Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag. 47. årgang. Nr. 2. juni Foto: Elisebeth Olsen

Transkript

1 47. årgang. Nr. 2. juni 2013 Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Foto: Elisebeth Olsen

2 Hammerfest kirkekontor Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Faks: Kontortid: Mandag fredag kl Lunsj: kl Svein Sivertsen...daglig leder svein.sivertsen@hammerfest.kommune.no Arve M Marthinsen prost arve.marthinsen@hammerfest. kommune.no Jon Arne Tandberg,...sogneprest jon.arne.tandberg@hammerfest.kommune.no Jon Atle Birkeland...kapellan jon.atle.birkeland@hammerfest.kommune. Einar Tesdal...kapellan einar.tesdal@hammerfest.kommune.no Elena Brovold...kantor elena.brovold@hammerfest.kommune.no Elena Fredriksen...organist elena.fredriksen@hammerfest.kommune.no Ingvill Ulveseth...diakon ingvill.ulveseth@hammerfest.kommune.no Aileen Zahl...kateket aileen.zahl@hammerfest.kommune.no Eva Bjørgve...konsulent eva.bjorgve@hammerfest.kommune.no Nittaya Bumrungphet... renholder Peder-Kristian Kofoed-Fyhn....kirkegårdsarb. Trond M. Sivertsen...oppsynsmann Knut Harald Karlsen...kirketjener Hans Arne Dahl...klokker/kirketjener Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Telefax: Redaksjonen: Hans M. Ellingsen, red. Red. sekretær: Eva Bjørgve Økonomi: Svein Sivertsen. Montasje/Layout Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Opplag: 4600 Utkommer: 4 ganger årlig. Distribusjon: Posten. Bankkonto nr Sogneprestens hjørne Vår menighet, H ammerfest sokn, er inne i en dynamisk tid. En tid hvor det skjer endringer. For det første så skjer det et skifte i prestetjenesten. Prest Jon Atle Birkeland og jeg skifter for en tid tjeneste. Det vil si at Jon Atle fra 1. april d.å. tjenestegjør som kapellan og jeg som sogneprest. Vårt kall og oppdrag som prester er å gjøre en best mulig tjeneste for menigheten. Etter å ha jobbet i lag i mange år håper vi det er en god tid nå for å avløse hverandre i arbeidsoppgaver. For det andre er vi i vår menighet i ferd med å innføre ny ordning for gudstjenestefeiring. Gudstjenestereformen er på vei til å bli innført i alle menigheter i Den norske kirke. Målet for reformen er å fornye gudstjenestelivet i vår menighet. Hvordan får vi til det? Se, det er et godt spørsmål! For å sette det litt på spissen så fornyer ikke en ny gudstjenesteliturgi noen verdens ting. Det er vi, døpte medlemmer av kirken som kommer sammen som Guds folk for å feire gudstjeneste, som har det i vår hånd å fornye eller konservere, være åpne eller lukket med vårt gudstjenesteliv. Å fornye betyr ikke at vi skal se på det vi har hatt før som dårlig eller usant. Kirkens kall til å fornye seg ligger grunnleggende sett i vårt misjonsoppdrag. Vi vil nå ut med det gode budskap. Vi vil nå ut med budskapet om at troen på Gud, på Jesus Kristus, er en tro og en kraft som frigjør meg og deg fra alt som tynger og bryter ned i livet. Ja gudstrua vår skal engang frigjøre oss fra død til nytt liv. Dét budskapet ønsker vi mest av alt som menighet i Hammerfest å nå ut med. I budskapet som vi ønsker å nå ut med ligger fornyelsens kraft. Skal vi ha med kraften i vår gudstjenestefeiring må vi ta et blikk på oss selv med noen spørsmål: Har vi et gudstjenesteliv som inviterer alle til å ta del i det gode budskap? Er det rom for at barn skal få være med, er det rom for at gamle skal få være med? Er det rom for at de som har nedsatt funksjonsnivå får være med? Er vi et åpent fellesskap hvor både det svakeste og det sterkeste leddet står sammen som Guds folk og feirer gudstjeneste? Viktige spørsmål som vi har godt av alltid å ha med oss når vi feirer gudstjeneste. Jeg tror at skal vår kirke ha en fremtid som samler folk til gudstjeneste, til tro på Gud, så må vi kalle sammen til gudstjenester hvor alle har en plass i fellesskapet av Guds folk. Vi endrer og fornyer fordi vi ønsker å nå ut. Da kan det hende at man gjør ting på nye måter i gudstjenesten. Det være seg fadervår på en ny måte eller nattverd etter en ny ordning. Dette er ikke noe nytt. Kirken har alltid vært i bevegelse. Det har vært en nødvendighet gjennom historien for å nå ut med sitt budskap. Den har endret seg bra mye fra å være en menighet kun for jøder som trodde på Jesus Kristus for 2000 år siden til at kirken i dag er en verdensvid kirke som favner flere milliarder mennesker. For at dette har kunnet skje har kirken alltid måttet endre seg med den tiden den lever i. Både mer eller mindre frivilig. Men når vi endrer må vi huske at vi endrer aldri det viktigste. Nemlig å forkynne Guds ord, kalle til tro, døpe i den treenige Guds navn, dele Jesu nærvær i nattverden, be i Jesu navn. Vi endrer for å gjøre det viktigste mer synlig i vår tid. Slik at frelsens evangelium, det gode budskap, når ut. Side 2 Hammerfest menighetsblad

3 Leder Biskop Per Oskar Kjølaas i Hammerfest Tid om annen tar biskopen reisen sin innom Hammerfest, og i skrivende stund er han på besøk, i et fantastisk sommervær. Over 20 graders varme og småbarn så vel som voksne i et yrende byliv hvor turister fra fjern og nær kan oppleve at så langt nord er det mulig å kose seg uten kulde og vestavind-kuling. Nå er tiden for smil og latter når vi møter kjente og ukjente. En bedre dag for bispebesøk kan vi knapt nok klare å finne fram til. Men selv om man skal ta seg tid til å nyte sommerværet så er det ting som skal gjøres. Ikke alle kan gjøre som pensjonistene som klokelig trekker seg utom hus til kaffebordet ved museumskafeen. Det er bare solkrem med minst faktor 15 som mangler for ikke å bli svidd. Biskopen møter menighetsrådet og administrasjon på si reise og blir meddelt hvordan kirkelivet er i Hammerfest. Her får man også anledning til å drøfte meningsfylte saker som ligger oss på hjerte. Nå vet vi at biskopen er opptatt av Universell tilrettelegging for alle som møter i kirken. Siden kirken ble bygd i 1961 har man oppdaget mange mangler som man ser kan rettes på. Det var ingen selvfølge den gang at alle skulle komme seg inn med rullestol i kirkestua, på WC eller for den saks skyld, til alteret i kirkerommet. Nå er dette blitt mer og mer vanlig og enten bygger man kirken slik at dette er mulig, eller så må man bygge om slik at dette blir en selvfølge for alle mennesker enten man er handikappet eller man er friske. Nå har Menighetsrådet nedsatt en arbeidsgruppe som skal ta for seg dette arbeidet. I denne gruppen deltar også 2 medlemmer fra Rådet for funksjonshemmede. Allerede nå har Sivilforsvaret frigitt tilfluktsrommet i kirka der kirkestua ligger. Når vi også skal bygge om WC, ved inngangen og få leselige tekster inne i kirkerommet, så finnes det mange måter å gjøre dette på. Også kirkebenkene må gjøres noe med. Rullestolbrukere sitter på utstilling slik det er i dag. Synshemmede ser dårlig tavlene som viser hvilken salme som skal synges. Alt dette og mer til må utvalget gripe fatt i, så her trengs det hjelp fra menigheten om små og store ting som kan gjøre det enklere og triveligere for oss alle å komme til kirken. Hans M. Ellingsen redaktør Når jeg skriver denne andakten har det vært mange dager med flott vær. Sola skinner, og naturen spirer. Det er ikke mange dagene med godt vær som skal til for at trær, gress og andre vekster blir grønne. Trær og busker som var uten noe grønt for ikke lenge siden, står nå grønne og fine. Det er et vår under som skjer hvert eneste år. Alt som så livløst ut gjennom den lange vinteren er nå fullt av liv. Dette som skjer hver eneste vår, viser hvor utrolig naturen er skapt. Skaperverket er mangfoldig og komplisert. Plante og dyreliv henger sammen, der forskjellige arter er avhengig av hverandre. Elias Blix har skrevet mange av våre fineste salmer. Salmen Himmelske Fader forteller oss noe om Gud. Første verset lyder: Himmelske Fader, herleg utan like! Til alle stader når ditt store rike. Stjerner du styrer og alt liv som yrer, alt ned til mauren i mold. Jeg husker at da jeg var liten syntes jeg det var rart at denne lille mauren hadde fått plass i salmen. Gud har ikke bare skapt universet en gang for lenge siden, Gud har omsorg for hele No livnar det i lundar (1875) av Elias Blix No livnar det i lundar, no lauvast det i lid, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror. Guds kyrkja lysa skulde som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad. Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned: det hus som Anden hyser, ligg stødt i ljos og fred. Men stundom kom då kulde på Herrens kyrkjemark: det var som Gud seg dulde, og burte var Guds ark. Det var dei myrke dagar, Guds ord var fåhøyrd segn; og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn. ANDAKTEN Ved Einar Tesdal, kapellan Det går mot sommer skaperverket, og holder det oppe. Gud opprettholder alt liv som yrer, ja helt ned til mauren i mold. De tre neste versene av denne salmen tar for seg menneskets spesielle plass i Guds skaperverk. Gud ønsket å verne mennesket, gi menneskene del i evigheten. For å gjøre dette sendte Gud sinn sønn, Jesus, for å frelse verden. Jesus, som kom til jorda som vår bror leder oss frem til Guds fang. Gud er vår Far, slik vi ber i Fadervår, og han er en mild og god Far som tar imot oss med åpne armer. Mannsbarnet ville du i nåde verna, miskunn og milde tér du oss så gjerna, fører som Fader fram i lange rader borni du vann ved din Son. Sonen du sende som vår Frelsar trugen. Alle som vende heilt til honom hugen, deim han og frelsar og som sysken helsar, leier deim fram til ditt fang. Fader, du sæle, høgt i himmel-stova! Med barnemæle me ditt namn vil lova. Takk, at du ville med ein faders milde taka oss til dine born! So sende Gud sin Ande som dogg på turre jord; då vakna liv i lande, då grøddest vent Guds ord. Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn; då lauvast det i lider, då livnar det i lund. Då ljosnar det i landet frå fjell og ned til fjord; då losnar tungebandet, då kved Guds folk i kor. Då skin det yver strender som sol ein sumarkveld: då gløder kring i grender ein heilag altar-eld. Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song! Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår. Hammerfest menighetsblad side 3

4 En annerledes kirkekaffe Søndag 5. mai var det klart for vårens siste barnegudstjeneste og vi ønsket å gjøre noe ekstra ut av kirkekaffen. Gudstjenesten ble annonsert med «tur etter gudstjenesten» og vi planla å dra til Jansvannet eller Rompetrollvannet. Men da været var slik det bruker å være første uka i mai, og isen som fortsatt lå godt utover vannet var høyst usikker, gikk vi for det trygge alternativet og grillet på utsiden av kirka. Marianne hadde bakt muffins og fyrt opp grillene så da gudstjenesten var ferdig, var det klart for både kaffe og muffins, pølser og hamburgere. Toril som bodde like i nærheten løp hjem og hentet klær til de som trengte og puter vi kunne sitte på. Det ble en trivelig formiddag på kirkekaffen, og vi var enige om at dette kunne vi gjerne gjøre flere ganger. Tekst: Aileen Zahl/Jon Atle Birkeland Foto: Pål Blix -Johansen P R O L O G ved innvielsen av Kokelv kapell 27. november 1960 Av Alfred Thomassen Det stiger en sang mot det høye, den bærer forsoningens bud. Den ber deg i ydmykhet bøye, ditt hjerte i takk til Gud. Til tonen som dempet svinger, du lytter og sender i lønn, til Ham som deg bærer på vinger, hin tollers stillferdige bønn. Fra vidda vil lovsang runge opp mot den gryende dag. Sin hyllest vil havet sjunge til flittige hammer slag. En samstemmig takk vi sender til venner fra fremmed land! De bygde med nensomme hender, en kirke ved naken strand. Begravelse eller bisettelse? I alminnelig språkbruk hersker det en del forvirring omkring betydningen av ordene gravferd, begravelse, bisettelse og kremasjon. Begravelsesbransjen i Norge bruker ordet begravelse om seremonier hvor det foretas en kistebegravelse. Bisettelse brukes om seremonien som følges av kremasjon (brenning) og nedsettelse av urne i grav. Som regel er det familien som tar valget. Når et eldre menneske dør, er familien ofte kjent med avdødes egen oppfatning. Det gjør beslutningen enklere. Vi står til rådighet for samtale. Gravferd er et samlebegrep som omfatter begravelse og bisettelse. Begrepet begravelse benyttes i de tilfeller der man legger avdøde i en grav uten at det er utsatt for noen form for destruktive påvirkninger. Begrepet bisettelse benyttes i de tilfeller man kremerer (brenner) liket, samler asken i en urne og enten begraver urnen eller sprer asken for vinden. Begrepet Bisettelse kan også være en seremoni som blir holdt et annet sted enn det stedet hvor avdøde skal legges i grav. Tidligere var bisettelse i hjemmet en vanlig tradisjon som ble gjennomført ved en enkel seremoni i tidsrommet mellom dødsfallet og selve begravelsesdagen. Avdøde ble ofte oppbevart hjemme, for eksempel i huset eller på låven. Hentet fra Gravferdshjelpen Side 4 Hammerfest menighetsblad

5 Hammerfest menighet deler ut 6-årsbok i gudstjenesten 1. september. Invitasjon kommer i posten til alle 6- åringer. Knøttesang Christian Ingebrigtsen Magnus Grønneberg Gabrielle Leithaug Kjendiser takker Gud Christian Ingebrigtsen var redd for å dø og takker Gud for at han overlevde 71 grader nord. Det siste året har flere norske kjendiser snakket offentlig om sin gudstro. Jeg lå i teltet, stiv av kulde, og ba. Jeg ba for meg selv og de andre om at dette skulle gå bra. Og etterpå takket jeg Gud for at vi kom helskinnet igjennom, forteller han. Da CC-cowboys-vokalist Magnus Grønnerg var hedersgjest i Hver gang vi møtes på TV 2, var det uttalelsene om at han takker Gud for kona si som endte som overskrift i VG. Da Gabrielle Leithaug i fjor ble intervjuet av Dagbladet om det nye albumet Mildt sagt, var det en takk til Gud i tekstheftet som skapte overskriften. - Her i Norge har folk et merkelig forhold til det å være kristen. At det nærmest er tabu å si til Gud at du er takknemlig for at du lever, men det er jeg virkelig, sier Leithaug. Barnegospel, 10+ Syng og TRIO starter øvelsene til høsten onsdag 28. august. Babysang starter opp tirsdag 3. september. Takk Til Bjørn Hansen på Coop Mega som ga Hammerfest menighet stivelse til bruk ved dukvask etter utleie. Armbånd funnet i Hammerfest kirke. Ta kontakt med oss på om dette er ditt armbånd. Vedlikehold og stell av kirkegårdene i Hammerfest Når våren er her, får vi henvendelser i forhold til gravstedene. Etter vinteren og våren blir det litt hjulspor i bakken og strøsand blir liggende på feltene. Vi fyller på med jord så fort den er tint opp, og raker opp sand fra feltene. Graver som er tatt i bruk om vinteren vil synke en del når det tiner. Vi etterfyller vintergravene fortløpende, og plukker vekk gamle blomster. I siste halvdel av juni er som regel jorden tint opp. Da sår vi også plenfrø på gravene. Sommervikarene starter opp rundt Sankthans og etter den tid vil gresset på kirkegårdene bli klippet jevnlig. Hammerfest menighetsblad side 5

6 Salmen jeg velger... Velt alle dine veier... Jeg må innrømme at jeg har mange salmer som betyr noe for meg, og det er jeg glad for. Salmer kan komme fram i hukommelsen i forskjellige situasjoner. Jeg opplever det som om Jesus vil minne meg på forskjellige ting. En kveld for mange år siden var jeg ute og gikk i Bodøs gater. Jeg var i praksis som diakonistudent i Bodø domkirke. Det var januar, mørkt og det blåste godt ute. Jeg gikk og tenkte på en lei situasjon i livet mitt og en utfordring jeg hadde fått. Turen gikk ned mot sjøen og mens bølgene slo kraftig mot land begynte jeg å nynne på en salme. Det var strofene i 1. vers av Velt alle dine veier som dukket opp i min hukommelse. Velt alle dine veier jeg trodde ikke jeg kunne den!. Og all din hjertesorg, på ham som har i eie den hele Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg. Han som kan stormen binde og bryte bølgen blå, han skal og veien finne, den vei hvor du kan gå. På Herren du deg støtte om det deg vel skal gå, hans gjerning må du nytte om din skal kunne stå; av sorg og selvgjort plage det kommer intet ut; for intet kan du tage, alt kan du få av Gud. Din trofasthet og nåde, o Fader, vet og ser hvordan du best skal råde med oss i alt som skjer. Hva du har valgt å gjøre, det står som fjell så fast, ditt råd skal du utføre om jord og himmel brast. Vei har du alle steder, og hjelp i all vår trang. Velsignelser du spreder og lys på all din gang. Din vilje ingen hindrer, din omhu blir ei trett før gledestråler tindrer i øyne som har grett. Og om alt Satans rike vil stride Gud imot, skal Herren aldri vike, han trår det under fot. Det gode han vil sende, og det som er hans mål, det skal så sikkert hende, når bare vi gir tål. Håp da, min sjel, i faren, til Gud din tillit sett, han frir deg ut av snaren, hvor ille du er stedt! Snart skal hans time komme, da lysner himlens grunn, din ventetid er omme! Å, hvilken gledestund! himlens borg. Han som kan stormen binde Og da kom det er skikkelig vindkast og bryte bølgen blå. Han skal og veien finne hvorpå din fot kan gå. Salmen har 12 vers og har vært til trøst for mange i tidenes løp. Den ble skrevet av Paul Gerhardt så tidlig som i 1653 og baserer seg på Salme 37, 5 «Legg din vei i HERRENS hånd! Stol på ham, så griper han inn.» Salmen er oversatt til bokmål av M. B. Landstad i 1861 og til nynorsk av Anders Hovden i Ord som kom fra mørke natta i vind og bølgekast, bragte håp og trøst og lys inn i min hverdag. Toril S. Ø. Marthinsen Salme 460 i Norsk salmebok Tekst: Paul Gerhardt. Oversatt av M. B. Landstad Melodi: Hans Leo Hassler 1601/senere form På høyden opp! Se lenger, gi sorgen en god dag! Kast bort all tvil som stenger og volder hjertenag! Er du ei her i skolen? Se, over himlens hvelv er Gud på kongestolen. La ham få råde selv! Ham kan du trygt la styre i alt som her skal skje. Hans dommer, de er dyre, i undring får du se at han vil allting vende som fyller deg med frykt, og føre alt til ende så underfullt og trygt. Han dryger vel til tider og venter med sin trøst, er skjult for den som lider, og tier med sin røst, som om han i sitt hjerte var vendt en annen vei, og ikke så din smerte og ikke enset deg. Skal tårer da utøses, vær tro om alt er stengt! Vær trygg, min sjel, du løses når du det minst har tenkt. Da grønnes hjertebladet, den sne som tiner bort, har ei den minste skade Guds fagre blomster gjort. Det gir deg kraft og glede på all din pilgrimsgang, og troens strid hernede blir fylt av trøstesang. Gud selv vil gi deg palmen og seirens søte frukt. Du synger takkesalmen, og all din sorg er slukt! Gjør en lykksalig ende på all vår strid og nød! Ja, Herre, ta i hende vår sak inntil vår død! La troen vinne seier, og led oss trinn for trinn, så samles våre veier til sist i himlen inn. Kirken har fått bedre rykte Tiliten til Den norske kirke har økt betydelig de to siste årene. Det viser en undersøkelse gjennomført av mediebyrået Mindshare på oppdrag fra Kirkerådet. I tilsvarende undersøkelse for to år siden svarte 37 prosent at de hadde et godt inntrykk av kirken. I 2013 er andelen økt til 50 prosent. Også tilliten til Den norske kirkes ledere viser en betydelig økning. (Bud & Hilsen) Drikk dere ikke fulle på vin; det fører til utskeielser. Men bli fylt av Ånden. Paulus brev til efeserne Kap.5, 18 Side 6 Hammerfest menighetsblad

7 Tidligere ansatte i Hammerfest menighet hvor er de nå og hva gjør de? Hele gjengen fra venstre (og ovenfra!) Liva, Halvard, Sunniva, Johannes, Marte og Hanna. Takk for hyggelig invitasjon om å skrive litt om oss selv til Hammerfest menighetsblad! I skrivende stund har jeg og Marte nettopp kommet hjem fra Paris hvor vi feiret 10-års bryllupsdag. Det betyr også 10-årsjubileum for at vi flyttet til Hammerfest. Vi bodde der i fire år. Der begynte vi i jobb, der stiftet vi familie og der fikk vi Johannes i Når vi mimrer tilbake nå må spørre oss selv: idylliserer vi livet vårt i Finnmark eller var det så bra som vi vil ha det til? For vi har veldig mange gode minner: fra presteliv og legeliv, familieliv og kirkeliv, naturopplevelser, humor og vennskap. Da vi tok farvel i 2007 ble minnene med oss på Hurtigruta sørover. De dukker fort opp igjen når teologistudenter spør meg hvordan det opplevdes å være prest. Som lærer på Det praktiskteologiske seminar skjer det ofte. I en del av jobben forsker jeg og på hvordan Den norske kirke møter alternativ spiritualitet. Marte for sin del startet på Diakonhjemmet, men gikk så over til Martina Hansens Hospital, hvor hun utdanner seg til å bli revmatolog. Dvs. når hun ikke er i fødselspermisjon slik som nå. For siden vi flyttet har Johannes fått tre søstre: først Liva (6), så Sunniva (2,5) og til sist Hanna (1/2 år). Den livlige gjengen minner oss om at det tross alt har skjedd en hel del siden vi flyttet fra den trivelige byen i nord! Hilsen Halvard, Marte og Johannes, og Liva, Sunniva og Hanna. De søte små fra venstre: Hanna, Johannes, Sunniva og Liva Hammerfest menighetsblad side 7

8 Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Døde i perioden Navn... Født Dødsdato Else Rønnaug Kristoffersen Helga Hansen Sigrid Konstanse Olaussen Ole Sverre Olsen Oddvar Sandnes Elen Marie Aslaksdatter Paulsen Finn Antonsen Halfdan Dahl Thormod Asbjørn Hansen Hermine Hansen Follien Amilia Rosvold Annie Grunni Dahl Solfrid Rosmari Wahl Gerd Risto Egil Thor Haugen Bjørg Sageng Paula Ivara Lovise Nilsen Gudrun Johanne Olsen Maggy Johanne Larsen Døpte i perioden Døpt... Dåpsdato Sted Patrik Allen Nikolai Agura Heggelund Hammerfest kirke Tobias Jensen Hammerfest kirke Markus Nylund-Antonsen Hammerfest kirke Ingrid Eline Pedersen Nesna kirke Hanna Lysmen Eliassen Hammerfest kirke Mina Sara Kristiansen Hammerfest kirke Thea Emilie Wilhelmsen Hammerfest kirke Elise Kristiane Jæger Dyrøy kirke Sofie Evara Jæger Dyrøy kirke Magdalena Herborg Hansen Hammerfest kirke Julian Johannessen Berglund Hammerfest kirke Elie Hilde Hustad Hammerfest kirke Storm Matteus Gran Hammerfest kirke Adelen Hansen Hammerfest kirke Sofie Marie Mauno Hammerfest kirke Leander Nordmo Risto Hammerfest kirke Chris Leistad Thomassen Hammerfest kirke Gaver til menighetsbladet Det er som de vinker og takker og hilser en sommer godnatt. Hun med en markblomst i håret og han med en bunt linea i sin tyrolerhatt. Alf Prøysen ØNSKER DU NOEN Å SNAKKE MED? Vi på kirkekontoret er her for deg. Ring oss på telefonnummer , og avtal et besøk. Vi kommer gjerne hjem til deg. 42. årgang Nummer 1 Mars 2008 MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! ANDAKTS- TELEFONEN Ella Morfjord Åse Meedby Ellinor Johanne Holmgren Olaug Nilsen Karin Rønbeck Johansen Ingrid og Magne Pedersen Nils Aksel Danbolt Mjøs Paula og Alf Hugo Thrane Ulf Hansen Harry Sigmund Johansen Kirsti Johansen Erna og Svein Jørstad Julie Mari Skogstad Karin Solstad Astrid Reinholdtsen Gerd Håkonsen Liv Aas Trygve Christiansen Rigmor Brataas Eili Magnhild Næss Liv Gully Juliussen Reidar Holmgren Kåre Tjønnbekk Oliva Nilsen Inger Jahnsen Sissel og Kurt Johansen Else Mathisen Odd Tore Nilsen Irene Lunga Mary Møllenes Kitty Pettersen Anny Josefsen Ulf Eliassen Nelly Nordnes Turid og Roger Astrid Marie Eriksen Margot Lyngvoll Kristoffer og Tara Amalie Karlsen Rønquist Bjørg Opdahl Takk for gaver vi har mottatt til menighetsbladet, til sammen kr ,- TUSEN TAKK! Side 8 Hammerfest menighetsblad

9 Muntre historier Å du, å du! G.Tobiassen En liten gutt hadde den vanen at han alltid skulle kommentere hvordan folk så ut. Mora likte ikke dette, så neste gang de skulle ta trikken, hadde de avtalt at han skulle vente med kommentarene til de kom hjem. Vel inne på trikken ser gutten en flintskallet mann. Gutten ser lenge og nøye på ham, så sier han til mora: Han skal vi snakke om når vi kommer hjem. presten spurte barna i skolegudstjenesten: Hva betyr det at i ditt ansikt sved skal du ete ditt brød? En gutt i første klasse var frimodig og svarte: Det menes at du skal spise så du svetter. sjømannen satt og skrøt av at han hadde vært over alt i verden. Du er vel godt kjent i geografien du da var det en som sa. Ja... jo... jeg har jo vært innom der, sa sjømannen, men jeg gikk ikke i land. Soknepresten hadde fått seg en flunkende ny bil, og han var så stolt at han knapt rakk å tenke på noe annet. Så da han om søndagen sto på prekestolen, begynte han talen slik: Teksten i dag er hentet fra Mazda 323! det var predikantsamling og baptistpastoren holdt noen formaningsord og sa: Husk! Vår Herre går ut av bilen når du kjører over 80 kilometer i timen. Ja, da har han ikke sittet så mye på hos meg, kom det kjapt fra en pinseforstander. Konfirmasjon 2014 Konfirmasjonene er nettopp over, og vi er i gang med å planlegge neste års konfirmasjonsundervisning. Alle som er født i 1999 vil i begynnelsen av juni få tilsendt brev med informasjon om opplegget. Dersom dere ikke får brev, går det an å finne informasjon på hjemmesidene våre kirken.hammerfest.no Selv om konfirmasjon først og fremst er for de som fyller femten i løpet av 2014, er det mulig å følge undervisning og bli konfirmert om man er eldre eller yngre enn dette. Undervisning Konfirmasjonsundervisningen består av et variert opplegg med undervisning i grupper, sammen med alle konfirmantene, gudstjenester og andre samlinger som for eksempel pilgrimsvandring, omvisning i kirka, innsamlingsaksjon og aktivitetsgrupper. I løpet av året vil vi også ha to helgesamlinger med undervisning der målet er å lage en gudstjeneste sammen. Gruppe-undervisningen, som det er mest av, vil foregå i Hammerfest og Rypefjord kirke tirsdager eller torsdager etter skoletid. Da starter vi undervisningen med å spise et brødmåltid sammen. Det er positivt og sosialt for Dagens bibelord Så sier Herren, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti i det veldige vannet, som førte vogner og hester, hær og høvdinger uti. Der ble de liggende og reiste seg aldri, de sluknet som når en veke slukkes. Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som konfirmantene som kommer rett fra skolen å få dette måltidet sammen før vi starter på undervisningen. Konfirmasjon for alle Vi vet allerede nå at vi har konfirmanter som har behov for særskilt tilrettelegging i undervisningen. I år velger vi å gjøre det slik at de som trenger slik tilrettelegging vil ha noe undervisning i liten gruppe og noe sammen med de andre konfirmantene. Det er viktig at vi på kirkekontoret får beskjed så tidlig som mulig dersom konfirmanter trenger ekstra hjelp, så ta gjerne kontakt med oss så snart som mulig slik at vi kan lage et godt opplegg. Konfirmasjonsdatoer Konfirmantåret avsluttes med konfirmasjonsdagen. Neste år vil det være Kristi Himmelfartsdag og påfølgende søndag, det vil si 29. mai og 1. juni. Grunnen til at vi legger konfirmasjonene til denne helga, er at vi tror at ei slik langhelg vil gjøre det lettere for tilreisende å ta turen til Hammerfest. Ved å legge konfirmasjonene så sent kan vi håpe på litt bedre og varmere vær enn det vi ofte opplever i begynnelsen av mai. hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken så mitt utvalgte folk kan få drikke. Mitt folk, som jeg har formet, skal forkynne min pris. Les Jes 43,16-21 Hammerfest menighetsblad side 9

10 Vinterleir på Repparfjord ungdomssenter Tekst: Berit Oskarsen Foto: Håkon Skansen/Øyvind Kjelling Hammerfest menighet arrangerte igjen leir i Repparfjord april. Vi var 10 barn mellom 10 og 12 år, 2 miniledere og 2 konfirmanter som gikk på bussen utenfor Hammerfest kirke kl. 17. Det var en glad gjeng som dro avgårde. Vi lot oss ikke merke med været, som var alt annet enn nydelig. Det blåste og snødde tett. Boreal`s dyktige sjåfør førte oss trygt frem til ungdomssenteret. Vi måtte selvsagt synge en sang til ham når vi nærmet oss endeholdeplassen, og «en bussjåfør» var selvsagt sangen til ham. På ungdomssenteret var familien Tandberg kommet før oss. Silje, Sunniva, Viktor og Jon Arne tok imot oss da vi kom. Så fikk alle utdelt rom. Lederne prøvde å oppfylle alles ønsker, men det er ikke alltid like enkelt Jeg må også nevne at de fra Finnmark Indremisjon hadde måket frem trappa til vi kom. Og det var ikke lite heller. Vi hadde en følelse av å gå i en tunnel på grunn av all snøen. Etter å ha kommet oss i orden så ble det mat og ulike aktiviteter før vi hadde Korssamling og god natt. Natten gikk greit og vi var våken og opplagt neste morgen. Etter frokost ble det bibeltime før vi dro ut for å leke i snømassene, og snø var det nok av. Alle var i aktivitet. Svein Hansen fra Indremisjonen og Anne Line Nora, en av våre frivillige, hadde satt ut poster som vi måtte finne. De fleste fant alle postene og det var enkel premiering etterpå. Ungene klatret i trær og på hyttetak, og hoppet deretter ned i snømassene. Det var utrolig artig. Håkon og Øyvind fra Indremisjonen hadde tent bål. De hadde også ordnet med kaffe, kakao, pølser og brød, slik at vi fikk spist litt. Deilig å bli tatt så godt vare på. Ingvill, vår diakon, hadde tatt med seg to duppeditter som vi brukte til å poppe popkorn med på bålet. Klokken halv tre åpnet kiosken. Dette er en populær halvtime under leiren. Noen handlet litt og noen en goooood del mer. Etter flere timer ute så var det avslap- Side 10 Hammerfest menighetsblad

11 ning og fritime. Noen øvde til leirkvelden som vi har på lørdagskvelden. Til middag fikk vi risengrynsgrøt, og som alltid er den skikkelig god. De er flinke de to damene på kjøkkenet. All ære og takk til dem. Under leirkvelden var det ulike opptredener med bl.a. trylling, vitser, gymnastikk, sanger, ulike leker som inkluderte alle leirdeltakere. Det er virkelig gøy å være på leir. Søndag ble brukt til å være ute, rydde sammen og så gjøre oss klar for hjemreisen. Vi avsluttet leiren med en barnegudstjeneste i Hammerfest kirke. Der deltok de aller fleste av oss med ulike oppgaver som vi hadde øvd på. Etter gudstjenesten ble det kveldsmat i kirkestua. Jeg tror at jeg snakker for alle oss voksne og barn på leiren når jeg sier at vi hadde en super helg i lag. Neste leir er september, også denne gang på ungdomssenteret i Repparfjord. Jeg vil oppfordre alle barn som får innbydelse om å melde seg på. Da blir det fjelltur, båling og mye annet gøy, så bli med. Neste leir for deg mellom 10 og 12 år blir høstleir i Repparfjord september. Diakoniutvalg i Hammerfest menighet Tekst: Toril S. Ø. Marthinsen 14. februar i år hadde diakoniutvalget i Hammerfest menighet sitt første møte. «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste», slik den er definert i plan for diakoni i Den Norske Kirke s. 9. «Den er evangeliet i handling og utrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Diakonien har sitt utgangspunkt og sitt tilbakevendende punkt i menighetens gudstjeneste. Diakoniutvalget består av diakon Ingvill Ulveseth, prostiprest Einar Tesdal, Magne Thomassen, Berit Oskarsen, Anne-Line Nora og Toril Signe Ø. Marthinsen. Diakonen er utvalgets sekretær og Toril S. Ø. Marthinsen ble valgt til leder. Diakoniutvalget sin oppgave er i første omgang å lage en diakoniplan for Hammerfest menighet. Vi planlegger å ha fire møter til høsten hvor vi skal jobbe med planen. Spørsmål vi vil stille oss selv er; Hvordan utrykker vi nestekjærlighet i vår menighet? Er våre fellesskap inkluderende? Verner vi om skaperverket og kjemper vi for rettferdighet? Hva finnes av diakonale aktiviteter i vår menighet i dag og hva har vi som menighet mulighet til å gjøre av nye diakonale aktiviteter? Når det gjelder Rypefjord kirkeforening har medlemmer i utvalget hjulpet til med to samlinger denne våren. Til høsten blir det kirkeforening 26. september, 31. oktober og 28. november. På sikt blir det en komite på 3-5 personer som bare skal arbeide for disse foreningsmøtene. Søndag 25. august vil diakoniutvalget bli presentert for menigheten. Velkommen til gudstjeneste! Ikonbildet illustrerer teksten i Matt 25, 35-36; «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Ikonet er malt i Valamo kloster i Finland, og står idag i Store kapell på Diakonissehuset Lovisenberg. Blåfargen er brukt for å fremheve ikonets diakonale karakter Hammerfest menighetsblad side 11

12 Konfirmasjon Hammerfest kirke 9. mai kl Foran fra venstre: Aileen Zahl, Synnøve Hafnor, Ida Elise Sjursen Karlstad, Martin Olsen Wæraas, Maiken Johnsen, Ingvill Ulveseth Midten fra venstre: Joakim Holmgren Hansen, Christine Thomassen, Sofie Dahl Knudsen, Julie Rasmussen Røe, Irja Mariel Wold Bak fra venstre: Simon Kristiansen Olsen, Maria Eui Wembstad, Jon Arne Tandberg, Gabriel André Larsen, Malin Reinholdtsen Konfirmasjon Hammerfest kirke 9. mai kl Foran fra venstre: Ingvill Ulveseth, Anja Ebeltoft Pedersen, Espen Johan Olsen, Daniel Lyngen Nordtømme, Karoline Sørhaug Brataas, Aileen Zahl. Midten fra venstre: Jens- Markus Fagerhaug, Sofie Lorentzen, Jon Arne Tandberg, Tommy Hansen, Sandra Helene Seville. Bak fra venstre: Helena Sofie Kongsbak, Anette Ydstie Røe, Gulleik Lundtorp Olsen, Sebastian Bjørgve Olsen, Nils Mikal Somby, Andrea Mathisen. Side 12 Hammerfest menighetsblad

13 Konfirmasjon Hammerfest kirke 12. mai kl Foran fra venstre: Jon Arne Tandberg, Marie-Louise Jakobsen, Rebekka Klæboe Skog, Malin Kristine Larsen, Victoria Sletten Ingebrigtsen, Aileen Zahl. 2. rekke fra venstre: Helene Marie Holm- Glad, Marius Aleksander Holm-Glad, Vilde Hansen, Birgitte Bjørkås Larsen, Frida Holmgren Johansen, Ingvill Anette Ulveseth. 3. rekke fra venstre: Frida Kivijervi Mehus, Helene Dagsvold Moland, Ken-Robin Kolpus-Johansen, Kristine Tolk Solberg, Ruben Marelius Hurthi. Bak fra venstre: Fredrik Nikolai Olsen, David Randor Magnussen, Jonas Sjøvold Andersen, Malin Irene Bjørnå Magnussen, Demi Alexandra Johansen. Konfirmasjon i Hammerfest kirke 12. mai kl Foran fra venstre: Isa Opdahl Larsson, Isabella Elsa Marie Nilsen Piri, Tobias Sagemyr Johansen. Midten fra venstre: Maja Kristine Bredal Hauan, Adrian Mc Gregor Harris, Jon Arne Tandberg, Anita Næss, Julie Kristin Olsen. Bak fra venstre: Ingvill Anette Ulveseth, Simen Schjølberg, Daniel Dreyer Svendsen, Mathias Holst, Aileen Zahl. Hammerfest menighetsblad side 13

14 Okhaldhunga Times, mai 2013 Forsoning Nedenfor Jaysaris hus kunne vi se en bitteliten landsby, med bare to hus. Det var de to eneste kristne i kommunen som bodde der, - men de snakket ikke sammen! Sent om kvelden gikk vi ned. Vi fordelte oss på begge hus og snakket og ba. I begge hus gråt de. Det ble tent en vilje og et håp den kvelden. Senere fikk vi høre at de nå har blitt forsonet. En av dem sa at Gud hadde sendt en engel til dem da Jaysari kom for å arbeide i deres landsby. På jobb i vakre omgivelser! Vi la ut på en ukes tur i Landsby-helsearbeidet, som jo drives som en del av sykehuset. Vi ville besøke tre nye kommuner der vi nettopp har startet opp arbeid. Vi har som mål å arbeide fire år i alle distriktets 56 kommuner, og nå kunne vi besøke nr 34, 35 og 36 i rekken. Turen startet på moh, og vi gikk en dag gjennom den mest utroligste rododendronskog! Det vakreste en kan tenke seg, samtidig som folket som bodde i denne skjønnheten, levde under langt dårligere forhold enn i andre, varmere områder av distriktet vårt. Det var mye alkohol, og vanskjøtsel av barn. Der skal våre ansatte leve i fire år og jobbe sammen med kvinnegrupper og helse-komiteer for om mulig å snu noe til det bedre. Kanskje var det nettopp her Erik fikk med seg en tyfoid-feber som brøt ut etter hjemkomst, og holdt ham tilbake fra livet utenfor husets fire vegger resten av måneden. Tvillingfødsel I forrige måned opplevde vi en spennende tvillingfødsel. Vi skal fortelle hvordan det gikk, men først litt mer om bakgrunnen: Moren hadde altfor mye fostervann fra midten av svangerskapet, og var innlagt på Mødreventehjemmet for det i flere måneder. I perioder når magen ble så diger at hun hadde vanskelig for å spise, og etter hvert også å puste, behandlet vi det både med gjentatte tappinger og medisiner. Så mye fostervann er ofte tegn på at barnet har en medfødt misdannelse, så det var et spennende svangerskap og vi ble godt kjent med både moren og faren. Hun gikk i spontan fødsel halvannen måned for tidlig, Inne i rododendron- eventyret finner vi Jaysari, vår helsearbeider som skal bo her i fire år. Her sammen med en knisende livlig og lett beruset kvinnegruppe. Det var ètt toalett i landsbyen. Det var laget for vår helsearbeider. Her var det noe å arbeide videre med! Side 14 Hammerfest menighetsblad

15 og begge tvillingene trengte gjenoppliving med adskillig dramatikk. Begge ble lagt i kuvøse, og håpet steg både hos oss og hos foreldrene. Etter økende pusteproblemer, og på tross av CPAPbehandling, døde den første tvillingen i kuvøsen sin etter to dager. Den andre tvillingen levde i en uke, men med vedvarende pustevansker. Håpet steg og sank hos både foreldre og hos oss, i takt med barnets pust, farge og evne til å beholde og fordøye morsmelk. Så en dag ble han dårligere, og på kvelden døde også den tvillingen. Pårørendesenter på nett I mai lanseres det nyeste tilskuddet til Sjømannskirkens beredskapsarbeid for norske skip og bedrifter i utlandet; et nettbasert pårørendesenter ved akutte hendelser. - Dette blir en helt ny tjeneste som synliggjør og utvikler vårt beredskapsarbeid, og som blir en naturlig del av organisasjonens bedrifsavtaler, sier produktsef Dennis Larsen Kriseforum.no er en lukket nettportal for pårørende til en ulykke innenlands eller utenlands hvor de får muliget til å møtes i et privat rom selv om de befinner seg på ulike steder. Eier av krisen tar ansvar for informasjonen på nettsiden, pårørende registrerer seg for å få tilgang til forumet for den aktuelle hendelsen, mens Sjømannskirkens nettprester tar den psykososiale oppfølgingen. (Bud & Hilsen) Bildet er av en tom kuvøse, en av dem våre snekkere har laget her. Gutten bodde der den uka han levde. Ikke noe er så trist som et barn som kjemper for livet, og taper. Her skjedde det to ganger i samme familie, på under en uke. Neste morgen møtte jeg faren, og forberedte meg på en trist samtale, med de bebreidelsene som har lett for å rettes mot oss leger fra en slik fersk, ubearbeidet sorg. Men så ble det noe helt annet: «Doktor, jeg har sett jobben dere har gjort. Dere prøvde hardt og lenge. Og jeg får med meg en levende kone hjem, det er det viktigste. Nå skal jeg hjem til landsbyen, og når noen blir syke der heretter, skal jeg ta dem med hit til dette sykehuset.» Og så et smil. Noen av menneskene i landsbyene her er store, selv om de lever under små forhold. Det smilet ga næring for flere dager. Støtt gjerne fondet for utbygging av Okhaldhunga Sykehus. Da brukes Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Nytt sykehus i Okhaldhunga. Prosjektnummer: Følg også med arbeidet i Normisjon på: normisjon.no Stadig flere nordmenn trenger hjelp i utlandet. I løpet av fjoråret hjalp Sjømannskirken landsmenn i nød langt hjemmefra. Flere av dem var barn. Flest tilfeller ble registrert ved sjømannskirkene i Spania og Thailand med tilsammen 1256 sosialsaker. En sosialsak er en akutt nødssituasjon med behov for oppfølging med andre aktører, for eksempel helsevesen, utenrikstjeneste og politi. (Bud & Hilsen) Sjømenn blir sjøfolk Et nytt lovforslag skal styrke stillingsvernet for sjøfolk. De skal også få stå lenger i jobben, og kuriositeten gravide sjømenn forsvinner når lovteksten blir kjønnsnøytral- Uttrykket sjømann, som er betegnelsen i lovteksten fra 1975, erstattes nemlig med begrepet sjøfolk når sjømannsloven blir erstattet av en ny lov med navnet skipsarbeidslover, sier næringsminister Trond Giske. (Bud & Hilsen) Rekordmange konfirmanter Til sammen 510 ungdommer ble konfirmert i regi av Sjømannskirken i fjor. 211 fulgte ordinær konfirmantundervisning ute ved kirkene, en økning på 29 prosent for 2011, og det høyeste tallet på mange år. I tillegg fulgte 299 konfirmanter fra menigheter i Norge Sjømannskirkens nettundervisning. Dette er en økning på 26 prosent fra (Bud & Hilsen) Hammerfest menighetsblad side 15

16 Hentet fra Kirkeposten nr. 5 Mai 1966 På gjengrodde stier vi skal ha i en kirke. Jeg misunner nesten min gode kollega, prost Kåre Berg-Hansen, som har denne katedralen å preke i. Han fortjener sannelig også denne vakre kirken, han som jo nesten er blitt en del av denne byen. Han har jo tjent denne menighet i over 30 år, viet den sine krefter og er blitt ett med folket og byen, hvilket en sann prest skal når det gjelder en menighet. Denne fødebyen min ligger lenger nord enn noen annen by i verden, men den kan sees fra mange sider, og den ligger i midnattsolens område. Derfor er den noe av et sentrum. Innvånerne av denne stad følger gjerne Hammerfestpoeten Corn. Moe når han i sin sang til byen oppfordrer dem til å slå om den en kjede, skape fremgang, gode kår. Jeg vil gratulere menigheten med dette gode menighetsbladet som dere nå har fått i stand jeg leser det med en særlig glede. Kåre Kvammen ba meg sende en liten hilsen til menigheten gjennom Kirkeposten hvilket jeg nå har gjort med disse linjene. Gud signe den! Av prost Ernst Galschiødt, Sør-Varanger. I april i år fikk jeg besøk av mitt tidligere soknebarn, kallskapellan Kåre Kvammen, og samtalen falt naturlig inn på Hammerfest, min fødeby. Denne kjærligheten til fødebyen er en såre naturlig menneskelig følelse, det er en del av vår fedrelandskjærlighet. Den som ikke føler noe eget ved sitt fødested, han eier ganske sikkert ikke noen fedrelandskjærlighet heller og mangler noe fundamentalt menneskelig i seg. Ved dette besøket som gledet meg meget, gikk tankene tilbake til jubileumsdagene i Hammerfest, hvor jeg vandret omkring på gamle stier og søkte etter stemninger og minner fra barneårene. Denne vandringen fylte meg med underlige følelser. Det var gjengrodde stier, det gamle var forbi, alt var blitt nytt. Som en fugl Fønix er også Hammerfest steget opp av asken. Med disse gjengrodde stier ble dog allikevel avdekket og steg fram i minnet levende og nærværende ved dette at det i denne by finnes mennesker og institusjoner som har syn og sans for å bevare saker og ting som hører fortiden til. Man har samlet en rekke bilder fra byen og dens liv i tidligere dager, likeledes er der tatt vare på film som også fremstiller bybilder fra tidligere år. Når man betraktet disse bildene, henfalt man til søte erindringer om noe som engang var Min barndoms kirke var borte, men til min 60-årsdag dukket den fram igjen, idet jeg fikk som gave fra en kirkeforening her i Sør-Varanger en akvarell eller pastell av den gamle, kjære kirken utført av Einar C. Hellem. Det var en gledelig overraskelse. Min fødeby har nu fått en ny kirke, og denne kirken er et syn verd. Det er noe av katedralen over den, verdig og høyreist, men samtidig er den også lun og varm, slik at den gir oss den hjemmefølelsen som Annonsesida til menighetsbladet nr Side 16 Hammerfest menighetsblad

17 Lampe uten olje VED DIDRIK T. SOLLI På en av mine reiser i Øst-Finnmark kom jeg en desember ettermiddag til en liten fjordarm hvor jeg skulle ha et lite møte. Det var ikke noe stort sted, heller ikke mange naboer. Men jeg hadde lovet å ha et møte og jeg hadde gledet meg til å få besøke disse ensomme menneskene som bodde på den avsidesliggende plassen. Det var på ettermiddagen jeg kom frem. Jeg hilste og satte meg ned, jo jeg var velkommen. Naboene var varslet om at det skulle være møte på ettermiddagen. De gledet seg til å få samles om Guds ord, gledet seg til å få synge de gamle gode salmer og lytte til budskapet. Men hvorfor hadde de ikke tent lampen undret jeg? En liten lampe hang over det vesle kjøkkenbordet der inne. Jeg så mot lampen, så det var ganske mørkt der inne, det var på tide å få tent den. Etter hvert kom det noen mennesker, først kom en kvinne, så kom en annen med to små gutter, så kom en mann. Til slutt kom det atter en dame, en eldre, hun ble stående ved døren, hun sa: du har ikke tent lampen. Jeg venter på mannen min skal komme med olje. Husmoren så opp i mot lampen og sa sakte: Jeg venter på mannen min skal komme med olje. Mer ble ikke sagt, og hun satt seg ned. Hun så ut gjennom vinduet men det var ingen båt å se. Jeg gikk ut for å høre om jeg kunne merke åretak, noe som kunne tyde på at mannen var på vei hjemover med oljen, men jeg hørte ingen ting. Jeg gikk inn. Nå var det langt over den bestemte møtetid. Jeg får begynne møtet sa jeg, selv om det er mørkt her inne. Vi får synge en salme som vi kan, og foreslo Lover Herren han er nær når vi synger når vi beder. Alle var med og sang. Vi sang en salme til, Ditt navn ó Jesus lokker meg. Jeg ledet i bønn. Så skulle jeg tale Guds ord. Jeg kunne ikke lese av bibelen, men det var en setning som stod levende for meg, noe som var blitt anskueliggjort og det var lampe uten olje. Ganske enkelt begynte jeg å tale om at her henger det en lampe, den henger her for å lyse i rommet, men her er ingen lys. Hvorfor, lampen har jo glass, og den har jo veke og alt som hører til. Det er bare en ting som mangler, det er ikke olje. Det ble en underlig stund der inne. Da vi nærmet oss slutten av møtet kom mannen inn. Han stanset litt, så sa han: Uff, sitter dere i mørket. Jeg har hatt motvind og det var en tung roing, men jeg er da kommet fram, og nå skal vi tenne lys. Nå har jeg med meg olje. Så fortsatte vi møtet, vi sang videre, vi talte med hverandre, vi ba sammen og trøstet hverandre og ønsket hverandre Guds fred, og kvelden la seg over det vesle hjemmet. Jeg satt der inne på kjøkkenet sammen med husfolket. Det tente i mitt indre, - lampe uten olje. Vi leser i Guds ord at da brudgommen ga seg tid, slumret de alle inn. Vi leste om at lampene sluknet. Lampe uten olje kan ingenting utrette. Den bare henger der, det er bare et symbol. Den bare forteller at den kan skaffe lys og den kan være til hjelp, men der må olje til. Spørsmålet rammet min egen samvittighet, mitt eget indre. Har du olje på din lampe, eller henger den bare der som en vakker pynt? I våre dager er det nesten blitt moderne å henge frem disse gamle parafinlampene og henge dem i entreen, i hallen eller i stuen, så monterer man noe som skal kalles for lys, noe elektrisk. Der er ingen beholder og om det er noen sånn så er den tom. Ingen olje! Det er mange sånne åndelige lamper i dag. Alt er i orden i det ytre, jo, til og med oljebeholderen. Alt er som det skal være i en lampe, men det vesentlige mangler, der er ikke olje. Så har de kanskje tilført noe elektrisk, men det er ikke virkelig varme og lys som springer ut fra oljen som er fylt i beholderen. Har vi olje på våre lamper? Brudgommen gav seg tid. Han gir seg tid, syntes vi. Vi forkynner i våre budskap at han kommer snart, men det syntes som om han gir seg tid. Sovner vi eller er vi våkne. Hvordan er det med oss kristne i dag? Lampen er der, jeg tviler ikke på det, din kristne bekjennelse, din årgang, den opplevelse som du hadde for år tilbake da du hørte turtelduens røst. Da du opplevde sangens tid. Da du var med og sang: Fri, gjenløst og fri, Kristus i nåde har frelst meg. Han har så herlig forløst meg. Da du var avhengig av oljen. Da du lå med knepte hender og sa: Å GUD, la ikke olje fattes på min beholder, la ikke olje fattes på mitt hode, la mine føtter være dyppet i olje. I dag taler vi kanskje mindre om oljen. Nei, et lys! Det er det samme hvordan det er, kanskje er det bare elektrisk lys, ikke noe som springer ut fra en olje beholder. Hvordan er din stilling? Kjære tilhører, det ble en veldig preken for meg den høstkvelden, der inne i fjordarmen på Øst-Finnmark, da jeg så lampen hang der under bjelken med pusset glass, med rengjort beholder. Lover Herren han er nær når vi synger når vi beder Alt var i orden og husmoren satt der og ventet, hun ventet på en som skulle tilføre beholderen olje slik at hun kunne tenne lys. Venter du på Ham som ene og alene kan tilføre deg oljen. Venter du på han som lengter etter å få fylle all din trang, som lengter etter at du skal stille deg villig, og si ja av hele ditt hjerte? Fyll meg kjære Herre Krist, fyll meg av ditt eget for da vet jeg ganske visst at sårene blir leget. Fyll meg med din Hellige Ånd, led meg alltid ved din hånd. Må vi alle sammen få oppleve at vi fylles med den Hellige Ånd og blir brukt av Gud i Jesu navn. Amen. Lampe uten olje kan ingenting utrette. Den bare henger der, det er bare et symbol. Den bare forteller at den kan skaffe lys og den kan være til hjelp, men der må olje til. Fra bladet BREVET nr Hammerfest menighetsblad side 17

18 Dette er hentet fra bladet BREVET nr VED ANATON STRAND Den ene storstormen avløste den andre utover høsten og gamle-kara i Været ristet på hodet og sa: Så fæl har vi ikke sett sjøen ved Østhavet Avisene fortalte om ulykker langs Finnmarkskysten, både på sjø og land. Det var ikke så pass stille mellom stormene at fiskerne kunne komme på sjøen og dra kokefisk engang. Fordi folket var så avhengig av havets rikdommer, merket en på alt en trykkende stemning i bygda.på Handelslaget hvor fiskerne møttes, var humøret under null både hos kjøpmannen og hos de handlende. Mindre og mindre ble kjøpt. Stille ble varene bestilt. Enda stillere mottatt. Kraftige karer hvisket over disken: Så er du så snill og noterer det. Og handelsmannen han noterte fra morgen til kveld, for det var også de som ikke hadde mot å gå når det sto fullt av fiskere på butikken,fordi de allerede tatt så meget skyld, at de snart måtte regne med et nei til svar. Derfor stakk de inn bakveien til handelsmannen når det led på kvelden. Også hos familien Svendsen begynte nøden å melde seg. Anders Svendsen selv var en traust, troende fisker som aldri hadde manglet noe. Heldig hadde han alltid vært på sjøen. Men det siste året hadde han kjøpt så meget nytt bruk, at det var heller smått med kontanter. Under siste store-stormen mistet han mye av sine eiendeler. Sønnen Roald kom fra handelsmannen gråtende. Etter mye bryderi fikk mor ut av han hva han gråt for. Handelsmannen hadde sagt: Nå har dere tatt så mye på krita at skal dere ha mer, så får far din sjøl komme ned. En sterk rødme gikk over ansiktet til Svendsen som satt og bøtte garn. Han reiste seg fort for å gå til handelsmannen. Men fruen fikk stagget ham, så han bare stakk inn på soverommet. Da fru Svendsen var blitt alene med Roald, sa hun: Nå må vi be meget for far. Han har nå en tung kamp å kjempe. Han har ennå til gode å be noen om nådesmuler. Den eneste plass hvor han Da nøden var størst, var hjelpen nærmest har tigget siden vi ble gift, er ved Guds nådes bord. Du vet Roald at den siste måneden delte vi både fisk, kjøtt og poteter. Han mente stormen ikke ville vare så lenge. Nå har vi sluppet opp for mange ting av den grunn, men det blir vel et råd. Husk at det er far som har ansvaret for alle oss ni. Nå har han det ennå verre enn før, etter det du fortalte handelsmannen hadde sagt. Men en kveld hørte de sår gråt fra soveværelset. De lyttet og hørte noe de senere ikke glemmer: Anders, nå får du ikke lov å sulte lengre, for ellers blir du syk. De hørte ikke farens svar, men de hørte farens bønn om at stormen måtte stilne. Ved frokostbordet dagen etter møtte de en smilende far som ba Jesus velsigne gavene. F or første gang på mange dager så de også at han selv spiste og oppmuntret de andre til å gjøre det samme. Andakten etter måltidet hadde ingen klage over været, men derimot noe forventningsfullt over seg. Roald, største gutten, var storlig forundret over å se faren dra frem oljeklærne og fiskeredskapene fra vedskjulet. Noen timer etter fikk han høre noe som forundret ham ennå mer: Kle deg om Roald, for nå har vinden spakna så meget at vi skal stikke utover øya og prøve fiskelykka. Roald skalv innvendig, men han var vant til å lystre ordre, derfor gikk det fort å komme i oljehyre. Mange av Takk Herre Jesus at du heller ikke sviktet denne gang. fiskerne ristet på hode da de hjalp til med å sette båten på vannet. Det var de som mumlet seg imellom: Er han Anders blitt feig, siden han setter både sitt eget og guttens liv på spill for å få kokefisk? Det var fremdeles tungsjø, så båten holdt på å fylles et par ganger. Men det så ut for Roald som at faren ikke la merke til noen sjøskvett i dag. Roald hadde aldri vært så redd, men han våget ikke å dumme seg ut ved å si noe til far. Derfor ba han inderlig Jesus om bevarelse. Og om en god fangst så de slapp å be handelsmannen om mer på krita.. De hadde ikke rodd langt ut fra havna før Anders sa: Her er det vi skal prøve fiskelykka. For i natt var det som en røst sa til meg: Dra ut til Håla, der skal du få den fangst som skal betale skylda di. Så nå skal det vise seg om det var Guds eller annen manns røst. For Gud kan ikke lyve. Anders spytta på kroken og kastet den ut i Jesu navn. Bare noen minutter etter ser Roald på fars smilende ansikt at han har noe tungt på kroken. Og da far må gi ut favn av det lange jukse-snøret, forstår Roald at nå er det stor-kveite som er på. Det ble hardt basketak mellom far og stor-kveita, men gleden var overveldende da kveita lå bastet og bundet i båten. Søkkvåt til skinnet og trett etter strabasene rodde de mot land. Det ble en folkestimling i båtstøa av det uvanlige da Anders og Roald kom i land med sin store og dyre fangst. Men selv om det var stort å være dagens helter, så glemte Roald den æren. Det var noe Roald ikke kunne glemme, selv nå etter et langt liv som skipper på egen båt. Det var den kvelden i barndomsheimen. For da tok faren den store velslitte Bibelen frem etter kveldsmåltidet, og han leste om Herren som lytter til den fattiges sukk. Deretter vendte han sitt blikk oppad og sa: Takk Herre Jesus at du heller ikke sviktet denne gang. Inderlig takk for at da nøden var størst, var din hjelp nærmest. Roald kan ennå minnes at det var som en forunderlig glans om farens panne, men han kan ennå ikke riktig forklare om det var barnefantasien som spilte ham et puss, eller om det virkelig var et møte med Gud som skapte glansen. Selv sier han at han ønsker at noen av hans må få se noe av den samme glans over hans panne i hverdagens strev. (Sambåndet) Side 18 Hammerfest menighetsblad

19 Rekordmange besøkte sjømannskirkene i fjor I 2012 satte sjømannskirkene ny rekord med til sammen besøk. Det er over flere enn året før, melder Sjømannskirken. Generalsekretær Audun Myhre synes det er ekstra gledelig å se at mennesker i rekordstor grad finner veien til sjømannskirkene verden over, når man samtidig har hatt et fokus på oppsøkende arbeid. Aller flest besøk fikk sjømannskirken på Gran Canaria, hvor hele mennesker tok turen innom. Stadig flere velger også å gifte seg i en sjømannskirke. I 2012 ga 1022 par hverandre sitt ja her, mot 938 året før. Oppsøkende arbeid rettet mot dem som ikke har anledning til å besøke en kirke, har i stadig større grad blitt nødvendig å fokusere på for sjømannskirkens ansatte. Blant de som ikke har en sjømannskirke å besøke, finner man mange studenter. Med møter, har studentprestene møtt nesten dobbelt så mange som i 2011, hvor tallet var (KPK) Barnebortføringer fra Norge øker I 2012 ble 40 barn bortført fra Norge og 14 barn bortført til Norge fra utlandet. Iølge Kjell Schevig i nettstedet bortført.no er problemet med bortføringer av barn til utlandet økende. - Tidligere var det gjerne den utenlandske forelderen som tok med seg barnet tilbake til sitt hjemland. Når ser vi flere saker der barnet føres bort til utlandet, selv om begge foreldrene er norkse, sier han til VG. Siden 2005 har totalt 364 barn blitt bortført fra Norge. Justis- og beredskapsdepartementet regner med at der er store mørketall siden statstikken kun omhandler saker der norske myndigheter har vært involvert. (Bud & Hilsen) Kristne organisasjoner pionerer på kvinners stemmerett I år markeres 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge. Flere kristne organisasjoner var imidlertid tidligere ute. Det Norske Misjonsselskap (NMS) kunne i 2004 markere at det var 100 år siden kvinnene i organisasjonen fikk stemmerett på generalforsamlingen. NMS var likevel ikke første kristne organisasjon som ga sine kvinner stemmerett. Søndagsskoleforbundet og Norges Kristelige Ungdomsforbund (i dag Norges KFUK-KFUM) var først ute. Søndagsskoleforbundet kvoterte inn kvinner i sitt hovedstyre ved stiftelsen i Norges Kristelige Ungdomsforbund, som var stiftet i 1880, ga kvinner sete i generalforsamlingen fra 1892 og i hovedstyret fra (KPK) Populær 4-årsbok 94 prosent av menighetene i Den norske kirke har en ordning med utdeling av en kirkebok til 4-åringene i menigheten. Tradisjonen med utdeling av 4-årsboken går tilbake til Nest etter konfirmasjon, er utdeling av 4-årsboken det tilbudet som har størst oppslutning i Den norske kirke, når det gjelder tilbud for bestemte årsklasser. I 2011 mottok 58 prosent av alle døpte 4-åringer boken. Det var samme andel som året før. Utdelingen skjer som regel i forbindelse med en barne- eller familiegudstjeneste. Opplysningene kommer fram i Tilstandsrapport for Den norske kirke, av Pål Ketil Botvar og Sivert Skålvoll Urstad. (KPK) Morsom fakta: BARNAS er Norges eldste og største kristne barneblad. BARNAS feirer 160 år i år. Søvnproblemer Mange lider av søvnløshet. Bekymringene kan stjele natteroen. Sykdom og smerter skaper stress. Er søvnforstyrrelser kjent i Bibelens verden? Ja, den store apostelen Paulus smakte på mer enn de fleste vet. Han skrev: «Ofte har jeg vært i slit og strev, ofte i nattevåk I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg.» (2. Korinter 11,26-28). Noen du møter i dag kan føle alt som hver dag ligger over dem, på en slik måte at det går ut over nattesøvnen. Mange vet ikke hvor de skal vende seg, eller hvem som kan støtte dem. Du kan selv være en søvnløs. Det ligger nært å tvile på Gud midt i ensomheten. Hva var hjelpen for Paulus? Han regnet med at skrøpelighet hørte med i et normalt liv. Han satte sin lit til «Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet.» (v. 31) Det var ikke lett, men det bar igjennom. (KPK) Smått er stort Hvem er ikke imponert av det storslåtte? Jo større, jo bedre. Men Bibelen snur verdiene på hodet. Den vise kong Salomo pekte på noen som er små, men uhyre kloke: Maur har ikke mye styrke, men har lært å lagre mat om sommeren. Fjellgrevlingene er ikke sterke, men bor blant de trygge steinene. Gresshoppene har ingen konge, men drar ut i store flokker. En firfisle kan fanges med hendene, men kommer seg likevel inn i kongelige palasser. (Ordspråkene 30). Historien er full av «små mennesker» som gjorde en forskjell. Dikteren Homer var blind. Beethoven var døv. Lincoln var født i fattigdom. Edison, som fant opp grammofonen, var nesten døv fra han var åtte. Også i Norge har vi sett personer med funksjonshemming som satte dype spor etter seg. Så hvis du føler deg liten og begrenset, så er du i gode hender Guds hender. Han har spesialisert seg på å elske og bruke de små til noe stort. (KPK) Hammerfest menighetsblad side 19

20 Vannrett: 2. To knyttet sammen. 5. Deretter 8. Dråpeteller 13. Ungdomskor 15. Verdensdel 17. Husdyr 18. Syltet citrus-skall KRYSSORD Loddrett: 1.Spiste 2.Frø 3.Tore Pedersen 4.Legemsdel 5.Frukt 6.Guttenavn 7.Kjøttrett LØSNING KRYSSORD side 22 9.Storebror Askeladd 10.Guttenavn. 11.Tall 12.Frue u/mann. 14.Velvære 16.Arvid Thorsen Hammerfest prosti har fått tilskudd til trosopplæringsarbeid for barn og unge fra Midlene skal benyttes til å utvikle en systematisk og sammenhengende trosopplæring som vekker og styrker kristen tro, gir kjennskap til den treenige Gud og bidrar til kristen livstolkning og livsmestring, utfordrer til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne. Sognene skal i perioden frem til 2015 planlegge og prøve ut tiltak, og i perioden frem mot 2020 skal den nye trosopplæringsplanen settes ut i livet. Side 20 Hammerfest menighetsblad