Litt av en flåte! S10 Følger fôret fra fabrikk til fisk. S14 Dirigenten går, orkesteret består

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 01/2013 ET MAGASIN FRA Litt av en flåte! Tradisjoner og ungdommelig pågangsmot preger Engesund Fiskeoppdrett som har fått ny visningsflåte. Side 4 9 S10 Følger fôret fra fabrikk til fisk S14 Dirigenten går, orkesteret består S18 Fanger fisk uten stress S26 Fremtid - fortid - fest!

2 AKTUELT INNHOLD: 3 Lederen 4 Stolte tradisjoner og ung optimisme 10 Følger fôret fra fabrikk til fisk 14 Dirigenten går, orkesteret består 18 Fanger fisk uten stress 20 Tommy er helt chef! 22 Attraktivt møtested i 25 år 24 Høyre ønsker store endringer 26 Fremtid - fortid - fest! 29 E det møte, så e det møte! 30 Verdige ViNN-vinnere 31 Middagstips Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET 241 Trykksak 699

3 EWOS er stolt av å bygge møteplasser som Nyttårsmøtet og Solstrandmøtet. FORUM 01/2013 Laks er viktig for JUBILEUM: Både Solstrandmøtet (bildet) og Nyttårsmøtet feiret jubileum i år. Arrangementene blir behørig omtalt i denne utgaven av Forum. EWOS har nylig avholdt sine årlige storsamlinger for oppdrettsnæringen, Nyttårsmøtet i Tromsø og Solstrandmøtet på Os. SOLSTRAND FEIRET sine 25 år mens Nyttårsmøtet rundet de 20, og jubileumsfeiringen preget arrangementene. Jeg vil hoppe over gode faglig program i denne lederen, og heller konsentrere meg om jubileumsprogrammene. BÅDE I TROMSØ og på Solstrand ble jubileumsfeiringen markert med innslag og intervjuer med sentrale oppdrettsaktører som reflekterte over den eventyrlige oppdrettshistorien, næringens faglige engasjement, samarbeidet og den lokale tilhørigheten. Både fra Gratangen og fra Gulen fikk vi historier som viser at oppdrettsnæringen har en vesentlig større dybde enn laksepriser og politiske rammevilkår. DISSE ERFARNE næringsutøverne gir uttrykk for et gjennomgående fantastisk lokalt engasjement, der forretningsmål, næringsutvikling, lokalbefolkning og kystkultur går hånd i hånd. Med stolthet fortelles det om ønskene om å legge igjen verdier lokalt og gi noe tilbake til lokalsamfunnene enten det er i form av arbeidsplasser, sosiale aktiviteter eller rehabilitering av lokale historiske stoltheter. DISSE HISTORIENE viser samfunnsansvar og viser at oppdrettsnæringen er bevisst sin lokale forankring. De viser videre at selv om børs, konsolidering og profesjonalisering preger næringen, så er grunnfjellet lokalt forankret. KAMPANJEN «Laks er viktig for» ble kjørt på TV 2 i fjor med stor suksess. En framheving av den lokale forankringen bygger omdømme og gir selvfølelse til oss som er engasjert. Å beholde den lokale forankringen, uansett eierskap, er etter min oppfatning en forutsetning for videre suksess i næringen. Næringen er en integrert del av kystkulturen. KULTUR OG SAMHOLD krever møteplasser. Fortelle historier EWOS er stolt av å bygge møteplasser som Nyttårsmøtet og Solstrandmøtet. Vi er stolt av at møteplassene er så attraktive at vi sliter med å finne store nok lokaler. DESSUTEN ER VI takknemlige for at flinke foredragsholdere er med å gi faglig kvalitet, og at oppdrettere og næringsutøvere er villige til å dele erfaringer på våre arrangementer. Statssekretær Kristine Gramstad fant til og med anledningen rett til å slippe nye forslag om reguleringer, spennende at hun valgte Solstrand, og temaet skapte i alle fall god grobunn for diskusjoner utover i kvelds- og nattetimer. Å skape gode møteplasser skal EWOS fortsette med. FOR «Laks er viktig for oss alle». Einar Wathne Konstituert Adm. direktør i EWOS Group 3

4 AKTUELT STOLTE TRADISJONER OG UNG OPTIMISME FITJAR: Nytt, flytende visningssenter med tilhørende konsesjon har snudd dystre utsikter til optimisme for Engesund Fiskeoppdrett. Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland 4

5 Vi ønsker å vise helheten, ikke bare et glansbilde. Lisa Instefjord FORUM 01/2013 AKVARIUM: Svein Eivind og Lisa foran det 1800 liter store akvariet på dekk. 5

6 AKTUELT ÅPNINGEN: Fiskeridirektør Liv Holmefjord, Svein Eivind og fiskeridirektørens saksbehandler Erik Staurseth Andersen under den offisielle åpningen av visningssenteret fredag 18. januar FOTO: STEIN ERIK GILJE HISTORISK: Lisa viser den gamle robåten som Lars benyttet. I bakgrunnen et bilde av gründeren om bord på skuten «Famelien». 2. ETASJE: Her er det storkjøkken og plass til 64 spisegjester. EWOS: Bidraget til utstillingen er blant annet bokser som viser fôr og fôrets innhold. Frem til 1990 sto det nærmere 700 selskaper bak de rundt 800 laksefiskkonsesjonene i Norge. 20 år senere var det bare Engesund og en håndfull andre som kun hadde én konsesjon. Regimet med soneinndeling i Hordaland tar ikke mye hensyn til oss som er små. For noen år siden var det få som trodde vi ville overleve med liten produksjon og i et område med felles brakklegging. Enten måtte vi utvikle oss, eller vi måtte selge. Å stå på stedet hvil ville vært drepen, sier daglig leder Svein Eivind Gilje (32). To konsesjoner Slik ble ideen om et visningssenter sådd. Selv om Engesund fremdeles er blant de minste i landet, kan selskapet nå produsere mer og jevnere takket være én ordinær matfiskkonsesjon, én visningskonsesjonen og tre små lokaliteter i Masfjorden i to brakkleggingssoner. Svein Eivind og samboeren Lisa Instefjord (30) har bokstavelig talt gitt full gass. Han styrer virksomheten som delvis foregår i Fitjar sør i Hordaland, og i Masfjorden helt nord i fylket. Hun leder visningssenteret som nylig ble åpnet. La oss ta det siste først. Imponerende anlegg Forum ankommer det som er Norges sørligste visningsanlegg, sammen med Vidar Hjartnes, kundekonsulent i EWOS. På båtturen fra Fitjar har vi passert øyen Engesund, utgangspunktet for virksomheten, før vi nådde Dyrholmen én kilometer lenger nord. Her har selskapet to lokaliteter, og visningssenteret bærer navnet Dyrholmen øst. 6

7 FORUM 01/2013 FLÅTEN: Dyrholmen øst har Kebony-kledning og glir fint inn i terrenget. Flytekassen er 17 x 40 meter med 3,70 m dybde. Egenvekt: 1380 tonn. Silokapasitet: 150 tonn. Den kombinerte visnings- og driftsflåten kostet tolv millioner kroner. FAKTA: Engesund Bergen Fitjar ENGESUND: Stedet der oppdrettseventyret startet. Førsteinntrykket er imponerende og annerledes. Oppå en standard flytekasse finner vi et spesialdesignet bygg med Kebony-kledning, behandlet furu, som glir i ett med naturen. Fra panoramavinduene i andre etasje kan vi se den nye vindmølleparken på Fitjarfjellene i øst og Selbjørnsfjorden i nord. En unik flåte Det er Backer Entreprenør i Bergen som har levert flåten, og tilfeldigvis er også selskapets prosjektleder Tore Sæterstøl på besøk. Det var en utfordring å bygge de store rommene, ikke minst visningshallen på 100 kvadrat som har krevd spesiallagde bærefundamenter, sier Tore som legger til at folkene fra Engesund har vært med helt fra starten av i prosjektet. De har satt sitt tydelige preg på en flåte som trygt kan kalles unik. Pedagogen Lisa For å få drive et visningssenter er det strenge krav til formidlingskompetanse, og det er her Lisa kommer inn i bildet. Hun er tidligere lærer og var blant annet vikarrektor på en av Norges minste skoler på Møgster i Austevoll. Vi er de første i Norge som har hele visningsanlegget på sjøen. Her vil vi presentere livet på merdkanten, og vi skal fortelle om prosessen fra rogn til eksport ved hjelp av utstillinger. Der etter kan de besøkende få oppleve hvordan laksen blir tilberedt og få en smakebit, sier Lisa som ut over våren vil invitere rektorer og skolesjefer for å presentere hva senteret har å by på. Skoler og barnehager skal få et undervisningsopplegg som er tilpasset de ulike aldersgruppene. Vi vil også skape et tilbud for vanlig publikum, lag, firma og turister. Men vi skal ta Engesund Fiskeoppdrett AS har en ordinær matfiskkonsesjon og en visningskonsesjon. Lokalisert ved Engesund i Fitjarøyane i Sunnhordland, med to lokaliteter, Dyrholmen vest og øst. Har fått tre små lokaliteter i to brakkleggingssoner i Masfjorden. Selskapet har sju ansatte. Eier 45 prosent av Vik Settefisk i Øygarden og er selvforsynt med smolt. Beregner å slakte mellom 2500 og 3500 tonn i året ved full produkson. det gradvis, for kvalitet er viktigst når vi skal skape et levende visningsanlegg. Ikke bare glansbilde Lisa tar oss med på en rundtur. Første stopp er ved det 1800 liter store akvariet på dekk med fisk hentet opp fra merdene. Deretter kjelleren der grupper på mellom 20 og 30 personer skal få en havbruksreise gjennom fire rom med levende bilder fra merdene, plansjer og videoer fra 7

8 AKTUELT FAR OG SØNN: Grûnderen Lars Kleppe sammen med sønnen Ingebrigt som etter hvert overtok driften. Lars døde i FOTO: STEIN ERIK GILJE samarbeidspartnere. EWOS bidrag til utstillingen er en videoskjerm og bokser som viser ulike typer fôr og hvilke råvarer som benyttes i fremstillingen. En av avdelingene har hun kalt «samfunnsrommet». Her skal miljøvernorganisasjoner og myndigheter få mulighet til å informere om havbruk ut i fra sitt ståsted. Vi ønsker å vise helheten, ikke bare et glansbilde. Plass til 64 gjester Det er neppe mange fôrflåter som har installert toalett for funksjonshemmede, men det har Dyrholmen øst. Målet er at alle skal kunne komme hit, sier Lisa. Til sommeren skal det meste være på stell. Da kan gjestene inviteres til grillparty på øverste dekk i «vinterhagen». Inne er det rom for kunnskapsformidling, storkjøkken og plass til 64 spisegjester. Vi har allerede knyttet til oss mesterkokken Michael Reddington fra Stord som skal bidra med matshow på flåten, forteller Lisa. Hun er vokst opp i en bondefamilie som produserte melk, og ser klare likheter mellom tradisjonelt dyrehold og havbruk. Flåten er jo som et gårdsbruk til sjøs. Det er like viktig å stelle dyrene her som i fjøset, og vi legger vekt på å ha lite fisk i merdene for å gi best mulig vekstvilkår. 8 Flåten er jo som et gårdsbruk til sjøs. Det er like viktig å stelle dyrene her som i fjøset. Lisa Instefjord Lars Kleppe, pioneren På flåten får vi også et innblikk i hvordan fiske og pionervirksomhet innen oppdrett har preget lokalsamfunnet i flere mannsaldre. Alt startet i havnen i Engesund. Kleppe-familien drev oppdrett av østers under krigen og fanget hummer i stor stil. I åtte år, fra 1964, satset Lars Kleppe, Svein Eivinds morfar, på oppdrett av regnbueørret ved hjelp av en not som sperret av en liten bukt. I tillegg til fiske hadde han butikk, småbruk og gjestgiveri på øyen, og han var båtpostbud med eget postkontor og -nummer, «Engesund 5425». Lakseoppdrettet ble etablert med den ene, berømmelige konsesjonen i Da var Lars 69 år gammel. Historiske bilder, fiskeredskap og ikke minst robåten som gründeren benyttet, er en del av utstillingen på Dyrholmen øst. Men om bord finnes også levende historie. Ingebrigt Kleppe (63), Lars sønn, jobber som røkter og er høyt og lavt på flåten. Han har tre søstre, og som odelsgutt lå det i kortene at han skulle gå i sin fars fotspor. I stedet utdannet han seg som tømrer, ble byggmester og flyttet til Bergen. Kastet hammeren Men far måtte trappe ned etter hvert som årene gikk, og jeg kastet hammeren og overtok driften av fiskeoppdrettet. Det ble et forferdelig slit, sier Ingebrigt som havnet i et vepsebol med sykdomsutbrudd av furunkulose og algeangrep der anlegg ble slept av gårde i panikk. Infeksiøs lakseanemi (ILA) som herjet som verst rundt 1990, var en annen utfordring. Mange hev nok fisken som var smittet av ILA, på sjøen, men vi fulgte instruksen og grov den ned. Med spade. Det var litt av et kav! I 1994 var Ingebrigt fullstendig utslitt. Det gikk på helsen løs. Jeg var så syk og sliten at jeg grein, sier han. Konen Marit så hvor fortvilet han var og satte inn et beskjedent avertissement i Bergens Tidende. Og da skjedde et lite mirakel. Svein Ove Garmann tilbød sine tjenester. Han hadde solid bakgrunn fra oppdrett både i Norge, Skottland og Canada. I tolv år var han daglig leder og hjalp Engesund Fiskeoppdrett over kneiken og videreutviklet selskapet. Ingebrigt fortsatte som røkter. Bedriften eier familien Under åpningen av visningssenteret 18. januar, sa Øyvind Kråkås fra Salmon Group noen bevingede ord: «En familiebedrift er ikke en familie som eier en bedrift, men en bedrift som eier en familie.» Det er beskrivende for Kleppe-slekten som har måttet spinke og spare og bygge stein på stein. Alt hang i en tynn tråd da Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) ble sendt til skifteretten i 1991, men Engesund Fiskeoppdrett var liv laga, mot alle odds.

9 Det gikk på helsen løs. Jeg var så syk og sliten at jeg grein. Ingebrigt Kleppe FORUM 01/2013 PÅ MERDKANTEN: 63 år gamle Ingebrigt er i full vigør. Flåten har et spesielt notskiftesystem for å sikre maksimal gjennomstrømning og minst mulig groe. Vi er blant de ytterst få oppdrettsselskapene som verken har gått konkurs eller blitt solgt. Startkapitalen var kroner, men under FOS-konkursen hadde ikke konsesjonene noen verdi, og hele Engesund ble pantsatt, sier Ingebrigt som roser Fitjar Sparebank, i dag Sparebanken Vest, som hele tiden har hatt tro på bedriften og vært med i gode og vonde dager. Når vi spør ham om hva som har vært motivasjonen for å stå på tidlig og seint, år ut og år inn, blir den ellers så snakksalige karen taus et lite øyeblikk. Var det rikdom som lokket? Nei, motivasjonen var å unngå å gå konkurs, sier han stillferdig. Men det å drive familieverket videre har vært en drivkraft i seg selv. Og kjærligheten til fisket, selvsagt. Gode hjelpere Svein Eivind vet å sette pris på innsatsen hans forgjengere har gjort. Før han ble ansatt som daglig leder i 2009, jobbet han på fiskebåter og brønnbåter. Han har dessuten fagbrev i akvakultur, fiske og fangst. Vi er en ekte familiebedrift der alle er med, enten som eiere, ansatte eller i styret. Men vi har også hatt mange gode hjelpere. Salmon Group, for eksempel, vi hadde ikke klart det uten dem, sier Svein Eivind som også trekker frem Sekkingstad, Aqua Gen, Norsk Sjømatsenter, Osea og EWOS i samband med etableringen av visningssenteret. Jaktet på lokaliteter Med ungdommelig pågangsmot har Svein Eivind og Lisa gått nye veier, både i form av visningssenteret og ved å skaffe nye lokaliteter som skal sikre en jevn produksjon fra år til år. Jeg måtte tråle kysten i Hordaland for å løse problemene som soneinndelingen medførte. Vi lyktes til slutt og har sikret oss noen små lokaliteter i Nordhordland, hvorav en er tatt i bruk. For min del innebærer dette mye pendling mellom sør og nord i fylket, men det er jo Engesund og Dyrholmen som ligger hjertet nærmest, sier Svein Eivind som har blikket rettet fremover, samtidig som han er opptatt av å ta vare på de rike tradisjonene. Min bestefar satte ut den første regnbuauren i Nå har vi tenkt å prøve litt aure igjen, nesten femti år etter at han startet som oppdretter i bukten like ved Hengjo på Engesund. DYKTIG: Lokalitetsleder Frank Midtun, en ung og dyktig medarbeider hos Engesund Fiskeoppdrett, sammen med Vidar Hjartnes fra EWOS. 9

10 FØLGER FÔRET FRA FAB AKTUELT SISTE PRØVE: Leif Lunde (t.v.) og Audun Eide tar prøver fra en spreder. EWOS prosjektkoordinator Aage Melstveit har fått laget en ny type prøvepose som brukes når fôret har nådd siste etappe, fra spreder til merd. FITJAR: Hva skjer med en pellet fra ferdig produksjon på fabrikk til den havner i merden? Dette granskes nå i et spennende samarbeidsprosjekt mellom EWOS, Ocea og Sjøtroll Havbruk. Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland Prosjektet dreier seg om hvordan skånsom behandling kan gi mindre støv, og arbeidet er en del av et større program EWOS har kalt «Problem fri fôring». I dette tilfellet handler det kort fortalt om å følge pellets fra A til Å for å se hvor mye som går til spille i form av støv og småpartikler. Og ikke minst: Når oppstår eventuelle skader på fôret? Når pellets blir knust, er det rent tap for oppdretterne. Dersom selv få prosent av fôret knuses, kan det bety millionbeløp i tap for én lokalitet. Like viktig er forurensingsaspektet, i og med at dette støvet forsvinner ut i vannmiljøet. Finne svakheter Forum er med når de involverte partene drar på ekspedisjon til to Sjøtroll-anlegg i Fitjar i Sunnhordland. Vi møter prosjektkoordinator Aage Melstveit og kunderådgiver Staale 10 Theimann fra EWOS, sammen med Bjørgolfur Havardsson, opplæringsansvarlig hos utstyrsprodusenten Ocea og Bernt Egil Riple som er regionleder i Sjøtroll Havbruk. I løpet av noen hektiske onsdagstimer skal gruppen innom lokalitetene Ålforo og Matløyso som er med i prosjektet, samt bulkbåten «Artic Lady» som er på vei fra Florø med ferske fôrforsyninger. Bjørgolfur, populært kalt «Bøggi», frakter oss det første stykket fra kaien på Fitjar til Ålforo. Det er kjølig, men vindstille og antydning til sol gjennom skydekket. En fin dag for fôr-forskning. I prosjektet skal vi analysere minst ti parti med fôr fra EWOS-fabrikken i Florø, via «Artic Lady» og helt fram til pelleten blåses ut i merden, forteller Aage. Konkrete anbefalinger Målet er å finne sammenhenger mellom fôrets kvalitet, hvordan anlegg og utstyr er designet og hvordan varene blir behandlet i transporten mellom fabrikk og merd. Ideen til prosjektet ble sådd i fjor vår, og de første målingene ble foretatt i oktober. Vi skal ha ferdig en rapport i løpet av april/ mai, og her håper vi å komme frem til konkrete anbefalinger. For EWOS del er det viktig å kartlegge eventuelle svakheter i fôrleveransene, mens kundene vil ha utbytte av å lære mer om hvordan fôringsanlegg bør utformes og driftes, sier Aage. Kontroll på kontroll Dagen før har «Artic Lady», med skipper Kjartan Vilnes ved roret, forlatt EWOS-fabrikken i Florø. Men allerede før lasting ble de første testene

11 FORUM 01/2013 SAMARBEID: Fra venstre EWOS kunderådgiver Staale Theimann, prosjektleder Aage Melstveit fra EWOS, Bernt Egil Riple fra Sjøtroll Havbruk, Bjørgolfur Havardsson fra Ocea og lokalitetsansvarlig Frode Pletten. RIKK TIL FISK FAKTA: «PROSJEKT SJØTROLL» Matløyso Fitjar Ålforo Et samarbeid mellom EWOS, Sjøtroll Havbruk, Ocea og EWOS Innovation som startet i høst. Data om fôr innhentes fra fabrikk og fra ulike steder på flåten. I alt samles det inn ca. 400 fôrprøver. Gjelder leveranser av 10 mm pellet TIL FLORØ: I løpet av prosjektet sendes i alt nærmere 400 slike prøver til analyse hos EWOS Florø. foretatt for å kontrollere fôrets opprinnelige beskaffenhet. På Ålforo-flåten skal det i alt tas 18 prøver av dette fôrpartiet fra «Artic Lady», seks av dem fra siloer under lossingen. De øvrige 12 prøvene tas fra sluser og fôrspredere over en periode på syv til ti dager, alt avhengig av hvor lang tid det tar mellom leveransene. Slik kan man overvåke om fôret endrer seg over tid i siloen. Alle prøvene sendes til Florø for analysering. Det er lokalitetsansvarlig Audun Eide som sørger for at materialet blir innhentet. Han Målet er å: Finne sammenhenger mellom fysisk fôrkvalitet, design av fôringsanlegg og driftsparametrene under utfôring. Belyse eventuelle effekter på fôret ved lasting og lagring om bord i flåtene, og fôrets påvirkning gjennom fôringsanlegget. Kartlegge mulige svakheter i fôrleveranser til kunder. Generere kunnskap og lære mer om hvordan fôringsanlegg bør utformes og driftes. Overføre kunnskap til brukere. 11

12 AKTUELT Slik foregår prøvetakingen Det tas prøver på fire steder i prosessen: 1. På fabrikken, før lossing til bulkbåt. 2. Seks prøver fra siloer under lossing: Like etter start, midt i lossingen og mot slutten. 3. Seks prøver i sluse: To-tre dager etter mottak for å sikre at det ikke er rester av forrige parti i siloen, når siloen nærmer seg halvtom, og en til to dager før mottak av nytt fôrparti. 4. Seks prøver fra fôrspreder på samme vis som i slusen: To dager etter mottak, ved halvtom silo og før nytt mottak. Fôret blir plassert i to siloer slik at det blir spredd gjennom to parallelle systemer på anlegget. MATLØYSO: Lokaliteten er oppkalt etter en liten holme og ligger vakkert til på østsiden av Nord-Fodno. bruker bøtter til å samle prøvene, før de møysommelig plasseres i små plastdunker med hver sin etikett der opplysninger som dato, klokkeslett, silonummer og fôrtype blir registrert. Aage legger til at man også samler inn andre data i samband med prosjektet: For eksempel driftsforhold på flåten, vær og vind, temperatur og luftfuktighet. For det er ikke bare andelen støv og knus som skal tallfestes. Man skal også kontrollere om fett- og vanninnhold i fôret påvirkes. Viktig vedlikehold Bjørgolfur følger nøye med. Han kom til Bergen i 1991 for å studere ved akvakulturlinjen på UiB. Jeg skulle bli i tre-fire år, men nå har jeg vært her i mer enn 20, sier den humørfylte islendingen. Han ble i 2011 ansatt hos Ocea og har ansvar for opplæring både internt og overfor kunder. Da vi fikk forespørsel fra EWOS om å være med på prosjektet, slo vi til med én gang. Det er viktig at man bruker tabeller og datasystemer for å få best mulig fôrutbytte, men også teknikk og vedlikehold er viktig. Hvordan fungerer blåsere, skruer, rør og slanger? Det er mange elementer som må ha stell, sier «Bøggi» og foretar en enkel sammenligning: Alle vet at man må bytte olje på en bil, men man har kanskje ikke vært like bevisst på vedlikehold av alt utstyret som brukes på en lokalitet. Vinn-vinn I likhet med Ocea var heller ikke Bernt Egil Riple, som er ansvarlig for seks Sjøtroll-lokaliteter i området Austevoll-Fitjar, vanskelig å be da prosjektet ble lansert. Jeg oppfatter dette som en vinn-vinn-situasjon for alle partene som er involvert. Jeg merker allerede at prosjektet har gitt nye erfaringer. Vi lærer noe hele tiden, sier han og nevner bedre rutiner for rensing av rør og slanger som konkrete eksempler. Det handler om bedre og annerledes vedlikehold. Vi har blant annet sjekket rør og slanger innvendig med kamera og vurderer nå å investere i slikt utstyr. STYRER «SNABELEN»: Camilla Bratland (20) er kombinert kokk og matros om bord på «Artic Lady». PÅ PLETTEN: Frode Pletten tar imot «Artic Lady» når båten ankommer Matløyso. 12

13 FORUM 01/2013 STØRST: Ålforo fikk nytt fôringssystem så sent som i 2012, Ålforo, der Sjøtroll-lokaliteten ligger, er den største av Fitjar-øyene. Mange fallgruver Under en trivelig lunsj på «Artic Lady», mens skipper Kjartan frakter oss Nyleia fra Ålforo til Matløyso (de er flinke med navn, Fitjar-folkene!) blir stadig nye momenter brakt på bane. Blir lufttrykket for høyt under pelletens ulike transportetapper, for eksempel i fôringsslanger på opptil en kilometer? Er det generell mangel på opplæring og vedlikehold? Det har vært en tommelfingerregel i bransjen at opptil én prosent av fôret ikke har optimal nytteverdi. Men jeg har hørt skrekkhistorier om svinn i form av knus og støv på opptil 25 prosent riktignok på gamle og dårlig vedlikeholdte anlegg, sier «Bøggi». Rengjøring og vedlikehold er alfa og omega, men ikke alle oppdrettere har vært like flinke på dette feltet. Prosentdelen fôr som går til spille, kan reduseres betydelig hvis man tar denne problemstillingen på alvor. 400 prøver Teamet fra «Prosjekt Sjøtroll» er fremme på dagens siste stoppested. På Matløyso gjentas prosedyren under lossingen med seks prøver fra to siloer. Senere sørger lokalitetsansvarlig Frode Pletten for at det blir tatt prøver frå sluser og forspredere, på samme måte som på Ålforo. Bare fra dette fôrpartiet tas det 36 prøver fra de to flåtene. Når vi legger til den første sjekken på fabrikken, blir det nærmere 400 prøver alt i alt i dette prosjektet, sier Aage som ser frem til at rapporten kan avleveres om noen måneder. «ARTIC LADY»: Skipper Kjartan Vilnes, som for øvrig er bror til Artic-gründer Ove Vilnes, holder stø kurs. 13

14 AKTUELT DIRIGENTEN GÅR ORKESTERET BESTÅR BERGEN: Kjell Bjordal slutter etter drøye 13 år i sjefsstolen. Dirigenten går, men orkesteret består, sier moldenseren som skal ha mye av æren for at EWOS i 2012 ble størst i verden innen laksefôr. Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland Det er dagen derpå. Kjell Bjordal har for få timer siden blitt hyllet til den store gullmedaljen på Solstrandmøtet. Slik han også ble under Nyttårsmøtet i Tromsø der alle i salen reiste seg og sang: «Gid han lenge, lenge, lenge leve må!» På gamle tomter? Forums utsendte møter ham på Wesselstuen i Bergen lørdag formiddag. Er formen like god som kvelden i forveien der EWOS-sjefen nok en gang briljerte både fra talerstolen og i engere kretser? Joda. Kjell er klar i topp og kropp. Han går med korte, lette skritt inn i lokalet som på 1970-tallet var et røykfylt og fuktig møtested for studenter. Dette lokalet vekker vel mange gode minner, du som tilbrakte studietiden på Norges Handelshøyskole? Nei, jeg var innom «Wessel» kun én gang, og det var da vi feiret eksamen. Jeg smakte ikke alkohol på den tiden. Jeg var først og fremst idrettsmann, kommer det kjapt fra den andre siden av bordet. Skulle ta OL-gull Oppvekst på Bjørset, to kilometer fra Molde sentrum. Far jurist, mor hjemmeværende. Realskole og gymnas i Molde, militærtjeneste i Kystartilleriet. Dette er i stikkordsform Kjell Bjordals løpebane før han satte kurs mot Bergen og NHH. Pluss idretten. Han og broren Åsmund var allerede norgesmestre i seiling. Men så ble det kajakk i stedet? Seiling var en dyr hobby og brutter n stakk stadig vekk til havs på fiske i sommerferien. Kajakk, derimot, var i en annen prisklasse og svært populært etter at «Gullfireren» gikk til topps under Mexico-OL i Jeg var med å stifte Molde Kajakklubb ett år senere, og ambisjonen var klar, jeg skulle bli olympisk mester. Verken mer eller mindre! Selv etter at du begynte å studere? Tiden ved NHH var som en lang treningsleir. Jeg fikk leie en hybel med naust hos en skjønn dame på Eidsvåg og trente to økter hver dag, året rundt. Mest i kajakken, men det ble også mange løpeturer i fjellene rundt Bergen. Jeg ble aldri OL-vinner, derimot kan jeg skryte av ni VM-gull i enerkajakk. Vestlandsmesterskap, vel å merke. Festingen da? Alle NHHstudenter skryter jo av hvor ville og galne de var? I stedet for fyll og fjas, administrerte jeg festene i studentforeningen. Jeg var dørvakt og passet på at alle betalte inngangspenger. Det høres ut som et dårlig sjekketriks Neida. Jeg slo to fluer i én smekk. En ung frøken, med navn Eli, hang seg på festadministratoren. Vi ble kjærester og har vært det siden. Men hva med studiene? Jeg var innom forelesningene av og til, men padlingen hadde førsteprioritet. «Heldigvis» fikk Vi inngikk et veddemål om at jeg skulle klare å ta juridikum 1. avdeling på én måned. jeg en skiveforskyvning i ryggen som gjorde at treningsaktiviteten måtte trappes ned. Ryggskaden reddet utdannelsen. Jeg tok til vett. Hadde alle muligheter Kjell gikk ut av NHH i På den tiden ble det i Norge kun utdannet et par hundre siviløkonomer i året, og de vasset i jobbtilbud. Han hadde også flere stipendier for hånden, blant annet i California, og kunne fått fullfinansiert en videre utdanning. I stedet valgte han Konkurransetilsynet, i Trondheim av alle steder. Og for første og eneste gang i jobbkarrieren kjedet han seg. Det var kanskje derfor du tok juridikum i løpet av noen få uker? Nei, det var på grunn av vennskapelig mobbing fra en kamerat. Bedriftsøkonomi var ikke noe studium, mente han, men juss derimot! Jeg ble lei av maset og vi inngikk et veddemål om at jeg skulle klare å ta juridikum 1. avdeling på én måned. Jeg lånte bøkene hans, meldte meg Kjell Bjordal opp til eksamen, leste og besto. Premien var en kasse pils. Mer ungdommelig galskap: Hvorfor søkte du jobb som økonomisjef ved Trøndelag Teater? Jeg hadde et sterkt ønske om å påta meg en virkelig tøff lederoppgave, helst så vanskelig som mulig. Og hva er vel verre enn å lede 14

15 FORUM 01/2013 et teater med alt fra jordnære snekkere til høytflygende skuespillere? Hadde du teaterfaglig bakgrunn, som det heter? Overhodet ikke! Jeg har aldri vært med på et morsommere jobbintervju. Teatersjef Ola B. Johannessen vendte tommelen ned. Han ble lettere sjokkert da han hørte at «guttungen» på 27 år kun hadde vært i teateret én gang, og det var kvelden i forveien. Men styreformannen ble sjarmert og overprøvde teatersjefen. Han ønsket å få inn noen som så virksomheten med friske øyne. God lederskole Etter hvert utviklet teatersjefen og Kjell, den unge økonomisjefen som snart ble direktør, et meget godt samarbeid. Ola B. våget å gå nye veier. Han tok sjanser, og lyktes, og jeg styrte butikken på en måte som gjorde at han kunne produsere mer kunst. Det ble en blomstringsperiode for Trøndelag Teater og et eldorado for meg som lederspire. Stadig nye og krevende utfordringer. Fin ballast å ha da du i 1985 ble økonomidirektør og senere konsernsjef i Glamox? Absolutt, og det var kjekt å komme tilbake til Molde der Glamox hadde vokst til å bli byens største arbeidsplass. I Møre og Romsdal har sunnmøringene tradisjonelt vært de driftige forretningsfolkene, mens Molde har vært sentrum for administrasjon og handel. Det gleder meg at Glamox går godt den dag i dag. Headhuntet til NorAqua Kjell Bjordal var 14 år hos lysarmaturprodusenten i Molde. Det sies at da han i 1998 ble direktør i NorAqua, alltid så opp i taket når han kom inn i et rom, for å se om alle lampene virket. Selskapet hadde hovedkvarter i Stavanger. Dit flyttet Kjell sammen med Eli og sønnene Håvard og Jo, men mor og barn dro tilbake til Molde da hovedkontoret senere ble flyttet til Bergen. Far var jo ikke hjemme likevel. Du ble headhuntet til NorAqua. Hva var førsteinntrykket av selskapet, bortsett fra lysstoffrør som manglet glød? At det var veldig mange flinke og gode folk, men virksomheten var dårlig styrt og dårlig koordinert. Konkurrentene Biomar, EWOS og SISTE ETAPPE: Kjell Bjordal har de siste ukene holdt en rekke avslutningstaler, blant annet på Solstrand. 15

16 AKTUELT PADLEREN: Kjell ble vestlandsmester ni ganger. FOR FULLE SEIL: Åsmund som ble havforsker og brutter n Kjell har sikret NM-gull i Skretting tjente alle penger, mens NorAqua gikk med dundrende underskudd. Det var som å overta ledelsen av et lurvete skolekorps med en del gode instrumentalister. Det var med andre ord behov for en drastisk ryddesjau? Vi startet en snuoperasjon våren Målet var å avansere fra jumbo-plass til å bli én av to ledende fôrleverandører både i inntjening og markedsandel før utgangen av år Det klarte vi med glans. David kjøpte Goliat Det heter seg at EWOS og NorAqua fusjonerte i 2000, men historien er mer innfløkt enn som så. Kjell Bjordal hadde en sentral rolle da Statkorn, senere Cermaq, gikk fra agri til aqua og EWOS kom på norske hender. Kort fortalt: NorAqua-aksjene var delt mellom Felleskjøpene og Statkorn. Det ble gjennomført en bytteavtale der bondeeide Felleskjøpene overtok Statkorn sin kraftfôrvirksomhet og Statkorn mottok alle NorAqua-aksjene. Konkurrenten EWOS var opprinnelig svensk, deretter finsk, eid av Cultor. I 1999 fusjonerte finnene med danske Danisco som senere solgte EWOS til NorAqua med Statkorn i ryggen. Lillebror som tidligere tapte 70 millioner i året, kjøpte dermed opp lønnsomme EWOS, og vi har dagens struktur: Cermaq eier EWOS 100 prosent. Hvorfor beholdt dere EWOS-navnet, ikke NorAqua? Fordi EWOS var godt etablert i utlandet, ikke bare i Norge der NorAqua var en del større. Og så skulle du få to bitre konkurrenter til å samarbeide. Hva la du vekt på? Det var viktig å unngå å skape vinnere og tapere. EWOS hadde hovedkvarter i Florø, NorAqua i Stavanger. Vi valgte å starte med blanke ark i Bergen der det i tillegg er god marin kompetanse og lett å rekruttere gode folk. 230 reisedøgn Etter at «nye» EWOS var etablert, ble Kjell Bjordal boende i Molde. Hotel Augustin, et pelletkast fra hovedkontoret i Bergen, ble hans andre hjem i tolv år. Kjell fikk først ansvar for virksomheten i Norge, deretter i Europa en kort tid, før han i 2002 ble utnevnt til administrerende direktør for hele EWOSgruppen i Norge, Chile, Skottland, Canada og senere også Vietnam. De siste årene har det blitt rundt 230 reisedøgn, og han har regnet ut at to uker i året er tilbrakt i sikkerhetskøer på flyplasser verden over. LYST HODE: Kjell var leder i Glamox fra 1985 til 98. FOTO: ROMSDALSMUSEET Jeg synes særlig det er likhetstrekk mellom kystfolket i Norge og Chile. Staute, etterrettelige folk som ønsker å skape noe stort. Kjell Bjordal Du må være glad i å stå i kø! Jeg hater det. Men dette kommer i skyggen av alt jeg har fått oppleve, blant annet de fineste kyststripene og den flotteste naturen på jorden. I tillegg har jeg møtt mange sterke karakterer, ofte originaler som ikke nødvendigvis er «A4», men hele tiden flotte folk. Jeg synes særlig det er likhetstrekk mellom kystfolket i Norge og Chile. Staute, etterrettelige folk som ønsker å skape noe stort. Retning. Tillit. Inspirasjon. Årene i havbruksnæringen har bydd på ulike lederutfordringer. Fra skoleorkesteret i NorAqua til det helprofesjonelle ensemblet som EWOS i dag kan kalle seg. Hva har vært viktigst i din lederfilosofi? Retning. Tillit. Inspirasjon. Hvis dette er på plass, finner medarbeiderne veien uten at en 16

17 NorAqua var som et lurvete skolekorps med en del gode instrumentalister. Kjell Bjordal FORUM 01/2013 VERDEN RUNDT: Alejandro Toledo, teknisk direktør i EWOS Chile, er en av mange forbindelser Kjell har knyttet verden rundt. 1983: Kjell var økonomisjef ved Trøndelag Teater og kjempet for ny tomt til teatret. FOTO: ADRESSEAVISEN KONGEN OG «I»: Kjell på Aqua Nor i Trondheim sammen med Kong Harald og fiskeriminister Svein Ludvigsen. STEVE COOLING: Regjerende Nordenfjeldske-mestre i seiling. Kjell (t.h.) sammen med sønnene Håvard og Jo, naboen Bernt og hans sønn Petter. FOTO: PRIVAT leder må detaljstyre. Alle i EWOS er flinkere enn meg til å gjøre akkurat det de gjør. Mange ledere må gå i unåde, det slipper du... Ja, takket være en fenomenal organisasjon. Det har vært flott å få låne 13 år som gjestedirigent, og ikke minst er det et privilegium å kunne slutte av når alt er ship shape var det første året EWOS var markedsledende på fiskefôr både nasjonalt og globalt. Min del av jobben er gjort. Hvor lenge har du visst at du skulle gå av akkurat i 2013? Jeg har hele tiden visst at jeg senest skulle slutte i Det har vært for moro til å gå før. Den store tabben Kjell Bjordal hevder han ikke har hatt mange søvnløse netter som EWOS-leder, men han husker spesielt én beklagelig hendelse. Vi har hele tiden hatt som regel at ingen konkurrenter skal ha produkter med bedre ytelse enn våre. I en periode, den varte vel to-tre måneder, gjorde vi en feilvurdering som førte til at ett av våre produkter i Norge var klart dårligere enn det skulle ha vært, og kundene ble rammet. Det var tungt for hele EWOS-organisasjonen. Hva med interne konflikter? Jeg kan ikke huske at vi har hatt interne konflikter etter Orkestret består av voksne folk i alle aldre med felles mål. Er havbruksnæringen like samspilt? Hva bør forbedres? Vi må bli flinkere til å opplyse samfunnet om hvilken betydning og hvilke muligheter næringen har. Ta bare debatten om norsk selvforsyning. Det er alltid jordbruket som trekkes frem. Ingen nevner at det står nok fisk i merdene våre til at nordmenn kan spise laks hver dag til middag i to år. Best i verden Kjell Bjordal trekker ofte paralleller til idretten. Det er aldri tilfeldigheter som gjør noen til verdensmester i idrett. Det krever solide forberedelser, og det krever at man drømmer om å stå på toppen av seierspallen. Vi må se det for oss, ha klare visjoner og mål, og ikke dilte etter. Havbruksnæringen har vært flink til å løse problemer med ryggen mot veggen, men må i større grad se mulighetene. Skal vi klare målet om en produksjon på fem millioner tonn laks innen 2050, må vi begynne med å tro på det. FAKTA: Kjell BJordal Avtroppende adm. dir. i EWOS-gruppen, født i 1953 i Molde. Gift med Eli og har to barn, Håvard og Jo. Siviløkonom fra NHH Har dessuten juridikum 1. avdeling (1979) og AMP Wharton Business School (1989). Var 1.-konsulent i konkurransetilsynet ( ), økonomisjef og direktør ved Trøndelag Teater ( ) og økonomidirektør og konsernsjef i Glamox Ble adm. dir. i NorAqua ( ) og senere adm. dir. i EWOS ved sammenslåingen. I 2000 gikk han inn som øverste leder i Ewos europe, og to år senere ble han utnevnt til adm. dir. for hele EWOS-gruppen. Har i en årrekke vært styremedlem i Nationaltheatret og styreformann i Riksteateret og i flere industri-, handels- og medievirksomheter. 17

18 AKTUELT Havbruksnæringen har vært flink til å løse problemer med ryggen mot veggen, men må i større grad se mulighetene. Kjell Bjordal Hvorfor er næringen en smule uglesett? Havbruk er mer bærekraftig enn all annen matproduksjon, men blir stilt overfor andre og strengere krav fordi næringen er ny. Og det som er nytt er skummelt, i motsetning til tradisjonelt landbruk som vi har vært vant med i generasjoner. Trening og natur Kjell Bjordal har hatt, og har, en rekke tunge styreverv både innen kultur- og næringsliv, senest i det meget omtalte Entra-styret. Når du nå får bedre tid, blir det vel enda flere slike oppgaver? Jeg har fått forespørsler om ulike styrelederoppdrag, og det er jo spennende. Jeg trives best når det blåser litt og sløves hvis det blir for mange gjentakelser. Når jeg tenker tilbake på tiden i AquaNor og EWOS, er det de mest krevende periodene som har gitt meg mest glede. Sammenslåingen av de to selskapene, for eksempel. Hvor viktig har det vært å holde seg i form? Jeg hadde ikke overlevd uten å trene regelmessig. Jeg springer, seiler og går langrenn, men helsestudio har aldri vært noe for meg. «Birken» og Marcialonga, derimot? Jeg har gått begge, men favoritten er Svalbard Skimaraton. Fott natur og færre av dem som ikke forstår at de er 30 år for sent ute til en toppidrettskarriere Er padlingen lagt på hyllen? Så godt som. Jeg prøver den gamle konkurransekajakken en gang i året for å sjekke at balansen er i orden, men det er mer moro å gjøre ting jeg ikke har vært god i før. Seilingen derimot, har jeg tatt opp igjen, sammen med mine sønner og to naboer. Vi er faktisk regjerende Nordenfjeldske-mestre. Og vinneroppskriften er? Den samme som gjelder i næringslivet: Å legge en bedre taktisk plan enn konkurrentene, ha trygghet og moro i teamet og gjøre ting enklest mulig for å minimere antall feil. Kan dette overføres til EWOS? Oppskriften er den samme. Endelig er EWOS den mest sjødyktige skuten i fôrflåten, og mannskapet er enda bedre. Og nå vil det gå minst like bra uten meg til rors! Fanger fisk uten stress DIRDAL: EWOS Innovation har utviklet en ny fiskefelle som gjør det enkelt å fange fisk uten at den blir unødig stresset. Tekst: Hans Brundtland Stikkordene er passiv fanging. Som i en vanlig ruse går fisken inn i fellen av seg selv og finner ikke veien ut igjen. Ingen andre fisker blir stresset, sier Kjetil Frafjord som er driftsleder for EWOS Innovations sjøanlegg i Dirdal. Lokal notprodusent Fiskefellen ligner en stor ruse som henger vertikalt i sjøen. Ringene oppe og nede er to meter i diameter og det er ca. seks meter fra topp til bunn. Den er utviklet sammen med notprodusenten Egersund Net, og resultatene er udelt positive. Ved forskningsanlegget tester vi ut nye fôrtyper i sjøen, og vi har stort behov for å fange fisk i merdene for veiing og måling eller prøveuttak til mange ulike helse- og kvalitetsanalyser. I tillegg må jo vi, som på alle andre oppdrettsanlegg, telle lus hver uke, sier Frafjord. Enkel og funksjonell Utvikling av metoder for best mulig skånsom håndtering av fisken er svært viktig for EWOS Innovation. Det var i denne sammenhengen ideen om en ny fiskefelle oppsto i regi av Kjetil og Jarle Ravndal som er forsøksleder. Arbeidet med fiskefellen startet i 2011, og vi har nå testet ut den tredje versjonen. Vi har tkommet frem til en størrelse og utforming som fisker godt, er enkel å håndtere og gir lett tilgang til fisken som er fanget. I tillegg er fellen lett å tømme etter at nødvendig antall fisk er tatt ut, sier Kjetil. Stresser tusener av fisk Ved bruk av vanlig orkastnot blir det fanget flere tusen fisk, og arbeidsoperasjonen stresser både fisken som havner i noten og naboene som slipper unna. Fiskefellen derimot, samler kun inn 18

19 FORUM 01/2013 ENKLERE: Veiing av fisk og telling av lus er blitt enklere ved hjelp av EWOS Innovations fiskefelle, fastslår Kjetil Frafjord (t.v.), Erling Levik og Martin Gilje. MINDRE STRESS: EWOS-fellen gjør veiing og prøveuttak mer skånsomt for fisken. Fellen er lett og rask å arbeide med ved hjelp av kranen på båten eksemplarer, uten at resten av biomassen blir berørt. Vi setter ut fellen om ettermiddagen og heiser den opp igjen neste formiddag. Enkelt og greit. Bedre utvalg Den nye fiskefellen er også lett å plassere på ulike dyp. Dette er viktig, siden flere målinger, blant annet gjennomført av Havforskningsinstituttet, indikerer at det kan være forskjell i snittvekten som står på ulike dyp. Snittvekten målt på det samme dypet kan også variere i løpet av døgnet. Vår fiskefelle, som fisker over tid, vil derfor kunne hente inn et mer representativt utvalg av fisken. Orkastnot kan gi et feil inntrykk av gjennomsnittsvekten ettersom den ikke fanger opp denne variasjonen. Grundige målinger Fiskefellen har blitt testet i stålmerder på 15x15 og 24x24 meter. Det er gjort målinger gjennom hele produksjonssyklusen fra smolt til stor fisk. Parallelle målinger med orkast og VAKI av fisk i store merder i sjø, viser at resultatene kan sammenlignes. PRAKTISK: Fiskefellen har åpninger med glidelås. FAKTA Ny fiskefelle Fiskefellen er dessuten lettere å bruke, blant annet ved hjelp av en glidelås som gjør at åpning og lukking kan gjøres svært raskt. Kommersielt bruk Lavere stressnivå hos fisken er positivt for appetitt og tilvekst, men gir også redusert risiko for sykdom, sier Kjetil Frafjord som ser frem til at fiskefellen kan bli et nyttig verktøy, ikke bare innen forskning, men etter hvert også i kommersielt oppdrett. Vi skal gjøre nye forsøk i 90-metringer på sjølokalitetene til EWOS Innovation i Lønningdal, og vi arbeider for å få testet den ut både i 120- og 160-metringer. Målet er å stresse fisken minst mulig. Har vært utviklet i tre versjoner i løpet av de to siste årene. Fanger det nødvendige antallet fisk, uten å stresse omgivelsene. En enkel metode når man trenger å fange få fisk som ved lusetelling. Fellen gjør det lettere å fange liten fisk som står dypt, for eksempel kort tid etter smoltutsett eller om vinteren. Fanget fisk med fiskefellen har i EWOS Innovations målinger vært like representative som fisk fanget med orkastnot. Se også Youtube, søk: «EGI fangeren 2012». 19

20 AKTUELT Nordpå fikk 3 x 19,5 fra alle de fire dommerne. Bent Stiansen TOMMY ER HELT CHEF! TROMSØ: Til daglig er han driftsansvarlig hos Nordlaks, men nå også et kjent TV-fjes etter å ha gått til topp i konkurransen Det Norske Måltid. Tekst: Hans Brundtland Foto: Lars Åke Andersen Tommy Dalheim (37) var en av tre på laget Nordpå, som konkurrerte mot fire andre regionslag. Med seg hadde han kokken Gunnar Jensen fra vertshuset Skarven i Tromsø og Åse Vøllestad som jobber hos Fylkesmannen i Finnmark. Jeg er ingen profesjonell kokk, men det er en kjær hobby. Jeg aner ikke hvorfor nettopp jeg ble plukket ut, men noen må vel ha tipset om at jeg liker å lage mat, sier Tommy når Forum treffer ham under Nyttårsmøtet i Tromsø. Lokale råvarer Finalen i Det Norske Måltid gikk av stabelen i et festpyntet Stavanger Konserthus den første helgen i januar. Målet med konkurransen er å vise de fine lokale råvarene som finnes rundt om i landet. Den populære TV-serien legger vekt på matglede og -kunnskap, og førstepremien henger svært høyt. Tommy forteller at innspillingen startet allerede i august. FAKTA: Det norske måltid TV-konsept der fem matlag plukkes ut på bakgrunn av kompetanse og entusiasme i sine landsdeler. Programleder Arne Hjeltnes og artist Heine Totland reiser land og strand rundt for å finne de beste råvarene og de ivrigste og mest kompetente matentusiastene. Etter at lagene Østpå, Vestpå, Sørpå, Nordpå og Midti er presentert i hvert sitt program, møtes samtlige lag til finale i Stavanger. Og i september var vi fire dager sammen med Arne Brimi på Vianvang. Under finalen i Stavanger hadde vi halvannen time på å lage tre retter med råvarer som en egen jury i Nord-Norge hadde plukket ut. Imponerte juryen Menyen besto av kongekrabbe til forrett, ytrefilet av rein som hovedrett og Blå Vägen, en osteperle fra Mo i Rana, til dessert. I juryen satt ingen ringere enn Arne Brimi, Bent Stiansen, Halvor Heuch og Wenche Andersen. De ble mektig imponert over hva de ulike lagene hadde prestert under stort press i den TVsendte finalen. Og aller mest skryt fikk Nordpå som ble kåret til vinner enstemmig. Poengsummene blir ikke offentliggjort, men Bent Stiansen refererte til hoppsporten og sa: Nordpå fikk 3 x 19,5 fra alle de fire dommerne. Vellaget og smakfull mat, basert på utsøkte råvarer, gjorde utslaget. FORRETTEN: Kongekrabbe fra Bugøynes med brokkolikrem, sprø brokkolistilk, akevittsyltet småløk, tangkapers, løkkrem og kongekrabbesaus Foto: Hanne Sirnes/Det Norske Måltid HOVEDRETTEN: Multeglasert ytrefilet av rein fra Varanger Vilt, bakte beter, gulrotkrem, tyttebærgelé, syltet kantarell «Skierri», gulløye fylt med røkt reinhjerte og kremet viltsaus. Foto: Hanne Sirnes/Det Norske Måltid