Nr Side 1-43 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side 1-43 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 4. april 2001

2 Innhold Side Forskrifter 2000 Des. 18. Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra skip inkl. fritidsfartøy m.m. i indre Oslofjord, Vestby (Nr. 1628)... 3 Mai 9. Forskrift om åpning av jakt på bever, Selbu (Nr. 1646)... 4 Des. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Fet (Nr. 1657)... 4 Des. 18. Forskrift for innsamling av avfall, innkreving av og fritak for avfallsgebyrer, Sel (Nr. 1658) Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 52) Jan. 8. Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven 107, Lørenskog (Nr. 53) Jan. 15. Forskrift om båndtvang for hund, Voss (Nr. 55) Jan. 23. Forskrift om politivedtekt, Folldal (Nr. 56) Jan. 24. Forskrift om jakt på gaupe i 2001, Troms (Nr. 57) Jan. 24. Forskrift om Båstad som typisk turiststed, Trøgstad (Nr. 58) Jan. 24. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2001, Oppland (Nr. 59) Jan. 24. Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe, Nordland (Nr. 60) Jan. 25. Forskrift om politivedtekt, Måsøy (Nr. 61) Jan. 26. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus (Nr. 62) Jan. 26. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Buskerud og Vestfold (Nr. 63) Jan. 29. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2001, Aust-Agder (Nr. 64) Jan. 29. Forskrift om jakt på gaupe i 2001, Finnmark (Nr. 65) Jan. 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 66) Jan. 29. Forskrift om jakt på gaupe, Møre og Romsdal (Nr. 67) Jan. 31. Forskrift om trafikkfelt for sjøtrafikken i Oslofjorden (Nr. 68) Feb. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesvegar og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland (Nr. 69) Jan. 5. Forskrift om fartsbegrensning i Molde havnedistrikt, sjøkart nr. 33 og 217, Molde (Nr. 109) Feb. 6. Forskrift om området Holmsbu Rødtangen som typisk turiststed, Hurum (Nr. 110) Feb. 7. Forskrift om styring av bygge- og anleggsavfall, Oppegård (Nr. 112) Feb. 8. Forskrift om opprettelse av havnedistriktsgrenser i sjøen for Årdal kommune, Sogn og Fjordane, sjøkart nr Statens kartverks kartserie M 711 blad nr II, Årdal (Nr. 113) Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesvegar og kommunale vegar, (vegliste for Rogaland), Rogaland (Nr. 133) Jan. 10. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Østfold), Østfold (Nr. 134) Feb. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 135) Feb. 16. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R412» i Nordland fylke under militærøvelsen «Joint winter 2001», Nordland (Nr. 136) Feb. 16. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R413» i Nordland fylke under militærøvelsen «Joint winter 2001», Nordland (Nr. 137) Feb. 16. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R414» i Nordland fylke under militærøvelsen «Joint winter 2001», Nordland (Nr. 138) Feb. 16. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R415» i Nordland fylke under militærøvelsen «Joint winter 2001», Nordland (Nr. 139) Feb. 16. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R416» i Nordland fylke under militærøvelsen «Joint winter 2001», Nordland (Nr. 140) Feb. 16. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R417» i Nordland fylke under militærøvelsen «Joint winter 2001», Nordland (Nr. 141) Feb. 27. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder (Nr. 142)... 34

3 Feb. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark (Nr. 212) Feb. 20. Forskrift om snøscooterløyper, Hasvik (Nr. 213) Feb. 27. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Sør-Trøndelag (Nr. 214) Feb. 28. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2001, Møre og Romsdal (Nr. 215) Mars 1. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland (Nr. 216) Mars 1. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane (Nr. 217) Endringsforskrifter 2000 Des. 13. Endr. av forskrift for renovasjon, Kvænangen (Nr. 1627) Feb. 7. Endr. av midlertidig forskrift om husleietvistutvalg, Oslo (Nr. 111) Diverse 2001 Jan. 12. Opph. av forskrifter etter lov av 6. mai 1964 om laksefisket og innlandsfisket, Vest-Agder mfl. (Nr. 54) Rettelser Nr. 9/1998 s. 592 (i forskrift av 5. august 1998 nr. 791 om vedtekt til plan- og bygningsloven 69 nr. 3, Tromsø kommune, Troms)... Nr. 13/2000 s. 816 (i forskrift av 26. oktober 2000 nr om renovasjon av forbruksavfall, Stange kommune, Hedmark) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 13. des. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 4. april 2001 Nr des. Nr Forskrift om endring av forskrift for renovasjon, Kvænangen kommune, Troms. Fastsatt av Kvænangen kommunestyre 13. desember 2000 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26 tredje ledd, 30 annet og tredje ledd og 34. Kunngjort 22. februar I forskrift av 10. mai 1985 for renovasjonsavgifter, Kvænangen kommune, Troms, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i, og kunngjøres derfor i sin helhet. Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. fra de områder av kommunen som omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriftene gjelder også avfallsgebyr. Renovasjonsområdet omfatter all bebyggelse som har tilknytning til offentlig veg som er åpen for allmenn ferdsel på fastlandet og tilknyttet E Definisjoner Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l., fra husholdninger, mindre butikker o.l. og kontorer. Som forbruksavfall regnes også avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Kommunen avgjør hva som kan regnes som forbruksavfall. Som oppsamlingsenhet regnes stativer, sekker, miljøbokser og containere som kommunen til enhver tid finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. Som abonnent regnes eier av eiendom/husstand som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. 3. Spesialavfall Spesialavfall mindre enn 200 kg/år omfattes av disse forskrifter. Varsel om levering og henting av spesialavfall vil bli gitt gjennom pressen eller på den måten kommunen finner forsvarlig. 4. Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal samle inn avfall, herunder legge til rette for kildesortering, tømme slamavskillere, privét mv. som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen. Alle eiendommer/husstander som ligger i renovasjonsområdet omfattes av kommunens renovasjonsordning. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer/husstander i området fra ordningen. Sortering og resirkulering av avfall: Kommunen kan bestemme at det kan igangsettes egen innsamlingsordning for spesielle typer avfall. Dette gjelder blant annet avfall som skal leveres til gjenvinning. Regler for fritak/reduksjon av renovasjonsavgift gjengis i vedlegg til denne forskriften. Kap. 2. Innsamling mv. av forbruksavfall 5. Abonnentens plikter Abonnenten som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for forbruksavfallet. Innsamlingsenheten skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og forøvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommunen kan sette krav til hvilken type oppsamlingsenhet som skal benyttes, hvor stor den skal være, og til det antall oppsamlingsenheter abonnenten skal ha. Abonnentens plikt etter første ledd

5 13. des. Nr gjelder ikke dersom kommunen har satt opp egne oppsamlingsenheter til felles bruk for abonnentene i området. Kommunen kan da henvise abonnenter til å benytte disse oppsamlingsenhetene. 6. Anskaffelse og vedlikehold av oppsamlingsenheten Abonnenten må selv besørge anskaffelse av oppsamlingsenhet og vedlikehold av denne. Kommunen kan påby anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagt eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsenhet må ha kommunens samtykke til dette. 7. Plassering av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten, og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for sne og om nødvendig sandstrødd. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsplasser for oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnenter til å benytte disse. Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at avstanden til kjørbar veg ikke overstiger 10 meter. Kommunen kan godkjenne en lengre avstand. 8. Krav til kjørbar veg Som kjørbar veg regnes veg som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Om vinteren må veien og eventuelt snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. 9. Bruk av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten må ikke overfylles, og den må ikke pakkes fastere med avfall enn at den lett kan tømmes. Vekten må ikke overstige 25 kg. Oppsamlingsenheten må kunne brukes til oppsamling av avfall som omfattes av disse forskriftene. Skarpe gjenstander, sot, kald aske og vått avfall må pakkes godt inn. 10. Innsamling av forbruksavfall Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall i godkjent (merkede) emballasje/sekker som er lagt i oppsamlingsenheten eller ved siden av. For de som benytter containere gjelder ikke dette med godkjent emballasje/sekker. Avfallsselskapet leverer 26 merkede sekker samt 120 bio-poser til organisk avfall til hver husholdningsabonnent pr. år. Abonnenter som har behov for mer enn 26 sekker får utlevert ekstra sekker etter behov, opptil 52 sekker. Abonnenter med hytter, fritidsbolig, sekundærbolig eller gjeterhytte får ved henvendelse til avfallsselskapet utlevert 26 merkede sekker pr. år. Sekkene må hentes av abonnenten ved fyllplassen eller på kommunehuset. Avfallsselskapet alternerer mellom å hente restavfall i merkede sekker og organisk avfall hver annen uke. Levering av avfall utover ordinært abonnement avtales med avfallsselskapet. 11. Avfall utover dette avtales særskilt med avfallsselskapet. Kap. 3. Tømming av slam fra slamavskillere mv. 12. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Anlegget skal være synlig merket med gårds- og bruksnummer. 13. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes hvert 2. andre år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren og for fritidsbebyggelse, skal slamavskilleren tømmes hvert 4. fjerde år. Tette oppsamlingstanker tømmes hvert år. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Kap. 4. Avfallsgebyr 14. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrene skal dekke kommunens utgifter med renovasjonsordningen. Gebyr betales også ved levering av avfall på opplagsplass eller behandlingsanlegg. 15. Beregning av avfallsgebyr a. Innsamling av forbruksavfall Enhet Tømmefrekvens Pris 26 merkede sekker á 100 l hver 2. uke grunnavgift Bio-poser hver 2. uke grunnavgift

6 18. des. Nr Container hver uke pr. m 3 Container etter behov pr. m 3 b. Tømming av slamavskiller/septiktank Enhet Tømmefrekvens Pris Septiktank < 4 m 3 2. hvert år grunnavgift Septiktank > 4 m 3 2. hvert år gr.avg x m 3 /4 For tømming utenfor tømmeruta betales i tillegg kostnadene som overstiger grunnavgift. Ekstratømming betales etter regning. 16. Avgiftssatsene Satsene for grunnavgift fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunktet kommunestyret bestemmer. 17. Innkreving, renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivning av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. Kap. 5. Avsluttende bestemmelser 18. Klage Vedtak som er fattet av kommunestyret eller andre som er delegert myndighet i medhold av disse forskrifter, kan påklages til kommunestyret. 19. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens 79 annet ledd. Vedlegg Regler for behandling av søknader om unntak fra den kommunale renovasjonsordning. Kommunestyret vedtar følgende regler for behandling av søknader om unntak fra den kommunale renovasjonsordningen (jf. kommunens renovasjonsforskrift 4 og Forurensningslovens 30): 1. Kommunestyret kan unnta fra renovasjonsordningen spesielle deler/distrikt av kommunen med spredtbygd bosetting hvor dette ut fra forurensningsmessige hensyn anses forsvarlig, og hvor gjennomføring av renovasjon på grunn av lange transportavstander blir særlig kostnadskrevende i forhold til den avgift som innkreves. 2. Innenfor det området som dekkes av renovasjonsordningen, kan kommunene etter søknad frita enkelteiendom/husstander for deltakelse i renovasjonsordningen. Følgende regler for fritak/reduksjon av renovasjonsavgift gjøres gjeldende fra 1. januar 2001: 2.1 Fritak grunnet vanskelig/lang adkomst til offentlig veg: Husstander i bygder uten vegtilknytning til E-6 med tilstøtende fylkesveier/kommunale veier. 2.2 Eiendommer/husstander som bebos deler av året: Eiendommer med hytte, fritidsbolig, sekundærbolig eller gjeterhytte betaler 1/2 avgift. Betingelsen er at eiendommen ikke er fast boligadresse ifølge folkeregistret. Dette gjelder også fraflyttede boliger Boliger med husstander som bebos mindre enn 6 måneder pr. år, kan etter søknad som bekrefter bosted med attest fra folkeregistret eller annen dokumentasjon innvilges 1/2 avgift. Reduksjonen gis etterskuddsvis. 3. Teknisk utvalg gjør vedtak under pkt. 2. Delegering av myndighet skjer i medhold av forurensningslovens des. Nr Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra skip inkl. fritidsfartøy m.m. i indre Oslofjord, Vestby kommune, Akershus. Fastsatt av Vestby kommune 18. desember 2000 med hjemmel i forskrift av 12. juni 1998 nr. 663 om forbud mot utslipp av kloakk m.m fra skip i vassdrag og kystnære områder 5 jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 nr. 1, lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1 og 114 nr. 4 jf. kgl.res. av 12. oktober 1979 nr. 1 om delegering av myndighet. Kunngjort 22. februar Virkeområde Forskriften gjelder alle skip inkl. fritidsfartøy med toalett innenfor Vestby kommunes grense.

7 11. des. Nr Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Skip: Ethvert fartøy, herunder lektere, flyttbare plattformer under forseiling og fritidsfartøy. 2. Kloakk: 2.1 Utslipp fra enhver form for toaletter. 2.2 Utslipp fra rom som benyttes til medisinske formål (skipsapotek, skipshospital mv.) 3. Gråvann: Utslipp av vaskevann o.l. 3. Ansvar Skipets fører er ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 4. Forbud mot utslipp Det er forbudt å slippe ut kloakk i sjøen fra skip inkl. fritidsfartøy som har toalett. Forbudet gjelder fra 1. mai Forbudet gjelder ikke utslipp av gråvann. 5. Unntak Det kan i særlige tilfelle gjøres unntak fra forskriften. 6. Forurensningsgebyr For å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fastsette forurensningsgebyr til staten i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall 73, eller tvangsmulkt i medhold av lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighet m.v Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter eller fengsel i inntil 4 måneder eller begge deler etter Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. mai mai Nr Forskrift om åpning av jakt på bever, Selbu kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 9. mai 2000 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr og 16 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever 3 og 7. Kunngjort 1. mars I Det blir med dette åpnet for jakt og fangst etter bever i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. II Kommunene fastsetter kvote og tildeler fellingstillatelser etter tellende vannlengde. Denne forskrift trer i kraft straks. III 11. des. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Fet kommunestyre 11. desember 2000 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 15. mars I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Fet kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Tjenestebeskrivelse Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

8 11. des. Nr Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom som kommunen i medhold av plan og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Privat stikkledning: Privat ledning fram til kommunal hovedledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte, eller bolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av staten, fylket eller kommunen. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tjenestedeklarasjon: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.

9 11. des. Nr II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for drift/vedlikehold av måler Tilleggsgebyr 5. Differensiert engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret beregnes etter areal og skal betales ved første gangs tilknytning. Ved tilbygg/ombygging skal det betales engangsgebyr etter økt/nytt areal. Engangsgebyret differensieres slik: nye tilknytninger på eksisterende ledningsnett høy sats tilknytning av eksisterende bebyggelse på nytt ledningsnett og utbygging i felt lav sats for næringsbygg betales lav sats. Størrelsen av gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Det kan inngås særavtaler med næringsvirksomheter om avvikende engangsgebyr for tilknytning der etablering av tjenesten medfører ekstra høye eller lave kostnader. 6. Årsgebyr Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke en fast andel av kommunens forventede årskostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Prosentandelen fremgår av Gebyrregulativet. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke en fast andel av kommunens forventede årskostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, næring, bolig, borettslag abonnenter som drifter egne pumpestasjoner. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. Abonnementsgebyr for bolig i borettslag Betales av abonnenter som er medlemmer i borettslag/boligsameie (Med en tilknytning) Abonnementsgebyr for bolig tilknyttet teknisk fellesanlegg(privat pumpestasjon). Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3. Forbruket måles med installert vannmåler. Unntaksvis kan slike virksomheter betale avgift etter stipulert forbruk. Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m 3. Andelen, som vil variere etter forventet brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i Gebyrregulativet. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m 3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i Gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.

10 11. des. Nr Måler For installasjon, bruk og drift/vedlikehold av måler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for måler, installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av måler fremkommer av Gebyrregulativet. 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Tjenestebeskrivelse. 9. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som skal brukes kun en begrenset periode. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Tekniske bestemmelser. 10. Tilleggsgebyr Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vannog/eller avløpsanlegg innen gitt frist, og der dette medfører merkostnader for kommunen. Tilleggsgebyr kan også ilegges dersom abonnenten ikke tilknyttes innen gitt frist. For at forholdene raskt skal kunne rettes opp, faktureres gebyret så snart som mulig etter at fristen er gått ut og evt. flere ganger inntil kommunens krav er etterkommet. Gebyrets størrelse bestemmes av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knyttet til forholdet. 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, avtales nytt à konto beløp. Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, men økning i bebygd areal vil gi grunnlag for engangsavgift for økningen i areal. Både frakobling og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad, og etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av Rådmannen i Fet kommune. 14. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Kommunens klagenemd er formannskapet. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.

11 18. des. Nr Overgangsbestemmelser Inntil alle abonnenter er omregnet til bruksareal etter NS3940 benyttes nåværende registrert areal, leieareal eller beregnet areal som grunnlag for beregning av forbruksgebyr etter areal. 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift for innsamling av avfall, innkreving av og fritak for avfallsgebyrer, Sel kommune, Oppland. Fastsatt av Sel kommunestyre 18. desember 2000 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 15. mars Generelle bestemmelser 1.1 Omfang: Forskriftene gjelder for innsamling og transport av forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall. Forskriftene gjelder for hele kommunen. 1.2 Definisjoner: Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander eller stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forbruksavfall: Vanlig avfall, herunder også større gjenstander som inventar o.l. fra husholdninger, mindre butikker o.l. og kontorer. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Produksjonsavfall: Avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art og mengde atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. 1.3 Tvungen renovasjonsordning: Sel kommune skal samle inn alt avfall som omfattes av denne forskriften. Denne forskriften og den kommunale renovasjonen omfatter alle eiendommer som ligger i Sel kommune. Kommunen kan etter søknad frita enkelte eiendommer fra å delta i ordningen. Sel kommune kan overlate til andre å utføre renovasjonen. Bedrifter er selv ansvarlige for å gjennomføre renovasjonen i sin bedrift. Det kan søkes om egne avfallsordninger. Disse skal godkjennes av kommunen. For fritak fra tvungen renovasjon se kap Innsamling av forbruksavfall 2.1 Plikter for abonnenten: Alle abonnenter plikter selv å anskaffe og holde vedlike en eller flere oppsamlingsenheter for sitt avfall. Oppsamlingsenheten er abonnenten(e)s eiendom. Oppsamlingsenhetene skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot skadedyr og ikke fører til hygieniske ulemper. Sel kommune og Nord- Gudbrandsdal Renovasjonsselskap (NGR) kan stille krav til hvilken type oppsamlingsenhet som skal benyttes, hvor stor den skal være og til det antall oppsamlingsenheter som abonnenten skal ha. Abonnenten(e)s plikt etter første ledd gjelder ikke der Sel kommune og NGR besørger utplassering av fellescontainer(e). Utplassering av fellescontainer skjer i de områder hvor veiene ikke oppfyller kravene for fremkomst for renovasjonsbilen (se kap. 2.2 Kjørerute). Sel kommune og NGR kan henvise abonnentene til å benytte disse oppsamlingsenhetene. Borettslag eller andre som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsenhet må ha kommunens samtykke. Sel kommune er behjelpelige med formidling av kontakt ved kjøp av fellescontainere. Abonnenten skal påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med forskriften. Alle abonnenter skal så langt som mulig foreta kildesortering av sitt avfall Plassering av oppsamlingsenheten: Oppsamlingsenheten skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene. Adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre henting vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig strødd.

12 18. des. Nr Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at avstanden til kjørbar vei ikke overstiger 10 m. Sel kommune kan godkjenne større avstander Bruk av oppsamlingsenheten: Oppsamlingsenheten skal ikke overfylles og den må ikke pakkes fastere med avfall enn at den lett kan tømmes. Vekt av oppsamlingsenhet som tømmes med håndmakt må ikke overstige 20 kg. Skarpe gjenstander skal pakkes godt inn. Det skal brukes renovasjonssekker i de oppsamlingsenheter hvor dette er pålagt. Renovasjonssekken(e) skal være merket «NGR». Oppsamlingsenheten skal bare benyttes til forbruksavfall (se definisjon i kap 1.2). Spesialavfall og annet avfall må abonnenten(e) selv levere på Myrmoen (se kap. 4.0 om Spesialavfall) Avfall som samles inn ved egne innsamlingsordninger: Avfallsfraksjoner der det er eller vil bli etablert andre innsamlingsordninger (spesialavfall, papir, glass, matavfall, metall etc.) skal leveres via disse ordningene og ikke legges i oppsamlingsenheten for forbruksavfall som skal til deponi eller forbrenning. Håndtering av kildesortert materiale og omlasting av avfall forgår på Myrmoen Miljøstasjon. 2.2 Kjørerute: Renovasjonsbilen kjører rute etter anvisning fra Sel kommune og NGR. Kriterier som legges til grunn for bestemmelse av kjøreruta er bl.a. vei som har snuplass og kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke nok til å tåle et kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Det er avgjørende hvor mange abonnenter som kan betjenes fra de respektive veier. 2.3 Innsamling av forbruksavfall: Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i de større oppsamlingsenhetene, eller i knyttede sekker merket «NGR» (se kap. 2.4 om type renovasjonssekk). Sekker som ikke er merket «NGR» og åpne sekker merket «NGR» blir ikke hentet. Innsamlingen av avfallet skal utføres slik at beboerene ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenheten skal forlates i lukket stand. Grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Under transport skal avfallet være sikret slik at det ikke faller av. Fra og med 1. januar 2001 innfører Sel kommune i samarbeid med NGR en ny renovasjonsordning. Fra denne dato blir det foretatt 39 innsamlinger i løpet av året, fordelt på annenhver uke i vinterhalvåret: oktober mars hver uke i sommerhalvåret: april september Abonnentene blir delt inn i tre gebyrgrupper Abonnent A: 39 sekker standardabonnement Abonnent B: 52 sekker Abonnent C: 26 sekker Abonnenter er automatisk Abonnent A om det ikke gjøres skriftlig avtale med kommunen. Abonnementet gjelder for kalenderåret. Det er ikke mulig å endre abonnementet i løpet av kalenderåret. Abonnementet gjelder til det blir sagt opp av en av partene. Endringer i avtalen mellom abonnent og kommunen skal skje skriftlig innen 1. september for påfølgende år. 2.4 Renovasjonssekker: Renovasjonssekker for et år ad gangen blir delt ut til hver abonnent. Sekkene blir levert i ruller à 13 stk. og 39 stk. Abonnenten får utlevert det antall sekker abonnementet lyder på. Sekkene brukt i renovasjonsordningen er grå og merket «NGR». Ved overdragelse av eiendommen i løpet av året må, om det ønskes noe annet enn standardabonnementet, ny renovasjonsavtale inngås mellom kommunen og den nye eieren. Fritidseiendommer som ikke er tilknyttet en fellescontainer får utlevert 13 renovasjonssekker i året. Ekstra renovasjonssekker fåes kjøpt på kommunehuset og i samvirkelagets kolonialforretninger i kommunen. Kjøpet av sekk inkluderer henting og transportering av sekken med innhold. 3. Produksjonsavfall 3.1 Plikter for bedriften: Alle bedrifter skal sørge for å ha en eller flere oppsamlingsenheter for sitt avfall. Oppsamlingsenhetene skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot skadedyr og ikke fører til hygieniske ulemper. Bedriftene skal så langt det er mulig foreta kildesortering av eget avfall. Bedriftene er selv ansvarlige i å levere sortert og usortert avfall til Myrmoen Miljøstasjon. Dersom bedriften generelt har lite avfall kan den søke Sel kommune om å bli abonnent i kommunens renovasjonsordning.

13 18. des. Nr Gebyr for levering av produksjonsavfall og spesialavfall: Følgende sortert produksjonsavfall kan leveres gratis på Myrmoen Miljøstasjon: jern/metall, ballepresset plastfolie, glass, EE-avfall (Renas), drikkekartong og bilbatteri. Alt annet sortert og usortert avfall blir gebyrlagt etter vekt. Satsene for leveranse blir fastsatt av Sel kommunestyre. Gebyr for levering av spesialavfall faktureres etter nærmere avtale. 4. Spesialavfall Spesialavfall (def. se kap. 1.2) leveres av den enkelte forbruker på Myrmoen. Husholdningsabonnenter kan levere spesialavfallet gratis (ikke bedrifter). Følgende spesialavfall kan leveres: spillolje, batterier, gasser, maling, brannfarlige væsker og brannfarlige faste stoffer, giftige og etsende stoffer. Følgende spesialavfall tas ikke imot: eksplosive stoffer, selvantennende stoffer, organiske peroksider, avskyvekkende eller infeksjonsfremmende stoffer og radioaktive stoffer. Mindre mengder bildekk fra husholdningsabonnenter og der det er betalt miljøavgift kan leveres gratis. Bildekk på felg blir belastet et gebyr pr. enhet. 4.1 Myrmoen Avfallsplass: Husholdningsabonnenter kan gratis levere sorterte, gjenvinnbare fraksjoner som papir, papp, drikkekartong, glass, metall, treverk, hageavfall og landbruksplast. Usortert materiale og ikke gjenvinnbare gjenstander/stoffer gebyrlegges etter vekt. For bedrifter gjelder kapittel Avfallsgebyrer 5.1 Hvem skal betale gebyr: Eiere av eiendommer i Sel kommune som faller inn under den kommunale renovasjonen skal betale et årlig gebyr. Det er satt fire høyder for gebyret, (1 for fritidseiendom og 3 for fastboende) avhengig av den abonnementsavtalen som foreligger. Sel kommune fastsetter i samarbeid med NGR regler for beregning av gebyrets størrelse. Bedrifter må betale for den mengden avfall de leverer på Myrmoen Miljøstasjon. Gebyr for levering blir satt etter vekten av avfallet. Husholdningsabonnenter skal ikke betale gebyr for innlevering av spesialavfall og gjenvinnbart, sortert avfall ved Myrmoen Miljøstasjon. For bedrifter se kap 3.0. Fritidseiendommer Det er innført tvungen renovasjon på fritidsbebyggelse i Sel kommune. Bolighus som brukes som fritidshus kan inngå avtale om minimum renovasjonsordning basert på 26 sekker/år. Det er bare dersom det er foretatt formell bruksendring etter Plan og at renovasjonsavgiften endres fra boligrenovasjon til hytterenovasjon eller omvendt. Fritidseiendom som får utlevert 13 renovasjonssekker i året betaler ordinær avgift for fritidsbebyggelse. 5.2 Innkreving, renter med mer: Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Den årlige abonnementsavgiften er fordelt på tre terminbeløp. Gebyr for innveid avfall faktureres fortløpende. Ny eier på eiendommer som blir overdratt i løpet av kalenderåret blir fakturert iht. inngått avtale (jf. kap 2.4 om renovasjonssekker). 6. Fritak for tvungen renovasjon: Sel kommune kan etter søknad i henhold til forurensningsloven 30 annet ledd frita bestemte eiendommer fra den kommunale renovasjonsavgiften. Søknad om fritakelse rettes skriftlig til kommunen. Hver søknad skal gis en konkret vurdering der det ikke generelt kan vises til disse forskriftene. 6.1 Beboelse av eiendommen: Om eier eller bruker er fraværende fra eiendommen i perioder av året medfører dette ingen reduksjon i renovasjonsavgiften. Dette siden: 1. Det er mulig å inngå avtale med kommunen for 4 forskjellige renovasjonsabonnement (3 for fastboende og 1 for fritidseiendommer). Abonnenten inngår det abonnementet som passer hans/hennes situasjon best.

14 1. jan. Nr Avfallsgebyret kan ikke betraktes som en mottatt kommunal tjeneste, men som betaling for kommunens tilbud om innsamling, mottak og behandling av forbruksavfall. Eiendommen fritas for renovasjonsavgift når eiendommen står tom/ikke brukes og ingen har registrert bopel der i henhold til folkeregisteret. Det er abonnenten som skriftlig må underrette kommunen om forholdene. Ved fritakelse refunderes ikke ilagt avgift for inneværende termin (jf. kap. 5.2 innkreving, renter m.m.). 6.2 Lite/ingen behov for tømming av avfall: I henhold til forurensningslovens 30 er alle avfallsprodusenter pliktig i å betale den kommunale renovasjonsavgiften. Avfallsprodusentene er imidlertid ikke pliktig i å delta i den kommunale innsamlingen. Dersom avfallsprodusenten selv kan ta hånd om avfallet på en hygienisk og miljømessig betryggende måte kan han/henne fremdeles gjøre dette. 6.3 Ikke praktisk mulig å benytte kommunens renovasjonsordning: Eiendommen blir ikke fritatt for renovasjonsavgiften selv om eiendommen ligger vanskelig til i forhold til renovatørens henterute. I de områder som ligger utenfor henteruten plasserer Sel kommune og NGR ut felles oppsamlingsenheter. Abonnenten henvises til å benytte seg av disse enhetene (se kap. 2.1). 6.4 Fritidsbolig: Abonnenten blir ikke fritatt renovasjonsavgiften for fritidsbolig. Det er innført tvungen renovasjon på fritidsbebyggelse i Sel kommune (jf. kap 5.2). 6.5 Abonnenten har trang økonomi: Abonnenten(e) blir ikke fritatt for eller redusert renovasjonsavgiften om vedkommende ikke har økonomi til å betale avgiften. Ønsker abonnenten å få støtte til å betale avgiften må vedkommende søke sosialkontoret om dette (se Hovedkapittel 1.4 om sosial omsorg og sosial trygd). 6.6 Ved divergens om oppsamlingsenhet type, antall og størrelse: Abonnenten får ikke fritak fra renovasjonsavgiften selv om han/hun er uenig i Sel kommunes/ngrs krav til oppbevaringsenhet. Sel kommune kan, i henhold til forurensningsloven 30 og renovasjonsforskriftene for kommunen (se kap 2.1) sette krav til oppbevaringsenheten. 7. Avsluttende bestemmelser 7.1 Klage: Vedtak som er fattet av Plan- og utviklingsutvalget eller andre som er delegert myndighet i medhold av disse forskriftene, kan påklages til kommunens klagenemnd. Klageretten gjelder ikke vedtatt renovasjonsavgift. 7.2 Straff: Overtredelse av disse forskrifter straffes med bøter etter forurensningslovens 79 annet ledd. 1. jan. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. Fastsatt av Vegsjefen i Vest-Agder 1. januar 2001 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr og Samferdselsdepartementets delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 8. februar Vegsjefen i Vest-Agder har gitt ny forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder. Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift av 1. januar 2000 nr. 71 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder. Av forskriften framgår hvilke veger som har fått endret aksellast, totalvekt, bredde og totallengde fra 1. januar Veglisten kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller trafikkstasjonen i Kristiansand, Mandal og Flekkefjord.

15 8. jan. Nr jan. Nr Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven 107, Lørenskog kommune, Akershus. Fastsatt av Lørenskog kommunestyre 28. juni 2000 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 8. januar Kunngjort 8. februar I 1.0 Generelt 1.1 Vedtekten har som formål å sikre en estetisk vurdering og rehabilitering av det visuelle miljøet i felles omgivelser og offentlige rom i Lørenskog kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger. 1.2 Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som etter kommunens vurdering tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene, og de skal ikke virke sjenerende. I vurderingen skal det legges stor vekt på forholdet til natur, miljø, bebyggelse, arkitektoniske elementer, grafisk design, lys- og fargebruk, materialvalg og en kvalitetsmessig god og sikker utførelse. 1.3 Skilt og reklameinnretninger skal tilfredsstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de skal vedlikeholdes. Løse plakatrester skal snarest overklistres eller fjernes. Belysningsarrangement som ikke fungerer etter hensikten, skal slokkes inntil vedlikehold er utført. Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes. 1.4 Kommunen kan kreve utarbeidet detaljerte planer som regulerer skilt og reklameinnretninger for enkelteiendommer. 2.0 Definisjoner 2.1 Reklameinnretning omfatter tekst, plakater, skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, seil, transparenter eller annet medium for formidling av budskap om varer, tjenester eller arrangementer. Biler og tilhengere som er hensatt over et kortere eller lengre tidsrom, med hovedformål å reklamere for en vare, tjeneste eller et arrangement, er også definert som en reklameinnretning etter disse vedtektene. 2.2 Skilt i vedtektens forstand omfatter informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap. 2.3 Lysreklame er en samlebetegnelse for alle typer skilt og reklameinnretninger som har lys eller blir belyst. 2.4 Vindusreklame omfatter tekst, maling, folie eller tilsvarende som er påført vindusflate eller dørpartier, eller så nær at det virker som en del av disse. Den naturlige del av en vanlig skiftende vindusutstilling omfattes ikke av vedtekten. 2.5 Reklametavler er plater eller annen arrangement for montering av fast eller utskiftbart budskap. 2.6 Variabel reklame er reklameinnretninger hvor budskapet endres mer enn en gang i døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, elektronisk, optisk eller på annen måte. Alternerende temperatur- og tidsangivelse regnes ikke som variabel reklame. 2.7 Løsfotreklame er flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering, banner og andre tekstilstykker ut fra vegg mv. 2.8 Tilfeldig reklame, reklameinnretning og plakater som klistres eller henges på vegger, stolper, gjerder, broer mv. 2.9 Visuell eksponeringsflate flater innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til reklameinnretningen alene eller i kombinasjon med andre reklameinnretninger som visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater mv. og andre markerte festeinnretninger er en del av eksponeringsflaten. 3.0 Tillatelse 3.1 Innen hele kommunen må skilt og reklameinnretninger som nevnt i vedtekt til 93 første ledd bokstav g, ikke monteres uten at kommunen etter søknad på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis midlertidig eller for et begrenset tidsrom. 3.2 Oppsetting og endring av skilt og reklame mv. som er større enn 0,5 m 2 er søknadspliktig etter disse vedtektene. Skilt mindre enn 0,5 m 2 må det søkes tillatelse om å sette opp, dersom flere slike skal monteres på samme flate. Lysreklame eller reklameinnretninger på bevaringsverdige bygninger krever alltid søknad uansett størrelse. 3.3 Ved søknad skal det oppgis hvem som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at bestemmelsene i vedtekten følges. Søknaden skal ha en fagmessig visuell presentasjon som klart viser skilt eller reklameinnretningens størrelse og utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene. 3.4 Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre skilt og reklameinnretninger som er i strid med denne vedtekt i henhold til plan- og bygningsloven Kommunen kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner. 4.0 Naturlandskap og friområder 4.1 I områder som i kommuneplanen er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde og/eller friområder,

16 8. jan. Nr eller som i reguleringsplaner er avsatt til landbruksområder, friområder eller fellesområde lek, må det ikke oppføres reklameinnretninger. 5.0 Bevaringsverdige og særpregede miljøer 5.1 Kommunen skal se til at historiske, arkitektoniske eller andre kulturelle verdier som knytter seg til en bygnings ytre og det omliggende miljø, såvidt mulig blir bevart. Skilt og reklameinnretninger skal i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse og utforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom aktuelle skilt og reklameinnretninger. 6.0 Boligområder 6.1 I områder som i kommuneplanen eller reguleringsplan er avsatt til byggeområder, hovedsaklig boliger, og i områder avsatt til offentlig formål hvor boliger tillates, må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre skilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp dersom det etter kommunens skjønn ikke sjenerer boligene. Lysreklame tillates ikke. 6.2 Skilt og reklameinnretninger fra områder som retter seg mot boligmiljøet tillates ikke, dersom det etter kommunens skjønn virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet. 7.0 Arenareklame 7.1 Arenareklame som er orientert inn mot selve området tillates, dersom den ikke ved størrelse, antall, utforming og belysning er skjemmende eller til sjenanse for det omliggende miljø. 8.0 Skilt og reklame på og ved bygninger og faste innretninger 8.1 Skilt og reklameinnretninger skal være underordnet og tilpasset bygningens og nabobebyggelsens arkitektoniske utforming, proporsjoner, materialer og farger. Dominerende skilt og reklame tillates ikke, og den skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt som er delt opp i enkeltstående bokstaver og symboler som er tilpasset fasadematerialet og som danner en helhet, er ofte å foretrekke. Virksomheter som benytter samme fasade og lignende tilstøtende områder, skal samordne utformingen. Dersom det av grafiske hensyn må brukes bakgrunn, skal denne være minst mulig. 8.2 Skilt eller reklameinnretninger skal ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims eller baldakiner. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. 8.3 For hver eiendom tillates bare ett uthengsskilt og ett veggskilt som hovedmarkering. Unntak kan gjøres for hotelldrift, større eiendommer med separate innganger til flere butikker eller fasader til flere fortau/gater. 8.4 Hvor det er flere virksomheter, skal informasjons- og henvisningsskilt så langt praktisk mulig være samlet i felles presentasjon. Det kan være et felles, fleksibelt skiltsystem, hvor enkeltbedriftenes varierende logoer og farger er underordnet eller sløyfet. 8.5 Reklame på markiser tillates ikke. Unntak kan gjøres for virksomhetens egen logo eller firmanavn dersom den ikke er dominerende, og utførelsen forøvrig er tilpasset bygningens form og farger. 8.6 På pumpetak eller gesims på bensinstasjoner tillates ikke skilt, reklame, logo eller lysende bord. 9.0 Tavler, søyler og frittstående innretninger for reklame 9.1 Reklametavler, -søyler, -master og frittstående reklameinnretninger tillates bare i bestemte områder dersom kommunen har godkjent en plan for området som omfatter alle skilt og reklameinnretninger. 9.2 Der reklametavler tillates, må det ikke oppføres innretninger med større visuell eksponeringsflate enn 7,0 m Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø Lysreklame og variabel reklame 10.1 Lysende og variabel reklame kan tillates i bestemte områder hvor kommunen har godkjent en helhetlig plan for området som omfatter alle skilt og reklameinnretninger Generelt aksepteres ikke lyskasser. Unntak kan gjøres dersom arkitektoniske forhold tillater det, og lyskassen er utformet med lukket front og sider, slik at bare tekst eller symboler gir lys Diverse reklameinnretninger 11.1 Skilt og reklame på kjøretøy som er langtidsparkert eller ikke i bruk tillates ikke Løsfotreklame tillates ikke Tilfeldig reklame tillates bare på søyler og innretninger som er bestemt for slik bruk. II Forskriften trer i kraft ved kunngjøring. Fra samme tid oppheves forskrift av 15. juli 1993 nr. 863 om vedtekt til plan- og bygningsloven 107.

17 23. jan. Nr jan. Nr Forskrift om opphevelse av forskrifter etter lov av 6. mai 1964 om laksefisket og innlandsfisket, Vest-Agder mfl. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 12. januar 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og 40. Kunngjort 8. februar Forskrift av 27. mai 1988 nr. 517 om fisket etter anadrome laksefisk ved utløpet av vassdragene på strekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, oppheves. 2. Forskrift av 25. april 1970 nr om fiskereglar for kommunane innan Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker og dei kommunane som ligg innan Sunnmøre og Romsdal laksedistrikter i Møre og Romsdal fylke, oppheves. 3. Forskriften trer i kraft straks. 15. jan. Nr Forskrift om båndtvang for hund, Voss kommune, Hordaland. Fastsett av Voss kommunestyre 21. desember 2000 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om skade på bufe ved hund 3 andre ledd. Stadfesta av Landbruksdepartementet 15. januar Kunngjort 8. februar I tida frå og med 20. august til og med 1. november pliktar eigar eller innehavar av hund i Voss kommune å halda hunden i band eller forsvarleg inngjerda eller innestengt. 2. Bestemmelsen i 1 gjeld ikkje for: a) hund når den vert brukt i reindrift b) dressert bufehund når den vert brukt til å vokta/gjeta bufe c) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening d) jakthund under utøving av lovleg jakt, samt jakthundprøvar og jakthundar på områder der trening er tillate. Bestemmelsen i fyrste ledd unntek ikkje frå bestemmelsane gjeve i lov om viltet eller med heimel i lov om viltet. 3. Brot på denne forskrifta er straffbart. 4. Denne forskrifta trer i kraft straks. Frå same tid oppheves forskrift av 24. november 1934 om bandtvang for hund i Voss herad. 23. jan. Nr Forskrift om politivedtekt, Folldal kommune, Hedmark. Fastsatt av Folldal kommunestyre 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 23. januar Kunngjort 8. februar Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.

18 23. jan. Nr Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Kapittel III. Sikring av ferdselen 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i 9, 10 og 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 12 ikke lenger er til stede. 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. 15. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel IV. Hindre tilgrising 16. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. 17. Avfall Den som driver næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.

19 23. jan. Nr Kapittel V. Offentlige anlegg 18. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle, ake, bruke rullebrett eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel VI. Husdyr m.m. 19. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Unntatt herfra er uinnhegnet offentlig vei som går gjennom lovlig beitemark, hvor hest, storfe, sau eller geit mv. kan beite. Fjærfe må ikke slippes på offentlig sted. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. 20. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted, skal holdes i bånd. Det samme gjelder hunder som på grunn av sin størrelse eller rase kan være egnet til å framkalle frykt. 21. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunder etterlater seg på offentlig sted. 22. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i 20 og 21. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. 23. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må i god tid og senest 2 måneder før søke om dette. Politilovens 11 får tilsvarende anvendelse. 24. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må senest 14 dager før sende melding til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn 25. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser 26. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. 27. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av politilovens 14, straffes etter samme lovs 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. 28. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 12. november 1951 nr om politivedtekt, Folldal kommune, Hedmark.

20 24. jan. Nr jan. Nr Forskrift om jakt på gaupe i 2001, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 24. januar 2001 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe 4 og 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9, 12, 26 nr. 3 og 4, 48 og 50. Kunngjort 8. februar I Troms fylke er det tillatt å felle 14 gauper. Kvoten fordeles på følgende områder: Nord-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord, med unntak av de deler av Storfjord kommune som ligger på Lyngenhalvøya. Kvote: 4 gauper. Midt-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lenvik, Dyrøy, Sørreisa, Salangen, Bardu, Målselv ekskl. Øvre Dividal nasjonalpark samt Balsfjord kommune med unntak av arealet nord for riksvei 858 Nordfjordbotn Skjeret (Malangshalvøya), og arealet nord for E6 Nordkjosbotn Storfjord kommunegrense. Kvote: 3 gauper. Sør-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland. Kvote: 2 gauper. Frikvote som kan fordeles av Fylkesmannen under jakta: 5 gauper. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til en hver tid stanse kvotejakta eller redusere den fastsatte kvote. Det er innenfor jakttiden tillatt å utøve jakt på gaupe uten kvotebegrensning i følgende områder i fylket: Alle øyer (i saltvann) i Troms fylke samt halvøyene Malangshalvøya nord for riksvei 858 Nordfjordbotn Skjeret og Stuoranjarga (halvøya mellom Ullsfjorden og Balsfjorden), og Lyngenhalvøya nord for E6 Nordkjosbotn Oteren. 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til Fylkesmannen og kommunen/kommunalt viltorgan. Melding kan gis på tlf hos Fylkesmannen. I områder med kvotebegrensning plikter jeger å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til en hver tid er felt. 3. Jakttida er 1. februar 31. mars. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte området. 4. Jeger plikter å påvise fellingssted og framvise felt gaupe dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger/preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av Fylkesmannen, senest 1. juni Hvis gaupe sendes preparant skal dette gjøres innen 1. mai Utgifter til frakt dekkes av mottaker. 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2001 til og med 31. mars jan. Nr Forskrift om Båstad som typisk turiststed, Trøgstad kommune, Østfold. Fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 24. januar 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven) 3 fjerde ledd. Kunngjort 8. februar I Tettstedet Båstad i Trøgstad kommune med avgrensning som angitt på kart over området i målestokk 1: skal regnes som typisk turiststed i tiden 1. mars til og med 31. august. Utsalgssteder er i denne tiden således unntatt fra alminnelige åpningstider som fastsatt i lov om åpningstider 2. Forskriften trer i kraft straks. II 24. jan. Nr Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2001, Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 24. januar 2001 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe 5 og 6 tredje ledd, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 8. februar I Oppland er det tillatt å felle 17 gauper under kvotejakt i Av disse kan maksimalt 6 gauper være hunndyr, uavhengig av alder. I februar er kvoten fordelt på to regioner slik: Region 1: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja kommuner; delkvote 9 dyr. Hunndyrkvote: 3 dyr uavhengig av alder. Region 2: Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Nord-