DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: 117/06 Fra/til kl Til saksnr.: 124/06 Møtested: Bystyresalen

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Fra saksnr.: 117/06 Fra/til kl Til saksnr.: 124/06 Møtested: Bystyresalen Ved opprop var det 48 representanter til stede. Forfallene ble godkjent. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Tore Einar Hansen-AP, Lise Løff-AP, Lin-Merete Carlsen-AP, Haydar Øzbal-AP, Aina Margrethe Johansen-AP, Mustafa Unsal-H, Oddvar Ingebrigtsen-FrP Følgende varamedlemmer møtte: Kolbjørn Hansen-AP, Karin Bekken Aasheim-AP, Kari Nielsen-AP, Per Olav Horne-AP, Jan Ivar Weimoth-AP, Harald-Wessel-Berg-H, Anne Kristin Aabo-FrP Fra administrasjonen møtte: Rådmann Nils Fr. Wisløff, byutviklingsdirektør Arild Eek, utdanningsdirektør Kari E. Høyer, økonomidirektør Aud Norunn Strand, personaldirektør Kirsti Aas Olsen, kommunikasjonsdirektør Finn Egil Holm, prosjektsjef Elin Onsøyen, førstekonsulent Berit Skogholt Pedersen Merknad: Astrid K. Wahl-H tiltrådte kl Tore Opdal Hansen ordfører Berit Skogholt Pedersen førstekonsulent

2 Ungdomsrådet v/ leder Tine Iselin Naas Nicolaysen hadde innspill til sak 122/06 "Tagging og Graffiti videreføring av dagens praksis". SAK NR. 117/06 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE 28. NOVEMBER 2006 Ordførers innstilling: Protokollen fra bystyrets møte 28. november 2006 godkjennes. Bystyrets behandling: Anne Lise Johansen-KrF hadde en bemerkning til sak 109 "Høring, stat kirke høsten 2006": "Innstillingen fra bystyrekomiteen på spørsmål 2: Dagens statskirkeordning videreføres. Spørsmål 1, 3 8 som KS region DTV forslag til høringssvar". Innstillingen med bemerkningene ble enstemmig vedtatt. Protokollen fra bystyrets møte 28. november 2006 godkjennes. SAK NR. 118/06 BYSTYRET - REFERATSAKER Ordførers innstilling: Protokollene som angitt i saksutredningen tas til orientering. Side 2 av 14

3 Bystyrets behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Protokollene som angitt i saksutredningen tas til orientering. SAK NR. 119/06 SANATORIEVEIEN 46, REGULERINGSPLAN. AVSLUTTENDE BEHANDLING Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: I henhold til plan og bygningslovens Godkjennes forslag til reguleringsplan for Sanatorieveien 46 og Underlia 6, med tilhørende bestemmelser, og datert Bystyrets behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. I henhold til plan og bygningslovens Godkjennes forslag til reguleringsplan for Sanatorieveien 46 og Underlia 6, med tilhørende bestemmelser, og datert SAK NR. 120/06 BYSKJERM I DRAMMEN Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med NRK og Philips VidiWall om etablering av byskjerm i Drammen, som beskrevet i saken. 2. Det forutsettes at dette forberedes som et prøveprosjekt over tre år, med evaluering etter to år. 3. Rådmannen gis fullmakt til å håndtere utforming og plassering av byskjermen i selve Side 3 av 14

4 byggesaken. 4. Rådmannen forutsettes å komme tilbake tilbake med en saldering senest i 1. tertialrapport Bystyrets behandling: Johan Baumann-H fremmet følgende forslag: "Saken utsettes til første bystyremøte i januar". Begrunnelse: "Høyres oppfatning er at det i denne saken må være større klarhet i avtalene mellom NRK og kommunen, samt Phillips og kommunen. Avtalen må vise de reelle kostnadene ved prosjektet. Rådmannen bes om å legge frem forslag til finansieringsplan i forbindelse med ny sak". Ragnhild Røed-AP fremmet følgende forslag: "Saken utsettes. Det gjennomføres en bred høring av saken i Drammen". Dersom dette forslaget ikke får flertall, fremmes følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: "Drammen kommune påtar seg ingen økonomiske forpliktelser før budsjettmessig dekning er formeldt godkjent av bystyret". Rune Kjeldsen-SV fremmet følgende forslag: 1. "Saken utsettes. 2. I en periode settes det opp en installasjon, et seil eller presenning, i samme størrelse som byskjermen på plassen der skjermen er tenkt satt, dette sammen med lyd fra for eksempel NRK Buskerud sendinger vil gi alle Drammens innbyggere et inntrykk av hvordan en byskjerm kan arte seg i bybildet. Etter utløpet av perioden settes saken på formannskapets sakskart igjen". Votering: Utsettelsesforslagene ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over begrunnelsene: Johan Baumanns forslag til begrunnelse ble vedtatt med 28 (15H, 10FrP, 2KrF, 1V) mot 21 (15AP, 5SV, 1DB) stemmer. Saken utsettes. Begrunnelse: Høyres oppfatning er at det i denne saken må være større klarhet i avtalene mellom NRK og kommunen, samt Phillips og kommunen. Avtalen må vise de reelle kostnadene ved prosjektet. Rådmannen bes om å legge frem forslag til finansieringsplan i forbindelse med ny sak. Side 4 av 14

5 SAK NR. 121/06 TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - KOMMUNAL ORDNING FOR BILLIGHETS- ERSTATNING Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Forslag til vedtekter om billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn legges til grunn for behandling av innkomne krav om erstatning rettet mot Drammen kommune. 2. Vedtektene gjøres gjeldende fra , og bekjentgjøres på slik måte at aktuelle personer gis mulighet til å fremme krav. 3. Ordningen forutsettes å vare i to år, og avvikles pr Eksternt erstatningsorgan skal bestå av tre personer, derav en med juridisk og to med barnevernspedagogisk kompetanse. 5. Erstatningsorganet oppnevnes av formannskapet, og godtgjøres etter satser normalt for denne type oppdrag. Bystyrets behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Forslag til vedtekter om billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn legges til grunn for behandling av innkomne krav om erstatning rettet mot Drammen kommune. 2. Vedtektene gjøres gjeldende fra , og bekjentgjøres på slik måte at aktuelle personer gis mulighet til å fremme krav. 3. Ordningen forutsettes å vare i to år, og avvikles pr Eksternt erstatningsorgan skal bestå av tre personer, derav en med juridisk og to med barnevernspedagogisk kompetanse. 5. Erstatningsorganet oppnevnes av formannskapet, og godtgjøres etter satser normalt for denne type oppdrag. SAK NR. 122/06 TAGGING OG GRAFFITI - VIDEREFØRING AV DAGENS PRAKSIS Innstilling til bystyret fra bystyrekomité byutvikling: 1. Dagens praksis med anmeldelse, fjerning og fremsetting av krav om dekking av merutgifter som følge av tagging og graffiti på kommunal eiendom videreføres jf. Side 5 av 14

6 Politivedtektenes Muligheten for å tilrettelegge en konkret innendørs arena hvor graffiti kan utøves innenfor visse rammer utredes. Bystyrets behandling: Saksordfører Asif Ullah Khalil-SV redegjorde for saken. Johan Baumann-H fremmet følgende forslag: "Pkt. 1. Dagens praksis med anmeldelse, fjerning og fremsetting av krav om dekking av merutgifter som følge av tagging og graffiti på kommunal eiendom, jfr. politivedtektenes 20. Pkt. 2. Mulighetene for å tilrettelegge konkrete arenaer hvor graffiti kan utøves innenfor visse rammer utredes i samarbeid med ungdomsrådet. Pkt. 3. Forsøket evalueres etter 1 år". Odd A. Gusrud-KrF fremmet følgende forslag: 1. "Drammen kommune viderefører 0-toleranse overfor tagging 2. Kommunen bes tilrettelegge for 2-3 ute/inneareal for tillatt graffiti. 3. Graffitiungdomsmiljøet pålegges å begrense graffitien til anviste steder. Om selvjustisen i miljøet ikke lykkes i en prøveperiode på inntil to år vil 0-toleranse også bli innført for graffiti". Asif Ullah Khalil-SV fremmet følgende forslag: "2. Videreføre 0-toleransen ovenfor tagging, men tilrettelegge for utøvelse av graffiti på tilrettelagte plasser eid av kommunen". Kine Langum-DB fremmet følgende tilleggsforslag: "Muligheten for å tilrettelegge en konkret innendørs arena hvor graffiti kan utøves innenfor visse rammer utredes". Johan Baumann-H fremmet forslag om at saken utsettes og sendes tilbake til komiteen. Ragnhild Røed-AP fremmet følgende tillegg til pkt. 2 i komitéens innstilling: "i samarbeid med Ungdomsrådet". Ordfører foreslo at de forslagene som er fremmet følger saken. Votering: Utsettelsesforslaget fra Johan Baumann ble vedtatt med 33 (15H, 10FrP, 2KrF, 5SV, 1V) stemmer. Saken utsettes og sendes tilbake til komitéen. Side 6 av 14

7 SAK NR. 123/06 UNION SCENE - DRAMMEN INTERNASJONALE KULTURSENTERUTVIKLING AV EIENDOMMEN Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå leieavtale med Papirbredden Eiendom A/S i tråd med denne saken. Bystyrets behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå leieavtale med Papirbredden Eiendom A/S i tråd med denne saken. SAK NR. 124/06 GEBYRUTVIKLING , VANN OG AVLØP Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Rådmannens redegjørelsen om fortolkning av statens retningslinjer for beregning av selvkost tas til etteretning 2. Vann- og avløpsgebyrene økes med 5% i 2007, og legges til grunn for vann- og avløpsbudsjettet for 2007 Bystyrets behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Rådmannens redegjørelsen om fortolkning av statens retningslinjer for beregning av selvkost tas til etteretning Side 7 av 14

8 2. Vann- og avløpsgebyrene økes med 5% i 2007, og legges til grunn for vann- og avløpsbudsjettet for 2007 Side 8 av 14

9 Interpellasjon fra Gunhild Ramm Reistad-V Notat Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ C83 DRAMMEN INTERPELLASJON TIL BYSTYRET FRA GUNHILD RAMM REISTAD-V ANGÅENDE FAIRTRADE Spørsmål: Gunnhild Ramm Reistad (V) har fremmet følgende interpellasjon: Rettferdig handel er et begrep som engasjerer stadig flere. Både enkeltmennesker og organisasjoner ønsker arbeide for et etisk forbruk. Dette har medført at 150 engelske byer i dag har statusen Fairtrade Town. Konseptet har også spredt seg til andre europeiske land. I Sverige lanseres den første byen med Rättvisemärkt i Også i Norge er arbeidet i gang. Kommuner støtter Fairtrade og vil ta de første skritt mot å bli Fairtrade-kommune og vil servere Fairetrademerket kaffe og te i den sentrale forvaltningen og på politiske møter. I tillegg blir det tatt initiativ til dannelsen av en lokal styringsgruppe med representanter for lag og organisasjoner, næringsliv og kommunen. Drammen Venstre mener det ville være riktig at Drammen som ønsker å fremstå som miljøby, også tar opp arbeidet med å fremme rettferdig og etisk handel. Vil ordføreren ta opp denne saken? Litt bakgrunns-info: Fairtrade er den største og eneste uavhengige sertifiseringsordningen for fairtrade i verden. Max Havelaar kjøper og selger ikke produkter, men setter sitt garantimerke på varer som handles inn i overensstemmelse med de internasjonale standardene for Fairtrade, og har som non-profit organisasjon ikke økonomisk egeninteresser. Strenge kontrollmekanismer sikrer fairtrade-standarden og kontrollerer verdikjeden - helt fram til den enkeltes handlekurv. Svar: Fairtrade (rettferdig handel) er en internasjonal merkeordning som har til hensikt å sikre at småbønder og plantasjearbeidere i utviklingsland får tryggere arbeidsvilkår og bedre priser for sine produkter. I Norge administreres denne ordningen av stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge. Kommuner som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø kan oppnå status som Fairtrade-kommune. Kriterier fastsatt av Side 9 av 14

10 Fairtrade Max Havelaar Norge som bl.a. omhandler innkjøp, informasjon og distribusjon må oppfylles. I Norge er Sauda den eneste kommunen som har oppnådd status som Fairtradekommune. Imidlertid jobbes det aktivt i flere norske kommuner for å innføre ordningen. Innkjøp i Drammen kommune er underlagt Lov om offentlig anskaffelser med forskrift. Kommunen har med utgangspunkt i overordnet lovverk etablert et eget innkjøpsreglement som bl.a. omhandler etikk ved anskaffelser. Etikk ved anskaffelser følger av de etiske retningslinjene som er etablert som en del av kommunens ansettelses- og arbeidsreglement. Etiske retningslinjer i denne sammenheng har til hensikt å sikre at ansatte utøver god forvaltningsskikk ifht. å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Etiske retningslinger i fairtrade-sammenheng er mer knyttet opp mot sosiale standarder som utgangspunkt for internasjonal handel og innkjøp. Kommunen har forpliktelser overfor sine leverandører som det er viktig å overholde. Jeg er opptatt av at kommunen følger gjeldende regelverk på innkjøpsområdet og at etablerte rammeavtaler følges. Kommunens innkjøpsreglement gir således en god plattform for korrekt anskaffelse av varer og tjenster samt sikrer fravær av korrupsjon slik vi har sett i andre kommuner. Det er likevel naturlig ved første revisjon av innkjøpsreglementet å vurdere å etablere en profil som legger til rette for innkjøp av varer og tjenester med utgangspunkt i prinsipper om rettferdig handel (fairtrade). I forbindelse med evaluering av den politiske styringsstrukturen har jeg tatt et initiativ for en gjennomgang av alle kommunens reglementer, herunder politiske og administrative reglementer samt vedtekter og instrukser for kommunale foretak. Dette for å sikre at regelverk/instrukser er oppdaterte i forhold til etiske utfordringer. Sak om opprettelse av et etikkutvalg blir fremmet på nyåret, slik at bystyret kan forsikre seg om at det legges tyngde i å ha et regelverk og en politikk i forhold til etiske problemstillinger. Jeg vil dessuten ta kontakt med Rådet for Drammensregionen for en vurdering av etiske retningslinjer ifht. til de interkommunale selskapene. Det kan videre opplyses om at styret Drammen Kommunale Pensjonskasse arbeider med etiske vurderinger som grunnlag for pensjonskassas fondsinvesteringer. Få forvaltere har til nå tilbudt fond med etisk screening, men tilbudet øker og styret i pensjonskassa har i nyere tid plassert en andel av sin portefølje i denne type fond. Gunhild Ramm Reistad-V takket for svaret og fremmet følgende forslag som følger saken: 1. "Drammen kommune støtter Feirtrade, og vil som første skrift mot å bli Fairtradekommune/by servere Fairtrademerket kaffe og te i den sentrale forvaltningen og på politiske møter. 2. Drammen kommune vil ta initiativ til dannelsen av en lokal styringsgruppe med representanter fra lag og organisasjoner, næringslivet og kommunen" Side 10 av 14

11 Svar på spørsmål: Notat Til Fra Bystyret Ordføreren Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ C83 DRAMMEN ROCEA PUBDRIFT AS, GAMLE GRESS FOTBALLPUB SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA LAVRANS KIERULF, FRP Jeg har følgende grunngitte spørsmål til ordføreren: Vil ordføreren ta initiativ til at søknaden fra AS Rocca pubdrift om skjenkebevilling til Gamle Gress fotballpub blir forelagt bystyret for behandling. Bakgrunn for spørsmålet: Det er et bredt engasjement i byen for opprettelse av fotballpuben. Nesten 1000 underskrifter er samlet inn, Engasjerte fotballtilhengere og byen generelt trenger en fotballpub. Svar: Fra administrasjonen har jeg mottatt følgende orientering: I henhold til gjeldende reglement vedrørende politisk styringsstruktur er det bystyrekomité for byutvikling som har ansvar for å behandle alkoholsaker. Administrasjonen har fattet vedtak om ikke å innvilge søknad fra Rocea Pubdrift om etablering av pub i Tollbugata 7. Dette ble gjort etter drøfting av saken i bystyrekomité for byutvikling , hvor det kom til uttrykk et entydig flertall for en slik løsning. For øvrig har bystyrets alkoholpolitiske retningslinjer blitt lagt til grunn ved behandling av saken. Av retningslinjene framgår det at tidligere negative erfaringer med blant annet beliggenhet skal tillegges vekt ved vurdering av bevillingssøknad. I rådmannens notat, som lå til grunn for drøftingen i komitéen, var det blant annet pekt på følgende fordeler og ulemper ved etablering av ny virksomhet i Tollbugata 7. Følgende argumenter ble anført for innvilgelse: Alkohollovens vandelskrav anses oppfylt Det var ikke merknader til eiernes tidligere bevillingsutøvelse i diskoteket XL Følgende argumenter ble anført for avslag: De alkoholpolitiske retningslinjenes føringer når det gjelder beliggenhet Tidligere negative erfaringer med pubdrift på samme adresse Redegjørelse fra seks boligsammenslutninger som omfatter pubens nærmeste naboskap, om negative konsekvenser for nærmiljøet. Saken er ut fra dette avgjort, men kan gjøres til gjenstand for klagebehandling. Klageprosedyren er slik at klageinstans er fylkesmannen. Klage er foreløpig ikke registrert mottatt. Side 11 av 14

12 Slik jeg for min del har oppfattet saken, er det ingen som har innvendinger mot pubkonseptet Gamle Gress som sådan. En slik virksomhet som er skissert fra søkers side, vil kunne være en positiv tilvekst til byens uteliv. Innvendingene retter seg imidlertid mot lokaliseringen. Etter min oppfatning ville det vært positivt om et slikt konsept kunne bli etablert, mend dat på et mer hensiktsmessig sted. Side 12 av 14

13 Notat Til: Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ C83 DRAMMEN SPØRSMÅL FRA RAGNHILD RØED (AP) VEDR. Å MOTTA 30 MILLIONER KRONER TIL FATTIGDOMSTILTAK. Spørsmål: Jeg viser til oppslag i Drammens tidende der ordfører opplyser at Drammen kommune kan få opptil 30 millioner kroner i statstilskudd til fattigdomstiltak. Arbeiderpartiet har forespurt rådmannen om grunnlaget for de 30 millionene i komitemøte 5.12., men rådmannen har ikke kunnet redegjøre for dette. Jeg har derfor følgende direkte spørsmål til ordfører: 1. Hvordan har ordfører kommet frem til at Drammen kommune kan motta 30 millioner kroner til fattigdomstiltak? 2. Hvilke tiltak og hvilke innsatsområder omfattes av disse 30 mill.? Hvilke konkrete statlige tilskuddsordninger skal benyttes? 3. Er det realistisk å få så mye statstilskudd uten at Drammen kommune har en samlet handlingsplan med prioriteringer? Arbeiderpartiet mener det er viktig at Drammen kommune utnytter alle muligheter for å søke om statlige midler til bekjempelse av fattigdom. Vi understreker betydningen av at kommunen fremstår som en seriøs søker på statstilskudd med en samlet handlingsplan med tiltak for fattigdomsbekjempelse. Svar: I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007, la regjeringen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) i oktober frem følgende to handlingsplaner: Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen omfatter tiltak for til sammen 400 millioner kroner. Planen skal legge til rette for at innvandrere raskest mulig skal kunne bidra med sine ressurser til samfunnet, og hindre utvikling av et klassedelt samfunn der innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. Handlingsplan mot fattigdom omfatter tiltak for omkring 710 millioner kroner. Planen skal legge til rette for at alle får ta del i samfunnet gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle mulighet til å delta i arbeidslivet. Side 13 av 14

14 De to handlingsplanene inneholder en rekke tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. For flere av tiltakene legges det opp til at kommunene kan søke om statlige tilskuddsmidler for gjennomføring av lokale tiltak rettet mot målgruppene. Til sammen i de to handlingsplanene legger regjeringen opp til en styrking av fattigdomsbekjempelse og inkludering på vel 1 milliard kroner. Mange av tiltakene i de to handlingsplanene er svært relevante for Drammen. Drammen kommune ønsker å ha en helhetlig og offensiv tilnærming i prosessen knyttet til søknad om statlige tilskuddsmidler i henhold til de to handlingsplanene. I tillegg til å følge fastsatte søknadsprosedyrer knyttet til de enkelte tiltakene, arbeider derfor kommunen også med å utforme en overordnet og koordinert fellessøknad til de aktuelle departementene. I denne fellessøknaden legges det blant annet vekt på å synliggjøre de utfordringer Drammen står overfor som en flerkulturell by preget av etnisk mangfold og en høy andel ikke-vestlige innvandrere. Det legges videre vekt på å synliggjøre de storbyutfordringer Drammen opplever knyttet til blant annet rus, vold og fattigdom. Videre vil fellessøknaden gi en kortfattet oversikt over mange av de vellykkede tiltakene Drammen kommune allerede har gjennomført knyttet til inkludering, mangfold og fattigdom. Avslutningsvis vil fellessøknaden gi en samlet oversikt over de tiltakene i de to handlingsplanene som kommunen nå vil søke om tilskuddsmidler til, og bør samlet inneholde søknadsbeløp på i størrelsesorden 30 millioner kroner. Fellessøknaden vil vedlegges de konkrete søknader om tilskuddsmidler innenfor hvert enkelt tiltak, og skal bidra til å synliggjøre at Drammen kommune tenker helhetlig og har en søknadsprosess som er godt koordinert mellom de relevante virksomhetene i kommunen. I tillegg vil rådmannen gå i dialog med Fylkesmannen i Buskerud og Kommunenes Sentralforbund med tanke på å styrke Drammen kommunes muligheter til å få sin andel av de statlige tilskuddsmidlene. Samlet bør søknadsbeløpet være i størrelsesorden 30 millioner kroner. Et slikt beløp fra staten, sammenholdt med den sosiale profilen i det nylige vedtatte budsjett- og økonomiplan, vil kunne danne grunnlag for en historisk satsing på dette viktige arbeidet i Drammen. Jeg håper derfor staten, ved Regjeringen, følger opp sine løfter når søknaden(e) fra Drammen kommer til behandling. Side 14 av 14