Borgen2008 jul:borgen :17 Side 1

Transkript

1 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 1 Desember 2008 God Jul og Godt Nytt År!

2 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 2 Leder Det er med glede vi igjen kan presen - tere dere for en ny utgave av vår egen avis her på Borgen - Borgen Posten. Dette er en fin måte å nå ut til kjente og ukjente naboer med hyggelig jule - stoff og informasjon som angår oss alle. Styret i Borgen Vel har hatt en urolig start på året. Den forrige lederen valgte å trekke seg fra styret i høst. Da vår nestleder heller ikke ønsket å påta seg ledervervet ble undertegnede valgt av styret som fungerende leder frem til generalforsamlingen 12. mars Borgen Vel har jobbet for å få farts - dumper i Askeladdveien. Nå har de kommet, og vi håper alle skolebarn får en tryggere skolevei på denne strekningen. Borgen Vel sine lover har begynt å bli gamle og utdaterte, så vi har gjort en stor jobb med å revidere dem slik at de kan stemmes over på neste general - forsamling. Alle de 4,5 millionene som var tiltenkt Vardåsen skisenter ble i utgangs - punktet trukket fra kommunens budsjett, noe vi selv følgelig klaget på. Skibakken er et viktig møtepunkt for både gamle og unge og en kilde til positiv fysisk aktivitet. I skrivende stund registrerer vi med glede at det likevel ble et politisk flertall for å videreføre midlene. Strøkassene vil bli fylt opp før jul, slik at man kan hente litt sand når kong vinter gjør det ekstra glatt for oss. Borgen Vel støtter prosjekter, foren - inger og gode tiltak i nærområdet. I år har vi støttet Borgen Skolekorps, men vi har budsjett til å støtte flere om søknad kommer inn før utgangen av januar. Kanskje vi sees i akebakken i Gustav Wentzels vei eller i skianlegget i Vard - åsen? Kanskje sees vi i kirken eller på skitur i marka! Uansett håper jeg dere får tid til å bruke den fantastiske naturen vi har så lett tilgjengelig her på Borgen. Jeg ønsker dere alle en fin vinter, en God Jul og et riktig Godt Nytt År. Vennlig hilsen Elisabeth Brattum Leder i Borgen Vel Oppmerksomhet Styret ønsker å rette en stor takk til: Redaksjonen for Borgenposten - For nok en hyggelig juleavis Gunnar Andersen - for frivilling brøyting og strøing av gangveien mellom Askeladdveien og Rødhettesvei Arne og Helga Helgesen - For klipping av gresset ved grendehuset i sommer Inger Urbye - for alle årene i styret i Borgen Vel Engasjement Borgen Vel har en omvendt problemstilling enn de fleste andre styrer; i år har vi vært 7 damer og 1 mann, så vårt vel er ikke utsatt for den mye omtalte forgubbingen. 5 av oss er i år på valg, så vi håper både gamle og nye vil stille opp når vår valgkomité kommer rundt og spør om noen kan tenke seg å bli med i styret. Det er gøy å kunne påvirke nærmiljø sitt til å bli enda bedre. Om du har lyst til å bli med så send oss gjerne en mail: borgenvel@epost.no Vi håper så mange som mulig har anledning til å komme på vår generalforsamling som avholdes i midten av mars på Borgen Skole. Forside: Andreas Ygre Wiig

3 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 3 Utfordret på å dele med andre Finanskrisen. Kanskje den kan komme til å ramme mange. Verst er det for dem som ikke har arbeid å gå til, eller som ikke kan betjene utgifter til verdige boforhold. Noen sliter. Sykdom. Alene. Sorg og savn. Mye av det forsterkes i høytiden. Hvordan kan vi være til for hverandre, være støtte og nærværende når noen har det vanskelig? Hver har sitt. Hverdagen krever mye av mange. Noen gjør det vanskeligere for seg selv og andre enn det som er nødvendig. Mye av vår over-booking og forbruk er selvvalgt. Det går an å hoppe av en og annen karusell hvis en oppdager at retningen er feil og verdiene som betyr noe er degradert. I kirken inviteres vi til ikke først og fremst å tenke på oss selv. Men være til for andre, og for hverandre. Søke verdier som ikke falmer og ruster, og som ikke kan kjøpes for penger dermed gratis til å ha fokus ikke på seg selv, men på sin neste. En krevende øvelse for noen hver av oss. I nærmiljøet er vi utfordret. Se til og besøke en som bor i nærheten? La seg utfordre av nødens mange ulike ansikter ute i verden? Krig og konflikter, natur-hendelser og alt som gjør at mange ikke har det de trenger for det daglige liv, ikke har verdige forhold rundt seg Konfirmantene samler hvert år inn penger til Kirkens Nødhjelp i fastetiden, like før påske. Også på julaften samler vi inn til dem som har helt andre levekår enn oss. Kongo roper på hjelp på slutten av dette året. Et land i krise. Mennesker på flukt. Ikke bare der, men mange andre steder. I Vardåsen kirke støtter vi også et prosjekt i Mali, et av de fattigste landene i Afrika, i en landsby som heter Tambaga. Ved midler vi samler inn, får mennesker hjelp til brønnboring og dermed tilgang til rent vann, hjelp til å legge til rette for helsestasjoner for små barn, hjelp til alfabetisering, og hjelp til å bygge menighet. Våre medarbeidere i Mali (gjennom Normisjon) er tatt vel imot av muslimske landsbyledere, og det er god dialog mellom muslimer og kristne i byen. Dette er også en bit av julens ut - fordring til oss: Gaven gitt oss av Gud, Jesus som et sårbart barn i krybben, inviterer oss til å dele med andre av alt vi har fått. Med sans for at ethvert menneske er ånd, sjel og kropp med fysiske, sosiale og åndelige behov. I vårt nærmiljø, i Kongo og i Tambaga. Med ønske om en annerledes jule - høytid og et godt nytt år. Dag Håland Sokneprest 3

4 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 4 Jul på gamle Borgen Tidligere utgitt i Borgenposten, Julen 1989 Det var den gangen vi så dompapen her oppe i vår lille Borgengrend. Det var selve symbolet på våre dristigste forventninger. Og fikk vi se dens røde, trinne bryst forfra var det bare å sette våre kravstore ønsker ned på papiret. Sportsøks, rumpetaske, termos, løvsag og ennu flere Tarzan-bøker fra Windju. Det var ikke presanger som kunne ruinere noen. En gave som jeg husker spesielt godt var en lommelykt i perlemor. Denne kunne lyse både rødt og grønt. Akkurat den juleaftenen var det ikke vanskelig å si god natt til de andre. For hva var vel mer fantastisk enn å ligge under dynen og betrakte det eventyrlige lyset. Dagen etter derimot fortonet seg mer enn helsvart. Jeg hadde sovnet fra selve drømmen. All godsnakk om et nytt batteri var til ingen nytte. 1 og 2 juledag var fullstendig mørklagt. Men ser en tilbake på denne tiden var det mange lyspunkter både i rosenrødt og håpegrønt. Julen sto for døren og vi barna tok imot den med åpne armer og slapp den ikke ut igjen før langt uti februar. Da var juletreet fullstendig ribbet for nåler og de siste hjortetakkene vel fortært. Men hva var det som gjorde julen så spennende og meningsfylt før? Jeg tror det var pliktene, rett og slett. Forberedelsene!! Vi hadde bedre bakkekontakt med julehøytiden den gangen. Men det var ikke alt som var like lystbetont. Spesielt husker jeg slaktingen som en sorgens tid. Jeg hadde sympati for grisene og var opprørt over den ydmykende rettergang de ble utsatt for. Ja, til og med slakteren forsto mitt standpunkt. Men når disse storeterne gjorde sin motvillige vandring mot evigheten var det en guttunge som engstelig og nysgjerrig gløttet på kjøkkengardinene. Jammen var det spennende, lell. Så var det å hente det kokende vannet fra vedkomfyren. Nu skulle grisen glattbarberes og ingen bust skulle bli tilbake. Selv tøffet jeg meg opp til å røre i blodet, mens jeg tappert forsøkte å tenke på noe annet. Men etter hvert virket den mørkerøde, dampende vellingen mer og mer kvalmende. Kaldsvetten piplet frem og jeg dumper svimmel og matt ned i snøfanene. Og som om ikke det var nok, ble det varslet blodklubb til middag! Noe av det jeg husker best fra den tiden var den evinnelige sneen den tunge våte sneen som dynget ned og gjorde grantrærne bøyde og giktbrudne. Borgenveien som på den tiden bare var en humpete kjerrevei ble bare omdannet til et smalt spor. Så var det å lesse skikjelken full av kjøtt som skulle finmales nedi slakteriet til Hovde. Sannelig var det et slit for å få maten i hus. Far dro og jeg dyttet, og så var det attpå til kladdeføre den dagen. Aldri har Borgen-bakken virket brattere oppover. Men da belønningen var nystekte medisterkaker med stuet kål og masse poteter var vi villige til å glemme svetten og de dyvåte klærne... Og så kom en fin tid med matlaging, kakebaking og smaking. Vi barna koste oss med å øve oss på julesangene. Juletrepynten laget vi selv og bordet fløt av glanspapir og hvetemels - klister. Finpussen til julekvelden var i full gang. Marsipanen ble farget og modellert og sirupsnippene ble stanset ut i fine dyrefigurer Mikkel Rev, Bamsefar og Hønemor. Og utålmodig talte vi dagene. Det var så rent for lang tid å vente. Men endelig kom dagen - den 24de. Kalenderen fra Koperativen, kunne liksom ikke lyve. 4

5 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 5 Det var som julekvelden varte hele dagen. Den dagen kom gavmildhetens bestefar den krokryggete oldingen med det hvite bomullsskjegget. Mon tro hva han hadde for noe rart i strisekken i år? Men det var en strevsom dag før gavedrysset kunne finne sted. Vi barna ble satt i alarmberedskap, men pliktene den dagen var bare moro. Fritt for å gi Blakken en ekstraporsjon med høy. For det var den som skulle frakte gjestene hit opp til julesamværet. Spissleden ble spent for og det gikk i luntetrav nedover til bygda. Det skulle bare mangle at ikke gjestfriheten skulle begynne allerede på Asker stasjon. Juletreet var pyntet og lukten av røkelse og svidde barnåler fylte rommene. Snart hører vi lyden av bjeller og folk som tramper snøen av beina. Velkommen, velkommen!! Snart senket kveldsmørket seg over vinterlandskapet og kirkeklokkene hørtes i det fjerne. Med jevne mellomrom tittet jeg ned på vedskjulet og deretter opp mot himmelen. Jeg ventet at noe stort skulle skje. Inne spraket det hyggelig på peisen og julelekene var i full gang. Men jeg fikk ikke ro. Atter gikk jeg ned til vedskjulet. Så opp. Kom de ikke snart? Og inne hørte jeg de gamle kjære julesangene: Glade jul, hellige jul. Engler daler ned i skjul. Hva var det som var så spesielt ved denne kvelden? Det var forventningene, troen og håpet. Men akkurat denne kvelden fikk min barnetro en liten brist. De bevingede vesnene fra en bedre verden uteble. God Jul! Kåre Bjørset Vil noen bruke grendehuset? Grendehuset øverst i Trettestykket står tomt etter at Norges kvinne- og familieforbund la ned barnepark-driften der i fjor. Asker kommune eier huset, men gjør ikke noe med det så lenge det ikke er noen fast aktivitet der. Kommunen og Borgen Vel ønsker at det skal være positiv aktivitet i huset, og ønsker kontakt med mulige interessenter. Ønsker du å bruke grendehuset over tid, så ring eiendomsforvaltningen på tlf , eller aller helst: Skriv et brev eller en mail med dine ønsker og forslag til eiendom@asker.kommune.no 5

6 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 6 Den store, nye kolossen ved veien Vi har hørt sprengladning etter sprengladning. Lenge har vi studert gravemaskiner og heisekraner. Et stort bygg reiser seg ved foten av Borgen. Det blir jo liksom inngangsporten til hjemplassen vår, dette. Men hva er det egentlig som skjer der nede, og hvordan blir det til slutt? Når hammerslag og lyden av store maskiner har lagt seg? Jeg tok en telefon til prosjektleder Arne Amundsen i SKANSKA, og ble umiddelbart invitert til en hyggelig prat inne i de blå anleggsbrakkene. Når jeg nærmer meg anlegget, slår det meg hvor stort dette prosjektet egentlig er. En ting er etasje etter etasje som jeg har kunnet se vokse opp av jorda i løpet av høsten. En annen ting er antall arbeidere og alle de detaljer som må stemme overens før bygget er ferdig. Prosjektleder Amundsen har tre ledere under seg. En jobber med rigg. Han har ansvar for alt som er provisorisk under byggingen, som stillaser og brakker, samt kvalitetssikring, HMS-arbeid, sprengningsarbeide og det sosiale for arbeiderne. Neste underleder jobber med bygg, og har en rekke formenn under seg som har ansvar for alt som skal bygges. Fagfeltene er mange, etter som det skal bygges både gulv, vegger, vinduer og tak i betong, glass og tre. Siste underleder jobber med alt det tekniske og har ansvar for rørleggere, ventilasjon, elektro og heiser. Og så er det to prosjekterings - ledere. Disse har kontakt med bygg - herren, Birger N. Haug og leietakeren, Western Geco, og ser til at alt skrider fram slik de ønsker det, og tar nye avgjørelser etter hvert som det trengs. Hele prosjektet har et budsjett på ca 400 mill kr.+ moms. Nå er det oppe i ansatte på jobb hver dag, kan Amundsen fortelle. På det meste forventer vi arbeidere i sving på en gang. Det er en stor arbeidsplass, og et av målene våre er å gjennom føre hele prosjektet helt uten ulykker som er så alvorlige at de fører til sykefravær. Vi har klart det så langt, smiler han fornøyd. Men hvor stort skal det egentlig bli, undrer jeg. Det blir ingen flere bygninger enn de du ser nå, beroliger Amundsen. Alle byggene vil også ha full høyde når Det nye Western Gecobygget er planlagt å stå ferdig 25. september

7 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 7 Det kvadratmeteter store bygget består i hovedsak av betong og stål. Her sveises et betongelement på 7 tonn fast med millimeterpresisjon. julekalenderen skal åpnes. En total flate på hele 24000m 2 skal WesternGeco få boltre seg på. Skanska bygger blant annet 400 kontorplasser, stor, flott kantine og flere laboratorier. Kravene til det amerikanske seismikk-firmaet er store. Blant annet er laboratoriene bygget slik at man ikke skal kunne merke noen rystelser utenfra, f.eks når togene stopper på Asker stasjon. Dette er nødvendig når de skal utvikle ekstremt fintfølende systemer for seismiske undersøkelser til leting etter olje og gass. Så bra blir det, at WesternGeco flytter kompetanse fra California til Asker for å samle denne delen av arbeidet her. Teknologien som utvikles her i Asker brukes av oljeselskaper verden over. Dette skal jo bli en arbeidsplass for over 400 mennesker. Vi vet at mange på WesternGeco tar tog eller bor i nærmiljøet, men skal resten av arealet være parkeringsplass? Neida, beroliger Amundsen. Store deler av bygget er plassert under bakken, blant annet en stor parkeringskjeller. Innkjøringen til området vil være bak Jet-stasjonen, lavt i terrenget i forhold til naboene bakenfor. Rundt bygget blir det i løpet av neste sommer anlagt en fin park med trær, gangstier og busker - og ja, en parkeringsplass, men den største er innvendig. En forventer jo at det tenkes miljø når en setter opp nye bygg nå til dags. Hvordan er det med naboene våre på Borgen? Stein Johnson kommer innom til oss. Det er han som har ansvar for slikt. Denne bygningen er spesielt godt isolert. Tykke klimavegger, kaller de det, og de er rundt 25 cm tykke. Hele kjelleren er isolert med cm isopor, til forskjell fra andre bygg, der det ofte isoleres med det halve. Alle vinduene har spesielt god varmeisolasjon. WesternGeco har store data-servere til sitt arbeid, og disse produserer enormt mye varme. Det lages nå et avansert ventilasjonssystem slik at spillvarmen fra maskinene brukes til oppvarming av andre rom. Under arbeidet tenkes det også på miljøet: Mens ca 70% av avfallet i Norge gjenvinnes, blir hele 91,42% av bygningsavfallet hos Skanska kildesortert. Ute på plassen har de containere for seks ulike fraksjoner, i tillegg til farlig avfall som tas spesielt hånd om. Bygget skal stå ferdig 25. september neste år, men det vil oppleves som ferdig langt tidligere, avslutter Amundsen, før jeg får låne hjelm, vernesko og vest så jeg kan ta bilder av herligheten. Trygt og sikkert skal det være på byggeplassen - akkurat som i resten av lokalmiljøet vårt. Elin Brusletto Riggleder Stein Johnson viser hvor hovedinngangen vil komme. Her vil det også bli anlagt et stort grøntområde. 7

8 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 8 Nytt fra Borgen Ungdomsskole og Nærmiljøsenter Borgen skole danset i Askers internasjonale uke Borgen skolekrets representerer Askers mest fargerike kulturelle mangfold. Det var da naturlig at vi var med i Askers internasjonale folkefest i Asker sentrum lørdag 13. september. Fra vår velkomstgruppe Stella Polaris deltok Elena Becheri fra Italia, Lauren Nicole La Count fra U.S.A, Sara Lucko fra Polen/Tyskland, Olga Marzena Janson og Angelika Paula Kwiatek fra Polen. Shankitha Panchardcharam fra 10. trinn viste fantastisk tamilsk dans i en fargesprakende drakt og med et dramatisk uttrykk. Publikum satte synlig pris på oppvisningen. Kontaktlærer for Stella Polaris, Marie Ingand, var koordinator for skolens deltakelse. Miljøpris til Borgen skole Skolen har i år satset på miljøtiltak, og innført kildesortering i landskapene og rutiner for å spare papir. Dette er lagt merke til i Asker kommune. Torsdag 5. juni, på Bakerløkka i Asker sentrum, ble Borgen skole sammen med Jansløkka skole og Leikstua barnehage overrakt Grønt Flagg av ordfører Lene Conradi. 8

9 Borgen2008 jul:borgen :17 Side trinn danset også ved denne anledningen en imponerende tamilsk dans i en flott grønn sari. Grønt Flagg i Norge er del av den internasjonale Eco-Schools-ordningen, som eies og drives av Stiftelsen FEE. Denne stiftelsen arbeider for bærekraftig utvikling, med fokus på miljøopplæring og informasjon. Mer enn skoler i 42 land i Europa, Afrika, Oceania og Amerika deltar. Elevrådet, ved Agnete Gjølme, Tryggvi Njaalsson og Johanne Askim Olsen mottok prisen; flagg og diplom. Shankitha Panchardcharam fra Borgen nærmiljøsenter Borgen skole er en del av Borgen nærmiljøsenter. Anlegget her, med kirken, koranskolen, barnehagene, idretten, korps og kulturorganisasjoner, fritidsklubben NOVA og skolen, skal være et tilbud i arbeids- og fritid. Mulighetene her er mange. Ressursene er gode, både de fysiske og de menneskelige. Skolens kontor administrerer bruken av lokalene. En liten arbeidsgruppe har koordinert og utviklet årlige arrangementer. Et av disse er en kveld i Vardåsen kirke, kalt Borgen i våre hjerter, der vi viser det kulturelle mangfoldet i vårt distrikt. Peter W. Dyve Rektor HER KOMMER EN INVITASJON: Hvis noen av BorgenPostens lesere har lyst til å være med i arbeidsgruppen (eller kjenner noen som har lyst), så ta kontakt med skolens rektor (pdyve@asker.kommune.no). Har du interesse for nærmiljøet og lyst til å arrangere kulturelle møteplasser, håper jeg du tar kontakt! 9

10 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 10 Askeladden som kappåt med trollet Asbjørnsen og Moes folkeeventyr er kjente og kjære for oss alle. De er en viktig del av kulturarven vår og har gitt navn til en rekke av veiene her på Borgen. I år kan vi kose oss med et eventyr om Askeladden. Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden. Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort, digert troll til ham. "Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!" sa trollet. Da gutten hørte det, kastet han øksen og la hjem igjen det beste han kunne. Han kom rent andpusten hjem og fortalte det som hadde hendt ham; men faren sa han var et harehjerte; trollene hadde aldri skremt ham fra å hugge da han var ung, mente han. Dagen etter skulle den andre sønnen avsted, og da gikk det nettopp like ens. Da han vel hadde hugget noen hugg i granen, kom trollet til ham med og sa: "Dersom du hugger i min skog, 10 skal jeg drepe deg!" Gutten torde snaut se på ham, han kastet øksen og tok til sprangs likesom broren og vel så fort. Da han kom hjem igjen, ble faren sint, og sa at aldri hadde trollene skremt ham, da han var ung. Tredje dagen ville Askeladden i vei. "Ja, du!" sa de to eldste, "du skal vel klare det, du som aldri har vært utom stuedøra!" Han svarte ikke større på det, Askeladden, men ba bare om å få dugelig niste med seg. Moren hadde ingen sul, og så hengte hun på gryta for åbreste litt til ham; det fikk han i skreppen, og la av gårde. Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham og sa: "Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!" Men gutten var ikke sen; han sprang bort i skogen etter osten og krystet den så mysa skvatt. "Tier du ikke still," skrek han til trollet, skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!" "Nei, kjære spar meg," sa trollet, "jeg skal hjelpe deg å hugge." Ja, på det vilkår sparte gutten ham, og trollet var dyktig til å hugge, så de fikk felt og avhugget mange tylfter om dagen. Da det led mot kvelden, sa trollet: "Nå kan du følge med hjem, det er nærmere til meg enn til deg." Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle han gjøre opp varme på peisen, mens

11 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 11 gutten skulle gå etter vann til grautgryta; men det sto to jernbøtter der, så store og tunge at han ikke orket å lee på dem engang. Så sa gutten: "Det er ikke verdt å ta med disse fingerbølene; jeg går etter hele brønnen jeg." "Nei, kjære vene," sa trollet, "jeg kan ikke miste brønnen min; gjør du opp varme, skal jeg gå etter vann." Da han kom tilbake med vannet, kokte de opp en dugelig stor grautgryte. "Det er det samme," sa gutten, "vil du som jeg, skal vi kappete." "Å ja!" svarte trollet; for det tenkte han alltid han skulle stå seg i. Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta skinnskreppen og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppen enn han åt selv. Da skreppen var full, tok han opp tollekniven sin og rispet en flenge i skreppen. Trollet så på ham, men sa ikke noe. Da de hadde ett en god stund til, la trollet bort skjeen. "Nei, nå orker jeg ikke mer," sa han. "Du skal ete!" svarte gutten; "jeg er snaut halvmett enda, jeg. Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil." "Men det gjør vel gruelig vondt?" spurte trollet. "Å, ikke noe å tale om," svarte gutten. Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite han satte livet til. Men gutten tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med. Med det kunne han alltid få betalt unna noe på gjelden. Else Degerstrøm til minne Else var født i Narvik , og vokste opp der med en eldre søster og en yngre bror. Faren var ansatt på jern - banen og fikk da Else var 7 år overflytting til Trondheim, hvor hun vokste opp. I 1944 giftet hun seg, og de dro til Sverige, hvor mannen var i politistyrkene og hun arbeidet på hospitalet i Falun.Etter krigen flyttet hun til Vardø, hvor hun var aktiv i politikken, kretsleder for Høyrekvinner i Finnmark i mange perioder og aktiv i Røde Kors i Vardø. Da vi vokste opp i Vardø, var det alltid et åpent hus hvor vi kunne ta med venner hjem. Hun flyttet til Asker i 1972 hvor hun arbeidet på apoteket til å begynne med, før hun fikk arbeid som bestyrerinne for Parfymeriet til Jo Benkow på Bekkestua. Der var hun til hun ble pensjonist. Hun var aktiv i Asker Høyre, i Borgen Vel og satt i styret i borettslaget. Hun var også med på å starte Asker Senior Høyre. Else var veldig familiekjær, og barn og barnebarn kom alltid i første rekke. Else døde i sitt hjem Mai-Lis (datter) Else Degerstøm var trofast styremedlem i Borgen Vel i mange år, først i noen år på 70-tallet. Senere satt hun som fast medlem av styret i en årrekke, fra 1992 til Med godt humør, engasjement og stor erfaring bidro hun alltid til positive tiltak for nærmiljøet på Borgen. Takk for at du alltid stilte opp. Arne Helgesen 11

12 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 12 Hvem er Arne Helgesen? Arne Helgesen og hans familie flyttet til Borgen i Før det bodde de på Slependen, der Takk for besøket skiltet til IKEA nå står, men opprinnelig kommer Arne fra Saltdalen i Nordland. Familien på fire Arne og Helga, Jonas og Kathrine - har hytte i Alvdal, bygda der Helga har sine røtter. Hele familien er ivrige turorienterere, og etter 40 år i Asker er de godt kjent i både i Vestmarka og Kjekstadmarka. Arne tar seg også gjerne en tur på fjorden og fisker. Arnes yrkeskarriere har vært i flyselskapet SAS, men han ble raskt engasjert i gjøremål i lokalsamfunnet. Tilrettelegging av gangveien mellom Kari Trestakksvei og Trettestykket, som senere ble døpt Skolegangen, var noe av det første han tok ansvar for. Arne var i en årrekke leder og styremedlem i Vardåslia velutvalg. Han var særlig opptatt av barns oppvekstvilkår i nærmiljøet, og sto i spissen for naboprotestene da kommunen på slutten av 80-tallet ønsket å ta deler av isbanen/ ballplassen til parkeringsplasser. På 90-tallet var Arne sentral i å finne en god plassering for kirke på Borgen. Ikke minst er han også opptatt av å bevare markagrensen og alle de gamle stiene og veiene som fører til marka. Fra 1989 til 2005 var Arne styremedlem i Borgen vel, i mange år som kasserer, og hadde kontroll over hvem som bodde i de forskjellige boligene på Borgen. Han har alltid hatt svært god hjelp av sin kone Helga. De har blant annet arkivert Borgen Vels papirer, og nå kan du finne Borgen Vels 70-årige historie på Asker bibliotek. Det er en bragd det står respekt av og det er mye lokalhistorie! Arne har passet på at strøkassene til Borgen Vel har vært fylt med sand, Arne på Rundvatn i Saltdal med Solvågtind i Junkerdalen i bakgrunnen. 12

13 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 13 vært pådriver for dugnadsarbeid på veier og gangveier, utplassering av benker (merket Borgen Vel) og ikke minst vedlikehold av fellesarealer. Aktiv skribent og bidragsyter i Borgenposten har han vært i drøyt 20 år. Arne ble æresmedlem i Borgen vel i Vi som har sittet i styret sammen med ham i Borgen Vel setter stor pris på Arnes engasjement, omtanke og klokskap - og ikke minst at det er morsomt å samarbeide med et menneske med så mange gode kontakter i både på Borgen og ellers i kommunen, og så mye kunnskap om vårt lokalmiljø. Bente G. Solbakken og Solveig Øien Berg Ove Jensen, mannen som ga navnet til veien Tekst fra Asker og Bærum leksikon; Ove Jensens vei "Ove Jensens vei (1388 Borgen) tar av fra Borgenveien like bortenfor Syrdahls forretning (nå Rimi, red.anm.) og svinger seg nedover mot Bondivannet, dels som gang- og sykkelvei, gjennom et område som stod sentralt i motstandsarbeidet under siste krig på Ove Jensens småbruk, betegnet som et "Milorg-rede" hvor mye illegalt arbeid foregikk. Jensen var født i Borre som sønn av grosserer Julius Jensen, som i 1916 kjøpte en stor eiendom ved Bondivannet hvor han oppførte en hytte, hvortil Ove Jensen flyttet i Stedet var dekningssted for nordmenn på flukt fra tyskerne og opplæringssted, bl.a. i våpenbruk, for Milorg. Jensen ble tidlig kurer mellom norske myndigheter og legasjonen i Stockholm, og var senere aktiv i hjemmestyrkene. Jensen ble arrestert 29. juli 1943 og etter opphold i Møllergaten 19, Grini og Victoria Terrasse ble han den 5. september 1944 skutt på Trandum." Utdrag fra: «Spredte trekk fra en svunnen tid» av Odd Isachsen, julen 1980 «Under krigen ble Borgen kalt for Jøssingtoppen. Stedet egnet seg da også godt for dem som arbeidet med Norges frigjøring. Man slapp unna farlige konfrontasjoner. Allikevel, okkupantenes krav om norsk borgervakt nede på Jernbanen var en lumsk affære og kunne ha utviklet seg til gisseldrama. Fire liv gikk med, krigen sett under ett, og redaktøren har bedt meg si litt om en av dem, nemlig Ove Jensen som har fått en vei oppkalt etter seg. Ove Jensen ble skutt ca 35 år gammel. Sammen med Lasse Gjertsen organiserte han et kurs og planleggingssenter i Petersbråten, husene lå nedenfor der Syrdahls forretning (Rimi) ligger i dag. Ove hadde før krigen vært forretningsmann i Sverige. Han engasjerte seg i hjelpearbeidet for finske flyktninger og veien til kamp mot tyskerne ble ikke lang for dette uredde menneske. Virksomheten ble godt kamuflert, han drev et par år som jordbruker og han hadde i perioder vaktposter et par steder langs Borgenveien. Noe uventet og uten dramatikk ble han tatt sommeren 1943 og hans skjebne ble kjent først etter krigen.» 13

14 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 14 Fra Vardåsen til California - verdens beste snowboarder Vardåsen Skisenter har fostret flere stjerner. I 2000 skrev vi i BorgenPosten om Tom Stiansen. Vardåsen var vinterlekeplassen for Tom fra han var 8 til 15 år, dette la grunnlaget for Toms alpinkarriere, blant annet slalåmseieren i VM i Vardåsen har også vært boltreplassen for brettkjøreren Andreas Ygre Wiig, først på slalåm fra 6-årsalderen. Klubbmester i slalåm rakk han å bli, før han 6 år senere fikk et snowboard - og siden har det vært mest snowboard. Andreas og kameratene i slalåmbakken bygde med glede hoppene og andre treningsfasiliteter selv. Triks på triks ble innøvd med stor iver og glede. Andreas var å finne i bakken etter skoletid og i helgene fra morgen til kveld. Snowboardgruppen i IF Frisk Asker ble opprettet, og i 2001 så Asker Snow - board klubb dagens lys. En liten historie fra Andreas: «Det jeg kanskje husker best fra tiden i Asker Snowboardklubb er en tur vi hadde til Rauland. Det var ikke så mange med i klubben på den tiden siden den var forholdsvis ny. Derfor kjente stort sett alle hverandre, og jeg husker bare at det var veldig gøy. Siden jeg omtrent bare hadde kjørt i Vardåsen visste jeg nesten ikke hva løssnø var før jeg var med på turen til Rauland. Det snødde nesten en meter før vi dro dit, og forholdene var fantastiske. Men selv om vi hadde nesten en meter løssnø der, hadde vi det like gøy da vi var tilbake i Vardåsen like etter. Det var det som var så bra med gjengen vi hadde. Vi gjorde det beste ut av det uansett om det var isete (som det ganske ofte var) eller om det regnet. Jeg husker veldig godt at jeg maste på preppe-mannskapet i Vardåsen så og si hver dag, for at de skulle preppe det eneste hoppet de hadde. Tror de synes det var kult at jeg var så gira, men de ble vel lei av meg noen ganger, tenker jeg - hehe.» Det er blitt noen år siden Andreas trente triks i Vardåsen, de siste vintrene har han hatt USA, nærmere bestemt Hollywood som base. Han har konkurrert i USA, Europa og Japan, og i tillegg har han spilt inn 10 filmer med spektakulær - og for noen av oss kan det se ut som hasardiøs - kjøring ned fjellsider! Filmene gir mye heder og ære. En snowboarder lever av å kjøre konkurranser, filme og få bilder inn i blad. Det handler om å markedsføre merkene man kjører for på en bra måte, og få bildene ut i media. Andreas er en av verdens beste, om ikke den beste, snowboarder i slope - style. Ifølge wikipedia er slopestyle en fristilkonkurranse på snowboard hvor utøveren kan velge sin egen rute gjennom en løype bestående av humper, rails (som gelender) og hopp. Han har vunnet de mest prestisjefylte konkurransene i slopestyle de siste 2 14

15 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 15 årene. Dette er konkurranser som X- Games, Honda Vail Session og Vans Cup. Og hvorfor USA, Andreas? Det var avgjørelsen om å reise til USA i 2001 som sannsynligvis gjør at jeg sitter her i dag i Colorado og skriver til BorgenPosten. Helt siden jeg begynte å stå på snowboard, spesielt etter at jeg la fotballen på hylla som 16-åring, drømte jeg alltid om å bli proff...i dag har jeg for eksempel jobbet en hel dag for en reklamefilm for min nye sponsor Toyota, og jeg må minne meg selv på at det hele startet i Vardåsen. Ganske rart egentlig. Selv om snowboard nå er blitt et yrke for meg, passer jeg alltid på å huske på hvorfor jeg begynte på brett: For å ha det gøy. Jeg tror det er en filosofi som når langt innenfor de fleste områder. Hva holder du på med nå? «Nå om dagen kjører jeg ca. 4 timer nesten hver dag. Her i Colorado kjører vi på opptil 3700 meters høyde så man blir veldig fort sliten og trenger mer søvn enn vanlig. Når jeg er hjemme i Norge trener jeg vanligvis en gang om dagen i tillegg til å skate noen dager i uka. De gangene jeg er i California blir det ofte mye surfing. Surfing er en lidenskap for meg.» For seieren i X-Games i 2008 fikk Andreas Ygre Wiig prisen for Årets prestasjon på tiårsjubileet for ski- og snøbrettkjørernes eget bransjeblad, Fri Flyt. I november i år ble han kåret til årets kjører på Snowboardforbundets egen prisgalla for tredje året på rad. Juryens begrunnelse var: Årets kjører har gjort det ingen trodde var mulig. I fjor vant han slopestyle i x-games, i Vans tripplecrown og i Vail-session. I år viste han at det ikke var tilfeldig, og var å finne på toppen av pallen i alle tre konkurransene. Når han ikke irriterer selvgode amerikanere ved å vinne de gjeveste medaljene er han i finne i bortgjemte pudderperler hvor han filmer banebrytende videoparter med McDawg crewet. Denne mannen går fram som et godt forbilde for alle han omgås i bakken og i sivil, på tv og i magasiner. Våren 2008 ble Andreas for andre år på rad kåret til snowboardsirkusets mest omtalte person sist sesong av verdens største snowboardmagasin, Transworld Snowboarding. Litt av en bragd! Gjennom sine sponsorer har Andreas sin egen kleskolleksjon; sjekk The Andreas Wiig Signature Outerwear. Andreas kan fortelle at han også har signaturprodukter med diverse andre sponsorer. Følg med på X-Games i Aspen, Colorado, januar! Vil Andreas vinne for 3. gang på rad? Blir Slopestyle en OL-gren i 2010? Vi ønsker Andreas lykke til! Solveig Øien Berg 15

16 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 16 Bilen, biffen og boligen Du vet at du kan gjøre en forskjell når det gjelder utslipp av klimagasser til atmosfæren? At dine valg og dine handlinger påvirker miljøbelastningen vi påfører kloden? Ja, det er klart at du vet det. Kunnskap har vi nok av, men hvordan står det til med praksisen, egentlig? Det finnes ting hver og en av oss kan gjøre, også her på Borgen. Bilen, biffen og boligen Gjør vi noe med bilen, biffen og boligen, kan vi få til tiltak som virkelig monner for miljøet. Bil og bolig legger beslag på godt over halvparten av miljøbelastningene fra vår husholdning. De har dessuten lang levetid, og legger rammer for husholdningens forbruk i lang tid fremover. I tillegg vet vi at den vestlige verdens kjøttkonsum bidrar til betydelige utslipp av CO2. Derfor kan det være lurt at vi som forbrukere også går matvanene våre litt nærmere i sømmene. Ressurskrevende kjøttproduksjon La oss kikke litt på hva slags miljøbelastning lørdagsbiffen representerer. Det er ingen nyhet at det er ressurskrevende å produsere kjøtt. Miljøregnskapet ser bedre ut om man spiser 3 poteter og 2 kjøttkaker framfor 3 kjøttkaker og 2 poteter. Produksjon av kjøtt legger beslag på enorme arealer til fôrproduksjon som ellers kunne vært brukt til å dyrke matkorn til verdens fattige. Organisasjonen Fremtiden i Våre Hender sier dessuten på sin hjemmeside at produksjon av 1 kg kjøtt (storfe) bidrar til utslipp tilsvarende hele 16 kg CO2, mens produksjon av 1 kg potet til sammenligning representerer et utslipp på 189 gram CO2. Et mattips for 2009 er: Spis mer grønnsaker og mindre kjøtt, velg økologisk mat der det er mulig og spis mer lokalt produsert mat! I Asker har vi mange muligheter for sistnevnte tiltak. Nærmest er våre egne epler, plommer, rips og solbær. Har vi ikke selv, kan vi kjøpe både epler og plommer av Helge Bjørseth i Tyrihans - veien. Videre er det både blåbær, bringebær, tyttebær og sopp hos vår nærmeste nabo; skogen. Butikkene fører stadig mer økologisk, også RIMI her hos oss. Ønsker vi i tillegg at det skal være lokalt produsert, kan vi kjøpe brød på Den Glade Baker fra Asker Produkt, bakt av økologisk mel fra Berger Gård i Asker. Flott, ikke sant? Vi kan få lokalproduserte egg på Petra Frukt og Grønt i sentrum. I sesongen fører de også alt av lokale blomster og grønnsaker. Bilen har kommet for å bli Bilen har kommet for å bli, og den representerer et nødvendig hjelpe - middel for de aller fleste av oss, men hva med bruken? Eller valg av bil når vi skal kjøpe ny? I henhold til Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sitt utslipp av CO2 med 20%. Hvis alle i Norge hadde parkert bilen på strekninger under 2 km, ville 25% av målet vært oppnådd. Kan vi få til dette på Borgen? Ja, det kan vi. Vi er heldige å bo i sykkel- eller gangavstand fra sentrum alle sammen. Vi har ellers et godt tilbud med buss 704 mellom Asker stasjon og Borgenåsen. Den går helt opp til Barlindbekken hver time fra seks om morgenen til 16

17 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 17 elleve om kvelden, og hver halvtime i rush-tiden. Skal du videre med tog, kan du bare hoppe på, på Bondivatn stasjon. Der går Spikkestad-toget går hver time inn til Oslo og Moss. Gå til skolen Hagaløkka skole har i flere år vært med på den nasjonale Gå til skolenaksjonen som har som mål å få foreldrene til ikke å kjøre barn til og fra skolen. Foruten reduksjon i utslipp av CO2 er gevinstene mange. Hagaløkka skole sier selv på nettsiden sin: Vi håper dette kan være et positivt bidrag til utvikling av barnas fysiske fostring og å trygge skoleveien. Foreldrenes aktive deltagelse/ påvirkning er selvsagt meget viktig for å lykkes. Kjøp av ny bil Velger du å kjøpe en småbil, som bruker en halv liter på mila, imponerer du kanskje ikke naboen. Men hvis du sammenligner med kjøp av en større familiebil som bruker 0,8 l på mila, vil valget ditt bety dramatiske endringer når det gjelder belastning på natur og miljø. Hvis vi gjør som den gjennomsnittlige nordmann, og kjører 1400 mil per år og bilen rusler og går i 17,4 år før den havner på et gjenvinningsanlegg, har vi gjennom et slikt valg bidratt til å spare mer enn 7000 liter bensin, og mer enn 17 tonn av klimagassen CO2. en bolig som ikke er større enn det vi faktisk trenger for å leve et godt liv, vil strømforbruket kunne reduseres betraktelig. Andre enøk-tiltak er å installere varmepumpe, senke temperaturen om natta og prioritere etter - isolering når du likevel pusser opp. Vil du ha flere råd, ring gratis til Enovas rådgivere på tlf Kloden har fått feber Ingen har kunnet bevise at vi blir lykkeligere etter hvert som forbruket vårt øker. Det vi derimot vet, er at forbruksveksten som vi ser i vår del av verden, belaster og påvirker jordas tilstand på en slik måte at grep må tas nå. Hvis resten av verden skulle leve slik vi gjør i et av verdens rikeste land, så ville vi behøve 3 kloder for å mette ressurs - behovet. Kloden vår har fått feber, og det hjelper ikke lenger å bare prate om alt vi vet. Vi må gjøre noe. Godt nytt og handlekraftig år! Elin Brusletto (Etter inspirasjon fra artikkel med samme navn) Ble du inspirert, les mer på Boligvalg Har du litt vel god plass i stua, eller lever dere tett? Mange av oss har nok av kvadrat - meter. Hvis vi velger 17

18 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 18 Naturen rundt oss på Borgen Vi bor i et vakkert stykke Asker, med marka som nærmeste nabo. Her venter mange gode opplevelser, enten det er på ski om vinteren eller til fots i sommerhalvåret. Området rundt Vardåsen er stappfullt av stier men det kan lønne seg for en nybegynner å ha tatt en titt på de offisielle stiene på kartet før man legger ut på tur, for mange stier og tråkk kan vise seg å føre ut i de bratteste heng... Undertegnede har flere ganger måttet gjøre nødvendige snuoperasjoner pga. manglende fjellklatrerkunnskaper! Gode kilder til informasjon om stier og løyper er f.eks. Asker kommunes hjemmesider, Skiforeningens hjemmesider (viser løypeforhold om vinteren) og Turkart Kjekstadmarka, som fås kjøpt i bokhandelen til en drøy femtilapp. Det kan være investeringen verdt! Det er mye spennende historie i marka vår. Tråkker du rundt i områdene rundt slalåmbakken og nedover mot Jutemyr, kommer du over flere gamle hytter noen av dem fremdeles i bruk. På toppen ligger Wentzel-hytta bygget og brukt av maleren Gustav Wentzel, og senere brukt av Borgenspeiderne. Under krigen satt biskop Berggrav internert i sin egen hytte, nå kjent som Berggrav-hytta (ligger i Jerpefaret 38), etter først å ha samlet 18

19 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 19 samtlige av Norges biskoper der for å redde landets kirkeklokker fra å bli støpt om til fordel for krigsindustrien noe de lyktes i - for så å bli arrestert for opprørs- og krigshandlinger. Gjennom et diplomatisk spill lyktes han så i å unngå arrestasjon, mot å sitte internert i sin egen hytte. Les mer Borgen-historie for eksempel i Asker og Bærum leksikon! Tar du lysløypa forbi Jutemyr og videre innover, kommer du snart til Oppsjø - marka et nydelig område som også er vernet. Trå varsomt, og nyt still - heten! Det er mange veier som fører til topps. Fra litt nedenfor slalåmbakken (mot Gullhella) går en merket sti tar du den, skal du legge merke til alle jettegrytene i fjellet når du nærmer deg toppen. Er du av den friske typen, kan du en varm dag avkjøle deg med et bad i Vardetjern se bare opp for fiskere, hvis du har glemt badetøyet og må legge på svøm uten en tråd! En høsttur i Vardåsen kan gi mye godt i grytene, det kryr av både blåbær, tyttebær, krekling og einer (de to siste er ikke minst gode i en hjemmelaget dram!) og til og med multer kan du 19

20 Borgen2008 jul:borgen :17 Side 20 finne på myrene, om du vet hvor og er tidlig nok ute... Både kantarell og annen god sopp er også å finne ta med kurv, kniv og soppbok! Om vinteren kan mange av oss så og si bare spenne på seg skiene hjemme, enten det er alpint eller langrenn. Velger du det siste, er lysløypa et godt utgangspunkt for turer innover i Kjekstadmarka. Løypa går fra Gullhella stasjon til Dikemark, og kan være en fin kveldstur nokså kupert, men derfor også fin trening. Fortsetter du fra Dikemark og innover, er søndagsturen reddet. Husk at dørstokkmila er til for å overvinnes! I skrivende stund er det hvitt og vakkert rundt oss, og skiturene venter. Jeg gleder meg til å hilse på folk fra nabolaget i skisporet fremover og treffes vi ikke der, sees vi vel på toppen når våren kommer! Bente G. Solbakken 20