Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 ved NLA Høgskolen
|
|
- Edmund Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forsidefoto: Sverre Stokke 2010: Spor i metall Foto Sverre Stokke Spor i metall 2010 Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 ved NLA Høgskolen Akkreditert av NOKUT
2 Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 Innhold Utdypende opplysninger og kommentarer Studieprogram Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 Grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7 Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1 7 Innledning Grunnskolelærerutdanning 1-7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens trinn. Slike lærere skal ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at læreren har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at læreren kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i en lærerperson som er våken for det som foregår i barnas liv. Lærere som er klar over egne sterke og svake sider, som er klar over muligheter og farer i samtidskulturen, som kan tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon og være glad i barna på en måte som åpner for gode relasjoner mellom elever og lærer. Lærere på trinn gir barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør være gode forbilder for barna. Det er derfor avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utviklingen av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må bygge på relevant forskning og erfaring, og stadig bestemmes gjennom tolkning av skolens formål. Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet. velger masterfag første studieår. Fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske i 1-7- utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning. I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisstudiet skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Godkjenning Akkreditert av NOKUT
3 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Oppnådd grad/ tittel Master i grunnskolelærerutdanning 1-7 Omfang Utdanningen er på 300 sp, og studiet er lagt opp med 30 sp pr. semester. Kull Studieplanen gjelder fra høst 2017 Studiets varighet Studiested Målgruppe Opptakskrav Heltid. Normert tid 5 år Bergen Målgruppe er studenter som vil bli grunnskolelærere på barnetrinnet trinn Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk. Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om forkurs og eksamen før studiestart for å dekke minstekravet om karakteren 4. Krav om politiattest Det er krav om politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Krav om skikkethet Læringsutbytte Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i henhold til 3 og 6 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis. Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte: KUNNSKAP Kandidaten - har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk - har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne - har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen - har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk - har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn 3
4 - har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker - har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster - har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet FERDIGHETER Kandidaten - kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring - kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner - kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning - kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser - kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling - kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter - kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning - kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling - kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet 4
5 - behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse - kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole - kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen Studiemodell/ Oppbygging Fag i utdanningen Grunnskolelærerutdanning 1-7 tilbyr masterfagene norsk, KRLE og profesjonsrettet pedagogikk. skal ha minst 60 sp i sitt masterfag i løpet av de tre første årene. e velger masterfag i slutten av første semester. Utenom masterfag må studenten gjennomføre de obligatoriske fagene norsk 30 sp, matematikk 30 sp og PEL 60 sp (30 sp av PEL er knyttet til studieår og 30 sp til 4.-5.år). Utover dette kan studenten velge mellom undervisningsfag 30 sp og skolerelevant fag 30 sp (f.eks profesjonsrettet pedagogikk). kan selv velge to fag i løpet av de tre første studieårene. velger ett fag ved oppstart første studieår, og ett fag ved oppstart andre studieår. Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger KRLE 1 30 sp og fordypningsemne KRLE 2 30 sp. Masterfaget norsk bygger på obligatorisk Norsk 1 30 sp og i tillegg må studenten velge fordypningsemne Norsk 2 30 sp. Masterfaget profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 sp og et undervisningsfag på 30 sp i fjerde studieår som bygger på 60 sp fra de tre første årene. kan da velge mellom norsk og KRLE. må ha 60 sp i minst ett av undervisningsfagene som høgskolen tilbyr, i løpet av de tre første årene for å oppfylle kravet i rammeplanen. gjennomfører i tredje studieår FoU-prosjektoppgave knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven. Praksis i utdanningen: Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentens fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Det er også faste veiledningssamtaler med praksislærer hvor studenten kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. I tillegg er det veiledningssamtaler der praksisrektor eller høgskolens veileder deltar. Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Praksis er en integrert del av alle fag og faglærerne (intern veileder) har møteplasser med studenter og praksislærere 5
6 både i forkant av praksis, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se tabell 1). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Praksis 1.-3.studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studenten kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. skal også lære å kjenne skolen som en organisasjon som samarbeider med mange andre instanser. Praksis 4.-5.studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse av læreprosesser. skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis. I praksis knyttet til 4. studieår skal praksisoppgavene ha en FoU-tilnærming. Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole og vil foregå i en barnehage. Denne blir lagt til 4. semester. Faglærerne (interne veiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5.studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i land i Sør. For å få praksisplass i utlandet må studenten normalt ha fulgt vanlig studieprogresjon og bestått praksis 1. og 2. studieår. Oppbygging av studiet 1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30sp) og PEL (10 sp), Norsk 1 (10sp) og Matematikk 1 (10 sp). 5 uker praksis. 2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 sp) eller et skolerelevant fag (30 sp) og PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp). Profesjonsrettet pedagogikk (30 sp) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas 2. studieår. Andre studieår er det muligheter for utvekslingsopphold i utlandet. 6 uker praksis. 3. studieår består av PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp) og et fordypningsfag Norsk 2 (30 sp) eller KRLE 2 (30 sp). 6 uker praksis 4. studieår består av videre fordypning i norsk (30 sp) eller KRLE (30 sp) og PEL 2 (15 sp) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 sp). 5 uker praksis. 6
7 5. studieår består av PEL 2 (15 sp) og masteroppgave (45 sp). 1 uke praksis Modell 1. Oppbygging av studiet og aktuelle valgfag: Formål og innhold Syklus 2 - Praksis 30 dager Syklus 1 - Praksis 80 dager +5 dg Vår 5.år Høst Vår 4.år Høst Vår 3.år Høst Vår 2.år Høst Vår Grunnskolelærerutdanning 1-7 Masteroppgave 45sp Norsk, KRLE eller Profesjonsrettet pedagogikk Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk 15 sp No eller KRLE 30sp Fordypning 30sp NO 2 eller KRLE 2 PEL 2 15sp PEL 2 15sp Norsk 1 10sp Matematikk 1 10sp PEL 1 10sp Norsk 1 10sp Matematikk 1 10sp PEL 1 10sp Valg 30sp KRLE1/ProP Norsk 1 10sp Matematikk 1 10sp PEL 1 10sp 1.år Valg 30sp Høst Mu1/KuHå1/NAT1 Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og i praksis. Integrasjon fremmes i program-modellen ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter (1. år), begynneropplæring (2. år), flerkulturelt læringsmiljø (3. år). Temaene ivaretas i de obligatoriske fagene og i tillegg i praksis og profesjonsdager (se egen oversikt). møter også disse temaene i sine valgfag, men på ulike tidspunkt i utdanningen. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspillet mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og i egne profesjonsdager. Alle fag arbeider med tema som begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven. 7
8 Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser og studentens FoU-oppgave 3. studieår og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk skal bygge opp studentens forskningskompetanse. Tabell 1. Fordeling av profesjonsfaglige og tverrfaglige temaer/ordninger: Kategori 1.studieår 2.studieår 3.studieår 4.studieår 5.studieår Hovedtema Å være student og lærer Tilpasset opplæring Profesjonsetikk, verdier og mangfold Skolen som institusjon Skolen i samfunnet og kulturen Praksis tema Klasseledelse og grunnleggende ferdigheter Relasjons kompetanse Tilpasset opplæring Begynneropplæring Overgang barnehage/ skole Flerkulturelt læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser Forskerblikk Utviklings- og endringsarbeid Skolens plass i samfunnet Skole/hjemsamarbeid Praksis omfang Tverrfaglige tema 5 uker 6 uker 6 uker 5 uker 1 uke Akademisk lesing og skriving Flerspråklig praksis og samiske tema Mangfold, psykososialt læringsmiljø, forebygging av vold og overgrep Bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og demokratisk deltakelse Overgang mellom barnehage/ grunnskole/ videreg. skole Prof. veiled. Praksisoppfølg. 2 individuelle samtaler 2 gruppesamtaler 2 gruppesamtaler 2 individuelle samtaler 2 gruppesamtaler 2 gruppesamtaler Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se tabell). Temaene utdypes flerfaglig i profesjonsdagene (3 dager pr. år). Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og begynneropplæring. Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier, mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager. Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som 8
9 bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjonsdagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur. Femte studieår vil studenten primært arbeide med masteroppgaven. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen. Profesjonsveiledning: Første og tredje studieår får studenten individuell profesjonsveiledning to ganger i året. Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve metoder, men det handler om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Lærerne på høgskolen er veiledere. Praksisoppfølging: Gruppeveiledning skjer i praksisgruppen to ganger i året og veileder har ett oppfølgingsbesøk i hver praksisperiode. Gruppesamtalene forbereder studenten på praksisstudiet og tar opp avklaring av oppgaver og ansvar, samarbeid og forventninger til praksis. Lærerne på høgskolen har ansvar for dette. Kompetanse og progresjon: Modell 2 synliggjør progresjon på områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning har vektlagt: Kompetanse 1.studieår 2.studieår 3. studieår 4. studieår 5. studieår Forskningsformidling hva Prosjektplan på sidemål Formidling i media hvor Språk og makt Den digitale elev Kurs og vurdering av sidemål, skriftlig Sosiale medier Digital dømmekraft KRLEarbeidskrav Masteroppgave Kommunikasjonsferdigheter Akademisk lesing og skriving. Muntlig seminarframlegg Digitale læringsress. i fag. Kartlegge digitale læremidler i skolen Inkludering 15 sp Vitenskapsteori og metode Formidlingsformer - hvordan 9
10 Digital kompetanse Digitale skriveverktøy Søk i databaser Flerspråklig praksis og Samiske emner FoUoppgave Innføring metode Visuell og musikalsk kommunikasjon Flerkulturell kompetanse DIP: Fortellerrollen FoUkompetanse Estetiske læreprosesser Generelt om mangfold Observasjon Vitenskap. tenkemåter. Akademisk lesing og skriving Drama i praksis (DIP): Lærerrollen: klasseledelse og motiverende introduksjon 10 Akademisk skriving DIP: Dramaforløp med ulike tverrfaglige tema Etter ide fra Rindal, Lund og Jakhelln. (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA) Kommunikasjonsferdigheter: Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. e skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Norskfaget ivaretar sidemålskompetanse på GLU 1-7. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne. Digital kompetanse: Digital kompetanse utvikles gjennom praksis og i fag ved hjelp av variert bruk av digitalt verktøy og digitale læringsressurser. Enkelte arbeidskrav skal gjennomføres digitalt. Digital eksamen er under utvikling i høgskolesektoren og vil bli tatt i bruk. Utdanningen legger til rette for at studenter skal tilegne seg digitale skriveverktøy, digital dømmekraft og innsikt i utfordringer ved det å veilede den digitale elev. Flerkulturell kompetanse: Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagets premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL- faget er det lagt inn om lag 15 sp religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å videreutvikle studentens flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2.studieår vil ha fokus på samiske barns rettigheter og samisk kultur. FoU-kompetanse:
11 FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU- oppgaven i 3. og masteroppgaven i 5.studieår. skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet og den introduseres i 5. semester og leveres i 6. semester. gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori tidlig høst i 5. semester og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 sp som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning. Estetisk kompetanse: oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdag innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring innen formidling av forskning. I tillegg vil relevante fag arbeides med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering Arbeids- og undervisningsformer får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer: Forelesninger eller forelesningsrekker Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg Ulike digitale undervisnings- og læringsformer Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer Refleksjonsnotat Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis Prosjektarbeid Skriftlige fagtekster Selvstudier Gruppearbeid/prosessarbeid Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer FoU-oppgave/masteroppgave I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk. s arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår. Obligatorisk deltagelse/krav: Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til yrket at de to første årene har all undervisning obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent, og kan ha et fravær på 20 %. Planlagt fravær må avtales på forhånd og høgskolen er ikke forpliktet til innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årstrinnskoordinator som følger opp konsekvenser og tiltak i 11
12 forhold til fravær. Når det gjelder 3.-5.studieår er krav til deltagelse beskrevet i emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i studieår gjelder den samme regelen at det tillates fravær på 20 %. Alle arbeidskrav i emner er obligatoriske og må være godkjent for å framstille seg til avsluttende vurdering Eksamen og vurdering Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker med utgangspunkt i danningsbegrepet at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. vil møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats. Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis er variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. skal oppøve egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis og ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter. Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. s læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen. Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være: Muntlig eksamen: med og uten forberedelsestid Skriftlig skoleeksamen: av ulik varighet. Hjemmeeksamen: Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager. Mappevurdering: Kan være utvalgte produkter som dokumenteres eller tekster som velges ut. Ofte knyttet sammen med refleksjonsnotat, arbeidsbok eller samtale. Praktisk eksamen: Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet: ofte knyttet sammen med en samtale Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått. I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoUoppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger 12
13 Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen. Praksis Ledelse av programmet Videre studier Relevans for arbeidsliv Undervisnings- og eksamensspråk Utveksling og internasjonalisering Evaluering av studiet Praksisstudiet foregår i grunnskolens trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieårene. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling. Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 sp) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 må delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode. må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet. Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskolelærerutdanningen ledes av programansvarlig tilsatt i vitenskapelig stilling med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Programansvarlig leder et programråd som er satt sammen av koordinator for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer. Hvert studieår har en koordinator som samordner og utvikler det enkelte studieår og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert studietrinn har et samarbeidsforum som er satt sammen av årstrinnskoordinator, studentrepresentanter, lærere, praksiskonsulent og representant fra studieadministrasjonen. Fullført grunnskolelærerutdanning 1-7 kan kvalifisere for opptak til relevante phdprogram. Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens trinn. I følge dagens krav til kompetanse er grunnskolelærere på trinn også kvalifisert for å undervise i ungdomsskolen i fag der de fyller kravene til undervisningskompetanse. Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk. NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Studenter kan søke utveksling 3. semester (2.studieår). Studenter som velger master i KRLE og Profesjonsrettet pedagogikk kan søke utvekslingsopphold i 7.semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i Sør. kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet Internasjonalisering fremmes også gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning. Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem. 13
14 Progresjonskrav Fritaksbestemmelser For å starte på 3. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 90 sp. For å starte på 4. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 sp. For å starte på masteroppgaven og få oppnevnt veileder må FoU-oppgaven være bestått. må ha bestått studieårets praksis for å gå videre i praksisstudiet, og periodene skal følge hverandre i progresjon. kan normalt kun ligge etter med én praksisperiode, sett i forhold til ordinær progresjon. For å få tildelt praksisplass i utlandet må all praksis fra de 2 første årene være bestått. I emneplanene kan det være tilleggskrav til progresjon. Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1 7, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier. Ved studieutveksling i utlandet Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 sp for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritak skal føres på vitnemålet. 14
15 Emneplaner Planer for obligatoriske fag kommer først, samlet for første og andre syklus. Deretter skolefag i alfabetisk rekkefølge, profesjonsrettet pedagogikk, vitenskapsteori og masteroppgave. Til sist i dokumentet ligger plan for FoU-oppgave, plan for drama i praksis og plan for praksisstudiet. Syklus 1 Syklus 2 FAG PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP PEL1 (1) 10 sp PEL 1 (2) 10 sp Pel 2 (4) 15sp Pel 2 (5) 15sp PEL 1 (3) 10sp MATEMATIKK Ma 1 (1) 10sp Ma 1 (2) 10 sp Ma 1 (3) 10sp NORSK No 1 (1) 10 sp No 1 (2) 10 sp No 1 (3) 10sp NoM 30 sp KRLE KUNST OG HÅNDTVERK MUSIKK NATURFAG PROFESJONSRETTET PEDAGOGIKK VITENSKAPSTEORI/METODE MASTEROPPGAVE Plan for FoU OPPGAVE Plan for drama i praksis Plan for praksisstudiet No 2 30 sp KRLE 1 30 sp KRLE 2 30 sp KH 1 30sp Mu 1 30sp Mu 2 30sp Na 1 30sp ProP (1) 15 sp ProP (2) 15 sp FoU DiP Pra KRLEM 30 sp MV15 sp MO45 sp 15
16 Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 1. studieår GLU 1-7 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 1-7, 1. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1a, 1-7 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1-7 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1a er «Lærerens tilrettelegging for utvikling og læring». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av første år av grunnskolelærerutdanningen (1.-7. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring har kunnskap om gjeldende læreplanverk og andre sentrale offentlige styringsdokument FERDIGHETER kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om utvikling, læring og motivasjon GENERELL KOMPETANSE kan pa et reflektert og faglig grunnlag vurdere elevenes læring og utvikling 16
17 Innhold Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer e skal få innføring i grunntrekk ved lærerarbeid og kunnskaper om skolens eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk. Det gis særlig fordypning i tema som utvikling, læring og motivasjon. Samlet sett skal studiet kvalifisere studentene til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene ut fra pedagogisk-psykologiske perspektiv og i tråd med sentrale offentlige styringsdokumenter for grunnskolen. e skal også arbeide med sitt pedagogiske credo, om hva de tror på som lærer, som blant annet har til hensikt å sette i gang prosesser for danning og utvikling av egen læreridentitet. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Arbeidskrav Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse) Pedagogisk credo. Individuell skriftlig innlevering. Gruppearbeid med muntlig framlegg Praksisoppgave. Observasjon som arbeidsmetode. Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Deltagelse i profesjonssamtaler Vurderingsuttrykk Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/ikke godkjent Avsluttende Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen vurdering teller 100 % av karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. 17
18 Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk etter søknad. Se studieplan for praksis. Det blir foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Andreassen, R. (2014) Læringsstrategier. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 12) (17 sider) Frislid, E. (2014). Betydningen av estetisk og filosofisk læring. I: M.E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen (s ). (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2) (15 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R. (2005). I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: N.W. Damm og Sønn. (Kap. 1 7) (ca 130 sider) Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1 7, 10 12) (305 sider) Wittek, L., og Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 6) (19 sider) Kompendium *Gilje, J. (2008). Lærerens credo hva betyr det i hverdagen? I: B. Kvam m.fl. (red.), Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke (s ). Oslo: Gyldendal. *Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (s ) Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider) *Hopfenbeck, T.N. (2011). Fra teoretiske modeller til klasseromspraksis. Hvordan fremme selvregulert læring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95, (13 sider) *Niemiec, C. P., & Ryan, R. M. (2009). Autonomy, competence, and relatedness in the classroom: Applying self-determination theory to educational practice. Theory and Research in Education, 7(2), *Sæbø, A.B. (2010). Drama og elevens engasjerte medvirkning i læreprosessen. I: Bente Aamotsbakken (red). (2010). Læring og medvirkning. Side Oslo: 18
19 Universitetsforlaget. e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 19
20 Pedagogikk og elevkunnskap 1b, 2. studieår GLU 1-7 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap1b, 1-7, 2. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1b, 1-7 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1-7 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1b er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av andre år av grunnskolelærerutdanningen (1.-7. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp og varierte arbeids- og vurderingsformer for elevene har kunnskap om skolens samarbeidspartnere, ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn pa trinn og hvordan disse kommer til syne i begynneropplæringen og senere har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring. har brei kunnskap om hvordan kompetanse i grunnleggende ferdigheter kan bidra til a øke læringen for elevene har kunnskap om klasseledelse har kunnskap om overgangen fra barnehage til skole FERDIGHETER kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om begynneropplæring, vurdering og undervisning kan forklare forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning kan anvende forskningsbasert kunnskap til a utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene 20
21 kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring Innhold GENERELL KOMPETANSE kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk kan pa et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes begynneropplæring Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer e skal fordype seg i undervisningsarbeid og utvikle ferdigheter i å lede undervisning. Dette krever inngående forståelse av utfordringer og muligheter i didaktiske møter mellom elev, lærer og lærestoff. Studiet gir særlig fordypning i fenomener som klasseledelse, begynneropplæring, tilpasset opplæring og spesialundervisning. e skal også utvikle relasjonell kompetanse på en slik måte at de er i stand til å møte elever, foresatte og kolleger med faglig og menneskelig kompetanse. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Arbeidskrav Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse) Gruppearbeid med muntlig framlegg Praksisoppgave Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Vurderingsuttrykk Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/ikke godkjent 21
22 Avsluttende Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen vurdering teller 100 % av karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk etter søknad. Se studieplan for praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Bjørnestad, E. (2014). Undervisnings- og arbeidsformer i klasserommet. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 20) (12 sider). Buli-Holmberg, J. og Ekeberg T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 4, 5, 9, 10, 11). (135 sider) Engelsen, K.S. (2014). Vurdering som pedagogisk redskap. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 22) (11 sider) Hoem, T. F. (2014). Vurdering for læring. I: M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen (s ), (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider). Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 9) (48 sider) Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 6, 9 10, 12 14) (238 sider) Maagerø, E., Krumsvik, R. J., Torvanger, D., & Hoem, T. F. (2011). Grunnleggende ferdigheter. I: M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid for elevenes læring 1-7 (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (52 sider). Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (58 sider) Alver, V.R. (2014). Skolestart på andrespråket. I: M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen (s ) (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 9) (21 sider) 22
23 Sønstabø, R. (2014). Inn i klasserommet begynneropplæring i praksis. I: M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen (s ) (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) (19 sider) Traavik, H., Frislid, M. E. og Alseth, B. (2014). Ei oversikt over teorigrunnlaget for begynnaropplæringa. I: I: M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen (s ) (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2) (13 sider) Kompendium *Haug, P. (2011) God opplæring for alle eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95, (12 sider) *Hausstätter, R. S. (2012). Grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. I R.S. Hausstätter, (red.), Inkluderende spesialundervisning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider) *Ogden, T. (2012). Atferdsproblemer og myten om den inkluderende skolen. Bedre Skole (nr. 4), s Hentet 3. mai 2016 fra 4 sider. (4 sider) *Skogen, K. (2012). Evnerike barn en spesialpedagogisk oppgåve. I E. Befring & R. Tangen (red.) Spesialpedagogikk (s ). Cappelen Damm Akademisk. (18 sider) *Steinsvik, B. S. (2014). Tilpasset opplæring i et flerspråklig perspektiv. I T. Tiller, og M.B. Postholm (red.), Profesjonsretta pedagogikk (kap. 9). Oslo: Cappelen Damm. (14 sider) e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 24. mai 2016 fra SUM: 685 SIDER 23
24 Pedagogikk og elevkunnskap 1c, 3. studieår GLU 1-7 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1c, 1-7, 3. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1c, 1-7 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1-7 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1c er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold». Emnet har et omfang på 10 sp og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen (1.-7. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha i barns liv har inngående kunnskap om det mangfoldige skolefellesskapets betydning for elevenes læring og relasjonskompetanse har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i FERDIGHETER kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt kan anvende forskningsbasert kunnskap til å forebygge, analysere og iverksette tiltak som skal motvirke mobbing GENERELL KOMPETANSE 24
MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10
MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 5-10 Pedagogy and pupil-related skills
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerProgramplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen
Forsidefoto: Sverre Stokke 2010: Spor i metall Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen Akkreditert av NOKUT 23.11.2016 1 Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerPLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.
PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerProgramplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen
Forsidefoto: Sverre Stokke 2010: Spor i metall Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen Akkreditert av NOKUT 23.11.2016 1 Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø
2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.
DetaljerMGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10
MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 1 5-10 Matematikk 1, modul 1 5-10 Mathematics 1, module 1 5-10 Studieprogram
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerMGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10
MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 2 5-10 Matematikk 1, modul 2 5-10 Mathematics 1, module 2 5-10 Studieprogram
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master
Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene
DetaljerEMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3
EMNEKODE?? EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Ingen UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisninga
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 8 Studieplan 2019/2020 Mat og helse 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et profesjonsfaglig studium i lærerutdanningen. Undervisningen foregår på Fakultet for helse og sosialvitenskap,
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerEMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3
EMNEKODE?? EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Ingen UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisninga
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerGrunnskolelærerutdanning master 1-7
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Er du interessert i å undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing,
DetaljerPlan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerUNDERVISNINGSSEMESTER Undervisninga er lagt over to semestre, høst og vår, i det andre året av Grunnskolelærerutdanning 1 7.
EMNEKODE EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 2 (GLU 1-7) Pedagogy and Pupil-related Skills 2 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Emnet overlapper med det obligatoriske
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerProgramplan for grunnskolelærerutdanning trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen
Programplan for grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen Programplan for grunnskolelærerutdanningene følger Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerPEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:48 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerFAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.
EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG
DetaljerGrunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master
NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
DetaljerVersjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret
Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Levanger Studieåret 2019-20 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold
DetaljerStudieplan 2018/2019
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerGFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!
GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring
DetaljerForslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per
Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 28.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)
januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
DetaljerOverlapper med Pedagogikk, PE 130 i den nedlagte Allmennlærerutdanningen (ALU). Vekttallsreduksjon: 15 studiepoeng
EMNEKODE EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 2 (GLU 5-10) Engelsk: Pedagogy and Pupil-related Skills 2 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Overlapper med Pedagogikk,
DetaljerStudieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets
DetaljerStudieplan for masterprogram i spesialpedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk
DetaljerPEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU1100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 PEL 1. år ( 1. - 7. trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU1100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerProfesjonsretta pedagogikk master
NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås
DetaljerForslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per
Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
Detaljerdmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerProgramplan for Lektorutdanningen
Programplan for Lektorutdanningen Innledning Denne programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
Detaljer