Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 RELIGIONSHISTORIE I 1872 tydet en ansatt ved British Museum et 4000 år gammelt mesopotamisk helteepos, som rystet og begeistret England. Det viste seg å være: Kilden til syndfloden Verdens første fortelling 58 Historie HERITAGE IMAGE PARTNERSHIP Historien om kong Gilgamesh av Uruk er verdens eldste fortelling. De første versjonene av den er nedskrevet rundt 2150 år f.kr. I fortellingen var Gilgamesh sønn av en gudinne og hadde overnaturlige krefter. Som konge ble han imidlertid rasende upopulær hos sitt folk ved blant annet å bruke sin rett til å voldta bruder på bryllupsnatten. Da han til og med forlangte å bli gjort udødelig, bestemte gudene seg for å gi ham en lærepenge. De sendte ham flere styrkeprøver, men først da Gilgamesh møtte den udødelige Utnapishtim, som hadde reddet alt levende fra en storflom, måtte Gilgamesh innse at han aldri kunne oppnå det samme. Sagnfiguren er trolig basert på en virkelig person.

3 ABLESTOCK Gilgamesh-eposet: En gammel mann, Utnapishtim, tok sin familie og alle slags dyr om bord på den store båten, og storflommen Tavle 11. ABLESTOCK Bibelen: Herren sa til Noah: Gå inn i arken, du og hele din husstand!... Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par, hann og hunn,... Første Mosebok, kapittel 7, vers 1 og 2. Bibelens beretning om Noah og hans ark, der han redder menneske slekten fra syndfloden, viste seg å være lånt fra den mesopotamiske myten om Gilgamesh. ABLESTOCK

4 RELIGIONSHISTORIE HERITAGE IMAGE PARTNERSHIP mening. Det krevde fenomenal visuell hukommelse og fingernemhet, og det hadde Smith. Rawlinson la press på museets ledelse for å få ansatt George Smith som forskningsassistent. Rawlinson øynet en mulighet til å la den beskjedne unge mannen utføre en stor del av det arbeide han skulle bruke som grunnlag for det neste bindet av sin Cuneiform Inscriptions ( Inskripsjoner i kileskrift ). AV MARTIN MØLLER Bibelens 1. Mosebok forteller hvordan Noah bygde arken slik at jorden kunne bli befolket igjen etter syndfloden. Om bord var hans tre sønner med hustruer og par av alle verdens dyr. Den 3. desember 1872 gjorde en ung forsker seg klar til å tale for Englands statsminister Gladstone og andre prominente borgere i London. I kveld skulle Selskapet for bibelsk arkeologi danne ramme rundt en svært spesiell historisk avsløring. Forskeren, den 32 år gamle George Smith, hadde tatt for seg en leirtavle tettskrevet med såkalt kileskrift, og funnet og oversatt en fortelling om syndfloden som minnet om Bibelens første Mosebok. Det som vakte oppsikt var at leirtavlen ikke hadde røtter i den hebraiskbibelske kulturen, men i den mesopotamiske oldtiden. Den var til og med trolig IRAK/2900 F.KR. Virkelighetens Gilgamesh var ifølge inskripsjonene den femte kongen av Uruk i det URUK IRAK assyrisk-babylonske kongedynastiet. Det antas at han i sin regjeringstid cirka 2900 f.kr. fikk bygd den første muren rundt byen, som i sin storhetstid var verdens største med til innbyggere. nedskrevet flere århundrer før den bibelske fortellingen om Noahs ark. Allerede i 1830-årene hadde en britisk offiser, Henry Rawlinson, brukt tiden som utstasjonert i Midtøsten til å løse kileskriftens gåte. De fleste av de gamle leirtavlene inneholdt imidlertid ikke noe mer oppsiktsvekkende enn korrespondanse om dagligvarer, og Rawlinson hadde med mange av sine funn ulest til British Museum i England. Her sto leirtavlene og samlet støv i museets kasser de neste årene. Fingernem frivillig Som sønn av en arbeiderklassefamilie hadde George Smith forlatt skolen som 14-åring og var blitt satt i lære som gravør hos en boktrykker. Her tilegnet han seg omhu og presisjon ved å gravere trykkplater til pengesedler men han utviklet også en glødende interesse for litteratur og arkeologi. Lunsjpausene sine tilbrakte han på den andre siden av gaten, i British Museums oldsakssamling, der han lærte seg selv å tyde den vanskelige kileskriften. Det vakte Henry Rawlinsons interesse. Han oppdaget at Smith leste kileskrift bedre enn både ham selv og museets fast ansatte ekspert, Robert Ready. Særlig imponerte det Rawlinson hvordan Smith klarte å samle det enorme puslespillet av leirtavleskår slik at de ga Puslespill med forhindringer En tavle kunne være brukket i småbiter og ligge spredt mellom hundrevis av andre. Tavlene hadde også vidt forskjellige størrelser. Syndflodstavlen, tavle 11, er cirka 15 cm høy, mens andre måler fra 2-3 cm til cirka 30 cm. Noen av skårene var av brent leire og hold seg derfor godt, mens andre bare var tørket og smuldret lett opp, særlig fordi mange lå løst sammen i kasser. Tavler som var så store at de ikke kunne fraktes hjem til England, ble ofte kopiert ved å presse fuktig papir mot tekstflaten. Men papiret var skrøpelig, og det ble ikke bedre da museets mus satte tennene i det. Heller ikke belysningen var god. Av frykt for brann forbød museumsledelsen nemlig gasslys i bygningen. George Smith fikk en del mindre i lønn enn håndverkerne som var ansatt til å vedlikeholde museets bygninger, men det avskrekket ham ikke. Han fikk lov til å arbeide med det han brant for, og snart begynte forskningen hans å gi resultater. I assyriske inskripsjoner fant ULLSTEIN BILD George Smith lærte seg å lese kileskrift før han fikk jobb på British Museum. 60 Historie

5 han navnene på israelittiske konger som også var nevnt i Bibelen, og i 1866 fikk han utgitt sin første vitenskapelige artikkel om emnet. Det var særlig de referansene og parallellene han fant til Bibelen på de gamle tavlene, som fikk forskningsverdenen opp av stolene. Etter hvert ble Smith klar over at det måtte være flere skatter å hente i Irak. Problemet var bare at British Museum ikke ville betale for ekspedisjonen. Ledelsen begrunnet avslaget med at museet allerede hadde nok leirstumper. Syndfloden versjon 1 Det skulle med andre ord mye til for å fremtvinge en finansiering en virkelig sensasjon. Smith søkte nå systematisk etter en lengre tekst som også fantes i Bibelen. I 1872 fant han det han lette etter en mesopotamisk syndflodsmyte, som lignet den langt mer berømte bibelske beretningen om Noahs ark: En gammel mann, Utnapishtim, tok sin familie og alle slags dyr om bord på den store båten, og storflommen Dessverre manglet fortsettelsen, men likheten med Bibelen var tydelig. I dagboken sin skrev Smith at han nå var overbevist om at det fantes en forbindelse mellom de to fortellingene. George Smith var på det tidspunktet ikke klar over at den mesopotamiske syndflodsberetningen bare var slutten på verdens eldste heltekvad, Gilgamesh-eposet, nærmere bestemt tavle 11 av 12. De andre tavlene fortalte dels Gilgameshs forskjellige eventyr, dels opptakten til syndflodsberetningen, der det sumeriske gudekollektivet besluttet å utrydde menneskeslekten. I siste sekund forbarmet visdommens gud Ea seg over den vise og gode, gamle kong Utnapishtim, som akkurat som Bibelens Noah ble advart slik at han kunne bygge en båt til sin familie og til et par av hver dyreart. Dermed var menneskeslekten reddet, og gudene belønnet Utnapishtim ved å gjøre ham udødelig. Avis betaler reisen Da puslespillet endelig var lagt, spredte ryktene om Smiths kladder til Noahs ark seg raskt ut over hele London, og hans forelesning i Selskapet for bibelsk arkeologi i desember 1872 trakk et stort publikum. Smith benyttet anledningen til å lufte sin overbevisning om at det manglende hjørnet av syndflodstavlen fremdeles befant seg blant restene av Assurbani- UNIVERSITY OF TEXAS Piktogrammer ble til kileskrift Verdens første skriftspråk utviklet seg i Mesopotamia fra små symbolske byttemerker til en hel alfabetskrift som var i bruk til 76 e.kr. Verdens første skriftspråk ble utviklet i Sumer (også kalt Mesopotamia) i det nåværende Irak. De eldste innskriftene stammer fra rundt 9000 f.kr. og omfattet rundt 500 tegn som ble risset enkeltvis på små leirkuler. Allerede i 8000 f.kr. ble kulene utvekslet som byttemiddel i dagens Israel, Syria, Tyrkia, Irak og Iran. Leirtavler til lengre beskjeder avløste leirkulene. Hvert tegn var fortsatt et IOWA STATE UNIVERSITY Piktogrammer Kileskrift Stoff Olje Sau piktogram som illustrerte sin betydning. For eksempel var tegnet for spise et spisende menneskehode. En spiss krukke betydde olje, mens en stjerne kunne bety stjerne, himmel eller gud. Bildene fikk lyd De tidligste inskripsjonene ble preget på små byttemerker av leire. Piktogrammet øverst til venstre betyr spise. Den egentlige kileskriften ble skapt i Sumer omkring 3000 f.kr. Piktogrammene utviklet seg til et system av like streker, lette å risse i leire. Med tiden ble kileskriften en alfabetskrift som kopierte ordenes uttale. I 1830-årene greide den britiske offiseren og orientalisten Henry Rawlinson å knekke kileskriftens gåte via en trespråklig tavle i Iran. IOWA STAE UNIVERSITY Kileskrift utviklet seg til en alfabetskrift basert på ordenes lyder. Stoff ble stavet t-u, olje het i, og sau u-s. HERITAGE Henry Rawlinson tydet kileskriften ut fra en gammelpersisk innskrift. Historie

6 RELIGIONSHISTORIE I sagnet skapte gudene villmannen Enkidu for å holde Gilgamesh i sjakk men sammen fornærmet paret bl.a. gudenes yndlingsdyr. BRIDGEMAN & SCANPIX/AKG pals bibliotek i den mesopotamiske oldtidsbyen Ninive nær det som i dag er Mosul i Irak. Sjefredaktøren i londonavisen The Daily Telegraph, Edwin Arnold, bestemte seg der og da for å finansiere en ekspedisjon med et beløp på 1000 pund. I 1866 hadde avisen finansiert journalisten Henry Stanleys reise til Sentral- Afrika for å spore opp den forsvunne legen og misjonæren David Livingstone. Nå ville Arnold gjenta suksessen. Like etter nyttår, i januar 1873, var Smith på vei med skip til Smyrna (Izmir) i Tyrkia. Han kunne verken arabisk, tyrkisk eller persisk, og han hadde stort sett aldri vært utenfor England før. Reisenotatene hans forteller at han raskt ble betatt av landskapene i Midtøsten og de leirklinte landsbyenes likhet med de antikke relieffene han hadde studert så inngående. På 1800-tallet var reisemålet hans i Mesopotamia en del av det britiske imperiet. Selve navnet er gresk for landet mellom elvene og henspiller på den fruktbare sletten mellom Eufrat og Tigris, som i dag er delt mellom Syria og Irak. Fra cirka 9000 f.kr. har området huset flere store fortidskulturer. Jeg ankom ruinene i Ninive på morgenkvisten. Jeg har knapt ord for å beskrive hvilken fryd jeg følte ved synet av denne minneverdige byen, gjenstand for så mange av mine håp og tanker, skrev han den 2. mars år tidligere hadde Ninive blitt utgravd av den britiske arkeologen Layard og hans irakiske assistent, Hormuzd Rassam. Det var her, i ruinene av kong Assurbanipals bibliotek, at arkeologene hadde funnet leirtavlen med syndflodshistorien. Assurbanipal var konge av Assyria og hadde før sin død på 600- tallet f.kr. samlet oldtidens mest imponerende boksamling i Ninive. Kong Assurbanipal kunne både lese og skrive, noe som var helt uvanlig for en konge på den tiden. Layard og Rassam hadde imidlertid ikke rukket å grave ut den nordlige fløyen i Assurbanipals palass, og det var der Smith satset på at resten av Gilgameshtavlene fortsatt befant seg. Å finne en 7,5 cm lang leirstump i nøyaktig samme farge som ørkenens sand og stein, var ingen lett oppgave, og Smith hadde heller ingen garanti for at det manglende stykket ikke var ødelagt av årtusenenes gang eller av Rassams gravere. Kalt hjem mot sin vilje George Smith hadde hellet med seg. Han fant faktisk en av leirtavlene som manglet i den mesopotamiske syndflodsmyten. Det nye fragmentet beskrev visdomsguden Eas forslag til hvordan Utnapishtim skulle utstyre arken: Midt i den Mesopotamias gudegalleri Sumererne dyrket en hel skare guder og gudinner med hver sitt ansvarsområde. De viktigste var: LESSING ARCHIVE Ishtar: Gudinne for sex, fruktbarhet, kjærlighet og krig. Sumerernes viktigste gudinne. Ishtar var berømt for sine mange elskere, men Gilgamesh avviste hennes tilnærmelser i krasse ordelag. Han ville være udødelig ikke videreføre slekten. Shamash: Sumerernes solgud. Fra sin plass på himmelen så han alt og var derfor gud for rettferdighet. Sumererne dyrket ham som sønn av Sin og Ishtars tvillingbror. Sin: Månegud, far til Ishtar og Shamash. Han avgjorde også de dødes skjebne. I den perioden som Gilgamesh-eposet foregår, f.kr., ble Sin dyrket som gudenes leder. Ur, Gilgameshs hjemby, var særlig viet til Sin. Adad: Adad var værguden som sendte både lyn, torden og ødeleggende stormer og livgivende regn som reddet avlingene. Dessuten gud for varselkunst og spådommer. Ishtar Shamash Sin Enlil: Gud for vind og luft, far til måneguden Sin. I Gilgamesh-historien var det Enlil som sendte en storflom for å utrydde menneskeslekten, fordi menneskene laget for mye støy. Ea: Gud for magi og visdom, gudenes rådgiver og menneskenes hjelper. Ea advarte Utnapishtim om storflommen slik at han kunne bygge et kjempeskip til familien sin og et par av hver dyreart. 62 Historie

7 vil jeg samle dine møbler og ditt gods, din formue, dine tjenerinner og slavinner... alle dyrene på marken vil jeg sende deg, og de skal omsluttes av din dør. Nyheten ble straks sendt til Daily Telegraph hjemme i England, og takket være den nyoppfunne telegrafen gikk historien snart verden rundt. Uheldigvis for Smith gjorde funnet også at avisen kalte ham hjem med det samme. Sensasjonen var allerede sikret, og flere utgravninger betydde ikke annet enn negative tall på avisens utgiftskonto. Daily Telegraph valgte derfor å offentliggjøre Smiths telegram, men endret litt på ordlyden slik at det skulle se ut som om det var han som ønsket å avslutte arbeidet. To år senere, i sin bok Assyrian Discoveries (1875), konstaterte Smith tørt at avisens versjon var blank løgn: Jeg følte det stikk motsatte. Hans suksess innebar at British Museum omsider åpnet pengekassen. Få måneder etter hjemkomsten, i november 1873, dro Smith tilbake til Ninive på museets regning. Da han i juni 1874 var hjemme i England, gikk han straks i gang med å sette sammen og oversette de nye og gamle leirfragmentene. Det nye fragmentet han hadde funnet, passet imidlertid ikke til tavlen hjemme på British Museum, men stammet fra en enda eldre utgave av syndflodshistorien. Siden er Gilgameshs historie funnet og tydet i en rekke versjoner, nedskrevet over en periode på 1000 år, fra f.kr. Navnet hans fins også på listene over historiske babylonske og assyriske konger, noe som tyder på at han har vært en historisk person. Men om han i sin regjeringstid rundt 2900 f.kr. fikk reist den imponerende teglsteinsmuren rundt Uruk som myten gir ham æren for, er ikke oppklart. Sløyfet fruktbarhetsgudinnen I dag er få forskere i tvil om at Bibelens beretning om Noah og syndfloden er direkte lånt fra den mesopotamiske myten. Bibelinteresserte arkeologer har jaktet på bakgrunnen for fortellingen om den store oversvømmelsen i virkelige flomkatastrofer. Enkelte mener at en lokal oversvømmelse i Mesopotamia rundt 2900 f.kr. som er bevist gjennom geologiske funn har inspirert til historiene om Utnapishtim og Noah. En annen teori går ut på at historien har bakgrunn i den gang smeltevann fra istiden rundt 5500 f.kr. pløyde seg gjennom Tyrkia til Svartehavet og dannet Bosporosstredet. Men resultatet er fortsatt usikkert. Det som derimot er sikkert, er at Bibelens skrivere ikke tok til seg alle deler av den mesopotamiske mytologien. For det første endret bibelskriverne selve årsaken til syndfloden. Når de mesopotamiske gudene i Gilgamesheposet ville kvitte seg med menneskene, var det ikke for å straffe dem, men fordi menneskene med tiden hadde blitt så mange at de irriterte gudene med alt bråket. I Bibelen, derimot, sendte Gud syndfloden for å utrydde menneskeslekten som straff for dens ondskap. Bare Noahs familie var så fri for synd at Gud ville la dem overleve og grunnlegge en ny menneskeslekt. For det andre fjernet bibelskriverne de kvinnelige guddommene som var sentralt plassert i sumerernes fruktbarhetsreligion. I Gilgamesh-eposet var det den mektige modergudinnen Ishtar, gudinne for blant annet sex, krig og kjærlighet, som belærte den uregjerlige heltekongen om at naturens lover også gjaldt for ham. I Det gamle testamente er fruktbarhetsgudinnen erstattet av en dømmende og patriarkalsk farsgud. Gilgamesh-historien ble samlet Mot slutten av 1874 foreslo ledelsen av British Museum at George Smith skulle foreta en tredje ekspedisjon til Ninive. Han reiste i mars 1875, men området var herjet av dysenteri, noe også Smith ble rammet av. Han døde den 19. august 1876 nær Aleppo i Syria, 36 år gammel. Etter hans død avsluttet hans assistent boken som han hadde arbeidet med, om sumeriske paralleller til Bibelens mosebøker, The Chaldaean Account of Genesis (1880). Den inneholdt en samlet oversettelse av Gilgameshmytens tolv tavler, som Smith hadde brakt med seg hjem på sine tidligere ekspedisjoner. Oldtiden var blitt forlenget med 1000 år. I Dødehavsrullene finner vi den eldste versjonen av Bibelens syndflodsberetning, nedskrevet rundt 150 f.kr. Fruktbarhetsgudinnen Ishtar ble utelatt da Bibelens skrivere overtok myten om den enorme storflommen fra mesopotamisk mytologi. LES MER: Stephanie Dalley: Myths from Mesopotamia (Oxf. University Press 1989) Alan Dundes: The Flood Myth (Univ. of California Press 1988) David Damrosch: The Buried Book: The Loss and Rediscovery of the Great Epic of Gilgamesh (Henry Holt and Co. 2007) HERITAGE IMAGE PARTNERSHIP ABLESTOCK ISRAEL ANTIQUITIES AUTHORITY