Bedre bolig trivsel og miljøgevinst

Transkript

1 Del 2 Bruk av boligen Loggboka min bolig Bedre bolig trivsel og miljøgevinst Vi tar først fatt i emner som er aktualisert i de senere årene: Økologi, avfall, inneluften, gjenbruk og grønne innslag. Deretter ser vi på de mer praktiske sidene av saken, slik som ventilasjon, materialbruk, renhold og fukt. Bakerst i del 3 har vi tips om aktuell litteratur dersom du ønsker å gå dypere inn i disse viktige områdene. Boligplanlegging God planlegging bør sikre at bygging, bruk og forvaltning av bygninger skjer i samsvar med naturens bæreevne. Dette krever gode helhetsløsninger som reduserer belastningene på naturen, sikrer et sunt inneklima og reduserer energibruken i boligene. Energibruk til oppvarming varierer med hustype. Undersøkelser viser at blokkboliger bruker halvparten så mye energi til oppvarming pr kvm som en frittliggende enebolig. Energisparing i boliger har i stor grad dreid seg om tettere og bedre isolerte hus. I kombinasjon med bygningsmaterialer med uheldig avgassing har resultatet ofte blitt et dårligere inneklima. Veksten i allergiske reaksjoner, særlig blant barn, har nær sammenheng med dette. Tiltak på energisiden bør derfor kombineres med bevisst bruk av lavrisiko materialer og gjennomtenkte ventilasjonsløsninger. Myndighetene søker i dag å stimulere tiltak som bedrer miljøkvaliteten i bomiljøene våre. Ved nybygging gir Husbanken større lån til boligprosjekter som er planlagt for et naturvennlig og sunt miljø. Ved utbedring av eksisterende boliger, gir Husbanken tilskudd til prosjekter som ser ute- og innemiljøene i en helhetlig miljøsammenheng. Det er opp gjennom årene bygget mange boliger som er umulig å bruke om man skulle bli rullestolsbruker. Og det kan de fleste av oss bli i kortere eller lengre perioder. Ved god planlegging og enkle ombygginger kan slike boliger lett ombygges til rullestolsbruk eller «livsløpstandard». Slik tilpassing er god forvaltning av boligressursene våre. Husbanken gir derfor, i mange tilfeller, tilskudd til slik omprosjektering. Økologisk tenking Å tenke økologisk betyr å tenke helhetlig, å se ting i sammenheng. Å bygge økologisk vil, enkelt sagt, bety å kople de ulike fasene i husets livsløp til naturens eget kretsløp. Helt fra uttak av naturens råvarer, bearbeiding av disse, byggeprosessen, bruken av boligen og frem til bygningen har utspilt sin rolle og må tas fra hverandre. En slik planlegging forutsetter en kretsløpstankegang, der planleggeren er seg bevisst hvordan boligens og boligbrukens kretsløp virker sammen med naturens kretsløp. 4

2 Loggboka min bolig Del 2 Bruk av boligen Egne notater For å oppnå et bedre miljø i økologisk forstand, kan det være nødvendig å endre inngrodde vaner og betraktningsmåter. «Minst mulig inn i huset og minst mulig ut av huset» er en god økologisk leveregel, som setter ens evne til å forbruke mindre på en hard prøve. Avfall Kartlegg kommunens system for avfallshåndtering. Har kommunen planer for adskilt oppsamling av papir, glass og spesialavfall, må disse tas som et utgangspunkt. I boligen bør du legge til rette for kildesortering i eller i nærheten av kjøkkenbenken. Utforming og plassering av avfallsbeholdere og kompostløsninger bør vurderes som et fellestiltak for flere boliger. Det er viktig å gardere seg mot at komposten blir lokale matstasjoner for et dyre- og insektliv man ikke setter pris på. Bruk derfor lukkete kompostbinger med god ventilasjon. Kompostering av organisk avfall sikrer gjenbruk av ressurser og gir næringsrik jord til dyrking av ulike vekster. Samtidig reduseres behovet for bortkjøring av avfall, noe som bør slå ut i reduserte renovasjonsutgifter. Inneklima Kvaliteten på inneklimaet bestemmes av mange ulike faktorer. Den avgjørende faktoren er kvaliteten på inneluften. Denne bestemmes først og fremst av menneskelig aktivitet og renhold, men også av avgassing fra bygningsmaterialer, ventilasjon, temperatur og fuktighet. Disse faktorene påvirker hverandre og må derfor vurderes i sammenheng. Dagens byggemåte og materialbruk har ført til at ventilasjonsbehovet har økt betydelig. Økt ventilasjon søkes løst ved økt bruk av energikrevende, mekaniske installasjoner som krever rengjøring og vedlikehold, ikke minst av ventilasjonskanalene. Og er man ikke omhyggelig med renholdet blir inneklimaet dårligere igjen, og man har havnet i en ond ventilasjonsspiral. 5 Energibruk Bruk energikilder som erstatter fossilt brensel. Hvis du samtidig sørger for redusert energibruk kan du bidra effektivt til å minske luftforurensningen både lokalt og globalt. For fyring med ved (bioenergi) bør du benytte ovn med katalysator eller en nyutviklet, miljøvennlig kakkelovn. Unngå oppvarmingssystemer med høy overflatetemperaturer. Disse «svir» både luft og støv og gir et tørt og ubehagelig inneklima. Vann Redusér vannforbruket, dermed reduseres også avløpet. Effektive tiltak er å montere sparearmaturer på dusj og tappesteder, installere vannsparende klosettskåler og å legge opp alternative systemer for håndtering av kloakk. Lokal håndtering av avløpsvann må vurderes opp mot kapasiteten på avløpsnettet og kvaliteten på renseanlegg i kommunen. Overvann bør føres tilbake til grunnen for å redusere presset på avløpssystemet, stabilisere grunnvannet og gi fuktighet til vegetasjonen. Det bør undersøkes om reduksjon av vannforbruk og avløpsvann kan resultere i reduserte vann- og avløpsutgifter. Gjenbruk Når du bygger om og må rive deler av huset, bør du undersøke om det er mulig å bruke materialer og bygningskomponenter om igjen. Ved nybygging blir det viktig å finne fram til materialer og konstruksjoner som muliggjør gjenbruk. Beplantning Når du planlegger hagen eller utearealene er det viktig å begrense inngrepene i terrenget så mye som mulig for at naturgrunnlaget ikke skal svekkes. Dette naturgrunnlaget skal sikre et økologisk samspill mellom vekster, fugler og dyr. Vegetasjonen og terrengformasjonene har betydning for lokalklimaet idet de beskytter mot kalde vinder og bidrar til at varmetapet fra boligene reduseres. Ved utformingen av grøntanlegg og valg av plantesorter bør det legges større vekt på plantenes funksjoner i kretsløpet og for mikroklimaet enn på fargevalg og tradisjonelle skjønnhetsbetraktninger.

3 Del 2 Bruk av boligen Loggboka min bolig Bedre bolig trivsel og miljøgevinst Ventilasjon Eldre hus har for det meste naturlig ventilasjon, dvs. lufting via ventiler i vegg eller over tak. Det er viktig å justere disse gjennom året husk å åpne for fullt om våren! Tilleggsventilasjon gjennom vinduer gjør du mest energiøkonomisk ved å brålufte i 5 10 minutter, et vindu på gløtt stjeler unødig mye varme. Med vifte på kjøkkenet har man mekanisk ventilasjon i sin enkleste form. Nyere hus har vanligvis mekanisk ventilasjon i hele huset. Sett deg inn i driftsinstruksen og følg anleggets egne veiledninger for å oppnå best mulig økonomi. I dag er det mulig å få balansert ventilasjon med varmegjenvinning fra bruktluften. Dette er sterkt å anbefale, og kan ofte installeres også på eldre anlegg. Ventilasjonsløsningen må være tilpasset huset. Ved konsekvent valg av lavrisikomaterialer blir ventilasjonsbehovet redusert. Mekanisk avtrekk på kjøkken og bad kombinert med rask vindusutlufting kan være en god løsning. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning er en brukbar løsning dersom kanalene er lette å holde rene. Vedlikehold og renhold må skje regelmessig, ellers blir en slik løsning lett en belastning på inneklimaet. Nedstøvete kanaler kan gi grobunn for helseskadelige mikroorganismer som så blir spredd med ventilasjonsluften. Materialbruk Når du pusser opp eller møblerer boligen skal du undersøke om produktene du velger består av lavrisikomaterialer. Slike materialer reduserer behovet for ventilasjon og dermed også energibruken. I gruppen lavrisikomaterialer finner vi kjente, tradisjonelle naturmaterialer. Tre er et materiale som egner seg både til overflater og innredning. Andre naturbaserte materialgrupper er teglstein, fliser, gipsplater, trefiberplater, sponplater og linoleum. Et eksempel på at målbevisst miljøsatsing gir resultater, er at det nå er utviklet sponplater som oppfyller gjeldende nordiske miljømerkingskriterier. En vanskelig gruppe er maling, lakk, beis, lim og fugestoff. Ved oppussing av f. eks. barnerom med bruk av maling og lim er det viktig med tilstrekkelig utbaking dvs. høy temperatur med god utlufting i en periode før rommet tas i bruk igjen. Inntil vi får en positiv miljømerking av sunne materialer, anbefaler vi at det nyttes miljøekspertise ved valg av materialer og løsninger og at du benytter de kunnskapsdatabasene som nå er under oppbygging. 6

4 Loggboka min bolig Del 2 Bruk av boligen Egne notater Renhold Bevisst utforming av inngangspartiet reduserer mengden av smuss som kommer inn i boligen, og dermed behovet for renhold. Overbygget inngang med fotskraperrist og god dørmatte anbefales. For å minske spredning av allergifremkallende stoffer som kommer utenfra, bør boligen fortrinnsvis ha atskilt vindfang. Her kan også skitne sko og klær tas av. Alle overflater bør kunne vaskes og må være lette å holde rene. Det bør være minst mulig åpne hyller og andre overflater som samler støv. Kjøkken og garderobeskap bør derfor gå til tak, og trepanel bør ikke ha horisontale fuger. Tepper og tekstiler som samler støv og avgir fibre til inneluften, bør unngås. Minst én gang i året bør boligen gjennomgå en grundig hovedrengjøring. Det er ikke nok at det ser rent og pent ut. Det er på de skjulte flatene, under møbler, dusjkabinetter og badekar at mikroorganismer og småkryp finner sine beste beitemarker. Vasking og støvsuging er greie rengjøringsmetoder, men ikke så selvsagte som mange tror. Riktig valg av rengjøringsmidler og behersket bruk av vann er gode vaskeråd. Må du bruke kjemikalier bør du unngå for stor dosering. Skyll alltid godt etterpå. Feil bruk av vaskemidler bærer galt avsted. Linoleum må f.eks ikke utsettes for sterke alkaliske vaskemidler. Til støv bruker vi helst støvsugeren. Det svake punktet her er ut-luften fra denne. Dårlige og fulle filtere gir dårlig effekt og bidrar til at de minste og skadeligste partiklene sendes i retur ut i rommet. Sentralstøvsugere og visse typer med vannfiltere sikrer at det oppsugde støvet forlater rommet og er derfor den beste løsningen for innemiljøet. Det er ingen store problemer forbundet med installering av sentralstøvsuger i eksisterende boliger. Prisen ligger i dag på kroner, avhengig av type og monteringskostnader. Innetemperaturen For høy innetemperatur gir tørr luft. En jevn temperatur på C anbefales. Er du vant til høyere temperaturer bør du tenke igjennom hvordan du kan senke temperaturen i boligen, uten å redusere komforten. Kanskje det kan ha med klesvaner å gjøre? Greier du å redusere temperaturen, vil du også redusere energibruken, samtidig som avgassingen fra bygningsmaterialene og møblene blir mindre. Har du for dårlige vinduer i boligen vil du oppleve at de kalde vindusflatene gir kalde luftstrømmer som oppleves som trekk, selv om vinduene er helt tette. Vanligvis forsøker vi å oppheve denne virkningen ved å heve temperaturen. Ved å bytte til vinduer med 3-lags energiglass i alle rom (eventuelt 2-lags med de samme egenskapene), reduserer vi denne trekkvirkningen og derved behovet for å heve temperaturen. Energibruken reduseres og inneklimaet blir bedre. Fuktighet For høy fuktighet skaper garantert et dårlig innemiljø. De fleste bakterier, sopper og andre mikroorganismer trives utmerket i fuktig luft. Kontrollér at ventilasjonen i våtrommene er god nok. Fuktighet fra tørkeskap og tørketromler må ledes ut av boligen i egne kanaler. La gjerne baderomsdøren stå åpen en stund etter at du har dusjet. Anbefalt nivå i boligen er % fuktighet. Bygningsmaterialer som er ømfintlige mot fukt må behandles riktig, og i våtrommene må det brukes fukt- og lekkasjesikre konstruksjoner. 7

5 Del 2 Bruk av boligen Loggboka min bolig Energibruk i boligen Valg av energikilde Våre boliger er i alminnelighet tilkoplet el-nettet, og er utstyrt med den teknologi som trengs for å sikre oppvarming, varmt vann og energi til husholdningsmaskiner og kommunikasjon. Det er derfor begrenset hvilke muligheter vi har til å endre denne teknologien i en enkelt bolig. Men som energikonsument er du allikevel med på å påvirke etterspørselen etter de ulike energityper og ny teknologi som kan lette overgangen til lavere energibruk og fornybare energikilder. Vi vil derfor peke på noen grunnleggende trekk ved bruk av energi til boligformål. La oss først slå fast at vi i gjennomsnitt bruker ca. 55 % av energien til oppvarming, 18 % til varmtvann og 27 % til lys og annet utstyr i våre boliger. Videre skiller vi mellom fornybare og ikke-fornybare energikilder. Sol-energi, vannkraft, bølgekraft, vindkraft, bio-energi og jordvarme er eksempler på fornybare energikilder. Ikkefornybare energikilder er kjernekraft og fossile energikilder som olje, naturgass, kull mm. Av energien vi bruker i private husholdninger kommer ca 60 % fra fornybare energikilder og 40 % fra ikke-fornybare energikilder. Det er mange gode grunner til å erstatte fossile energikilder med rene, fornybare energikilder. Selv om Norge står i en særstilling når det gjelder energiressurser, må vi regne med økning i energiprisene i fremtiden. Privatøkonomisk vil da alternative energikilder og langt flere enøktiltak lønne seg. Fossile energikilder er høykonsentrert solenergi som er akkumulert over svært lang tid. Når denne frigjøres i stort omfang, kommer varmen fra denne i tillegg til den kontinuerlige solvarmen. Klimakonsekvensene og avgassenes virkning på vårt beskyttende ozonlag studeres med bekymring. Dette er perspektiver som i sterkere grad vil influere på våre valg av energikilder og teknologi i fremtidens energisystemer systemer som må utvikles i fellesskap mellom flere boliger eller i samfunnsmessig regi. 8

6 Loggboka min bolig Brukervaner Det er i våre brukervaner vi finner de største og rimeligste mulighetene for energisparing. Ved installering av en sentral styringsenhet for oppvarming, settes gjerne vanene i system. Temperaturen kan dermed senkes i de rommene som ikke er i bruk. Redusert bruk av varmtvann kan oppnås ved bevisst endring av vaner kombinert med sparedusj og sparearmaturer på alle tappesteder. Hustype og planløsning Rekkehus og blokker bruker mindre energi enn eneboliger. En kompakt husform med mindre overflate gir mindre varmetap. Å samle rommene i soner, med varme rom (stue og kjøkken) mot sør og kalde rom (boder og foreldresoverom) mot nord, gir god utnyttelse av solenergien og gjør det enklere å sonestyre oppvarmingen. Ved å dele oppholdskjøkken fra stue og entre, vil oppvarmingen av stuen reduseres til de tidene den er i bruk. Atskilt vindfang som buffersone mellom ute og inne reduserer boligens varmetap. Del 2 Bruk av boligen Alternative oppvarmingskilder Vannbåren varme gir muligheter for valg av ulike energikilder som solenergi, jordvarme, elektrisitet, biobrensel mv. Solenergi er vår fundamentale energikilde, og ulike systemer for å utnytte denne direkte eller indirekte er under utvikling: Prefabrikerte, integrerte takelementer med solpaneler sørger for oppvarming av vann som transporterer varmen inn i huset gjennom et rørsystem. Teknologien utvikler stadig bedre solcellepaneler som produserer elektrisitet til husbruk. Bølge- og vindkraft er aktuelle energikilder der forholdene ligger til rette for det. Utviklingen av varmepumper, som henter varmen fra vann eller fra grunnen blir stadig gunstigere privatøkonomisk sett, men egner seg foreløpig best for konsentrerte boligformer der anlegget betjener et større antall boliger. Økt isolasjon Størst varmetap har vi gjennom vinduene, og nye vindustyper utvikles for å redusere dette tapet. En god løsning er å bruke 3-lags energiglass. Dagens byggeforskrifter stiller strengere krav til isolasjon enn tidligere. Vanlige isolasjonstykkelser i nybygg er 30 cm i tak og 20 cm i golv og vegger. Dette er viktig å merke seg dersom du vurderer å etterisolere eller å bygge om. Installasjoner Montering av termostater eller installering av en sentral styringsenhet for oppvarming gir effektiv romtemperaturkontroll. Varmegjenvinner i tilknytning til ventilasjonsanlegget reduserer varmeflukten fra boligen betydelig. Energisparing Dette tema er i stadig utvikling, og generelt viser vi til spesiallitteraturen. Vi skal bare minne om at det finnes flere områder som kan angripes for å spare penger til unødig oppvarming: Regulering av innetemperaturen Varmegjenvinner Sparearmaturer på dusj og tappesteder Tilleggsisolering 9