Forslag til planprogram. for. Kommuneplanens samfunnsdel

Transkript

1 Forslag til planprogram for Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel

2 INNHOLD 2

3 1 INNLEDNING I Plan- og bygningsloven heter det følgende om planprogram i 4-1 For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Formannskapet i Tynset kommune behandlet i møte sak om oppstart, tilnærming, organisering og framdrift for arbeidet med kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. 1. Formannskapet vedtar oppstart av arbeidet med Kommunal planstrategi i henhold til planlovens Formannskapet vedtar å starte arbeidet med revisjon av kommuneplanen. I henhold til planlovens 4.1 vedtar formannskapet oppstart av arbeidet med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. 3. Formannskapet vedtar at det legges opp til en koordinert prosess for utarbeiding av kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel 4. Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til tilnærming, framdrift og politisk prosess 5. Formannskapet slutter seg til at det utarbeides et utfordringsdokument som benyttes i arbeidet med planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, samt fortsettelsen av arbeidsprosessen med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Som et ledd i oppfølging av formannskapets vedtak er det utarbeidet et «Utfordringsdokument » som er plattform for Kommunal planstrategi , som nå er ute på høring I forslag til planstrategi er det definert strategiske valg som skal følges opp med plan- og utviklingsarbeid.strategiske valg dreier seg om å avklare hva en skal satse på - og implisitt hva en ikke skal satse på. Det fremgår av planstrategien at det er behov å tilrettelegge for en full revidering av kommuneplanen. Planprogrammet omhandler arbeidsprosess både for samfunnsdel og arealdel fordi prosessene gjennomføres nært i tid og naturlig henger sammen. Det tas sikte på å utarbeide kommuneplanens samfunnsdel med tilhørende handlingsdel i 2013, samt oppstart av arbeidet med kommuneplanens arealdel, som vil få endelig vedtak i

4 Formål med (2020) Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, og sette mål og strategier for lokalsamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Samfunnsdelen skal gi grunnlag for konkrete prioriteringer, og bidra til bedre helhetsløsninger og mer forutsigbare rammevilkår både for lokalsamfunnet og sektorenes virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel skal videre være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet. Samfunnsdelen skal også gi grunnlag for prioriteringer i arealdelen. Arealdelen Kommuneplanens areal del skal ta stilling til langsiktige utfordringer i arealpolitikken og sette mål og strategier for lokalsamfunnet som helhet og de enkelte bygder spesielt. Planen skal avklare arealbehov for bolig- og næringsutvikling, samt satsing innen reiseliv og hytteutvikling Planprogrammet skal følgelig avklare behovet og opplegget for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet bør også redegjøre for hvilke alternativer som skal inngå i planarbeidet. Arbeidet må tilpasses hva som allerede er gjort i arbeidet med den kommunale planstrategien. For kommuneplanens arealdel skal planprogrammet ligge til grunn for gjennomføring av konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-2 andre ledd. 4

5 2. Visjon og målområder «Kjem n te Tynset så trivs n» og du møter - et samfunn i vekst og utvikling 7000 i 2030?? - en effektiv og kvalitetsbevisst kommune med høyt utviklingsfokus og gode tjenester Målområde 1: Fjellregionen skal ha en fremtidsrettet og funksjonell senterstruktur med god kommunikasjon - Tynset og Røros skal være regionens sentre - Kommunesentrene i Rendalen, Folldal, Alvdal, Tolga, Os og Holtålen skal styrkes og utvikles med bakgrunn i særpreg og kvaliteter - Tynset skal være en pådriver i interkommunalt samarbeid. - Tynset skal ha en aktiv dialog med nabokommuner for å utvikle en funksjonell og attraktiv senterstruktur Målområde 2: Tynset skal være et attraktivt og sterkt regionsenter - Tynset som regionsenter skal ha en klar utviklingsprofil. 5

6 - Tynset tettsted skal utvikles helhetlig med klare geografiske utviklings-akser. - Tynset skal ha en aktiv dialog med innbyggere, næringsliv og 3. sektor i arbeidet for et sterkt regionsenter. - Målområde 3: Tynset skal ha en bærekraftig arealpolitikk og levende bygder - Tynset skal ha klare prioriteringer ut fra ønsket utviklingsprofil for de enkelta bygder. - Tynset skal ha en aktiv dialog med innbyggere, næringsliv og 3. sektor i arbeidet for levende bygder Målområde 4: Tynset skal ha en offensiv satsing for kultur- og opplevelsesnæringer - Tynset skal legge til rette for økt verdiskaping innen kultur og opplevelsesnæringene slik at dette bidrar til å øke Tynsets attraktivitet som besøksmål og som bo- og arbeidskommune. - Tynset skal framstå som et attraktivt reisemål i samarbeid med andre kommuner i Fjellregionen. - Tynset kulturhus skal være et knutepunkt i det kommunale og regionale kulturlivet. - Kunst, kultur opplevelser skal skape identiet og særpreg og gi grunnlag for vekst og utvikling. - Tynset skal ha kulturfond med egne statutter. Målområde 5: Tynset skal ha et sterkt og variert næringsliv - Sikre en netto vekst i antall arbeidsplasser på 500 i kommunen innen Styrke og utvikle Tynset som handelssenter i regionen med ambisjon å være blant topp 5 i landsmålestokk når det gjelder omsetning pr.innbygger. - Styrke og utvikle kultur- og opplevelsesnæringene - Tynset skal befeste og styrke sin status som landbrukskommune i regional- og nasjonal målestokk, basert på høy utnyttelse av naturgitte ressurser og opparbeidet kompetanse. Målområde 6 : Folkehelse - Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende og omfatte samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer folks helse, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. - Folkehelsearbeidet skal bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. - Utvikle et lokalsamfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. 6

7 - Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte, og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom. - Forebygge sykdommer og skader. Målområde 7: Kompetanse og livslang læring - Å øke befolkningens utdannings-, kunnskaps-, og kompetansenivå. - Å bidra til mer helhetlig og samordnet innsats om det 13-årige skoleløpet. - Å redusere frafall i videregående skole, bla ved etablering av flere lærlingeplasser. - En utviklingsorientert barnehage og grunnskole med fokus på læring. - Tynset skal være en pådriver i regionens arbeid med skoleutvikling. 2 STATUS OG MULIGHETER 3 Utfordringsdokumentet beskriver status for Tynsetsamfunnet og Tynset kommune som organisasjon som samfunn. Her gis en oppsummert oversikt over tema og muligheter. Tynset-samfunnet Tynset-samfunnet sine hovedutfordringer kan enklest og kortest gjengis i tabellform: Tema Befolkningsutvikling Innvandring Befolkningsfordeling Levekår Muligheter Positiv befolkningsutvikling for Tynset og Fjellregionen. Forbedre integreringen av tilflyttere fra andre land og kulturer. Utvikle en robust befolkningsstruktur som bidrar til positiv utvikling for regionen, Tynset sentrum og bærekraftige lokalsamfunn i bygdene. Videreføre regionen og kommunens gode sysselsetting- og levekårstatistikk. Gode tall innenfor sysselsetting, 7

8 uføregrad, sykemeldte og arbeidsledige, kan samlet sett være et fortrinn når folk skal velge bosted i framtida. Sosial boligstrategi Arbeidspendling Økonomi (personinntekt) Utdanning Landbruk Kartlegge status for kommunale boliger og vurdere framtidig behov for boliger til vanskeligstilte, slik at alle innbyggere har et godt boligtilbud. Utbedre infrastrukturen i regionen, slik at det fortsatt er mulig å ha en viss avstand mellom bosted og arbeidssted. I tillegg er det i et miljømessig perspektiv viktig å ha fokus på forhold som reduserer behovet for arbeidsreiser, samtidig som det jobbes med å forbedre regionens kollektivtilbud. Inntektsnivået for de næringer som er viktige og særegne for Nord-Østerdalen må holdes oppe på et tilfredsstillende nivå, og generelt etterstrebe og øke bruttoinntekten i regionen mer i samsvar med fylkessnittet. Opprettholde utdanningsnivået i kommunen og samtidig øke andelen med høyere utdanning, da dette kan være med å skape gode arbeidsplasser som tilpasses de regionale forhold. Utvikle landbruket i tråd med overordnede målsettinger i strategisk næringsplan og landbruksplan. Bidra til at landbruksnæringa utvikles i samsvar med det potensialet som finnes innenfor ulike tematiske tilnærminger. Reiseliv, kultur og opplevelsesnæring Handels- og regionsenterutvikling Gjennomføre en helhetlig og regional satsing innenfor reiseliv, herunder fokus på handel, lokal mat, kultur- og naturopplevelser, bedre overnattingssteder og prioritering av kvalitative arrangementer. Gjennom gode samarbeidsrelasjoner skape enighet om en regional visjon for hvordan Tynset og fjellregionen skal utvikle seg på en helhetlig måte. Viktige fokusområder skal være bedre infrastruktur i regionen, kvalitativ utvikling av Tynset sentrum, lokalt særpreg og utvikling av attraksjoner i et nasjonalt og regionalt perspektiv. Tynset kommune som organisasjon Tema Offentlighet og demokrati Hovedutfordring Utvikle kommunikasjon- og informasjonsstrategi for kommunen, og derigjennom forenkle formidling av 8

9 informasjon fra det offentlige sin side. Lederskap, ansvar og delegasjon Resultatfokus og effektivitet Kommunen som arbeidsgiver Utvikle en felles lederplattform som klargjør ansvarsforholdene i organisasjonens ledermodell og som systematiserer framtidig lederskap i organisasjonen. Det må utarbeides en strategi for resultatstyring og effektivitet, og derigjennom utvikle verktøy for systematisk oppfølging i ettertid. Etablere en helhetlig personal- og arbeidsgiverstrategi. 9

10 4. Del I: Kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Hovedutfordringer i kommuneplanens samfunnsdel Tynset et attraktivt og sterkt regionsenter Utviklingen av Tynset som regionsenter handler om å gjøre flere ting på en gang, samtidig som det finnes en visjon og en helhet som har en overbyggende rolle. Økt attraktivitet for Tynset som regionsenter handler også om å skape forutsigbarhet for næringsliv og innbyggere, og ha tydelige rammebetingelser for de mål som settes for utviklingen. I utviklingssammenheng er følgende av spesiell interesse: Skape enighet om en visjon for utviklingen av Tynset som ett av to regionsentre. Tilrettelegge for bedre utnyttelse av trafikken på Rv. 3 og Fv. 30. Arbeide med gode parkerings- og tilgjengelighetsløsninger i sentrumsområdet. Utvikle attraktivitet og urbanitet gjennom gode gateløp, nytt torgområde og attraktive møteplasser med lokalt særpreg. Skape et levende sentrum gjennom god fortetting både med hensyn til bolig og næringsvirksomhet. Legge til rette for «folkehelse i hverdagen» gjennom en god og sammenhengende infrastruktur av gangog sykkelveier, stier, leder og løyper. Utvikle kultur og arrangementer med lokal kvalitet, særpreg og mange aktører som utgangspunkt. Foreta lokaliseringsvalg ved nyetableringer som bidrar til å gi sentrum en mer urban karakter. Søke etter nyetableringer med et stort omlandspotensiale. Arealpolitikk og levende bygder. En offensiv holdning til utvikling av Tynsetbygdene er også å bli strukturert i forhold til hva en ønsker å utvikle av særpreg og attraktivitet i forhold til variert næringsliv og boligtilbud. Attraktive boligområder som stimulerer bolyst. Attraktive områder for fritidsboliger. Videreutvikle bygdenes sosiale infrastruktur, særpreg og attraksjonsverdi. Tilrettelegge for en aktiv reiselivsnæring samt bygde- og seterturisme. Tilrettelegge for naturopplevelser, friluftsliv og sportslige aktiviteter/arrangementer sommer som vinter gjennom en fastlagt infrastruktur av løyper, stier og leder. En bærekraftig arealpolitikk som ivartar naturmangfold, kulturminner, kulturlandskap og vassdrag. 10

11 En bærekraftig arealpolitikk som ivartar et aktivt landbruk; matproduksjon og skogsvirke. Bygdene i Tynset er definert slik i dagens kommuneplanen: Brydalen Telneset Auma Tylldalen Fåset Kvikne Nytrøa og Kvikneskogen DOKUMENTASJON OG KUNNSKAPSBEHOV Regionalt perspektiv og kunnskap - arbeidsgruppe Det er behov for å få opp et regionalt kunnskapsnivå i forhold til regionens ulike utfordringer. Ved å se Fjellregionen i sammenheng, har man best forutsetninger for å se både lokale utfordringer og muligheter. Det foreslås derfor å sette ned en arbeidsgruppe som skal nærmere på dette. En regional arbeidsgruppe vil utarbeide viktig dokumentasjon underveis i prosessen, samtidig som arbeidet vil bli viktig grunnlag for de forestående prosessene som er definert i planstrategien fra Utfordringsdokumentet. God og åpen prosess vil gi godt kunnskapsnivå De utfordringene og målsettingene som det er naturlig å sette fokus på i samfunnsdelen er godt definert gjennom kommunens planstrategi med tilhørende utfordringsdokument. For å få fram et mer detaljert kunnskapsnivå i samfunnsdelen, er det avgjørende at det gjennomføres en prosess mot ulike aktører og sektorinteresser. Samfunnsdelen skal gjenspeile de utfordringene som kommunen har, og det er naturlig å utfordre de ulike interessene som kommunen forvalter. Dette vil igjen gi et best mulig service- og tjenestenivå, samtidig som Tynset kommune som organisasjon vil ha noen konkrete mål å jobbe ut i fra. 11

12 I planstrategien er det også definert nye grep i forhold til de 7 målformuleringene: - Interkommunal kommunedelplan: senterstruktur og samferdsel i Fjellregionen. - Kommunedelplan: Tynset tettsted et attraktivt og sterkt regionsenter. - Kommuneplan arealdelen: Arealpolitikk og levende bygder. - Klima- og energiplan for Tynset. - Kultur- og opplevelsesnæringer inngår som et eget satsingsområde i NY strategisk næringsplan - Temaplan: strategisk næringsplan. - Folkehelse samspill og samordning. - Kommunedelplan: kompetanse og livslang læring PLANPROSESS Organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Informasjon og medvirkning Samordning av prosesser 4.4. Framdriftsplan 4.5. Økonomi 12

13 6 5. Del II: Kommuneplanens arealdel 6.1 Hovedutfordringer i kommuneplanens arealdel 6.2 Dokumentasjon og kunnskapsbehov 6.3 Planprosess Organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Informasjon og medvirkning 13

14 Samordning av prosesser 5.1. Framdriftsplan 5.2. Økonomi 7 Kommuneplanens arealdel skal svare opp utfordringene som er definert gjennom planstrategien og samfunnsdelens målformuleringer. Den arealbruken som foreslås skal utrede nærmere angitte fagtema, som fastsettes gjennom planprogrammet. De aktuelle utredningene skal beskrive virkninger for miljø og samfunn ved planlegging av nye områder utbygging, eller ved vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. De utredningstema som anses som aktuelle å utrede for arealdelen er: Tema Beskrivelse Miljø og naturressurser Naturverdier og biologisk mangfold Jord- og skogbruksressurser Landskap Kommunen har viktige naturverdier som bør planlegges med tanke på forvaltning I et langsiktig perspektiv, og med sikte på en naturvennlig og bærekraftig bruk. Utbygging/endret arealbruk kan få negativ virkning i forhold til sikring av det biologiske mangfoldet. Kommunens jord- og skogbruksarealer tilsier at det fortsatt bør være en bevisst forvaltning av disse arealene. Det foreslås følgelig en gjennomgang av disse arealene, slik at man kan dokumentere hvilken jord- og skogbruksmessig verdi de ulike områdene i kommunen faktisk har. Dette kan være med å legge premissene for den arealbruken som er ønskelig i kommunen. Naturlandskapet på Tynset og Fjellregionen 14

15 har et flott særpreg, og det er viktig at kommunens overordnede forvaltning av naturarven blir belyst i planprosessen. Kulturminner og kulturmiljø I kommunen befinner det seg viktige kulturminner og kulturmiljø som dokumenterer kommunens kultur og historiske utvikling, og som vil være viktig å bevare for framtida. Det foreslås å belyse dette i planprosessen. Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Universell utforming Samfunnssikkerhet Transportanalyse Tettstedutvikling I et folkehelseperspektiv er det viktig å bevisstgjøre i overordnet planlegging, at det er tilrettelagt og at det tilrettelegges for fysisk aktivitet i kommunen. Ved å sette dette i fokus, vil også disse interessene kunne avstemmes i forhold til øvrig arealbruk, enten det omhandler utbyggingsområder eller viktige hensyn i forhold til landskap og naturmiljø. Tilgjengelighet på alle plan- og tiltaksnivå er et satsingsområde. Det er viktig at dette ivaretas i all planlegging og at temaet integreres så tidlig som mulig i planleggingen. I forbindelse med arealdelen er det viktig å ha et bevisst forhold til samfunnssikkerhet, og det må utarbeides en egen risiko- og sårbarhetsanalyse som skal følge arealdelen. Viktig forhold som avdekkes i dette arbeidet, må sikres et inngrep i arealkartet, slik at man unngår en uheldig forvaltning av arealene. Tynset ligger som et knutepunkt i Fjellregionen og med god nærhet til både Rv3 og Fv.30. Det er derfor viktig å se på hvilke muligheter som finnes i et overordnet perspektiv, med tanke på å tilrettelegge kommunen på best mulig måte i forhold til kommunens framtidige utvikling. Dette arbeidet bør ha en regional tilnærming. Såfremt det framkommer forhold i dette arbeidet, bør det integreres som en del av arealdelen. Tynset sentrum inkl. Motrø-krysset kan som følge av forventet befolkningsvekst i 15

16 kommunen, også forvente en viss etterspørsel etter utvikling av sentrumsnære områder. For å svare opp dette formålet er det viktig å kartlegge hvilket arealpotensial som finnes i de allerede frigitte byggeområdene i nærheten av sentrum, og samtidig se på framtidige utviklingsretninger for sentrum. Dette kan bidra til en forutsigbar forvaltning av kommunens mest sentrale arealer. 16

17 8 PLANPROSESS 8.1 Organisering av arbeidet med kommuneplanen Arbeidet med kommuneplanen foreslås organisert på en måte som sikrer god forankring og deltagelse fra involverte parter. Formannskapet i Tynset kommune vil fungere som styringsgruppe for kommuneplanarbeidet. Deres vedtak vil legges til grunn for behandling i kommunestyret. Det foreslås videre at planproduksjon av samfunnsdel og arealdel gjøres i den administrative arbeidsgruppen, med bistand fra utførende konsulent. Deretter vil det være rådmannen som har det formelle ansvaret for å fremme de respektive planprosessene inn for formannskapet. 17

18 8.2 Informasjon og medvirkning Det er et viktig mål med kommuneplanarbeidet å ha medvirkningsmøter med ulike deler av kommunens innbyggere og evt. andre interessenter. For å sikre at informasjon om planprosessen når ut til så mange som mulig, vil det tydelig kunngjøres når arbeidet igangsettes, og når planarbeidet sendes på høring. Det foreslås også å gjennomføre medvirkningsmøter i forbindelse med både samfunnsdelen og arealdelen. Det vil da bli gitt anledning til å komme med muntlige innspill, både om kommunens framtidige behov, muligheter og utfordringer. I tillegg vil det bli gitt anledning til å komme med skriftlige innspill i etterkant av disse møtene. I praksis vil det etterstrebes en mest mulig åpen prosess, hvor det skal være enkelt å komme med sine kommentarer og innspill. I dette medvirkningsarbeidet kan kommunen sin hjemmeside spille en sentral rolle. Tidspunkt for medvirkningsmøter i bygdene foreslås gjennomført i mai/juni 2013 i forbindelse med samfunnsdelen. Omtrent ett år senere foreslås det å gjennomføre en tilsvarende runde, hvor forslag til arealdelen vil være hovedtema. Erfaringsmessig er det forhold som omhandler arealdelen som har størst allmenn interesse, og medvirkningsmøtene vil følgelig være en god anledning for å høre hva som opptar kommunens innbyggere. Det foreslås gjennomført medvirkningsmøter i alle bygdene i tillegg til Tynset sentrum. Det er også ønskelig å gjennomføre en medvirkningsprosess med barn- og unge. En av Fjellregionens hovedutfordringer vil være å bidra til at dagens unge vil bli boende, eller flytte tilbake etter endt utdanning. For å få fokus på dette i planarbeidet, foreslås det å gjennomføre en prosess mot videregående skole. En mulig vinkling på et slikt arbeid kan være framtidas kvaliteter og fortrinn i Fjellregionen Tynset, og muligens med en faglig tilnærming i forhold til kunst og håndverk. Dette kan bli spennende prosesser, som også kan involvere Hedmark fylkeskommune og evt. regionalt Framsyn hvis ønskelig. 18

19 9 FRAMDRIFTSPLAN Hele planprosessen foreslås gjennomført i løpet av 2 år. År Måned Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Planprogram Samfunnsdelen Arealdelen = Høring = Vedtak kommunestyret Det foreslås å legge følgende framdriftsplan til grunn for planarbeidet. Endelig og en mer detaljert framdriftsplan og gjennomføringsopplegg utarbeides i dialog med Tynset kommune. Spesielt fokus i en framdriftsplan vil medvirkningsprosess med bygdene m.fl. være. 10 ØKONOMI Det foreslås en økonomisk ramme på? for gjennomføring av planprosessen. Planprogram ,- Samfunnsdelen ,- Medvirkningsmøter ,- Arealdelen - Risiko- og sårbarhetsanalyse ,- - Plankart ,- - Konsekvensvurderinger ,- - Planbeskrivelse og ,- bestemmelser - Medvirkningsmøter ,- Totalt ,- 19

20 DEL III: Plattform for Kommuneplanarbeidet Rammebetingelser Overordnede perspektiver i planarbeidet 20

21 2. Rammebetingelser Nasjonale forventninger til kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven fått en bestemmelse om at det hvert 4. år skal utarbeides nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging. I en kommuneplanproesess er det viktig å ha et bevisst forhold til disse forventningene. Forventningene knytter seg i hovedsak til følgende fagområder: Klima og energi. Regionale føringer By- og tettstedsutvikling. Samferdsel og infrastruktur. Verdiskaping og næringsutvikling. Natur, kulturmiljø og landskap. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Fylkestinget i Hedmark vedtok 18. september 2012 regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi er et styringsverktøy som danner grunnlag for arbeidet med vekst og økt befolkning i Hedmark de kommende år. Visjonen i den regionale planstrategien er: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. Hovedmålet fokuserer at aattraktive lokalsamfunn og nærmiljøer skal skape identitet, bo-, utdanningsog etableringslyst. Gjennom samarbeid spesielt på de fire hovedområdene skal det oppnås bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. Kompetanse og næringsutvikling. Infrastruktur. Klima, energi og naturressurser. Attraktivitet. Strategisk plan og Næringsplan for Fjellregionen Visjon « i 2020 klart vi kan». Overordnet målsetting er: 21

22 Regionrådet for Fjellregionen vil arbeide for at alle skal kunne leve det moderne og gode liv i Fjellregionen, med et lønnsomt og framtidsrettet næringsliv, og kunne profilere oss som en grønn region. Antall arbeidsplasser og innbyggere skal øke». Hovedinnsatsområdene som er uthevet er; næringsutvikling, rekruttering, kompetanseutvikling, kultur og idrett samt infrastruktur. Strategisk plan beskriver videre hovedmål innenfor hvert tema og prioriterte oppgaver i planperioden. I tillegg fremheves andre prioriterte oppgaver innenfor; samarbeid, miljø- og energi, interkommunale ordninger. 3. Overordnede perspektiver i planarbeidet I planstrategien er det fastsatt sektorovergripende perspektiver som skal implementeres i all planlegging i Tynset. Dette er perspektiver som er gitt fokus både gjennom nasjonal og regional politikk. Perspektivene legger overordnede føringer for alt plan- og utviklingsarbeid i Tynset kommune. Denne tilnærmingen skal bidra til at vi hensyntar viktige framtidsperspektiver i både kommuneplan og detaljplanleggingen. Det er et mål at plan- og utviklingsarbeid generelt sett skal ha fokus på og vurdere hva som til enhver tid er bærekraftig utvikling. I Tynset og Fjellregionen handler bærekraftig utvikling også om å skape positiv utvikling; Demografisk. Sosialt-, kulturelt- og kunnskapsmessig. Økonomisk. Naturmangfold, kulturminner og kulturlandskap. Barn- og unge Hensynet til barns og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene er tatt inn i den nye planlovens formålsparagraf. Barn og unges interesser skal ivaretas ved å sikre og utvikle leke- og friområder i nærområdene der de bor. Det skal legges til rette for trygge gang- og sykkelforbindelser, stier og grøntområder slik at de enkelt kan ta seg fram på sykkel og til fots. Det er et mål å gi barn og unge identitet og tilhørighet i lokalmiljøet gjennom å utvikle gode møtesteder hvor de kan utfolde seg kreativt på egne premisser, samt ha muligheten til å dele opplevelser sammen med voksne. Det skal videreutvikles allsidige fritidstilbud til barn og ungdom som stimulerer identitet, tilhørighet og helse. Det skal legges til rette slik at barn og unge i Tynset aktivt skal kunne medvirke i utvikling av lokalsamfunnet både gjennom skole og fritid. De skal aktivt kunne delta i framtidig planlegging og skole-, sentrums- og nærmiljøutforming. En gjennomgående satsing for å sikre barn og unge gode oppvektsvilkår er investeringer for framtida og nødvendig om det skal være attraktivt å flytte til, og bosette seg. Integrering, likeverd og universell utforming 22

23 Integrering.Det er en nasjonal målsetting at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter, uavhengig av etnisk, kulturell, religiøs eller språklig bakgrunn. For å nå dette målet er det ikke bare nødvendig at innvandrere og flyktninger lærer norsk, setter seg inn i norske samfunnsforhold og kvalifiserer seg for det norske arbeidsmarket. Integrering er en to-sidig prosess som også stiller krav til tilpasning og endring i majoritetssamfunnet. Dette innebærer blant annet at alle skal sikres et likeverdig tilbud. Gjennom integrering ønsker Tynset kommune å nå målet om likestilling gjennom like muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse for alle uansett opprinnelse. Det er utarbeidet en egen plan for integrering av innvandrere i Tynset. Dette perspektivet skal forankres i all planlegging. Likeverd og universell utforming. Et likeverdig tjenestetilbud til alle innbyggere i Tynset kommune vil ligge som en grunnleggende forutsetning for alt planarbeid. For kommunen som tjenesteyter og forvalter er dette et viktig suksesskriterium som gir forutsigbarhet for både inn- og utbyggere. Forutsigbarhet er for mange en avgjørende faktor for trygghet og trivsel, som det vil være viktig å ha kontinuerlig fokus på. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til personlig utvikling, deltakelse i samfunnet, trygge levekår og god livskvalitet. Universell utforming er en langsiktig strategi for å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Prinsippet om universell utforming bidrar til å sikre likeverdige muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og skal forankres i all planlegging. Åpenhet og medvirkning Et levende lokaldemokrati kjennetegnes blant annet ved at det fra kommunens side legges til rette for åpne og gode prosesser, slik at lag, foreninger, næringsliv og innbyggere aktivt kan ta del i plan og utviklingsarbeid. Når de folkevalgte kjenner innbyggernes meninger, interesser og behov og legger disse til grunn for planer og strategiske beslutninger i formannskap og kommunestyret vil vi kunne utvikle funksjonelle styringsdokumenter som er godt forankret i lokalsamfunnet. All planlegging i Tynset kommune skal foregå i åpne og gode prosesser slik at planene blir forankret på en god måte og legger til rette for utvikling og verdiskaping. Folkehelse Folkehelseloven, ( 3-1) som trådte i kraft skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Folkehelsesatsingen er et viktig overordnet tverrfaglig politikkområde. Planlegging skal skje på en slik måte at den fremmer befolkningens helse og motvirker sosiale helseforskjeller, samt bidrar til å forebygge kriminalitet. Å følge opp Stortingsmelding nr 16 ( ) «Resept for et sunnere Noreg» og Strategisk plan for folkehelsearbeidet i Hedmark på lokalt plan betyr overordnet satsing innen flere områder; Utvikle trygge lokalsamfunn med gode boforhold, sosiale møteplasser som er tilrettelagt for en aktiv og meningsfylt fritid. Utvikle et arbeidsliv som er inkluderende og meningsgivende. Sette fokus på tiltak som motvirker sosial ulikhet. Sette fokus på barn, ungdom og eldre. 23

24 Folkehelsen påvirkes av enkeltfaktorer som økonomi, utdanningsnivå og kompetanse, arbeidsliv, boforhold og sosial ulikhet. Identitet, medvirkning og tilhørighet til familie, venner og lokalsamfunn, samt tilgang til kulturopplevelser, kulturminner og friluftsliv, har stor betydning. Levevaner som kosthold, fysisk aktivitet og rusmidler påvirker også folkehelsen. Med andre ord: Folkehelsen påvirkes av forhold som skapes og håndteres i alle samfunnssektorer. Det er en utfordring å skape høy bevissthet i ulike samfunnssektorer om hvilke forhold som påvirker folks helse. Det er nødvendig med et bevisst arbeid for å klargjøre sammenhenger slik at arbeidet kan tydeliggjøres og systematiseres. Å utvikle god folkehelse er ikke et anliggende for enkeltmenneskets selvdisiplin og mestring alene, men må møtes med universelle tiltak på bredt plan. Nøkkelen ligger i å skape gode lokalsamfunn og gode forutsetninger for at enkeltmennesket kan ta ansvar for egen helse. Det er et mål for Tynsetsamfunnet å ha en befolkning som opplever livskvalitet og god helse. Dette skal skje gjennom en bevisst planlegging og samfunnsutvikling. Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging blir derfor sentrale verktøy i framtida, og kan eksemplifiseres gjennom utsagnet om at «Først skaper vi mennesker våre omgivelser så skaper omgivelsene oss». Klima og energi Ny planlov beskriver oppgaver og hensyn i planleggingen.klimahensyn skal synliggjøres gjennom gode løsninger for energiforsyning og transport. Klima- og energipolitikken er global og satsingen i Tynset er konkretisert gjennom en nylig utarbeidet kommunedelplan for klima og energi Det er et hovedmål å redusere klimagassutslippene i Tynset i tråd med nasjonale mål. Det vil si at innen 2020 skal det være 20 % reduksjon sett i forhold til 1991-nivå. En god og framtidsrettet transport- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel i forhold til å redusere transportbehovet. Det er et uttrykt mål å redusere klimagassutslippene fra transport gjennom redusert bilbruk, økende andel kollektivreisende og tilrettelegging for gående og syklende. Dette innebærer at planlegging av sentrumsfunksjoner som handel, service, barnehager, skoler, flerbrukshus og boliger må ses i sammenheng og bygge på nærhetsprinsippet.en gjennomgående tenkning og høy bevissthet på dette vil på sikt redusere behovet for transport, og styrke helse og trivsel blant alle befolkningsgrupper. Risiko- og sårbarhet Den nye planloven 3.1 stadfester at planleggingen skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur og andre materielle verdier. Hensyn til risiko- og sårbarhet er viktig også i forhold til framtidig arealbruk, det gjelder både sentrumsutvikling, skole-barnehage- og boligbygging og nye arealer for næringsutvikling. I all planlegging skal risiko- og sårbarhethensyn vurderes. Naturmangfold, kulturminner, kulturlandskap og vassdrag Tynsetlandskapet har mange natur- og kulturkvaliteter som er viktig i forhold til både lokal identitet og tilhørighet, matproduksjon og biologisk mangfold, men også som attraksjonskraft. Å ivareta disse hensyn er nedfelt i kulturminneloven og den nye loven om naturmangfold. Den nye planloven 24

25 beskriver også oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1 som går på å sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer. Elveslettene utgjør dessuten også de mest fruktbare landbruksområdene. Jordressursen har, utover det å gi et åpent og estetisk vakkert kulturlandskap, en overordnet verdi i forhold til matproduksjon. Vannstruktur, vegetasjon, jordbruksareal, infrastruktur og bosettingsmønster danner ulike strukturer og slik blir landskapet delt inn i områder med ulik karakter og særpreg som er viktig å ivareta i planleggingen