GRAN KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG AREALDEL

Transkript

1 GRAN KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG AREALDEL Rådmannens forslag til sluttbehandling høsten 2013 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 1. Innledning Planprogrammet "skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger" (plan- og bygningslovens 4-1) Utarbeiding og behandling: "For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd." (plan- og bygningslovens 11-13) Bakgrunn for planarbeidet - Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av Gran kommunestyre 19. september 2007 (sak 70/07) - Kommuneplanmelding 2008 vedtatt av Gran kommunestyre 16. oktober 2008 (sak 108/08) - Regional plan for Hadeland forslag foreligger i oktober Nasjonale forventninger vedtatt av regjeringen 24. juni 2011 Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har i sine høringsuttalelser til planprogrammet presisert at kommunen i sin planlegging skal følge opp de nasjonale forventningene og St.meld.nr. 26 ( ) om miljøvernpolitikken og rikets miljøtilstand. De presiserer også at det regionale samarbeidet og oppfølging av hovedpunktene i Regional plan for Hadeland må synligjøres tydeligere i planprogrammet. Kommunal planstrategi 2012: Gran kommunestyre vedtok kommunal planstrategi (PBL 10-1) i møte 15. november 2012 (sak 119/12). Her ble det vedtatt at revisjonen av kommuneplanen skulle baseres på 3 hovedutfordringer (se nedenfor) 2. Verdier, visjoner og overordna mål Jfr. tidligere vedtak om: Verdier - Vi i Gran Visjoner og overordna mål i gjeldende samfunnsdel, styringssystemet og økonomiplanen. Det presiseres at disse verdiene og visjonene skal vurderes nærmere ved utforming og behandling av kommuneplanens samfunnsdel.

2 Arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel (og arealdel) skal baseres på de tre hovedutfordringene som ble vedtatt i den kommunale planstrategien: A. BEFOLKNING, BOLIGBYGGING OG FOLKEHELSE Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst: Kommunens målsetninger for befolkningsvekst må avklares i arbeidet med samfunnsdelen, og hva en befolkningsvekst vil innebære på ulike områder må drøftes. Det er naturlig å se dette temaet i nær sammenheng med folkehelsearbeidet, koble det konkret inn mot arbeidet med kommuneplanens arealdel og vurdere det i forhold til utvikling av de kommunale tjenestene. Boligbygging og tettstedsutvikling: I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel må tomtereservene i eksisterende planer, fortettingsmuligheter og en effektiv arealutnyttelse vurderes nærmere. I dette arbeidet må også bomiljø og trafikksikkerhet tas med i vurderingen. Sentrumsprosjektet i Gran og arbeidet med planer for Brandbu (Landsbyen Brandbu 2020) må ses i nær sammenheng med kommuneplanarbeidet, og erfaringer/ konklusjoner herfra vil være nyttige også for kommunens øvrige planarbeid. Folkehelse og helseoversikt: Hovedkonklusjonene fra helseoversikten (egen politisk sak) må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Tidlig innsats er et stikkord i kommunens folkehelsearbeid, og det er viktig for kommunen å ha en bevisst politikk for hele oppvekst- og utdanningsløpet, jfr. fylkeskommunens uttalelse. Universell utforming og tilgjengelighet er også viktige temaer i folkehelsearbeidet. B. SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING OG KLIMAUTFORDRINGER Et bærekraftig Gran Prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging må legges til grunn, både for prioriteringer i samfunnsdelen og for utarbeiding av arealdelen. Hensynet til naturmangfold, vassdrag/strandsoner, klima/energi/miljø, støy/forurensning og jordvern/kulturlandskap må bli viktige temaer både i samfunnsdelen og arealdelen, f.eks. ved avsetting av verneområder/hensynssoner i arealdelen. Kommunal infrastruktur Infrastruktur som veger, gang- og sykkelveger, VA-nett m.m. er svært viktig for bokvalitetene, tryggheten og levekårene i bygda, jfr. også omtalen under pkt. C nedenfor. Valg av strategier for utbygging (fortetting, nye felt, sentrumsutbygging, spredt m.m.) må vurderes i forhold til den kommunale infrastrukturen. Ekstern infrastruktur: Rv. 4 og Gjøvikbanen Satsing på Rv.4 og Gjøvikbanen har vært høyt prioritert i regionrådets og Hadelandskommunenes arbeid de siste årene, jfr. prosjektet "Stor-Oslo Nord" og forslaget til Regional plan for Hadeland. Denne satsingen er viktig for å oppnå befolkningsvekst, for næringslivet og for å lette pendling ut av og inn til Gran kommune. C. KOMMUNALT TJENESTETILBUD Under dette temaet er det naturlig å foreta en vurdering av det kommunale og øvrige offentlige tjenestetilbudet som en del av den totale samfunnsstrukturen. Det er også viktig å ta opp hvordan Gran kommune bør benytte sitt tjenestetilbud, sammen med øvrige prioriteringer og ikke minst kommunens saksbehandling til å bygge opp under de hovedprioriteringene en kommer fram til i kommuneplanens samfunnsdel, se også pkt.3 nedenfor.

3 Helse og omsorg Det er en betydelig endring på gang innenfor kommunens pleie- og omsorgs-tjenester, og dette har vært et sentralt diskusjonstema i Gran de siste månedene. En del av disse endringene påvirker og må sees i sammenheng med andre deler av samfunnsstrukturen. Skole og barnehage Også innenfor skole og barnehage har kvaliteten, strukturen og organiseringen av tilbudene vært under diskusjon. Fylkeskommunen påpekning av viktigheten av en helhetlig politikk for hele oppvekst og utdanningsløpet må vurderes i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Kultur m.m. Kulturaktivitetene, kulturarenaene og mangfoldet i det lokale kulturliv er en viktig del av kvalitetene i Gran. Dette er også et tema som må tas opp i samfunnsdelen som en del av strukturen på de kommunale tilbudene, og som del av den totale samfunnsstrukturen i bygda. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal det vurderes hvordan de vedtatte hovedutfordringene kan videreføres i selve planen. Det foreslås at en i kommuneplanens samfunnsdel kommer fram til et samlebegrep som omfatter mye av det som skal vektlegges som en "visjon" eller "overskrift" for denne revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Kommunen som organisasjon og tjenesteleverandør Dette foreslås som et eget punkt (avsnitt) i samfunnsdelen, og ikke som ett av to/tre hovedutfordringer. Det er dermed naturlig at dette i selve samfunnsdelen blir samordnet med pkt. C ovenfor. Bakgrunnen er at dette punktet er av en annen karakter enn de andre mer faglige temaene punktet bør omhandle hvordan Gran kommune skal bruke - kommunens tjenestetilbud, - kommunens prioriteringer og - kommunens saksbehandling som virkemidler for å oppnå det som kommunestyret vedtar at skal være Gran kommunes hovedsatsingsområder og hovedprioriteringer. 4. Behov for analyser og utredninger alternative utviklingsstrategier Det foreslås ikke å sette i gang omfattende analyser og utredninger i denne runden, men å konsentrere arbeidet om følgende analyser og grunnlagsarbeider: - Befolkningsframskriving gjennomføre en analyse basert på SSBs framskrivinger og en vurdering av disse. Deler av arbeidet må fokusere på geografiske variasjoner innad i kommunen. Det er naturlig å følge opp dette med en vurdering av hva en befolkningsvekst vil innebære på ulike områder og å se dette temaet i nær sammenheng med folkehelsearbeidet, jfr. omtalen av tema A ovenfor. - Folkehelseprofiler følge opp arbeidet med folkehelseprofilene, jfr. foreliggende helseinformasjon/ helseindikatorer + vurdering av disse opp imot befolkningsanalysene. Hovedkonklusjonene fra helseoversikten (se egen politisk sak) må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. - Fortettingspotensiale gjennomføre en analyse av arealavklarte ubebygde områder, spesielt mht. boligbygging (arealdelen) sammenstilt med befolkningsframskrivingene, jfr. påpekning av viktigheten av effektiv arealutnyttelse m.m. i høringsuttalelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen. - Gjennomføring av utbyggingsprosjekter vurdering av hvilke tiltak som kommunen kan gjøre for å stimulere til gjennomføring av planlagte utbyggingsprosjekter, dette er spesielt viktig for sentrumsnære boligprosjekter.

4 5. Forholdet til kommuneplanens arealdel I dette punktet skal en ta opp hvilke av hovedprioriteringene i samfunnsdelen som skal følges opp og konkretiseres i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel (se forslaget til planprogram for arealdelen nedenfor). I avsnittene ovenfor er det omtalt flere temaer som vil ha direkte innvirkning på arbeidet med arealdelen f.eks. fortettingspotensialet i sentrumsnære områder, vurdering av gamle planer/planreserver, aktuelle utbyggingsområder vurdert i forhold til infrastruktur m.m. og en vurdering av om det skal tas inn spesielle verneområder/hensynssoner. 6. Medvirkning, prosess og framdrift I viktige planprosesser er det viktig å få til en god medvirkning fra befolkningen generelt, og spesielt i forhold til grupper som har spesiell interesse av eller blir spesielt berørt av planarbeidet. Men det er en stor utfordring å få til god medvirkning i slike prosesser. I arbeidet med revisjon av samfunnsdelen vurderes det som mest aktuelt å legge opp til temamessige møter (næring, folkehelse, boligbygging m.m.) med inviterte deltakere i planfasen + åpent folkemøte i høringsfasen. I tillegg arbeider kommunen med noen konkrete planprosesser som en bør koble opp imot samfunnsdelen mht. medvirkning for eksempel Prosjekt Gran sentrum, Landsbyen Brandbu 2020, Handlingsplan for Røykenvik og lokalsamfunnsprosjektene i Bjoneroa og i Vestre Gran. Fylkesmannen og fylkeskommunen har påpekt at forslaget til planprogram mangler en konkret framdriftsplan og detaljert opplegg for medvirkning. Dette er merknader det er vanskelig å imøtekomme nå, det foreslår isteden at det utarbeides en forslag til framdriftsplan og opplegg for medvirkning som legges fram til politisk behandling som egen sak. Det vil antageligvis være mest hensiktsmessig at det lages to opplegg, først for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og deretter for kommuneplanens arealdel KOMMUNEPLANENS AREALDEL A. Kort innledning om bakgrunnen for planarbeidet Kommuneplanens arealdel 2011 (kort oversikt og vurdering, kort om behov for endringer og opprettinger av uklarheter og eventuelle feil) Kobling samfunnsdel arealdel: Henvisning til hovedutfordringene i planprogrammet for samfunnsdelen og avklaring av hvordan dette skal videreføres/konkretiseres i arealdelen. Følgende temaer vil være spesielt viktige: - fortettingspotensialet, spesielt i sentrumsnære områder - vurdering av gamle planer/planreserver og om enkelte utbyggingsområder skal tas ut av arealdelen - aktuelle utbyggingsområder vurdert i forhold til infrastruktur m.m. - en vurdering av om det skal tas inn spesielle verneområder/hensynssoner i planen B. Hovedutfordringer som skal tas opp ved revisjon av arealdelen

5 Hovedprinsipper for arealforvaltningen og denne revisjonen av arealdelen - Bevaring av kvaliteter (natur-, landskap- og landbruk-) kombinert med en framtidsrettet og bærekraftig utbyggingspolitikk - Viktige hensyn i arealforvaltningen jfr. nasjonale forventninger m.m. - Hovedkonklusjonene fra Regional plan for Hadeland Hovedutfordringer jfr. kommunal planstrategi og planprogram samfunnsdelen - Tettstedsutvikling (Prosjekt Gran sentrum + Landsbyen Brandbu avklaring Jaren tettsted) (jfr. omtalen av tema A kulepunkt 1 i punkt 2 ovenfor) - Fortetting: strategi for fortetting, avklaring av fortettingspotensiale, organisering og gjennomføring av fortettingsprosjekter (jfr. omtalen av tema A kulepunkt 2 i punkt 2 ovenfor) - Boligbygging: Vurdering av områder i gjeldende arealdel (områder som kan tas ut av arealdelen eller justeres/endres) samt gjennomføring og organisering av boligprosjekter (herunder kommunale boliger), jfr. boligsosial handlingsplan (jfr. omtalen av tema A kulepunkt 2 i punkt 2 ovenfor) - Områder for offentlig/privat tjenesteyting barnehager, kommunale boliger, helse/omsorg m.m. (jfr. omtalen av tema C i punkt 2 ovenfor) - Spredt bolig- og hyttebygging i LNF-områdene: Vurdering av behov for endringer i gjeldende regelverk C. Opplegg for revisjon av arealdelen Tettsteder og tettstedsnære områder: - Analyse av utbyggingspotensialet (boliger og næring) - Behov for endringer og justeringer i gjeldende planer (herunder oppheving av de gamle bygningsdistrikt-planene fra 50-tallet) - Behov for nye grep og tiltak (spesielt boligbygging) LNF-områdene: - Spredt boligbygging i LNF-områdene - Spredt hyttebygging i LNF-områdene Gjennomgang og forenkling av bestemmelser, retningslinjer og plankartet Vurdering av konsekvenser av forslagene: Ved alle vesentlige endringer fra forrige kommuneplanens arealdel (2011) må konsekvensene vurderes etter reglene i forskrift om konsekvensutredninger, 6 og 9. Ut ifra erfaringene fra tidligere planprosesser i Gran kommune antar vi at de viktigste konsekvensene som må utredes vil være: - Naturmangfold - Landskapshensyn - Jordvern - Vegsystem og trafikksikkerhet - Annen teknisk infrastruktur (VA, strøm, bredbånd) - Andre konsekvenser (kommunale tjenester, økonomi, sosiale og kulturelle forhold) Medvirkning, organisering og framdrift: se omtale om samme tema ovenfor (pkt. 6 i planprogrammet for samfunnsdelen), i tillegg må det legges opp til egne tilsvarende møter knyttet til arbeidet med arealdelen.

6

7

8

9 forum for natur og friluftsliv Oppland Forum for natur og friluftsliv Oppland er et samarbeidsforum for åtte frivillige organisasjoner innen natur og friluftsliv. Organisasjonene er Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Hadeland Turlag, Naturvernforbundet i Oppland, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk Forening Oppland. Lillehammer, 6. september 2013 Gran kommune Rådhusvegen Jaren Revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel forslag til planprogram for Gran kommune høringsinnspill. Forum for natur og friluftsliv Oppland har gjort seg kjent med varsel om revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel forslag til planprogram for Gran kommune og ber om at følgende momenter innarbeides i planene: Kartlegging av biologisk mangfold i kommunen styrkes og det utarbeides handlingsplaner for enkeltarter og deres leveområder i samsvar med naturmangfoldlovens målsetninger. Tilsvarende må det gjennomføres en kartlegging av kommunens tilrettelegging for nærmiljøfriluftsliv - tilstrekkelige naturområder og tilrettelegging for mulighet for fysisk aktivitet er viktige forutsetninger. Vern etter plan- og bygningsloven av særlig verdifulle områder for biologisk mangfold utredes. Tilsvarende må det gjøres utredninger for sikring av viktige friluftslivsområder med vurdering av behov for statlig sikring av disse områdene. FNF Oppland Forum for natur og friluftsliv Oppland, Pb. 368, 2602 LILLEHAMMER Tlf e-post: oppland@fnf-nett.no

10 Planen må legge til rette for gode muligheter for å bedrive friluftsliv i nærhet til bosted og områder for turisme. forum for natur og friluftsliv Oppland Målsetninger i kommunens klima- og energiplan gjøres forpliktende for arealplanleggingen i kommunen. Rullering av kommuneplanen skal medføre reduserte klimagassutslipp, redusert energibruk og redusert transportbehov i kommunen. Transport står for halvparten av de totale klimagassutslippene i Oppland. Det er derfor svært viktig at kommunene legger mer vekt på samordna areal og transportplanlegging. Nye utbygginger som har et konsentrert utbyggingsmønster som støtter opp om knutepunkt og kollektivakser, er en viktig strategi for å redusere transportbehovet og stimulere til mer miljøvennlige transportformer. Framtidige utbygginger planlegges utfra et prinsipp om fortetting av eksisterende utbygde områder og at nedbygging av ytterligere natur- og friluftslivsområder ikke vil bli foretatt. Tilsvarende skal framtidige utbygninger i kommunen ikke redusere viktige kulturlandskapsområder og sikre hensynet til behov for jordvern. I planarbeidet må det også tas hensyn til landskapskonsekvenser av utbygginger. Om et fortettingsbasert utbyggingsprosjekt er faglig tilrådelig utfra naturens tålegrense, vil vi be planen prioritere allmenne interesser som friluftsliv framfor private interesser. Alle vannforekomster i kommunen må ha som mål å være i minst god økologisk tilstand i samsvar med målsetningene i vanndirektivarbeidet og ikke utsettes for nye inngrep som vil redusere denne. Medvirkning: Vi mener at en bred medvirkning i prosessen er viktig og ber om at vi og våre lokalorganisasjoner inviteres til å delta i omtalte arbeidsgrupper og lignende. FNF Oppland Forum for natur og friluftsliv Oppland, Pb. 368, 2602 LILLEHAMMER Tlf e-post: oppland@fnf-nett.no

11 forum for natur og friluftsliv Oppland Vi vil ellers foreslå oppretting av et interkommunalt friluftsråd, vi viser til det nyopprettede Valdres Friluftsråd. Vi ser et stort behov for en fast møteplass for natur- og friluftsorganisasjonene og kommunene for å styrke samarbeidet for økt medvirkning og økt friluftsaktivitet og få mer like vilkår med idrettsorganisasjonene. Mer info om friluftsråd - Med vennlig hilsen Forum for natur og friluftsliv Oppland Ole Morten Fossli - Koordinator Kopi til av uttalelsen sendt til: Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune FNF Oppland Forum for natur og friluftsliv Oppland, Pb. 368, 2602 LILLEHAMMER Tlf e-post: oppland@fnf-nett.no

12 Regionalenheten/Kulturarvenheten Gran kommune Rådhusvegen JAREN Vår ref.: Lillehammer, 10. september 2013 Deres ref.: 12/ Uttalelse til forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Viser til brev mottatt vedlagt forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel til høring. Innledning Ved iverksettelse av ny Plan- og bygningslov fikk kommunene to nye obligatoriske planverktøy i form av kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Intensjonen med ny plan- og bygningslov er at samfunnsdelen skal være det overordnede styringsdokumentet for kommunen, hvor overordna mål og strategier skal utvikles. Det er i denne prosessen en videre utvikling av kommunen skal forankres både internt i kommunens administrasjon og hos kommunens innbyggere. Høy bevissthet i denne fasen vil øke muligheten for å få gode utviklingsprosesser i kommunene. Samfunnsdelen skal være førende for sektorenes virksomhet og for arealbruken i kommunen. De prioriteringer som blir valgt i samfunnsdelen skal gjenspeiles i arealdisponeringer og prioriteringer i kommuneplanens arealdel. Oppland fylkeskommune ser svært positivt på at kommunen nå setter i gang prosessen med å rullere kommuneplanen, men anbefaler at man ferdigstiller samfunnsdelen før man rullerer arealdelen. Generelt om planprogram Plan- og bygningsloven 4-1 omtaler planprogram: «Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.» Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Wibeke Børresen Gropen, Per Erik Fonkalsrud og Torill Nygård 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Wibeke.Borresen.Gropen@oppland.org

13 Kommuneplanens samfunnsdel Det er viktig at føringer fra kommunal planstrategi ligger til grunn for samfunnsdelen. Gran kommune har lagt utfordringsbildet fra kommunal planstrategi til grunn for det videre arbeidet. I plan- og bygningsloven er intensjonen at samfunnsdelen skal være et viktig politisk styringsinstrument i plansystemet som legger overordnede føringer for det videre arbeidet i kommunen. Det er derfor viktig at kommunen legger opp til en god prosess hvor kommunens utfordringsbilde videreføres i prioriterte satsingsområder med langsiktige og målbare mål. Det er gjennom en slik prioritering i planprogrammet det er mulig med tidlig medvirkning. Formålet med planarbeidet Det er svært positivt at Gran kommune setter i gang arbeidet med å revidere kommuneplanen. Målsettingen for Gran kommuner er å lage en kort, konkret og handlingsrettet samfunnsdel. Dette ser vi positivt på da det er viktig å utarbeide en samfunnsdel med tydelige strategiske valg og prioriteringer. Vi savner allikevel i planprogrammet en synliggjøring hvilke satsingsområder kommunen vil arbeide med i samfunnsdelen. Det er derfor vanskelig for oss å vurdere hvorvidt tema i samfunnsdelen er i samsvar med satsingsområdene i Regional planstrategi for Oppland som er steds- og næringsutvikling, samferdsel og kompetanse. Næringsutvikling, samferdsel og kompetanse er lite omtalt i planprogrammet. Vi minner også om at kommunen skal følge opp de nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging. Det innebærer en vurdering av hvordan disse skal følges opp i kommunenes videre planarbeid. Vi velger videre å gi innspill på generelt grunnlag i samsvar med utfordringene kommunen har pekt på. Befolkning, boligbygging og folkehelse Kommunen synliggjør betydningen av det brede folkehelseperspektivet. Dette ser fylkeskommunen svært positivt på da en forutsetning for å ivareta det lovpålagte folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. Gran kommune er godt i gang med å utarbeide oversikt over befolkningens helse. Dette vil være et viktig bidrag inn i videre drøftinger med tanke på befolkningsvekst og konsekvenser for kommunen. Vi ser i gjeldende kommuneplan hvor 1 ½ % er definert som mål for befolkningsvekst.. Betydningen av barn og unges oppvekstforhold og fokus på en bærekraftig og framtidsrettet skole, arbeidsmuligheter og trivsel er også viktige tema i det brede folkehelseperspektivet. Kommunen er i gang med et sentrumsprosjekt og det bør sikres at dette gjennomføres i sammenheng med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommunen kan med fordel i større grad synliggjøre det interkommunale samarbeidet om Regional plan for Hadeland som legger viktige premisser for kommuneplanprosessen. Et viktig spørsmål i det regionale samarbeidet er hvordan man gjennom den regionale planen for Hadeland kan bidra til å nå målet om 1 ½ % befolkningsvekst. Samordnet areal- og transportplanlegging og klimautfordringer Kommunen prioriterer arbeid med miljø, klima og energi og er opptatt av å sikre entydighet mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Dette er viktig for å få økt fokus på tematikken. Vi minner

14 om fylkeskommunens pågående arbeid med regional plan for klima og energi. Dette er også viktig med tanke på samordnet transport og arealplanlegging. Vi viser også til handlingsprogram for fylkesveger Kommunalt tjenestetilbud Oppland har nest lavest utdanningsnivå i landet. Det er viktig å utarbeide en strategi som ser grunnskole og den videregående skolen i sammenheng. Fylkeskommunen fokuserer på betydningen av at kommunen har ambisjoner og en bevisst politikk på vegne av barn og unge i kommunen på alle nivå, fra tilbud på helsestasjon/barnehage /grunnskole, til å tilby læreplasser til ungdom i videregående opplæring. Det er også viktig at kommunen synliggjør hva de trenger av framtidig arbeidskraft. Nye muligheter for samhandling mellom skole og næringsliv er også viktig i denne sammenheng. Gjennomføring av videregående opplæring er helt avhengig av hva som har blitt gjort i grunnskolen. Grunnleggende ferdigheter, overganger og tidlig innsats må ha oppmerksomhet for å lykkes med økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er derfor viktig at man i grunnskolen har fokus på tidlig innsats og bevissthet om å styrke de grunnleggende ferdighetene. Kommunene kan bli mer aktiv i å ta imot lærlinger i eksempelvis helse- oppvekstfag. Det er viktig at kommunen har strategier på hvordan et samarbeid med fylkeskommunen kan bidra til dette. Det er flere arenaer som gir muligheter for og justerer opplæringen underveis og de kan spille på lag for å finne de beste løsningene for alle parter. Kultur har flere dimensjoner både som en viktig del av kommunens identitet og særpreg og som en del av kommunens arenaer for sosiale møteplasser og fellesskap. Det er nyttig å kartlegge hvilke kulturlokaliteter kommunen har og hvilke utfordringer muligheter og fortrinn lokalt kulturliv har. Dette er viktig med tanke på både folkehelse, omdømme og lokal tilhørighet. Eksempelvis er biblioteket en av de viktigste integreringsarenaene. Innvandring er kanskje den viktigste faktoren for å gjøre noe med befolkningsutviklingen framover, som kommunen selv fokuserer på under plantemaet internasjonalisering og inkludering. Kommunen bør også se på de muligheter nasjonale satsinger, eksempelvis ungdommens kulturmønstring og regionale satsinger gir for lokalt kulturliv. Medvirkning, prosess og framdrift I planprogrammet skal det synliggjøres hvilke medvirkningsprosesser det legges opp til i planprosessen. Kommuneplanens samfunnsdel er en viktig arena for dialog om og forankring av mål og strategier for kommunens utvikling. Vi vil minne om at medvirkningskravet er forsterket i ny plan- og bygningslov, og det særskilte ansvaret kommunen har for at utsatte grupper får anledning til å medvirke i planprosessen. Planprogrammet skal også omfatte en oversikt over planprosessen med frister og deltagere. Vi ber om at kommunen utarbeider dette i endelig planprogram. Vi oppfordrer kommunen til å legge opp til minst 8 ukers høringsfrist for planen. Dette fordi kommuneplanens samfunnsdel skal behandles politisk og dette tar erfaringsmessig lengre tid. Innspill til planprogram for arealdelen Planprogrammet er svært kortfattet og må leses i sammenheng med planprogrammet for samfunnsdelen. Vi verdsetter kommunens ambisjon om å tilstrebe kortfattede plandokumenter. Vi har

15 likevel noen merknader, hvor vi tar utgangspunkt i de lovfestede kravene til innholdet i et planprogram (pbl 4-1): Formål med planarbeidet Gjeldende arealdel ble godkjent i 2011 etter en planprosess som startet i Det er derfor i tråd med lovens intensjon at arealdelen rulleres igjen nå. I kommunal planstrategi for er det angitt konkret hvilke punkter i arealdelen som bør revideres i inneværende fireårsperiode. Disse punktene gjenfinnes i det som er kalt hovedutfordringer i planprogrammet, og er supplert. Vi mener derfor at planprogrammet oppfyller kravet til å angi formål med planarbeidet. Planprosessen med frister og deltakere Det henvises her til planprogrammet for samfunnsdelen. Som omtalt under den delen, mener vi at dette er beskrevet for dårlig. En grov framdriftsplan med milepæler, frister og hvilke deltakere som planlegges involvert i planarbeidet, må følge med planprogrammet. Vi forutsetter at kommunen innarbeider dette før vedtak. Opplegg for medvirkning Det henvises her til planprogrammet for samfunnsdelen. Vi viser til våre merknader til medvirkningsopplegget der. Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert I planprogrammets punkter «Hovedutfordringer» og «Opplegg for revisjon» finner vi formål med planarbeidet, tema som skal analyseres og vurderes, og konsekvenser som skal vurderes. Det er derimot vanskelig å lese seg til hvilke alternativ for den arealmessige utviklingen som skal settes opp mot hverandre. Det vil øke den politiske interessen for planarbeidet dersom man her kan få fram relevante og reelle alternativ når det gjelder utviklingsretning. Regional plan for Hadeland, som er under arbeid, har mye grunnlagsmateriale rundt disse spørsmålene og planarbeidet i Gran bør absolutt ha en sammenheng med de regionale vurderingene. En mer samordnet arealplanlegging på Hadeland bør drøftes framover mot neste planstrategiperiode, og det regionale perspektivet må tydeligere inn i kommuneplan for Gran i denne rulleringen. I veileder T-1492 «Kommuneplanprosessen» er det på side 28 gode råd om alternative strategier for framtidig utbyggingsmønster. Disse er riktignok myntet på samfunnsdelen, slik at her må kommunen velge i hvilken plan den vil ta opp dette. Vi siterer:

16 Behovet for utredninger Dette er ikke eksplisitt redegjort for i planprogrammet, men kommer indirekte fram i tidligere omtalte punkter. Det kan være nyttig å trekke dette ut for å synliggjøre klart hvilke utredninger kommunen ser behov for nå. Dette er trolig nødvendig for å klargjøre kostnader og framdrift også. Vi har noen merknader til hvilke tema som er nevnt under konsekvensvurderinger. I tillegg til de tema som er nevnt vil vi be om at kommunen også tar med: Samordnet areal- og transportplanlegging, arealbrukens konsekvenser for trafikkskaping ROS-analyse, jfr. klimaendringene, hvorav særlig flom er en kritisk faktor i Gran Konsekvenser for folkehelse, arealbrukens betydning for folks muligheter til å velge sunne alternativ. Lokalklima; betydningen for valg av sunne og trygge utbyggingsområder for spesielt boliger Retningslinjer for eksisterende fritidsboliger i LNF-områder Vi har registrert at kommunen har valgt å revidere retningslinjer for fritidsbebyggelse som en egen sak i forkant av det helhetlige arbeidet med arealdelen, jfr. brev datert fra kommunen. Vi har forstått det slik at kommunen for tida er hardt belastet med saksbehandling knyttet til hyttesaker, mye grunnet manglende eller utilstrekkelige retningslinjer. Vi har derfor forståelse for den framgangsmåten kommunen her har valgt. Samtidig forutsetter vi at retningslinjene behandles som en del av helheten i arbeidet med arealdelen. Vi vil ta stilling til det oversendte planprogrammet for retningslinjene i et eget brev. Merknader fra Kulturarvenheten Vi registrerer at tema som kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap ikke er omtalt i planprogrammet hverken for samfunnsdelen eller arealdelen. Gran kommune har det siste året jobbet med å sette i gang et arbeid med lokale registreringer av kulturminner og kulturmiljø, noe som skal ende i en kulturminneplan. Riksantikvaren har bevilget midler til både arbeidet med en kompetansemodell og en kulturminneplan, og arbeidet ble forankret politisk i kommunen nå i sommer. Arbeidet er inkludert i kommunens planstrategi som en av de viktigste igangsatte regionale planene. Arbeidet var da planlagt som en regional plan for Hadeland, men videreføres nå som en plan for Gran kommune. Dette arbeidet vil, etter det vi kjenner til, fokusere på en kartlegging og en vurdering av verneverdier for bygninger, bygningsmiljø og kulturmiljø i tettstedene i Gran kommune. Dette vil være en lokalbasert utvelgelse av de kulturminner, kulturmiljø og bygninger som har en særlig verdi i kommunen, og som bør tas med i vurderingen i samfunnsplanleggingen. Dette kunne med fordel trekkes inn i planprogrammets punkt 5 for samfunnsdelen behov for analyser og utredninger, samt at det er et viktig punkt under punkt 7 medvirkning, prosess og fremdrift, da dette arbeidet gir kommunen et viktig grunnlag for lokal medvirkning i vurderingen av kulturminnenes verdi. Tilrettelegging av viktige kulturminner og kulturmiljø kan også fungere som positive elementer i planlegging av folkehelsetiltak, f.eks ved planlegging av turstier. I planprogrammet for kommuneplanens arealdel kan kommunen med fordel inkludere kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap som en kvalitet som skal ivaretas og tas hensyn til gjennom arealforvaltningen. Særlig med tanke på viktige kulturlandskap som Granavollen-Tingelstadshøgda- Røykenvik, og som et viktig tema i planlegging av tettstedsutvikling. Under punkt c opplegg for

17 revisjon av arealdelen, minner vi om at kulturminner og kulturmiljø er tema som skal inkluderes i en konsekvensvurdering. Planprogrammet presiserer ikke på hvilket tidspunkt undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skal oppfylles. Dersom det er ønskelig, kan fylkeskommunen gjennomføre en foreløpig befaring av nye byggeområder for å avklare potensial for funn av automatisk fredete kulturminner før kommuneplanen vedtas. Dette vil kunne gi mer forutsigbarhet i det videre planarbeidet. Om det mot vår tilråding ikke gjennomføres befaringer i samband med kommuneplanen, ber vi kommunen vurdere om det ut fra kjent kunnskap og potensialvurderinger er enkelte områder en bør unngå å legge ut nye byggeområder. Nye byggeområder bør vurderes med hensyn til kjente kulturminner, kulturmiljø og plassering i landskapet. Konsekvensvurderingen bør omfatte både kulturminner som ligger innenfor de nye byggeområdene, men også på hvilken måte byggeområdet vil virke inn på kulturminner og kulturmiljø i nærområdet. Med hilsen Kristin Loe Kjelstad teamleder plan og miljø Regionalenheten Kjell Marius Mathisen Fylkeskonservator Kulturarvenheten Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrifter i hht. interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER

18

19

20

21

22

23 GRAN KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM (høringsutgave juni 2013) Vedtatt av Gran kommunestyre 20. juni 2013 (sak 88/13) KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 1. Innledning Planprogrammet "skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger " (PBL 4-1) Bakgrunn for planarbeidet - Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av Gran kommunestyre 19. september 2007 (sak 70/07) - Kommuneplanmelding 2008 vedtatt av Gran kommunestyre 16. oktober 2008 (sak 108/08) - Regional plan for Hadeland (2013) - Nasjonale forventninger vedtatt av regjeringen 24. juni 2011 Kommunal planstrategi 2012: Gran kommunestyre vedtok kommunal planstrategi (PBL 10-1) i møte 15. november 2012 (sak 119/12). Her ble det vedtatt at revisjonen av kommuneplanen skulle baseres på 3 hovedutfordringer (se nedenfor) 2. Verdier, visjoner og overordna mål Jfr. tidligere vedtak om: Verdier - Vi i Gran Visjoner og overordna mål i gjeldende samfunnsdel, styringssystemet og økonomiplanen. Det presiseres at disse skal vurderes nærmere ved utforming og behandling av kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel (og arealdel) skal baseres på de tre hovedutfordringene som ble vedtatt i den kommunale planstrategien: A. BEFOLKNING, BOLIGBYGGING OG FOLKEHELSE - Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst - Boligbygging og tettstedsutvikling - Folkehelse og helseoversikt B. SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING OG KLIMAUTFORDRINGER - Et bærekraftig Gran - Kommunal infrastruktur - Ekstern infrastruktur: Rv. 4 og Gjøvikbanen C. KOMMUNALT TJENESTETILBUD - Helse og omsorg - Skole og barnehage - Kultur m.m.

24 I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal det vurderes hvordan de vedtatte hovedutfordringene kan videreføres i selve planen. Det foreslås en i kommuneplanens samfunnsdel kommer fram til et samlebegrep som omfatter mye av det som skal vektlegges som en "visjon" eller "overskrift" for denne revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Kommunen som organisasjon og tjenesteleverandør Dette foreslås som et eget punkt (avsnitt) i samfunnsdelen, og ikke som ett av to/tre hovedutfordringer. Bakgrunnen er at dette punktet er av en annen karakter enn de andre mer faglige temaene punktet bør omhandle hvordan Gran kommune skal bruke - kommunens tjenestetilbud, - kommunens prioriteringer og - kommunens saksbehandling som virkemidler for å oppnå det som kommunestyret vedtar at skal være Gran kommunes hovedsatsingsområder og hovedprioriteringer. 4. Behov for analyser og utredninger alternative utviklingsstrategier Det foreslås ikke å sette i gang omfattende analyser og utredninger, men å konsentrere arbeidet om følgende analyser og grunnlagsarbeider: - Befolkningsframskriving gjennomføre en analyse basert på SSBs framskrivinger og en vurdering av disse. Deler av arbeidet må fokusere på geografiske variasjoner innad i kommunen. - Folkehelseprofiler videreføre arbeidet med folkehelseprofilene, jfr. foreliggende helseinformasjon/ helseindikatorer + vurdering av disse opp imot befolkningsanalysene - Fortettingspotensiale gjennomføre en analyse av arealavklarte ubebygde områder, spesielt mht. boligbygging (arealdelen) sammenstilt med befolkningsframskrivingene - Gjennomføring av utbyggingsprosjekter vurdering av hvilke tiltak som kommunen kan gjøre for å stimulere til gjennomføring av planlagte utbyggingsprosjekter, dette er spesielt viktig for sentrumsnære boligprosjekter 5. Forholdet til kommuneplanens arealdel I dette punktet skal en ta opp hvilke av hovedprioriteringene i samfunnsdelen som skal følges opp og konkretiseres i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel (se forslaget til planprogram for arealdelen nedenfor) 6. Medvirkning, prosess og framdrift I viktige planprosesser er det viktig å få til en god medvirkning fra befolkningen generelt, og spesielt i forhold til grupper som har spesiell interesse av eller blir spesielt berørt av planarbeidet. Men det er en stor utfordring å få til god medvirkning i slike prosesser. I arbeidet med revisjon av samfunnsdelen vurderes det som mest aktuelt å legge opp til temamessige møter (næring, folkehelse, boligbygging m.m.) med inviterte deltakere i planfasen + åpent folkemøte i høringsfasen. I tillegg arbeider kommunen med noen konkrete planprosesser som en bør koble opp imot samfunnsdelen mht. medvirkning for eksempel Prosjekt Gran sentrum, Landsbyen Brandbu 2020, Handlingsplan for Røykenvik og lokalsamfunnsprosjektene i Bjoneroa og i Vestre Gran.

25 KOMMUNEPLANENS AREALDEL A. Kort innledning om bakgrunnen for planarbeidet - Kommuneplanens arealdel 2011 (kort oversikt og vurdering, kort om behov for endringer og opprettinger av uklarheter og eventuelle feil) - Kobling samfunnsdel arealdel: Henvisning til hovedutfordringene i planprogrammet for samfunnsdelen og avklaring av hvordan dette skal videreføres/konkretiseres i arealdelen B. Hovedutfordringer som skal tas opp ved revisjon av arealdelen Hovedprinsipper for arealforvaltningen og denne revisjonen av arealdelen - Bevaring av kvaliteter (natur-, landskap- og landbruk-) kombinert med en framtidsrettet og bærekraftig utbyggingspolitikk - Viktige hensyn i arealforvaltningen jfr. nasjonale forventninger m.m. Hovedutfordringer jfr. kommunal planstrategi og planprogram samfunnsdelen - Tettstedsutvikling (Prosjekt Gran sentrum + Landsbyen Brandbu avklaring Jaren tettsted) - Fortetting: strategi for fortetting, avklaring av fortettingspotensiale, organisering og gjennomføring av fortettingsprosjekter - Boligbygging: Vurdering av områder i gjeldende arealdel (områder som kan tas ut av arealdelen eller justeres/endres) samt gjennomføring og organisering av boligprosjekter (herunder kommunale boliger), jfr. boligsosial handlingsplan - Områder for offentlig/privat tjenesteyting barnehager, kommunale boliger, helse/omsorg m.m. - Spredt bolig- og hyttebygging i LNF-områdene: Vurdering av behov for endringer i gjeldende regelverk C. Opplegg for revisjon av arealdelen Tettsteder og tettstedsnære områder - Analyse av utbyggingspotensialet (boliger og næring) - Behov for endringer og justeringer i gjeldende planer (herunder oppheving av de gamle bygningsdistrikt-planene fra 50-tallet) - Behov for nye grep og tiltak (spesielt boligbygging) LNF-områdene - Spredt boligbygging i LNF-områdene - Spredt hyttebygging i LNF-områdene Gjennomgang og forenkling av bestemmelser, retningslinjer og plankartet Vurdering av konsekvenser av forslagene - Naturmangfold - Landskapshensyn - Jordvern - Andre konsekvenser Medvirkning, organisering og framdrift se omtale om samme tema ovenfor, i tillegg må det legges opp til egne tilsvarende møter knyttet til arealdelen.

26 Handbok for folkevalgte (x) Reglement for valgstyret Gjeldende fra Saksbehandlingen i kommunale folkevalgte organer er regulert i kommunelovens kapittel 6, Saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Reglement for kommunestyret legges, så langt det passer, til grunn for utvalgsmøtene. 1. VALG OG SAMMENSETNING Valgstyret har 9 medlemmer med varamedlemmer, personidentisk med formannskapet. Ordfører er leder og varaordfører nestleder i valgstyret. 2. ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDE Valgstyret er et lovpålagt organ etter valglovens 4-1. Valgstyret er delegert myndighet (delegeringsreglementet 3-1-3) til å oppnevne stemmestyrer etter valglovens 4-2. Valgstyret oppnevner i tillegg assistenter («valgfunksjonærer») for valgperioden; supplering kan delegeres stemmestyrets leder. Valgstyret har det overordnede ansvaret for formell og praktisk tilrettelegging og gjennomføring av valgene. 3. VALGSTYRETS AVGJØRELSESMYNDIGHET Valgstyret fatter vedtak i saker hvor vedtaksmyndighet er lagt til utvalget gjennom lov, forskrifter med hjemmel i lov og kommunens eget delegeringsreglement. 4. VALGSTYRETS FASTE VIDEREDELEGERING 4-1 Valgstyret oppretter et arbeidsutvalg for valgstyret, bestående av leder (ordfører), nestleder (varaordfører) og en representant for opposisjonen (som velges i valgstyrets første møte i valgperioden). Arbeidsutvalget velges for hele valgperioden. Arbeidsutvalget delegeres avklaring av mindre saker i siste fase av opptellingen, som behandling av for sent innkomne forhåndsstemmer, stemmegivninger hvor velger ikke står i manntallet, stemmesedler som mangler stempel eller hvor det ikke fremgår hvilket parti velgeren har stemt på. Valgstyret må likevel være tilgjengelig for å kunne innkalles igjen på kort varsel, i tilfelle det blir behov for å behandle prinsipielle saker. Godkjennelse av møtebok for valget og andre prinsipielle saker ligger til valgstyret selv. 4-2 Valgstyret delegerer til leder å supplere medlemmer og varamedlemmer til stemmestyrene etter 1. juli. Fra samme dato er stemmestyrets leder delegert myndighet til å oppnevne assistenter («valgfunksjonærer»). 4-3 Valgstyret delegerer til leder og rådmannen å godkjenne forhåndsstemmegivninger og å foreta kurante innføringer og strykninger i manntallet.

27 4-4 Valgstyret delegerer til rådmannen ikke-prinsipielle avgjørelser og praktiske oppgaver for gjennomføring av valgene, herunder: Oppnevning av stemmemottakere ved forhåndsstemming, både ved ordinært stemmemottak på rådhuset og. Oppnevning av stemmemottaker til stemmemottak i institusjoner og stemmemottakere ved ambulerende stemmemottak. Behandle søknader om ambulerende stemmegivning. Oppbevaring av valgmateriell mellom første og andre valgdag. Oppnevning av tellekorps på valgtinget.. 5. VALGSTYRETS MØTER Valgstyret skal ha møter når det selv har vedtatt det eller når valgstyrets leder eller minst tre av medlemmene ønsker det. Valgstyret blir vanligvis innkalt skriftlig med minst en ukes varsel. Saksdokumentene blir sendt medlemmene, varamedlemmer, rådmannen og revisjonen. Saksdokumentene skal også gjøres tilgjengelige for innbyggerne. Møtene skal kunngjøres. Valgstyret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede under drøftelsene og avgir stemme i vedkommende sak. Vedtak blir gjort med vanlig flertall. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, avgjør leders (ordførers) stemme. Rådmannen og eventuelt den som møter på rådmannens vegne har tale- og forslagsrett i valgstyrets møter. Det skal føres møtebok. Reglene for føring av møtebok følger reglene for kommunestyret så langt det passer. For å godkjenne møteboka sendes et utkast av møteboka til valgstyrets medlemmer og varamedlemmer. Tilstedeværende medlemmer og møtende varamedlemmer i valgstyret bes om å komme med merknader innen 5 dager etter utsendelse. Møteboken legges også fram på neste møte, hvor godkjenningen protokolleres. Valgstyrets møter er åpne med mindre det er hjemmel for å lukke møtet, jfr. kommunelovens SEKRETARIAT Rådmannen utpeker utvalgssekretær for valgstyret. 7. SAKSFORBEREDELSE Rådmannen er ansvarlig for at de saker som blir lagt frem for valgstyret er forsvarlig utredet. Utfyllende regler om saksbehandling mv., finnes i denne valgloven, kommuneloven og i forvaltningsloven. 8. KLAGE Klageadgangen for de spesifikke valgtemaene reguleres av valglovens 6-8, 13-1 og 13-2.

28 9. LOVHJEMMEL OG ENDRING AV REGLEMENTET. Dette reglementet er vedtatt med hjemmel i kommuneloven av Reglementet kan endres av kommunestyret etter at valgstyret og rådmannen har uttalt seg. Vedtatt av Gran kommunestyre dd.mm.åååå- sak 00xx4/åå.

29 From: Friluftsteateret Bronsebukkene Sent: 26. september :18:55 To: postmottak Cc: Knut Lehre Subject: Ny søknad fra Bronsebukkene Attachments: Ny søknad Gran.pdf; Budsjett høst 2013.xlsx; Haugen-Regnskap pr pdf; Publikumsundersøkelse resultat.pdf; Rapport for Bronsebukkene 2013.pdf; Strategiplan_ pdf Hei! Vedlagt følger som forespeilet fornyet søknad fra Bronsebukkene. Vi håper på positiv behandling! Beste hilsen Anne Hagen Grimsrud, daglig leder Friluftsteateret Bronsebukkene Tlf:

30 Budsjett september-desember 2013, Friluftsteateret Bronsebukkene Inntekter Støtte markedsføringsprosjekt Regionrådet, rest: ,00kr Støtte markedsføringsprosjekt Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal (innvilget) ,00kr Støtte Gran kommune ,00kr Støtte Lunner kommune ,00kr Støtte Jevnaker kommune ,00kr Sum inntekter ,00kr Kostnader Markedsundersøkelse ,00kr Markedsføringsleder, markedsaktiviteter (Hadelandsmessa med mer), materiell og mark ,00kr Daglig leder 50% ,00kr Regnskap, diverse ,00kr idéseminar/andre møter ,00kr Sum utgifter ,00kr

31

32

33

34

35

36

37

38 ** Spm:S1 ** Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med opplevelsen? Celleinnhold: Kolonne% Chi2 nivå(w):5% Kjønn Alder Kommune Total Mann Kvinne Yngre enn år år 66 år+ Gran Lunner Oslo Jevnaker Andre Antall intervju Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Ganske misfornøyd Meget misfornøyd Vet ikke Ubesvart **Sum Gjennomsnitt Standard feil MI Pro Publikumsundersøkelsen - juni 2013

39 ** Spm:S2 ** Hvor mange ganger har du sett Bronsebukkene tidligere? Celleinnhold: Kolonne% Chi2 nivå(w):5% Kjønn Alder Kommune Total Mann Kvinne Yngre enn år år 66 år+ Gran Lunner Oslo Jevnaker Andre Antall intervju Flere ganger Én gang Aldri Husker ikke Ubesvart **Sum MI Pro Publikumsundersøkelsen - juni 2013

40 ** Spm:S3 ** Kunne du tenke deg å se Bronsebukkene igjen ved en senere anledning? Celleinnhold: Kolonne% Chi2 nivå(w):5% Kjønn Alder Kommune Total Mann Kvinne Yngre enn år år 66 år+ Gran Lunner Oslo Jevnaker Andre Antall intervju Ja Nei Vet ikke Ubesvart **Sum MI Pro Publikumsundersøkelsen - juni 2013

41 ** Spm:S4 ** Hvordan fikk du vite om forestillingen? Celleinnhold: Kolonne% Chi2 nivå(w):5% Kjønn Alder Kommune Total Mann Kvinne Yngre enn år år 66 år+ Gran Lunner Oslo Jevnaker Andre Antall intervju Anbefalt av andre Omtale i media (avis eller nettavis/radio/tv) Annonser/plakater Sosiale medier (facebook, twitter eller lignende) Messe/oppvisninger Ubesvart **Sum MI Pro Publikumsundersøkelsen - juni 2013

42 ** Spm:S5 ** Hva er ditt kjønn? Celleinnhold: Kolonne% Chi2 nivå(w):5% Kjønn Alder Kommune Total Mann Kvinne Yngre enn år år 66 år+ Gran Lunner Oslo Jevnaker Andre Antall intervju Mann Kvinne Ubesvart **Sum MI Pro Publikumsundersøkelsen - juni 2013

43 ** Spm:alder ** Alder Celleinnhold: Kolonne% Chi2 nivå(w):5% Kjønn Alder Kommune Total Mann Kvinne Yngre enn år år 66 år+ Gran Lunner Oslo Jevnaker Andre Antall intervju Yngre enn år år år Ubesvart **Sum MI Pro Publikumsundersøkelsen - juni 2013