Organisasjon og personell 7. Store satsinger 10. Seksjon for norsk sikkerhetspolitikk 15. Seksjon for sivil-militære relasjoner 20

Transkript

1

2 Årsrapport 2010 Institutt for forsvarsstudier Innhold Organisasjon og personell 7 Store satsinger 10 Seksjon for norsk sikkerhetspolitikk 15 Seksjon for sivil-militære relasjoner 20 Seksjon for internasjonal sikkerhetspolitikk 30 Senter for transatlantiske studier 38 Undervisning og veiledning 43 Samarbeidspartnere 47 Seminarer, konferanser og møter 48 IFS-publikasjoner 50 Ekstern publisering 51 Regnskap og budsjett 54

3

4 Årsrapport 2010 Institutt for forsvarsstudier I august 2010 markerte Institutt for forsvarsstudier (IFS) sitt 30-årsjubileum. Det er ingen anselig alder: IFS er ennå ungt og besjelet av nyskaping og entusiasme. Instituttet har gjennomgått flere forandringer. Det har skiftet navn, fra opprinnelig å hete Forsvarshistorisk forskningssenter til å bli Institutt for forsvarsstudier i januar 1988, som var mer dekkende for en institusjon som ikke lenger bare syslet med historiske spørsmål. I 2005 ble Forsvarets skolesenter, som i dag heter Forsvarets høgskole, etablert som en akkreditert høgskole. Dette fikk mye å si for IFS. Forskerne fikk undervisnings- og veiledningsansvar, som ved andre høgskoler, og instituttet fikk flere forskere for blant annet å løse disse oppgavene. Andre tiltak omtrent på samme tid bidro ytterligere til å forandre innretningen av instituttet. I 2005 ble Senter for transatlantiske studier opprettet, og året etter strakk man kjølen for Asia-satsningen. Likevel er det rimelig å hevde at tradisjonen sitter i veggene. Nå som før er IFS opptatt av de lange linjer og av sammenhengene mellom det nasjonale og internasjonale. Hovedoppgavene til IFS er forskning, utdanning og formidling. Ambisjonen om kvalitet er ledetråden for all forskning ved instituttet. På samme tid vil de spørsmål vi er opptatt av, endre seg over tid. Asia-satsningen er et tydelig uttrykk for dette, men også vår nye interesse for atomopprustning og -nedrustning, veteranspørsmålet og Natos økende oppmerksomhet om in area, og ikke bare out of area. Det internasjonale perspektivet medfører samtidig at IFS har høye ambisjoner om å utvikle instituttet gjennom samarbeid, ikke bare med norske, men også med internasjonale forskningsmiljøer; kunnskap skapes ikke i isolat. Arbeidet med å utvikle det internasjonale samarbeidet fortsatte med uforminsket styrke i Utdanning er den andre hovedoppgaven til IFS. Det kommer til uttrykk på mange måter, men viktigst er innsatsen ved Forsvarets høgskole, som tilbyr et masterprogram i militære studier. Forskerne ved IFS står for en betydelig del av forskningen ved høgskolen, leverer en stor del av undervisningen og veiledningen ved studiet, samtidig som en professor fra IFS er dekan ved FHS. Formidling utgjør den tredje hovedoppgaven. Her vil jeg spesielt nevne at instituttet i 2010 arrangerte eller medvirket i organiseringen av en rekke internasjonale konferanser med tung deltakelse fra andre land: China in Peace Support Operations; US Strategic Interests in the Arctic; Emerging Naval Powers: Cooperation and Conflict at Sea; India s Grand Strategic Thought; NATO s New Strategic Concept; Germany in International Security Policy 20 Years after Reunification; og Governance in the Arctic. Disse konferansene vitner om høy aktivitet på sentrale felter og om en vilje til å søke kvalitet gjennom samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer. Denne årsrapporten gir en oversikt over organisasjonen og den faglige virksomheten ved IFS i Mye av aktiviteten strekker seg over flere år. Et nærbilde av året 2010 vil derfor speile et mangeårig aktivitetsmønster. Rolf Tamnes Direktør

5

6 Organisasjon og personell Årsrapport IFS og Forsvarets høgskole Institutt for forsvarsstudier er en faglig uavhengig forskningsinstitusjon som ble opprettet i IFS er tilknyttet Forsvarets høgskole (FHS) og står for en betydelig del av forskningen ved høgskolen. FHS består av følgende enheter: Institutt for forsvarsstudier Forsvarets stabsskole Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter FHS sjefskurs FHS tilbyr et masterstudium i militære studier. De vitenskapelig ansatte ved IFS leverer en stor del av undervisningen og veiledningen ved studiet. Flere ved IFS har emneansvar, og en professor ved IFS er dekan. Det konsultative råd for forsvarsstudier Det konsultative råd for forsvarsstudier bistår med synspunkter på instituttets faglige innretning, utvikling og arbeidsoppgaver. Rådet bestod i 2010 av: viseadmiral Jan Eirik Finseth (leder) spesialråd John Lunde kontreadmiral Louise Dedichen professor Helge Ø. Pharo professor Øyvind Østerud forsker fra instituttet direktør Rolf Tamnes I 2010 avholdt rådet fire møter: 16. februar, 25. mai, 21. september og 6. desember. Organisasjonskart IFS

7 8 Institutt for forsvarsstudier Administrasjon og ledelsesstøtte ved IFS Anna Therese Klingstedt rådgiver/redaktør Frode Liland seniorrådgiver Marte Tøndel rådgiver Stine Hansen vernepliktig lærling Cindy Larsen 2. årslærling/ konsulent Line M. Langfjæran konferansekoordinator Christina Stangenes vernepliktig kontorlærling Personell IFS har en fast stillingsramme på 21. I tillegg var like mange tilsatt for å arbeide med eksternfinansierte prosjekter for hele eller deler av Utover dette var flere master- og seniorstipendiater og gjesteforskere tilknyttet instituttet for kortere eller lengre perioder. Instituttet fulgte i 2010 opp Forsvarets høgskoles handlingsplan for likestilling. Særlig oppmerksomhet ble viet rekruttering av og kompetansehevningstiltak for kvinnelige ansatte, samt å få flere kvinner i ledende funksjoner. Egne likestillingsmål og -tiltak ble inkludert i instituttets strategi/prioriteringer for 2010 og vil bli fulgt opp i Faste medarbeidere Rolf Tamnes, direktør Frode Liland, seniorrådgiver Anna Therese Klingstedt, rådgiver/redaktør Marte Tøndel, rådgiver Paal Sigurd Hilde, førsteamanuensis Magnus Petersson, førsteamanuensis Bozena Katarzyna Zysk, førsteamanuensis (på prosjekt) Helge Danielsen, førsteamanuensis Kjell Inge Bjerga, amanuensis med doktorgradsprosjekt Tom Kristiansen, professor (på prosjekt) Rolf Hobson, professor Torunn Laugen Haaland, førsteamanuensis Sven G. Holtsmark, professor Kåre Dahl Martinsen, førsteamanuensis Ingerid Maria Opdahl, amanuensis med doktorgradsprosjekt Saira Basit, amanuensis (på doktorgradsprosjekt) Øystein Tunsjø, førsteamanuensis (på prosjekt) Svein Melby, dosent Olof Kronvall, førsteamanuensis Anders G. Romarheim, amanuensis med doktorgradsprosjekt Midlertidig ansatte og vikarer Robin Allers, førsteamanuensis Kristoffer Bjørklund, forsker Kjetil Bjørntvedt, rådgiver Målfrid Braut-Hegghammer, doktorgradsstipendiat/førsteamanuensis Harald Hermansen Eie, amanuensis Roald Gjelsten, forsker/kommandør (p) Gullow Gjeseth, forsker/generalmajor (p) Bjørn Tore Godal, seniorrådgiver Stine Hansen, vernepliktig kontorlærling Geir Heierstad, førsteamanuensis Magnus Håkenstad, forsker

8 Årsrapport Håvard Klevberg, forsker/oberstløytnant med doktorgradsprosjekt Hanne Kraugerud, førsteamanuensis Lene Ekhaugen, doktorgradsstipendiat Cindy Marie Larsen, vernepliktig kontorlærling/konsulent Line M. Langfjæran, konferansekoordinator Amund Lundesgaard, forsker Ingrid Lundestad, doktorgradsstipendiat Michael Mayer, doktorgradsstipendiat Tor Jørgen Melien, forsker/kommandørkaptein med doktorgradsprosjekt Sébastien Miraglia, forsker Liv Nuland, forsker/prosjektkoordinator Kristine Offerdal, amanuensis Ida Maria Oma, doktorgradsstipendiat Olav Riste, professor (p) Johannes Rø, doktorgradsstipendiat/forsker Hanne Røislien, seniorforsker Håkon Lunde Saxi, forsker Christina Stangenes, vernepliktig kontorlærling Harald Støren, seniorrådgiver/forsker Hans Morten Synstnes, forsker med doktorgradsprosjekt Helene Forsland Widerberg, forsker/prosjektkoordinator Master- og seniorstipendiater Sigurd Dahl (Nato-programmet) Jo Sølve Dalane (Nato-programmet) Elin Gustavsen Henrik Stålhane Hiim Ida Holdhus Magnus Håkenstad Johan Einar Skog Jensen Christian Kjelstrup (Nato-programmet) Henning K. Knutsen (Nato-programmet) Ola Krekvik Sébastien Miraglia Hilde Eliassen Restad (seniorstipend) Morten Skar (Nato-programmet) Marthe Espolin Sletmo Børge Storvik (Nato-programmet) Line Tresselt (Nato-programmet) Thomas Vestgården (Nato-programmet) Andreas Østhagen Gjesteforskere Jonas Grätz Lars Haugom Elena Shadrina Ivan Arreguin Toft Krishnappa Venkatashymi Vektlegging av grunnforskning og langsiktig kompetanseutbygging. Det er en målsetting at fast ansatt vitenskapelig personell skal ha eller være i ferd med å oppnå førstestillings- eller professorkompetanse. Dette skal bidra til høy kvalitet på forskningen og på undervisningen på alle nivåer i og utenfor Forsvaret samt i forbindelse med veiledning av master- og doktorgradsstudenter. Faglig innretning IFS kombinerer kompetanse innenfor militærfaglige emner med bredere samfunnsvitenskapelige og historiefaglige perspektiver. IFS fyller her et tidligere tomrom mellom Forsvarets egen spesialiserte militære kompetanse og universitetenes kompetanse innenfor samfunnsfag og humaniora. IFS har to grunnprinsipper for sin virksomhet: Utnyttelse av synergien mellom samtidshistoriske og tidsaktuelle studier. Aktiviteten ved IFS har et bredt tidsperspektiv. Det øker forståelsen for lange linjer, for brudd og kontinuitet, noe som gir ekstra innsikt i fagfeltene.

9 10 Institutt for forsvarsstudier Store satsinger Geopolitikk i nordområdene Geopolitikk i nordområdene er et femårig ( ) forskningsprogram. Programmets overordnede mål er å fremskaffe ny kunnskap om og innsikt i regionens geopolitikk, å styrke det norske fagmiljøet samt bidra til økt internasjonal forskning og oppmerksomhet om regionens muligheter og utfordringer. Programmet er finansiert av Norges forskningsråd basert på midler fra Utenriksdepartementet, og er et samarbeid mellom en rekke norske og utenlandske institusjoner under ledelse av IFS. Partnerinstitusjoner er Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo; Fridtjof Nansens Institutt; Institutt for historie, Institutt for statsvitenskap og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø; Center for Strategic and International Studies i Washington; D.C., Stiftung Wissenschaft und Politik i Berlin; samt Institute of Universal History of the Russian Academy of Sciences og Moscow State Institute of International Relations i Moskva. I tillegg er flere institusjoner og enkeltforskere knyttet til programmet på ulikt vis. Fra konferansen Governance in the Arctic; Steffen Weber (EU-parlamentet), Suzanne Lalonde (Universitetet i Montreal) og Kristine Offerdal (IFS). Prosjekter Geopolitikk i nordområdene er inndelt i åtte arbeidspakker: 1: Actors and patterns of cooperation and conflict 2: Russia, Norway and the High North. Past, present, future 3: The United States in the 21st century Arctic 4: Defining an interest. The European Union and the High North 5: The power of energy 6: Law of the Sea and ocean governance 7: Climate change and environmental protection 8: Deep seas, dire straits: Norwegian High North interests revisited arbeidspakke 1, deltaker i arbeidspakke 5 Kristine Offerdal, programme manager, deltaker i arbeidspakke 4 og 5 Helene F. Widerberg, programme coordinator Sven G. Holtsmark, leder av arbeidspakke 2, deltaker i arbeidspakke 1 Paal Sigurd Hilde, leder av arbeidspakke 8, deltaker i arbeidspakke 1 Katarzyna Zysk, deltaker i arbeidspakke 2 Svein Melby, deltaker i arbeidspakke 3 Ingrid Lundestad, deltaker i arbeidspakke 3 Kåre Dahl Martinsen, deltaker i arbeidspakke 4 Ingerid Maria Opdahl, deltaker i arbeidspakke 5 Harald Hermansen Eie, administrasjon/deltok i pakke 5 IFS-deltakere Forskere fra IFS deltar i følgende pakker: Rolf Tamnes, programme leader, leder av Aktiviteter Forskningsprogrammet har en bred kontaktflate mot relevante forsknings- og policymiljøer na-

10 Årsrapport sjonalt og internasjonalt. I 2010 publiserte IFSforskerne i programmet flere forskningsarbeider, holdt en rekke foredrag og bidro på nasjonale og internasjonale konferanser og seminarer for akademikere og beslutningstakere. I tillegg formidlet de forskningsresultater via norske medier og programmets internettside org. IFS arrangerte dessuten flere seminarer som belyste ulike spørsmål knyttet til Arktis. Listen nedenfor avgrenser seg til instituttets bidrag til programmet. For partnernes bidrag, se Konferanser US Strategic Interests in the Arctic. Konferanse i samarbeid med CSIS, Washington, D.C., april Governance in the Arctic. Konferanse i samarbeid med the Nordic Association for Canadian Studies, IFS, 29. november Seminarer The EU and the Arctic. Seminar med Janos Herman (EUs ambassadør i Norge), IFS, 24. februar Miniseminar med Helga Haftendorn (Free University of Berlin), IFS, 17. juni French energy policy in a European perspective. Seminar med Jean-Marie Chevalier (Université Paris Daupmine), IFS, 15. september Miniseminar med Steven Miller (Harvard University), IFS, 12. oktober Publikasjoner Kristoffer Bjørklund A Norwegian presence on Svalbard as a security policy measure, I Bones og Mankova (red.) Norway and Russia in the Arctic. Tromsø: Speculum Boreale Rolf Tamnes Petroleumsvirksomhetens internasjonale dimensjon. I Arbo og Hersoug (red.) Oljevirksomhetens inntog i nord. Næringsutvikling, politikk og samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk Katarzyna Zysk Russia s Arctic strategy: Ambitions and constraints. Joint Force Quarterly, nr. 57, 2. kvartal, s Russia s perspectives on Arctic security, Baltic Rim Economies, nr. 4, s. 17 Kronikker/innlegg i media Paal Sigurd Hilde Norway and the Arctic: The end of dreams? Atlantic Community, 11. mars Paal Sigurd Hilde, Kristine Offerdal og Harald Eie Dommedagsprofetier om Arktis. Dagbladet, 15. april Ingrid Lundestad Will the US become more active in the Arctic? Atlantic Community, 12. mars Konferanseinnlegg/papers/foredrag Paal Sigurd Hilde Lav spenning i det høye nord? Norsk nordområdepolitikk og Forsvaret. Foredrag ved markeringen av 70-årsdagen for angrepet på Norge, Oscarsborg festning, 9. april Soft security challenges in the Arctic: A basis for cooperation. Foredrag på Geopolitikk i nordområdenes konferanse US Strategic Interests in the Arctic, ved CSIS i Washington, D.C., april Moderator for panelet Shared security considerations in the Arctic Ocean, ved konferansen Environmental Security in the Arctic Ocean, NATO Advanced Research Workshop, Scott Polar Research Institute, University of Cambridge, oktober Nordområdene: Norges primære sikkerhetsutfordring? Foredrag ved Luftkrigsskolen i Trondheim, 18. oktober Soft security in the Arctic: Setting the governance agenda. Foredrag på konferansen Governance in the Arctic, IFS-Nordic Association for Canadian Studies, 17. november Ingrid Lundestad US security policy in the European Arctic in the early 21st century. Paper på International Studies Associations årlige konferanse, New Orleans, 18. februar U.S. security policy in the European Arctic since Foredrag på Elliott School of International Affairs, George Washington University, 16. november Kristine Offerdal The promises and challenges of the High North a political perspective. Foredrag på konferansen Global Leadership & Technology Exchange, Stavanger, juni Nordområdene i norsk utenrikspolitikk i

11 12 Institutt for forsvarsstudier perioden Visjoner og praktisk politikk. Foredrag for Forsvarets høgskoles kull 2005, Forsvarsdepartementet, 24. september Rolf Tamnes Geopolitikk i nordområdene. Foredrag i Utenriksdepartementet, 23. mars (sammen med Arild Moe og Olav Schram Stokke) Geopolitikk i nordområdene. Foredrag for Olje- og energidepartementet, Norefjell, 10. april The High North in perspective. Innledning på Geopolitikk i nordområdenes konferanse US Strategic Interests in the Arctic, ved CSIS i Washington, D.C., april Geopolitikk, ressurser og sikkerhet i nordområdene. Foredrag i Det norske vitenskapsakademi, Oslo, 16. september Katarzyna Zysk Climate change and security dynamics in the Arctic. Foredrag på konferansen Contemporary Issues in International Security: U.S. Russian European Views, Washington, D.C., 25. januar The Arctic in Russian military strategic thinking. The role of the Northern Fleet. Foredrag på International Studies Associations årlige konferanse i New Orleans, 18. februar Geopolitics of the Russian borderlands: The Arctic. Foredrag på International Studies Associations årlige konferanse i New Orleans, 19. februar Transformations in the Arctic natural and security environment: Russia s climate and Arctic policies. Foredrag for the U.S. Navy s Task Force Climate Change, Washington, D.C., 30. april The name of the game: The economic, political and strategic stakes of an accessible Arctic, and Russia s ambitions in the region. Foredrag på konferansen Matching Ambitions and Realities: What Future for Russia? The Canadian Security Intelligence Service, The Academic Outreach Programme, Ottawa, 7. mai Russia s naval ambitions: Driving forces and constraints. Foredrag på konferansen Emerging Naval Powers Cooperation and Conflict at Sea, IFS, Oslo, 24. juni Arctic security in the 21st century. Foredrag i serien Lecture of Opportunity for the U.S. Naval War College, Newport, USA, 8. september Geopolitics in the Arctic. Foredrag ved Naval Postgraduate School i Monterey, USA, 13. september Russia and the Arctic. Implications for regional and global security. Foredrag på Eurasia In-Residence Course for Foreign Area Officers ved Naval Postgraduate School i Monterey, USA, 15. september The Russian navy today. What will it be tomorrow? Foredrag for the U.S. Naval Academy Alumni Association, Newport, USA, 28. september The Arctic in international security after 9/11. Foredrag på den årlige konferansen av International Security Studies Section og International Security and Arms Control Section ved International Studies Association, Providence, USA, 14. oktober Foredrag på et seminar om utviklingstrender i det russiske forsvaret, samt i den arktiske regionen, Strategic Research Department CNWS, the United States Naval War College, 27. oktober Annet Kristine Offerdal Medlem av regjeringens nordområdeutvalg Medlem av Utvalget for sikkerhetspolitikk, nedrustning og internasjonale utfordringer mot norsk sikkerhet Medlem av Den nasjonale polarforskningskomiteen Flere medieopptredener i løpet av året, blant annet i russisk og finsk media Katarzyna Zysk Gjesteforsker, Center for Naval Warfare Studies Strategic Research Department, The U.S. Naval War College, april desember Rådgiver og ekspert i the U.S. Navy s Chief of Naval Operations Global Shipping Game, War Gaming Department, the U.S. Naval War College, november desember Medlem av FFIs prosjektråd, Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 konsekvenser for nordområdene Flere medieopptredener i løpet av året, blant annet i russisk og norsk media

12 Årsrapport Nato i en verden i forandring NATO in a changing world er et 4,5-årig ( ) forskningsprogram med grunnfinansiering fra Forsvarsdepartementet. Det ledes og gjennomføres av IFS og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Programmet kombinerer teoretiske analyser med empiriske studier. Etter slutten på den kalde krigen er Nato grunnleggende forandret. Fra å være en tradisjonell militærallianse med forsvar av medlemslandenes territorium som hovedoppgave har alliansen i tillegg utviklet seg til å bli en global sikkerhetsaktør med ambisjoner om å håndtere mange ulike typer konflikter. Programmet analyserer utviklingstrekk som påvirker Nato og utfordringer og muligheter alliansen står overfor. I tillegg har programmet som målsetting å bidra til økt forståelse av hva som kjennetegner allianser i det internasjonale systemet. Prosjekter Programmets seks prosjekter er: 1: Political and military dynamics in NATO: theoretical and empirical aspects 2: New perspectives on NATO s recent past 3: The United States and NATO 4: Where to now for NATO and Russia? 5: NATO concepts and doctrines, organisation and capabilities 6: NATO and the High North IFS-deltakere Forskere fra IFS deltar i alle prosjektene. I 2010 arbeidet følgende forskere med programmet: Robin Allers Helge Danielsen Paal Sigurd Hilde Svein Melby Magnus Petersson Johannes Rø Harald Støren Rolf Tamnes Helene Forsland Widerberg

13 14 Institutt for forsvarsstudier Aktiviteter Foruten forskning har forskningsprogrammet i 2010 arbeidet videre med rekruttering av masterstudenter og forskere, med å utvikle sitt internasjonale kontaktnettverk, samt med seminarer, konferanser og undervisning. Viktige milepæler for undervisningen var gjennomføringen av et ph.d.-kurs ved Universitetet i Oslo i juni og oppstarten av et emne om Nato på stabs- og masterstudiet ved FHS. Listen nedenfor avgrenser seg til instituttets bidrag innenfor programmet. Konferanse NATO s New Strategic Concept Finding a New Balance. Den Gamle Krigsskole, Oslo, 30. september Seminarer NATO s new strategic concept. Jamie Shea (direktør for Policy Planning, Private Office of the NATO Secretary General), IFS, 13. januar The work on NATO s new strategic concept. Geoff Hoon (britisk parlamentsmedlem og medlem av Albright-utvalget), IFS, 8. mars From neutron bombs to cruise missiles: Germany and NATO s nuclear policy Kristina Spohr Readman (London School of Economics and Political Science), IFS, 28. april The future of NATO from a US perspective. Christopher Coker (London School of Economics and Political Science), Ryan Hendrickson (Eastern Illinois University), Rebecca Moore (Concordia College in Moorhead, Minnesota) og Benjamin Schreer (Aspen Institute, Berlin), IFS, 3. juni The US, NATO and Russia during the Obama administration. Stephen Blank (U.S. Army War College), IFS, 6. oktober Missile defence and NATO: The Lisbon summit and beyond. Frank Rose (Deputy Assistant Secretary for Space and Defence Policy, USA), IFS, 11. november Publikasjoner Paal Sigurd Hilde og Helene F. Widerberg Natos nye strategiske konsept og Norge. Norsk militært tidsskrift, nr. 4, s Kronikker/innlegg i media Johannes Rø Et hav av forskjell. Morgenbladet, 12. mars Nato uunnværlig eller overflødig? Morgenbladet, 28. mai Nato vil ha rakettforsvar i Europa. Morgenbladet, 22. oktober Bildet av Nato. Morgenbladet, 26. november Helene F. Widerberg og Paal Sigurd Hilde Nato-suksess for Norge. Dagsavisen, 1. desember Konferanseinnlegg/papers/foredrag NATO s New Strategic Concept Finding a New Balance. Konferanse, Den Gamle Krigsskole, Oslo, 30. september. Bidrag fra IFS: NATO and the out-of-area question in historical perspective (Helge Danielsen og Helene F. Widerberg) Lean, mean fighting machine: The costs and benefits of shrinking the NATO command structure (Paal Sigurd Hilde) NATO and US global security (Svein Melby) Paal Sigurd Hilde UDs Refleks-seminar Trenger vi Nato i det 21. århundre?, paneldeltaker, Chateau Neuf, 10. november NUPI-seminar Nato à la carte, kommentator, NUPI, 9. desember Magnus Petersson NATO and the EU neutrals instrumental or value-oriented utility? Paper på International Studies Associations årlige konferanse, New Orleans, februar NATO s grand strategy options. Are the Cold War strategies still useful? Paper på Transatlantic Studies Associations årlige konferanse, Van Mildert College, Durham University, Storbritannia, juli NATO s grand strategy options. Are the Cold War strategies still useful? Paper (revised version) på ISSS/ISAC årlige konferanse, Providence, USA, oktober Rolf Tamnes Natos nye strategiske konsept, paneldeltaker, Oslo Militære Samfund, 26. mars

14 Årsrapport Seksjon for norsk sikkerhetspolitikk Forskerne ved seksjonen arbeider med sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger med direkte relevans for Norge. Viktige felter er samarbeid og utfordringer i nordområdene, Nato og Nord-Europa, energi og energisikkerhet, samt det norske forsvarets rasjonale og innretning. Gjennom analyser av rammene for Forsvarets virksomhet ute og hjemme, og virksomheten i seg selv, bidrar seksjonen til en bredere samfunnsmessig forståelse av militærmaktens utvikling og til å opprettholde en institusjonell hukommelse i Forsvaret. I 2010 videreførte seksjonen sin sentrale rolle i arbeidet med de to store forskningsprogrammene Geopolitikk i nordområdene og Nato i en verden i forandring (se Store satsinger). Seksjonen hadde også i 2010 ansvaret for to emner ved stabs- og masterstudiet på FHS: Norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk og Nato, norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk. Paal Sigurd Hilde, førsteamanuensis (seksjonssjef), d.phil Medarbeidere Håvard Klevberg, forsker/oberstløytnant (prosjekt), cand. philol Håkon Lunde Saxi, forsker (prosjekt), master i historie 2009 Harald Støren, seniorrådgiver/forsker (prosjekt), cand.polit Kristoffer Bjørklund, forsker (prosjekt), master i historie 2008 Kristine Offerdal, amanuensis (vikar), PhD 2010 Magnus Petersson, førsteamanuensis, fil. dr Helge Danielsen, førsteamanuensis, dr.art Harald Hermansen Eie, amanuensis (vikar), master i statsvitenskap 2008 Robin M. Allers, førsteamanuensis (vikar til 1. mars), dr.phil Helene F. Widerberg, forsker/programkoordinator (prosjekt), master i statsvitenskap 2005

15 16 Institutt for forsvarsstudier Nato Innenfor Nato-studier kanaliserer seksjonen mye av sitt arbeid gjennom programmet Nato i en verden i forandring. I tillegg til forskningsaktiviteten ble det avholdt en konferanse hvor flere av seksjonens forskere samt flere internasjonale forskere presenterte analyser av Natos nye strategiske konsept og utfordringer knyttet til alliansens oppgaver innenfor og utenfor dens kjerneområde. Ansatte ved seksjonen veiledet flere masteroppgaver om Nato ved både FHS og Universitetet i Oslo. Det ble også avholdt et ph.d.-kurs i samarbeid med Universitetet i Oslo, et masterkurs ved FHS og en rekke seminarer (se Store satsinger for detaljer). Prosjekter Natos dobbeltvedtak og Norge: Johan Jørgen Holsts rolle Prosjektet bygger på nylig avgraderte dokumenter fra FDs arkiv. Det plasserer Holst (og de andre norske representantene) sin rolle i Natos High Level Group i en større historisk og politisk kontekst. På denne måte synliggjøres hvordan både det norske bidraget og norsk politikk overfor Nato i månedene frem mot dobbeltvedtaket i desember 1979 kan forstås i lys av Norges hovedlinje overfor Nato under den kalde krigen nemlig kombinasjonen av integrasjon og avskjerming. Holsts tilknytning til et transatlantisk miljø av såkalte defence intellectuals drøftes også, selv om prosjektet konkluderer med at de politiske føringene var viktigere for Norges rolle i dette spørsmålet enn enkeltaktørers akademiske og personlige bakgrunn. Gjennomføring: Helge Danielsen Natos kommandostruktur i endring Prosjektet er en dybdestudie av utviklingen av Natos kommandostruktur etter den kalde krigens slutt. Det søker både å kartlegge endringene, som i svært liten grad har vært gjenstand for akademisk analyse (særlig perioden etter 2002), og analysere hvilke drivkrefter som har ligget bak både politiske, militære og økonomiske forhold. Den overordnede målsettingen med prosjektet er å øke forståelsen for hvordan Nato utvikler seg som organisasjon og hvilken intern dynamikk som påvirker utviklingen. Gjennomføring: Paal Sigurd Hilde selvbilde og betydningen av fortid, tradisjoner og ambisjoner Prosjektet ser nærmere på Natos betydning for Storbritannia og britisk politikk, og beskriver hvordan samspillet mellom britiske interesser ute og hjemme har virket bestemmende på britisk Nato-politikk. Forfatteren drøfter hvordan britenes bakgrunn som kolonimakt og sentrum for et globalt imperium har påvirket landets opptreden i Nato, samt hvordan forholdet til USA har innvirket på Storbritannias forhold både til Europa og verden utenfor det transatlantiske område. Prosjektet ble ferdigstilt i desember Finansiering: Nato-programmet/Forsvarsdepartementet Gjennomføring: Harald Støren Increasing NATO s in-area focus Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvordan Nato-medlemmer arbeider for å forsøke å ivareta sine sikkerhetspolitiske interesser. Norge, Polen og Litauens innsats for økt oppmerksomheten om sikkerhetsutfordringer i Natos nærområder og Artikkel 5 i tidsperioden undersøkes i et komparativt perspektiv. Prosjektet løper over to år og vil avsluttes i Finansiering: Forsvarsdepartementet Gjennomføring: Helene F. Widerberg Aktiviteter Se NATO in a Changing World under Store satsinger. Storbritannia og Nato urealistisk realisme? Britisk

16 Årsrapport Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i et internasjonalt perspektiv Innenfor dette temaet arbeides det i hovedsak med utviklingstrekk i norsk sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitikk i tiden etter den kalde krigens slutt. Det legges vekt på de ulike former for tilpasning til de nye utfordringene Norge har stått overfor i dette tidsrommet. Forskningen forener empiriske analyser av norsk politikk med et mer overordnet småstatsperspektiv. Prosjekter Forsvarstransformasjon i småstater etter den kalde krigens slutt Formålet med dette prosjektet er å undersøke transformasjon av forsvaret i små stater, i hovedsak med utgangspunkt i Max Webers legitimitetsbegrep. Prosjektet ble avsluttet i Gjennomføring: Magnus Petersson Nordic defence cooperation in the post-cold War era Prosjektet tar sikte på å forklare hvordan og hvorfor det nordiske forsvarssamarbeidet har styrket seg etter 2005 og undersøke hvor gode forutsetningene er for å lykkes på de ulike tematiske samarbeidsområdene. Prosjektet avsluttes i januar Finansiering: Forsvarsdepartementet Gjennomføring: Håkon Lunde Saxi Aktiviteter Publikasjoner Helge Danielsen Mediating public diplomacy: Local conditions and US public diplomacy in Norway in the 1950s. I Brian Etheridge og Kenneth Osgood (red.) The United States and Public Diplomacy. New Directions in Cultural and International History, Diplomatic Studies, årg. 5. Leiden: Brill Academic Publishers, s Magnus Petersson Försvarstransformeringen efter det kalla krigets slut: klassificering, förklaring, karakteristik. I Kjell Engelbrek och Jan Ångström (red.) Svensk säkerhetspolitik: I Europa och världen. Stockholm: Norstedts juridik Komplement eller konkurrent? Några reflexioner kring det nordiska militärpolitiska samarbetet. Internasjonal Politikk, nr. 2, Ubåtfrågan i bokform. Bokanmeldelse med Tor Egil Walter, ProPatria/ VårtVern, nr. 4/5 Håkon Lunde Saxi Defending small states: Norwegian and Danish defence policies in the post Cold War era. Defense & Security Analysis 26, nr. 4 (desember), s Norwegian and Danish defence policy: A comparative study of the post-cold War era. Defence and Security Studies, nr. 1. Oslo: IFS Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk: aktører, instrumenter og operasjoner (bokanmeldelse), Internasjonal Politikk, nr. 1, s Kronikker/innlegg i media Magnus Petersson For store ambisjoner? Dagbladet, 7. juni Håkon Lunde Saxi Hvem tjener på en atomvåpenfri verden?. Dagsavisen, 4. august Mot en multipolar verden? Dagsavisen, 16. april

17 18 Institutt for forsvarsstudier Paal Hilde og Kristine Offerdal. Konferanseinnlegg/papers/foredrag Magnus Petersson Nordisk försvarssamarbete ett svar på vad? Foredrag på Luftkrigsskolen, Trondheim, 18. oktober Swedish defence transformation: What, why, how? Foredrag ved Finlands försvarsuniversitet, 16. desember Håkon Lunde Saxi Sikkerhetspolitikk og samarbeid i Norden et norsk forskningsperspektiv. Foredrag på konferansen Nordisk säkerhetspolitik och försvarssamarbete i dag och imorgon? arrangert av Försvarshogskolan i Stockholm, Norges Forsvarsforening og Allmänna Försvarsföreningen i Stockholm, 24. november Norge og Danmark språkbruk om krig. Foredrag med Janne Haaland Matlary på Krigsskolens Verdiseminar, 16. oktober Nordic defence cooperation a brief introduction. Foredrag for NEXUS, A Research Forum on Security and Defence, University of Iceland, 12. oktober Annet Håkon Lunde Saxi Flere medieopptredener i løpet av året, blant annet i Norges Forsvar, Aftenposten og Klassekampen

18 Årsrapport Nordområdene Nordområdenes geopolitiske stilling betyr svært mye for norske interesser. Regionen har stort potensial, men byr også på store utfordringer. Sentrale elementer er klimaendringer, petroleumsutvinning, nye transportmuligheter, fiskerivirksomhet, forurensning, uløste jurisdiksjonsspørsmål samt sikkerhetsspørsmål generelt og Russlands nasjonale interesser og ambisjoner spesielt. IFS nordområdeforskning foregår ved flere av instituttets seksjoner og fokuserer på ulike sider ved den geopolitiske utviklingen i Arktis, med et særlig blikk til de europeiske nordområdene. Instituttet kanaliserer det meste av sitt arbeid med nordområdene gjennom programmet Geopolitikk i nordområdene (se Store satsinger for detaljer). Under omtales nordområdeforskningen ved seksjonen som ikke er finansiert gjennom dette programmet. Prosjekter Maritim luftovervåking av nordområdene 333-skvadronens rolle i norsk sikkerhetspolitikk og geostrategi siden andre verdenskrig I dette doktorgradsprosjektet analyseres den rolle militær luftovervåking over norske og tilstøtende havområder har hatt i norsk sikkerhetspolitikk og geostrategi. Konkret studeres Luftforsvarets avdeling for maritim overvåking, 333-skvadronen, fra den ble opprettet under andre verdenskrig og frem til vår tid. Skvadronen har vært et viktig virkemiddel for norske militære og politiske myndigheter i overvåking og kontroll av norske og tilstøtende havområder gjennom hele den kalde krigen og i tiden etterpå. Prosjektet ferdigstilles i januar Finansiering: Luftforsvarsstaben Gjennomføring: Håvard Klevberg The politics of energy in the European High North: Norway and the petroleum dialogue with the USA and EU I dette doktorgradsprosjektet analyseres USAs og EUs holdning til energikomponenten i norsk nordområdediplomati og til Barentshavet som energiprovins. Olje- og gassressursene i Barentshavet har stått sentralt i norsk nordområdediplomati, der hovedmålet har vært å øke oppmerksomheten om nordområdene generelt og Norge spesielt. Prosjektet studerer i hvilken grad dette har vært vellykket, og dermed i hvilken grad nordområdene som energiprovins har vært og er et nyttig redskap i norsk diplomatisk samhandling med viktige allierte. Prosjektet ble ferdigstilt i 2010, og hun disputerte i desember. Finansiering: Norges forskningsråd, Fridtjof Nansens Institutt, IFS Gjennomføring: Kristine Offerdal kapasitet Prosjektet gir en oversikt over sjøsikkerhetsressurser i den russiske delen av nordområdene, med vekt på søk og redning og oljevernberedskap. Studien gjør rede for hvordan dette arbeidet er organisert i Russland, og hvilke ressurser som eksisterer. Prosjektet ble ferdigstilt i Gjennomføring: Harald Hermansen Eie Norsk nærvær på Svalbard: suverenitet sikkerhet samfunn Prosjektet har som målsetting å analysere opprettholdelse av norsk nærvær på Svalbard som et sikkerhetspolitisk virkemiddel av norske myndigheter. Ved flere anledninger har de konkludert med at det har vært behov for å styrke Norges stilling på Svalbard. Opprettholdelsen av norsk aktivitet kan i første rekke forklares ut fra dette behovet. Prosjektets kronologiske ramme strekker seg fra år 1900 frem til i dag, men hovedvekten ligger på den kalde krigen og tiden etterpå. Finansiering: Forsvarsdepartementet Gjennomføring: Kristoffer Bjørklund Aktiviteter Se Geopolitikk i nordområdene under Store satsinger. Sjøsikkerhet i de russiske nordområdene: organisasjon og

19 20 Institutt for forsvarsstudier Seksjon for sivil-militære relasjoner Kjell Inge Bjerga, amanuensis (seksjonssjef), cand. philol Medarbeidere Tom Kristiansen, professor (prosjekt), dr.art Rolf Hobson, professor, dr.art Torunn Laugen Haaland, førsteamanuensis, dr.polit Gullow Gjeseth, forsker/generalmajor (p) (prosjekt) Hans Morten Synstnes, forsker (prosjekt), cand.philol Roald Gjelsten, forsker/kommandør (p) (prosjekt), MS Operational Analysis 1978 Tor Jørgen Melien, forsker/kommandørkaptein (prosjekt), cand.philol Magnus Håkenstad, vitenskapelig assistent (prosjekt), master i historie 2010 Kersti Larsdotter, gjesteforsker Kjetil Henriksen, forsker (prosjekt), cand. philol Lene Ekhaugen, doktorgradsstipendiat, cand.polit Hanne Kraugerud, førsteamanuensis (vikar), Phd 2009 Sébastien Miraglia, forsker (prosjekt), master i peace and conflict studies 2009 Ida Maria Oma, doktorgradsstipendiat, master i statsvitenskap 2008 Hanne Eggen Røislien, seniorforsker (prosjekt), dr.philos Lars Haugom, gjesteforsker (prosjekt), cand. polit. 1995

20 Årsrapport Seksjonen retter oppmerksomheten mot grunnleggende spørsmål i strategiske studier. Det sentrale tema er forholdet mellom militærmakten, dens politiske rasjonale og samfunnet. Det legges også vekt på å se utviklingen av norsk militærmakt i et bredt internasjonalt perspektiv. Seksjonen arbeider med både tradisjonelle og nyere sider ved dette sammensatte feltet og med både historiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Søkelys rettes mot hva som kjennetegner forholdet mellom forsvar, samfunn og politikk over tid, og hvordan Forsvaret utvikles og anvendes i lys av dagens utfordringer. Hva betyr nye politiske og samfunnsmessige trender for Forsvarets oppbygning og innretning, for legitimitet og rekruttering, for doktriner, operasjonskonsepter og ledelsesformer? Og motsatt: Hvilken påvirkning øver militærmakten på politikk og samfunn i dag? Slike spørsmål operasjonaliseres gjennom fire satsningsområder. Samtidig vektlegges sammenhenger på tvers av disse områdene. Magnus Håkenstad, Ida Maria Oma, Kjell Inge Bjerga, Roald Gjelsten, Torunn Laugen Haaland og Hanne Røislien.

21 22 Institutt for forsvarsstudier Organisasjoner, politikk og militærmakt De senere år har det stadig mer diffuse grensenittet mellom sivilt og militært utfordret vante oppfatninger om forholdet mellom de politiske og militære institusjonene. Endringer i sikkerhetspolitiske, teknologiske og økonomiske rammebetingelser kan få stor betydning for samspillet mellom de folkevalgte institusjonene og statens maktapparat i moderne demokratier, og nye spenninger kan oppstå i dette komplekse landskapet. Gjennom flere prosjekter behandler forskerne ulike sider ved disse endringene. Fra lanseringen av Heimevernet og Hæren: Landforsvaret stykkevis og delt eller helt? i serien Oslo Files. Prosjekter Det kongelige norske forsvarsdepartement Prosjektet startet opp for fullt tidlig på høsten, og tar for seg Forsvarsdepartementets historie gjennom 200 år. Det legges vekt på å analysere departementets utvikling i en bred politisk og samfunnsmessig sammenheng, og å få frem hvordan departementets rolle og funksjon er utviklet under ulike varianter av det demokratiske statssystemet i Norge. I løpet av året ble det nedsatt en faglig referansegruppe for prosjektet bestående av ressurspersoner fra Universitetet i Oslo og forsvarssektoren. Finansiering: Forsvarsdepartementet og IFS Gjennomføring: Tom Kristiansen og Kjell Inge Bjerga (vitenskapelig assistent: Magnus Håkenstad) Forsvarets sentrale ledelse Dette doktorgradsprosjektet tar for seg utviklingen av den sentrale ledelsen i forsvarssektoren, hvor forholdet mellom militærmakten og dens politiske rasjonale står sentralt. Videre legges det vekt på å analysere utviklingen innenfor denne sektoren i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Utviklingen av de sentrale institusjonene i Forsvaret relateres til utviklingstrekk i øvrig norsk sentraladministrasjon, samt til internasjonale utviklingstrekk. Gjennomføring: Kjell Inge Bjerga Norske spesialstyrker Prosjektets formål er å gi en samlet fremstilling av de norske spesialstyrker fra andre verdenskrig og frem til i dag, med vekt på Hærens jegerkommando og Marinens jegerkommando. Målsettingen er å analysere spesialstyrkenes rolle, samt forholdet mellom denne typen styrker og samfunnet forøvrig. Prosjektet går over tre år ( ), og i løpet av året ble et helhetlig manuskript ferdigstilt. Finansiering: Hærstaben og Sjøforsvarsstaben Gjennomføring: Tor Jørgen Melien Norsk sikkerhetstjeneste Sikkerhetstjenesten har vært et av samfunnets viktigste redskaper for å forebygge spionasje, sabotasje, terror og undergravingsvirksomhet. Formålet med doktorgradsprosjektet er å gi en samlet fremstilling av den norske sikkerhetstjenestens utvikling. Temaet er hemmeligholdets plass i et liberalt demokrati som det norske, og sikkerhetstjenesten i et sentraladministrativt perspektiv. Finansiering: Nasjonal sikkerhetsmyndighet Gjennomføring: Hans Morten Synstnes Organiseringen av Norges landmilitære forsvar Prosjektet tok for seg utviklingen av det landmili-

22 Årsrapport tære forsvaret i Norge fra 1944 til 2010, med vekt på forholdet mellom Heimevernet og Hæren, og munnet ut i en monografi som ble publisert på vårparten. Det ble anlagt et bredt perspektiv på landforsvarets utvikling, og mulige fremtidige organisasjonsmodeller ble drøftet. Lanseringen av monografien ble fulgt av en bred debatt, både internt i forsvarssektoren og i offentligheten, om morgendagens landforsvar. Gjennomføring: Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth Elite Circulation and Civil-Military Relations in Turkey Prosjektet startet opp høsten 2010 og tar for seg maktforholdet mellom politiske myndigheter og militæret i Tyrkia, som har forandret seg drastisk i løpet av det siste tiåret. Formålet med prosjektet er å forstå hvorfor denne forandringen har funnet sted. Prosjektet anlegger et aktør-orientert perspektiv med fokus på forholdet mellom sivile og militære eliter, og de endringene som er skjedd internt i og mellom disse elitegruppene siden 1990-tallet. Gjennomføring: Lars Haugom Aktiviteter Seminar Den fremtidige organisering av Norges landmilitære forsvar. Kjell Inge Bjerga, Gullow Gjeseth og Rolf Tamnes, IFS, 22. april Publikasjoner Kjell Inge Bjerga Forsvarets sentrale ledelse: styring gjennom organisasjon. I Gjert Lage Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig, s Bergen: Fagbokforlaget Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth Hæren og Heimevernet: Landforsvaret stykkevis og delt eller helt? Oslo Files on Defence and Security, nr. 2. Oslo: IFS Kjetil Henriksen Norsk forsvarssamarbeid med Sverige og Nederland. Ikke like likevel? Oslo Files on Defence and Security, nr. 3. Oslo: IFS Magnus Håkenstad Den norske mobiliseringshæren : Rasjonelt kompromiss eller nasjonal livsløgn? Oslo Files on Defence and Security, nr. 4. Oslo: IFS Kronikker/innlegg i media Kjell Inge Bjerga Forsvarssjefsembete i endring. Aftenposten, 14. april med Gullow Gjeseth. Heimevernet og Hæren må slås sammen. Dagbladet, 22. april Forsvarssjefers rolleforståelse. Aftenposten, 27. april Kritikk på tynt grunnlag kommentar til oberst Ole Asbjørn Fauske. Offisersbladet nr. 6 med Torunn Laugen Haaland. Hva vil Norge ha? VG, 6. oktober Gullow Gjeseth Landforsvaret stykkevis og delt. Offisersbladet, nr. 2 med Kjell Inge Bjerga. Heimevernet og Hæren må slås sammen. Dagbladet, 22. april Konferanseinnlegg/paper/foredrag Kjell Inge Bjerga Heimevernets plass i det norske landforsvaret. Foredrag for Heimevernsstaben, 12. mai Hæren og Heimevernet. Foredrag for Hærens ledergruppe, 10. juni Organisering av landforsvaret: følelser eller hensiktsmessighet?. Foredrag samt paneldeltaker, Oslo Militære Samfund, 13. desember Lene Ekhaugen Det sivilmilitære samarbeidet i en omstillingstid. Foredrag på Kvinners Frivillige Beredskaps landskonferanse, Oslo, 26. april Gullow Gjeseth Organisering av landforsvaret: følelser eller hensiktsmessighet?. Paneldeltaker, Oslo Militære Samfund, 13. desember Rolf Tamnes Vår historiske ballast. Foredrag for Forsvarsdepartementet, 25. november Annet Kjell Inge Bjerga Flere medieopptredener i løpet av året, blant annet i NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten, Adressa, HV-bladet og Forsvarets Forum Gullow Gjeseth Flere medieopptredener i forbindelse med lanseringen av landforsvarsstudien

23 24 Institutt for forsvarsstudier Forsvaret i internasjonale operasjoner Den økte vektleggingen av internasjonale operasjoner har medført store strukturelle og mentale omstillinger i Forsvaret. Den militære profesjonen er i endring, det samme gjelder forutsetningene for samfunnets støtte til militærmakten og Norges rolle i det nordatlantiske forsvarssamarbeidet. Det skaper nye tilknytingspunkter og spenninger mellom samfunnet og militærmakten på lokalt, nasjonal og internasjonalt nivå. Prosjekter Det norske forsvaret i Afghanistan: erfaringshåndtering og nasjonal samordning Dette samarbeidsprosjektet mellom IFS og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) består av to deler. Den første delen, Erfaringslæring i Afghanistan, tar for seg hvordan og i hvilken grad Forsvaret lærer av sine erfaringer i Afghanistan. Prosjektet ser på Forsvarets rutiner for erfaringslæring og på innholdet i de lærdommene som trekkes. Den andre delen, Tverrsektoriell koordinering, analyserer hvorvidt norske Afghanistanbidrag fra ulike sektorer koordineres med hensyn til en helhetlig tilnærming. Prosjektet, som også inkluderer en doktoravhandling, går over fire år ( ). Finansiering: Forsvarsdepartementet IFS-deltakere: Torunn Laugen Haaland og Lene Ekhaugen Små land og styrkebidrag til flernasjonale operasjoner Doktorgradsprosjektet omhandler norske styrkebidrag til International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan i perioden Analysen fokuserer på hvilke faktorer som påvirket norske beslutninger om hvilke styrkebidrag man skulle tilby operasjonen, og hvilke konsekvenser bidragene til ISAF har hatt for Forsvarets operative virksomhet og struktur hjemme. Prosjektet går over fire år ( ). Finansiering: Forsvarsdepartementet Gjennomføring: Ida Maria Oma Veteranprogram ved Forsvarets høgskole I samarbeid med Norges Idrettshøgskole/Forsvarets institutt har IFS utarbeidet et forslag til et forskningsprogram rettet mot de norske veteranene og deres plass i det norske samfunnet. Programmet har fire satsningsområder: en kvantitativ kartlegging av hva som kjennetegner de norske veteranene; en kvalitativ undersøkelse av hvordan de opplever sin egen situasjon; en sammenlignende studie med erfaringer fra andre land; og en historisk studie av behandlingen av krigsveteraner fra andre verdenskrig og frem til i dag. Prosjektet har en tidsramme på 4 år gitt finansiering. Gjennomføring fra IFS: Hanne Røislien, Elin Gustavsen, Gullow Gjeseth, Kjell Inge Bjerga, Torunn Laugen Haaland Arven: Norsk veteranpolitikk i historisk perspektiv Mot slutten av året ble det igangsatt et prosjekt som ser nærmere på norske myndigheters behandling av veteraner fra andre verdenskrig, via FN-veteranene og frem til dagens veteraner. Utformingen og gjennomføringen av norsk veteranpolitikk innenfor dette tidsspennet står sentralt. Prosjektet vil også kartlegge ulike grupper av veteraner, forholdet mellom de ulike gruppene og det sivile samfunns holdning til disse gruppene. Prosjektet inngår i etableringen av et veteranprogram ved Forsvarets høgskole. Gjennomføring: Gullow Gjeseth og Kjell Inge Bjerga

24 Årsrapport Selvforståelse og profesjonskultur i norske militærenheter Prosjektet baserer seg på klassiske filosofiske og sosiologiske teorier om militær kultur og profesjonsetikk, og hvordan disse teoriene gjenspeiles i den militære virkeligheten med særlig vekt på de karaktertrekk, holdninger og motivasjonsfaktorer som tradisjonelt er forbundet med den militære profesjon. I 2010 har fokuset vært spesifikt rettet mot hvordan ulike avdelinger i Forsvaret forholder seg til sinne og aggressivitet i trening og gjennomføring av operasjoner. Gjennomføring: Hanne Kraugerud Aktiviteter Seminar Shaping ISAF s Afghanistan strategy. Etienne de Durand, (direktør for Research and the Security Studies Center ved French Institute of International Relations), IFS, 25. februar Publikasjoner Torunn Laugen Haaland Still homeland defenders at heart? Norwegian military culture in international deployments. International peacekeeping, årg. 17, nr. 4, November Hanne Kraugerud Matlary et al. Etikk og militærmakt, Gyldendal, Bokanmeldelse i Norsk Militært Tidsskrift, nr. 1 2 Kronikker/innlegg i media Torunn Laugen Haaland med Kjell Inge Bjerga. Hva vil Norge ha? VG, 6. oktober Hanne Eggen Røislien Krigere for fred? Dagbladet, 29. desember Midtøstenskolen. NRK radio, fast programpost onsdager Konferanseinnlegg/papers/foredrag Torunn Laugen Haaland Erfaringslæring i Forsvaret. Foredrag på Luftmaktseminaret, Luftkrigsskolen, Trondheim, februar 2010 Rolleforståelse i Forsvaret. Foredrag på Sanitetsseminaret, Setermoen, november 2010 A Norwegian expeditionary mindset? Foredrag på Forsvarshögskolan, Stockholm, januar og desember Experience-based learning in the Norwegian Armed Forces. Paper på Inter-University Seminar on Armed Forces and Society Canada 2010 Conference, Toronto, oktober Lene Ekhaugen Norway s comprehensive approach concept at a crossroad. Paper på Inter-University Seminar on Armed Forces and Society Canada 2010 Conference, Toronto oktober Hanne Kraugerud Profesjonskultur i norske militærenheter. Foredrag for Marinjegerkommandoen, Bergen, 9. november Ida Maria Oma Explaining state burden-sharing behaviour in military alliances: A review and the case of Norwegian force contributions to ISAF. Paper på Inter-University Seminar on Armed Forces and Society Canada 2010 Conference, Toronto oktober Hanne Røislien Norsk engasjement i Det palestinske området sett i lys av utviklingen i Gaza og i Øst Jerusalem. Foredrag på seminar i regi av NORAD og Utenriksdepartementet, 1. september Om bosettingspolitikken. Foredrag i Med Israel for Fred, Kristiansand, 26. september Innføring i Israel-Palestina-konflikten. Foredrag i Svolvær internasjonale forening, 29. september Annet Torunn Laugen Haaland Paneldeltaker på Tysklandskonferansen, IFS (Oslo Militære Samfund), 19. november Flere medieopptredener i løpet av året, blant annet i NRK, TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten Hanne Kraugerud Paneldeltaker på seminar om Krigerkultur, Telemark bataljon Rena, 23. september Paneldeltaker på Tysklandskonferansen, IFS (Oslo Militære Samfund), 19. november Hanne Røislien Flere medieopptredener i løpet av året, blant annet i NRK, VG og Aftenposten