Bedre bolig trivsel og miljøgevinst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre bolig trivsel og miljøgevinst"

Transkript

1 Del 2 Bruk av boligen Loggboka min bolig Bedre bolig trivsel og miljøgevinst Vi tar først fatt i emner som er aktualisert i de senere årene: Økologi, avfall, inneluften, gjenbruk og grønne innslag. Deretter ser vi på de mer praktiske sidene av saken, slik som ventilasjon, materialbruk, renhold og fukt. Bakerst i del 3 har vi tips om aktuell litteratur dersom du ønsker å gå dypere inn i disse viktige områdene. Boligplanlegging God planlegging bør sikre at bygging, bruk og forvaltning av bygninger skjer i samsvar med naturens bæreevne. Dette krever gode helhetsløsninger som reduserer belastningene på naturen, sikrer et sunt inneklima og reduserer energibruken i boligene. Energibruk til oppvarming varierer med hustype. Undersøkelser viser at blokkboliger bruker halvparten så mye energi til oppvarming pr kvm som en frittliggende enebolig. Energisparing i boliger har i stor grad dreid seg om tettere og bedre isolerte hus. I kombinasjon med bygningsmaterialer med uheldig avgassing har resultatet ofte blitt et dårligere inneklima. Veksten i allergiske reaksjoner, særlig blant barn, har nær sammenheng med dette. Tiltak på energisiden bør derfor kombineres med bevisst bruk av lavrisiko materialer og gjennomtenkte ventilasjonsløsninger. Myndighetene søker i dag å stimulere tiltak som bedrer miljøkvaliteten i bomiljøene våre. Ved nybygging gir Husbanken større lån til boligprosjekter som er planlagt for et naturvennlig og sunt miljø. Ved utbedring av eksisterende boliger, gir Husbanken tilskudd til prosjekter som ser ute- og innemiljøene i en helhetlig miljøsammenheng. Det er opp gjennom årene bygget mange boliger som er umulig å bruke om man skulle bli rullestolsbruker. Og det kan de fleste av oss bli i kortere eller lengre perioder. Ved god planlegging og enkle ombygginger kan slike boliger lett ombygges til rullestolsbruk eller «livsløpstandard». Slik tilpassing er god forvaltning av boligressursene våre. Husbanken gir derfor, i mange tilfeller, tilskudd til slik omprosjektering. Økologisk tenking Å tenke økologisk betyr å tenke helhetlig, å se ting i sammenheng. Å bygge økologisk vil, enkelt sagt, bety å kople de ulike fasene i husets livsløp til naturens eget kretsløp. Helt fra uttak av naturens råvarer, bearbeiding av disse, byggeprosessen, bruken av boligen og frem til bygningen har utspilt sin rolle og må tas fra hverandre. En slik planlegging forutsetter en kretsløpstankegang, der planleggeren er seg bevisst hvordan boligens og boligbrukens kretsløp virker sammen med naturens kretsløp. 4

2 Loggboka min bolig Del 2 Bruk av boligen Egne notater For å oppnå et bedre miljø i økologisk forstand, kan det være nødvendig å endre inngrodde vaner og betraktningsmåter. «Minst mulig inn i huset og minst mulig ut av huset» er en god økologisk leveregel, som setter ens evne til å forbruke mindre på en hard prøve. Avfall Kartlegg kommunens system for avfallshåndtering. Har kommunen planer for adskilt oppsamling av papir, glass og spesialavfall, må disse tas som et utgangspunkt. I boligen bør du legge til rette for kildesortering i eller i nærheten av kjøkkenbenken. Utforming og plassering av avfallsbeholdere og kompostløsninger bør vurderes som et fellestiltak for flere boliger. Det er viktig å gardere seg mot at komposten blir lokale matstasjoner for et dyre- og insektliv man ikke setter pris på. Bruk derfor lukkete kompostbinger med god ventilasjon. Kompostering av organisk avfall sikrer gjenbruk av ressurser og gir næringsrik jord til dyrking av ulike vekster. Samtidig reduseres behovet for bortkjøring av avfall, noe som bør slå ut i reduserte renovasjonsutgifter. Inneklima Kvaliteten på inneklimaet bestemmes av mange ulike faktorer. Den avgjørende faktoren er kvaliteten på inneluften. Denne bestemmes først og fremst av menneskelig aktivitet og renhold, men også av avgassing fra bygningsmaterialer, ventilasjon, temperatur og fuktighet. Disse faktorene påvirker hverandre og må derfor vurderes i sammenheng. Dagens byggemåte og materialbruk har ført til at ventilasjonsbehovet har økt betydelig. Økt ventilasjon søkes løst ved økt bruk av energikrevende, mekaniske installasjoner som krever rengjøring og vedlikehold, ikke minst av ventilasjonskanalene. Og er man ikke omhyggelig med renholdet blir inneklimaet dårligere igjen, og man har havnet i en ond ventilasjonsspiral. 5 Energibruk Bruk energikilder som erstatter fossilt brensel. Hvis du samtidig sørger for redusert energibruk kan du bidra effektivt til å minske luftforurensningen både lokalt og globalt. For fyring med ved (bioenergi) bør du benytte ovn med katalysator eller en nyutviklet, miljøvennlig kakkelovn. Unngå oppvarmingssystemer med høy overflatetemperaturer. Disse «svir» både luft og støv og gir et tørt og ubehagelig inneklima. Vann Redusér vannforbruket, dermed reduseres også avløpet. Effektive tiltak er å montere sparearmaturer på dusj og tappesteder, installere vannsparende klosettskåler og å legge opp alternative systemer for håndtering av kloakk. Lokal håndtering av avløpsvann må vurderes opp mot kapasiteten på avløpsnettet og kvaliteten på renseanlegg i kommunen. Overvann bør føres tilbake til grunnen for å redusere presset på avløpssystemet, stabilisere grunnvannet og gi fuktighet til vegetasjonen. Det bør undersøkes om reduksjon av vannforbruk og avløpsvann kan resultere i reduserte vann- og avløpsutgifter. Gjenbruk Når du bygger om og må rive deler av huset, bør du undersøke om det er mulig å bruke materialer og bygningskomponenter om igjen. Ved nybygging blir det viktig å finne fram til materialer og konstruksjoner som muliggjør gjenbruk. Beplantning Når du planlegger hagen eller utearealene er det viktig å begrense inngrepene i terrenget så mye som mulig for at naturgrunnlaget ikke skal svekkes. Dette naturgrunnlaget skal sikre et økologisk samspill mellom vekster, fugler og dyr. Vegetasjonen og terrengformasjonene har betydning for lokalklimaet idet de beskytter mot kalde vinder og bidrar til at varmetapet fra boligene reduseres. Ved utformingen av grøntanlegg og valg av plantesorter bør det legges større vekt på plantenes funksjoner i kretsløpet og for mikroklimaet enn på fargevalg og tradisjonelle skjønnhetsbetraktninger.

3 Del 2 Bruk av boligen Loggboka min bolig Bedre bolig trivsel og miljøgevinst Ventilasjon Eldre hus har for det meste naturlig ventilasjon, dvs. lufting via ventiler i vegg eller over tak. Det er viktig å justere disse gjennom året husk å åpne for fullt om våren! Tilleggsventilasjon gjennom vinduer gjør du mest energiøkonomisk ved å brålufte i 5 10 minutter, et vindu på gløtt stjeler unødig mye varme. Med vifte på kjøkkenet har man mekanisk ventilasjon i sin enkleste form. Nyere hus har vanligvis mekanisk ventilasjon i hele huset. Sett deg inn i driftsinstruksen og følg anleggets egne veiledninger for å oppnå best mulig økonomi. I dag er det mulig å få balansert ventilasjon med varmegjenvinning fra bruktluften. Dette er sterkt å anbefale, og kan ofte installeres også på eldre anlegg. Ventilasjonsløsningen må være tilpasset huset. Ved konsekvent valg av lavrisikomaterialer blir ventilasjonsbehovet redusert. Mekanisk avtrekk på kjøkken og bad kombinert med rask vindusutlufting kan være en god løsning. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning er en brukbar løsning dersom kanalene er lette å holde rene. Vedlikehold og renhold må skje regelmessig, ellers blir en slik løsning lett en belastning på inneklimaet. Nedstøvete kanaler kan gi grobunn for helseskadelige mikroorganismer som så blir spredd med ventilasjonsluften. Materialbruk Når du pusser opp eller møblerer boligen skal du undersøke om produktene du velger består av lavrisikomaterialer. Slike materialer reduserer behovet for ventilasjon og dermed også energibruken. I gruppen lavrisikomaterialer finner vi kjente, tradisjonelle naturmaterialer. Tre er et materiale som egner seg både til overflater og innredning. Andre naturbaserte materialgrupper er teglstein, fliser, gipsplater, trefiberplater, sponplater og linoleum. Et eksempel på at målbevisst miljøsatsing gir resultater, er at det nå er utviklet sponplater som oppfyller gjeldende nordiske miljømerkingskriterier. En vanskelig gruppe er maling, lakk, beis, lim og fugestoff. Ved oppussing av f. eks. barnerom med bruk av maling og lim er det viktig med tilstrekkelig utbaking dvs. høy temperatur med god utlufting i en periode før rommet tas i bruk igjen. Inntil vi får en positiv miljømerking av sunne materialer, anbefaler vi at det nyttes miljøekspertise ved valg av materialer og løsninger og at du benytter de kunnskapsdatabasene som nå er under oppbygging. 6

4 Loggboka min bolig Del 2 Bruk av boligen Egne notater Renhold Bevisst utforming av inngangspartiet reduserer mengden av smuss som kommer inn i boligen, og dermed behovet for renhold. Overbygget inngang med fotskraperrist og god dørmatte anbefales. For å minske spredning av allergifremkallende stoffer som kommer utenfra, bør boligen fortrinnsvis ha atskilt vindfang. Her kan også skitne sko og klær tas av. Alle overflater bør kunne vaskes og må være lette å holde rene. Det bør være minst mulig åpne hyller og andre overflater som samler støv. Kjøkken og garderobeskap bør derfor gå til tak, og trepanel bør ikke ha horisontale fuger. Tepper og tekstiler som samler støv og avgir fibre til inneluften, bør unngås. Minst én gang i året bør boligen gjennomgå en grundig hovedrengjøring. Det er ikke nok at det ser rent og pent ut. Det er på de skjulte flatene, under møbler, dusjkabinetter og badekar at mikroorganismer og småkryp finner sine beste beitemarker. Vasking og støvsuging er greie rengjøringsmetoder, men ikke så selvsagte som mange tror. Riktig valg av rengjøringsmidler og behersket bruk av vann er gode vaskeråd. Må du bruke kjemikalier bør du unngå for stor dosering. Skyll alltid godt etterpå. Feil bruk av vaskemidler bærer galt avsted. Linoleum må f.eks ikke utsettes for sterke alkaliske vaskemidler. Til støv bruker vi helst støvsugeren. Det svake punktet her er ut-luften fra denne. Dårlige og fulle filtere gir dårlig effekt og bidrar til at de minste og skadeligste partiklene sendes i retur ut i rommet. Sentralstøvsugere og visse typer med vannfiltere sikrer at det oppsugde støvet forlater rommet og er derfor den beste løsningen for innemiljøet. Det er ingen store problemer forbundet med installering av sentralstøvsuger i eksisterende boliger. Prisen ligger i dag på kroner, avhengig av type og monteringskostnader. Innetemperaturen For høy innetemperatur gir tørr luft. En jevn temperatur på C anbefales. Er du vant til høyere temperaturer bør du tenke igjennom hvordan du kan senke temperaturen i boligen, uten å redusere komforten. Kanskje det kan ha med klesvaner å gjøre? Greier du å redusere temperaturen, vil du også redusere energibruken, samtidig som avgassingen fra bygningsmaterialene og møblene blir mindre. Har du for dårlige vinduer i boligen vil du oppleve at de kalde vindusflatene gir kalde luftstrømmer som oppleves som trekk, selv om vinduene er helt tette. Vanligvis forsøker vi å oppheve denne virkningen ved å heve temperaturen. Ved å bytte til vinduer med 3-lags energiglass i alle rom (eventuelt 2-lags med de samme egenskapene), reduserer vi denne trekkvirkningen og derved behovet for å heve temperaturen. Energibruken reduseres og inneklimaet blir bedre. Fuktighet For høy fuktighet skaper garantert et dårlig innemiljø. De fleste bakterier, sopper og andre mikroorganismer trives utmerket i fuktig luft. Kontrollér at ventilasjonen i våtrommene er god nok. Fuktighet fra tørkeskap og tørketromler må ledes ut av boligen i egne kanaler. La gjerne baderomsdøren stå åpen en stund etter at du har dusjet. Anbefalt nivå i boligen er % fuktighet. Bygningsmaterialer som er ømfintlige mot fukt må behandles riktig, og i våtrommene må det brukes fukt- og lekkasjesikre konstruksjoner. 7

5 Del 2 Bruk av boligen Loggboka min bolig Energibruk i boligen Valg av energikilde Våre boliger er i alminnelighet tilkoplet el-nettet, og er utstyrt med den teknologi som trengs for å sikre oppvarming, varmt vann og energi til husholdningsmaskiner og kommunikasjon. Det er derfor begrenset hvilke muligheter vi har til å endre denne teknologien i en enkelt bolig. Men som energikonsument er du allikevel med på å påvirke etterspørselen etter de ulike energityper og ny teknologi som kan lette overgangen til lavere energibruk og fornybare energikilder. Vi vil derfor peke på noen grunnleggende trekk ved bruk av energi til boligformål. La oss først slå fast at vi i gjennomsnitt bruker ca. 55 % av energien til oppvarming, 18 % til varmtvann og 27 % til lys og annet utstyr i våre boliger. Videre skiller vi mellom fornybare og ikke-fornybare energikilder. Sol-energi, vannkraft, bølgekraft, vindkraft, bio-energi og jordvarme er eksempler på fornybare energikilder. Ikkefornybare energikilder er kjernekraft og fossile energikilder som olje, naturgass, kull mm. Av energien vi bruker i private husholdninger kommer ca 60 % fra fornybare energikilder og 40 % fra ikke-fornybare energikilder. Det er mange gode grunner til å erstatte fossile energikilder med rene, fornybare energikilder. Selv om Norge står i en særstilling når det gjelder energiressurser, må vi regne med økning i energiprisene i fremtiden. Privatøkonomisk vil da alternative energikilder og langt flere enøktiltak lønne seg. Fossile energikilder er høykonsentrert solenergi som er akkumulert over svært lang tid. Når denne frigjøres i stort omfang, kommer varmen fra denne i tillegg til den kontinuerlige solvarmen. Klimakonsekvensene og avgassenes virkning på vårt beskyttende ozonlag studeres med bekymring. Dette er perspektiver som i sterkere grad vil influere på våre valg av energikilder og teknologi i fremtidens energisystemer systemer som må utvikles i fellesskap mellom flere boliger eller i samfunnsmessig regi. 8

6 Loggboka min bolig Brukervaner Det er i våre brukervaner vi finner de største og rimeligste mulighetene for energisparing. Ved installering av en sentral styringsenhet for oppvarming, settes gjerne vanene i system. Temperaturen kan dermed senkes i de rommene som ikke er i bruk. Redusert bruk av varmtvann kan oppnås ved bevisst endring av vaner kombinert med sparedusj og sparearmaturer på alle tappesteder. Hustype og planløsning Rekkehus og blokker bruker mindre energi enn eneboliger. En kompakt husform med mindre overflate gir mindre varmetap. Å samle rommene i soner, med varme rom (stue og kjøkken) mot sør og kalde rom (boder og foreldresoverom) mot nord, gir god utnyttelse av solenergien og gjør det enklere å sonestyre oppvarmingen. Ved å dele oppholdskjøkken fra stue og entre, vil oppvarmingen av stuen reduseres til de tidene den er i bruk. Atskilt vindfang som buffersone mellom ute og inne reduserer boligens varmetap. Del 2 Bruk av boligen Alternative oppvarmingskilder Vannbåren varme gir muligheter for valg av ulike energikilder som solenergi, jordvarme, elektrisitet, biobrensel mv. Solenergi er vår fundamentale energikilde, og ulike systemer for å utnytte denne direkte eller indirekte er under utvikling: Prefabrikerte, integrerte takelementer med solpaneler sørger for oppvarming av vann som transporterer varmen inn i huset gjennom et rørsystem. Teknologien utvikler stadig bedre solcellepaneler som produserer elektrisitet til husbruk. Bølge- og vindkraft er aktuelle energikilder der forholdene ligger til rette for det. Utviklingen av varmepumper, som henter varmen fra vann eller fra grunnen blir stadig gunstigere privatøkonomisk sett, men egner seg foreløpig best for konsentrerte boligformer der anlegget betjener et større antall boliger. Økt isolasjon Størst varmetap har vi gjennom vinduene, og nye vindustyper utvikles for å redusere dette tapet. En god løsning er å bruke 3-lags energiglass. Dagens byggeforskrifter stiller strengere krav til isolasjon enn tidligere. Vanlige isolasjonstykkelser i nybygg er 30 cm i tak og 20 cm i golv og vegger. Dette er viktig å merke seg dersom du vurderer å etterisolere eller å bygge om. Installasjoner Montering av termostater eller installering av en sentral styringsenhet for oppvarming gir effektiv romtemperaturkontroll. Varmegjenvinner i tilknytning til ventilasjonsanlegget reduserer varmeflukten fra boligen betydelig. Energisparing Dette tema er i stadig utvikling, og generelt viser vi til spesiallitteraturen. Vi skal bare minne om at det finnes flere områder som kan angripes for å spare penger til unødig oppvarming: Regulering av innetemperaturen Varmegjenvinner Sparearmaturer på dusj og tappesteder Tilleggsisolering 9

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess Ren byggeprosess Fag STE 6228 Innemiljø Ren byggeprosess Støv fra byggeprosessen og fukt avsettes i konstruksjoner og hulrom (sjakter, rom over nedforede himlinger, rom under oppforede golv, ventilasjonskanaler

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

OPPVARMING Kun fordeler med

OPPVARMING Kun fordeler med OPPVARMING Kun fordeler med biogenetisk infrar ø d varme og de biogenetisk «lange» infrarøde strålene Etter 30 år med vitenskapelig forskning og utvikling har vi lykkes i å utvikle en teknologi for oppvarming.

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

Kontroll / rengjøring før bruk:

Kontroll / rengjøring før bruk: BRUKERVEILEDNING Kontroll / rengjøring før bruk: For at vinduet alltid skal ha en førsteklasses funksjon, må det rengjøres for skitt og rusk som kan komme i byggeperioden. Dette gjelder spesiellt i underkarmen,

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen living full of energy opplever det som en ideell oppvarming av rommet og dermed føler best velvære når det er ca 22 C ved gulvet og ca 19 C i hodehøyde. Gulvvarme

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Ingen er bedre enn din elektriker til å fortelle deg hva nettopp du bør gjøre for å spare strøm. Han kan fortelle deg

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

GRUNDSET I ELVERUM. Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste.

GRUNDSET I ELVERUM. Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste. Bygd for å vare GRUNDSET I ELVERUM Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste. GRUNDSET BOLIGFELT I LANDLIGE OMGIVELSER I Grundset

Detaljer

Råd og tips for et godt inneklima

Råd og tips for et godt inneklima Råd og tips for et godt inneklima for et bedre inneklima Veidekke samarbeider med Astma- og Allergiforbundet om å bygge og tilby boliger med godt og helsevennlig inneklima. Gjennom god arealutnyttelse,

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit K2R Luftbehandlingsaggregat med høyeffektiv roterende varmegjenvinner og integrert kjøkkenhette. For plassering i kjøkken over komfyr. Passer til leiligheter,

Detaljer

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med NY BOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 1. Etterisoler

Detaljer

Prospekt FUTURE LIVING. Huset som vokser

Prospekt FUTURE LIVING. Huset som vokser Prospekt FUTURE LIVING Huset som vokser Future living I vårt nye prosjekt, som vi kaller Future living, har du frihet til å velge den husmodellen og det energisystemet som passer til akkurat din fase i

Detaljer

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene. 1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon. Villavent. Ditt viktigste valg!

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon. Villavent. Ditt viktigste valg! Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon Villavent Ditt viktigste valg! God luftkvalitet - gir god livskvalitet Moderne boliger har ingen naturlig

Detaljer

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger 2006 Grunnlån Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger Husbankens grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE. Gulvvarme til alle rom

DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE. Gulvvarme til alle rom DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE Gulvvarme til alle rom Den beste investeringen du kan gjøre Uansett om du planlegger å renovere eller bygge nytt bad, kjøkken eller stue, er varmekabler en naturlig

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

jakobshilleren trinn 3

jakobshilleren trinn 3 Askøy - Stongafjellet jakobshilleren trinn 3 Nye flotte boliger på toppen av fjellet Velkommen til Jakobshilleren trinn 3 Stongafjellet Idylliske Stongafjellet gir deg landlige omgivelser og en overkommelig

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen Renhold og innemiljø Fag STE 6228 Innemiljø Rådhus-undersøkelsen Dansk spørreundersøkelse 1984-85 Ved sammenligning av symptomer fra personer som arbeidet i rom med harde golvflater, med personer som arbeidet

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming VANNBÅREN GULVVARME Variant VVS Norge AS Narverødveien 47 3113 Tønsberg +47 95 11 41 70 firmapost@variantvvs.no variantvvs.no Innhold Vannbåren gulvvarme 4 Variant

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS

SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS AKTIVHUS AS v/kristian STOLL FROKOSTMØTE HOS HUSBANKEN I BERGEN 29. SEPTEMBER 2010 TEMAER 1.FIRMAET 2.HUSTYPER 3. AKTIVHUS VS PASSIVHUS. 4. Evt: - LEVETID - AREALBRUK

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

19 MARS 2012. Kvinnherad kommune. Saksnr. Saksb bj. Kopi t. k.w4_171

19 MARS 2012. Kvinnherad kommune. Saksnr. Saksb bj. Kopi t. k.w4_171 Adresse ØLVESVEGEN 1413 Postnr 5637 Sted ØLVE Leilighetsnr. Gnr. 156 Energieffektiv Kvinnherad kommune 19 MARS 2012 Bnr. 72 Seksjonsnr. Festenr... Energikarakter Saksnr Saksb bj. Kopi t Bygn. nr. 18227479

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Eksempler fra NAAF-prosjekter i Nord-Fron- og Bærum kommune 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima, HMS og miljørettet

Detaljer

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S 1 Vannskadesikring Boligbygg Stort sett forstålige regler Les reglene nøye og ikke stol på alt som blir

Detaljer

jakobshilleren trinn 2

jakobshilleren trinn 2 Askøy - Stongafjellet jakobshilleren trinn 2 Nye flotte boliger på toppen av fjellet 44 45 46 Velkommen til Jakobshilleren trinn 2 - Stongafjellet 47 LEK Idylliske Stongafjellet gir deg landlige omgivelser

Detaljer

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon Øko-Solhus: en energiøkonomisk Bygg for økt livskvalitet: 90% energisparing Lave kostnader Universell utforming Optimalt inneklima Enkel teknologi byggerevolusjon Forbildeprosjekt for Husbanken som har

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent CSE Split aircondition E-CSE rev.1 Himlingsmontasje AS-44-67 AS-18-25-30 CSE Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i. Den kan helt automatisk

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Husbankens minstestandard

Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 - Husbankens minstestandard - Side 1 av 9 HB 7.B.1.3 05.98 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning

Detaljer

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) 1 Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) Presentasjon masteroppgave Livssykluskostnader Flerbrukshall Tydal 30.1.2012 Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Presentasjon

Detaljer

Økoteam på Torød, energi:

Økoteam på Torød, energi: Økoteam på Torød, energi: Møte tre i Kirkestuen på Torød mandag 28.april 2014 kl 17.30 til ca 20.00 Enkelt vedlikehold som sparer energi, tetting og justeringer. Oppvarmingskilder og enkle styringsmetoder,

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer