologiske tilhøva står det vidare eksplisitt at ein ikkje har vurdert. Dette trass i at strekninga for ein stor del er særs trong og/eller ras-utsett, til dels frå begge sider (passasjen gjennom Ambjørndalen). Dette stiller me oss særs undrande til. Med utgangspunkt i dei (manglande) geologiske vurderingane for Hjartdal og Svartdal meiner me det er grunnlag for stille spørsmålsteikn ved detaljnivået på utgreiinga i sin heilskap. Kommentarar til heilskapen Kor vidt lokale og regionale interesser fell saman med eller strir i mot nasjonale interesser er avhengig av kva for verdiar og moment det blir lagt mest vekt på. Ut frå eit miljøperspektiv må det etter vårt syn vera mest tenleg om ein kan sjå desse momenta noko meir i samanheng enn det som er tilfelle i denne konseptvalutgreiinga. Det er verdt å merke seg at for all lokal, regional og nasjonal trafikk som skal via Seljord vil strekninga Seljord-Grungebru bli nesten ei mil lenger med Korridor nord. Med Korridor nord vil E134 også kople seg av dei eksisterande sentra i Øvre Telemark. I tillegg kjem dei fysiske utfordringane som fylgje av at vegen blir liggande høgare opp i landet og ikkje minst dei mest snø-rike delane av fylket. Ein veg i Korridor nord kan heller ikkje takast i bruk før heile strekninga er bygd ut, i motsetjing til Korridor sør som ev. kan bli teke i bruk etappevis i vekselverknad med dagens E134. Til slutt tenkjer me at ein i 2016 vel bør evne å tenke litt vidare. For korleis kan i grunnen 21 km og 15 min (skilnaden på Korridor nord og sør) vera verdt så massive inngrep i noko som enno må reknast som store og relativt urørte naturområde vestover Langlim, Øyfjell og Våmartveit? På dette punktet stør me motstandarane av Korridor nord vestover heile strekninga til Grungebru. Med venleg helsing Ingvill Garnås Dagleg leiar Kulturlandskapssenteret i Telemark Adr.: Hjartdalsvegen 760, N-3690 Hjartdal Tlf.: Vedlegg: Tilstandsvurdering av kulturlandskap i Telemark og Buskerid, NIBIO Rapport 2[116] 2016 v2 Faktagrunnlag Kulturlandskapsverdiar i Hjartdal-Svartdal , Kulturlandskapssenteret

115 Statens vegvesen region Sør Ref: 16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli Innspill til høring på KVU E134 Gvammen-Vågsli Sabima vil med dette gi innspill på konseptutvalgutredninga til ny E134 gjennom Telemark. På grunn av rike naturverdier i kulturlandskapsområdet Hjartdal/Svartdal krever vi at traseen legges utenom dette området. Hjartdal-Svartdal er et nasjonalt verdifullt kulturlandskap med biologisk mangfold i særklasse. Under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 fikk området status som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Området er det største sammenhengende området med særlig høye kulturlandskapsverdier i Telemark, og blant de største områdene i Sørøst-Norge. Konseptvalgutredningen har ikke lagt nok vekt på konsekvensene for naturmangfold. Hjartdal-Svartdal har spesielt mange naturtypelokaliteter med høg verdi (A- og B- lokaliteter). Vi minner om at A- og B-lokaliteter er svært viktige og viktige for biologisk mangfold. Hjartdal-Svartdal har mange og tette forekomster av naturtypen slåttemark, som har status som Utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Hele 28 gårdsbruk i dette området har artsrik slåttemark på eiendommen. Det finnes gjerne flere slåttemarkslokaliteter på hvert bruk, og totalt er det registrert 61 lokaliteter med artsrik slåttemark innen området, jamfør Naturbase. I 2016 har 25 av områdets 28 gårdsbruk fått skjøtselsplaner og skjøtselsavtale for slåttemarker. For planter og insekter som lever i slåttemarkene er det viktig at disse lokalitetene ligger i nærheten av hverandre i et område som ikke er oppstykket. Hjartdal-Svartdal har også mange forekomster av naturtypene høstingsskog og naturbeitemark/hagemark. Begge disse naturtypene er aktuelle som nye Utvalgte natutyper. Faggrunnlag for handlingsplan for begge naturtypene er utarbeida. Området har store også A-lokaliteter knyttet til skog, og et mindre naturreservat. Mosaikken av mange verdifulle lokaliteter med varierte og eldre kulturmarkstyper i kort nærhet til store, verdifulle og rike skogtyper samt glidende overgang mellom disse utgjør grunnlaget for det spesielt høye biomangfoldet i området. Hjartdal-Svartdal var nominert til UNESCOs internasjonale kulturlandskapspris i Hjartdal fikk Norges første nasjonale kulturlandskapspris i Området er Sabima Stans tapet av naturmangfold! Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøksadr.: Kristian Augustsgate 7A Sentralbord:

116 en særs aktuell kandidat til ordninga Utvalgte kulturlandskap, som Stortinget har vedtatt at skal utvides fra dagens 22 områder. Rike kulturlandskap som det vi finner i Hjartdal-Svartdal krever aktive landbruksbygder med beitende husdyr. Det finner vi i området rundt Hjartdal- Svartdal. Landbruket og beitedyra er avhengige av grovfôrtilgangen i området. Denne er allerede av naturen begrenset i området. Korridor nord vil bety store inngrep i det rike kulturlandskapet i Hjartdal-Svartdal. I tillegg vil vegen videre føre til store inngrep i urørt natur lengre vest. En ny motorveg gjennom Hjartdal-Svartdal vil nødvendigvis begrense grovfôrtilgangen i bygdene ytterligere, fordi den nødvendigvis vil legge beslag på jordbruksarealer. Vi mener at konseptutvalgsutredninga ikke legger tilstrekkelig vekt på dette. Under punkt 8.2 Ikke-prissatte virkninger kommer Korridor nord dårligere ut, med stort eller noe potensiale for konflikt på alle punkter, og på flere enn Korridor sør eller Nullkonseptet. I tillegg skrives det under punktet om potensialet for arealutvikling under punkt 9.1 at «En veg langs konseptet i nord kan potensielt føre til økt utbygging/utbyggingspress på nye områder, særlig ved viktige knutepunkt som Hjartdal og Haukeli.». Vi mener det ikke er tatt tilstrekkelig høyde for at dette økte presset på utbygging vil føre til et ytterligere press på kulturlandskapsverdiene i området, og medføre økt fare for tap av nasjonale naturverdier. På bakgrunn av dette krever vi at det ikke velges Konsept nord til ny E134. Det eksisterer i dag en korridor på strekninga Gvammen-Vågsli. Å bygge ny vei gjennom den eksisterende korridoren hindrer ytterligere fragmentering av natur og gjenbruker arealer som allerede er ødelagt gjennom veibygging. Vi mener derfor at den beste løsninga er å bygge veien i den eksisterende korridoren. Med vennlig hilsen Christian Steel Generalsekretær Sabima Stans tapet av naturmangfold! Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøksadr.: Kristian Augustsgate 7A Sentralbord:

117 Nordisk kulturlandskapsforbund Statens vegvesen region Sør 13. desember 2016 Ref: 16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli Høringsuttalelse om konseptvalgutredningen for ny E134 fra Gvammen til Grungebru Nordisk Kulturlandskapsforbund vil sterkt fraråde at ny E134 blir lagt i Korridor nord, slik Statens Vegvesen har lagt det fram i konseptvalgutredningen. Et veganlegg langs denne traseen vil ødelegge uerstattelige verdier for biologisk mangfold og kulturlandskap. Hjartdal-Svartdal-området har både i norsk, nordisk og europeisk perspektiv meget stor verdi. Nordisk Kulturlandskapsforbund er en ideell interesseorganisasjon som arbeider for å ivareta, bruke og utvikle kulturlandskapet med de kultur og naturelementene som finnes der. Forbundet har et nordisk perspektiv og samler medlemmer frå både forvaltning, forskning og den interesserte allmennhet. Nordisk Kulturlandskapsforbund har det nordiske perspektivet som grunnlag for å se de nasjonale kulturlandskapsinteressene i en helhet. Organisasjonen la i 2011 årsmøtet og sin årvisse medlemstur til Hjartdal-Svartdal for å se nærmere på dette kulturlandskapet, som har vært i fokus for mange ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. I den første nasjonale registreringen av kulturlandskap i Norge ble Hjartdal-Svartdalområdet vurdert som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap, på grunn av det store biologiske mangfoldet og alle kulturminnene. En tilstandsvurdering av området i 2016 viser at området har beholdt og til og med styrket denne posisjonen. Dette skyldes ikke minst at bygda har tatt ansvar for kulturlandskapet sitt og at forvaltningen har bidratt med mye midler til arbeidet for å ta vare på landskapsverdiene. Konseptvalgutredningen (KVU) for E 134 har ikke tatt hensyn til de store nasjonale verdiene i området. Derfor vil vi i det følgende utdype hvorfor dette kulturlandskapet er så verdifullt ved å fokusere på hva som finnes av biologiske verdier i området og sette dem inn i en nasjonal og nordisk sammenheng. Adr: c/o Stig Horsberg, Ole Edvardsens veg 19, 2614 Lillehammer nordisk.kulturlandskap@gmail.com Bankkonto Sverige: , bankkonto Danmark: , bankkonto Norge: , bankkonto Finland:

118 Hjartdal Nordbygd, Svartdal og den trange Ambjørndalen som binder disse to bygdene sammen, har en meget stor tetthet av både verdifulle kulturmarker og rike skogstyper. Over et område på 8 x 4 km2 fra Svartdal i vest til Hjartdal Nordbygd i øst finnes det totalt 61 artsrike slåttemarker. En så stor tetthet av denne sjeldne naturtypen finnes ikke noe annet sted i Norge eller i Norden for øvrig. Slåttemark er en truet og «utvalgt naturtype», som har beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Totalt 28 gårdsbruk i dette området har artsrik slåttemark på eiendommen, og hvert bruk har fra én til fem slike slåttemarker. I 2016 har 25 av de 28 gårdsbrukene i området fått utarbeidet skjøtselsplaner og skjøtselsavtaler for slåttemarkene på disse eiendommene, noe som sikrer at de fortsatt holdes i hevd (Miljødirektoratets Naturbase desember 2016, NIBIO rapport 2[116] 2016). I tillegg til slåttemark, finnes det flere andre utvalgte naturtyper i dette området. Det finnes også naturtyper her som er aktuelle for å få status som utvalgte naturtyper ifølge naturmangfoldloven. Her finnes åtte lokaliteter med høstingsskog. Sju av disse ligger i, og inn mot, Ambjørndalen der Korridor nord ifølge KVU E 134 skal gå (de fleste av disse lokalitetene har ikke blitt lagt inn i Naturbase som egne, avgrensete naturtypelokaliteter ennå). Fram til i dag er det utarbeidet skjøtselsplaner og avtaler for i alt åtte lokaliteter med styvingstrær i Hjartdal-Svartdal (sju gjelder Hjartdal og en Svartdal). Mange av disse lokalitetene er i hevd eller under restaurering etter retningslinjer i skjøtselsplanene. Flere verdifulle naturbeitemarker og hagemarker er også registrert i Hjartdal-Svartdal-området. Både disse naturtypene og høstingsskogen er aktuelle som nye utvalgte naturtyper. Det er allerede utarbeidet et faggrunnlag for handlingsplan for disse naturtypene. I Hjartdal-Svartdal danner alle disse kulturmarkstypene en mosaikk innbyrdes med hverandre, og med rik skog som ligger rundt. Store registrerte naturtypelokaliteter med rik edelløvskog, rik blandingsskog i lavlandet og rik barskog (Miljødirektoratets Naturbase desember 2016) grenser her inn mot kulturlandskapet. I flere av disse skogslokalitetene finnes gamle styvingstrær, som i seg selv er habitater (levesteder) for en rekke ulike organismer. Kulturlandskapet i Hjartdal-Svartdal har mange, tettliggende, verdifulle naturtypelokaliteter som til sammen danner et helhetlig og stort areal (se kartet nedenfor, hentet fra Miljødirektoratets Naturbase). De brune feltene er utvalgte naturtyper ifølge naturmangfoldloven og er hovedsakelig artsrik slåttemark. Det finnes også noen lokaliteter med lauvenger og hule eiker blant disse. De grønne feltene er andre kartlagte, verdifulle naturtyper, slik som forskjellige artsrike skogstyper, hagemarker, naturbeitemarker, sørvendte berg og rasmarker. Det er i nyere tid kartlagt flere verdifulle slåtteenger samt høstingsskoger i området som ennå ikke er lagt inn i Naturbase og derfor ikke synes på dette kartet.

119 Mange hundre arter er knyttet til kulturlandskapet. Flere av dem står allerede på Rødlista for truete arter. Mange arter er i sterk tilbakegang, først og fremst fordi de gamle kulturmarkene forsvinner. Det gjelder bl.a. mange pollinatorer, som er nødvendige for matproduksjonen vår. Skal vi bevare det biologiske mangfoldet vårt for fremtiden, må vi opprettolde slåttemark, naturbeitemark og de andre gamle kulturmarkene. For mange av artene er det imidlertid ikke tilstrekkelig at det finnes en enkelt slåtte- eller naturbeitemark her og der. Noen artsgrupper trenger at forekomster av for eksempel gamle og døde trær finnes i nærheten av blomsterrike og nektarrike enger. Andre trenger andre kombinasjoner av naturtyper for å kunne overleve. Hjartdal-Svartdal-området har nettopp en slik sjelden mosaikk av ulike, gamle kulturmarker i hevd i kombinasjon med artsrik skog, og er derfor meget verdifull. Det er få områder i Norge som har en slik konsentrasjon og variasjon av verdifulle, kulturskapte naturtyper samtidig som mange av disse holdes i hevd av et aktivt jordbruk. I de øvrige nordiske landene er det ennå mer uvanlig å finne en slik kombinasjon av aktiv, småskala jordbruksdrift og stort biologisk mangfold over et større område. Kulturlandskapsverdiene i Hjartdal-Svartdal-området tiltrekker seg stor interesse fra mange hold. Det er gjennomført studier av blant annet ulike plantearter, plantegenetikk, vegetasjonstyper, humler, sommerfugler og landskapsøkologiske forhold i dette området. Disse studiene har resultert i så vel internasjonale vitenskapelige som populærvitenskapelige artikler og i doktoravhandlinger. Det er også skrevet flere bøker med stoff fra området, blant annet om den verdifulle bygningsarven og historien til området. Det er også gjennomført bygdeutviklingsprosjekter basert på kulturlandskapet. Hjartdal-Svartdal er også stedet for utallige studieturer, seminarer og konferanser med både norske, nordiske og internasjonale deltakere. Mange av deltakerne på disse seminarene vender tilbake til dette landskapet igjen og igjen, etter først å ha «oppdaget» det. Det levende kulturlandskapet Hjartdal-Svartdal med de mange, tettliggende, verdifulle naturtypelokalitetene som til sammen danner et helhetlig og stort areal, er sjeldent og verdifullt - ikke bare i norsk, men også i nordisk sammenheng. Verdien øker om en også regner inn alle kulturminnene i området, særlig bygningsarven med vernete bygninger fra middelalderen, tallet og mange verneverdige bygninger fra 1800-tallet (Wagn 1992). Et slikt landskap må ikke brytes opp og ødelegges av en ny veitrasé. Med vennlig hilsen Mats Folkesson Leder Stig Horsberg Sekretær (sign.)

120 Miljøpartiet De Grønne Vest-Telemark Høringsuttalelse til KVU E134 Gvammen-Vågsli Bakgrunn og behov Statens vegvesen har på bestilling av samferdselsdepartementet utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for E134 gjennom vestre del av Telemark. Valg av trasé må forholde seg til en rekke definerte nasjonale målsettinger: Framkommelighet Transportsikkerhet Klima og miljø Nasjonale vernehensyn I tillegg er det blitt definert regionale og lokale behov, så vel som interessegruppers behov. Miljøpartiet de Grønne i Vest-Telemark ser med bekymring på de stadig tydeligere bevisene for at menneskehetens aktivitet medfører alvorlige endringer på jordkloden. Disse endringene vil på sikt gjøre livet vanskeligere for oss alle og i verste fall medføre problem for opprettholdelsen av levestandarden vi er blitt vant med. Med dette som bakteppe ser MDG Vest-Telemark et klart behov for prioritering av målsettingene for konseptvalgutredningen: 1. Klima og miljø 2. Nasjonale vernehensyn 3. Transportsikkerhet 4. Framkommelighet Denne behovsprioriteringen gir klare føringer for utredningsarbeidet. Hovedpremiss for arbeidet må da bli å unngå CO 2 utslipp under bygging og drift av transportåren. Transportkorridoren bør støtte det pågående nasjonale arbeidet med omlegging til trafikale system, som er mindre energi- og arealkrevende enn dagens bilbaserte transportsystem. Transportkorridoren må i tillegg være kompatibel med de regionale og lokale fremtidssystemene i Bergens- og Osloregionene, som er viktigste start- og målpunkt for trafikken som skal håndteres. Begge regioner satser i økende grad på trafikkreduserende tiltak, som komprimering av byarealet, gange og sykkel for kortdistansetrafikk og skinnegående system på mellom- og langdistanse. En fremtidig E134, som ikke tar hensyn til disse behovene, vil ikke håndtere fremtidens transportbehov og vil i stedet undergrave det globale arbeidet med å begrense temperaturstigningen til 2 grader. Ifølge data fra Miljødirektoratet, har tapet av inngrepsfri natur i Norge vært vesentlig de siste tiår. Rundt starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Per januar 2013 var rundt 11,6 prosent villmarkspreget. Større sammenhengende naturområder er viktige som leveområder og forflytningskorridorer for arter, og de har betydning for naturens evne til å tilpasse seg klimaendringer. De fleste inngrep i naturen er irreversible, slik at naturmangfoldet vanskelig kan gjenskapes. Områdene er også viktige som turområder, for landskapskvaliteter, landskapsvariasjon og for naturopplevelse. Større områder uten tyngre tekniske inngrep er en viktig del av den norske naturarven og er ansett som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

121 Miljøpartiet De Grønne Vest-Telemark Områdene inneholder dermed viktige kvaliteter også med tanke på kommende generasjoner. De viktigste årsakene til tap av inngrepsfri natur siste tiår har vært veibygging og energianlegg. Faktagrunnlaget i KVU I sin utredning poengterer Statens vegvesen at bestillingen fra departementet har snevre tidsrammer. Kvaliteten i utredningen bærer tydelig preg av dette. MDG Vest-Telemark ser både sviktende faktagrunnlag og mangelfulle vurderinger i dokumentet. Vi er likevel sikre på at kvalitetssikringen i neste omgang vil korrigere dette. Eksempelvis vises trasékorridoren nord som en dagsone over Kostveitheia, enda dette vil medføre en høyde på nesten 800 m.o.h., altså nesten 100 m høyere enn dagens trasé over Grønliheia. I og med intensjonen om en kurvatur med mindre stigninger og høydeforskjeller i nordre alternativ, må dette bero på en feil og at krysning av Kostveitheia er tenkt gjennomført i tunnel. Konsekvensvurderingene i KVU MDG Vest-Telemark er kritisk til måten konsekvensene er blitt vurdert på i KVU og er uenig i konklusjonen. Anbefalt alternativ er den korridoren, som vil føre mest trafikk gjennom Vest-Telemark. Omfanget av trafikk ut over beregnet ÅDT, som blir generert som følge av det nye vegtilbudet, vurderes som ukjent. Erfaringsmessig vil nye veger generere mer trafikk, dermed vil det bilbaserte transportsystemet styrkes på nasjonalt plan ikke bare langs E134. Dette skjer samtidig som nasjonale målsetninger krever en reduksjon av biltrafikken. Statens vegvesen beskriver selv en reduksjon av godstransportytelsen på Bergensbanen på 42% som følge av et nordre korridoralternativ for ny E134. Staten vil med andre ord gå inn for en investering, som nærmest halverer jernbanetrafikken mellom øst og vest! Denne konsekvensen i seg selv er for MDG Vest-Telemark grunn til diskvalifikasjon av utredningsalternativet nord. Det blir flere plasser i KVU poengtert at det vil være behov for omfattende oppgradering av bilvegene på tvers av øst-vest korridoren (fv 37, rv. 41, m.fl.) for å knytte de eksisterende tettstedene til den nye korridoren. I tillegg beskrives det et behov til også å oppgradere eksisterende E134, da denne også i fremtiden vil ha en regional transportfunksjon. Denne merkostnaden ser likevel ikke ut til å være medtatt i de økonomiske kalkylene. Korridor nord vil altså heller være en korridor «nord + sør light». Den regionale utviklingskomponenten vil bli ivaretatt av oppgraderingen av dagens E134 og i form av tverrgående vegstrekninger. Et mangelfullt utredet tema ligger i tettstedsutviklingen. Når man ser på den historiske utviklingen av tettstedene i Vest-Telemark, ser man et tydelig mønster med utvikling i vegkryss og degenerasjon av tettstedene når veger/vegkryss fjernes fra tettstedene. Utviklingsområdene følger etter de nye vegkryssene, men en forsinkelse på flere tiår. Konsekvensene for tettstedene i regionen vil etter vår mening være langt større enn det som er beskrevet i KVU. Kostnaden for samfunnet som denne massive flyttingen av nærings- og befolkningstyngdepunkt innebærer er ikke medtatt i KVU. Klima og miljøbehovene forsøker KVUen å møte ved å påpeke innsparinger i drivstoff-forbruket og teknologiske endringer. All erfaring tilsier at reduserte transportkostnader alltid møtes med økt transportetterspørsel. Det vil si at trafikkøkningen vil oppveie for innsparingene som eventuelt vil bli oppnådd for hvert kjøretøy. En overgang til miljøvennlig driftsteknologi (el-bil, hydrogen) har begynt, men trenger lang tid for å bli gjennomført for lang tid til å oppnå 2-gradersmålet. Andelen el-biler i den norske bilparken ligger per 2015 på 2,5%. De eksisterende diesel- og bensindrevne bilene vil kjøre i minst 15 år, deres CO 2-utslipp vil være en betydelig faktor i lang tid fremover. Og brorparten av nye

122 Miljøpartiet De Grønne Vest-Telemark biler drives fortsatt av fossilt brensel. Elektrifisert veitransport er så langt først og fremst en løsning for lokal og regional trafikk, hydrogenbasert infrastruktur er rudimentær. Det er åpenbart at klima- og miljøbehovene ikke kan møtes med kortere veg og omlegging til el-bil alene, det skal systemiske endringer til for å klare målene samfunnet har definert. En av de mest tungtveiende manglene i KVU ligger vurderingen av ikke-prissatte konsekvenser (altså konsekvenser som ikke kan måles tilfredsstillende i kroner). Korridor nord er beskrevet som alternativet med størst konsekvens for landskaps- og naturverdier, men påstås å ha mindre konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Dagens bosettingsmønster langs trafikk-korridorene gjenspeiler preferanser i det regionale samfunnet. Mennesker med preferanser for stillhet og uberørt natur søker seg til de spredtbygde strøk i regionen, ofte i forbindelse med gårdsdrift og pleie av kulturlandskap. «Urbaniserte» distriktsinnbyggere søker seg til tettstedene langs dagens trafikkkorridorer, der de godtar en større grad av naturødeleggelser og trafikkulemper til fordel for tilbud man ikke kan vente seg i de naturpregete områdene. Trasé nord vil snu opp ned på premissene og tilføre en massiv kilde til støy, forurensing og landskapsødeleggelse til den delen av regionen, som har lavest toleranse for dette. På side 56 i KVU blir virkningene på naturmangfold og landskap beskrevet. «Konsept korridor nord berører i større grad enn Konsept korridor sør mer urørte naturområder for tyngre infrastrukturinngrep. Kryssområder kan åpne opp nye områder for tyngre inngrep og mer hyttebebyggelse. [ ] Konseptet er i potensielt stor konflikt med nasjonale naturverdier (verneområde og utvalgte naturtyper) knyttet til kulturlandskapet Hjartdal/ Svartdal.» MDG Vest-Telemark ønsker å slutte seg til høringsuttalelsen fra Naturvernforbundet, som nærmere beskriver de alvorlige konsekvensene utbygging av korridor nord vil ha på viktige naturtyper og kulturlandskap. Kollektivtrafikken vurderes i KVU til å bli styrket av særlig korridor nord, fordi reisetiden mellom øst og vest reduseres. Dette finner vi i MDG Vest-Telemark lite trolig. En god del av trafikkgrunnlaget mellom øst og vest ligger i den regionale trafikken. Denne vil oppleve svekkede kår, da ekspressbussruten ikke vil gå gjennom tettstedene lenger, men i stedet bli avhengig av innmatingsbusser. Reisetiden til og fra destinasjonene i Vest-Telemark vil dermed øke og kundeaksepten reduseres. Samtidig vil banetrafikken reduseres, som nevnt tidligere. For å klare å opprette et bedre kollektivtilbud må regional bosetting langs med kollektivaksen styrkes, i stedet for å flytte kollektivaksen bort fra brukerne. Kollektivtrafikken vil være en av de store taperne ved en utbygd trasé nord. MDGs konklusjon Miljøpartiet de grønne Vest-Telemark mener at konklusjonen i KVU for E134 ikke er basert på behovene i fremtidens samfunn. Vi trenger et helhetlig areal- og transportsystem, som reduserer behovet for trafikk og stimulerer utvikling av bærekraftige tettsteder. Vi ønsker ikke at det skal bygges noen motorvei gjennom vår region, som skal sementere storsamfunnets avhengighet etter biltrafikk. I stedet ønsker vi å prioritere at dagens vegnett blir mer trafikksikkert og kollektivtrafikkvennlig. MDG Vest-Telemark ber samferdselsdepartementet om å prioritere utvikling av skinnegående trafikksystemer, utvikling av miljøvennlig sjøtransport og å styrke regional kollektivtrafikk. Miljøpartiet de grønne Vest-Telemark

123 E134 Haukelivegen AS Organisasjonsnummer Til: Statens vegvesen Sendt til: Vår dato: 01. desember 2016 Vår ref.: Dykkar dato: Dykkar ref.: 16/6914 KVU E134 Gvammen-Vågsli Høyringsuttale KVU Gvammen-Vågsli 1. E134 Haukelivegen AS legg vekt på det nasjonale perspektivet i denne saka. E134 frå Karmøy/Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonalt hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen rår til er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løyser nåverande vinterproblematikk på strekningen. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 2. Vi støttar Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 3. Vi støttar Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å motverke negative verknader for områda langs dagens trase ivareta behovet for god tilkopling til eksisterande vegnett legge til rette for gode løysingar for landbruk og anna næringsverksemd. 4. Vi støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelpanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. Vi vil tilrå statleg plan for dette arbeidet. 5. Rv36 har ei spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. 6. Arbeidet med KVU for arm til Bergen må bli sett i gang så raskt som mogleg. Med vennleg helsing E134 Haukelivegen AS Børge Skårdal, dagleg leiar bs@vtnu.no Postadresse: Telefon: Bank: DnB Postboks 134 Konto: VINJE Direkte: Føretaksnummer: bs@vtnu.no

124 . Notodden, 28. november 2016 Statens vegvesen Region sør Postboks ARENDAL 16/6914 KVU E134 GVAMMEN-VÅGSLI- HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ VEGFORUM ØST-VEST Oppsummering og konklusjonar Vegforum Øst-Vest sluttar seg til konklusjonane i KVU-rapporten for parsellen Gvammen-Vågsli, der Statens Vegvesen (SVV) tilrår ny trasé nord for noverande E134 etter alternativ Korridor nord. Dette vil gjere vegen 35 km stuttare og korte inn reisetida med meir enn 50 minuttar i høve til noverande trasé. Vegforum Øst-Vest vil understreke at E134 sitt potensiale ikkje vert utnytta utan realisering av armen mot Bergen. Difor må det snarast råd setjast i gong KVU-arbeid for Bergensarmen. Merknader frå Vegforum Øst-Vest Vegforum Øst-Vest vil understreke at traséen Gvammen-Vågsli (85 km) utgjer ein stor og viktig del av vegsambandet som knyter saman Austlandet (Oslofjord-området) og Vestlandet (sør for Sognefjorden) med ei folkemengd på høvesvis ca. 2 og 1 millionar menneske. Vegforum Øst-Vest seier seg nøgd med at SVV i arbeidet med konseptvalutgreiinga har hatt eit overordna samfunnsøkonomisk perspektiv i høve til problemstillingar i dei direkte berørte kommunane (Vinje, Tokke, Kviteseid, Seljord, Hjartdal og Notodden) der SVV har vektlagt effektivitet (reiselengd, reisetid m.m.) og tryggleik (ras- og vintersikker veg m.m.). Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Svein Sem Heddalsvn Notodden Mob.: Nicolai Østhus Asparhaug Førresfjorden Mob.: Halvor Grene Skavangerveien Kongsberg Mob.: Asbjørn Gardsjord Neslandsvegen Rauland Mob.: Arne Skogheim Utgardsvegen Edland Mob.: Asbjørn Espeset Hamrane Førresfjorden Mob.: