GOD JUL! PULTEPOSTEN. Desember nr. 145 VELKOMMEN TIL JULEAVSLUTNING OG JULESPILL I ST. PAUL KIRKE TORSDAG 18. DESEMBER KL 10:20!

Transkript

1 PULTEPOSTEN SKOLEAVIS AV OG FOR ST. PAUL SKOLE Desember nr. 145 GOD JUL! VELKOMMEN TIL JULEAVSLUTNING OG JULESPILL I ST. PAUL KIRKE TORSDAG 18. DESEMBER KL 10:20!

2 SKIDUGNAD Hei alle foreldre. Som dere vet har vi skidag hver vinter for alle elevene på St. Paul skole, og siden det er mange som ikke har ski selv, har vi en skibank her på skolen, der de som trenger det, kan låne. Vi i FAU trenger nå litt hjelp med å sjekke bindinger og eventuelt fjerne gammelt klister fra skiene, slik at alt er klart til skolens skidagen. Det er nok med 3-4 foreldre som har anledning en vanlig hverdags ettermiddag. Dato kommer vi tilbake til. Hvis det er noen som har ski i god stand som ikke brukes, tar vi også gjerne imot det. Kan du hjelpe?? Send en mail til: janickeeriksen@mac.com Vennlig hilsen FAU Forside: Christian 4. klasse Redaksjon: St. Paul skole - Christies gt BERGEN Tlf Epost pulteposten@stpaul.no Vi gjør oppmerksom på at Pulteposten i sin helhet også publiseres på skolens internettside PULTEPOSTEN 2 DESEMBER 2008

3 Gode venner! I november stilte BT spørsmål ved at katolske og ikke-katolske elever har ulike skolepenger. Vi er ikke overrasket over at en del stusser over at religion har en praktisk konsekvens. Tidligere var religion en bærebjelke i nær alle samfunn, og i Norge har kristendommen preget hele samfunnet i nær 1000 år. I dag er det mange som mener religiøs tro og Kirken har utspilt sin rolle i samfunnet. De fleste er i utgangspunktet enig i friheten til selv å velge religion, men det blir straks mer problematisk når dette får konsekvens. Det moderne samfunnet har tendens til å fortrenge religion til det private rom - Tro hva du vil, men plag ikke meg med det! Som jeg hørte uttalt fra en i en debatt for en tid tilbake. Å nevne Gud i mitt nærvær, er et angrep på mine sivile rettigheter. Vel, det kan innrømmes at religiøse bevegelser, også Kirken, noen ganger har gått for langt i overbevisningen om at samfunnet blir best dersom det er prestestyrt. Men mellom disse to ytterpoler, som er totalitære på hver sin måte, er det plass til mye godt liv og mange forsøk på å skape gode samfunn. Den katolske kirke er enig i en pluralisme hvor ulike grunnsyn, som tidvis er i strid med hverandre, må få lov å leve side om side. Debattanten som sier at Gud finnes ikke! må få lov å si og mene det, men jeg må også få lov å si at Gud finnes! Skoler, som andre institusjoner, må kunne drives på et religiøst grunnlag og bære preg av det. Svaret på spørsmålet fra BT var da også klart, vi har full rett til å ha varierte satser for skolepenger. Det er imidlertid mere praktisk enn et prinsipp. Skolen mottar statstilskudd til drift, men ikke til husleie eller investeringer. Dette er skoleeiers ansvar, og hos oss er det Kirkens fortjeneste at skolen har en bygning å holde hus i. Vi vet det trigger noen å ha ulike satser, men det er altså både forklarlig og innenfor de regler skolen skal arbeide etter. Etter lovene vi arbeider etter, kunne vi endatil øket satsene med ca 50 %, men det blir nok ikke aktuelt. Vi må imidlertid ta høyde for at utgiftene i norsk skole har steget med rundt 8 % i løpet av året. Skolestyret skal nå fastsette skolepenger for 2009, og når dette innlegget leses, vil satsene finnes på våre hjemmesider - REKTORS SIDE Det moderne Europa har i økende grad blitt preget av sekularisering og materialisme. Samfunnsoppgaver som tidligere ble løst av Kirken, ikke minst undervisning, sosial- og helsevesen, overtas av religionsuavhengige institusjoner. Dessverre fører dette ofte til enten/eller-valg. Enten skal oppgavene løses av en verdslig statsmakt som har autoritet til å fordele goder og rettigheter, eller så overlates de til markedet som har profitt som uttalt mål. Religionens plass blir usikker, og nye verdier er usikre og erstatter ikke savnet etter endelige verdier og menig. Vi avviser verken staten eller markedet som samfunnsaktører. Vi ser også verdien av politiske vedtak, som for eksempel at FN s Verdenserklæring om menneskerettigheter medvirker til en bedre verden. Vi avviser imidlertid et rent materielt menneskesyn. Vi hevder det blir endimensjonalt - for platt. Vårt bidrag i samfunnet er en dimensjon utover Staten og utover Markedet der er verdier på et annet plan. En katolsk skole skal være åpen for ulke livssyn, undervise om det meste og se det verdifulle i mange ulike livsanskuelser. Men vi skal ikke være livssynsnøytrale eller mene at alle verdier er likeverdige langt mindre likegyldige. Vi tror på noen absolutte verdier! Disse verdiene oppsummeres i èn person, Jesus Kristus, Guds sønn, som ble menneske, som døde på korset, som overvant døden og som er forent med sin Far i himmelen. Når vi bruker et begrep som menneskets hellighet er det ut fra overbevisningen om at mennesket, i tillegg til å være jordisk og materielt, ved å være skapt i Guds bilde, har en verdi som overstiger all forstand og som er ment for et evig liv med Gud. Dette feier vi nå i advent og ikke minst i julen! Vi ser frem til julefeiringen og festen for Jesu fødsel. Ikke bare som minnedag for noe som en gang har hendt, men fremfor alt håpet om at barnet som ble født i krybben betyr en ny start og en endelig menig og mål for livet til alle mennesker. For mange er det krevende å si Jeg tror. Men i en tid hvor mye er usikkert, da bringer Jesus Kristus oss håpet. Jeg ønsker alle en VELSIGNET JULETID! PULTEPOSTEN 3 DESEMBER 2008

4 f ø r J U L S t i d 1. og 2. klasse har på tradisjonelt vis vandret med sine lanterner opp i Museumsparken, feiret Lyktemannen og har samarbeidet med 3. og 4. klasse om juleverksteder i alle småskolens klasserom. Så får det heller være en liten hemmelighet hva som ble laget og pakket inn... PULTEPOSTEN 4 DESEMBER 2008

5 PULTEPOSTEN 5 DESEMBER 2008

6 min drømmejul tekster og tegninger fra 4. klasse Det var lille julaften. Jeg var to år. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på den. Jeg fikk pynte halve juletreet. Til slutt var det stjernen. Jeg klatret opp en stige og satte den på plass på treet. Så krabbet jeg ned stigen og slo lysene på. Det var så vakkert. Jeg sovnet fort den kvelden. Det var julaften vi gikk i kirken. Jeg hadde skjorte på meg. Så var det middag. Jeg fikk mange presanger, men den fineste var at det var den fineste julen noensinne. Tomas Det verste er å vente på julen! Det tar jo evigheter å vente på julen! Jeg skulle ønske at det var jul 1. desember. Det lukter glede, julegaver og juletre, familie, venner, mat, nisser og engler. Min drømmejul er som en drøm Nhu Til min drømmejul drømmer jeg om at jeg får kredittkort som julegave! Sånn ar jeg blir member i Club Penguin! Og jeg drømmer at jeg får en søt kaninbamse med en stor rød sløyfe med stjerner på. Så drømmer jeg at jeg får en ny Nintendo med rød farge. Julaften er den beste dagen. Eden PULTEPOSTEN 6 DESEMBER 2008

7 Jeg har lyst til å spise snop, og åpne gavene. Det er gøy å sette opp juletre, og henge opp julepynt. Jeg har lyst til å være hjemme og leke med gavene mine. Det er morsomt med jul. Jeg har lyst til å blande alt mulig, da kan jeg gjøre alt på den dagen min. Jeg elsker julen min. Sangeethan Min jul : Jeg gleder meg til å åpne julepresanger, og spise blekksprutpølser! Christian Min drømmejul begynner med at jeg får gaver på sengen, og så får jeg mandel i grøten min. Så får jeg en julemarsipan og en PS 3, og et spill som heter Guitar Hero. Det jeg liker med julen er at jeg får masse vårruller! Nam Da jeg var fire år feiret vi jul hos morfar. Det var morsomt. Skulle ønske jeg kunne feire den en gang til! Da spiste vi pinnekjøtt, det er godt! Først gikk vi i kirken, så gikk vi hjem til morfar og slappet av, og ventet og ventet. Så spiste vi pinnekjøtt, men maten måtte fordøye seg, som sagt, og vi ventet igjen og igjen. Så kom desserten endelig. Det var risengrynsgrøt! Så kom gavene. Jeg fikk en dukkeseng. Det var en fin jul! Sunniva PULTEPOSTEN 7 DESEMBER 2008

8 Det skal være juletre, deilig lukt, grøt med mandel, pyntet i hele huset, julesokk og gaver. Det skal lukte eple, juletréet skal ha masse pynt, jeg skal få flest gaver, juletréet skal være stort, kjempestort, og det skal være masse snø! Julia Jeg våknet. Jeg gikk opp i stuen. Klokken var Bare åtte timer igjen å vente. Jeg gikk ut på kjøkkenet og hentet meg litt julegodt. Så gikk jeg inn i stuen og slo på TV en på Cartoon Network. Det var Ed, Edd og Eddy. Tiden gikk, først syv timer, så seks, fem, fire, og til slutt; NULL. Jeg er oppe hos farmor og farfar. Først spiser vi pinnekjøtt m.m. Så er det gaveåpning. Jeg starter frem til det pyntede juletréet. Så leser jeg hvem gavene er til. Sånn er min drømmejul. Erik PULTEPOSTEN 8 DESEMBER 2008

9 vår største SKOLEPRESTENS SIDE JULEgave En viktig del av å feire jul er utvilsomt å gi, men enda viktigere (i alle fall for barn) å få gaver - gjerne store og mange Det gode med gaver er at man, i motsetning til lønn for et arbeid, ikke behøver ha fortjent dem. Man får en gave ufortjent, uten at man måtte gjøre noe spesielt for å få den. Det er det som gjør det til noe veldig spesielt å få en gave. Det viser nemlig også at denne personen som gir deg en gave, setter pris på deg og er glad i deg. Det kan gi mye glede om man gir andre en gave. Å se at en annen gleder seg over en gave, gir også glede til giveren. I så fall er gleden gjensidig, og det er jo det beste man kan håpe på. Men hvorfor pleier vi egentlig å gi gaver til hverandre i jul? Man gjør det jo ikke resten av året bortsett kanskje fra bursdagene? Hva er så spesielt med jul? Jeg tror nei, jeg er faktisk overbevist om at de fleste ikke lenger vet hva meningen med julegavene er. Svaret er at Gud har gitt oss en gave som er mye større enn alle andre gavene. Han har gitt oss sin sønn, Jesus Kristus, som ble født i julen for 2008 år siden. Han er den største gaven vi noensinne har fått. Hvorfor det? Fordi han ved at han ble menneske, døde for oss, stod opp fra de døde og dro tilbake til Faderen, har frelst oss. Han gjorde det mulig for alle mennesker å bli Guds venner. Og det er en stor gave, som menneskene faktisk ikke har fortjent. Det er derfor vi gir julegaver til hverandre, fordi vi vil dele den store gleden over Guds gave til oss med andre. Derfor legger vi gaver under juletreet til menneskene vi er glad i. Mange mennesker i vår tid har glemt dette. Derfor ber vi Gud om at de igjen blir seg bevisst den største gaven de har fått: Jesusbarnet i krybben. Alle andre gavene er intet, sammenlignet med Guds gave. Vi kan hjelpe disse menneskene idet vi forteller dem om denne gaven, idet vi forteller dem det glade budskapet om Jesus Kristus og sier til dem, slik som engelen sa til hyrdene på marken: Se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren. PULTEPOSTEN 9 DESEMBER 2008

10 PULTEPOSTEN 10 DESEMBER 2008

11 PULTEPOSTEN 11 DESEMBER 2008

12 JULEminne Av inspektør Ronny Francesco Michelsen Det var en av de juleaftene snøen lavet ned i Åsane. Furuskogen var en eneste hvit eventyrskog. Vi barn ble værende inne, ventende, tittende ut av vinduene, så litt på barne TV med Kanutten og Prøysen, var forventningsfulle og syntes timene gikk forholdsvis langsomt. Farmor var kommet, hun laget gløgg og leste for oss, historiene om Skomakeren og Julestjernen var tradisjonen. Fortellingen om Julestjernen av Selma Lagerløf er om røvermora i Gøingeskogen som fortalte klosterbroderen at hver julenatt ble den store Gøingeskogen forvandlet til en vakker blomsterhave for å feire Vårherres fødselstime. Klosterbroderen kunne vanskelig forstå at dette var sant og ville forsøke å oppleve underet hos røvermor engang. Det var en forunderlig historie, syntes jeg, et naturfenomen Gud viste seg for de utstøtte i bygden. Søster og jeg kikket ut av vinduet. Snøen lå seg så merkelig stille over busker og trær, bakken var som et eneste hvitt melisteppe. PULTEPOSTEN 12 DESEMBER 2008

13 Skumringen kom. Det stoppet å snø. Himmelen ble vinterklar. Stjernene kom til syne, funklene og blinkende. Ventetida var snart over. Duften av pinnekjøtt fylte huset. Snart skulle vel julenissen komme. Vi kikket ut, intet å se, alt var stille og stemningsfullt, så vakkert et hvitt teppebelagt landskap. Sølvguttene var ferdig med sin konsert i radio. Farmor tittet ut av vinduet, ropte på søster og meg: Kom, se. Bortover veien, opp mot huset vårt, var det kommet en linje med dyrespor, runde små poter, en bak og fire poter foran, rev, hjort el gaupe? Farmor var sikker på at det måtte være gaupe. Det ringte på døra. Julenissen overrumplet oss alle. Sang og glede, gaver og hyggelig ord overøste oss. Nissen skulle videre. Vi løp til vinduet for å vinke. Ingen nisse var å se, men nye dyrespor var synlig. Denne gang var sporene vandrende fra huset, ut mot skogen, de forsvant inn i furuskogen. Kanskje den følger stjernene fram til Gøingeskogen den også, sa farmor, for å feire julekvelden i skogen, sa hun. Dere vet, Gud lar også dyrene få feire julekvelden. Takk til alle, store og små, som var med å gjøres årets SOSfest til en stor opplevelse. Riktig hyggelig og fint over det hele. Også i år ble der et flott netto overskudd, ca kroner, som fordeles i all hovedsak mellom Svalene og Caritas. Gjermund Høgh rektor PULTEPOSTEN 13 DESEMBER 2008

14 turen til GAPAhuken med 5. klasse Vi var på tur til gapahuken, skolen sitt uteklasserom. Gapahuken var godt skjult så vi så den nesten ikke. På Fløien var det litt snø, det blåste ganske mye samtidig som det regnet, men vi fikk fyr på bålet like vell. Vi fikk leke en liten stund, før vi grillet toast på bålet, og vi drakk kakao, te eller varm saft. PULTEPOSTEN 14 DESEMBER 2008

15 Etterpå lekte vi med 4-gangen og fikk forskjellige oppgaver som vi måtte løse. Pingvingruppen vant! Alle sammen hadde det kjempe gøy. Noen av oss lekte vind OL, og andre ikke. På veien ned lette noen etter frosker. Av Jonathan og Matilde PULTEPOSTEN 15 DESEMBER 2008

16 du STORE St. Paul skole på Bergen offentlige bibliotek Tirsdag 25. november markerte Bergen offentlige bibliotek det kulturelle mangfoldsåret med programmet Du store verden. Elever fra St. Paul skole var invitert til å bidra med kulturelle innslag. Det var flere fine foredrag utover kvelden, men for oss som har barn på St. Paul skole var deres bidrag det vi la best merke til. Etter åpning ved biblioteksjefen danset 9 elever fra 7. klasse linedance. Det var mange som hadde lyst til å danse sammen med dem, for de var flinke! Under neste innslag hadde alle elevene på mellomtrinnet stilt seg opp langs kanten av galleriet, mens tre dyktige musikere fra 6. og 7. klasse var plassert inni bibliotekskranken. Da alle elevene begynte å synge og spille Lean on me hørtes det bare fantastisk ut! Det var som et englekor med englekomp! Det var flere av oss som måtte gråte en tåre da. Senere på kvelden var det elever fra ungdomsskolen som hadde ulike PULTEPOSTEN 16 DESEMBER 2008

17 verden! kulturelle innslag. To elever fra 10. klasse ledet oss på en trygg og god måte gjennom programmet. Det begynte med vakker tamilsk dans ved to elever i 8. klasse. To andre jenter fra 8. framførte en orginal og flott versjon av Blåmann bukken min på veena og sang. Elever fra 10. klasse sang Five years time, to spilte ukulele og en spilte gitar. Det var en flott framførelse! Tre gutter fra 9. klasse som kaller seg Verktøykassen spilte et egenkomponert stykke. Faren til Jakob H. stod og smilte hele tiden mens de spilte, og det var det all grunn til. Det var driv over spillingen og stor spilleglede! Til slutt var det elever fra 8. klasse som hadde laget et stykke selv som de framførte på piano, cello, gitar og slagverk. En nydelig avslutning! Det er fint å være mor til elever ved St. Paul skole, men denne kvelden var det ekstra flott! Hilsen veldig stolt mor, Marit S. PULTEPOSTEN 17 DESEMBER 2008

18 Kjære ansatte, foreldre og elever ved St. Paul! Vår organisasjon var så heldige å få kroner, omtrent halvparten av de pengene som kom inn i forbindelse med SOSfesten i år. Vi vil gjerne takke rektor og de som bestemte at vi skulle få dette. Men først og fremst går takken til alle dere som jobbet med å få inn pengene. Det var alle dere som solgte lodd, alle som hadde laget mat, bakt kaker, alle som hadde gitt gevinster, leker eller bøker, sto i boder eller deltok på annen måte under festen. Det var en imponerende innsats med hele skolen i sving. Det dere sammen - hele skolen gjorde, de pengene dere har gitt oss, går direkte til å hjelpe en annen skole. Slik at det blir barn i Norge som gjør en kjempejobb for å hjelpe barn i et annet land langt borte. Denne andre skolen heter Cristiania (oppkalt etter det gamle navnet på Oslo), og befinner seg i Lima, hovedstaden i Peru i Sør-Amerika. Der bor det mange fattige mennesker, som ikke har råd til å sende barna sine på skolen. Mange tjener ikke stort mer enn til mat, og kan derfor ikke betale skolen, bøker, busspenger eller skoleuniform for barna sine. For en familie er det viktigst at guttene kommer på skolen, derfor er det så mange jenter som ikke går på skole. Cristianiaskolen er derfor for jenter, for at de skal få en sjanse til å lære noe, og lære noe de kan bruke for å få en jobb. I tillegg til vanlige skolefag som matte, spansk, samfunnsfag og naturfag, lærer de data og matlaging. Matlaging kan de også tjene penger på mens de går på skole, for de lager ofte mat som selges på markedet. PULTEPOSTEN 18 DESEMBER 2008

19 På Cristiania behøver de ikke å betale skolepenger (de fleste ønsker gjerne å betale litt), og de får hjelp til å lage uniformen sin selv, på skolen. Denne skolen tar først inn de elevene som har mest behov for det, som har minst sjanse til å få seg skole på egen hånd. Når skolen ser at elever har det ekstra farlig der de bor, kan de få bo på skolen, på et internat, der det er plass til 24 jenter. Alle elevene får også mat på skolen hver dag. Dette begynte de med da de så at elevene var så trette, de nesten sovnet i timen, og det var fordi de fikk for lite mat hjemme. På Cristiania går det totalt ca. 150 elever. Alle utgiftene skolen har hver måned, med 10 lærerlønninger, lønn til annet personale, mat og alt som skal til på en skole, er omtrent kroner. Det betyr at det dere har gitt denne skolen er mye mer enn én måneds drift! Hjertelig takk! På vegne av Cristiania og Svalene Marthe PULTEPOSTEN 19 DESEMBER 2008

20 PULTEPOSTEN 20 DESEMBER 2008

21 PULTEPOSTEN 21 DESEMBER 2008

22 om fysisk AVSTRAFFELSE av barn Kjære foreldre. På skolen kommer vi nær innpå elevene. Det etableres gode bånd mellom elev og elev og mellom elev og lærer. Dette er en forutsetning for et trygt og godt læringsmiljø. Elevene forteller hverandre hvordan de har det hjemme og de forteller de voksne på skolen det de har på hjertet. I bøker og på TV får barn vite at det ikke er lov å slå barn i Norge. Når noen forteller at de blir slått eller fysisk straffet hjemme er det godt mulig at barna forteller dette videre til andre voksne - foreldre eller lærere. Barn bryr seg om sine venner og de reagerer på urettferdighet. Når vi voksne på skolen får vite om at barn blir utsatt for fysisk vold har vi plikt til å reagere. Fysisk vold kan være kniping, slag på rumpen eller slag med stokk. Det regnes etter norsk lov også som fysisk vold for eksempel å måtte stå på kne en halvtime som straff for noe. Skolen har PLIKT til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Det som da skjer er at barnevernet må undersøke saken. I alvorlige tilfeller vil barnevernet møte opp på samme tid hos mor og hos far på jobb og hos barnet på skolen, eventuelt i følge med politi. Dette for å hindre at barnet blir truet til å tie. Det kan også være aktuelt med midlertidig omplassering av barnet. I Norge har vi hatt lovforbud mot å slå barn i 20 år. Det har tatt en generasjon å bli kvitt denne formen for oppdragelse. Når foreldre sier at man tar vekk noe av verktøyet i verktøyskrinet ved å forby fysisk straff, så er det på tide å bytte ut verktøyet. Vi foreldre SKAL sette grenser og veilede våre barn, men vi har all grunn til å vite at vi må bruke andre redskaper som for eksempel: Sende barnet tidligere i seng?, ikke få bruke internett?, ikke gå ut og leke?, ikke se TV?, - kombinert med en alvorlig samtale og en tilgivelse. Tilgivelsen inneholder et punktum. Vi foreldre er alle glad i våre barn, vi har tro på dem og vi skal korrigere dem i oppveksten. Da kan en sanksjon (ta vekk et gode) være en riktigere straff. Den forsvinner etterpå. Frykten forsvinner ikke. Alle voksne som møter barn har en moralsk forpliktelse til å engasjere seg der det er mulighet for at det blir begått en urettferdighet. Skolen har i tillegg en PLIKT til å melde fra. Du slår ikke respekten inn i et barn, bare frykten. Frykten for fysisk vold kan blant annet hemme læringen. Vi slår ikke voksne. Vi slår heller ikke barn. Det er forbudt ved lov. Jan Wilhelm Werner Undervisningsinspektør PULTEPOSTEN 22 DESEMBER 2008

23 Første skoledag etter juleferien er mandag 5. januar Velkommen til nytt semester!

24