NIKOLI HELLIGE MENIGHETS BLD ADVARSEL! FAMILIEDAG PÅ KLOSTERET I HURDAL 16. AUGUST

Transkript

1 HL NI KOLAI HELLIGE NIKOLI MENIGHETS BLD ADVARSEL! I lengre tid har visse elementer i og rundt vår menighet vært aktive med å «snakke ned» menigheten og dens ledelse i særdeleshet i den siste tid når vårt byggeprosjekt og provisoriske forhold samt ny ledelse i erkestiftet har gjort oss mer sårbare. Vi oppfordrer til å forsvare menigheten og dens ledelse, avsløre bak- talerne og sabotørene, og stå sammen med menighetens ledelse for å sikre dens fremtid. For Menighetsrådet f. Johannes forstander n f. Serafim tok barna med i lysverkstedet hvor de fikk lage vokslys FAMILIEDAG PÅ KLOSTERET I HURDAL 16. AUGUST De myrrabærende kvinners forening arrangerte en spesiell dag med fokus på barna. Programmet bestod av: Liturgi, f. Johannes tok barna med i klokketårnet hvor de fikk ringe etter hjertens lyst, T. Tollefsen hadde en katekismebolk angående ikonene, f. Serafim tok dem med i lysverkstedet og de fikk lage vokslys og til slutt tok han dem med på beversafari. En vellykket dag med bra vær og deltakere.

2 DEN ORTODOKSE KIRKE I NORGE HELLIGE NIKOLAI MENIGHET Org. nr Den første og eldste ortodokse menighet i Norge. Konstantinopels patriarkat. Архиепископия православных русских Церквей в Западной Европе Hellige Nikolai kirke Tvetenveien 13, 0661 Oslo postgironr.: IBAN: NO91 bankkontonr.: SWIFT: DNBANOKK Forstander: Arkimandritt Johannes mob.: e-post-adresse: fader.johannes@ortodoks.org ADRESSER & TELEFONNUMMER hierodiakon: fader Serafim, mob kor/ kantor: Foreløpig ledig Menighetsråd: f. Johannes (formann), f. Serafim, Igor Rybak, Toska Struksnes, Torstein Theodor Tollefsen, Thor Stange, Thomas Såheim. Revisjonskommisjonen: Inger-Johanne Nilssen, Radinka Nikolovska og Zaid Kaleab. Medlemsavgift (frivillig): kr.500,- Hellige Trifon Skita; mob.: Hl. Trifon forlag og Tidsskriftene «Tabor» og «Ortodoks Røst», Kirkeforeninger og menigheter: *St. Georg i Neiden St. Georgs ortodokse kapell i Neiden starost: Oiva Jarva *Maria Bebudelse i Bergen Gudstjenestested: St. Sunniva på Florida. Starost: Sturla Olsen, tlf.: Leser: Ronald Eugene Worley konto: hjemmeside: *Kristi Forklarelse i Rogaland Starost: Ionel Nicu Radu, ionel_radu@ortodoksstavanger.no / konto: Hl. Martyr Elisabets kapell hjemmeside: *Kristi Frembærelse i Tempelet i Bodø Lonni Lepp, e-post: lonnilep@online.no Martinus Hauglid: e-post: martinus.hauglid@gmail.com *Johnsegarden i Sogn og Fjordane Inger Johanne Enger, 6977 Bygstad Leser: Asbjørn Olav Flåm, tlf e-post: kboklade@online.no Hl. apost. Johannes Teologens kapell Gravplass: Helgøya kirkegård Det Ortodokse Kirkeakademiet i Oslo: fader Johannes mob.: NKR representant: Torstein T Tollefsen NTSF representant: f. Johannes Forum for Ortodoks Kirkesang: Stig Simeon Frøyshov «De myrrabærende kvinners» forening: Kontakt: Janette Khoury kontonr.: Ikonmaler: Ove N Svele, tlf e-post: og-svele@online.no Nikolaifondet: gironr *Hl. Nikolai-kapellet på Majorstuen: Kontakt: f. Johannes Menighetsbladet: Redaktør f. Johannes Teknisk/lay-out medarbeider: Ove N. Svele GUDSTJENESTER I byggetiden for den nye kirken på Teisen forretter vi nå gudstjenestene i gamlekirken St. Nikolai-kapellet på Majorstua, krypten i Majorstua kirke, Kirkeveien 84. Den Guddommelige Liturgi søndager kl.11:00 i sommerferien og andre ukedager kl.10:00 (andre gudstjenester se i listen) Liturgi på norsk 1. og 3. sønd. i mnd. / kirkeslavisk og norsk 2. og 4. sønd. i mnd. Gudstjenestene er åpne for alle, men kun ortodokse troende kan ta del i Nattverden. Husk fasten og forberedelsesbønnene! Skal du ta del i Nattverden, må du komme i god tid til kirken. 5. sept fred. kl. 10:00 Liturgi. Slutt på Guds Mors hensovnelses høytid. Отдание Успения sept. Pilegrimstur til hellige steder i Serbia! 14. sept sønd. kl. 11:00 Liturgi. Kirkelig nyttår. 20. sept lørd. kl. 11:00 Liturgi i Bergen 21. sept sønd. kl. 11:00 Liturgi. Jomfru Marias fødselsdag. Рождество пресвят. Богородицы 27. sept lørd. kl. 11:00 Liturgi i Sandnes. 28. sept sønd. kl. 11:00 Liturgi for Korsopphøyelsen. Воздвижение честнаго Креста. 4. okt lørd. kl. 11:00 Arrangement på Skitaen i Hurdal. Innvielse av vannvigselspavilliongen 5. okt sønd. kl. 11:00 Liturgi. Prof. Jonas 12. okt sønd. kl. 11:00 Liturgi. Hl. Kyriakos av Palestina 14. okt tirsd. kl. 10:00 Liturgi. Pokrov. Покров. 16. okt torsd. kl. 19:00 Kulturkveld på Skitaen med poeten Stein Oskar Bjørlykke, 18. okt lørd. kl. 11:00 Liturgi i Bergen 19. okt sønd. kl. 11:00 Liturgi. Ap. Thomas. 25. okt lørd. kl. 11:00 Liturgi i Sandnes 26. okt sønd. kl. 11:00 Liturgi. GMikon fra Georgia. 1. nov lørd. kl. 17:00 Minnedag for de døde (Dmitrios-lørdagen) Parastos. Дмитриевская Суббота 2 nov sønd. kl. 11:00 Liturgi. Stormartyren Artemios. 9. nov sønd. kl. 11:00 Liturgi. Hl. Nektarios av Egina, Hl. Nestor kronikøren av Kiev 15. nov lørd. kl. 11:00 Liturgi i Bergen 16. nov sønd. kl. 11:00 Liturgi. Hl. Anna av Novgorod. 22. nov lørd. kl. 11:00 Liturgi i Sandnes 23. nov lørd. kl. 11:00 Liturgi. 30. nov sønd. kl. 11:00 Liturgi. Hl. Gregor undergjøreren av Nikomedea, hl. Nikon av Radonesh. En ortodoks kristen kan ta del i nattverden kun i en ortodoks kirke, og bør faste på onsdag og fredag, be sine bønner morgen og kveld fra bønneboken, tenne oljelampe eller vokslys og røkelse (på søndager og helligdager) foran ikonene, lese dagens tekst fra Bibelen og ta del i kirkens gudstjenester så ofte som mulig. Воскресенье это день Господень, приходите в церковь! Søndag er Herrens dag, gå i kirken! 2

3 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr RAPPORT FRA BISPEVALG Den 31. oktober og 1. november 2013 (dansk tekst av f. Poul) BØKER OG HEFTER TIL SALGS I KIRKEN: *Tito Colliander: Gresk-ortodoks tro og livssyn; 54 sider, kr.50,- *Erkebiskop Paavali: Vår tro; 88 sider, kr.150,- *Hl. Serafim av Sarov; 108 sider, kr.150,- *Epifanij den vise: Hl.Sergej från Radonesh 48 sider, illustrert. kr.50,- *Stavropoulos: Detakere i guddommelig natur / Ortodoks lære om frelsen; 88 sider, kr.130,- *Ortodokse Røster i Nord I en antologi ved f.johannes red.); 155 sider, ill. kr.220,- *Den ortodokse kirkes guddommelige liturgier Faste og variable tekster til de tre liturgier; 208 s., innb. ill.; kr.298,- *Roma og Konstantinopel. En økumenisk konfrontasjon; 40 sider, kr.50,- *Ortodokse Røster i Nord II en antologi ved f.johannes red.); 111 sider, ill. kr.150,- *En munk fra Østkirken: Om Liturgien. kr.50,- *Filokalia v/ f.johannes; 189 sider, kr.200,- *Tjetverikov: Optina-klosteret. kr.170,- *Ortodoks bønnebok f.johannes (overs. ect.); 192 sider, kr.248,- *Hl. Trifon av Petsjenga; 104 sider, ill. kr.150,- *Gudstjenester, sakramenter og skikker i Den ortodokse kirke, 32 sider, kr. 40,- Fredag den 1. november om aftenen hen imod kl. 22 stod det klart, hvem der bliver ny ærkebiskop efter Ærkebiskop Gabriels død. Det gør arkemandrit Job (Getcha). Vi får håbe og bede til, at arkemandrit Job må blive en værdig efterfølger til Ærkebiskop Gabriel, som stod i spidsen for ærkestiftet gennem 10 år, og hvis indsats og omsorg har været af meget stor betydning for os alle, også for vor lokale menighed, Gudsmoders Beskyttelse. Måden, hvorpå den ekstraordinære Generalforsamling og bispevalget blev afviklet, var yderst kritisabel. En skandale, slet og ret! De forsamlede, næsten 200 mennesker, præsteskab og lægfolk, blev manipuleret og bedraget på en sådan måde, at Patriarkatets og Synodens foretrukne kandidat blev det eneste mulige valg. Den frihed, vi plejer at rose os af, blev trådt under fode. Torsdag aften, den 31. oktober, var der afstemning om ændring af statutternes afsnit om, hvem der kan kandidere som ærkebiskop. Hidtil havde det været et krav, at kandidater skulle have været tilknyttet ærkestiftet i mindst 5 år. Da det havde vist sig umuligt at finde kandidater, som opfyldte det kriterie, blev det foreslået, at kravet om forudgående tilknytning helt enkelt skulle ophæves. Som lokkemad for at ophæve tilknytningskravet var der forud blevet offentliggjort en kandidatliste med tre navne, som ville kunne sikre et reelt valg mellem kandidater med tre forskellige profiler: Arkemandrit Job (Getcha), Arkemandrit Grégoire (Papathomas) og Arkemandrit Syméon (Cossec). Patriarkatet havde sidst i aust måned tilkendegivet over for en delegation fra ærkestiftet, at man ikke så nogen hindringer for at godkende den nævnte kandidatliste. Alle anså det derfor for en ren og skær formalitet med den endelige godkendelse, som først kunne finde sted efter vedtagelsen af de ændrede statutter. Det skulle vise sig at være radikalt anderledes! Vi var blevet holdt for nar. De nye statutter var en trojansk hest! Så såre de var trådt i kraft, viste patriarkatet sit sande ansigt. De delegerede på Generalforsamlingen ventede i timevis på svar fra Konstantinopel angående kandidatlisten. Og da svaret endelig kom, gik der en bølge af chok og forfærdelse gennem forsamlingen. To af navnene var blevet fjernet: Père Grégoire (Pathomas) og Père Symeon (Cossec), begge velkendte og respekterede ud over ærkestiftet. De var taget ud af listen og erstattet af to andre navne, to præster fra Tyrkiet, som ingen i forsamlingen kendte, og som heller ikke var til stede på Generalforsamlingen. Inden oplæsningen af svaret fra patriarkatet, altså inden vi kendte til magtmisbruget, opfordrede én af mødelederne til, at bevare roen og til ikke at sige noget, man siden vil fortryde. Det lykkedes ikke helt. Det vil føre for vidt her at gøre rede for hele debatten, men jeg giver nogle markante eksempler for at give et indtryk af stemningen: 3

4 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr BREV TIL HANS ALHELLIGHED DEN ØKUMENISKE PATRIARK BARTHOLOMÆOS AF KONSTANTINOPEL OG TIL DERES EMINENCER MEDLEMMERNE AF DEN HELLIGE SYNODE Paris, den 4. December 2013 til Hans Alhellighed, den økumeniske Patriark Bartholomæos af Konstantinopel og til Deres Eminencer, medlemmerne af den hellige Synode Phanar, Istanbul, Tyrkiet Deres Alhellighed Deres Eminencer Det er af nød, at vi sender Dem dette brev, som drejer sig om den omstridte efterfølgelse af vor kære og savnede Ærkebiskop Gabriel af Comane. Vi har tillid til, at De vil vide at vise evangelisk kærlighed over for vort ærinde. Uden at stille spørgsmålstegn ved valget af Ærkebiskop Job af Telmessos, som De gennemførte den 2. november 2013, ønsker vi at meddele Dem den uro, som omstændighederne omkring valget har forårsaget. Faktisk har vi intet andet valg end at underkaste os Deres beslutning, for den aktuelle situation i Den Ortodokse Kirke og vor kanoniske status sikrer Dem total magt til at træffe beslutninger. Men af troskab over for sandheden og til ære for vore børn, som er arvinger til denne situation, vil vi ikke lade vor smerte forblive begravet i tavshed. Gennem snart 100 år har vort ærkestift været rodfæstet i Vesteuropa, hvor det udgør den ældste af de ortodokse kirkelige énheder. Sammen med de øvrige ortodokse stifter, som senere er etableret, viderefører ærkestiftet det vidnesbyrd om Kristus, som de hellige apostle har meddelt Kirken. Siden år 1931 har vi nydt det privilegium at være beskyttede under vingerne af Det Økumeniske Patriarkat, hvis rolle som koordinator for den samlede ortodokse verden vi anerkender. I vort ærkestift, som har været fyldt af tårer og blod som følge af exileringen af hundred-tusindvis af russere, der blev fordrevet af bolsjevikkernes magt, har samtalekulturen altid været et fundamentalt og levende element. Den kultur med udveksling og gensidighed mellem de ansvarlige hyrder og de med-ansvarlige lægfolk angående den kirkelige administration udgør vor største rigdom. Vi er blevet opdraget i den overbevisning, at i Kirken er der ingen, som er i en passiv stilling, og ingen kan negligeres, hvor ubetydelig han end måtte være. Vort ærkestift har altid opfattet sin enhed på tre måder, samlet om sin ledende ærkebiskop, i den fælles nadverfejring og i oplevelsen af fælles drøftelser for præsteskab og lægfolk. Det er ét af elementerne i det troens depot, som vore fædre har overdraget Kirken, særligt efter det forts. fra s. 3 (Rapport fra bispevalg) Metropolit Emmanuel understregede adskillige gange, hvor vigtigt det er med lydighed over for moderkirken. Én af de delegerede bemærkede, at begrebet moderkirken almindeligvis har at gøre med kærlighed og omsorg, men at der findes mødre, som slår deres børn ihjel. Fra flere sider lød der opfordring til, at vi skulle lytte til Helligånden for at få svar. Én delegeret, en kendt og anset præst, bemærkede hertil, at det vi her oplevede ikke kunne være Helligåndens værk, for det er djævelsk. En tredje delegeret spurgte, om de to fraværende, tyrkiske præster mon var klar over, at de var kandidater. Og føjede til, at hvis de var, måtte hele valget jo være aftalt spil. Generalforsamlingen var således, ved intriger og manipulation, blevet bragt i den situation, at der ikke var noget reelt valg. Arkemandrit Job (Getcha) blev derfor valgt uden modkandidater. Der var ganske vist forslag om at udskyde valget endnu en gang, men det blev ikke til noget, dels fordi Metropolit Emmanuel truede med, at vi risikerede at miste patriarkatets opbakning, dels fordi de fleste på det tidspunkt forlængst havde mistet enhver illusion om medbestemmelse og reelle valg. Hvis min rapport virker trist, er det ikke uden grund. Måske kan Arkemandrit Job blive os en god ærkebiskop, det står tilbage at se. Men når det gælder tilliden til Konstantinopels Patriarkat, tror jeg den bliver meget vanskelig at genetablere. 4

5 Brev til Hans Alhellighed, den økumeniske Patriark Bartholomæos af Konstantinopel og til Deres Eminencer, lokale Kirkemøde i Moskva i Som Metropolit Emmanuel af Frankrig mindede os om for nylig, på Stiftsmødet den 1. november 2013, er Kirken ganske rigtigt ikke grundlagt i 1917; men det er ikke mindre sandt, et erfaringen med synodalitet og liv i fællesskab går forud for Hverken apostlenes tro, som omtales i Apostlenes Gerninger og proklameres gennem hele Ny Testamente, eller Kirkens historie udelukker nogen sinde Kirkens folk fra processen med drøftelse eller når der tages beslutning i menigheden. Således erklærede vore fædre i troen i 1848, cirka 60 år inden det uafsluttede koncil i Moskva, at hos os er troens vogter den samlede Kirke, det vil sige folket selv (De østlige Patriarkers Rundskrivelse). Det er i denne bevidsthed om Kirken som fællesskab, at vort ærkestift er blevet bygget op gennem hele det 20. århundrede og således, parallelt med andre ortodokse kristne i Vesteuropa, har bragt et sandt, ortodokst vidnesbyrd til vore brødre og søstre fra andre kirker og til vor tids verden, som tørster efter integritet og gennemskuelighed. Derfor vover vi at tro, at konciliaritet ikke er en valgfri mulighed i det kirkelige folk, men et konstituerende aspekt ved Kristi Legemes katolicitet. Vi er overbeviste om, at det er den trefoldige gensidighed af enhed omkring biskoppen, enhed i nadverfejringen og enhed i den konciliære rådslagning mellem præsteskab og lægfolk, som har muliggjort den åndelige frugtbarhed, der har præget vort ærkestift gennem dets hundredårige eksistens i et Vesteuropa, hvis kultur det har taget til ægte. Det multi-kulturelle Vesteuropa, som for fremtiden vil være ærkestiftets hjemland og ikke længere et exil. Vort ærkestift har været frugtbart, og det vil, håber vi, fortsætte med at frembringe frugter af det depot af nåde, Herren har betroet det. Vore hyrder og vore teologer har, tværs igennem dét, som det i dag er blevet almindeligt at betegne som Pariserskolen, og hvis sjæl udgøres af det teologiske Institut Saint-Serge, vidst at give fornyet kraft til livet i vore menigheder ved atter at samle dem om Eukaristien og om den fælles rådslagning, som har gjort sig gældende i alle aspekter af det kirkelige liv. På alle niveauer af Ærkestiftets liv befinder hyrderne (Ærkebiskop, biskopper, præster) sig i en position af vedvarende dialog med det øvrige Guds folk. Instanser, som omfatter præster og lægfolk, både på menighedsniveau (menighedsmøder og menighedsråd) og på stiftsniveau (stiftsmøder og Stiftsrådet) sikrer Guds folks kritiske og konstruktive tilstedeværelse over for deres hyrder. Vi er bevidste om, at det i vore dage ikke er alle ortodokse, som har del i denne oplevelse af en daglig og organisk rådslagning i den kirkelige administration. Tilbage står ikke desto mindre, at den form for kirkeliv er den sande ortodokse form, som forméntlig til slut vil stråle ud over hele verden, for den har vist sig i stand til at dæmpe såvel klerikalismens som laicismens [verdsliggørelsens, ovs.] afsporinger. Klerikalisme og laicisme er, tror vi, to sider af samme mønt: en streng vertikalisme, som udelukker enhver dialog mellem hyrderne og resten af folket, og en yderligtgående horisontalisme, som udelukker hyrderne fra deres særlige funktioner i den kirkelige styrelse. Synodalitet finder vi hverken i magtens dialektik eller i fraværet af dialog mellem de forskellige dele af Kirkens folk, men i det kærlighedens og sandhedens fællesskab, som indbefatter alle. Siden 1931 har vi, under forskellige former, haft det privilegium at høre under Den Økumeniske Trone, den ene Kirke, som har til opgave at være garant for det økumeniske i Ortodoksien, respekten for de enkelte fællesskabers særlige karakter og motor for dialogen mellem ortodokse og mellem alle kristne. Vi har den overbevisning, at det er, når vor særegenhed sættes på prøve, at man kan opdage, om den respekteres. Det Økumeniske Patriarket har garanteret vort Ærkestift beskyttelse, for at det kan fortsætte sit vidnesbyrd og sin vækst i verden. Vi forstår først og fremmest den beskyttelse som en beskyttelse mod fremmedes indtrængen. Men i dag er vi tvungne til at indrømme, at angrebet mod vor frihed og vor særegenhed er kommet indefra, fra Patriarkatet. Faktisk har De gennem mange måneder kendt identiteten på de tre arkemandritter, som vore menigheder på en åben og ansvarlig måde havde anmodet om kunne blive kandidater til hvervet som ærkebiskop. Der har været talrige lejligheder, hvor vi har fået bekræfter altid mundtligt ganske vist, og det er dét, som har narret os at under forudsætning af en revision af statutterne modsvarede de alle tre kriterierne for valgbarhed til den 5

6 Brev til Hans Alhellighed, den økumeniske Patriark Bartholomæos af Konstantinopel og til Deres Eminencer, biskoppelige tjeneste. I august 2013 under et arbejdsmøde, som den synodale Kommission for inter-ortodokse relationer under ledelse af Metropolit Johannes af Pergamo havde med repræsentanter for vort Ærkestift drejede diskussionen sig alene om de kanoniske betingelser for den procedure, som ville være passende. De to grundlæggende spørgsmål revision af statutterne og fremlæggelsen af kandidatlisten, som var fastlagt af Stiftsrådet under forsæde af Metropolit Emmanuel syntes sikret. Selv samme forsikring er blevet udtrykt over for flere af Ærkestiftets venner, som ikke tilhører dette, som har haft anledning til kontakt med Dem. De kan således uden vanskelighed forstå, hvorfor Deres beslutning den 1. november 2013 om at afvise to ud af de oprindelige tre kandidater, har chokeret os dybt i henseende til såvel indhold som form. Når det gælder formen, er vi fortsat rystede over at måtte have ventet gennem mange timer under mødet den 1. november 2013 for at modtage en afgørelse, om hvilken De havde ladet os forstå, at den ville være hurtig og simpel, og som vi ikke kan forestille os skulle være improviseret i sidste øjeblik. Som vor delegation havde informeret Dem om på forhånd, under vort foretræde den 27. august 2013, var to hundrede delegerede fra hele Europa samlet fra morgen til aften og afventede Deres afgørelse. Fra begyndelsen var vi fortrøstningsfulde, men efterhånden som timerne gik, blev vi klar over, at vi var sat til vægs, da vi modtog Deres afgørelse få timer inden mødets afslutning. Vi var ikke mødt frem på egne vegne ved dette møde, men på vegne af de menigheder, som havde sendt os i tillid og med velsignelse. Både som personer, men især som menigheder følte vi os nedgjorte og tvungne ind i en falsk ydmyghed. Hvordan skulle vi kunne undgå den tanke, at når de kandidater, vi kender, udskiftes med to helt ukendte navne, er det for at skaffe stemmeflertal til den eneste kendte kandidat, som er tilbage på listen? Der har været en stor misforståelse angående den frihed, som De er vor garant for. I januar 2013 erklærede Metropolit Emmanuel af Frankrig, som opererer under Deres ansvar, da han overtog funktionen som locum tenens: Min tilstedeværelse og min opgave frem til den dag, hvor en ny hyrde skal vælges, består frem for alt i at berolige og opmuntre ( ) Jeg er ved jeres side, og jeg bliver hos jer for at understøtte processen frem mod valget af den person, I vælger som jeres nye hyrde. (prædiken til Teofanien i Alexendre Nevsky Katedralen, den 19. januar 2013) Af den deklaration uddrog vi alle den overbevisning, at Monseigneur Emmanuel iagttog en vis neutralitet angående processen med valg af Monseigneur Gabriels efterfølger. I marts 2013, hvor der var risiko for, at Generalforsamlingen ville stå med en liste med kun ét navn som kandidat til ærkebiskop faktisk var det kun Arkemandrit Symeon (Cossec), som opfyldte statutternes formelle krav til at kunne erklæres valgbar af patriarkatet erklærede Metropolit Emmanuel i sin egenskab af Locum Tenens: Min tilstedeværelse blandt jer i dag har som mål at skabe fred og at berolige. Eksarkatets historien er lige så rig, som den er kompleks. Det blev grundlagt som en modstandsbevægelse mod totalitarisme og for at bevare en åndelig tradition, komponeret af tro, fromhed os forstand. Følgelig forstår jeg fuldkommen den uro, der er opstået iblandt jer, da I, gennem kommunikéet fra Stiftsrådets møde den 6 marts 2013, blev klar over, at den kommende Generalforsamling ikke længere skulle sigte på valget af ny ærkebiskop. For atter at skabe noget, der minder om sandhed, midt i dette spektakel, særligt på internettet, som er opstået ved denne beslutning, er det min opgave at forklare jer hvorfor. Faktisk blev der, under Stiftsrådets møde den 13. februar 2013, tilvejebragt en liste med 3 kandidater, dog uden at der var fuld enighed mellem Rådets medlemmer. I mit hjerte og samvittighed, og i respekt for Eksarkatets gældende statutter, var jeg ikke i stand til at underskrive kandidatlisten, som den forelå. Min opgave som Locum Tenens består frem for alt i at organisere valget af ny ærkebiskop, hvilket tvinger mig til at påse, at dette valg bliver fuldkommen klart og uangribeligt, både juridisk og kanonisk, for bedst muligt at bevare jeres ærkestifts integritet. Efter min opfattelse var betingelserne for en sådan integritet ikke overholdt (Metropolit Emmanuels prædiken søndag den 17 marts 2013). Hvordan skal man forstå, at Locum Tenens med sin neutrale opgave ikke også i november gjorde dét, han gjorde i marts, nemlig uden videre at udsætte valget på basis af en liste, hvorom der ikke var énstemmighed i Stiftsrådet, og som ikke garanterede integriteten i ærkestiftet mere end den gjorde i marts? 6

7 Brev til Hans Alhellighed, den økumeniske Patriark Bartholomæos af Konstantinopel og til Deres Eminencer, I bund og grund har Deres beslutning ligeledes foruroliget os. Tag ikke fejl: Ved ankomsten til Generalforsamlingen den 1. november 2013 var der nogle af os, som i vort indre havde besluttet at stemme på Arkemandrit Job (Getcha); og vi mener fortsat, at han var og er en hyrde, som evner at påtage sig det tunge biskoppelige embede. Men vi har alle den vurdering om vi er Arkemandrit Jobs vælgere eller ej at vor nye ærkebiskop havde fortjent et værdigt valg, og ikke et valg, som var en illusion, foretaget af en Generalforsamling, der blev holdt som gidsler af en påtvungen timing, under trusler om udelukkelse fra Kirkens fællesskab og ofre for et åbenlyst tillidsbrud. Til slut vover vi at gøre Dem bekendt med, at vi tror, at vi ikke alene har været udsat for en uretfærdighed, men at vi også har bragt tre værdige arkemandritter i Kristi Kirke ud i vanskeligheder: f. Gregoire (Pathomas), f. Job (Getcha) og f. Symeon (Cossec). Vi mener fortsat, at de alle tre havde de nødvendige kvalifikationer for i det mindste at blive anerkendt som valgbare til tjenesten som biskop. Den hellige synode havde, det kan ikke siges tydeligt nok, kunnet anerkende deres evner og så vælge sin foretrukne kandidat uden nødvendigvis at følge den anbefaling, som kom fra Generalforsamlingen. I dag skal Arkemandrit Job (Getcha) der er valgt som ærkebiskop af Telmessos, begynde at opbygge sin pastorale legitimitet, som visse elementer ikke undlader at nægte ham. Sideløbende hermed sidder Arkemandrit Gregoire (Papathomas) og Arkemandrit Symeon (Cossec), to ærværdige hyrder og teologer, tilbage med den skamplet på sig at være blevet erklæret ikke-valgbare af en kanonisk myndighed, hvis afgørelse er uigenkaldelig i Den Ortodokse Kirke. Hvis en civil myndighed vilkårligt havde visket to af vore tre kandidaters navne ud, sådan som præfekten i det tyrkiske Istanbul tillader sig at gøre, når der skal vælges patriark, så ville vi med rette have været skandaliserede, men mindre forbitrede. Men vi forstår ikke, hvordan en kirkelig myndighed har kunnet foretage denne umotiverede udviskning. Vi er altid opmærksomme på at fastholde vort ærkestifts identitet og territoriale integritet. Mere end nogen sinde mærker vi, gennem vor indignation, vor samhørighed, på trods af at vi kommer fra forskellige lande, og på trods af at vi repræsenterer forskellige generationer og kulturer. Vi tror, at Ortodoksiens fremtid skal findes i åbenhed og dialog og i troskab mod Evangeliet. Det er med den største ydmyghed og i sønlig dristighed, at vi beder Dem om et trøstens ord som svar på den ængstelse, der knuger os i dag, så at vi med større tillid kan indlede processen med at gendanne vor vaklende kirkelige bevidsthed. Hvis De ville tilstå os et broderligt og faderligt ord i Herren, mener vi, at det vil være muligt at læge det åbne sår og at genfinde det kærlighedens fællesskab, som bandt os sammen lige indtil hændelserne den 1. november 2013 i sørgelig ihukommelse. Vi forsikrer dem om vore bønner, for Dem selv og for de troende, som er i Deres pastorale varetægt, og vi beder Dem, Deres Al-hellighed og Deres Eminencer, modtage vor udtrykte respekt i troen. Ovenstående brev sendtes i november 2013, efter den ekstraordinære Generalforsamling i Paris, til Patriark Bartholomæos I af Konstantinopel og til synoden sammesteds. Brevet var underskrevet af 90 delegerede til ærkestiftets generalforsamlinger i 2013, præster og lægfolk. (oversatt til dansk av f. Poul) NY BOK! Vår Hellige Fader Starets Paisij Velitshkovskij arkimandritt for Neamts og Sekoul klostrene i Moldavia en beretning om hans liv og asketiske kamp av Skemamunk Mitrofan Hellige Trifon Skita 220 sider ill. kr. 250,- bestilles via fader.johannes@ortodoks.org eller sms til mob.:

8 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr ARRANGEMENTER PÅ HL. TRIFONS KLOSTER I HURDAL 4. oktober kl. 11: 00 vil vannvigselspaviljongen som har vært under bygging i tre år (i hovedsak av Svein og Kirsten Sandvold) og som nå er ferdig til å bli innviet. Arrangementet starter kl 11: 00 Bevertning. Alle er velkomne Stensrudvn. 1 Skabland Mob oktober kl. 19 : 00 arrangeres det «Kulturkveld» igjen. Denne gang er det Stein Oskar Bjørlykke en kjent forfatter og lyriker som vil fremføre en del av sin lyrikk og fortelle om bakgrunn og sammenhenger. Alle er velkomne KIRKEBYGGET. Det går fremdeles sakte, men sikkert fremover med kirkebygget. Nå har taktekkerfirmaet lagt plater på 1 (korsfestelsen kr. 5000,-) betalt av Zorica Ranisavljevic 2 (hl. døperen Johannes kr. 9000,-) betalt av Johannes og Dag Markeng 3 (Guds Moder kr. 9000,-) og Nå gjenstår kun ett ikon: 12 erkediakonen Stefan på den ene døren på ikonostasen (9 000 kr). taket, konsollen til kuppelen er snart ferdig, himlingen er så godt som ferdig og er i ferd med å sparkles, men 4 (Jesus Kristus kr. 9000,-) og 5 (hl. Nikolai kr. 9000,-) (3, 4 og 5) betalt av Panagiotis Kizeridis 6 (evang. Johannes kr. 2500,-) betalt av Inger-Johanne K Enger Fremdeles trenger vi penger til ikonostasen ( kr), likeså til to av de fire veggstativ/rammer (трон). apsis er ennå ikke under tak. Vi har fått god respons på utlyste liste på inventar bestilt fra Serbia. 7 (evang. Matteus kr. 2500,-) 8 (evang. Markus kr. 2500,-) (7 og 8) betalt av Tatjana Shpak og Martinus Hauglid 9 (evang. Lukas kr. 2500,-) betalt av Jon Wetlesen 10 (erk.eng. Gabriel kr. 4500,-) betalt av Inger-Johanne K. Enger 11 (Guds Moder kr. 4500,-) betalt av Zaid Kaleab 12 (erk.diak. Stefan kr. 9000,-) 13 (erk.eng. Mikael kr. 9000,-) betalt av Todorka og Eilert Struksnes, Belka Korshavn har gitt kr ,- til Polyelej-lysekrone Alteret er betalt av KPJ; tilberedelsesbordet (жертвенник) betalt av Todorka og Eilert Struksnes, Torhild Svele har betalt korpult. Hanna og Janette Khoury har betalt for to av veggstativer/rammer (трон) kr ,- tilsammen. 8

9 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr KAPITTEL 8 OM KJÆRLIGHET 1. Gud er Kjærlighet. Og om vi påkaller Gud i livene våre som Kirkefedrene oppfordrer oss til, da påkaller vi kjærligheten. Hvis vi vet og tror at Han er allestedsnærværende hele tiden og om vi er forenet med Ham i hjertene våre, vil Han lære oss å elske vår nesten. For vi vet ikke hvordan vi skal elske verken Herren eller vår neste. De onde åndsmaktene blander seg ofte inn i den guddommelige kjærligheten som er gitt oss av Gud sånn at de ofte lokker oss bort fra veien til ekte og sann kjærlighet. Ideene deres er ofte lesset med de fysiske og emosjonelle egenskapene som tilhører denne verden: nytelse og lyst, som ikke er annet enn slaveri. Ofte skjer det at noen, ung eller gammel, blir forelsket i en annen eller til og med en ting. Noen forelsker seg i gull og makter ikke å være adskilt fra det eller velstanden sin, huset, eiendelene, og sånn blir de slaver. Hvis de ble fratatt disse tingene ville de bli desperate. Ondskapens krefter fører ofte slike mennesker til randen av selv-destruksjon. Er dette kjærlighet? De onde åndene kommer ofte og legger seg inn i den guddommelige kjærligheten som Gud har sådd i oss. Den slags kjærlighet (som har blitt fordervet av demonene) eier ikke dømmeevne. Men Guds kjærlighet er grenseløs Kjærlighet er fullkommenhet, sier Apostelen (jfr. Rom. 13:10). Gud er fullkommen. Han har ingen mangler. Så når Guds kjærlighet blir påtagelig i oss i nådens fylde, så utstråler vi denne kjærligheten TANKENE VÅRE FORMER LIVENE VÅRE MUNKEN TADEJ AV VITOVNICAS LIV OG LÆRE Sammenfattet av St Herman av Alaska Broderskapet oversettelse av Cecilie Nielsen ikke bare på jorda, men gjennom hele universet. Så Gud er i oss, og Han eksisterer overalt. Det er Guds alt-omfavnende kjærlighet som manifesterer seg i oss. Når det skjer ser vi ikke forskjell på folk alle er gode, alle er våre søsken, og vi anser oss selv for å være de verste av alle mennesker, tjenere for hele skapelsen. Vi blir ydmyke i slik kjærlighet; sjelen vår har fred og er ydmyk. Vår ydmykhet er fullkommengjørelse av det kristne livet. Kristen fullkommenhet ligger ikke i å oppreise døde eller å utføre mirakler, men i den ytterste ydmykhet. Når vi blir opplyst av Guds nåde i fylden av Guds kjærlighet, da ønsker vi å tjene og hjelpe alle. Ja, selv om det er en liten strevende maur vi snakker om, ønsker vi å hjelpe den. Kjærlighet er offer. Kjærligheten ofrer seg selv for sine neste. 2. Herren venter alltid på at vi skal forene oss med Ham i kjærlighet, men i stedet flyter vi lenger og lenger unna Han. Vi vet jo at det ikke kan være noe liv uten kjærlighet. Det betyr jo at det ikke er noen kjærlighet uten Gud, for Gud er Kjærlighet. Men Hans kjærlighet er ikke slik som verden forstår kjærlighet. Verdens kjærlighet gjør at vi lider og slaver på grunn av de onde åndene som blander seg inn i den. Det fins litt kjærlighet, men mesteparten er egentlig bare slaveri. Demonene prøver å gjøre oss til slaver sånn at vi blir bundet til visse mennesker eller ting, for å forhindre at hjertene våre søker Gud, livets og kjærlighetens Kilde. De vet at hvis vi blir ett med Ham i hjertene våre, kan ikke de nærme seg oss. Det mennesket som er blitt gitt nåde og som er forenet med Guds kjærlighet, er også beskyttet av Guds kjærlighet, og de onde kreftene kan ikke komme nær ham. 3. Kjærlighet er det mektigste skjoldet som fins. Det fins ingen våpen eller makt som kan måle seg med kjærlighet. Alt overvinnes av kjærlighet. 4. Hele naturen er et stort mysterium, fra plantene og fuglene til mennesket, for Gud er overalt. Han avslører en liten del av dette mysteriet for de som virkelig elsker Ham til de som har et rent hjerte. Gud er en ubegripelig kraft. Mennesket har også ubegripelig kraft. Når disse to kreftene er i harmoni med hverandre, da er det paradis på jorda, glede, og alt-omfavnende kjærlighet. 5. Alle kan vi være gode om vi helhjertet forener oss med livets Kilde, Gud. Han gir oss styrke til både å el- 9

10 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr DEN ORTODOKSE KIRKE GJENNOM TIDENE av Tito Colliander 3. Apostlene forkynner evangeliet løpet av de førti dagene mellom I oppstandelsen og himmelfarten sa Jesu en gang til apostlene: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Helligåndens navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Etter hvert forlot så alle apostlene Jesusalem og begav seg til forskjellige land for å forkynne evangeliet (Det gode budskapet). Tradisjonen har bevart deres videre livsbane. De fleste av dem led martyrdøden. Ordet martyr betyr trosvitne. Apostelen Peter forkynte i Samaria, Fønikia, Syria, Lilleasia ig Roma. I keider Neros tid ble han korsfestet, og etter eget ønske med hodet ned. Nesten samtidig ble apostelen Paulus halshugd i Roma. forts. fra s.9 (Tankene former ) ske oss selv og når neste. Uten Gud er det til og med heller ikke mulig å elske seg selv. Mange blir deprimerte og håpløse og prøver å gjøre slutt på livet, for uten Gud kan vi ikke en gang elske oss selv, venner, familie og naboer eller fiendene våre for den saks skyld. Alt er mulig med Gud, for Han er vår styrke og vårt liv. Vi må gi hjertet vårt til noen, og hvis vi gir det til hvilken som helst person kan den personen skade Apostelen Johannes tok jomfru Maria til seg som sin egen mor og tok hand om henne like til hennes død i året 48. Deretter hadde han omsorg for de sju menighetene i Lilleasia, før han ble forvist til Patmos og deretter bodde han en lang tid i Efesus. På sine gamle dager gjentok han ofte disse ordene: Barn, elsk hverandre. Og hvorfor gjentok han stadig dette, var det noen som spurte ham om. Da svarte apostelen: Det er det viktigste budet. Om dere oppfyller det, da oppfyller dere Kristi lov. Han døde 105 år gammel. Johannes bror, apostelen Jakob, ble halshugd i året 44 i Jerusalem (Ap. gj.12:2). På sine reiser kom apostelen Andreas, Peters bror, til skyternes land (Sydrussland, Ukraina) og Kievs høyder, der skal han ha reist opp et kors. Han selv led martyrdøden gjennom å festes til et X-formet kors, derfor kalles dette for andreaskors. Apostelen Judas Taddeus preket i Edessa i Mesopotamia og i Armenia, hvor han ble bundet til et kors og skutt i hjel med piler. oss. Alle søker vi etter grenseløs og uforanderlig kjærlighet og uendelig fred, men hvem kan vel gi oss det? Verken foreldre, brødre eller søstre. Alle kan de forlate, avsky eller skade oss. Hvorfor? Fordi vi er alle begrenset av tid og rom og vi slåss alle en kamp mot urene krefter som skitner til tankene våre konstant. 6. Uansett hvem vi gir hjertet vårt til så kan den personen skade eller forlate oss. De onde åndene sår onde Apostelen og evangelisten Markus grunnla menigheten i Egypt og Tomas kom like til India. Apostelen Bartolomeus ble flådd levende i Armenia. Apostlene spredte evangeliet i første rekke muntlig. Men noen skrev også bøker eller brev, som inngår i Det nye testamente; blant annet to brev av Peter, tre brev og ett evangelium av Johannes, 14 brev av Paulus og så videre. Allerede i det andre århundre fantes det samlinger av disse skriftene. Etter hvert skilte Kirken dem ut som autoritative, de såkalte kanoniske bøkene, til forskjell fra de u-kanoniske eller apokryfe (upålitelige eller uekte). Slik ble Det nye testamente til. Overalt hvor apostlene kom, grunnla de menigheter og gjennom håndspåleggelse innsatte de menighetsforstandere eller presbytere (eldste), som stundom også ble kalt biskoper (tilsynsmenn). Snart be biskop betegnelsen på dem som etterfulgte apostlene i deres tjeneste, de som hadde tilsyn over flere menigheter og som kunne innsette prester ved håndspåleggelse. tanker i oss hele tiden, inn i kjærligheten vår. De jakter på oss. Guds kjærlighet er grenseløs og alt-omfavnende, men vi er så knyttet til andre mennesker og de livløse tingene som tilhører verden. Hjertene våre er fanger av verdens ting og hvis disse tingene blir tatt fra oss blir vi triste og lider. Du må elske Gud først, og bare da kan du elske dine nærmeste og neste. Vi må ikke dyrke hverandre som avguder, for det er ikke Guds vilje. 10

11 den tomme prestegarden i Norddal har tre nonner og I ein prest starta kloster Ingen annan lyd enn fuglesong og brusinga av ein foss er å høyre utanfor prestegarden i Norddal på Sunnmøre. Brått vert stillheita broten av ei høg bjølle. Det er nonne Evgenia som kallar inn til liturgi ein halvtime før det startar. Deretter går ho tre rundar rundt huset medan ho trommer på ein treplanke som dei kallar talando. Dette skal symbolisere då Noa kalla alle menneske og dyr til arken. Vi har ein guddommeleg liturgi kvar morgon og tre bønnestunder utover dagen. Desse er opne for kven som helst, fortel abeddisse Thavoria. Ho er overhovud for nonneklosteret som er kalla Klosteret av dei heilage Kong Olav og Profet Elias. Thavoria kjem opphaveleg frå Sjøholt på Sunnmøre, men har budd i kloster i Hellas i over 20 år. FØRSTE I LANDET For nokre veker sidan kom Thavoria tilbake til heimlandet saman med to nonner og ein kapellan. Dei har starta landets første ortodokse nonnekloster, grunnlagt av patriarken av Georgia. Eit heilt vanleg rom i prestegarden med brunstripa tapet frå 80-talet har blitt omgjort til kapell. Ved eine langveggen står eit alter og det heng ulike ikon på veggane. Ve alteret står fader Dionysios og leser tekstar på både gresk og norsk. Dei tre nonnene utgjer eit kor og syng tonar som er framande for norske kyrkjegjangarar. Rommet vert etter kvart fylt av røykelse som presten kastar ut i rommet. Nonnene ber for folket, for landet og for klosteret. Hellige Nikolai Menighets Blad Nr Endelig ser det ut til at det blir noe av klosteret i Valldal som har vært forsøkt realisert i omtrent 20 år: Her er landets første ortodokse nonnekloster KJEMPA MOT SJØORM Grunnen til at klosteret hamna nettopp i Norddal går tilbake til 1991, då dei første planana om å byggje kloster på Syltefjellet vart lansert. Historia fortel at Heilag-Olav segla inn mot Sylte i Valldal i 1029 og møtte ein diger sjøorm som angreip kongeskipet. Helgenkongen vann over ormen i eit basketak og kasta han så hardt opp i fjell veggen med ei åre at merket er synleg den dag i dag. Framleis har det ikkje blitt noko av klosteret på fjellet. I staden fungerer den romslege prestegarden som kloster, og det er venta at mange fleire nonner kjem hit. Vert soveromma fulle, vil nonnene bu to og tre på rommet. AVHENGIGE AV BYGDA Då dei kom flyttande i vår var huset tomt for møblar og utstyr. Men bygdefolket har samla inn alt som trengst, og no har nonnene alt frå vaskemaskin til komfyr og sofaer. No er det nesten overfylt her. Det er nesten så eg ikkje kan tru at det kunne gå så fort, sier Thavoria. Like før liturgien er slutt, kjem fleire gode naboar og set seg ned for å sjå på. Ein av dei er Susanne Moen Ouff. Ho har med seg to ripsbusker, som nonnene får plante i hagen. Andre har med seg heimbaka rundstykke og syltetøy. Å få eit kloster hit er kjempespanande. Det er ein heilt annan livsstil enn vi er vande med. Vi får utvida horisonten mot ei verd vi ikkje kjenner, seier Moen Ouff. Abbedisse Thavoria seier at bygdefolket betyr veldig mykje for klosteret. Nonnene vil vere ein del av samfunnet. Mange synes kanskje det er vanskeleg å komme inn fordi dei ikkje veit om det er ope, men hit kan alle komme og be, seier Thavoria. DYRKAR GRØNSAKER Etter bønestunda skiftar Evgenia om til arbeidsklede. Ho skal klargjøre åkeren slik at dei kan sette poteter. Ein hjelpsam bonde har vore her med traktoren og pløyd. Klimaet i Norddal er heil annleis enn dei er vande med frå Hellas og det er ikkje like lett å dyrke nok mat til å vere sjølvberga. No prøver dei seg fram med grønnsaker og bær. Eg likar meg godt. Det er veldig fin natur her, seier Evgenia. Ho er frå Russland og held på å lære seg norsk. Dei andre pratar engelsk, i tillegg til gresk. På arbeidsrommet viser kapellanen fram korleis han lagar sølvsmykker med gamle teknikkar frå heimlandet Georgia. Han tovar også bilete, som skal førestille Syltefjellet. Vi har ikkje kome i gång skikkeleg, men planen er at vi skal lage ting som vi kan selje. Det er slik kloster over heile verda tener til livets opphald, seier Thavoria. Det kan vere alt ifrå røykelse til bønnereimer, ikoner, såpe og lys. 11

12 Endelig ser det ut til at det blir noe av nonneklosteret i Valldal som har vært forsøkt realisert i omtrent 20 år. NONNENE KALLAR HO BESTA Ei av dei som har vore hyppig på besøk etter at nonnene kom til bygda, er Anne Marie Nystad. Ho har hatt eit nært forhold til prestegarden heile livet. Då stiftinga som eig prestegarden annonserte at huset var ledig og at dei ynskte leigetakarar, hadde ho aldri sett for seg at det var nonner som skulle flytte inn. Eg hadde sett for meg ein barnefamilie eller nokon som kunne tenkje seg å bu her ei stund, seier Anne Marie Nystad og ler. Ho har eit godt tak i Thavoria, som ho har rukke å få eit nært forhold til. Nonnene kallar henne berre for besta eller bestebesta. Vi har møtt så mange fine folk i bygda og føler at dei ynskjer at klosteret skal vere her, seier Thavoria. Med å kome til Norddaal trur ho at nonnene er eit steg nærare å få realisert eit kloster på Syltefjellet. Korsnes og Sæbjørnsen NRK Møre og Romsdal Meningsytring: Halal enten man vil eller ei Den 23 juni hadde NRK et innslag hvor Norturas ledelse uttaler seg om at «Nordmenn bør kunne spise halakjøtt selv om de ikke er muslimer», og hvor konsernet ut fra denne tankegang innrømmer en praksis hvor kundene i realiteten fratas retten til å avstå fra halalkjøtt pga av manglende produktinformasjon. Slikt gir assosiasjoner både til urederlighet, respektøshet og overformynderi. Oppslaget burde få enhver kristen til å sette kyllingen i halsen. Fortielsen ble deretter presentert som etisk. Konsernet er i mot sløseri. «Vi vil ikke kaste». Jeg håper konserndirektøren i Nortuna er feilsitert, for hvis ikke har konsernet stilt seg til disposisjon som muslimenes forlengde arm i Norge. Firmaets produksjonspraksis har som konsekvens at nordmenn må venne seg til, og finne seg i at muslimske påbud gjelder alle her til lands enten vi er muslimer eller ikke. Muslimer som jobber for islams fremmarsj, og et verdenskalifat, er sikkert godt fornøyde med drahjelpen. En trenger ikke være smart for å forstå at det har stor symbolverdi at i et tradisjonelt kristent land, må nå alle underkaste seg islam på matområdet. Kristne føres bak lyset her, det kan det ikke være tvil om. Mange kristne er ikke likegyldige til om maten de spiser har vært gjennom andre religioners offerritualer. Slik mat takker vi nei til. Mat er livsoppholdende og derfor ansett som essensiell i de aller fleste religioner. Også i kristendommen. Matens livsoppholdende egenskap er sterkt knyttet til menneskers forhold til Gud som livets kilde og opphav. Vi kristne takker vår Treenige Gud for maten, og vi ber Den Treenige Gud velsigne maten til kroppens og sjelens helse. I kristendommen skjer det aller helligste og livgivende møtet mellom Gud og mennesket i nattverdens sakrament via mat. Fra et kristent perspektiv blir vi hva vi spiser. Det skulle være unødvendig å minne om dette i et land som tradisjonelt, og inntil nylig har vært befolket av kristne mennesker. En kan spørre om Nortura har muslimske eiere? Hvorfor er det bare muslimene som skal møtes med respekt? «Jeg tror ikke at majoriteten av oss bryr seg så mye om det. Resten av verden slakter på denne måten, hvis du reiser til Sverige og harryhandler, kommer du hjem med halalkylling. Det er helt vanlig». Kjell S. Rakkenes, Nortura Hvis sitatet er riktig, så er svaret at påstanden er feil. En kan ikke føre folk bak lyset ved å ikke merke maten med at den har gjennomgått muslimenes offerritualer, for så å argumentere med at dette er uproblematisk for «alle kjøper denne maten». Hvor er logikken? Hvem har ansvaret for at vi i uvitenhet kjøper halalkjøtt? Denne saken hører blant annet hjemme hos Forbrukerrådet. Vi må ha rett til å vite om at maten vi spiser gjennomgår spesielle religiøse prosedyrer, og i et fritt samfunn, enn så lenge, må vi ha rett til å velge den bort. Nortura bør snarest endre praksis, (gitt at NRKs sitater er korrekte), for slik praksis har mange uønskede konsekvenser. Ingunn Irene Knutsen 12

13 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr PILEGRIMSTUR TIL DEN HELLIGE ØYA SELJA 2014 tekst: fader Johannes foto: Thomas Såheim Liturgi i Selje kirke sammen med f. Damaskinos. Pilegrimstur til den hellige øya Selja, hvor Sunniva og hennes reisefeller (seljumennene) kom fra Irland og tok sin tilflukt for å bevare sin kristne tro og hvor de endte sine dager en gang på 900-tallet. Her ble levningene deres funnet i etter underfulle tegn, som fikk kong Olav Tryggvason på Tinget på Dragseid like ved (hvor 4 fylker vedtok å gå over til kristendommen) til å erklære henne som hellig. Det ble så bygget kirker og kloster og domkirke her. Ankomst til den hellige Selja-øya. vi med oss mama Mamuka og kor fra Georgia, i år hadde vi også med oss deltakere med tilknytning til Georgia moder Thavoria og søstrene fra Valldalsklosteret som nå endelig har blitt opprettet og f. Damaskinos som hører til det nyopprettede Seljeklosteret alt under den georgiske kirkens jurisdiksjon! F. Damaskinos forrettet med oss i liturgien og m. Thavoria og nonnene fra Valldal gjorde tjeneste som kor. Og vi forretett både på norsk, engelsk og georgisk og gresk og kirkeslavisk! Igumenia Thavoria og søstrene fra Valldal gjorde tjeneste som kor. Hvert år har vi fra hl. Nikolai menighet og filialer arrangert pilegrimsreise hit nå omtrent for 20. året på rad. Vi har ofte en samling med foredrag eller utstilling eller konsert kvelden før (7. juli) og på selve helligdagen 8. juli forretter vi liturgi i kirken i Selje (på fastlandet) vi har tidligere pleid å ha liturgien ute på Selja-øya, men værforhold og annet gjør det for vanskelig. I fjor hadde Bønnestund oppe i Mikaleshelligdommen hvor hl. Sunnivas legeme ble funnet i 995. Etter liturgien og en kort frokost, begav vi oss over til den hellige Selja-øya, og gikk i prosesjon fra båten gjennom klosterruinene og opp den bratte fjellsiden, tok en pust med litt informasjoner i ruinen etter hl. Sunnivas kirke hvor hennes relikvier befant seg i et praktfullt skrin inntil det ble flyttet til Bergen på slutten av 1200-tallet. 13

14 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr FRA MENIGHETENS LIV Sommeren har ikke vært uten begivenheter i år heller. I tillegg til pilegrimsturen til Selja (se egen sak om det) var vi med på følgende: * Grunnlovsjubileet i Trondheim 20. og 21. mai, og f. Johannes representerte vår menighet både i den høytidelige festgudstjenesten i Nidarosdomen og på de andre arrangementene der. * Vi var med på den årlige gudstjenesten på Kristi Himmelfartsdagen i Vallset, hvor vi i sin tid vigslet kirken som ble bygget av hviterussiske jordbærplukkere. Den ble siden bare kalt for jordbærkirken. * 6. juli hadde vi den årlige parastosen på de russiske gravene på Helgøya. Dette var også i år i samarbeid med Helgøya menighet (DNK). I tillegg hadde vi et lite foredrag av lederen for Helgøya Historielag angående den gruppen av russiske flyktninger som ble bosatt på Helgøya og som nå ligger på gravplassen der. * 29. juli var vi invitert til Olsok i Sarpsborg (en by som ble grunnlagt av hl. Olav i 1017). Vi tok del i feiringen av hl. Olav i ruinene av den gamle Nikolai-kirken der. Et fint arrangement. (Vår menighet tok i sin tid initiativ til en formell anerkjennelse av hl. Olav som ortodoks helgen, og det fikk vi, men vi har ikke klart å få etablert noen egen Olsokfeiring ennå. * Den koptiske pave og patriark Twadros besøkte Norge på innbydelse av DNK og NKR. Torstein T Tollefsen representerte vår menighet ved den anledningen. * Kristi Forklarelses menighet i Rogaland har nå avsluttet byggearbeidene på eget kapell i Sandnes! Det har bare tatt et halvt år etter at byggetillatelsen ble gitt. Og så godt som alt er gjort på dugnad av ivrige og energiske medlemmer av menigheten! Kapellet blir innviet på Kristi Forklarelses dag. Det eneste som mangler der er ikonostasens rammeverk, som kommer fra Beograd sammen med hl. Nikolai menighets sin ikonostas i desember. Ikonene er allerede ferdige og er laget av Ove Nikolai Svele. * Ingunn Irene Knutsen fra Stavanger/Sandnes har reist til Pokrov-klosteret i Bussy, og vil i første omgang bo der et forts. fra s. 13 (Pilegrimstur til den hellige øya Selja) Videre gikk vi til Mikaelshola, hvor relikviene etter hl. Sunniva og seljumennene ble funnet på slutten av 900-tallet. Her hadde vi bønnestund (moleben). Vel nede igjen kunne man fylle flasker med vann fra den hellige kilden, før vi begav oss tilbake til fastlandet. Den Georgiske ortodokse kirken har tatt m. Thavoria og hennes fellesskap inn under sin jurisdiksjon og vedtatt å godkjenne opprettelsen av klosteret i Valldal (foreløpig innstallert i Norddal like ved) og et munkekloster på Selja (foreløpig innstallert i et hus tilhørende kunstneren Amdan på fastlandet, hvor f. Damaskinos bor). Oppe i hulen er det hengt opp en kopi av opprettelsesdokumentet for klosteret! I Kommunehuset var det arrangert en utstilling av hele historien til hl. Sunniva og Selja like til opprettelsen av det ortodokse klosteret der, og en fin presentasjon av den ortodokse kirke og tro. Dette var noe kommuneledelsen hadde ønsket og tatt initiativ til! Været 8. juli var strålende og kunne ikke blitt bedre. Så på alle vis var dette atter en svært vellykket og velsignet pilegrimstur. Deltakere i ruinene etter hl. Sunnivakirken hvor hennes relikvier befant seg, oppe i skråningen mellom hulen og klosteret nede på flaten. Tilbake på fastlandet. 14

15 Fra Menighetens Liv Dåp: Daniella Belcovski Kjensli, datter av Morten Aleksander Westberg Kjensli og Dijana Belcovski Kjensli Oslo 25. mai Katekumenat: Jasin Sakarias Mäkinen Oslo 11. mai Terje Andreas Vatshaug Bodø 31. mai GAVER INNKOMMET TIL KIRKEN Givere til Hl. Nikolai menighet får skattefradrag for gaver til menighetens konto. Ønsker du skattefradrag på dine gaver må navn, adresse og personnummer oppgis. Man får skattefradrag på gaver fra 500 kr til kr i løpet av et året. Gaver innkommet på Menighetens konto / Vi fortsetter innsamlingen til kirkebygget i Oslo slik vi tidligere har informert om (jfr. menighets blad nr , s.13) ifølge vedtak på Medlemsmøtet, og vi ber om forsterket innsats og generøsitet for å fullføre kirkebyggsprosjektet vårt. Mange har fast utbetaling fra konto, og flere nye gavegivere oppfordres til å komme på banen slik at vi kan realisere vår plan. Mange takk til alle dere som har sendt gaver på menighetens konto! Tone Roksand 1200 Sarita Jankovska 1000 Jon Wetlesen 3700 Metodia Jankovski 300 Halina Semizhon 2000 Elena Zemkovska 200 Jan O Volden 800 O G Svele 4200 J Chaffin 900 Thor Stange 800 Zorica Stojanovic 2000 Thomas Såheim 2000 Lonni Lepp 1100 Kjetil Jikiun 1000 Todorka Struksnes 6000 Eilert Struksnes 6000 Dag Markeng 6500 Andrej Z Morch 1500 Inger-J Kjøde-Enger 4000 Manjana Kvalheim 1200 Peter Svele 2000 Åse Hessø 500 Kiflai Haile 200 Bjørn Bratbak 500 Nina Tomstad 1000 Torhild Svele 3000 Tatiana Schpak 5000 Mara Markovska 150 Radinka Nikolovska 1000 Ludmila Mobech 1000 Hannah og Janette Khoury Ljiljana Hovstø 600 Johannes Markeng 4500 Yuliya Knutsen 500 Kira Holmsen 300 Michael Khoury 1000 Michael G-Selassie 1000 Kalina Dimitrova 1250 V & R Damcevski 200 Sanija Jerotic 700 Cristiana Karlsen 350 Panagiotis Kiziridis Belka Korshavn Julia Dalen 5000 Eina L M Herman 300 R Eriksen 250 Zaid Kaleab 1200 Siri Sande 6000 Hjertelig takk for alle bidrag! forts. fra s. 14 (Fra Menighetens Liv) år. Må Gud velsigne, styrke og lede henne! Fra før av bor et annet medlem av vår menighet, sr. Eufemia (Larissa Hermansen) der. * På klosteret i Hurdal feiret vi både de hl. apostlene 12. juli og hl. Serafim 1. august med stor deltakelse. * Byggearbeidene går sin aktive gang der (fremdeles). Nå er vannvigselspavilliongen ( Phiale ) så godt som ferdig, og den vil bli innviet lørdag 4. oktober (se egen annonsering). Dette arbeidet har foregått over tre år, og resultatet er tilsvarende imponerende. * I løpet av sommeren er det arbeidet med en mur mellom kirken og beboelseshuset, og midt i muren et porthus med kapell over. Det vil ikke bli ferdig i år, men hensikten er å ha det ferdig til klosterets 30-års feiring neste år. (Om det er noen som vil gjøre dugnad, er de velkomne til det.) * I sommer har klokketårnet på Skitaen fått to nye klokker: en på 46 kg og en på 164 kg. Så nå er det 8 klokker der fra 10 til 326 kg, alle fra Jeketerinburg. * Klosterets naboeiendom kom på salg i sommer. det er et småbruk som støter direkte opp mot klosterets eiendom. ca 45 dekar med bygninger. En person fra Stavangermenigheten har kjøpt eiendommen og meningen er at mesteparten av den etter hvert skal legges til klosteret, slik at klosteret delvis kan livberge seg med jordbruksprodukter. Beboelseshuset skal brukes som gjestehus for klosteret. * En liten pilegrimstur til Bulgaria etter påske førte oss til mange hellige steder der: bl.a. Aladza hulekloster, Bachkovoklosteret, Kapinovskiklosteret, Trojanklosteret, Drjanovklosteret og Kilifarevoklosteret, samt mange vakre og interessante kirker, for ikke å snakke om Europas kanskje eldste kloster, St. Athanasie, som ble grunnlagt av patr. Athanasios av Aleksandria på vei til et kirkemøte på tallet! I Veliko Trnovo og omegn samt Asenovgrad hvor vi bl.a. besøkte hl. Nikolais kirke og møtte presten f. Jordan, som fortalte oss om den store virksomheten menigheten hadde. Han gav oss et ikon av hl. Nikolai til menigheten vår, og det er laget av barn på ikonmaleskole i menigheten der! Et fint minne og en god ansporing til å organisere ny og større pilegrimstur dit. På vegne av gruppen, f. Johannes 15

16 returadresse: Hellige Nikolai Kirke Tvetenveien 13, 0661 Oslo NY GRESK METROPOLITT FOR SKANDINAVIA! Metropolitt Kleopas av Sverige og hele Skandinavia Helgen 20. til 22. juni fikk Maria Bebudelses greske ortodokse menighet besøk av metropolitt Athenagoras av Kydonien, som representerte Det Økumeniske Patriarkatet, og Kleopas, den nye metropolitten av Sverige og hele Skandinavia. Besøket var til velsignelse og stor glede i menigheten. Knapt én uke etter sin intronisasjon i St. Georgs domkirke i Stockholm, kom altså metropolitt Kleopas til sitt første besøk til Oslo. Inntrykket er at alle som møtte metropolitten opplevde stor velsignelse, glede og varme. Fra første øyeblikk møtte han menigheten med kjærlighet og omsorg og var ivrig etter å høre våre tanker, våre problemer og våre forslag. Han møtte også representanter fra alle greske instanser i Norge og viste særlig interesse for spørsmålet om fast prest i Oslo-menigheten. Metropolitten viste også stor interesse for barn og ungdom, samt Den greske skolen og Den greske foreldreforeningen og sa at han alltid vil gi sin udelte støtte til enhver sak som har å gjøre med vår menighets fremtid, barna. På søndag var det matutin og liturgi hvor biskopen forrettet. Ortodokse prester fra andre ortodokse menigheter i Norge deltok i gudstjenesten, mens metropolitt Athenagoras av Kydonien rørte alles hjerter ved å fungere som enkel kantor og bidro til at vår kirke ble fylt med vakre bysantinske melodier. Metropolitt Kleopas passerte under en ark med greiner på vei opp kirketrappen, mens mange kastet blomsterblader på hans vei. Før liturgien ble metropolitten kledt i sin skrud og deretter besteg han bispetronen. Av hensyn til ikke-greske deltakere og besøkende fra andre kristne trossamfunn, ble deler av liturgien forrettet på to språk, gresk og engelsk. Etter gudstjenestens slutt introduserte metropolitt Athenagoras av Kydonien, som representant for Det økumeniske patriarkatet, den nye biskopen og ba om at menigheten måtte møte ham med kjærlighet og støtte ham i hans krevende gjerning. Deretter holdt metropolitt Kleopas en inspirerende tale på gresk og engelsk. Talen viste den iver og entusiasme som preger ham. Ved slutten av seremonien holdt lederen av Den greske orthodokse menigheten en tale for metropolitten, hun ønsket ham velkommen og ønsket ham lykke til i sitt virke. Menigheten ga biskopen som gave en panagia (medaljong med Jomfru Maria) og et brystkors. Metropolitten ble meget rørt over gaven og han tok av seg panagia og korset han allerede hadde på seg og hengte i stedet på seg de han fikk fra menigheten. Deretter ble det servert kaffe i menighetens forsamlingslokale hvor representanter fra andre kirkesamfunn holdt hilsningstaler til metropolitten og ga ham gaver. Etter at metropolitten hadde snakket med representantene fra de andre trossamfunnene, reiste han seg, gikk rundt i lokalet og hilste på hver eneste av de tilstedeværende. Dette besøket var en åndelig styrkeinnsprøyting for alle som var tilstede. Det kommer til å være et minne til inspirasjon for menighetens videre gang. Tilrettelagt rapport fra Kiriaki Papadopoulou Samuelsen Leder i Den greske orthodokse menighet i Norge Vi vil få tilføye vår gratulasjon og vise vår deltakelse i denne glede, noe som vi håper er starten på et nytt og bedre kapittel for de ortodokse menighetene i hele Skandinavia, men i særdeleshet for våre menigheter, som jo også befinner seg i Konstantinopels patriarkat. Den hl. synode i Konstantinopels Patriarkat valgte 5. mai. Arkimandritt dr. theol. Kleopas Strongylis (Boston, USA til ny metropolitt av Sverige og hele Skandinavia. Han er født 1966 i Athen, og har utdannelse fra Athen, Durham og Boston, USA og prestetjeneste i USA.