Studieplan 2012/2013

Transkript

1 Bachelor i webutvikling Studieplan 2012/2013 Studieprogramkode BWU Innledning Siden midten av 1990-tallet har webutvikling vært en av de raskest voksende industrier i verden. Veksten i industrien presses frem av store bedrifter som ønsker å selge produkter og tjenester, men også på grunn av automatisering av arbeidsflyt og webbaserte tjenester. Tidligere var disse kun tilgjengelige som programmer installert lokalt på hver enkelt datamaskin, men med utviklingen av webbaserte tjenester har det blitt skapt nye metoder for kommunikasjon og muliggjøring av desentralisert informasjons- og mediedistribusjon. Brukerne vil i stadig mindre grad være avhengig av en bestemt arbeidsstasjon for å kunne få tilgang til og arbeide med sine programmer. Webutvikling er et vidt begrep som omfatter alle aktiviteter innenfor bearbeidelse av nettsteder for World Wide Web, eller tilsvarende plattformer. Dette kan inkludere e-handel, forretningsutvikling, design, innholdsproduksjon, klient- og serversidescripting, webserverkonfigurasjon, mediekonvergens og utvikling av webgrensesnittet på mobile enheter, og baserer seg helt og holdent på en eller annen form for medieteknologi. Webutvikling kan strekke seg fra det å lage en statisk enkeltside med ren tekst til de mest komplekse webbaserte internettapplikasjoner, elektroniske bedrifter, forretningskritiske løsninger eller sosiale nettverkstjenester. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en heltidsutdanning på lavere grad (Syklus 1) med normert studietid 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng. Studiet fører frem til graden Bachelor i webutvikling. Forventet læringsutbytte Kunnskap: Uteksaminerte kandidater skal ha bred kunnskap om utvikling og vedlikehold av web- og mobilløsninger, publisering og visuell presentasjon over et bredt spekter av plattformer og teknologier og utviklingsprosesser og -metoder innen medie- og informasjonsteknologi. De skal kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor webutviklingsfagområdet og kunne oppdatere og videreutvikle både sine teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen utvikling av løsninger for ulike web- og mobilplattformer og -teknologier. Kandidaten skal også ha kunnskap om webteknologiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: Kandidatene skal gjennom studiets emner kunne anvende kunnskap om utvikling av løsninger for webplattformer og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. De skal kunne reflektere over egen faglig utøvelse og 1 / 113

2 justere denne under veiledning og de skal kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidatene skal videre kunne beherske faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer relevante for arbeid i IT-baserte utviklingsprosjekter. Generell kompetanse: Ferdig utdannede webutviklere skal ha innsikt i aktuelle problemstillinger rundt opphavsrett, autentisering, datasikkerhet og informasjonsflyt. De skal kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. De skal kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom de ulike mediene webteknologien kan utnyttes brukt i. De skal kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor web- og mobilutvikling og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Webutviklingfagområdets raske utvikling og stadige skiftning krever i tillegg at kandidatene kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser. Studiet er spesielt godt tilrettelagt for å fortsette på HiGs egen Master i brukersentrert mediedesign. Forutsatt at man har minimum R1 fra videregående (evt. høgskolens sommerkurs) og velger matematikk som valgfag, vil studiet kvalifiserer til opptak ved it- og mediebaserte mastergradsstudier både nasjonalt og internasjonalt, blant annet HiGs Master in Applied Computer Science. Fullført studium vil kvalifisere for arbeid med webtekniske løsninger og produksjon i: web-, mobil- og multimedieutviklingsselskaper forlag, aviser, radio, fjernsyn og grafiske bedrifter bedrifter som utvikler interaktiv programvare andre bedrifter som jobber med produksjon av medie-, mobil- og webrelaterte produkter. Målgruppe Studiet passer for alle som har interesse i å lære seg utvikling av løsninger for web og mobile enheter. Det stilles ikke krav om spesielle ferdigheter innen data på forhånd, siden dette opparbeides gradvis gjennom studiet. Studiet passer både elever som kommer rett fra videregående skole og søkere som etter noen år i yrkeslivet har fattet interesse for utvikling av webbaserte løsninger. Opptakskrav og rangering Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Studiet er bygget opp med en grunnstamme av emner som er obligatoriske for alle studenter. I tillegg velger studentene i tredje studieår fordypningsområde i egne valgbare emner, samt i bacheloroppgaven, som strekker seg over hele det siste semesteret. Studiets to første semestre er satt sammen med den hensikt å gi studentene bred forståelse for og god innsikt i de ulike teknologier og metoder for utvikling av webløsninger. I tillegg vil de emneoverbyggende prosjektene starte opp i 2. semester. I tredje og fjerde semester vil det fokuseres mer i dybden innenfor webrelaterte teknologier og utviklingsmetoder, og de emneoverbyggende prosjektene fortsetter i 4. semester. I siste studieår får studentene mulighet til å fordype seg innenfor 2 / 113

3 selvvalgte områder relevant for webutvikling. Bachelorprosjektet er i sin helhet initiert av studenten, og stiller store krav til selvstendighet. Prosjektene blir som oftest gjennomført med en ekstern oppdragsgiver. Dette kan gi studentene en åpning mot arbeidsmarkedet, både fordi prosjektet fokuserer på relevante problemstillinger, og fordi studenter med gode referanser prioriteres av bedriftene. Sammensetningen av studiet kan deles inn i fire hovedområder: Webteknologier og utviklingsmetoder For å kunne lage fungerende webløsninger trenger kandidaten kunnskap om den grunnleggende teknologien for kommunikasjon og publisering, programmering av løsninger på ulikt nivå, forståelse og erfaring i oppbygging av web- og mobilløsninger både på klient- og serverside, forståelse for brukeren og dens behov og evnen til å tilfredsstille dens krav, informasjonsstrukturer, databaser, avansert webteknologi og evnen til å lage et fungerende, grafisk design. Medier og mediekonvergens Ulike medier og kommunikasjonskanaler smelter stadig mer sammen. Kandidaten trenger derfor også innsikt i og forståelse for hvordan man utvikler og distribuerer tekst, bilder, lyd og video i flere dimensjoner og kunne reflektere omkring medienes rolle i det moderne samfunnet. Systemutvikling, prosjektstyring og markedsorientering Kandidatene skal kjenne ulike måter å legge opp systemutviklingsprosesser på og ha god kunnskap innen utarbeidelsen av kravspesifikasjon. Videre skal studentene tilegne seg kunnskaper om de grunnleggende elementene i prosjektstyring og kunne planlegge, organisere og gjennomføre prosjekter. Emneoverbyggende prosjekter, valgemner og fordypning Her vil studentene få mulighet til å løse flere praktiske problem basert på den kunnskap de har opparbeidet seg i tillegg til ressursforelesninger innenfor tidsaktuelle temaer. Gjennom disse fire semestrene vil studentene på tvers av de ulike emner også få god innsikt i rettslige aspekter, fokus på brukeren, brukervennlig løsninger og medienes rolle i det moderne samfunnet. Studenten skal være i stand til å kombinere kunnskap de tilegner seg i de forskjellige emnene. De skal beherske ulike verktøy, og være i stand til å produsere løsninger på ulike webutviklingsnivåer. De skal også være i stand til å kritisere eget arbeid. I valgemnene gis kandidaten mulighet til å fordype seg innenfor forskjellige områder innen webutvikling som for eksempel spillutvikling, informasjonssikkerhet, markedsføring. Det samme kan kandidaten gjøre i den avsluttende bacheloroppgaven hvor det skal det skal planlegges og utføres en større, selvstendig, selvvalgt oppgave av tverrfaglig og vitenskaplig art, foreslå løsninger og dokumentere disse. I de emneoverbyggende prosjektene skal studentene utvikle forhåndsdefinerte webløsninger, gjerne knyttet til reelle webutviklingsprosjekter i bedrifter studiet samarbeider med. Disse produktene samles i en mappe som følger studenten gjennom studiet og karaktersettes mot slutten av studietiden. Prosjektene kan løpende endres og forbedres. 3 / 113

4 Som valgemner er studentene anbefalt én av tre følgende retninger: Valg av emner innen økonomi eller prosjektledelse. Disse emnene finnes ikke blant de obligatoriske i studiet, men inneholder temaer som er viktige for å kunne forstå ulike valg som må gjøres i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en produksjon. De fleste studentene vil gå ut i jobber som innebærer en prosjekt- eller mellomlederposisjon. Forståelse for bl.a. markeder, prosjekter og økonomi vil da være en forutsetning. Fokusere på produksjon og innhold ved å velge emner som utvikler forståelse og ferdigheter i alt fra videoproduksjon til spill, tekst og bildeprosessering. Fordypning i innen spesifikke områder av webutviklingsområder. Dette kan for eksempel være ulike områder innen informasjonssikkerhet eller å gå dypere inn i programvareutvikling. Studiets pedagogiske opplegg tar utgangspunkt i ordinære forelesninger. I tillegg baserer studiet seg på ulike arbeidsformer. Dette kan være praktiske øvinger, prosjektarbeid, teoretiske øvingsoppgaver, laboratoriearbeid, og skriving av essay. Studentene vil også delta i større tverrfaglige prosjekter i enkelte emner. Arbeidsformene kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Noe undervisning må påberegnes på engelsk. Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk. Forholdene er lagt til rette for en interessant, tverrfaglig studiesituasjon med tilgang til velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, digital video, digital lyd, digital fotografi, fargevitenskap, telepresens og brukskvalitet i digitale medier. Høgskolebiblioteket har et godt utvalg av medietekniske og designfaglige tidsskrifter. Tekniske forutsetninger Selv om det vil være en fordel at studentene disponerer egen PC/Mac, er dette ingen forutsetning. Høgskolen stiller maskiner til disposisjon på datalaboratorier. Studiet inneholder emner som til dels baserer seg på kunnskap om digital teknologi brukt i bearbeiding og formidling av medier. Det er dog ingen forutsetninger at studentene har forkunnskaper om emnene, undervisningen starter på et grunnleggende nivå som gjør at alle skal være i stand til å tilegne seg den samme basiskunnskapen. Sensorordning I studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer. Vurderingsformen er tilpasset emnenes egenart og omfang. Bruken av ekstern senor varierer også fra emne til emne. Detaljert informasjon om sensorordning kan finnes i hver enkelt emnebeskrivelse. Internasjonalisering Emnene undervises normalt på norsk (det må påregnes enkelte engelskspråklige forelesninger). Det er åpnet for at studenter ved Bachelor i webutvikling som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon kan gjøre avtale om dette. Studiet har et godt samarbeid med spesielt universiteter i Tyskland og Sverige, men det vil være anledning til å utveksle til skoler i blant annet Peru, Australia, Storbritannia, USA, Frankrike, Spania og Østerrike også. Det er enklest å få til utveksling i andre og tredje studieår. Klar for publisering Ja Godkjenning 4 / 113

5 Vedtatt opprettet av Høgskolestyret i sak STY 75/11. Utdanningsnivå Bachelorgrad Studiekode ved Samordnet Opptak (SO-kode) studieår Bachelor i webutvikling 2012/2013 Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT1281 Medievitenskap O 10 IMT1291 Webdesign O 10 IMT1401 Informasjons- og publiseringsteknologi O 5 IMT1161 Medierett O 5 IMT1241 Grunnleggende programmering i Java O 10 SMF2062 Markedsføring O 5 SMF1261 Merkevarebygging O 5 IMT2551 Grunnleggende Mobile Systemer O 5 IMT3391_01 Emneoverbyggende webprosjekter I O 5 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 2. studieår Bachelor i webutvikling 2013/2014 Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT2261 Informasjonsstrukturer og databaser O 10 IMT2601 Webutvikling O 10 IMT2072 Ergonomi i digitale medier O 10 IMT2243 Systemutvikling O 10 IMT3391_04 Emneoverbyggende webprosjekter II O 10 Valgemne, 10 st.p. V 10 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 3. studieår Bachelor i webutvikling 2014/2015 Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT3891 Webprosjekt III O 10 IMT3662 Mobile Development Theory O 5 IMT3672 Mobile Development Project O 5 Valgemne, 10 st.p. V 10 Valgemne, 10 st.p. V 10 IMT3912 Bacheloroppgave IMT O 20 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 5 / 113

6 Anbefalte valgemner, design- og medieemner Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT1451 Trykksaksformgiving og digital publisering V 10 IMT2411 Fargestyring V 5 5 IMT2342 Designhistorie og designteori V (NB: Begrenset antall plasser på IMT2342. Emnet må søkes manuelt, rangering på bakgrunn av karaktersnitt fra BWU.) IMT1461 Akademisk lesing og skriving for mediefag V 5 5 IMT1051 Informasjonsgrafikk V (NB: Begrenset antall plasser på IMT1051. Emnet må søkes manuelt, rangering på bakgrunn av karaktersnitt fra BWU.) IMT1112 Fotografihistorie og bildekommunikasjon V 10 (NB: Begrenset antall plasser på IMT1112. Emnet må søkes manuelt, rangering på bakgrunn av karaktersnitt fra BWU.) IMT1101 Typografi V 10 IMT3541 Veiledet praksis i medie- og informatikkfag V SMF1202 Prosjektstyring V 5 IMT1361 Spilldesign V 10 IMT1421 Ledelse og innovasjon i mediebedrifter V 5 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Anbefalte valgemner, tekniske emner (NB: Kan ha tilleggskrav om matematikk R1) Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT1082 Objekt-orientert programmering V 10 (NB: Forutsetter bestått matematikk R1, bygger på IMT1031, vil kreve selvstudium i C++) IMT1301 Digital bildereproduksjon og fargestyring V 10 IMT1132 Risikostyring: metodikk og standarder V 10 IMT2431 Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet V (NB: Forutsetter bestått matematikk R1, bygger på REA1101 Matematikk for informatikkfag) IMT1381 IT Service Management V 5 5 IMT2021 Algoritmiske metoder V 10 (NB: Forutsetter bestått matematikk R1, bygger på REA1101 Matematikk for informatikkfag) IMT2291 WWW-Teknologi V (NB: Forutsetter bestått matematikk R1, samt IMT1031 Grunnleggende programmering eller IMT1441 Programmering for web I) REA1101 Matematikk for informatikkfag V 10 (NB: Forutsetter bestått matematikk R1) IMT1121 Innføring i informasjonssikkerhet V 10 IMT2581 Rask prototyping og innovasjon V 2,5 2,5 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Det vil også være mulig å velge andre valgemner, etter godkjenning fra studieprogramansvarlig. 6 / 113

7 Emneoversikt IMT1451 Trykksaksformgiving og digital publisering Emnekode: IMT1451 Emnenavn: Trykksaksformgiving og digital publisering Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Vår Språk: Norsk Anbefalt forkunnskap: IMT1041/ Informasjons- og publiseringsteknologi Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne skal studenten: inneha kunnskaper om designmetoder og idéutvikling inneha kunnskaper om teorier, prosesser og verktøy knyttet til fremstilling av trykte papirmedier kjenne til virkemåter og kapasiteter for programvare brukt i framstilling av trykksaker ha kunnskap om filformater og klargjøring av digitalt materiale for trykk ha kjennskap til produksjonsprosesser og materialer med relevante egenskaper for trykksaker ha kjennskap til produksjonsprosesser og formater for digital publisering kunne anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger, slik som å produsere en trykksak fram til leveranse for trykking samt tilrettelegging for digital publisering beherske teorien på en slik måte at de er i stand til å formidle sentralt fagstoff som teorier og løsninger både skriftlig og muntlig 7 / 113

8 Emnets temaer: Design og idé: Design research Kreativitet og idéutvikling Planmessig design Designrealisering Førtrykk: Trykk: Digitalt materiale og formater Bildebehandling og klargjøring Sideombrekking Optimalisering for trykk Digital arbeidsflyt Proofing (prøvetrykk) Utskytning Substrategenskaper Papirkvaliteter Digital publisering: filformater og standarder for digitale publikasjoner grunnleggende e-bok tilrettelegging grunnleggende html og css Pedagogiske metoder: Forelesninger Annet Pedagogiske metoder (fritekst): Workshops Obligatoriske oppgave(r) Formativ/iterativ veiledning Emnet vil bestå av forelesninger, workshops, veiledning og et større designarbeide som klargjøres for trykk og digital publisering i ulike kanaler. Det praktiske arbeidet skal følges av et metodenotat hvor studenten redegjør for research, kreativ prosess, produksjonsprosess og ferdigstilling av de enkelte delene i arbeidet. Mappevurdering (utfyllende opplysning i tekstfelt) Studentene samler et antall arbeider i en mappe. Arbeidene skal følges av et metodenotat. Mappen må inneholde et nærmere spesifisert antall delarbeider for å bli vurdert. Det foretas en helhetlig vurdering av mappen sammen med metodenotatet. 8 / 113

9 Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Sensureres av intern sensor. I tillegg benyttes ekstern sensor periodisk, neste gang i Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ved neste ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: Se punkt om mappevurdering Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Ole Edward Wattne Emneansvarlig: Høgskolelektor Ole E. Wattne Læremidler: Bøker: Endelig liste publiseres høsten Johansson, K., P. Linndberg og R. Rydberg (2007). A guide to Graphic Print Production, Second Edition, Jophn Wiley & Sons. Karjaluto, Eric (2014):The Design Method a philosophy and process for functional visual communication,new Riders Erstatter: IMT1232 Trykksaksproduksjon Supplerende opplysninger: Aktuelle tidsskrift i HiGs bibliotek: AGI Aktuel Grafisk Information, AGI Norsk Grafisk Tidsskrift, Deutscher Drucker, Druckspiegel, In-publish, Journal of Print and Media Technology Research, The Seybold Report, Typografiske Meddelelser Aktuelle klassenummer i HiGs bibliotek: 681.6, 686 Emnet har ca. 50% faglig overlapp med IMT1232 Trykksaksproduksjon Emnet er kun tilgjengelig for studenter på Bachelor i mediedesign. 9 / 113

10 Klar for publisering: Ja 10 / 113

11 IMT2411 Fargestyring Emnekode: IMT2411 Emnenavn: Fargestyring Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Vår Språk: Norsk, alternativt engelsk Forventet læringsutbytte: Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om farge og bilderelatert digital teknologi. Studentene skal forstå utfordringene som ligger i å oppnå konsistent fargegjengivelse i forskjellige medier. De skal kunne anvende dagens teknologi for fargestyring på applikasjonsnivå, men også demonstrere en kritisk sans i forhold til teknologiens begrensninger. Emnets temaer: - Farger og fargesyn - Fargemetrikk og fargemåling - Digital bildereproduksjonsteknologi - Komponenter til Fargestyring - Bildekvalitet - Arbeidsflyt - Fargestyring på applikasjonsnivå Pedagogiske metoder: Forelesninger Gruppearbeid Lab.øvelser Obligatoriske oppgaver Skriftlig eksamen, 3 timer Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Vurderes av intern sensor 11 / 113

12 Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Godkjent kalkulator Obligatoriske arbeidskrav: 2 obligatoriske oppgaver og laboratoriearbeider. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Peter Nussbaum Emneansvarlig: Førsteamanuensis Peter Nussbaum Læremidler: Ashe, Tom P. (2014) Color Management & Quality Output, Working with Color from Camera to Display to Print, Focal Press UK Sharma, Abhay (2004) Understanding color management, New York: Thompson Forelsesningsnotater Klar for publisering: Ja Emneside (URL): 12 / 113

13 IMT2342 Designhistorie og designteori Emnekode: IMT2342 Emnenavn: Designhistorie og designteori Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Vår Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Studenten kan redegjøre for sentrale utviklingslinjer og problemstillinger innen og 1900-tallets designhistorie med referanser til stilistiske, teknologiske og sosiale aspekter ved design. Studenten kan også reflektere over designbegrepet og den status moderne design har som aktivitet, produkt og meningsbærer. Videre skal studenten kunne vise til ulike beskrivelser av designprosessen og ulike synpunkter på hva som kjennetegner designeres kunnskap og tenkemåte. Studenten vil gjennom prosessorientert skriving og omskriving av to essay, basert på formativ underveisevaluering, på inkrementelt vis ha forbedret sine analytiske ferdigheter, sin evne til kritisk refleksjon, sin skriftlige formuleringsevne, sin evne til innhenting og syntetisering av informasjon, sin evne til kildekritikk, sin evne til etterrettelig referanse- og siteringspraksis, og sine ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst. Emnets temaer: Hva er design? Design på 1800-tallet Design på 1900-tallet Design og redesign Design, oppfinnelse og innovasjon Design og masseproduksjon Form og funksjon i design Design og nasjonal identitet Design og globalisering Design i konsumentsamfunnet Problemer og løsninger Designprosess og designkunnskap Pedagogiske metoder: Forelesninger 13 / 113

14 Pedagogiske metoder (fritekst): Skriving av to essay, med formativ underveisevaluering. Essay Skriftlig eksamen, 3 timer Del 1: To essay (teller 60%) Del 2: Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 40%) Både del 1 og del 2 må bestås. Endelig summativ karaktervurdering av essayene finner sted samtidig som sensur av eksamen. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Intern sensur Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon på skriftlig eksamen. Essay må skrives på nytt ved neste gangs ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Jan Michl, PhDr. Emneansvarlig: Professor II Jan Michl Læremidler: Lawson, Bryan (2004). What designers know. Oxford: Architectural Press Petroski, Henry (1992). The evolution of useful things. Random House Michl, J. (2002). «On seeing design as redesign», Scandinavian Journal of Design History, no. 12, s [ Raizman, David (2010). History of modern design: Graphics and products since the industrial revolution. Second edition. London: Laurence King 14 / 113

15 Supplerende opplysninger: Emnet er i kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign og (som valgemne) for Bachelor i teknologidesign(bachelor i webutvikling. Maksimum 27 studenter. Aktuelle tidsskrift i HiGs bibliotek: Architectural Review, Arkitektur N, Design and Culture, Design Issues, The Design Journal, Design Management Journal, Design Management Review, Design Studies, FORMakademisk, Journal of Design History, The Journal of Sustainable Product Design, Kunst og kultur, Newdesign, Technology and Culture Aktuelle klassenummer i HiGs bibliotek: , 620.8, 701, 745 Aktuell støttelitteratur: Coldevin, Axel (1969). Epoker i Europas stilhistorie. Oslo: Aschehoug Cross, Nigel (2007). Designerly ways of knowing. Basel: Birkhäuser Verlag Erlhoff, Michael and Tim Marshall (eds) (2008). Design dictionary: Perspectives on design terminology. Basel: Birkhäuser Verlag Fallan, Kjetil (2010). Design history: Understanding theory and method. Oxford and New York: Berg Vihma, Susann (2003). Designhistoria: en introduktion. Stockholm: Raster Förlag Wildhagen, Fredrik (2012). Formgitt i Norge. [2. utgave]. Oslo: Unipub Klar for publisering: Ja 15 / 113

16 IMT1461 Akademisk lesing og skriving for mediefag Emnekode: IMT1461 Emnenavn: Akademisk lesing og skriving for mediefag Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Vår Varighet (fritekst): 1. gangs undervisning våren Språk: Norsk Anbefalt forkunnskap: IMT1281 Medievitenskap Forventet læringsutbytte: Etter endt emne skal studenten ha grunnleggende kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og rapportering. Kritisk og analytisk tenking er sentralt i akademisk lesing og skriving, studententen bevisstgjøres på dette samt får en innføring akademiske teksters kjennetegn og egenskaper. Studenten skal kunne gjennkjenne og forstå gjennomføringen av faser i et vitenskapelig arbeid (teori-bygging, formulering av forskningsspørsmål, foreta relevante metodevalg, analyse og drøfting). Studenten skal kunne rapportere i henhold til vitenskapelige/akademiske normer, og bruke verktøy som assisterer med formattering av rapporten. Emnets temaer: Vitenskapsteori Valg og vurdering i forskningsprosessen Etisk kildebruk Introduksjon til ulike metoder (kvalitativ og kvantitativ) Akademisk skriving og rapportering Pedagogiske metoder: Essay Forelesninger Obligatoriske oppgaver Veiledning Annet 16 / 113

17 Pedagogiske metoder (fritekst): Forelesninger Prosjektarbeid Veiledning Annet Teoretisk 3 timers skriftlig eksamen (teller 50%) Individuell semesteroppgave (teller 50%) Begge deler må være bestått Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: En intern sensor Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Det vil ikke bli gjennomført kontinuasjon i emnet, må tas ved neste ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Førsteamanuensis Emil Bakke Læremidler: Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving - en skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm. Østbye, H., Helland, K., Knapskog, K., Larsen, L. O., & Moe, H. (2013). Metodebok for mediefag (4th ed.). Bergen: Fagbokforlaget. Klar for publisering: Ja 17 / 113

18 IMT1051 Informasjonsgrafikk Emnekode: IMT1051 Emnenavn: Informasjonsgrafikk Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Vår Språk: Norsk, alternativt engelsk Forventet læringsutbytte: Studenten vil gjennom prosessorientert skriving og omskriving av to essay, basert på formativ underveisevaluering, på inkrementelt vis ha forbedret sine analytiske ferdigheter, sin evne til kritisk refleksjon, sin skriftlige formuleringsevne, sin evne til innhenting og syntetisering av informasjon, sin evne til kildekritikk, sin evne til etterrettelig referanse- og siteringspraksis, og sine ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst. Etter fullført emne skal studentene kunne gjøre rede for hovedtrekkene i informasjonsgrafikkens historie kunne diskutere informasjonsgrafikkens egenskaper i et kognitivt perspektiv kunne drøfte informasjonsgrafikkens potensiale som alternativ til tekst- og/eller bildebaserte grafiske representasjonsformer kunne gjøre rede for ulike sjangre av informasjonsgrafikk og hver sjangers spesifikke muligheter og begrensninger, samt potensial for demagogisk misbruk ha kunnskap om design og vurdering av informasjonsgrafikk Emnets temaer: Tabelarisk og skjematisk representasjon av kvantitativ informasjon Informasjonsgrafikkens kobling av kvantitativ og kvalitativ informasjon Informasjonsgrafikkens historie Diagrammer (søyle, linje, flate, sektor, Isotype, punkt, histogram, etc) Flytskjemaer Navigasjonsdiagram Hvordan ikke lyve med statistikk (feilkilder, feil anvendt metode, feiltolkning) Kartografi, topografiske kart, tematiske kart, geografiske informasjonssystemer Teknisk og vitenskapelig illustrasjon Datavisualisering Tabeller Utvikling og design av brukervennlige skjemaer og blanketter 18 / 113

19 Pedagogiske metoder: Forelesninger Pedagogiske metoder (fritekst): Skriving av to essay, med formativ underveisevaluering. Samt individuelt prosjektarbeid, med formativ-iterativ evaluering (gjentatte omganger med underveisveiledning). Prosjektarbeidet vil være i form av praktiske visualiseringsoppgaver av for eksempel rutetabeller, diagrammer, ordløse bruksanvisninger og skjemaer. Essay Summativ karaktervurdering av to essay etter avsluttet semester. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Sensureres av intern sensor og med periodisk bruk av ekstern sensor, neste gang våren Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ved neste gangs ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: To praktiske oppgaver. Det blir ikke gitt karakter på de praktiske prosjektene, men de må være godkjent for at emnet skal bestås. For Bachelor i mediedesign vil prosjektene inngå i studentenes arbeidsmappe av praktiske prosjekter og kan etter eget valg inngå i presentasjonsmappen som sensureres med bokstavkarakter ved avslutning av studiets tredje og siste år. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Ole Edward Wattne Emneansvarlig: Høgskolelektor Ole Wattne Læremidler: Cairo, Albert (2013): The functional art an introduction to information graphics and visualization. Berkeley: New Riders Informasjonsgrafikk (2009). Artikkelsamling Nygaard, Tor (2007). Skjemavett på Internett. Oslo: Kommuneforlaget Tufte, Edward R. ([1983] 2001). The visual display of quantitative information. Second edition. Cheshire, Connecticut: Graphics Press 19 / 113

20 Supplerende opplysninger: Emnet er kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign, og som valgemne for et begrenset antall studenter på Bachelor i webutvikling. Aktuelle tidsskrift i HiGs bibliotek: Cartographica, Information Design Journal, In Graphics (plassert som bok, Infodesign), Visible Language Aktuelle klassenummer i HiGs bibliotek: Infodesign, 526 Aktuell støttelitteratur: Bigwood, Sally and Melissa Spore (2003). Presenting numbers, tables and charts. Oxford: Oxford University Press Brasseur, Lee E. (2003). Visualizing technical information: A cultural critique. New York: Baywood Garland, Ken (1994). Mr Beck s underground map. London: Capital Transport Gresh, Alain m.fl. (2007). Le Monde Diplomatique: Globaliseringens atlas. Oslo: Diplo og Pax Forlag Jarrett, Caroline and Gerry Gaffney (2009). Forms that work: Designing web forms for usability. Burlington: Morgan Kaufmann Malamed, Connie (2009). Visual language for designers: Principles for creating graphics that people understand. Beverly, Mass.: Rockport Neurath, Marie and Robin Kinross (2009). The transformer: Principles of making Isotype charts. London: Hyphen Press Kristiansen, Jan Erik (2007). Tall kan temmes: Om å bruke og formidle statistikk. Kristiansand: IJ-forlaget Schwesinger, Borries (2010). The forms book: Best practice in creating forms for printed and online use. London: Thames & Hudson Wainer, Howard. Graphic discovery. Princeton og Oxford: Princeton University Press Wood, Denis, et al. (2006). Seeing through maps: Many ways to see the world. Oxford: New Internationalist Publications Klar for publisering: Ja Emneside (URL): 20 / 113

21 IMT1112 Fotografihistorie og bildekommunikasjon Emnekode: IMT1112 Emnenavn: Fotografihistorie og bildekommunikasjon Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Emnet skal gi studenten kunnskaper om generell fotohistorie, fotografiets reproduksjonstekniske historie og fotografiets rolle i moderne grafisk design. Emnet er også fortolkningsorientert - der studentene skal gjøre seg kjent med kritisk teori som problematiserer det publiserte/masseproduserte fotografiets egenskaper som kommunikativt medium. Emnet fokuserer også på praktisk-instrumentell bildekommunikasjon i designsammenheng. Etter fullført emne skal studenten: Kunne gjøre rede for hovedtrekkene i norsk og internasjonal fotohistorie herunder fotografiets rolle som kommunikativt medium Kjenne hovedtrekkene i de masseproduserte bildenes historie herunder deres reproduksjonshistorie Ha tilegnet seg analyttiske redskaper til å kunne analysere bilder samt diskutere deres relasjoner til visuelle tradisjoner, reproduksjonstekniske, profesjonshistoriske og samfunnsmessige forhold Kunne diskutere fotografiets rolle i moderne grafisk design Studenten vil gjennom prosessorientert skriving og omskriving av to essay, basert på formativ underveisevaluering, på inkrementelt vis ha forbedret sine analytiske ferdigheter, sin evne til kritisk refleksjon, sin skriftlige formuleringsevne, sin evne til innhenting og syntetisering av informasjon, sin evne til kildekritikk, sin evne til etterettelig referanse- og siteringspraksis, og sine ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst. 21 / 113

22 Emnets temaer: Nasjonal og internasjonal fotografihistorie Fotografiteknologiens historie Fotografiets reproduksjonstekniske historie Det masseproduserte bildet Mellomkrigstidens fotomontasje og «typofoto» og deres betydning for utviklingen av moderne grafisk design Fotografiet som kommunikativt og retorisk medium Fotografiets status som et representerende medium Fotografiets status og muligheter i den «digitale tidsalder» Praktisk-instrumentell bildekommunikasjon Pedagogiske metoder: Forelesninger Pedagogiske metoder (fritekst): Skriving av to essay, med formativ underveisevaluering. Essay Skriftlig eksamen, 3 timer Del 1: To essay (teller 60%) Del 2: Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 40%) Både del 1 og del 2 må bestås. Endelig summativ karaktervurdering av essayene finner sted samtidig som sensur av eksamen. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Intern sensur Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon på skriftlig eksamen. Essay må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk 22 / 113

23 Emneansvarlig kobling: Roger Erlandsen Emneansvarlig: Førsteamanuensis II Roger Erlandsen Læremidler: Bøker: Annet: Bo Bergström (2000). Bild & budskap: ett triangeldrama om bildkommunikasjon. Stockholm: Carlsson Bokförlag Erlandsen, Roger (2000). Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!: Om fotografiens første hundre år i Norge: Våle: Forlaget Inter-View, i samarbeid med Norges fotografforbund Wells, Liz (ed.) (2004). Photography: a critical introduction. Third ed. London: Routledge Annen litteratur/artikler/notater Supplerende opplysninger: Emnet er kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign eller for maksimum 25 studenter. Aktuelle tidsskrift i HiGs bibliotek: Aperture, Ekfrase, Fotografi, History of Photography, Photography and Culture, Visual Communication Aktuelle klassenummer i HiGs bibliotek: , 760, 770, 771, 773, 778, 779, , Aktuell støttelitteratur: Benson, Richard (2008). The printed picture. New York: The Museum of Modern Art Evans, Harold (1978). Pictures on a page. London: Heinemann Fotografia publica: Photography in print (c 2000). [Madrid]: Aldeasa / Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía Hassner, Rune (1977). Bilder för miljoner. [Stockholm]: Sveriges Radio / Rabén & Sjögren Klar for publisering: Ja 23 / 113

24 IMT1101 Typografi Emnekode: IMT1101 Emnenavn: Typografi Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomført emne: Beherske typografisk fagterminologi (norsk og engelsk) og besitte grunnleggende teori- og praksiskunnskaper om typografisk tegnsetting, orddeling og justering, detaljtypografi, typografisk skrift, typografisk design (med hovedvekt på bokdesign) og ombrekking. Kunne bygge maler og formater, og brekke om et dokument ved hjelp av programvareverktøyet InDesign. Emnets temaer: Typografi er design for lesing Manuskriptbehandling og tegnsetting Orddeling og justering Skriftkunnskap og detaljtypografi Skrift- og typografihistorie Skriftgjenkjenning Bokens grunnstruktur Artikulasjon og kohesjon Kodeksbokens bruksegenskaper Tilgangsstruktur og navigasjon Emnestruktur kontra artefaktstruktur Innføring i bruk av InDesign Bokformat og sjanger Grafiske formprinsipp Komposisjon og flatebehandling Satsspeilkonstruksjon og modulsystem Sideutforming og ombrekking med tekst og bilde Kodeksboken som tredimensjonalt objekt: Design av bind og omslag 24 / 113

25 Pedagogiske metoder: Forelesninger Pedagogiske metoder (fritekst): Gruppeprosjekter, med formativ-iterativ evaluering (gjentatte omganger med underveisveiledning). Skriftlig eksamen, 3 timer Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Ekstern sensur Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Gruppeprosjektene må være godkjent av faglærer for å kunne gå opp til eksamen. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Ole Edward Wattne Emneansvarlig: Høgskolelektor Ole Wattne Læremidler: Johansen, Eivind Arnstein InDesign CS5: Introduksjon. Kurshefte. Gjøvik: Høgskolen i Gjøvik Lund, Ole Skriftprøver. Utdrag, 28 pp. Oslo: Brødrene Fossum Rannem, Øyvin Typografi og skrift. Oslo: Abstrakt Forlag Vinje, Finn Erik Skriveregler (7. eller nyere utgave; bokmål eller nynorsk). Oslo: Aschehoug Forelesninger og tavlenotater Supplerende opplysninger: Det gis ikke karakter på de obligatoriske gruppeprosjektene. For studenter ved Bachelor i mediedesign kan imidlertid prosjektene etter eget valg inngå i den endelige mappevurderingen (med interne og eksterne sensorer) av praktiske prosjekter ved avslutning av studiets tredje og siste år. Aktuelle tidsskrift i HiGs bibliotek: 25 / 113

26 Baseline, CAP&Design, Codex, Communication Arts, Computer Arts, Computer Arts Projects, Emigre (opphørt, seks siste utgaver plassert som bok, 741.6), Eye, Grafik, Idea (plassert som bok, 741.6), Novum, Page, Print, SNDS Magazine, Språknytt, TUG-Boat, Typo grafische Monatsblätter, Typo, Typographic, Typography Papers, Visible Language Aktuelle årbøker i HiGs bibliotek: Best of news design (tidligere Best of newspaper design, ), Publication Design Annual (741.6), Typography ( ), Visuelt (741.6), Årets avissider i Norden (741.65), Årets vakreste bøker (741.6) Aktuelle klassenummer i HiGs bibliotek: (typografisk skrift, typografi, boktypografi), (grafisk design), (manuskript behandling, tegnsetting, redigerings teknikk) Aktuell støttelitteratur: 26 / 113

27 Adobe Type Library: Reference book (2004; eller nyere utgaver). Berkeley: Adobe Press / Peachpit Press de Bartolo, Carolina with Erik Spiekermann (2011). Explorations in typography / mastering the art of fine typesetting: A visual textbook for intermediate to advanced typography. San Anselmo, CA: 101 Editions Beier, Sofie (2012). Reading letters: Designing for legibility. Amsterdam: BIS Publishers Birdsall, Derek (2004). Notes on book design. New Haven & London: Yale University Press Birkvig, Henrik (2007). Birkvigs typografiske mosaik. København: Forlaget Grafisk Litteratur Bringhurst, Robert (2004). The elements of typographic style. Version 3.0. Vancouver: Hartley & Marks FontBook [ipad-app fra itunes Store] French, Nigel (2010). InDesign type: Professional typography with Adobe InDesign. Second edition. Berkeley: Adobe Press / Peachpit Press Hellmark, Christer (1997). Bokstaven, ordet, teksten: Handbok i grafisk formgivning. Stockholm: Ordfront Hochuli, Jost and Robin Kinross (1996). Designing books: Practice and theory. London: Hyphen Press I love typography [ de Jong, Stephanie & Ralf (2008). Schriftwechsel: Schrift sehen, versthen, wählen und vermitteln. Mainz: Verlag Hermann Schmidt Kvern, Olav Martin, David Blatner og Bob Bringhurst (2010). Real world Adobe InDesign CS5. Berkeley: Adobe Press / Peachpit Press Pohlen, Joep (2011). Letter fountain: The anatomy of type. Hong Kong: Taschen Powell, Gabriel (2008). Instant InDesign: Designing templates for fast and efficient page layout. Berkeley: Adobe Press / Peachpit Press Samara, Timothy (2002). Making and breaking the grid. Gloucester, Mass.: Rockport Spencer, Herbert (1969). The visible word [:problems of legibility]. Second edition. London: Lund Humphries Typografi.no [ Willberg, Hans Peter (1994). Handbuch der Einbandgestaltung. Mainz: Verlag Hermann Schmidt Willberg, Hans Peter & Friedrich Forssman (1997). Lesetypographie. Mainz: Verlag Hermann Schmidt Williams, Jim (2012).Type matters! London og New York: Merrell Klar for publisering: Ja 27 / 113

28 IMT3541 Veiledet praksis i medie- og informatikkfag Emnekode: IMT3541 Emnenavn: Veiledet praksis i medie- og informatikkfag Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Vår Varighet (fritekst): Emnet tilbys som valgemne i både høst- og vårsemesteret. Språk: Norsk Forutsetter bestått: For at studenten skal kunne velge emnet, forutsettes det at 90 studiepoeng fra 1. og 2. studieår er fullført og bestått. Forventet læringsutbytte: Studentene skal selv bidra til å finne relevant utplasseringsplass i en bedrift (som har produksjon relevant til det studiet de følger) og skal i løpet av utplasseringstiden være i stand til å gjennomføre oppgaver som blir pålagt dem av bedriften. Ved å delta i bedriftens produksjon skal studentene videreutvikle eksisterende kunnskap og oppnå ny kompetanse. De skal omsette i praksis de teoretiske kunnskaper som er ervervet gjennom de to første årene av studiet. Studentene skal være i stand til å gjøre rede for hvordan gjennomføring av sine enkelte oppgaver henger sammen med helheten i en produksjon. Videre skal studentene være i stand til å gjøre en analyse av arbeidsflyten i bedriften. Emnets temaer: Emnet innebærer at studenten er utplassert i bedrift timer pr. uke i inn til 15 uker. I løpet av denne tiden skal studentene delta i produksjon, allsidig benytte teoretiske kunnskaper og sette seg inn i bedriftens produksjon, vurdere verktøy som benyttes i produksjonen, gjøre seg kjent med bedriftens organisasjon, samt kartlegge bedriftens arbeidsflyt og rutiner. Pedagogiske metoder: Obligatoriske oppgaver Praksis Veiledning 28 / 113

29 Pedagogiske metoder (fritekst): Studenten er utplassert i bedrift og er tildelt veileder fra HiG. Både underveis og ved praksisens slutt, sender studenten skriftlige rapporter med den hensikt å vise i hvilken grad læringsutbyttet er oppnådd. Mappevurdering (utfyllende opplysning i tekstfelt) Studenten vurderes på bakgrunn av innleverte statusrapporter, sluttrapport og bedriftens vurdering av studentens arbeidsinnsats. Karakterskala: Bestått/Ikke bestått Sensorordning: En intern sensor Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Nei Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: 1-2 statusrapporter, 1 sluttrapport, minimum 180 timer arbeid i bedrift. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Terje Stafseng Emneansvarlig: Høgskolelektor Terje Stafseng Supplerende opplysninger: Kun valgemne. Studenten vil ha hovedansvar for å opprette kontakt med en bedrift der praksis kan gjennomføres. Emneansvarlig har ansvar for å godkjenne bedriften som aktuelt praksissted, og å formalisere avtale med bedriften. Klar for publisering: Ja 29 / 113

30 SMF1202 Prosjektstyring Emnekode: SMF1202 Emnenavn: Prosjektstyring Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Studentene skal etter fullført emne: - Ha kunnskaper om de grunnleggende elementene i prosjektstyring og prosjektøkonomi - Ha ferdigheter til å planlegge, organisere og gjennomføre prosjekter - Ha en generell kompetanse til å bruke teknikker for styring av prosjekter Emnets temaer: Prosjektmodeller begreper og type prosjekter Etablering og organisering bemanning, ledelsesmodeller roller for prosektleder og -medarbeidere samarbeid og motivasjon Faser i prosjektet analyse, målformulering ideskisser og problemløsning gjennomføring og implementering testing og godkjenning Planlegging og oppfølging Tid, aktivitet og ressursplanlegging Metoder for kontroll og oppfølging Pedagogiske metoder: Forelesninger Gruppearbeid Oppgaveløsning Hjemmeeksamen, 12 timer 30 / 113

31 Hjemmeeksamen i gruppe Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Intern sensor. Ekstern sensor hvert 4. år, neste gang 2014 Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Kontinuasjon ved neste ordinære eksamen i emnet Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: Ett case (gruppearbeid) må godkjennes for å ta eksamen. Ansvarlig avdeling: Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Emneansvarlig kobling: Per Øveraasen Halmrast Emneansvarlig: Høgskolelektor Per Ø Halmrast Læremidler: Prosjektarbeid, utviklings- og endringskompetanse, Gyldendal, ISBN: Erstatter: SMF1201 Supplerende opplysninger: Overlapper med BYG3171 Ledelse og drift av byggeplasser. Klar for publisering: Ja 31 / 113

32 IMT1361 Spilldesign Emnekode: IMT1361 Emnenavn: Spilldesign Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Engelsk Forventet læringsutbytte: Kunnskap : Ferdigheter: Forstå spillmekanikker og deres interaksjon Forstå prosessen knyttet til utviklingen av spill og hvordan design bidrar til en slik prosess Diskutere prosesser knyttet til spilldesign ved hjelp av korrekt terminologi Gjennomarbeide utviklingen av en idè fra spillkonsept til regler og implementering Generell kompetanse: Arbeide mer effektivt i grupper Studenten skal kjenne til grunnleggende metoder innen nytenking og innovasjon. Emnets temaer: Emnene dekket er varierte, men inkluderer Spilldesignprosess Definisjoner av games, puzzles, toys og play Spillermotivasjon Spillmekanikker Spillbalanse Fortelling- og karakterdesign Brukergrensesnittsdesign Kreativitet i grupper Dokumentasjon 32 / 113

33 Pedagogiske metoder: Forelesninger Oppgaveløsning Pedagogiske metoder (fritekst): Emnet vil hente fra studentenes egne erfaringer med spill og utvikle en verdsettelse for designprosessen ved å kreve at studenten designer innovative spill innen begrensninger. Oppgaveløsning Skriftlig eksamen, 4 timer Skriftlig eksamen, 4 timer (teller 40%) Fire oppgaveløsninger (teller 60%) Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Internal examiner, together with external examiner once every three years, next time in Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon for skriftlig eksamen Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: Studenten skal ha deltatt i 3IKK (3-timers innovasjons- og kreativitetskurs), undervisning og gruppeøvelser Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Simon J R McCallum Emneansvarlig: Associate Professor Simon McCallum Læremidler: Jesse Schell, The Art of Game Design: A book of lenses (2008) (anbefalt) Katie Salen and Eric Zimmerman, Rules of Play, Game Design Fundamentals (2004) Supplerende opplysninger: I tilfelle færre enn 5 studenter melder seg opp, kan emnets form endre seg som en følge av klassestørrelsen. Klar for publisering: Ja 33 / 113

34 Emneside (URL): Additional course information 34 / 113

35 IMT1421 Ledelse og innovasjon i mediebedrifter Emnekode: IMT1421 Emnenavn: Ledelse og innovasjon i mediebedrifter Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Etter endt emne skal studentene ha kjennskap til fagområder som inngår i begrepet ledelse i mediebedrifter, både på organisasjonstekniske og produksjonsmessige områder. Formålet med emnet er at studentene tidlig i studiet skal forstå hvordan arbeidet i en mediebedrift er organisert. Studentene skal kunne beskrive forskjeller og sammenhenger mellom ulike medier i forhold til planleggings- og kvalitetsrutiner. Ved å delta på bedriftsbesøk, skal studenten være i stand til å samle og gjengi kunnskaper om mediebedrifter og deres produksjonssystemer. De skal også gjenkjenne hvordan utviklings- og innovasjonsprosesser er integrert hos den besøkte bedriften. Emnets temaer: Oppgaven er innenfor temaer som produksjon, avdelingsinndeling og ansvarsområder. Produksjonsopplegget for et typisk oppdrag i bedriften skal beskrives i detalj, samt hvilke maskiner og utstyr som benyttes til produksjonen. Oppgaven skal også beskrive en av bedriftens kvalitetsrutiner. Til slutt skal det oppsummeres og reflekteres over temaene, og påpekes forhold som kan forandres. Pedagogiske metoder: Ekskursjoner Forelesninger Prosjektarbeid Veiledning Pedagogiske metoder (fritekst): Studietur/bedriftsbesøk Skriftlig eksamen, 3 timer Individuell eksamen. 35 / 113

36 Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Sensureres av intern sensor. Hvert 4 år vurderes eksamen også av annen ekstern sensor, neste gang Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon for skriftlig eksamen. Ved ikke godkjent prosjekt må nytt prosjektarbeide utføres og vurderes ved neste ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: En prosjektrapport utført i gruppe (på opp til fire studenter) må være godkjent. Gruppens størrelse bestemmes av emnelærer. Prosjektrapporten skal fremlegges for klassen i plenum Felles rapport fra studieturen må leveres. Studenter som ikke deltar på studieturen må levere en individuell prosjektoppgave. Denne må vurderes til godkjent. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig kobling: Peter Nussbaum Emneansvarlig: Førsteamanuensis Peter Nussbaum Læremidler: Oppgis ved emnestart. Klar for publisering: Ja 36 / 113