Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen

Transkript

1 Forsidefoto: Sverre Stokke 2010: Spor i metall Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen Akkreditert av NOKUT

2 Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Innhold Utdypende opplysninger og kommentarer Studieprogram Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5 10 Innledning Grunnskolelærerutdanning 5-10 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens trinn. Lærere skal ta imot barn og unge på en god måte, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med elevene forutsetter at læreren har grundige kunnskaper om barn og ungdom, om undervisningsmetoder og vurdering, og at læreren kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i en lærerperson som er våken for det som foregår i de unges liv. Lærere som er klar over egne sterke og svake sider, som er klar over muligheter og farer i samtidskulturen, som kan tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon og være glad i barn og unge på en måte som åpner for gode relasjoner mellom elever og lærer. Lærere på trinn gir de unge et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør være gode forbilder. Det er derfor avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må bygge på relevant forskning og erfaring, og stadig bestemmes gjennom tolkning av skolens formål. Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet. velger masterfag i første studieår. Faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatorisk i 5-10 utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning. I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Godkjenning Akkrediter av NOKUT

3 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Oppnådd grad/ tittel Master i grunnskolelærerutdanning 5-10 Omfang Utdanningen er på 300 sp, og studiet er lagt opp med 30 sp pr semester. Kull Studieplanen gjelder fra høst 2017 Studiets varighet Studiested Målgruppe Opptakskrav Heltid. Normert tid 5 år Bergen Målgruppe er studenter som vil bli grunnskolelærere på trinn Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk. Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om å delta på forkurs og eksamen før studiestart for å dekke minstekravet om karakteren 4. Krav om politiattest Det er krav om politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Krav om skikkethet Læringsutbytte Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i henhold til 3 og 6 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis. Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte: KUNNSKAP Kandidaten - har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk - har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne - har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen - har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk - har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i opplæringen og om utfordringer for elever ved overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole 3

4 - har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøveverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker - har inngående kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster - har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet FERDIGHETER Kandidaten - kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring - kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner - kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fag - kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser - kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling - kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter - kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forskningsog utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning - kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling - kan se det enkelte barn og den unges helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet 4

5 - behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse - kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole - kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen Studiemodell/ Oppbygging Fag i utdanningen Grunnskolelærerutdanning 5-10 tilbyr masterfagene matematikk, KRLE, samfunnsfag og profesjonsrettet pedagogikk. e velger masterfag i slutten av første semester. I både masterfag og et annet undervisningsfag må studenten ta 60 sp i løpet av de tre første årene. I modellen som NLA Høgskolen har utviklet, må studenten i sitt ene valg velge mellom 60 sp norsk eller 60 sp matematikk. Det andre valget på 60 sp gir mange alternativer. Utenom de tre fagene naturfag, samfunnsfag og KRLE kan studenter som velger matematikk som masterfag bygge på med Musikk 2 eller Kroppsøving 2. kan i tillegg velge et fag på 30 sp, profesjonsrettet pedagogikk 30 sp (ProP) eller et utvekslingssemester. Studenter som vil ha profesjonsrettet pedagogikk som masterfag må ta ProP 30 sp. Alle studenter må ta det obligatoriske faget PEL 60 sp (30 sp av PEL er knyttet til studieår og 30 sp til studieår). Masterfaget matematikk forutsetter at studenten velger 60 sp matematikk i de tre første studieårene. Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger 60 sp KRLE i de tre første studieårene. Masterfaget samfunnsfag forutsetter at studenten velger 60 sp samfunnsfag i de tre første studieårene Master profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 sp. Dessuten et undervisningsfag 30 sp i 4. studieår som bygger på 60 sp fra de tre første årene. gjennomfører 3. studieår FoU-prosjektoppgave knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven. Praksis i utdanningen: Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle år gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentenes fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentenes egen utprøving, og de møter varierte øvelsessituasjoner. Det er også faste veiledningssamtaler med praksislærere hvor studenter kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger og gjennom det styrke sin vurderingsevne o refleksjon over egen praksis. I tilegg er det veiledningssamtaler der praksisrektor eller høgskolen deltar. 5

6 Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket i tett sammenheng med undervisningen i fagene. Praksis er en integrert del av alle fag og faglærerne (interne veiledere) har møteplasser med studenter og praksislærere både i forkant, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se tabell 1). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. e skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Praksis 1.-3.studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring samt grunnleggende ferdigheter. skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studentene kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. skal også lære å kjenne skolen som en organisasjon som samarbeider med mange andre instanser. Praksis studieår har fokus på skolen som institusjon og og skal gi mer inngående kunnskap om og forståelse av læreprosesser. skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis, samt profesjonsforståelse, kritisk holdning og refleksjon. I praksis 4. år skal praksisoppgavene knyttet til fag ha en FoU-tilnærming. Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Faglærerne (interne veileder) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5.studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i land i Sør. For å få praksisplass i utlandet må studenten normalt ha fulgt vanlig studieprogresjon og bestått praksis 1. og 2.studieår. Oppbygging av studiet 1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30sp) og PEL (10 sp), Norsk 1 (20sp) eller Matematikk 1 (20 sp). 5 uker praksis. 2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 sp) eller et skolerelevant fag (30 sp) og PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (20 sp) eller Matematikk 1 (20 sp). Profesjonsrettet pedagogikk (30 sp) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, tilbys 2. studieår. 6 uker praksis 3. studieår består av PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (20 sp) eller Matematikk 1 (20 sp) og et fordypningsfag (Samfunnsfag 2 30 sp, KRLE 2 30 sp eller Naturfag 2 30 sp). Studenter som velger matematikk som masterfag kan bygge på med Musikk 2 eller Kroppsøving 2 dersom de har tatt 30 sp i dette faget. Fordypningsfaget er lagt til vårsemesteret, men kan ha en oppstart om høsten der det inngår ekskursjoner. 6 uker praksis. 6

7 4. studieår består av videre fordypning i matematikk, KRLE eller samfunnsfag (30 sp) og PEL 2 (15 sp) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 sp). 5 uker praksis. 5. studieår består av PEL 2 (15 sp) og masteroppgave (45 sp). 1 uke praksis Modell 1: Oppbygging av studiet og aktuelle valgfag: Grunnskolelærerutdanning 5-10 Vår Masteroppgave 45sp Syklus 2 - Praksis 30 dager 5.år Høst Vår 4.år Vitenskapsteori 15sp PEL 15sp PEL 15sp Høst Masterfag 30sp Vår Fordypning 30sp KRLE 2/NAT2/SAMF2 3.år Syklus 1 - Praksis 80 dager + 5 dg Høst Vår 2.år Høst Norsk eller Matematikk 20sp Norsk eller Matematikk 20sp Valg 30sp KRLE1/ /SA1/ ProP PEL 10sp PEL 10sp Vår 1.år Norsk eller Matematikk 20sp PEL 10sp 7

8 Høst Valg 30sp Mu1/ KRØ1/NAT1 Formål og innhold Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskning- og erfarings-basert og ha progresjon både i fag og i praksis. Integrasjon fremmes i program-modellen ved at tre av semestrene kombinerer norsk eller matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter (1. år), tilpasset opplæring (2. år), flerkulturelt læringsmiljø (3. år). Temaene ivaretas i både fag, praksis og profesjonsdager (se egen oversikt). møter også disse temaene i sine valgfag, men på ulike tidspunkt i utdanningen. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspillet mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og i egne profesjonsdager. Alle fag arbeider med tema som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser og studentens FoU-oppgave 3. studieår og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk bidrar til å bygge opp studentens forskningskompetanse. Tabel 1: Fordeling av profesjonsfaglige og tverrfaglige temaer/ordninger: Kategori 1.studieår 2.studieår 3.studieår 4.studieår 5.studieår Hovedtema Å være student og lærer Tilpasset opplæring Profesjonsetikk, verdier og mangfold Skolen som institusjon Skolen i samfunnet og kulturen Praksis tema Klasseledelse og grunnleggende ferdigheter Relasjonskompetanse Tilpasset opplæring Overgang barnetrinn/ ungdomstrinn Flerkulturelt læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser Forskerblikk Utviklings- og endringsarbeid Skolens plass i samfunnet Skole/hjemsamarbeid 8

9 Praksis omfang Tverrfaglige tema 5 uker 6 uker 6 uker 5 uker 1 uke Akademisk lesing og skriving Flerspråklig praksis og samiske tema Mangfold, psykososialt læringsmiljø, forebygging av vold og overgrep Bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og demokratisk deltakelse Overgang mellom grunnskole/ videregående skole Prof. veiledning Praksisoppfølging 2 individuelle samtaler 2 gruppesamtaler 2 gruppesamtaler 2 individuelle samtaler 2 gruppesamtaler 2 gruppesamtaler Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se tabell). Temaene utdypes flerfaglig i profesjonsdagene (3 dager pr. år). Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og samiske tema. Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier, mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager. Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjonsdagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur. Femte studieår vil studenten primært arbeide med sitt masterarbeid, men i tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen. Profesjonsveiledning: Første og tredje studieår får studenten individuell profesjonsveiledning to ganger i året. Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve metoder, men det handler om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Lærerne på høgskolen er veiledere. Praksisoppfølging: Gruppeveiledning skjer i praksisgruppen to ganger i året og veileder har ett oppfølgingsbesøk i hver praksisperiode. Gruppesamtalene forbereder studenten på praksisstudiet og tar opp avklaring av oppgaver og ansvar, samarbeid og forventninger til praksis. Fagærerne på høgskolen har ansvar for dette. Kompetanse og progresjon: Modellen synliggjør progresjon på områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning har vektlagt: Modell 2: Progresjon Kompetanse 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 5. studieår 9

10 Forskningsformidling hva Prosjektplan på sidemål Formidling i media hvor Språk og makt Den digitale elev Kurs og vurdering av sidemål, skriftlig Sosiale medier Digital dømmekraft KRLEarbeidskrav Masteroppgave Kommunikasjo ns-ferdigheter Akademisk lesing og skriving Muntlig seminar med framlegg Digitale læringsress. i fag. Kartlegge digitale læremidler i skolen Inkludering 15 sp Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk Formidlingsformer - hvordan Digital kompetanse Digitale skriveverktøy Søk i databaser Flerspråklig praksis og Samiske emner FoU-oppgave Innføring metode Visuell og musikalsk kommunikasjon Flerkulturell kompetanse Generelt om mangfold Akademisk skriving DIP: Fortellerrollen FoUkompetanse Estetiske læreprosesser Observasjon Vitenskapelige tenkemåter. Akademisk lesing og skriving Drama i praksis (DIP): Lærerrollen: klasseledelse og motiverende introduksjon 10 DIP: Dramaforløp med ulike tverrfaglige tema (ide fra Rindal, Lund & Jakhelln (2015): Veier til framragende lærerutdanning og UiA) Kommunikasjonsferdigheter: Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Studenter som ikke har valgt norsk som fag må gjennomføre kurs og levere to arbeidskrav på sitt sidemål. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studentene et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

11 Digital kompetanse. Digital kompetanse utvikles gjennom praksis og i fag ved hjelp av variert bruk av digitalt verktøy og digitale læringsressurser. Enkelte arbeidskrav skal gjennomføres digitalt. Digital eksamen er under utvikling i høgskolesektoren og vil bli tatt i bruk. Utdanningen legger til rette for at studenten skal tilegne seg digitale skriveverktøy, digital dømmekraft og innsikt i utfordringer ved det å veilede den digitale elev. Flerkulturell kompetanse: Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagets premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL faget er det lagt inn om lag 15 sp religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår som gir studenten flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2.studieår vil bl.a ha fokus på samiske barns rettigheter og samisk kultur. FoU kompetanse: FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU oppgaven i 3. og masteroppgaven i 5.studieår. skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet og den introduseres i 5. semester og leveres i 6. semester. gjennomfører introduksjonskurs i vitenskapsteori tidlig 5. semester og får individuell veiledning. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 sp som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning. Estetisk kompetanse: e oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisning vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studentene få kursdag innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring innen formidling av forskning. I tillegg vil relevante fag arbeide med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering. Arbeids- og undervisningsformer får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer: Forelesninger eller forelesningsrekker Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg Ulike digitale undervisnings- og læringsformer Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer Refleksjonsnotat Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis Prosjektarbeid Skriftlige fagtekster 11

12 Selvstudier Gruppearbeid/prosessarbeid Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer FoU-oppgave/masteroppgave I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk. s arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr studieår. Obligatorisk deltagelse/krav: Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til yrket at de to første årene har all undervisning obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent, og kan ha et fravær på 20 %. Planlagt fravær må avtales på forhånd og høgskolen er ikke forpliktet til innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årstrinnskoordinator som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder studieår er krav til deltagelse beskrevet i emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i studieår gjelder de samme retningslinjer at det tillates fravær på 20 %. Alle arbeidskrav i emner er obligatoriske og må være godkjent for å framstille seg til avsluttende vurdering. Oppstart av høstsemesteret kan forventes andre uke i august. Oppstart av vårsemesteret kan forventes første uke i januar. Eksamen og vurdering Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker med utgangspunkt i danningsbegrepet at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. vil møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats. Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis er variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. skal oppøve egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis og ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter. Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. s læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen. Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være: Muntlig eksamen: med og uten forberedelsestid Skriftlig skoleeksamen: av ulik varighet. 12

13 Hjemmeeksamen: Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager. Mappevurdering: Kan være utvalgte produkter som dokumenteres eller tekster som velges ut. Ofte knyttet sammen med refleksjonsnotat, arbeidsbok eller samtale. Praktisk eksamen: Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet: ofte knyttet sammen med en samtale Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått. I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoUoppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang. har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode. Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen. Praksis Ledelse av programmet Videre studier Relevans for arbeidsliv Praksisstudiet foregår i grunnskolens trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieår. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling. Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 sp) eller forplikte seg på å starte opp med videreutdanning. Praksislærere på syklus 2 må delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode. må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet. Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning og ledes av programansvarlig tilsatt i vitenskapelig stilling med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Programansvarlig leder et programråd som er satt sammen av koordinater for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer. Hvert studieår har en koordinator som samordner og utvikler det enkelte studieår og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert studietrinn har et samarbeidsforum som er satt sammen av koordinator, studentrepresentanter, lærere, praksiskonsulent og representant fra studieadministrasjonen. Fullført grunnskolelærerutdanning for trinn kan kvalifisere for opptak til relevante phd-program. Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens trinn. 13

14 Undervisnings- og eksamensspråk Utveksling og internasjonalisering Evaluering av studiet Progresjonskrav Fritaksbestemmelser Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk. NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Studenter kan søke utveksling 3. semester. Studenter som velger master i KRLE, Samfunnsfag eller Profesjonsrettet pedagogikk kan søke utvekslingsopphold 7. semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i Sør. kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet. Internasjonalisering fremmes dessuten blant annet gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning. Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem. For å starte på 3. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 90 sp. For å starte på 4. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 sp. For å starte på masteroppgaven og få oppnevnt veileder må FoU-oppgaven være bestått. må ha bestått studieårets praksis for å gå videre i praksisstudiet, og periodene skal følge hverandre i progresjon. kan normalt kun ligge etter med én praksisperiode, sett i forhold til ordinær progresjon. For å få tildelt praksisplass i utlandet må all praksis fra de 2 første årene være bestått. I emneplanene for fag kan det være tilleggskrav til progresjon. Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier. Ved studieutveksling i utlandet Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen. Fritak skal føres på vitnemålet. 14

15 Emneplaner Planer for pedagogikk og elevkunnskap kommer først, samlet for første og andre syklus. Deretter skolefag i alfabetisk rekkefølge, profesjonsrettet pedagogikk, vitenskapsteori og masteroppgave. Til sist i dokumentet ligger plan for FoU-oppgave, plan for drama i praksis og plan for praksisstudiet. Syklus 1 Syklus 2 FAG PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP Pel 1 (1) 10sp Pel 1 (2) 10 sp Pel 2 (4) 15 sp Pel 2 (5) 15sp Pel 1 (3) 10 sp KRLE KRLE 1 30 sp KRLEM 30 sp KRLE 2 30 sp KROPPSØVING Krøv 1 30 sp MATEMATIKK MUSIKK NATURFAG Krøv 2 30 sp Ma 1 (1) 10 sp Ma 1 (2) 10sp Ma 1 (3) 10 sp Ma 2 (1) 10 sp Ma 2(2) 20sp Mu 1 30 sp Mu 2 30 sp Na 1 30 sp Na 2 30 sp MaM 15 sp MaM 15 sp NORSK SAMFUNNSFAG PROFESJONSRETTET PEDAGOGIKK VITENSKAPSTEORI/METODE MASTEROPPGAVE Plan for FoU OPPGAVE Plan for drama i praksis Plan for praksisstudiet No 1 (1) 10 sp No 1 (2) 10 sp No 1 (3) 10sp No 2 (1) 10sp No 2 (2) 10sp No 2 (3) 10 sp Sa 1 30 sp Sa 2 30 sp ProP (1) 15 sp ProP (2) 15 sp FoU DiP Pra SaM 15 sp SaM 15 sp Sa masteroppg. 45 sp MV15 sp MO45 sp 15

16 Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 5-10, 1. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1a, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1a er «Lærerens tilrettelegging for utvikling og læring». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av første år av grunnskolelærerutdanningen ( trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan pa virke helse, trivsel og læring har kunnskap om gjeldende læreplanverk og andre sentrale offentlige styringsdokument FERDIGHETER kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om utvikling, læring og motivasjon GENERELL KOMPETANSE 16

17 kan pa et reflektert og faglig grunnlag vurdere elevenes læring og utvikling Innhold Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer e skal få innføring i grunntrekk ved lærerarbeid og kunnskaper om skolens eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk. Det gis særlig fordypning i tema som utvikling, læring og motivasjon. Samlet sett skal studiet kvalifisere studentene til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene ut fra pedagogisk-psykologiske perspektiv og i tråd med sentrale offentlige styringsdokumenter for grunnskolen. e skal også arbeide med sitt pedagogiske credo, om hva de tror på som lærer, som blant annet har til hensikt å sette i gang prosesser for danning og utvikling av egen læreridentitet. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Arbeidskrav Vurderings-uttrykk Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Pedagogisk credo. Individuell skriftlig innlevering. Gruppearbeid med muntlig framlegg Praksisoppgave. Observasjon som arbeidsmetode. Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Profesjonssamtaler Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikke godkjent 17

18 Avsluttende Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen vurdering teller 100 % av karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk etter søknad. Se emneplane for praksis. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Andreassen, R. (2014) Læringsstrategier. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 12) (17 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R. (2005). I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: N.W. Damm og Sønn. (Kap. 1 7) (ca 130 sider) Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1 7, 10 12) (305 sider) Wittek, L., og Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 6) (19 sider) Kompendium *Eccles, J. S., et al. (1993). Development during adolescence: The impact of stageenvironment fit on young adolescents' experiences in school and in families. American psychological Association, 48(2), *Gilje, J. (2008). Lærerens credo hva betyr det i hverdagen? I: B. Kvam m.fl. (red.), Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke (s ). Oslo: Gyldendal. *Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (s ) Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider) *Hopfenbeck, T.N. (2011). Fra teoretiske modeller til klasseromspraksis. Hvordan fremme selvregulert læring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95, (13 sider) * Niemiec, C. P., & Ryan, R. M. (2009). Autonomy, competence, and relatedness in the classroom: Applying self-determination theory to educational practice. 18

19 Theory and Research in Education, 7(2), *Sæbø, A.B. (2010). Drama og elevens engasjerte medvirkning i læreprosessen. I: Bente Aamotsbakken (red). (2010). Læring og medvirkning. Side Oslo: Universitetsforlaget. e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 19

20 Pedagogikk og elevkunnskap 1b, 2. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1b, 5-10, 2. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1b, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1b er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av andre år av grunnskolelærerutdanningen ( trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp og varierte arbeids- og vurderingsformer for elevene har kunnskap om skolens samarbeidspartnere, ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn pa trinn og hvordan disse kommer til syne i opplæringen har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring har brei kunnskap om hvordan kompetanse i grunnleggende ferdigheter kan bidra til a øke læringen for elevene har kunnskap om klasseledelse FERDIGHETER kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i didaktisk teori kan forklare forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning kan anvende forskningsbasert kunnskap til a utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene 20

21 kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring GENERELL KOMPETANSE kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk kan pa et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling Innhold Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer e skal fordype seg i undervisningsarbeid og utvikle ferdigheter i å lede undervisning. Dette krever inngående forståelse av utfordringer og muligheter i didaktiske møter mellom elev, lærer og lærestoff. Studiet gir særlig fordypning i fenomener som klasseledelse, begynneropplæring, tilpasset opplæring og spesialundervisning. e skal også utvikle relasjonell kompetanse på en slik måte at de er i stand til å møte elever, foresatte og kolleger med faglig og menneskelig kompetanse. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Arbeidskrav Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Gruppearbeid med muntlig framlegg Praksisoppgave Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. 21

22 Vurderingsuttrykk Godkjent/ikke godkjent Avsluttende vurdering Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Norsk. Andre språk etter søknad. Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Pensum Se emneplan for praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Bjørnestad, E. (2014). Undervisnings- og arbeidsformer i klasserommet. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 20) (12 sider). Buli-Holmberg, J. og Ekeberg T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 4, 5, 9, 10, 11). (135 sider) Engelsen, K.S. (2014). Vurdering som pedagogisk redskap. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 22) (11 sider) Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 9) (48 sider) Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 6, 9 10, 12 14) (238 sider) Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (58 sider) Postholm, M., m.fl (2011). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet 24. mai 2016 fra Bakgrunnsdokument_klasseledelse_vedlegg_1.pdf. (22 sider). Kompendium *Black, P. og Wiliam, D. (1998). Inside the black box. London: King s College. Hentet 24. mai 2016 fra (25 sider) *Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole (4), s (7 sider) 22

23 *Haug, P. (2011) God opplæring for alle eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95, (12 sider) *Hattie, J., og Timperley, H. (2007). The power of feedback, Review of educational research, 77(1), Hentet 3. mai 2016 fra tek/2/hattie_taimperley_2007_power_of_feedback%5b1%5d.pdf (31 sider) *Hausstätter, R. S. (2012). Grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. I R.S. Hausstätter, (red.), Inkluderende spesialundervisning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider) *Ogden, T. (2012). Atferdsproblemer og myten om den inkluderende skolen. Bedre Skole (nr. 4), s Hentet 3. mai 2016 fra 4 sider. (4 sider) *Postholm, M (2013): Klasseledelse i ungdomsskolen. Fire læreres meninger og opplevelser. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97, (13 sider). *Skogen, K. (2012). Evnerike barn en spesialpedagogisk oppgåve. I E. Befring & R. Tangen (red.) Spesialpedagogikk (s ). Cappelen Damm Akademisk. (18 sider) *Steinsvik, B. S. (2014). Tilpasset opplæring i et flerspråklig perspektiv. I T. Tiller, og M.B. Postholm (red.), Profesjonsretta pedagogikk (kap. 9). Oslo: Cappelen Damm. (14 sider) *Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter. Hvorfor er de så viktige? I: H. Traavik m. fl. (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag (Kap 1). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider) e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Hentet 24. mai 2016 fra 76B_strategi_for_ungdomstrinnet.pdf Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 24. mai 2016 fra 23

24 Pedagogikk og elevkunnskap 1c, 3. studieår GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Pedagogikk og elevkunnskap 1c, 5-10, 3. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1c, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1c er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen ( trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge har inngående kunnskap om det mangfoldige skolefellesskapets betydning for elevenes læring og relasjonskompetanse har kunnskap om barn og unge i sorg og krise, overgrep mot barn og unge, og vanskelige livssituasjoner som de kan komme i FERDIGHETER kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt 24