Skjetleinelever til Sparsholt

Transkript

1 Nr. 7 april årgang Skjetleinelever til Sparsholt Side 6 >>Side 10 Storsalamanderprosjekt >>Side 12 Reisebrev fra Congletown / Beartown >>Side 17 Skjetleinkafé DEBIO Sparsholt College

2 Skolen har i år hatt stor fokus på entreprenørskap. Det startet med skolens egen Gründercamp i høst, der oppgaven var å gjøre om et gammelt fjøs til et miljøvennlig bygg for ungdomsaktiviteter. Skolen samarbeidet med lærere fra Entreprenørskapslinja ved Thora Storm vgs, UE- Trøndelag, og Norsk landbruksrådgivning. På fylkesgründercamp i mars fikk en av skolens ungdomsbedrifter to førstepriser; beste forretnings-plan og beste etiske idé og gikk dermed videre til den nasjonale konkurransen. Sparsholt college besøkte Skjetlein i januar og informerte elevene om mulige videre studier. Skolen i England har mye å tilby, så elevene fra agronomklassen reiste til Sparsholt på studietur. Elevene fikk oppdraget med å skrive en artikkel om turen. PED Studentene fra NTNU hadde en skoleovertagelse, det frigjorde fellesfaglærere og også de besøkte Sparsholt på sin Englandstur. Målet med besøket var å se hvordan skolen der knyttet fellesfag til programfag. Det et ledd i skolens arbeid med FYR prosjektet. Samarbeid over tunet hospitering Naturbrukslærere ved Skjetlein skal i vår hospitere ved NLR og TINE Samarbeid et fellesgode! Samlokaliseringen av Skjetlein vgs og SGK med leietakere skal bidra til økt samarbeid om kompetanseutvikling som skal komme både næringsaktører og skolen til gode. Skolen ser og utnytter disse mulighetene. Det har vært flere vellykkede arrangementer hvor skolen har hatt mulighet for å profitere på kunnskapen over tunet. I dette bladet skriver Martin Solli om Biogassdagen. Skolen var med, det var både lærere og elever som fikk høre det siste innen biogass. Kompetanseløft Samarbeidet vil føre til et kompetanseløft og en felles forståelse for hva som skal til for å gjøre utdanning innen naturbruk enda mer attraktiv. Hospitering Skolen har søkt hospiteringsmidler fra Fagenhet for videregående opplæring for at programfaglærere på naturbruk kan hospitere hos Norsk Landbruksrådgivning og TINE. Det planlegges seks dager nå i vår. I en første fase skal lærer følge NLR og TINE ute i feltet- Fase to gjelder elever de får et foredrag / en undervisningsøkt sammen med lærer fra NRL og TINE. Nettverksbygging og økt samarbeid mellom skole og bedrift kan gi elevene bedre innsikt i hvilke yrkesmuligheter de vil få etter fullført videregående opplæring. Red. Skjetlein vgs sitt mål er å tilby elevene en moderne og praktisk rettet undervisning, der de også får lære om forskjellige former for miljøvern. Derfor har skolen gledelig takket ja til et prosjekt for å beskytte rødlistearten storsalamander i samarbeid med Miljøetaten i Trondheim kommune. Vi ser frem til å møte mange nysgjerrige elever til høsten! God lesing! Helén Pedersen Det er mange kompetansemiljø på Skjetlein! 2 Rektor Samarbeid over tunet - hospitering

3 Nye Skjetlein videregående åpnet Det finnes ikke bedre investering enn i framtidig kunnskap. Derfor har vi prioritert de videregående skolene høyt i Sør-Trøndelag, og det er derfor vi har brukt 155 mill. kr på denne skolen, sa fylkesvaraordfører Arne Braut under åpningen. Fylkesvaraordføreren er opptatt av at elevene i de videregående skoler blir motivert til å satse på egen kunnskap og talent. «Derfor satser vi på skoler som gir rom for samarbeid på tvers av fag, som etterstreber mangfold og som skaper arenaer for økt skaperglede og samspill.» Satser på Energi- og miljøfag Skolens satsing på Energi- og miljøfag var også sentral i Braut sin åpningstale. «Vi ser ut på den varmeste februarstarten på 75 år. Bønder presser halmballer, og pollensesongen har startet. Samtidig vokser jordas befolkning raskt. Vi er over 7 mrd mennesker på jorda i dag, og det forventes at vi blir 2 mrd flere mennesker i Alle disse menneskene må ha mat! Og de må ha mat samtidig som vi sikrer at ressursene utnyttes bærekraftig, og at vi løser klimautfordringen.» Skolen har satset på Energi- og miljøfag, og fikk NTNUs realfagspris for i I tillegg er Skjetlein Grønt Kompetansesenter lokalisert ved skolen. Snorklipping og velkomsttale f.v. Helén Pedersen, Arne Braut, Tiril Kristiansen Skogseth (elev 1 DHA) Foto: Janne Lønsethagen «Alt ligger til rette for at dere elever på skolen kan fordype dere i disse spørsmålene», sa Braut. Nærhet til praktiske fag Direktør for utdanning Inger Christensen tror at undervisning i nær kontakt med det praktiske liv skaper motivasjon for elevene, og kan være svaret på utfordringen med frafall. «Her på Skjetlein legges det opp til praksis, det er teori og praksis hånd i hånd. Skolen har god kontakt med næringsliv og forskning. Og kan framover fokusere på samspill med næringen, for på den måten å øke rekrutteringen til skolen», uttalte hun. Rektor Helen Pedersen viste til skolens satsing på levendefag.no, og det å ha et nært forhold til materialer fra naturen. Også fra elevrådet er dette viktig. «Det er mye praksis i undervisningen, og at det er en skole uten motepress, man kan komme i joggebukse hvis man vil.» Kunnskapssenter for landbruk Lars Rosmo leder av bondelaget ST understreker at Skjetlein skal være et kunnskapssenter for landbruk i Sør-Trøndelag. Klimavennlig bygg I følge eiendomssjef i fylkeskommunen Rune Venås går man ned fra til 5000 km2 som må varmes opp. «Dette kan være utfordrende prosesser, så vi har lagt veldig vekt på involvering av brukerne underveis for å få det beste resultatet.» Karl-Henrik Linder Janne Lønsethagen Nye Skjetlein videregående åpnet 3

4 Fylkesmesse for ungdomsbedrifter Fylkesmessen ble gjennomført for første gang i Sør-Trøndelag. Det var mange ungdomsbedrifter som fikk mulighet å vise seg frem 13. mars på magneten kjøpesenter i Steinkjer, deriblant seks ungdomsbedrifter fra Skkjetlein. Undervisningen i entreprenørskap ved Skjetlein er lagt inn i programfaget på VG2 Naturbruk og Hest og hovslager. Dette programfaget har mange læreplanmål som er sammenfallende med intensjon og mål i undervisningsopplegget som Ungt Entreprenørskap tilbyr for videregående skole. Dette er nettbasert gjennom ue.no hvor elevene kan følge UB-løypa, som rinn for trinn tar elevene framover i prosessen med å drive egen bedrift. Det hele starter med at elevene danner samarbeidsgrupper som gjennom ulike kreative øvelser utvikler forretningsideer. Når forretningsideen er klar, så er neste trinn å etablere bedriften og sette i gang med ulike aktiviteter. Eksempler på dette er å finne navn på bedriften, lage ansettelseskontrakter, finne en mentor fra næringslivet, betale inn startkapital og til slutt registrere bedriften i Brønnøysund etter å ha laget vedtekter og ha avholdt stiftelsesmøte. Da er etableringsfasen gjennomført. Neste fase er driftsfasen. Det tar ofte litt tid å komme hit. Men etter hvert er de fleste i gang med å blant annet skrive forretningsplan. Sterk som Stål UB: f.v. Anna, Kjersti, Ingri, Malin og Mildrid Dette skal være et hoveddokument som elevene skriver og utvikler i samarbeid, og blir til et plan- og informasjonsdokument for bedriften, men er også nyttig overfor bank og forretningsforbindelser. Planen omhandler organisasjon,,markedsplan/føring, økonomi og mye mer. Ellers er det mange aktiviteter som må gjennomføres i en bedrift. Foruten markedsundersøkelser, markedsføring og salg, må bedriften styres gjennom daglig ledelse og styremøter. Etterhvert er det behov for å opprette bankkonto slik at bedriftens penger er trygge. For å ha økonomisk oversikt til enhver tid må økonomiansvarlig føre og holde regnskapet ajour. Oppgavene er mange og tiden går fort framover til Fylkesmessa for ungdomsbedrifter medio mars. Da er det viktig å ha lagt grunnlaget for å kunne melde seg på ulike konkurranser. Noen konkurranser krever forhåndsinnleverte dokumenter, og for disse er det premieutdeling tidlig på messedagen. Andre avgjøres i løpet av messedagen. Alle bedrifter deltar i konkurranse om å ha den beste standen på messa. Alt i alt deles det ut ca. 15 priser inkl. beste ungdomsbedrift. UE: «Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier 4 Fylkesmesse for ungdomsbedrifter

5 Slafs UE: f.v. Esten, Helene, Stine og Mailinn De aller beste bedriftene belønnes med «gullbillett» til NM for ungdomsbedrifter på Lillestrøm. På Skjetlein har vi i vinter vært så heldige å ha interesserte og motiverte elever på Vg 2 Naturbruk/Hest og hovslager. Fra Skjetlein deltok 6 bedrifter, totalt stilte ca. 80 bedrifter fra Sør- og Nord-Trøndelag til sammen. Ungdomsbedriftene fra Skjetlein var flink til å presentere seg på messen. Sterk som stål UB tok to førstepriser i klassene for beste forretningsplan og beste sosiale entreprenør. De vant en gullbillett og får dra til NM i slutten av april. Slafs UB vant en 2.pris i klassen for beste matopplevelse og en 3.pris for beste regnskap. Gratulerer! I april/mai skal bedriften legges ned. Da skal all produksjon og salg opphøre, regnskap skal avsluttes og revisjonsrapport skrives. Årsrapport skal skrives og bankkonto avsluttes. Overskudd må fordeles etter vedtektene og avsluttende generalforsamling holdes. Til slutt legges bedriften ned med avregistrering på nettet. Ungt entreprenørskap UE - Norge Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Ungt Entreprenørskap består av et nasjonalt sekretariat (UE Norge) og 17 fylkesorganisasjoner. Nettverket bindes sammen av felles formål og vedtekter. Den desentraliserte organiseringen gjør at UE har nærhet til skolen, lokale myndigheter og lokalt arbeids- og næringsliv. Fylkesorganisasjonene forvalter merkevaren UE lokalt og har det operative ansvaret i sitt fylke. Fylkesorganisasjonene har egne styrer og har ansvar for egen finansiering. UE Norge har det overordnede ansvaret for de pedagogiske programmene og for organisasjonens strategiarbeid. UE Norge er ansvarlig for kontakten med sentrale myndigheter, nasjonale samarbeidspartnere og det internasjonale nettverket. UE ble etablert 21. oktober Gjennom den europeiske organisasjonen JA-YE Europe samarbeider UE nært med sine søsterorganisasjoner i 38 land i Europa. UE er medlem i den verdensomspennende organisasjonen JA Worldwide. Svein Gåsvatn Entreprenørskap 5

6 Tur til Sparsholt College I en husdyrtime kom husdyrlærer Ingrid Ellen Resell inn til agronomklassen og sa at vi hadde fått en invitasjon fra Sparsholt College i England som ville ha oss på besøk. Dette vakte stor interesse i klassen, og prosessen med å få til en tur kom raskt i gang. Vi møtte stor positivitet både fra administrasjonen på Skjetlein og fra colleget. Det ble bestemt at Ingrid, Torgrim Daling og Arild Danielsen skulle bli med oss på turen. Via e-post hadde vi god kontakt med de i England, og programmet og andre planer for oppholdet kom raskt på plass. Vi skulle på tur fra torsdag 6. mars til søndag 10. mars. Sparsholt ville hente oss med minibuss på Heathrow og vi skulle få bo gratis og få gratis frokost ved skolen. Skjetlein betalte flybillettene våre. Dette førte til at vi ville få en veldig rimelig tur. Sparsholt College er et college som ligger i Sør-England, omtrent ti minutter i utkanten av Winchester. De tilbyr høyere utdanning innen hest, naturforvaltning, dyrepleier, fiskeri, hagedesign og skogbruk. De tilbyr også landbruks- og gartnerutdanning på videregåendenivå. Skolen har tilsammen omtrent 800 elever. Sparsholt virket veldig interesserte og positive til å få oss på besøk, og kanskje senere få oss som elever. Turen startet med minibuss fra Skjetlein til Værnes halv ni på torsdagsmorgenen. Hovedbygget av Sparsholt College, bygd i 1914 Det var seks spente agronomelever og tre lærere som la ut på tur. Etter ei mellomlanding i Oslo, var vi framme på Heathrow i tretida på ettermiddagen. Der ble vi møtt av Sophie og Clyde fra Sparsholt, som kjørte oss med minibuss fram til skolen. Det var en ny opplevelse for flere å kjøre på venstre side av veien, i tillegg var fartsgrensene en del høyere enn vi er vant med fra Norge. Etter omtrent halvannentimes kjøring var vi framme ved Sparsholt. Det ble klart ganske fort at denne skolen var en god del større enn Skjetlein, med mange bygninger spredt rundt. Skolen hadde til og med eget hotell, der vi skulle bo. Vi hadde vært ganske spente på hvordan vi skulle bo i forkant av turen, så vi var fornøyde med å få egne rom. Etter at vi hadde fått ordnet oss litt på rommene, fikk vi servert kaffe og te, for å bli litt bedre kjent med de som hadde ansvar for oss på Sparsholt. Da fikk vi også vite at vi skulle tilbringe deler av oppholdet sammen med ei gruppe fra Søve videregående, som er en landbruksskole i Telemark. Utpå kvelden ble vi kjørt med minibuss inn til Winchester der vi skulle ha felles middag med Søve og flere ansatte fra Sparsholt. Colleget sponset oss med både middag og dessert denne kvelden. Det var en trivelig kveld, og det var en sliten gjeng som vendte tilbake til skolen. Neste morgen startet med English breakfast i kantina ved skolen. Etter frokost fikk vi omvisning rundt på skolen. Det viste seg at anlegget var så stort at vi måtte kjøres rundt med minibuss for å rekke alt. På omvisningen fikk vi se anleggsgartner- og gartnerområdet, fiskeanlegget, melkegrava og hesteanlegget; det var de forskjellige faglærerne som viste oss rundt. 6 Agronomelever på tur til England

7 Vi fikk også prøve å klappe et neshorn underveis, noe som var en stor opplevelse, bokstavelig talt. Når vi var ferdige med omvisningen gikk turen inn til Portsmouth for shopping og middag, før vi ble kjørt tilbake til skolen igjen. Dagen etter var det åpen dag ved skolen, med mange besøkende utenfra. Denne dagen fikk vi høre mer om studieløpet og opplegget rundt det. Det var spesielt fokus på anleggsgartner- og hestelinja. Vi fikk også omvisning på dyrepleieranlegget på skolen. Der drev de mye med adferdsforskning spesielt rettet mot reptiler og amfibier. De hadde også et eget rom med lystilpasning slik at de fikk drive forskning på nattaktive dyr som pinnsvin og flere musarter. Skolen hadde også en liten dyrepark tilknyttet dyrepleierlinja. Der kunne vi se mange fuglearter, fra høns og gjess til mer eksotiske fugler. De hadde også rød panda, stinkdyr og en lemurflokk som de øvde klikkertrening med. Hest og sauer på beite ved Sparsholt. Men det fantes også helt vanlige familiedyr som katt, kanin, hamster og marsvin i dyreparken. Etter omvisninga på dyrepleieranlegget gikk turen videre inn til Winchester. I Winchester skulle vi se på studentboligene til Sparsholtstudentene og se på universitet i Winchester. Det var de elevene som var over 18 år som bodde i Winchester, de andre bodde i elevboliger på Sparsholt. Studenthyblene var i store blokker, og systemet var ganske likt det vi var vant med fra internatlivet på Skjetlein, bare at internatet var større. Rundt om på universitet ble vi vist rundt av en norsk student. Da fikk vi høre litt om studietilbudene universitet tilbød, studentlivet og fasilitetene og litt om hvordan det er å være norsk student i Storbritannia, noe som visst er en veldig positiv opplevelse! Den norske studenten viste oss også litt rundt i Winchester. Der fikk vi blant annet sett kong Arthurs runde bord, som henger inne i katedralen der. Vi avsluttet dagen med shopping og middag i Winchester, før vi ble kjørt med taxi tilbake til skolen for å gjøre oss klare til hjemreise neste dag. Melkegrava ved skolen, med plass til 18 kyr Det var med blandede følelser vi møtte opp med koffertene våre neste dag for å bli kjørt tilbake til Heathrow. Vi hadde opplevd mye disse dagene, så det var mange inntrykk som skulle fordøyes. På den andre siden Sparsholt College 7

8 ville vi gjerne bli i England en liten stund til. Det var litt trist å forlate våren i England, når vi hadde fått meldinger hjemmefra om at der hadde det snødd. Det hadde vært en veldig interessant tur, der vi hadde fått av inntrykk både om hvordan det er å studere og bo i England og hvilke tilbud Sparsholt kan tilby oss, i tillegg hadde vi fått utvidet språkferdighetene våre litt, og fått tatt i bruk faguttrykk. Dette har vært en tur som vil huskes i lang tid framover! Vi vil anbefale alle som har muligheten til å prøve å få til en lignende tur! Tekst og fotos: elever fra 3NAL (navn: se fototekst «Klassebilde») Klassebilde utenfor herskapshuset i dyreparken. F.v: Ida Mari Devle, Malin Sellesbakk, Aina Resell Gundersen, Amanda Ulleberg Koen, Guri Løfaldli Rindalsholt og Hanne Bjørkøyli. 8 Sparsholt College UK

9 «Uten bønder stopper Norge» Dette er tittelen i en reklamefilm Skjetlein videregående skole har fått laget, og som ble vist på kino i januar og februar. Reklamefilmen er en del av en kampanje for å rekruttere flere til skolen og til landbruket, og er et viktig ledd i arbeidet med «kompetanseløft i trøndersk landbruk». Grønn forskning, samfunnsutvikling og utdanning Filmen ligger på youtube og har hatt over seere de første to uker! I januar ble det spilt inn reklamefilm på Skjetlein videregående skole. Reklamekampanjen informerer om at det trengs flere elever til å ta grønn utdannelse på videregående nivå, for deretter å fortsette på høyskole eller universitet. Utdanningen på en videregående skole med naturbruk forbereder elevene godt for videre studier. Skolen kaller fagene for «levende fag», fordi praktisk arbeid innen landbruk kobles til teoretiske fag i landbruk og realfag. Skolen håper at filmen og hjemmesiden ( også blir et viktig ledd i arbeidet «kompetanseløft i trøndersk landbruk». Filmen profilerer skolen bare indirekte. Næringslivets etterspørsel etter høyskoleutdannede er stor, og blir enda større i fremtiden. Skogbruk har «jobbgaranti» og tilbyr stipend for studenter som studerer skogbruk på høyskole eller universitet. Det trengs forskere og rådgivere i de forskjellige grønne yrker. Din ressurs blir din kompetanse! Skolen håper at reklamefilmen vil åpne ungdommens øyne for de mange yrkesmulighetene innen landbruket i fremtiden. Hvordan nå fram med reklamefilm For at filmen og innholdet skulle bli av høy kvalitet ble det brukt profesjonelle skuespillere. På slutten av reklamefilmen ble det vist en lenke til en nyopprettet «kampanjehjemmeside», som gir kortfattet, men god informasjon om de tilbudene Skjetlein videregående skole har. Den viktigste informasjonen om utdannelsesprogrammet VG1 skal være lett tilgjengelig på denne spesielle nettsiden, som ble åpnet mandag 27. januar. Innholdet skal være topp moderne, engasjerende og det skal fremkalle følelser, noe tilsvarende nettsider ikke pleier å gjøre. Skolen er overbevist at denne reklamefilmen og kampanjen kommer til å bli overraskende, og vil dermed føre til mye positiv oppmerksomhet for naturbruksutdanningen og Skjetlein. Artikkelen er et utdrag fra «Uten bønder stopper Norge» av Erik Brenna, SGK: (Nyheter) Red. Kinoreklame 9

10 Hva kan du gjøre for salamandere nytt prosjekt Stor salamander, (Triturus cristatus) er flotte dyr, som for menneskene lever et litt skjult og hemmelig liv, ikke så mange har sett dem, eller vet så mye om dem. Dette kan det nå bli mulighet til å gjøre noe med for elever ved Skjetlein vgs. Arten er registrert på flere lokaliteter i Trondheimsområdet, også i Leinstrandmarka. Tidligere eiendom til Jellein gård, så Skjetlein jordbruksskole, og nå i dag Sør-Trøndelag fylkeskommunes grunn. Stor salamander, (opptil 15 cm), finnes oftest i vann der det også er liten salamander, (Lissotriton vulgaris, (betyr vanlig)). Sistnevnte er litt mindre, og lysere av farge. Stor salamander står på rødlisten med status sårbar, mens tilstanden for liten salamander er litt bedre, med status nær truet. Rødlisten er en liste over arter som vi bør være oppmerksomme på, (rødt for oppmerksomhet), og ta hensyn til, fordi arten er truet, sårbar eller sjelden. Stor salamander er spesielt sårbar på grunn av at leveområdet, habitatet, ødelegges. Tilbakegangen for arten skylles spesielt at dammer har vært utsatt for arealinngrep, dammene blir gjenfylt eller drenert. Det må heller ikke settes ut fisk, eks. ørret eller ørekyte, som vil spise salamander-larvene. Stor salamander, hann i vårdrakt. Foto: Jan Rabben Andre trusler er gjengroing av dammen, samt forurensing. For å yngle krever arten næringsrike vann, med vannplanter, og uten fisk. Vann som er større enn 25 m², (tyvefem kvadratmeter), og dypere enn halvmeteren. Det er meget viktig at den enkelte grunneier tar ansvar for å ta vare på slike små dammer i kulturlandskap, skog og myr. Salamanderne hører til amfibiene, de gyter i vann og lever på land. Vårens eventyr for salamanderne er når hannene, i kamp med rivaler, gjør hevd på et egnet område, danser og viser frem kammen. Hunnene inspiserer, lar seg imponere, det blir befruktning og egglegging i gytedammen i mai /juni. Salamanderlarvene vokser opp i dammen, frem til de går på land om høsten. Noen av dem overvintrer i dammen. Deretter lever de unge salamanderne på land, frem til de blir kjønnsmodne i 2 4 års alderen. Hver vår senere i livet vil de søke seg tilbake til den dammen der de ble klekket, dette også om dammen blir gjenfylt. Utenom gytetiden hver vår, oppholder dyrene seg på land, hvor deres levevis er mindre kjent enn i vann. I vann er de på toppen av næringspyramiden og dagaktive. På land holder de seg om dagen i skyggen på fuktige steder, skjult for predatorer, og mindre utsatt for uttørking, Nattestid er de aktive med jakt på små virvelløse dyr. For vinteren går dyrene i dvale på land, dypt nok i jorda til at ikke frosten dreper dem. Skjetlein vgs, spesielt VG1, vil i samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune, samt annen fagekspertise, fra neste skoleår, 10 Storsalamander - prosjekt

11 og i flere år fremover, jobbe med prosjektet: Hva kan du gjøre for salamanderne? Elevene vil søke kunnskap om arten, dens levevis, m.m. Lokalitetene i Leinstrand-marka vil besøkes med undersøkelser av økosystem og salamandre. Rom må det også være for undersøkelser, nysgjerrighet, spørsmål, det er viktige verdier i seg selv for mennesket. Det er viktig med kunnskap, forståelse og respekt for naturen. Det som du er glad i vil du gjerne ta vare på og verne om. Målsetningen er at den enkelte elev engasjerer seg, slik at får erfaring med, og tro på, at han / hun kan gjøre noe for andre og miljøet gjennom sine bevisste konkrete valg og handlinger for bærekraftig utvikling Elevene vil bruke flere fag i sammenheng, både i teori og praksis. Salamanderne kan trenge ikke bare hensyn, men også praktiske tiltak som, eks. utfisking av ørret, laging av vinterbiotoper, stier, samt kalking. Elevene kan utarbeide informasjons-plakater, natursti, opplegg for skoleklasser m.m. Med håp om at elever og lærere vil engasjere seg med glede i prosjektet: Hva kan du gjøre for salamanderne? Lektor Tor Haugan Sølvskakkeltjønna, og til dels Kotatjønna, ligger på eiendommen til Skjetlein vgs. Storsalamandertiltak i Trondheim 2014 og 2015 /v miljøetaten Målsetting «For å sikre storsalalamanderen og dens leveområder for fremtiden, er det fokus på igangsetting av tiltak for 2014 og seinere, i områder med storsalamanderlokaliteter i Trondheim kommune: i Leinstrandmarka og Jonsvannsområdet. Arten skal sikres levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder i kommunen.» Den naturlige skolesekken «... skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen.» Den naturlige skolesekken deler hvert år ut midler til barne-, ungdoms-skoler og videregående skoler, Vg1. Midlene skal stimulere til prosjekter der skolen utarbeider undervisning som tar i bruk andre læringsarenaer, samarbeider med eksterne aktører og fremmer undervisning for bærekraftig utvikling. Den naturlige skolesekken 11

12 Reisebrev fra Congleton / beartown Andreas Geisnes er en gammel Skjetleinelev. Etter å ha gjort seg ferdig med Vg2 anleggsgartner har han startet læretiden sin. For tiden er Andreas i England i forbindelse med en utveksling som koordineres av Leonardo (europeisk utveksling) Med hjelp av Leonardomidler er dette noe livet mitt ikke kunne ha vært foruten. Stor takk til SOA og alle som jobber for dette. Nå er litt over 2 måneder med jobbing i England unnagjort. Da er litt over to måneder unnagjort i England. Disse to månedene og forhåpentlig de resterende ukene, har vært noe av det største i mitt liv. Denne reisen har endret livet mitt på en utrolig god måte. Fra å dra fra Norge og mine fantastiske venner og familie, til i dag å være på en liten plass i England med nye venner og bekjente, gir meg selvtillit og styrke videre i livet. Den sosiale reisen har til de grader hjulpet meg språklig. Å dra fra Congleton snart skal bli tungt, som Arnold sa i Terminator «I ll be back». Denne plassen har jeg fått et godt forhold til, og jeg skal tilbake. Takket være sosiale medier kan man holde kontakten, forhåpentligvis. Å kunne få denne muligheten som lærling er i mine øyne bedre enn å vinne i lotto. Å kunne utvikle sine sosiale og språklige ferdigheter i et annet land, ikke minst se forskjellene i verden innenfor min yrkesgruppe er lærerikt. Firmaet jeg jobber for To eksempler av hva jeg har bedrevet med den siste måneden: Datoen er Dette er en rekord jeg ikke kan slå på en stund. Det var tid for å klippe gress i England. Vi besøker mange faste kunder hver uke, en av dem er John. Dette er en inspirerende sjel. Jeg er utrolig glad for å ha møtt en så oppegående og livlig enslig kar. Dette bilde av John og meg, fikk jeg printet ut og satt i ramme som jeg ga til John. Det var et rørende øyeblikk. John er 80 år gammel og står på hver dag. Vi er der som en sosial støtte i hverdagen og hjelper han med alt mulig, Han kaller meg Mister Norway. Bildet sier mere en 1000 ord. Andreas W. Geisnes Jeg har prøvd stubbefresing. Det var en ny opplevelse, ikke den største stubbefresen, men den gjorde jobben. 12 Reisebrev fra Andreas W. Geisnes

13 Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget SOA er et opplæringskontor i anleggsgartnerfaget med avdelinger i Drammen og Trondheim. Avdelingskontoret i Trondheim har kontorplass i Skjetlein Grønt kompetansesenter. SOA har medlemsbedrifter i privat, offentlig og kommunal sektor. Vår oppgave er å hjelpe til med den praktiske tilretteleggingen for bedrifter i forhold til opplæring av lærlinger. Vi formidler lærlinger til bedriftene, tegner lærekontrakter, hjelper virksomhet og lærling i gang med opplæringen, følger opp underveis og står til disposisjon for å kvalitetssikre opplæringen. SOA har flere samarbeidspartnere som tilbyr utveksling av lærlinger til land i Europa, gjennom ulike Europeiske utvekslingsprogram. Det er 7 lærlinger fra SOA som skal på utplassering i et europeisk land i 2014, deriblant 2 som har gått Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfaget på Skjetlein vgs. De skal begge opp til fagprøve nå i sommer. Perioden lærlingen er i utlandet varierer fra 1 til 3 måneder. I år har vi utplasseringer i England, Irland, Italia og Frankrike. Det er i tillegg muligheter for å dra til Malta, Spania, Sardinia, Tyskland og Danmark. Under oppholdet i utlandet skriver lærlingen reisebrev som vi legger ut på våre hjemmesider. Gå inn på våre hjemmesider for å lese reisebrev. SOA jobber aktivt med rekruttering og markedsføring av anleggsgartnerfaget. Vi er på skolebesøk,både på ungdomsskoler og videregående skoler. Vi deltar på yrkesmesser og fagmesser med egen stand for promotering av faget. Vi deltar også på Opplæringsdagene i Trondheim spektrum, som går over 3 dager hvor alle 10 klasser i Sør- Trøndelag er invitert. I år Skal det være Yrkes NM i forbindelse med Opplæringsdagene og World Skills. I anleggsgartnerfaget skal det være en konkurranse mellom Mære vgs. og Skjetlein vgs. om bygging av den fineste hagen. Neste år, i 2015, avholdes World Skills (verdensmesterskap for lærlinger i yrkesfag) i Brasil. SOA skal delta med to av våre dyktige lærlinger. World Skills avholdes annet hvert år. I vinterhalvåret, når det normalt er minst å gjøre for anleggsgartnerne, driver SOA utstrakt kursvirksomhet. Hver sommer utgir vi en kurskatalog som beskriver alle våre kurs. SOA holder kurs på både polsk og norsk. Vi holder også kurs på forespørsel, både i egnede kurslokaler og ut i bedrifter. I vinter holdt SOA i Sør- Trøndelag et 8 ukers lærlingeskole / praksiskandidatkurs på Skjetlein Grønt Kompetansesenter. Det var en fin og lærevillig gjeng på 10 stk. som var fornøyd med lokalitetene. Gå gjerne inn på våre hjemmesider for mer informasjon om SOA. Nina Pevik, avdelingsleder SOA, Sør- Trøndelag Senter for opplæring I anleggsgartnerfaget 13

14 Tenn opp fra toppen og ned så sparer du både miljø og ved! Av gammel vane antenner de aller fleste veden nedenfra. Men har du en moderne, rentbrennende peisovn, skal du tenne opp fra toppen av veden, ved hjelp av en opptenningsbrikett som er rik på energi. Da halverer du partikkelutslippet fra skorsteinen. I tillegg får du utnyttet veden din langt mer effektivt, sier forsker og forbrenningsspesialist Edvard Karlsvik hos SINTEF Energi i Trondheim i et intervju i SINTEF-magasinet Xergi nr Partikler plager astmapasienter Partikler som dannes ved vedfyring er sammen med piggdekk-støv med på å skape problemer vinterstid for mange med astma og andre luftveissykdommer i byer og tettbygde strøk. SINTEFforskeren understreker at du derfor kan lindre menneskers plager ved å følge det enkle opptenningstipset. Men det vil også gi deg tjukkere lommebok. Veden varer lengre Ved å tenne på fra toppen av veden, får du mye mer varme ut av hvert vedstykke. Slik vil du klare deg med mindre ved og dermed krympe fyringsbudsjettet ditt, sier Karlsvik. Viktig teknologiskifte Vedfyringseksperten fra SINTEF understreker at det aller Fyring med fuktig ved og dårlig trekk gir ufullstendig forbrenning Foto: HD viktigste du kan gjøre for nærmiljøet hvis du fyrer med ved, er å bytte ut den gammeldagse ovnen din med en moderne ovn. Ved ellers like betingelser har en moderne rentbrennende peisovn et partikkelutslipp som er hele 75 prosent lavere enn utslippet fra den gammeldagse vedovnen. Og aller lavest partikkelutslipp får de brukerne som i tillegg til ovnsskiftet alltid antenner veden ovenfra og dessuten sørger for å bruke tørr ved, sier Karlsvik. Lettest i nye ovner Forskeren opplyser at de fleste moderne, rentbrennende peisovner er konstruert for å bli opptent nettopp fra toppen av veden. De kan nemlig trekke luft inn i den øvre delen av brennkammeret. Også om du har en gammeldags vedovn, vil du halvere partikkelutslippet hvis du får til å tenne opp på toppen av veden. Men i slike ovner vil du ofte få problemer med å få veden til å brenne om du går fram på denne måten, sier Edvard Karlsvik. Derfor skal du tenne fra toppen. Når vedstykker blir varme i en ovn, begynner de å avgi energirike, organiske gasser. 50 prosent av energien i veden ligger i disse gassene. Når du tenner opp på toppen av veden, vil varmestråling varme opp veden som ligger under. Disse vedstykkene vil da begynne å avgi sine gasser. Gassene vil stige oppover, møte flammene ovenfor og antennes. Tenner du nedenfra vil varmestrålingen få veden over flammene til å avgi gasser. Også disse gassene vil stige oppover. Men uten flammene på toppen av veden, vil gassene fortsette uforbrente ut av brennkammeret med kurs for pipa, og da danner de partikler. Moderne rentbrennende 14 Tenn fra toppen ned så sparer du bade miljø og ved!

15 peisovner har en etterbrenning av gassene. Her brennes nettopp gasser og partikler som kommer uforbrente ut av det første kammeret. Men tenner du veden nedenfra, dannes så mye gass og partikler at en del av dem slipper forbi etterbrenningen og går uforbrent ut gjennom skorsteinen, sier Edvard Karlsvik til SINTEFmagasinet Xergi. Les bruksanvisningen Bjørk er et tett treslag, mens gran er et lett trevirke som gasser svært fort. Da kan det bli for lite luft på toppen av veden slik at gassene fra veden forblir uforbrent. - Det som skjer er at når du varmer på grana blir det enormt med gass fra veden. Og for å brenne ut den gassen, må du tilføre mye luft, forteller Karlsvik. Bjørka avgir gassene mer langsomt og brenner med en fin flamme over lengre tid. Det blir dermed ikke så intens avgassing over kort tid. - Du kan få en dårlig ovn til å brenne bra med god ved, men en dårlig ovn brenner ikke like bra hvis kvaliteten på veden reduseres, sier forskeren, som også understreker at man alltid skal lese bruksanvisningen for ovnen man har kjøpt og følge de anvisninger som gjelder for den spesielle ovnstypen. Fyring med ved er klimanøytralt og ved er en fornybar ressurs Det er internasjonal enighet om at CO2-utslippet ikke økes ved bruk av ved. Det blir frigjort like mye CO2 enten trevirke råtner i skogen, eller blir brukt som Tenn opp på toppen av veden Veden under varmes opp og avgir brennbare gasser Snart er det full fyr i ovnen, sørg for god trekk brensel. Ny skog vokser opp og forbruker CO2. Tørr ved er viktig Vanninnholdet i veden er avgjørende hvor effektiv forbrenningen blir. Alt fra 20 prosent vanninnhold og nedover er bra. Kjenn etter om veden er lett i vekt. Det indikerer lavt vanninnhold. Prøv også å slå sammen to vedbiter. Våt ved avgir da en dump lyd mens tørr ved avgir en mer smellende lyd. Brennverdi Brennverdien pr kg for all ved er tilnærmet den samme, og forutsatt tørr ved med mindre enn 20 prosent fuktinnhold, er den omkring 4,3 kwh pr kg (kilde: bl. a. De ulike treslag har ulik tetthet (egenvekt) og derfor blir brennverdien pr volumenhet forskjellig. Rogn og bjørk har høy tetthet, mens f. eks. gran har løs ved og lav tetthet. Noen brennverdier for ved med 14-20% vanninnhold tørket i fri luft, uten reduksjon for virkningsgraden for ovnen. kilde: Rogn Bjørk Furu Gran kwh/ kwh/fm kwh/fm kwh/fm3 fm3 - fm3 (1000 liter fast/hel ved) Eksempel på bergning av kwh-pris for vedfyring Ved som er kappet opp og pakket i sekker har en god del luft mellom vedstykkene og en sekk med 40 l bjørk med ca. 20% fuktinnhold vil kunne veie omkring kg alt etter pakkingsgraden. Det gir i middel ca. 70 kwh pr sekk. Dersom vedovnen din eksempelvis har en virkningsgrad på 75% blir avgitt varme fra vedovnen 70 kwh x 0,75=52,5 kwh pr sekk 40 l bjørkeved. Betaler du 60 kr for en 40 l sekk som dette blir effektiv pris i kr 60:52,5= kr 1,14/kWh. Kjøper du ved i store sekker eller som favnved blir enhetsprisen for veden vesentlig mindre. Har du tilnærmet gratis ved selv sparer du mye. Vedfyring SINTEF 15

16 Viktig med regelmessig feiing Det stilles det store krav til ildsted og røkpipe under stormfyring vinterstid. Gode fyringsvaner innebærer at man bruker tørr ved og sørger for å ha god trekk. Da utnyttes veden best og skadelige uslipp blir mindre. Moderne rentbrennende ildsted er absolutt å anbefale. Dersom man fyller ovnen med ved og skrur ned trekken blir forbrenningen ufullstendig og mye sot og andre skadelige utslipp blir resultatet. Etter at byggfagelevene har rehabilitert kvernhuset kan skolen fortsette prosjektet i vår. Da kan mye sot feste seg i røkpipa og resultere i pipebrann. Derfor er det viktig at røkpiper er godt feiet. SINTEF SINTEF, som ble stiftet i 1950, er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Den har sitt hovedsete i Trondheim og det er et nært samarbeid mellom SINTEF og Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Rehabilitering av kvernhuset SINTEF har 2100 ansatte og bidrar hvert år til videreutvikling av 2000 norske og utenlandske bedrifter gjennom forskning og rådgiving. Forsker Edvard Karlsvik SINTEF Energi AS / Foto: SINTEF Tekst: Harald Danielsen Overfallshjulet blir bygget av Øyvind Svenning, Kystsnekker n. Han har stor erfaring med å bygge hjulet. I 2007 har han vært prosjektleder for Västanås mølle (S). Det er ikke bare produksjonen av hjulet, men også vanntilførelse som er viktig. Skolen har startet med å lage fundamentet og vanninntaket og rennen som fører vannet til hjulet. Det er planen at hjulet monteres før sommeren og at elevene allerede til høsten har mulighet å ha første undervisningsøkt nede ved bekken med tema fornybar energi. Red. 16 Vannhjulet er snart på veg til Skjetlein

17 Historiens første Skjetleinkafé Hver andre onsdag i måneden inviterer Skjetlein grønt kompetansesenter til Skjetleinkafé, der vi tar opp nyttige og aktuelle tema for deg som er interessert i landbruk. Temaet for den første kafeen var økologisk mat. Marit Reitan Sandvik fra Debio fortalte om Debio, regelverk for økologisk produksjon og tok for seg kvalitetssikringen av denne. Innlegget omfattet også en kort gjennomgang av hva økologisk mat er, og i og med at det har kommet nytt regelverk for servering av økologisk mat, ble også dette temaet belyst. Det var lagt opp til at foredraget skulle omfatte hva Debio gjør hjemme på gården hos bonden. Dette var hovedsakelig myntet på produsenter som vurderer å legge om til økologisk drift. Dette skulle også være en logisk overgang til andre foredragsholder, Håvar Endre Hanger fra Norsk Landbruksrådgivning, som presenterte NLRs tilbud til økologiske produsenter. Alle oppmøtte på kafeen driver økologisk, eller har tidligere drevet økologisk, så de siste punktene på agendaen var kanskje ikke så relevant som det vi hadde håpet på i forkant. Som ekstern foredragsholder hadde SGK leid inn Halfdan Stendal fra Melhus. Han er gårdbruker som hovedsakelig produserer økologisk korn, potet, samt noe grønnsaker. Han hadde et interessant innlegg om hvordan han driver gården sin, samt at han presenterte Medalhus Økologiske tomater uimotståelig! Andelslandbruk som leier areal på gården hans. Det var i underkant av ti deltakere på historiens første Skjetleinkafé. Som nevnt, driver eller har alle deltakerne drevet økologisk, slik at mye av det som ble presentert var kjent stoff. Jeg sitter likevel igjen med inntrykket av at deltakerne synes det var en fin arena å møte likesinnede på, og vi fikk flere tilbakemeldinger på at de gjerne kommer tilbake når det er andre aktuelle tema på Skjetleinkafé. Marit Reitan Sandvik Neste Skjetleinkafé 14. mai, kl Tema: Hage - Uteareal, hellelegging, blomster Info: erik.brenna@stfk.no Mobil: «Skjetleinkafé har som siktemål å skape en møteplass for landbruket hvor bøndene får et tilbud fra flere aktører. Det er en målsetting å ha ett arrangement per måned der aktørene som er lokalisert på Skjetlein har ansvaret enten i fellesskap eller hver for seg. Her handler det om å få kunnskapen fra miljøet på Skjetlein ut til den enkelte gårdbruker, gjøre gårdbrukerne kjent med miljøet og få miljøet på Skjetlein til å utvikle seg selv videre på tvers av tradisjonelle rådgivermiljø.» Skjetleinkafé 17

18 Pilotprosjekt i Melhus kommune: Klima, miljø og livstil Melhus kommune er i startgropa av det toårige pilotprosjektet Klima, miljø og livsstil, som har fått støtte fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper nødvendig forståelse og oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Gjennom muntlig og skriftlig formidling vil prosjektet peke på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet. Prioriterte målgrupper vil være barn/unge og pedagogisk personell i barnehager og skoler, driftsledere i bygg, samt lag og organisasjoner, herunder grunneierlag. Prosjektet vil om kort tid presentere en Tilbudspakke med foredrag, seminar og aktiviteter som målgruppene kan velge fra. Bilde: Barn og unge er en viktig målgruppe for prosjektet. Bildet er fra Kick-off for prosjektet Klima, miljø og livsstil, Flå skole 24. februar Uteskole og skolehage vil bli prioritert, og det planlegges en egen skolepilot med fokus på energisparing. Arbeidsgruppen i prosjektet består av miljørådgiver Jan Henrik Dahl, rådgiver Marte Aursand og rådgiver Signy R. Overbye. Signy R. Overbye, Melhus kommune Gjenoppretting av desentraliserte agronomkurs Det er naturlig å tenke på de gamle desentraliserte agronomkursene når vi nå planlegger et voksenopplæringskurs for fjellregionen Oppdal/Rennebu, der man har mulighet for å oppnå agronomkompetanse etter gjennomført kurs. Kurset vil vi arrangere i samarbeid med de lokale bondelagene og ressurssenteret ved Oppdal videregående skole. Kurset som er på totalt 204 timer planlegges kjørt på kveldstid og/eller i kombinasjon med noen lørdager. Denne satsingen har sammenheng med at man ser behov for et kompetansemessig løft for denne fjellregionen. For de som har behov for en formell kvalifisert landbruksutdanning for å drive egen gård, så vil dette nå være en unik mulighet til å sikre dette ved å melde seg til dette kurset som starter høsten 2014 og der løpet trolig vil bli lagt over 3 semestre. De som, i tillegg til dette kurset, fra før har allmenfagene på plass fra tidligere videregående skole og har minst to års praksis i landbruket kan oppnå agronomstatus. Tilbudet vil bli tilrettelagt for lokale produksjoner. Næringer som står sterkt i regionen er sauedrift, potetdyrking, melkeproduksjon og grovforproduksjon. I tillegg er Oppdal en stor pelsdyrkommune. For øvrig er skogbruk og fjørfe aktuelle produksjoner. Nærmere info om kurset kan fås til Skjetlein grønt kompetansesenter, tlf eller se på Det kan bli aktuelt å sette opp liknende kurs i andre deler av fylket. SGK 18 Klima, miljø og livstil

19 Trekantfjøs, bygg billigere saufjøs Det søkes alltid etter billigere bygningsløsninger. I denne artikkelen legges det fram en ny og billigere husløsning for sau. Ideen med trekantfjøset kom for et par år siden, men den er ennå ikke blitt realisert eller jobbet mye med siden. Byggekostnadene for saufjøs i dag ligger omtrent på 12000,- per vfs for isolerte fjøs med gjødselkjeller og ,- per vfs for uisolerte fjøs med gjødselkjeller. Mange saufjøs står tomme nesten halve året og er på mange måter kostbare i forhold til bruken. Hovedkonseptet bak trekantfjøset var å finne en rimelig løsning med drenerende golv og blautgjødsel. Dette innebærer minst mulig bruk av betong og stor bruk av tre som byggemateriale. Gjødsellageret består av en duk, lignende som brukes i gjødsellaguner. Overbygget består av en trekantramme med bredde på ca. 6,5 meter og tak/veggvinkel på 60 grader (Figur 1). Figur 1: Snitt trekantfjøset Figur 4: 3D illustrasjon utvendig Rammene består av skråsøyler/sperrer som utgjør bærekonstruksjonen sammen med en hanebjelke som kan brukes til å montere fôringsutstyr på. Golvbjelken har dobbel funksjon, og skal bære dyrelasten og ta opp strekk fra konstruksjonen. Trekantrammene settes oppå en sokkel med en avstand på 3 meter. Ved å bygge på denne måten spares det mange ledd/knutepunkt sammenlignet med en tradisjonell konstruksjon, som gjør den rimeligere å bygge. På veggene er det tenkt kledning av tre med vanntett duk og lysplater øverst. Det skal være naturlig ventilasjon med luftinntak over kledning og luftuttak i mønet. Ved så bratt takvinkel kan vi se bort fra snølast som dimensjonerende faktor, mens vindlast vil ha større betydning. Forankring av bygget er derfor en ting som det må utredes mere på. Et annet moment som er usikkert er gjødselhåndtering og omrøring hvis bygget er veldig langt. Figur 2: Planløsning til 150 vfs Da får man en lang og smal kjeller, som kan være vanskelig å røre opp. Husbredden ved denne byggemåten har en begrensning på grunn av at det må være stor vinkel på tak/vegg for å få utnyttet plass ved langveggene. I figur 2 er det vist en planløsning i et fjøs med plass til 150 vfs. Denne løsningen har to bingerekker og et fôrbrett i midten. Estimert byggekostnad for et slikt hus er ca ,- som gir en kostnad per sau på ca. 5000,-. Ved en slik bredde kan man også kombinere løsninger med for eksempel islandsk fôrhekk og apetittfôring. Figur 3: 3D illustrasjon innvendig Konseptet med trekantfjøset er ikke ferdigutviklet og trenger fortsatt forbedringer. Dersom du mener dette er interessant ta gjerne kontakt. Knut Erik Ree, NLR Trekantfjøs, bygg billigere saufjøs 19

20 Ny person i gangane hos TINE 13.mars starta Haldis Kismul ved TINE Rådgiving og Medlem ved Grønt Kompetansesenter på Skjetlein. Haldis har vore tilsett i trainee-programmet til TINE sidan hausten 2012, og har fram til no vore plassert ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Det siste halve året vil ho nytte til praktisk feltarbeid innføre mjølkekvalitet i Sør-Trøndelag. Fødd og oppvakse i Arendal by, men med to sivilagronomar til foreldre fekk ho likevel tidleg ei nær tilknyting til landbruket. Var lidenskapeleg oppteken av dyr, og særs hest. Arbeida i diverse stallar fram til politikken fanga henne og Natur og Ungdom tok opp all fritid (og store delar av skuletida) i tillegg til 4H som også fylte ein del timer. Ho bestemte seg ved tidleg alder for at det var veterinær ho skulle vera, og valde difor å ta ålmennfagleg vidaregåande skule då landbruksskulen i Aust- Agder på den tida ikkje kunne tilby spesiell studiekompetanse. Tok seg eit friår etter vidaregåande og for til Rajastan,India for å arbeide med bygdeutvikling ved Barefoot College. Arbeidsoppgåvene låg hovudsakleg innan regnvatnshausting, utvikling av solkokare og annan solnytte, demokratibygging og «transparency», samt kvinnerettigheter. Ho hadde også bestemt seg for å studere i utlandet allereie på ungdomsskulen. Søkte difor opptak i Ungarn. Nær alle skuleferier vart nytta som avløysar på ein mjølkeku- og sauegard på Jæren eller som assistent ved ein dyreklinikk, i tillegg til ulike obligatoriske praktikum ved ulike offentlege instansar som Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Ho fullførte studiene i Ungarn etter eit pauseår som utvekslingselev til Norges Veterinærhøgskole. Der gjennomførte ho grunnforskinga til og skreiv hovudfagsoppgåva si - Toxicokinetics of the adrenocorticolytic compound 3- MeSO2-DDE in lactating and suckling Göttingen minipig, og fungerte delvis som forskningsteknikar ved hormonlaboratoriet. For å finansiere friåret tok ho ein 50% stilling ved patologen på høgskulen, og for også til Svalbard som feltveterinær på eit populasjonsdynamikkstudie av Svalbardsrein. I påvente av å få avsluttande eksamenar, hadde ho eit kortare opphald i Lake District, England ved ein kombinert praksis. Etter endt studium og ei lengre jobbsøkarperiode fekk ho eit vikariat som stordyrpraktikar på Averøya, som diverre endte kort i ein bilulykke. Medan ho framleis låg på sjukehus fekk ho beskjed om at ho var kalla inn til intervju i TINE for stillinga som trainee. I tida mellom kontraktsignering og jobbstart hadde ho eit vikariat ved TINE Meieriet Jæren i skummesal og mottakslab, for å få ei betra forståing av kvalitetskrav og behov industrien har til råvara. Trainee-programmet til TINE er eit 2-årig rekrutteringsprogram retta særs mot nyutdanna, der ein i tillegg til å gå inn i jobb som ein ordinær tilsett også har høve til å delta på ein rekke kurs, hospitere på andre plasser i verdikjeda enn der ein sjølv arbeider, samt delta i eit tilrettelagt personleg og fagleg utviklingsprogram. Målet er å gje ein brei innsikt i alle sider ved verksemda til TINE, eit godt nettverk og ei fagleg utvikling som bygger både på kometansen til traineen og også behovet til TINE. Haldis har i løpet av tida si som trainee fått vore med på særs mykje ulike ting, og kjenner at ho sit igjen med verdifulle erfaringar og innsikt. Ho vil med dette oppmode framtidige sivilagronomar, landbruksøkonomar, matfag-kandidatar med vidare til å ta ein titt på programmet og søke når den tid kjem. Haldis Kismul, trainee TINE 20 Velkommen Haldis på Skjetlein!