Fra Kirkebakken Sjømannskirken i San Francisco Sommeren 2009

Transkript

1 Fra Kirkebakken Sjømannskirken i San Francisco Sommeren 2009 Livet sett fra sjøsiden Hamsun Knarr på bayen Krigsseilere forteller Tokulturell kjærlighet Leserne skriver Kirkeglimt Huldra

2 Nordic Naturals pure and great-tasting omega-3 fish oils for your entire family. For the latest research on fish oils, please visit: omega-research.com For more information, please contact: nordicnaturals.com If you could capture the essence of Norway... the spirit of the people... their commitment to environmental preservation... their passion for living a harmonious and healthy life... it would look like this... Fra Kirkebakken Nyhetsbrev fra Sjømannskirken i San Francisco Redaktør Trond Gilberg Layout Liecel Tverli Scully og Trond Gilberg Redaksjonskomité Alle i staben Trykk: PSPrint, Oakland Kontingent: $20 pr. år (frivillig) Sjømannskirken i San Francisco The Norwegian Seamen s Church 2454 Hyde Street San Francisco, CA 94109, USA Tlf Fax sanfrancisco@sjomannskirken.no Stab John Arne Lund, sjømannsprest/daglig leder Trond Gilberg, organist Ingrid Nyhus, husmor Joakim Lie, ettåring Yvonne Lundgren, svensk assistent Lokalt ansatte Ingrid Maher, regnskapsfører Karen-Marie Maher, revisor Styre/Board of Directors Knut A. Akseth, Chairman and President * John Arne Lund, Chief Operating Officer * Trond Gilberg, Secretary * Mette A. Hopstock, Treasurer * Åse Pettersen Bailey Thurid Petrone Sten Arne Rosnes Asbjørn Vilkensen Kjell Bertel Nyland * Corporate Officers Sjømannskirkens hovedkontor Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes 5817 Bergen Tel Fax adm@sifh.no For annonsering i bladet, kontakt kirken. Hilsen fra Kirkebakken På dypt vann er et av mange uttrykk som er hentet fra sjølivet for å beskrive en livssituasjon. Og ser vi nøyere etter, vil vi oppdage at det er mange slike formuleringer som er blitt dagligdagse for oss. Å ha et ankerfeste i livet, å holde stø kurs, å være vel i havn og å ta et skippertak er andre uttrykk som vi bruker om det som skjer i hverdagen. Formuleringer som er blitt til i en spesiell yrkessammenheng overføres til andre forhold i livet og blir slitesterke og meningsfulle uttrykk. Når vi i denne utgaven av Fra Kirkebakken har gitt ekstra plass for hva sjølivet har betydd for en del mennesker, ser vi også hva sjøen har betydd for Norge som nasjon og for livet her i San Francisco. Mange som bor her i dag har en bakgrunn fra sjøen, og den erfaring og kunnskap dette har gitt, har kommet til nytte i det norske miljøet her i Bay Area. Og da er det mer enn sjømannsuttrykkene som er viktige. Kunnskap om samhandling, om å ta et tak for hverandre og å stå oppreist når det blåser imot er viktige egenskaper i hverdagen som jeg har sett mange eksempler på her. At vi har en sjømannskirke i San Francisco, er også et resultat av at norske sjøfolk har vært på farten rundt om i verden. Kirken ble etablert for å være et holdepunkt for sjøens folk og for de nordmenn som etablerte seg i området. Kirken ble et viktig møtested for de mange som oppholdt seg langt borte fra hjem og familie. Den ble et hjem borte fra hjemmet. I dag er det ikke så mange aktive sjøfolk som kommer innom kirken. Men den heter fortsatt Sjømannskirken i San Francisco, og det vil den fortsette å gjøre i mange år framover. Slik også kirken på Grand Canaria og den nye kirken i Sidney kalles sjømannskirker, selv om heller ikke de har så mange seilende sjøfolk å betjene. Men navnet er et begrep som rommer mye mer enn bare å være en kirke for sjøfolk. Det forteller om en kirke som vil være kirke for mennesker i livets og verdens hverdag, hvor det er lave terskler og høyt under taket, hvor man kan forsyne seg med kaffe og beundre utsikten, eller sette seg på en stol i kapellet og tenne et lys, hvor man kan kjøpe en sjokolade og lese en gammel avis eller delta på gudstjeneste og lytte til dagens preken. Sjømannskirken er et sted hvor seileren på livets hav kan komme innom og slappe av midt i en stressende hverdag, og sjømannskirken er et sted hvor påskens budskap om den oppstandne og nærværende Kristus kan lyde og gi håp og mening for mennesker på vandring gjennom livet. Sjømannskirke er dermed ett av mange uttrykk som er hentet fra sjølivet for å beskrive en viktig realitet og et holdepunkt i dagens livssituasjon. Vi trenger denne kirken og vi trenger dette uttrykket som et viktig ankerfeste i livet. John Arne Lund Staben, fra venstre: Trond Gilberg, Yvonne Lundgren, Ingrid Nyhus, Joakim Lie og John Arne Lund. Foto: Helene Sobol.

3 Damene ble feiret - Tabitha har gjort så mye for kirken. Nå vil vi gjøre noe for dem! Slik tenkte staben, og sendte ut innbydelser til alle medlemmene i anledning kvinneforeningens 75-årsjubileum. Fredag 27. mars ble 50 måpende damer møtt av en festkledt stab og hyllet med champagne, treretters festlunsj, taler og sanger. Sjømannskirkens generalsekretær Kjell Bertel Nyland kom ens ærend fra Norge for å holde festtalen. Konsul Inger Wik hilste fra det offisielle Norge, og kirkerådsleder Knut Akseth fremførte et selvskrevet dikt i ren Peer Gynt-stil, hvor alle damene ble beskrevet med navns nevnelse. Maten hadde Ingrid og Joakim laget, og bestod av gaspacciosuppe og scampi til forrett, indrefilet med grønnsaker til hovedrett og fruktsalat til dessert. Assistert av kirkerådslederen stilte herrene i staben som kelnere i smoking og hvitt forkle. Det ble en storslagen og velfortjent feiring av kvinneforeningen som har vært kirkens trofaste støttespiller fra starten. Da damene forlot kirken, ble de forært en rose og hvert sitt sjømannskirkeforkle som generalsekretæren hadde med fra Norge. Bilder fra festen finner du under bildearkivet på Peisestuen var pyntet til Tabitha-fest 27. mars. Flott fundraiser Huldra-damene tok også i år ansvaret for kirkens fundraiserfest, og de gjorde det med glans! Med leder Annette Shirra i spissen inviterte de til en festpyntet kirke og stilte opp med flotte gjenstander til utlodning og auksjon. En velfylt buffét og voloptuøse kaker sørget de også for. Huldras egen Annette Munkeby spilte vakker norsk musikk på saksofon, og sangerne Ingvild Labråten og Kristin Gramstad, som var på helgebesøk på Sjømannskirken, gledet deltakerne med drivende gospel. Rundt 70 personer deltok på den hyggelige festen, som fikk et pent overskudd på nærmere dollar. Disse pengene vil bli brukt til å kjøpe nye konfirmantkapper og nye lysestaker til alteret. Takk til alle som deltok, ga gevinster og handlet! Flere bilder finner du under bildearkivet på Ny belysning i kirkerommet Overskuddet fra fjorårets fundraiser er nå blitt brukt til sitt formål. I mars ble det installert ny og bedre belysning i kirkerommet. Det nye lyset er betydelig mykere enn det gamle, og det har også den egenskapen at det kan dimmes. Dermed kan kirkerommet få en dempet og vakker lyssetting til kveldsarrangementer, for eksempel ved kveldsbønnen på studentkveldene. På bildet ser vi Tony Sagaral og Bo O Keefe, som stod for monteringen. Hva skjer med staben? I sommer avslutter John Arne Lund sitt to års engasjement som sjømannsprest i San Francisco, og går tilbake til stillingen som nordsjøprest i Norge. Ingrid Nyhus og Joakim Lie reiser også som planlagt tilbake til Norge etter et år ved kirken. Joakim skal fortsette i sin gamle jobb som lektor ved Nesbru videregående skole. Ingrid skal tilbake til sin gamle jobb i barne- og ungdomspsykiatrien. Men til høsten blir det familieforøkelse, og da får de to flere ting å tenke på enn bare jobb. Etter planen blir Yvonne Lundgren i San Francisco til neste sommer, mens det ser ut som om Trond Gilberg forlater sin stilling ved årsskiftet. I løpet av april ansetter hovedkontoret i Bergen ny sjømannsprest og nytt vertskap for kirken. Det er imidlertid uklart når disse kan begynne, på grunn av forsinkelser med å få visum til USA. Kirken må derfor regne med å bli betjent av vikarer første del av høsten. Våre internettsider vil være oppdatert med siste nytt om bemanningssituasjonen. Avskjed med John Arne, Ingrid og Joakim I forbindelse med gudstjenesten og kirkekaffen 31. mai vil John Arne, Ingrid og Joakim bli takket for sin tjeneste ved kirken. Vi håper mange vil møte opp ved denne anledningen! Kjente sommervikarer Så kan vi nok en gang ønske Margareth og Halfdan Bondevik velkommen tilbake som vikarer i juni, juli og august. Dette blir fjerde gangen de sommervikarierer i San Francisco etter at de var her en lengre periode i De suppleres henholdsvis av Sigfred Lunde, som er Sjømannskirkens områdeleder i Møre og Romsdal, og Hans Enger, som i likhet med Bondeviks vikarierte i San Francisco i fjor sommer. Nyland blir kirkeverge i Bergen Etter 17 år gir Kjell Bertel Nyland seg som generalsekretær i Sjømannskirken. - Jeg har hatt et ønske om på et eller annet tidspunkt å videreføre mine folkekirkelige erfaringer og visjoner fra Sjømannskirken til kirken her hjemme. Nå har altså denne muligheten åpnet seg, sier Kjell Bertel Nyland. Nyland har arbeidet i Sjømannskirken i over 30 år, de siste 17 årene som generalsekretær. Han har vært sjømannsprest i New Orleans, informasjonssjef, hjemmesekretær og redaktør ved organisasjonens hovedkontor i Bergen. Han tiltrer stillingen som kirkeverge i Bergen høsten Surround yourself in moderncomfort SANTA ROSA CONCORD SAN MATEO BERKELEY VACAVILLE FAIR OAKS SAN JOSE ROCKLIN SCANDINAVIAN DESIGNS SANTA ROSA CONCORD SAN MATEO BERKELEY VACAVILLE FAIR OAKS SAN JOSE ROCKLIN

4 Snakker om krigsseilas nesten 70 år etter - Jeg kan bare fortelle om mine opplevelser, sier Klaus Holand. Han var en 19 år gammel matros da andre verdenskrig brøt ut. 70 år senere er det fortsatt smertefullt å fortelle om det som skjedde. J Klaus Holand (til venstre) og William Karl Nilsen møttes på Sjømannskirken da Nordmanns- Forbundet viste dokumentarfilmen Krigsseilerne - med æren i behold. Av Joakim Lie Vi har snakket med to som hadde hyre som sjømenn under krigsårene fra 1939 til Klaus Holand og William Nilsen deler skjebne med tusenvis av norske sjømenn: De satte livet på spill under andre verdenskrig for at de allierte skulle kunne gjøre en innsats mot nazi-tyskland. Livet om bord i skipene var livsfarlig fordi tyske ubåter og andre krigsfartøy kontinuerlig søkte etter skip for å skyte og senke dem. For å være best mulig rustet mot angrep, gikk skipene ofte samlet i grupper, såkalte konvoier. Det som ofte skjedde, var at noen båter i konvoien ble truffet, mens andre greide seg og gikk videre. Båtene som klarte seg hadde fått klar beskjed om bare å seile videre uten å plukke opp de sjømennene som kjempet for livet i det kalde vannet. Dersom de stoppet opp, ville også de bli beskutt av fienden. De som overlevde måtte derfor leve videre med minnet om å seile fra druknende kamerater og sjømenn fra både Norge og andre allierte land. Disse minnene, samt minnene om å være redd, usikker og utsatt på sjøen gjorde at mange sjømenn fikk psykiske problemer etter andre verdenskrig. Alkoholisme har vært et stort problem for mange krigsseilere. Det hevdes av mange at krigsseilernes skjebne er Norges store skam. Bakgrunnen for dette synspunktet er at ingen i landet, verken myndigheter, skipsredere eller andre, ville eller klarte å gi sjømennene den anerkjennelsen og oppreisningen de hadde krav på etter å ha satt livet på spill på sjøen. Det var en sterk opplevelse da Nordmannsforbundet i San Francisco inviterte til filmvisning i februar i år. To krigsseilere var til stede under visningen, og de fortalte selv om sine opplevelser. Det oppstod en sterk stemning i kirken av taushet og ettertanke. Var ung da krigen begynte William Nilsen sjarmerer med sine raske bemerkninger, oppvakte observasjoner og sitt oppriktige smil. Han er en levemann som har opplevd mye, og han vil nok heller fortelle noen anekdoter fra tiden som TVreperatør enn de vanskelige erfaringene og minnene fra andre verdenskrig. - Jeg mønstret på i Oslo 5. april Vi gikk fra Bergen og ut på havet 7. april. Jeg husker datoen, for to dager etterpå fikk vi vite av kapteinen at Norge var okkupert av tyskerne. Da gjorde vi som så mange andre båter, vi trosset ordren om å komme tilbake til Norge og gikk i internasjonal fart i flere år. - Jeg kom til New York som 16-åring. Og det kan jeg fortelle deg: Du vet ikke mye om krig som 16-åring. Jeg var der i noen måneder og levde på kåffi og hamburger for det var det eneste jeg klarte å bestille på engelsk. Hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde ikke peiling, jeg kunne ikke språket og jeg kjente ingen. Men jeg kjente til at det var en sjømannskirke der, så jeg tok subwayen til Brooklyn og spurte meg fram. - Jeg fant den til slutt, og fikk hjelp der. Snart ble det nye turer, jeg jobbet på sjøen under hele andre verdenskrig og var blant annet med i et forlis. Men det var på grunn av uvær, ikke torpedo, sier William Nilsen. Vonde minner Klaus Holand er opprinnelig fra Lofoten og jobbet på båt under andre verdenskrig. Mye av det han opplevde er så vanskelig at det knapt lar seg gjenfortelle. Jeg kan bare fortelle om mine opplevelser, så får det være opptil andre å bekrefte historiene gjennom forskningen, sier han. Klaus Holand er myndig og viser stolthet i sin framferd. Av utseende kan han minne om Abraham Lincoln, med grått skjegg på haken, en lang og tynn kropp og rett rygg. Han går sakte og beveger seg verdig ved hjelp av den lette stokken. - Det hender så mangt i løpet av fem krigsår, jeg verken kan eller vil gå inn på alle turene jeg hadde. Men en tur husker jeg spesielt godt. En av de første dagene av februar 1942 skulle vi seile fra Inverness nord i Skottland og over Atlanteren til USA. Vi skulle gå i konvoi, og denne konvoien hadde forsamlet seg på nordparten av Skottland, sier Klaus Holand. - Dagen for avreise kom. Akkurat i det vi skulle reise ble det oppdaget en tysk undervannsbåt rett ved oss. En av marinebåtene ville forfølge den, men den må ha gått dypt ned for et øyeblikk senere var den forsvunnet. - Så begynte vi reisen, men det viste seg at undervannsbåten vi hadde sett kalte sammen en mengde tyske båter. Vi kom som en konvoi med flere titalls handelsskip, to destroyere, to korvetter og to mindre krigsskip. De tyske ubåtene hadde samlet seg i en bue. Og der begynte nedslaktningen. - Det er vanskelig å skyte tilbake, når man ikke vet hvem som er venn og fiende. I vannet lå det folk og ba for livet. Alle ropte på Kristus, på Gud og på hjelp. Det var tusener av mennesker i vannet. De ville ha overfylt båten, og vi var nødt til å gå bort fra dem. - Det er fryktelig å tenke på og komme i hu, sier Klaus Holand. - Da slaget var over så jeg bare en gresk båt i tillegg til oss. Grekeren hadde tatt ombord 23 mann. Vi hadde noen tørre klær til disse som var plukket opp fra vannet. Så kom vi noen dager senere til Halifax. - Jeg liker ikke å snakke om hendelsene, for jeg ville ikke trodd det selv, avslutter han.

5 Fremdeles norske båter - Knarren er perfekt på bayen fordi den tåler mye vind og samtidig er rask og elegant, sier Mike Peterson. Han er en av mange ivrige regattaseilere som har seilt norsk design i San Francisco Bay i mange år. Av Joakim Lie K narren er en seilbåt på 28 fot som ble designet av nordmannen Erling Kristofersen i 1940-åra. Det finnes aktive Knarr-miljøer tre steder i verden - i Norge, i Danmark og i San Francisco Bay. Mike Peterson er medlem i St. Francis Yacht Club og har seilt mange båttyper opp gjennom årene. Seilsporten utvikler seg stadig, og hvert tiår har sine trender og innovasjoner å by på. - Men ingen båt står meg nærmere enn Knarren, sier Mike Peterson. Hans egen Knarr ble bygget i tre på et verft i Norge på 1960-tallet. Og med godt stell og mye kjærlighet holder båten seg år etter år. - I denne båten er designet mer tiltalende enn i moderne båter. Inne i kahytten kan man se hvordan de langsgående bordplankene og de tverrstående spantene utgjør en uhyre sterk og samtidig elegant konstruksjon, sier Mike Peterson. Krevende forhold San Francisco Bay byr seilere på krevende utfordringer. Her går det strømmer ut og inn med tidevannet på opptil seks knop. Det er enorme mengder sjøvann fra hele bukta som skal ut og inn av den lille passasjen under Golden Gate bridge. I tillegg kommer det store vannmengder nedover elvene fra Sacramento og San Joaquin Valley som gjør strømforholdene enda mer kompliserte. Og på toppen av det hele: de store broene og øyer som Alcatraz og Angel Island gir lokale variasjoner som ofte er svært vanskelig å forutsi selv for den mest erfarne seiler. Og da har vi ennå ikke begynt å snakke på bayen om den sterke vestavinden, som på sin side blir påvirket av bukt, fjell og en stekende California-sol. Sterk regattaklasse Mike Peterson har seilt regatta i Bergen flere ganger, og han har konkurrert mot norske seilere her i San Francisco. Deltakere fra alle de tre stedene har vist seg å kunne vinne, og ofte er det en stor fordel å være på hjemmebane. - Å seile på bayen er i stor grad en strøm-seilas. Da gjelder det å kjenne forholdene og vite hva man gjør, sier Mike Peterson. Han forteller at Knarrens enkle oppbygging og lange tradisjon gjør at mange av de beste seilerne deltar i denne klassen. - Her har vi deltakere som har vært med på å vinne internasjonale stevner. Den som deltar her får konkurranse med noen av de beste seilerne i USA, sier han. Tre bøker om livet til sjøs Presentert av lettmatros Joakim Lie Alf R. Jacobsen: Svend Foyn. Fangstpionér og nasjonsbygger Svend Foyn er et av de store navn i moderne norsk historie. Han slo seg opp som skipper og fangstmann på 1800-tallet. Hans store bragd var at han klarte å ta i bruk harpunen for å fange hval, og veien fram mot dette pionérprosjektet skildres på en fascinerende måte i denne boka. Svend Foyn fremstilles som en modig og dyktig skipper. I løpet av 1800-tallet var det mange nasjoner som var med i jakten på sel og hval, og Svend Foyn bidro til at Norge ble et foregangsland på dette området. Sammen med mannskapet arbeidet han under livsfarlige forhold for å fange dyr på Svalbard og Jan Mayen. Men hviledagen holdt de hellig oppe i isødet. Dette er en historie om en tid som er forbi, men som fortsatt er en viktig del av norsk historie og identitet. Boka er godt skrevet av journalist og historiker Alf R. Jacobsen. Spenningen i boka fremkommer gjennom kontrastene i Svend Foyns liv: Han tjente enorme verdier, samtidig var han med på jaktmetoder som vi i dag anser for kritikkverdige. Han var gavmild og generøs og ga bort formuen til kristne formål, blant annet til den nystartede Sjømannsmisjonen (i dag Sjømannskirken). Samtidig kunne han være oppfarende, egenrådig og vanskelig å ha med å gjøre. Erik Fosnes Hansen: Salme ved reisens slutt Det er knapt grenser for den suksess Erik Fosnes Hansen oppnådde med denne boka på begynnelsen av 1990-tallet. To tiår senere må vi kunne kalle romanen en moderne klassiker. I boka møter vi musikerne på M/S Titanic, det store og lukseriøse passasjerskipet som skulle gå mellom Europa og Amerika. For noen av musikerne er det en drøm å spille på dette luksusfartøyet. For andre er det et nederlag, men et vanskelig liv har lært dem å måtte oppgi noen drømmer. Vi blir kjent med musikerne, og deres historie forteller også mye om det Europa de vokste opp i rundt århundreskiftet. Deres store fortellinger fremstår i et underlig perspektiv med tanke på den skjebnen som venter dem ombord i skipet. Amalie Skram: Forrådt Bøker om livet til sjøs er nesten alltid skrevet om og av menn, og det er kanskje ikke så rart. Men Amalie Skrams roman Forrådt fra slutten av 1800-tallet er ikke bare et unntak fra regelen, men en skjellsettende roman som er vel verdt å lese. Her møter vi 17 år gamle Lucie. Hun blir giftet bort til en eldre skipskaptein. Dermed må hun flytte fra foreldrene i Bergen for å bli med mannen ut på havet. Boka viser hvor vanskelig den brå overgangen til ekteskap og sjømannsliv er for den unge jenta. Det umulige forholdet mellom henne og ektemannen gis en helsvart utgang. Bøkene kan kjøpes hos - og en salme om livets seilas I år er det hundreårsjubileum for denne storslåtte salmen, som har vært en trofast følgesvenn for mang en sjømann - og selvsagt også for Sjømannskirken. Jeg er en seiler på livets hav, på tidens skiftende bølge. Den Herre Jesus meg kursen gav, og denne kurs vil jeg følge. Jeg stevner frem mot de lyse lande med livsens trær på de skjønne strande, hvor evig sol og sommer er. Iblant jeg seiler for medvinds bør i andres kjølvann og følge som just lik meg denne reise gjør hen over jordlivets bølge. Og havet smiler, og solen skinner, min dag så stille og blid henrinner, mens vinden fyller alle seil. Men ofte ensom i brott og brann i uværsnetter jeg seiler, da ingen kjenning jeg har av land, og intet fyrtårn jeg peiler. Men når jeg nær tror mitt skip begravet, da kommer Jesus på bølgehavet, om først i siste nattevakt. Mitt skip er lite og havet stort, det rommer tusene farer. Men storm og bølge ei skyller bort det skip som Herren bevarer. For ennå skjer det som før det gjorde, når Jesus selv kommer innen borde, da legger havet seg igjen. Når siste storm er engang ridd av, og hjemmets kyster jeg skimter, jeg ser i solglans et annet hav, krystall som funkler og glimter. Jeg skuer portenes perlerader og hører englenes myriader som hilser meg velkommen hjem. La ankret falle! Jeg er i havn i ly for brenningens vover! Jeg kaster meg i min Frelsers favn, han som har hjulpet meg over. Og kjente, elskede stemmer kaller, mens ankret sakte og stille faller i evighetens lyse land. Henry Albert Tandberg 1909

6 Av Joakim Lie geografi og kjærlighet Samtale om Kjærligheten er givende, men også krevende. Blir den vanskeligere når to partnere er fra hvert sitt land og hver sin kultur? Vi inviterte nygifte Andrea og Per til samtale med Sjømannskirkens relasjonsrådgiver Steinar Rishaug. E r kulturforskjellen overhodet relevant når vi snakker om såpass like kulturer som den norske og den amerikanske? Er flerkulturelle relasjoner vanskeligere enn andre? Det er spørsmål Steinar Rishaug stadig møter når han arbeider som familieterapeut og rådgiver rundt om i verden. Per Bjørke og Andrea Kohler er om lag like gamle, de har begge god utdanning og arbeid de trives med. I fjor giftet de seg i Sjømannskirken, og nå har de etablert seg i Redwood City, noen mil sør for San Francisco. Per vokste opp på en gård på Voss med storfamilien rundt seg tidlig og sent. Andrea vokste opp i en kjernefamilie i urbane omgivelser i Los Angeles. Vanskelige kjønnsroller Et område hvor Norge og USA faktisk kan sies å være ganske ulikt, er i kjønnsrollemønsteret. Per: - Jeg har mannlige slektninger i Orange County som sier: «Jeg er overhodet i familien, og når det er nødvendig er det jeg som tar beslutninger» Og det sier de når kona sitter ved siden av! Sånt ville jeg bare sagt som en spøk hvis jeg var med gutta på puben hjemme på Voss. Andrea: - Vi hadde det veldig tradisjonelt hjemme, og det var en del av det jeg ikke likte. På en måte lærte jeg en god del fra foreldrene mine om hva jeg ønsket og ikke ønsket i mitt eget ekteskap. Steinar: - Det er lett å være likestilt i Norge, men i USA er det kanskje ikke like lett? Dersom det stilles klare forventninger fra omgivelsene, kan det spille inn på forventningene man har til seg selv. Andrea: - Jeg synes det er gammeldags at kvinner automatisk skal ta mannens etternavn når de gifter seg. Hvorfor kan ikke mannen ta kvinnens etternavn, eller begge beholde sine egne navn? Mine foreldre, som er mer konservative og vet hva jeg mener om dette, sa til meg: Du må for all del ikke spørre ham å ta ditt etternavn. Men Per var faktisk ikke så fremmed for tanken. Per: - Jeg liker the Bay Area fordi kvinner og menn er mer likestilt her enn i resten av USA. Hadde vi bodd for eksempel i Texas ville det trolig ha vært annerledes. Andrea: - Jeg vet at mine meninger ikke passer med en macho-kultur, og California kan ha litt av den. Så jeg regnet ikke med at jeg ville treffe en mann som ville forstå mine meninger, men det gjorde jeg med Per. Janteloven eller vis-hva-du-er? Norge er beryktet for Janteloven som sier at du skal ikke tro du er noe. I USA er det andre idealer som gjelder. Her skal man tvertimot vise at man duger til noe, hva man har fått til og at man har ambisjoner. Hvordan opplevde dere å møte hverandres nettverk i så måte? Andrea: - Etter at jeg hadde datet Per i seks måneder, skulle jeg treffe familien hans. Jeg hadde studert litt norsk på Sjømannskirka og ville vise Pers familie at jeg var veldig interessert i både den norske kulturen og i Per. Men dessverre ble jeg litt nervøs og med alle dialektene så stokket det seg litt til. Per: - Ja, du fikk en knallstart da du møtte 70 av mine nærmeste slektninger! Andrea: - Hvis du spør om hva slags inntrykk jeg fikk av familien til Per, så kan jeg si at det var mer enn bare ett inntrykk. Lag på lag av inntrykk, både gode og vanskelige erfaringer i løpet av noen få dager. Men jeg liker den norske og europeiske kulturen som Per representerer. Min mor er tysk, jeg har studert i Tyskland, og snakker tysk og fransk. Jeg vil nok heller si at jeg søker den enn at jeg forsøker å unngå den. Per: - Det er mange måter å være norsk på! Så hva er egentlig kultur, og hva er personlighet? Steinar: - Jeg møter noen ganger par som har problemer, og de kan ha lett for å forklare problemene med kulturell ulikhet. Som oftest tror jeg personligheten er viktigere enn bakgrunnen. Man er den man er, og så får man prøve å starte der. Men det er viktig å spørre seg: Er dette mine verdier? Er det slik jeg vil leve? Per: - Jeg opplever at Andrea og jeg har de samme kjerneverdiene i livet, og det er en viktig drivkraft i forholdet. Andrea: - Per har sagt at en av grunnene til at han elsket meg er at «du er så praktisk.» Jeg kan takke foreldrene mine for det. Steinar: - Hva er kjærlighet? Ofte finner man noe i den andre som man også selv har og liker, og samtidig finner man noe man savner hos seg selv. Par eller to individer? Steinar påpeker at noe som kan være en utfordring for par enten de fra to kulturer eller fra samme kultur er at den enkelte vil holde på sine individuelle interesser og gjøremål for enhver pris. Han presiserer at det ikke er hans oppgave å fortelle folk hvordan de skal leve. Men han oppfordrer til å bevisstgjøre seg på dette punktet: Opptrer vi som en enhet eller som to aktører? Hvordan løses dette av Andrea og Per? Per: - For meg er det ingen motsetning mellom individuell frihet og å stå sammen som et par. Det er sunt at vi kan gjøre enkelte ting hver for oss. Men skal vi på ferie sammen, må vi naturligvis dra til steder og gjøre ting som begge liker. Det klarer vi å diskutere oss fram til. Andrea: - Vi reiser sammen og har det bra. Men når vi kommer til Voss har Per en tendens til å bli på den gamle måten, bruke mye tid med familien sin, stelle med dyrene, kort sagt være slik som han var da han var ungkar. Jeg har nok følt meg litt utenfor av og til, men jeg vil gi ham tid med familien sin siden han ikke treffer dem så ofte. Jeg minner meg selv på at Per og jeg har 50 uker sammen i året, familien hans har ham kun i to uker. Steinar: - Vi må oppgi noe når vi er i et parforhold. Og kanskje kan det være ekstra vanskelig når vi reiser tilbake der vi er vokst opp. En gang møtte jeg et par der den ene var norsk og den andre var skotsk. De hadde problemer når de bodde i Norge eller Skottland, og for dem ble løsningen en tilværelse i Spania; der var de på nøytral grunn. Ikke alle behøver å velge en slik løsning, men deres historie sier noe. Mye til felles Andrea og Per er enige om at de rett og slett har mye til felles - verdier, interesser, måter å se ting på dette er vel noe av forklaringen på at har funnet fram til hverandre. Per: - Vi har flere likheter enn man skulle tro. Skal jeg peke på et konkret problem, så er det at jeg noen ganger er utenfor dersom vi snakker om helt konkrete ting fra barndommen, et barneprogram på tv, en kjendis jeg ikke kjenner til. Andrea: - Det som er så flott mellom Per og meg er at jeg føler jeg slipper å gjøre for mange kompromisser. Vi finner løsninger som fungerer for begge, dermed behøver ingen av oss å lempe på verdiene våre. Hvis jeg skulle føle meg tilsidesatt, sier jeg fra! Steinar: - Det er utvilsomt visse utfordringer i å komme fra hvert sitt land. Men dersom man klarer å se at det gir muligheter, har man kommet langt. Å ta med seg det beste fra to kulturer kan det komme mye godt ut av!

7 Klare konfirmanter En uke før konfirmasjonsdagen var konfirmantene i kirken og prøvde de nyinnkjøpte kappene. Det så ut til at alle fant en som passet, og da er det bare å vente på den store dagen! Høyre rekke: Angelica Guinard, Savannah Guinard, Sigrunn Sky og Normann Sky. Venstre rekke: Taylor Lemon, Serina Rye, Sasha Rieks, Travis Tisell og Pål Tveiten. Pål har fulgt konfirmanttimene ved Sjømannskirken, men skal konfirmeres i Norge. Camilla Værnes var ikke til stede da bildet ble tatt. Edwin-nytt Vår gode venn Edwin Ellingsen har flyttet fra Walnut Creek til Concord. 83-åringen har ikke vært så sprek i vinter, og har måttet ta turen innom sykehuset flere ganger. I februar flyttet han til et mindre omsorgssenter som han deler med fire andre brukere. Bergenseren har alltid sett uforskammet sprek ut, og det gjør han fremdeles. Selv om skinnet bedrar noe, er han kvikk i hodet og ved forholdsvist godt mot. Han har vært på kirken noen ganger i vår, blant annet var han med på feiringen av Tabithas 75-årsjubileum. Han setter pris på telefoner og besøk, og her er hans nye kontaktinformasjon: Edwin Ellingsen Abel Care Home II, 891 Plavada, Concord, CA Tlf Bli medlem! Du kan støtte Sjømannskirken i San Francisco gjennom å bli medlem. I forbindelse med innstramming i visumreglene for ansettelse ved kirken, kan det se ut som amerikanske myndigheter i større grad vil legge vekt på medlemstallet. Som medlem kan du dessuten delta på kirkens årsmøte, som gjennomgår årsrapporter og velger fire representanter til kirkens styre. En må også være medlem for å være valgbar til styret. Medlemskapet koster $30 pr. år. Spør etter innmeldingsskjema på kirken, eller last det ned fra www. sjomannskirken.no/sanfrancisco under membership. Styret Etter årsmøtet, oppnevninger i Sjømannskirkens hovedstyre og konstituering består kirkens styre nå av følgende medlemmer: Knut Akseth, Chairman og President (lokalt utpekt) John Arne Lund, Chief Operating Officer (sentralt oppnevnt) Trond Gilberg, sekretær (sentralt oppnevnt) Mette Hopstock, kasserer (lokalt utpekt) Åse Petersen Bailey (lokalt utpekt) Thurid Petrone (lokalt utpekt) Sten Arne Rosnes (sentralt oppnevnt) Asbjørn Vilkensen (sentralt oppnevnt) Kjell Bertel Nyland (sentralt oppnevnt) Ifølge kirkens nye vedtekter, skal kirkens stemmende medlemmer peke ut fire personer til kirkens styre. Disse og fem øvrige personer oppnevnes så av Sjømannskirkens hovedstyre i Bergen. Sjømannskirken med hotellavtale Gjennom kirkens avtale med den eksklusive hotellkjeden Shell Vacations Hospitality kan du bo fint og rimelig på tre forskjellige hoteller i San Francisco. Det er nordmannen Trond Åkre som driver hotellene og som tilbyr alle som henviser til Sjømannskirken eller bruker vårt kodeord spesielt gunstige betingelser. Se annonse med mer informasjon annet sted i bladet. Konfirmantundervisning Også for høsten 2009 planlegges det konfirmantundervisning med sikte på norsk konfirmasjon 25. april 2010 og svensk konfirmasjon 9. mai Vi inviterer derfor norske og svenske ungdommer til å melde seg som konfirmanter innen 1. juni slik at undervisningen kan begynne i løpet av september. Det er ønskelig at de som melder seg fyller 14 år innen 31. desember, men det vil bli tatt hensyn til familiære forhold ved at for eksempel søsken ønsker å bli konfirmert sammen. Siden konfirmasjonen vil skje på norsk eller svensk er det en forutsetning at minst en av foreldrene forstår et av disse språk for at deres barn kan være konfirmant ved Sjømannskirken i San Francisco. Med hilsen Yvonne Lundgren og John Arne Lund Feir 17. mai med Sjømannskirken Hvis du vil feire ekte norsk 17. mai i San Francisco, slår du følge med Sjømannskirken til Crissy Field. Her skal vi gå i tog, spise pølser og is og ha tradisjonelle 17. mai-leker. Om kvelden er det stor nasjonalfest i kirken. Her er 17. mai-programmet: Crissy Field kl mai-tog Leker for barn, unge og voksne Salg av is, brus og pølser Nasjonaldagsfest på Sjømannskirken kl. 18 Tale ved generalkonsul Sten Arne Rosnes Musikk ved Annette Munkeby og Trond Gilberg Nasjonale sanger, kaffe, kaker og riskrem Har forberedt norske dager på kirken Norway Day-komitéen har gjennom vinteren møttes på kirken for å forberede årets festival. Festivalen finner sted i Herbst Pavillion på Fort Mason lørdag 2. mai og søndag 3. mai kl begge dager. Med Ty Swanson og Stein Ove Sandvik i førersetet inviterer Norway Day til en smak av både det tradisjonelle og moderne Norge gjennom underholdning, bunadog moteshow, salgsboder, kaféer og matdemonstrasjoner. Festivalen Fra Kirkebakkens sponsorer: SAN FRANCISCO SHIPPING SERVICE, INC Fax sfship@pacbell.net Limousine Car Service Transportation for business and pleasure 24 hours a day, 7 days a week venter hele besøkende nordmenn, norskamerikanere og andre norgesinteresserte. Sjømannskirken blir å treffe med egen stand, og Tabitha stiller som vanlig med sin salgsbod og fortreffelige kafe. På bildet ser vi fra venstre Magne Veimoen, Stein Ove Sandvik, Ty Swanson, Marilyn Hansen, Wenche Lier, Trine Izing, Lars Hellerslien, Jill Beatty og Atle Erlingsson. Dette er ikke en komité i dress og slips, men en komité som virkelig arbeider! Speed-Dee Wash Four full-service and self-service locations in Marin County Corte Madera [self-service only]: 512 Tamalpais Dr, Sausalito: 1905 Bridgeway, San Anselmo [self-service only]: 805 Sir Francis Drake Blvd, Tiburon: 1690 Tiburon Blvdm Worldwide Logistics Support j Lucky Travels Inc. Graphic Design - Fine Art - Illustration lissimor@yahoo.com

8 Av Joakim Lie og Trond Gilberg (foto) E på vannet Nyter hver dag Som barn fisket han sei i Drammensfjorden, i dag bor Einar Mikkelsen (29) i husbåt på bayen. Fra køya i forpiggen kan han se opp på stjernene mens han vugges i søvn av sjøgangen. Fra akterdekket har han utsikt til Telegraph Hill og Coit Tower. inar Mikkelsen er en av mange nordmenn bosatt i San Francisco Bay-området. Men han bor ikke ved bayen, han bor på den. Sammen med samboeren Sophia fra Sverige og hunden Sarah holder han til i egen båt på Pier 39 ytterst på kaia passelig langt fra alle turistene. - Vi stortrives på båten og vil ikke bo noe annet sted, sier han. På den 65 fot lange båten har de stue, kjøkken, soverom, kontor og to bad. De har til og med fått plass til boblebad, men det er reservert bikkja, påstår han. - Her tar vi imot venner og familie. Da niesene mine var på besøk fra Norge fikk vi også selskap av to sjøløver, forteller skipperen ombord. - Det er hyggelig med besøk, men det er ikke så verst å ta det med ro hjemme i hverdagen heller. Her lager vi mat, slapper av og samler krefter til studier og jobb, sier Einar om båtlivet. Båten kalles Big Ugly blant venner. Den er ikke innredet for å imponere feinschmeckere på sjøen, men er til gjengjeld godt egnet for å bo i. Oppussingsarbeidet har Einar og Sophia gjort sammen. Båten så ut som et skipsvrak da han kjøpte den. To år senere er den blitt en hyggelig og sjarmerende husbåt. Ung mann med pågangsmot Einar var utvekslingsstudent et år i Florida mens han gikk på videregådende skole. Da han kom hjem ville han jobbe for å tjene penger til å bli pilot, noe som alltid hadde vært en drøm for ham. - Jeg jobbet i kassa på Maxi i Drammen på dagtid. På kvelden kjørte jeg mopeden min rundt til forskjellige Statoil-stasjoner for å ta kvelds- og natteskift. Vennene mine spurte hvorfor jeg ikke kjøpte bil, for jeg tjente jo en del når jeg jobbet så mye. Men hvorfor skulle jeg kjøpe bil? Jeg sparte alle pengene mine, og etter halvannet år var jeg klar for å flytte til Oakland og begynne pilot-studiene der. Han reiste til USA og gjennomførte studiene på rekordtid. Så snart han var ferdig, ble han selv instruktør i faget. Selv om å bli pilot var den store guttedrømmen, skuffet arbeidet. - Jeg trodde yrket skulle by på utfordringer, men for meg gjorde det ikke det. Som pilot sitter du oppe blant skyene, men det er likevel en kontorjobb når flyet går for autopilot. Det var ikke det jeg ville drive med, sier han. Han har startet eget firma som tilbyr videoovervåking. Men mest av alt ivrer han for sin neste plan: Han går kurs for å bli brannmann. - De fleste synes at å gå fra pilot til brannmann er å gå ned på rangsstigen. Men jeg følger hjertet, og ser mange muligheter innen brannvern, sier Einar. Praktisk skipper At det å holde båt koster mer penger og jobb enn man tror, er noe alle båteiere vet. Det fikk Einar erfare da han skulle heve båten for å legge på nytt bunnstoff (maling av skroget) i fjor. - Det viste seg at vi måtte bytte ut deler av skroget på grunn av råte. Reperasjonen kostet like mye som jeg betalte for båten, sier Einar. To av egenskapene som kjennetegner skipperen, er at han er praktisk og har mye energi. Begge deler kommer godt med når man bor i båt. Han har arbeidet som snekker både på båten og i jobbsammenheng, slik at han har lært seg hvordan ting bygges - på ordentlig. - Da jeg var liten lånte jeg snekkerbua til fattern. Jeg var helt oppslukt og ønsket meg planker til bursdagen. Og jeg fikk planker av mamma. Men av fattern fikk jeg hammer, for han var lei av at jeg tjuvlånte hans. Troen på at han skal få til ting, kjennetegner Einars verden. Kanskje mye av pågangsmotet kommer fra snekkerbua i barndommen. - Hvorfor skal jeg ikke få til det jeg vil, er min innstilling. Og klarer jeg det ikke første gang, klarer jeg det sikkert andre eller tredje, sier han.

9 Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. 1. Mosebok, 3. kapittel, 19. vers Av Joakim Lie I år markeres det at det er 150 år siden forfatteren Knut Hamsun ble født. Bøkene hans er av internasjonal betydning, og mange av dem er oversatt til engelsk og en rekke andre språk. Hamsuns navn fortsetter å utfordre oss på godt og vondt: han var en følsom menneskekjenner samtidig hadde han nazisympatier og et vanskelig vesen. I denne artikkelen vil jeg presentere to av hans mest kjente bøker, og vise hvordan de kan sies å ha relevans i en norsk-amerikansk samtid. De to bøkene jeg skal ta for meg er Sult fra 1890 og Markens grøde fra Markens grøde I romanen Markens grøde møter vi Isak Sellanrå. Han går alene gjennom skogen, har en sekk med seg, ellers ingenting. Han har en sterk kropp, praktiske hender og god arbeidsmoral. Han stopper ikke i byene og tettstedene, i stedet følger han de spinkle stiene som dyrene har gått før ham. Dyretråkkene fører ham til fruktbare områder øverst i en dal, da får det ikke hjelpe at det er langt fra folk. Når han skal skaffe seg husly, bygger han ikke et helt hus, men en gamme, et midlertidig bosted av torv, løv og greiner. Han hogger trær og lager ved, på den måten klarer han seg gjennom vinteren. Kyr har han ikke råd til, men noen geiter har han skaffet seg. Han fortsetter å hogge trær og produsere ved, bærer veden ned til bygda og selger den der. På den måten får han noe inntekt slik at han kan kjøpe noen enkle redskaper. Etter hvert kan han bygge hus, ikke til seg selv i første omgang, men til husdyra. De må ha varme om vinteren, selv skal han alltids klare seg. Det gjør inntrykk å lese om denne mannen som ved hjelp av enkle midler slår seg opp og blir en mer og mer holden mann. Det materielle og teknologisk nivået er langt unna dagens samfunn. Kanskje er det nettopp derfor det fascinerer å lese om livet under så enkle og grunnleggende betingelser som de Isak Sellanrå må forholde seg til. Isak kan ses som en urnorsk skikkelse, en idealtype som står for arbeid, nøysomhet og beskjedenhet. Men han finner også sin like hos amerikanske nybyggere. De dro vestover med to tomme hender, og hver avling og hver generasjon representerte forhåpentligvis et lite, men sikkert framskritt. Isak er selvhjulpen, han har få ord, men mye han skulle ha gjort. Han er en del av naturen mer enn han er en del av kulturen. Uten folk rundt seg har han knapt et språk. Noen ganger kommer det et knurr eller et sukk, som røper nederlag eller seier i møte med den karrige naturen. Han trives i sin enkle tilværelse, men noe mangler: en kvinne. Når det passerer samer forbi ham, ber ham dem orde at han er på utkikk. Og en dag kommer hun! Hamsun er jo en forførende forteller, så det skulle bare mangle om det ikke kommer til et punkt der «boy meets girl». Egentlig er hun bare på gjennomfart, sier hun. Men Isak inviterer henne til å sette seg ned og hvile og byr på geitemelk. Hun overnatter, og stort mer romantisk kan det knapt bli: «Han lå og var grådig efter hende om natten og fikk hende.» Det mest iøyenfallende med fortellingen er hvordan Isak jobber seg fram og hvordan forholdet mellom de to utvikler seg. Samtidig som vi leser om den praktiske hverdagen og det jevne slitet, går det opp for leseren at fortellingen nærmest er en skildring av Edens hage. At de får hverandre den første natten underbygger dette. De er uskyldige. Her trengs ikke noe moderne flørting, og heller ikke noe tradisjonelt frieri. De aksepterer hverandre fordi de er sammen der og da, de er barn av naturen. De to lever for seg selv i en uskyld. De arbeider med jorda, med husdyra, og de holder ut med hverandre. Det er visst mest hverdag. Magen til Inger blir stor, men Isak legger ikke merke til det. En dag han har Fra Sult til Markens grøde vært i bygda, har hun født en sønn. Hvordan forfatteren har tenkt at han ikke kan se at hun er gravid, er vanskelig å svare på, men slik er det beskrevet. Litt senere blir dette et stort poeng i fortellingen: Inger får på nytt stor mage, også denne gangen uten at han ser det. Hun føder, men fordi barnet har samme skavank som henne, et hareskår, dreper hun det. Hun vil ikke at barnet skal lide samme skjebne som hun selv gjorde med mobbing og ekskludering. Dette barnedrapet får Isak vite om, han liker det ikke, men det er ikke noe han kan gjøre med det. Senere blir handlingen undersøkt og Inger får fengselsstraff. Når hun kommer tilbake fra fengselet har hun lært mye om skikkene i byen. Hun har fått operert ha- reskåret i ansiktet. Hun ser tiltalende ut og har fått fine vaner. Hun begynner å sette krav til hvordan ektemannen og familien skal snakke til hverandre og hvilke manerer de skal utvise. Her ser vi hvordan fengselsoppholdet og dermed møtet med siviliasjonen er det som tar familien på Sellanrå ut av naturtilstanden. Inger får rollen som fristerinne, og plutselig blir livet på Sellenrå mer krevende og sammensatt. Samtidig var det kanskje umulig at livet skulle fortsette i uskylden for alltid? Boka består av to deler. Den første handler om hvordan familien bygger seg opp fra ingenting til å bli en storgård, en mektig og rik familie som mange ser opp til. På slutten av første del har de fått en såmaskin, denne tar de imot som en Guds gave, en modernisering som har kostet mange penger, og som vil gjøre avlingen enda større. I andre del blir gården Sellanrå omgitt av naboer og en del av et større samfunn. Det er mange som kunne tenke seg å gjøre noe liknende som Isak. Det er også en stor debatt om hva som skal skje med fjellet ovenfor, her er det funnet verdifull stein som kan utnyttes i gruvedrift. Det moderne samfunnet som kommer tettere og tettere på Sellanrå, representerer ikke noe fremskritt slik det blir beskrevet i boka. Moderniseringen gjør at den eldste av sønnene får mer interesse for det intellektuelle enn for å bruke kroppen til å bearbeide jorda. Det fører ingensteds hen, han blir gående som en parodisk kontorist i det røffe landskapet. Utroskap, svindel og latskap er andre uting som følger i kjølvannet av moderniseringen. Nå fremstår gleden over såmaskinen mer som en dans rundt gullkalven. Hamsun støttet nazi- Tyskland, og en del av det antimoderne tankegodset kan ses i sammenheng med nazi-sympatien. Men dersom vi legger nazisympatien til side, vil ideen om den uskyldige naturtilstanden appellere til mange av oss. Tanken om at det å være nybygger representerer en naturtilstand som Knut Hamsun fotografert i Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Nasjonalbiblioteket. lett kan bli ødelagt av sivilisasjonen, er noe som oppstår i filmer og bøker også i vår egen tid. I den Oscarvinnende filmen There Will Be Blood (2007) med Daniel Day-Lewis møter vi en eventyrer i Texas som leter etter olje. I begynnelsen er han en hederlig mann drevet av vilje til å skape varige verdier. På slutten blir han korrumpert av rikdom og konflikter. Noe av det samme tankegodset kommer til uttrykk i en anerkjent western-film fra 1985, nemlig Clint Eastwood-filmen Pale Rider. Her møter vi ærlige gullgravere som gjør sitt beste for å overleve i ødemarka, de lever i fredelig sameksistens på sitt Sellanrå. Men i byen lurer kjeltringen som er blitt grisk og ikke skyr noen midler for svindel og utbytting. Her dukker det opp en helteskikkelse, the Pale Rider. Han trer inn i fortellingen og ordner opp med våpen. Det interessante er at han kan minne om en skikkelse fra Markens grøde, nemlig Geissler. Geissler er en eldre mann som verken representerer Isaks naive bondestil eller bysamfunnets kynisme. Han er en mellommann som ingen forstår seg på, men som lemper det til slik at Sellenrå-folket ikke blir offer for de som vil ødelegge naturen for å ta opp jernmalm fra fjellene. Den underlige Geissler er kanskje et talerør for Hamsun selv. Han er en Pale Rider i Markens grøde, en mann som har fått siviliasjonens kunnskap og visdom, men ikke er ødelagt av ønske om å tjene penger på bekostning av naturen og bygdesamfunnet. Clint Eastwoods Pale Rider utgir seg for å være prest i filmen fra Kanskje kan Eastwoods mystiske skikkelse ses som en bevæpnet parallell til den langt mer fredelige Geissler i Markens grøde. Foto: The Malpaso Company. Sult Sult er en roman som på mange måter kan sies å være en motsetning til Markens grøde. Dette er ikke noe stort epos a la fortellingen om folket på Sellenrå. I stedet møter vi en jeg-person som forsøker å livnære seg som skribent og forfatter i hovedstaden Kristiania. Han er i sannhet en sultende kunstner. Ikke bare mangler han mat, men også et sted å bo, venner, familie og kunstnerisk inspirasjon. Han driver rundt i Oslo sentrum, og for den lokalkjente er det morsomt å se gater og bydeler bli nevnt i denne særegne fortellingen. Han ønsker å skrive, først og fremst for å få solgt artikler slik at han får noe inntekt. Han er forfatter, og det er uaktuelt å gjøre noe som helst annet. Riktignok forsøker han å få seg jobb som regnskapsfører, men dette er bare et spontant

10 w/ silver chain: $80 w/ leather string: $75 og desperat forsøk på å gjøre noe annet et forsøk som ikke går særlig bra. Den navnløse hovedpersonen er alene, uten venner, penger og trygghet. Hva skjer så, og hva handler egentlig denne boka om? Jo, det hele dreier seg om hvordan han vandrer fra sted til sted, slår i hjel en halv dag i parken, følger etter noen mennesker bare fordi han er nysgjerrig på dem, får de merkeligste innskytelser og ideer. Den faktiske sulten fungerer som en rus, han tenker ikke lenger klart. Han løpet etter en kvinne, forfølger henne og gjør seg til spott og spe. Han stiller seg rett overfor en politimann, og sier: «Klokken er ti» selv om han vet at den er to. Han har en sterk stolthet som ikke sjelden skaper problemer for ham. At han ikke vil stjele, ikke vil tigge, ikke vil nedverdige seg til å be om å få tilbake penger han har lånt til vennner, det er nå en ting. I tillegg er det ingenting som smerter ham mer enn at han ikke har penger å gi bort til en fattig arbeiderkone eller en smedlærling i bakgården. Når han en og annen gang får penger bruker han dem til å leve slik han synes han burde ha levd, kjøper øl og biff, tar inn på vertshus, gir bort penger til fattige som trenger det og klarer på den måten å fjerne seg fra det triste faktum at han er fattig selv. Hvorfor er denne boka så berømt, oversatt til mange språk, og nevnt av mange verdenskjente forfattere som en viktig og inspirerende bok? Da boka ble utgitt i 1890-årene var den en annerledes og banebrytende bok, ikke minst var den en moderne roman som pekte framover mot viktige tendenser i litteraturen på 1900-tallet. Her er det ikke en velstrukturert fortelling som bys leseren, snarere en anti-fortelling. Episodene kommer om hverandre, temaene kommer gang på gang uten at det skjer noen egentlig utvikling. Det er de små episodene i livet som betyr noe, små irrasjonelle infall, en liten samtale med redaktøren gir håp på nytt, synet av en nydelig kvinne gjør at han må snakke med henne. Her er det det subjektive som er det viktige, ikke det samfunnsmessige. Boka gjør ikke noe forsøk å si at de fattige må få bedre levestandard, kunstnerne må gis bedre lønn for sin virksomhet eller andre politiske saker. Nei, fremstillingen av det subjektive er viktig nok for Hamsun, og litteraturen trenger ingen legitimering gjennom sitt samfunnsmessige engasjement. Den oppbrutte stilen, de stadige tilbakekommende temaene, det statiske livet som hovedpersonen lever: alt dette gjør at vår et levende innblikk i menneskesinnet med dets assosiasjoner og tankebaner. Det ubevisste er like viktig som det rasjonelt bevisste, slik Hamsun skulle hevde i en tidsskriftartikkel i Samtiden. Han var tidlig Landstrykeren i Modern Times har hell i kjærligheten slik det skal være i en Hollywoodproduksjon. Hovedpersonen i Sult møter sin utkårede drømmekvinne Ylajali, men forholdet slutter brått. En ting de to hovedpersonene i Sult og Modern Times har til felles, er at de forlater byen i slutten av fortellingen. Foto: Charles Chaplin Productions. ute med slike tanker, dette var før Sigmund Freud hadde publisert sine teorier om underbevissthetens betydning. Uansett kan vi si at han foregriper Freuds tankegods i en litterær form, slik Øystein Rottem skriver i Norsk biografisk leksikon. Boka er viktig i både nasjonal og internasjonal litteraturhistorie fordi den tør å vie seg til det irrasjonelle sinnet, og den viser at bagateller og tilfeldigheter kan ta styringen i livet. Dette er noe Per Thomas Andersen poengterer i Hamsun-kapitlet i sin norske litteraturhistorie. Kanskje kan Sult-skikkelsen gi assosiasjoner til en Charlie Chaplin-figur, for eksempel den fattige og arbeidsløse i Modern Times. Også her møter vi en sultende kunstner. Chaplin spiser skosålene sine i Modern Times, Sult-skikkelsen spiser blyanter og bark. Begge de to hovedpersonene opplever korte fengselsopphold og foretrekker kanskje fengselslivet framfor sult i det fri. Både Sult og Modern Times problematiserer en urban tilværelse som ikke har varme til overs for det følsomme mennesket, men uten å ty til politiserende samfunnskritikk. På en annen side er det nettopp denne komiske outsider-tilnærmingen som kan fungere politisk, slik det har blitt påpekt av Roland Barthes i et essay om Chaplin. Slutten i Modern Times kan da også minne om Sult. Uteliggeren i filmen vandrer bort fra kameraet, klar til å leve et harmonisk liv utenfor den krevende storbyen. Og tilsvarende i Sult: Gjennom hele romanen er byen Kristiania med sine frastøtende medmennesker og hånende redaksjonsassistenter det eneste sted vår antihelt vurderer å oppholde seg. Så, i fortellingens siste sider reiser han avgårde som sjømann: «Ute i fjorden rettet jeg mig op engang, vaat av Feber og Mathet, saa ind mot Land og sa Farvel for denne gang til Byen». Han seiler bort fra denne forunderlige By som ingen forlater før han har faat Mærker av den... som det heter i innledningen. Men til slutt har han fått tilstrekkelig mange merker - og kan faktisk forlate den. Min morfar sa om Sult at han ut i fra beskrivelsene kunne se at Hamsun aldri hadde opplevd ekte sult. Han hadde kanskje spesielle grunner for å si noe slikt, i og med at han satt i konsentrasjonsleir i Tyskland under det diktaturet som ble støttet av Hamsun. Det er vanskelig å frikjenne Hamsun for hans støtte til nazismen, like mye som det er vanskelig å frata ham hans storhet som forfatter. Den smerten som ligger i spenningen mellom Hamsuns forfatterskap og hans nazisympatier, vil fortsette å uroe oss i møte med hans litteratur. Artikkelen er en omarbeidet versjon av et foredrag Joakim Lie holdt da Nordmanns- Forbundet markerte Hamsun-jubileet på Sjømannskirken 19. april. Av husmor Ingrid Nyhus Mange har spurt meg om en god brødoppskrift. Denne stammer fra Åpent bakeri i Oslo, et bakeri som serverer helt spesielle bakevarer til byens brødentusiaster. Oppskriften krever litt ekstra, fordi man setter en liten deig dagen før. Men det får du mye igjen for når du baker ut brødet. Fra kjøkken kroken: Godt brød Dag 1 Lag en hevedeig ved å blande sammen følgende ingredienser: 500 g hvetemel 1 ts salt 5 g gjær 3 dl vann Ingrediensene blandes sammen, men skal ikke knas og eltes. Sett i kjøleskap til dagen etter. I en bolle has følgende: 100 g solsikkefrø 100 g hvete, helkorn 100 g havregryn 50 g sesamfrø 50 g linfrø 4 dl vann La det stå i en bolle i kjøleskapet til dagen etter. Dag 2 1 kg hvetemel 100 g sammalt hvete, mellomgrov 100 g rug, fin 30 g salt 20 g gjær 1 l vann 400 g hevedeig Varm opp vann til 37 grader og løs opp gjæren i vannet. Bland meltypene og salt sammen, og ha i vann- og gjærblandingen. Kna godt med maskin eller med hendene eller kanskje begge deler. La deigen hvile i 15 minutter. Tilføy hevedeigen fra dagen før og kna godt. La stå i en time. Del deigen i fire og kna hver av de fire deigene kraftig. Rulles rundt i kornblandingen fra dagen før og legges i brødform. Lag fire dype snitt i brødene la dem heve en times tid til dobbel størrelse Stek ved 220 grader i minutter. Ta ut av formen og legg på rist når de er ferdig stekt. Mel, korn og gjær kan kjøpes på Rainbow Grocery på 1745 Folsom Street. Og geitost kan kjøpes på Sjømannskirken! Ready to broaden your horizons? Contact Sidsel Möller, your Travel Professional Representing all major cruise lines Hurtigruten for individuals and groups Custom and Escorted Tours 1(415) sidsel.moller@casto.com 636 College Ave. Kentfield, CA Glen Ellen Bed and Breakfast Inn Glennelly Boutique Hotel and Cottages Inn in the Sonoma & Cottages Wine Country Glenelly Inn CST# Glenelly Inn & Cottages, a Sonoma Wine Country Retreat, is nestled in the ancient oak trees in the enchanted village of Glen Ellen. This California bed and breakfast inn is ideal for romantic getaways, honeymoons, family reunions, wine touring, spa treatments, and for those who seek the serenity of the Valley of the Moon! Go Sonoma Valley Vacation Homes: Sonoma, Glen Ellen, Kenwood Skandinavisk rabatt Vi slaar av $50 per natt November 1, 2008 April 1, 2009! Fall into Fun Special! Experience the best of the Wine Country with these two enticing deals on your harvest getaway! Stay 2 nights in any of our participating properties and get the 3rd night at the 4-6 night price ($50 off). Contact Glenelly Properties 5131 Warm Springs 5131 Warm Road, Springs Glen Ellen, Road, CA Glen Ellen, CA Phone Phone: Fax E.mail: glenelly@glenelly.com

11 En prat med sjefs- huldra - Gratulerer med flott gjennomført fundraising for Sjømannskirken, Annette Wærenskjold Shirra, leder i kvinnegruppa Huldra! - Takk for det og takk til alle Huldra-jentene og -damene som har bidratt med sin tid og energi, samt fantastisk flotte donasjoner. Komitéen bestående av Yvonne og Ingrid fra kirken, Anne Mason, Anette Laham, Charlotte Beyer-Olsen, May-Brit Duff og Sarah Carpenter har møttes med jevne mellomrom for å holde oversikt og tempo. 15 av jentene var på kirken på selve dagen, og vi hadde leid inn Pelle som serverte deilig mat og avlastet på kjøkkenet. Spesielt takk til de dyktige kakebakejentene Lisbeth Nelson og Anette Laham, til Charlotte og Siss Frivik for aperetifdonasjon og til Annette Munkeby, Kristin Gramstad og Ingvild Labråten for musikkinnslag sammen med Trond. Vi hadde flere gjester enn i fjor og og oppnådde enda bedre resultat til tross for dårlige økonomiske tider. Det som gleder oss aller mest, er at folk hadde en trivelig og sosial kveld på Sjømannskirken. Hva skal pengene gå til? - Pengene skal gå til konfirmantkapper. Siden det gikk så bra har vi mer penger til overs, så vi skal sammen se på noe varig til Sjømannskirken. Hva er Huldra? - Formålet er rett og slett sosialisering og praktisering av norsk og skandinavisk språk og kultur. Samtidig organiserer Huldra den årlige fundraiseren for Sjømannskirken og hjelper Tabitha med julebasaren og Norway Day. Hva slags medlemmer har dere? - Vi er over 50 medlemmer med en god blanding av kvinner som har vært i San Francisco alt fra 1 måned til over 25 år. De fleste bor i Bay Area og er eller var norske eller skandinaviske statsborgere som lever en amerikansk hverdag. Hovedparten av oss er i slutten av 30-årene, men alle aldre er velkommen Hvorfor er det to kvinnegrupper ved Sjømannskirken i San Francisco, hvorfor er dere ikke medlemmer i Tabitha som eksisterte fra før av? - Godt spørsmål, jeg vet ikke den opprinnelige grunnen, men går ut fra at det var et ønske om å nå en yngre målgruppe som ikke har mulighet til å binde seg, men ønsker å møte likesinnede i samme livsfase. Kvinnegruppe som møtes for å ha det sosialt, er ikke det gammeldags? - Det kan være en måte å se det på, men vi er i tiden ved at det er en frivillig og dynamisk gjeng! Hva kan man gjøre hvis man vil bli med? Kan hvem som helst bli med? - Alle skandinaviske kvinner er velkommen, så bare ta kontakt med Sjømannskirken, kontakt meg eller meld deg på gruppen Huldra i San Francisco på Facebook. Til slutt litt om deg som leder, hvem er du, hvor lenge har du vært leder, og hvorfor gjør du dette? - Jeg er en sosial bergenser som liker å være aktiv og har litt ekstra tid siden jeg venter på green card mens jeg studerer Coaching og Leadership her i San Francisco. Jeg har vært leder siden 2008 og synes dette er en kjempefin mulighet til å bli kjent med jenter/ damer med samme verdier og bakgrunn her i Bay Area. På denne måten kan jeg også gi noe tilbake til Sjømannskirken. Av Joakim Lie Tanker om Amerika Oddgeir Tveiten Visiting Scholar Stanford University Velg deg en by i USA der du gjerne vil bo, og San Fransisco kommer høyt opp på lista. Byen føles ikke amerikansk, fordi alt smelter sammen. Men det er jo smeltedigelen vi forbinder med USA. San Fransisco er lite amerikansk og hyperamerikansk på samme tid. Vakker, tvetydig, amerikansk og noe mer enn det. I snart et år nå har vår familie på fem holdt til i Silicon Valley, med Stanford University som base. Det er verdens navle for slike fagtullinger som meg, men også et sted hvor du merker økonomiske begrensninger ganske fort. Mine barn har måttet lære forskjellen på California fra TV og California slik det fremstår for folk flest. Der er faktisk normale mennesker i California lots of them. Folk hjemme lurte på hvorfor vi skulle til Ammerikka? Skepsis til politikken, ja kanskje skepsis til det meste. Samtidig en tvetydig begeistring. Og mye uvitenhet. Dette er tredje gangen jeg bor her. Først som barn, siden som student og nå med egen famile. Min farfar emigrerte, men snudde hjem etter å ha bygd ei kirke for nordmenn i Brooklyn. Siden den gang har min famile hatt et fotfeste i USA, i et norsk-amerika som nå hører historien til, selv på Sørlandet der mange hustander gikk på 110 volt strøm og fedrene pendlet til Brooklyn til langt ut i 1960-årene. Heller ikke dette er Amerika nå lenger. For meg, som for mine asiatiske venner i nabolaget, er Amerika et indre anliggende en erfaring og en historie der geografi kun er en av flere dimensjoner. Og vet du, vi er likere enn vi tror. Her er det Amerika jeg ville gi mine barn: De fleste vil ha en stor opplevelse når de kjører over Golden Gate for første gang. Siden blir man blasert. Men Golden Gate er også en portal man har inni seg, et slags brofeste mot brofeste som definerer den avstanden det er å pakke ned hele sitt liv og flytte ut fra kjente omgivelser. Jo yngre du er, jo lengre er det. Vi er på vei til Kristiansand, snart. Mitt stalltips er at det indre eventyret om få år vil stå klarere fokusert hos oss enn det mest solskarpe bildet av den rustrøde broa, så majestetisk vakker som den er. Broa kommer vi tilbake til, om vi vil. Men den indre opplevelsen er en gang for alle. Svenska hörnan ved Yvonne Lundgren Nu startar Kyrkis Kyrkans Miniorer för dig som är mellan 8-12 år. Vi ses två lördagar ivår den 18 april och den 16 maj mellan kl Vi pratar runt en berättelse i Barnens Bibel, pysslar, leker, sjunger och äter mellanmål. Har du frågor ring Yvonne Lundgren Eller a yvonne.lundgren@svenskayrkan.se. Välkomna! Dubbelt upp med Dopklänningar! Under våren har Svenska kyrkan i San Francisco fått en donation på inte mindre än TVÅ dopklänningar. Den ena donerades av Willes familj. Se bild. Den andra i en lite mindre storlek donerades av Swea San Francisco.Båda finns att låna vid dop i Svenska kyrkan i San Francisco. Svenskt Nationaldagsfirande den 6 juni 2009 med konsert av Familjen Bohlin i Norska Sjömanskyrkan 2454 Hyde Street San Francisco. För mer information kontakta sanfrancisco@svenska kyrkan. se. Eller ring Kalendarium 18 april kl Kyrkis. Se annons ovan. 10 maj kl Svensk gudstjänst med Kyrkoherde Staffan Simonsson och organist Ragnar Bohlin. Kyrkkaffe 16 maj kl Kyrkis 6 juni kl Nationaldagskonsert med Familjen Bohlin. Kaffeservering 14 juni kl Svensk gudstjänst med Kyrkoherde Staffan Simonsson och organist Ragnar Bohlin och kören Zaida Singers. Kyrkkaffe. Juli och Augusti ingen svensk gudstjänst. 13 sept kl Svensk gudstjänst med Kyrkoherde Staffan Simonsson och organist Ragnar Bohlin och kören Zaida Singers. Kyrkkaffe.

12 kirkeglimt Prestens tale Johannes Fjellseth er til daglig sogneprest på Raufoss, men om sommeren spiller han presten i oppsetningen av Peer Gynt ved Gålå-vatnet. På Sjømannskirken ga han til beste hele talen fra det berømte Ibsenskuespillet. Falt i smak Sosiologistudent Øystein Nilsen fra Kolbotn likte pinnekjøttet som Anni og Kåre Kvalheim hadde saltet, tørket og tilberedt etter alle kunstens regler. 70 studenter kunne spise seg gode og mette denne kvelden. Sang hele helgen Sangerne Ingvild Labråten og Kristin Gramstad deltok på fundraiseren, Smårollingene, gudstjeneste og konsert da de besøkte Sjømannskirken i midten av mars. Fra leserne Tett i nesen? Hei, jeg har et råd til folk som plages med å være tett i nesen. Ta et shot med Gammel Opland Akevitt tre kvelder på rad, og problemet er løst for alltid. Men det MÅ være Gammel Opland, de andre sortene virker ikke. Jeg snakker av egen erfaring, men vil som du kanskje skjønner være anonym. Redwood City Takk for pinnekjøtt Jeg vil gjerne takke Anni og Kåre for den deilige pinnekjøttmiddagen de hadde laget til oss studenter. Så kult at dere kom på norsk TV! Det er det beste pinnekjøttet jeg noen gang har smakt, og karamellpuddingen vi fikk til dessert fikk meg til å tenke på mormor, som også lager sin egen. Det er veldig hyggelig å komme på studentmiddagene, og jeg synes det er fint å tenne lys for dem jeg savner i Norge. Lise, Berkeley Vakumkliner gis bort til høystbydende Jeg har nettopp fått meg ny vakumkliner, og gir bort den gamle til høystbydende. Den er fra 70-tallet, men jeg tror ikke den synger på siste verset ennå. Den suger fremdeles bra og kliner som en gud, altså! Bare ta kontakt med kirken, så ordner de med handelen. Corte Madera Bo lukseriøst og rimelig i San Francisco gjennom Sjømannskirkens hotellavtale! Suites at Fisherman s Wharf $149 one bedroom suite 2655 Hyde Street The Donatello Hotel at Union Square $ Post Street Inn at the Opera $149 one bedroom suite $129 studio 333 Fulton Street hotels/inn_at_the_opera/ Slik gjør du: Internett: Bruk kodeordet NORSK for å få vår pris. Telefon: Be om The Norwegian Seamen s Church s rate. Ikke Blues Brothers - men organistene Thor Henning Isachsen og Anders Hovind som stod for en flott og godt besøkt konsert på kirkens orgel 22. mars. Nordic Moods Generalkonsul Sten Arne Rosnes åpnet Sjømannskirkens vinterutstilling. Kunstnerforeningen Nordic 5 Arts stilte ut på kirken under tittelen Nordic Moods. Dancing Queens & Kings Store og små, unge og eldre svingte seg på parketten da Nordahl Grieg Leikarring og Spelemannslag spilte opp på kirken. Taktikk mot svenskene? Jeg har lagt merke til at det svenske flagget på kirken har vært rufsete over lengre tid. Er dette en bevisst taktikk mot svenskene? Jeg har lenge følt på at nordmennene i Bay Area har et horn i pannen til sine svenske brødre, men dette synes jeg er en utspekulert metode på grensen til det infamøse. Da er det bedre å kalle en spade for en spade og ta det øye for øye og tann for tann. Personlig synes jeg det er bedrøvelig at vi ikke kan leve i fred og harmoni med hverandre. Vi er tross alt broderfolk, og jeg mener bestemt det står noe i bibelen om søskenkjærlighet. Forresten har det norske flagget også vært litt pjuskete en stund. Dette må pastor Lund ta tak i. Nordmann med mange svenske venner NORDIC HOUSE One of the Largest Selections of Scandinavian Foods in the USA Snakket om Midtøsten Nordmanns-Forbundet har hatt flere temasamlinger på kirken denne våren. Her snakker generalkonsul Rosnes om Norges rolle i Midtøsten, hvor han var stasjonert før San Francisco. Tar med saxen til kirken Saksofonist Annette Munkeby stiller gjerne opp, og gleder mange med sitt spill på kirken. Her tar hun imot velfortjent applaus etter å ha spilt på kirkens fundraiserfest. Påskestemning på balkongen Mange turister besøkte kirken i påsken, og kunne nyte både utsikten og den varme vårsolen på balkongen. Klissete hender Jeg var til gudstjeneste en søndag, og ble forbauset over at så mange hilste på meg med våte hender. Til slutt måtte jeg på toalettet for å vaske meg, og da fant jeg hele forklaringen: Det var ikke papirhåndduker der. Jeg måtte selv tørke meg på buksa, og dette synes jeg er uverdig. Jeg har forstått det slik at det ikke er papirhåndduker å oppdrive på hele kirken. Må jeg kjøpe og ta med til dere, eller klarer dere å fikse det selv? Jonatan, San Francisco Synspunkter på saker og ting? Send e-post til sanfrancisco@sjomannskirken.no eller ring kirken på WE SHIP ANYWHERE IN THE USA 3421 Telegraph Ave. Oakland, CA Phone: (510) Fax: (510) pia@nordichouse.com

13 Minneord George Pacheco, født 2. mai 1927, sovnet stille inn i sitt hjem i Corte Madera 18. mars. I det norske miljøet i the Bay Area ble han godt kjent som sin kone Sollaugs trofaste støtte i Tabitha og Sons of Norway, og stilte opp til mange praktiske oppgaver for disse foreningene. George var født og vokste opp i Peru. 16 år gammel vervet han seg for den peruanske marinen, og ble stasjonert i Panama og senere Florida i fellesoperasjoner med den amerikanske marinen. I 1956 forlot han marinen og flyttet til New York, hvor han tok BA i Medical Technology. Han arbeidet deretter noen år som røntgen-tekniker ved Roosevelt Hospital i New York. Han bestemte seg så for å flytte tilbake til Peru, men ble overtalt av kolleger til å ta et kortere opphold i California på veien hjem. På French Hospital i San Francisco møtte han den norske røntgen-sykepleieren Sollaug Stavik, og straks ble planene forandret. De ble gift i 1963 og fikk et langt og godt samliv. Paret etablerte seg i Mill Valley og senere Corte Madera med barna Lars, Asunta og Arita. George arbeidet ved Marin General Hospital de siste 25 årene før han pensjonerte seg i Som pensjonist var han ofte å finne i virksomhet i sin velstelte hage, og han engasjerte seg som frivillig i Corte Madera Beautification Committee. Men mest brukte han tid sammen med familie og venner, blant annet fulgte han de fem barnebarna til tallrike idretts- og skoleaktiviteter. Han var et utpreget sosialt menneske, og hadde mange venner, både av peruansk, norsk og amerikansk bakgrunn. George Pacheco vil bli husket for sin vennlighet, sitt behagelige vesen og gode smil. Trond Gilberg Gunnar Sausejord, bosatt i Daly City, døde 22. desember. Han var født i 1920 og vokste opp i Haugesund sammen med fire søsken. Under annen verdenskrig startet han på lærerutdannelsen, og da krigen sluttet reiste han til Iowa hvor han i 1951 tok en PhD. I denne tiden traff han også Rosa, som opprinnelig var fra Uruguay, og de giftet seg i I 1953 fikk Gunnar en undervisningsstilling ved San Francisco State College hvor han var inntil han avsluttet sitt yrkesliv i Rosa og Gunnar fikk tre barn, David, Ingrid og Erik, og de fikk to barnebarn. I alle år hadde Gunnar og Rosa nær kontakt med familien i Norge, og fra 1970 og til ganske nylig tilbrakte de hver sommer i Norge på en hytte de hadde i Skjoldastraumen i Tysvær kommune. Brudepar 29. august 2008 Harriet Catrine Middelthon og Tore Heggheim, Hafrsfjord 9. desember Carina Birgitta Edberg og Karl Henrik Felixon, Ekerø, Sverige 10. desember Anja Schneider og Geir Kristiansen, Fagerstrand 10. januar 2009 Annika Svensson og Bryce Turner, Seal Beach, California 10. april Ellinor Ann Wastborn og Bengt Erik Jansson, Ludvika, Sverige 11. april Nina Maria Karlsson og Kent Roger Norman, Stockholm Døpte 28. desember Bjørn Loa Forsman, Berkeley Natalie Ryan Izing, San Rafael 11. januar Wilhelm Klas Zetterstrøm, Union City 1. februar Lilliann Sofie Grorud, San Francisco 15. mars Magnus Olav Joseph Waage-Pickle, Berkeley 5. april Linnea Munkeby Lee, San Jose Karina Mariko Haug, Gilroy 12. april Nikolas Henning Bezis, Petaluma Julia Artemis Kristina Bezis, Petaluma Eddy Johan Kjono, bosatt i Modesto, døde 27. desember. Han var født 13. desember 1922 i Kristiansund, hvor han også vokste opp. Eddy kom tidlig til USA og som 19-åring ble han verktøymaker i Connecticut. Han traff så Evelyn Alice Norman, og de giftet seg i Under andre verdenskrig gikk Eddy inn i det militære, hvor han ble hedret for sin innsats. Senere arbeidet han ved Lawrence Berkeley Laboratory hvor han ble til han gikk av med pensjon. Evelyn og Eddy fikk tre barn, Lynda, David og Norman, og de hadde fem barnebarn og fem oldebarn. I de årene Eddy og Evelyn bodde i Bay Area, var de aktivt med i det norske miljøet her, blant annet på Sjømannskirken. Vi lyser fred over deres minne. John Arne Lund Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Joh11,25 Fra vår utenrikskorrespondent Ester Viking Amandersen i Bergen, Norway Våren kommer! Mai er like rundt hjørnet. Buekorpsene i Bergen har våknet til liv. Jeg sitter her med en stor kul på magen. Snart kommer en ny bergenser til verden... Buekorpsene i Bergen har en lang historie. Helt tilbake til Ludvig Holberg sine dager berettes det om dette fenomenet der gutter leker og marsjerer i gatene. Borgerbevæpningen fascinerte gutter på 17- og 1800 tallet. Det ble bygget egne guttefestninger og borger hvor en lekte og drev med kriger mot andre guttegjenger. ( Man skal være forsiktig med å uttale seg om buekorpsene når man er en innflyttet bergenser - det er nemlig ikke noe populært dersom man sier høyt at man misliker all denne trommingen fra mars til september... En trøndersk venninne av meg uttalte en søndag at hun skulle skyte tyggis på dem med sprettert slik at den klistret seg på trommestikkene og de ikke klarte å tromme. Det er slikt hun kan si til meg som er fra Karmøy, men hun bør ikke si det til en ekte bergenser... da blir det bråk! Uansett - buekorpsene og deres tromming er et sikkert vårtegn i Bergens gater. Lik dem eller ikke - de er nok kommet for å bli! Forrige sommer var en varm og solrik en - det er kanskje en av grunnene til at jeg nå sitter her med en svær mage som er i ferd med å sprekke. Den nye Bergensborgeren ventes i slutten av måneden - da kommer det en jente til verden som med tiden vil snakke en annen dialekt enn sin mor. Det er rart dette med store gravide mager. I mange måneder har samtalene dreid seg om magen min - når jeg møter gamle kjente, familie eller venner - det er magen min de snakker om. Verken de eller jeg har vært spesielt opptatt av magen min tidligere - men nå virker det som om alle rundt meg er mest opptatt av hvordan det står til med den. Du er ikke så stor, Oj, for en stor mage du har fått, Er det ikke fantastisk at magen vokser?, Er du lei av at magen vokser? - og i tillegg er det visst opplagt at jeg skal synes at barnevogner, barneklær, barnemat, amming og bleier plutselig er et interessant tema. Det viktigste er at jenten som kommer er i godt humør og skarrer på r en! Jeg vil ønske dere alle en herlig vår i San Franscisco. Nyt dagene som blir varmere, løp ut i solen, bli brun og fin, smil til dem du møter og lev livet i nuet! Norge på nett Kvalitetsleksikon til disposisjon Tradisjonelle leksikon har blitt utfordret de siste årene ved at brukerstyrte oppslagsverk som Wikipedia har fått stor suksess. Store norske leksikon har møtt det nye fenomenet på en spennende måte. De har lansert en versjon på nett som både byr på redaksjonelle artikler fra leksikonet, men som også inviterer lesere og brukere til å bidra med kunnskap og kompetanse. Leksikonet ligger der ferdig til bruk på nett og etter hvert vil det nok komme mer stoff fra ildsjeler rundt om. Noen som føler seg kallet til å bidra med artikler fra California? Glimt av Annerledeslandet Noen ganger kan det aller særeste bli det mest populære. I tv-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu møter vi folk som har søkt seg bort fra samfunnet, og som vil bo alene. Serien har blitt en stor suksess i Norge, med opptil en million seere. Hvordan preger alenelivet og stillheten disse menneskene? Hva krever det av dem og hva tilfører det tilværelsen? Kunstner i verdensklasse To magter som præster og sjøfolk er ikke at spøge med! Det skal Edvard Munch ha sagt om to tradisjoner som har preget familiene han kom fra. Så ble det da også sterke krefter i bildene til Edvard Munch. Mange av dem er gjengitt på museets nettside sammen med interessante artikler om den internasjonalt kjente kunstneren. Joakim Lie

14 Vi møtes på Sjømannskirken! Ka l e n d e r Smårollingene For hvem? Barn 3-10 år med foreldre Hva gjør vi? Synger, leker, tenner lys Når? Første og tredje lørdag i måneden kl. 11 Musikk på søndag For hvem? Alle Hva gjør vi? Synger, lytter til musikere og sangere Når? Under eller etter kirkekaffen på søndag Huldra For hvem? Damer ca år Hva gjør vi? Er sosiale, spiser god mat, arrangerer fundraiser, hjelper Tabitha med arrangementer Når? Vanligvis 3. fredag i måneden kl. 19 Au pair-treff For hvem? Au pairer Hva gjør vi? Lager mat, har verksted, drar på utflukter Når? Til litt forskjellige tider, vanligvis tredje søndag i måneden kl. 17 Gudstjeneste og kirkekaffe For hvem? Alle Hva gjør vi? Synger, ber, hører Guds ord, mottar sakramentene, spiser hjemmelagde kaker Når? Hver søndag kl. 11 Lørdagsgrøt For hvem? Alle Hva gjør vi? Spiser grøt og prater sammen Når? Første og tredje lørdag i måneden kl. 12 Mai Norway Day Festival, Fort Mason. Kirken stengt Norway Day Festival, Fort Mason. Kirken stengt Onsdagstreff Gudstjeneste på svensk Onsdagstreff Alles 17. mai, Crissy Field Nasjonaldagsfest på kirken Tabitha 17. mai-lunsj, Healdsburg Onsdagstreff Huldra går på byen Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Gudstjeneste og kirkekaffe. Avskjed med John Arne Lund, Ingrid Nyhus og Joakim Lie. Juni Svensk nasjonaldagsfeiring. Konsert ved familien Bohlin Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Gudstjeneste på svensk. Zaida Singers Gudstjeneste og kirkekaffe Gudstjeneste og kirkekaffe Konsert ved Hauka mannskor Juli th of July Party Gudstjeneste og kirkekaffe Gudstjeneste og kirkekaffe Gudstjeneste og kirkekaffe. MidtVest Pigekor Konsert, MidtVest Pigekor, Danmark Gudstjeneste og kirkekaffe August Gudstjeneste og kirkekaffe Gudstjeneste og kirkekaffe Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Tabitha Gudstjeneste og kirkekaffe September Onsdagstreff Student- og au pair-middag Smårollingene Lørdagsgrøt Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Tabitha arbeidsmøte Gudstjeneste på svensk Au pair-treff Onsdagstreff Tabitha Huldra Smårollingene Lørdagsgrøt Familieudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Oktober Student- og au pair-middag Smårollingene Lørdagsgrøt Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Tabitha arbeidsmøte Gudstjeneste på svensk Onsdagstreff Tabitha Huldra Smårollingene Lørdagsgrøt Familieudstjeneste og kirkekaffe Au pair-treff Onsdagstreff Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Smårollingene Lørdagsgrøt November Gudstjeneste og kirkekaffe. Allehelgensdag Onsdagstreff Student- og au pair-middag Gudstjeneste på svensk Onsdagstreff Tabitha arbeidsmøte Huldra Smårollingene Lørdagsgrøt Familiegudstjeneste og kirkekaffe Au pair-treff Onsdagstreff Julebasar Julebasar Gudstjeneste og kirkekaffe Onsdagstreff Gudstjeneste og kirkekaffe. Hauka Mannskor holder sommerkonsert på kirken tirsdag 30. juni kl Koret teller 24 menn og kommer fra Soknedal i Sør-Trøndelag. De ledes av dirigent Tove Ramlo-Ystad, og har med seg Ronny Kjoesen på trekkspill. Han har også arrangert mye av musikken. 4. juli-party Som vanlig åpner kirken dørene til fest i amerikansk stil på 4. juli kl Vi byr på amerikansk mat og byens beste utsikt til det flotte 4. julifyrverkeriet. MidtVest Pigekor fra Jylland i Danmark blir med på gudstjeneste og konsert på kirken søndag 19. juli. Koret, som er kjent for å kombinere sang med bevegelse, er i San Francisco for å delta på Golden Gate Choral Festival. Onsdagstreff Skandinaviske mødre med små barn møtes på kirken hver onsdag kl Åpen kirke For hvem? Alle Hva gjør vi? Sitter ned og prater, spiser vafler og drikker kaffe, handler i kiosken Når? Tirsdag-fredag kl og lørdag-søndag kl Tabitha For hvem? Spreke damer Hva gjør vi? Har månedlige møter og arbeidsmøter, forbereder julebasar og Norway Day Når? Hovedmøte 3. torsdag i måneden kl , arbeidsmøte 2. torsdag i måneden kl Student- og au pairmiddag For hvem? Studenter, au pairer og andre unge Hva gjør vi? Spiser hjemmelaget middag, treffer andre unge, har quiz, tenner lys Når? Vanligvis første fredag i måneden kl. 19 Åpen kirke Tirsdag-fredag: Lørdag-søndag: Mandag: Stengt Åpen kirke i sommer (15. juni-15. august) Mandag-lørdag: Søndag: 10-17

15 Return Address: The Norwegian Seamen s Church 2454 Hyde Street San Francisco, CA Baksida Sumarrebus Hva er dette og hva brukes de til? Svaret sender du på e-post til sanfrancisco@ sjomannskirken.no. Du kan vinne en eske Divine Delights, Sjømannskirkens egen supergode konfekt! Løsning på Julenøtta Hvem, hva eller hvor på kirken er dette? Dette er seilene på kirkeskipet, eller votivskipet, som det egentlig heter. Votivskipet er ment som en offergave til Gud som en takk til det hellige for en lykkelig utgang av en hendelse, eller som et ønske om at «intet ille må vederfares våre (sjømenn).» Edith Kvale hadde riktig svar, og kan hente sin premie på kirken. Gratulerer! Johnnys favoritter Når sjømannsprest John Arne Lund flytter hjem til Lillehammer i sommer, har han plusset to nye år til sin fartstid i San Francisco. Totningen var prest her i fem år på 1980-tallet, og har ved flere anledninger vært tilbake som vikar. Og skal vi være ærlige, tror vi neppe vi har sett det siste av ham i San Francisco. Han kan se tilbake på to gode år, hvor kirken har hatt stor aktivitet og fått nye bylaws. Vi i staben vil gjerne takke for utmerket samarbeid og trygg og god ledelse, og ønske lykke til videre. Her er en siste utfordring til Johnny fra kollegene: Favorittkafé i San Francisco: Jeg har ikke vært så mye på kafé. Beste utsikten er fra leiligheten i Hyde! Favorittkake på Sjømannskirken: Sjokoladekaka, hvis jeg blir nødt til å velge én. Severdighet #1 i SF: Golden Gate Bridge, men ellers er hele byen en severdighet. Favorittmåned i SF: April når alt er grønt og oktober med god temperatur. Favorittgate i SF: Strandpromenaden på Crissy Field og Colombus Ave. Favorittshoppingsted: Best Buy i Serramonte. Favorittrestaurant: Cliff House. Favorittamerikaner: Har ingen spesiell favoritt, men så langt har den nye presidenten utmerket seg positivt i mine øyne. Favoritt-TV-program: Channel 2 mellom 9 pm og 12 pm; nyheter, Seinfeld og Frazer. Savnet mest i Norge: Ganske opplagt: Familien. Amerikansk favorittmat: En mør og god biff. Beste minne: Å vie datteren Thea på Sjømannskirken og et besøk hos gode venner i Montana. Amerikanske eller norske damer? En norsk dame. Vil savne mest: Alle de flotte folkene jeg har møtt og fotturene i Marin. Det første du gjør når du kommer til Norge: Setter meg på verandaen hjemme og nyter utsikten over Mjøsa, kanskje med noe å drikke. Nesten like bra som San Francisco Bay. En siste hilsen til menigheten? En stor takk til alle jeg har fått være sammen med denne tiden både i glede og alvor, arbeid og fritid. Dere har gitt meg to gode år og jeg vil savne fellesskapet med dere. Jeg håper at vi kan treffes igjen om ikke så lenge, enten det blir i Norge eller i San Francisco.