Eli Knøsen. Seniorrådgiver, Likestillings- og diskrimineringsombudet. Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Transkript

1 Eli Knøsen Seniorrådgiver,

2 Hva skal jeg snakke om? (ldo) Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) Tilretteleggingsplikt universell utforming Erfaringer CRPD.. Ny handlingsplan Hva nå?

3 Likestillings- og diskrimineringsombudet Administrativt underlagt Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet Solveig Horne

4 Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig organ Ingen instruksjonsmyndighet Ca 70 ansatte Administrasjonsavdeling Kommunikasjonsavdeling Veiledning (Mottak) Lov og rett ( Klagesaksbehandling) Tilsynsavdeling ( FN- konvensjoner)

5 Sunniva Ørstavik Hanne Bjurstrøm

6 Hanne Bjurstrøm Likestillings- og diskrimineringsombud Utdannet jurist Tidligere arbeidsminister

7 Ombudets rolle Støtte- og veiledningsrolle Pådriverrolle Kompetanserolle Lovhåndheverrolle Tilsynsrolle

8 Diskrimineringsgrunnlag: KJØNN RELIGION LIVSSYN FUNKSJONS- EVNE ETNISITET ALDER KJØNNSUTRYKK KJØNNSIDENTITET SEKSUELL ORIENTERING FAGFORENINGS- MEDLEMSKAP / POLITISK SYN

9 Diskrimineringsvernet 2016 Likestillingsloven Diskrimineringsloven om etnisitet Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven Arbeidsmiljøloven kapittel 13 Kjønn Etnisitet Politisk syn Inkludert graviditet og foreldrepermisjon Nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Nedsatt funksjonsevne Medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, og alder

10 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven DTL

11 Lovens formål DTL 1, første ledd: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

12 13 i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming

13 PLIKTSUBJEKT Offentlig virksomhet og privat virksomhet som retter seg mot allmennheten = banker, butikker, restauranter, servicekontor, politi, kino, puber, skoler, ombudets kontor, frisører, barnehager, kommuner, tannleger, sykehus, hoteller etc

14 Universell utforming? Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig,

15 Universell utforming Hovedløsningen Fysiske forhold Alminnelige funksjon Flest mulig

16 Gjelder plikten for ALLE? Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

17 Uforholdsmessig byrde Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

18 Hvem kan henvende seg til LDO hvordan? Den enkelte som opplever seg diskriminert En organisasjon som har interesse i saken. - Lavterskel, gratis E-post, telefon, oppmøte LDO har initiativrett som betyr at LDO kan ta opp en sak om diskriminering, uten at en person eller organisasjon har klaget.

19 Ca 500 ( 400) veiledningssaker i året : 594 klagesaker 2009: 172 klagesaker ( % uu) 2013: 68 klagesaker (19 28 % uu) Ca 70 % handler om trapper (Inngangspartier)

20

21

22 Veiledningssaker etter diskrimineringsgrunnlag og saksår Antall

23 Totrinns klagebehandling Uttalelser Vedtak i hastesaker eventuelt Likestillings- og diskrimineringsnemnda Rettslig bindende vedtak

24 Manglende universell utforming av campingplass på Hitra og inngangspartiet til Sengemakeriet Gullaksen Møbler AS, Trondheim mottok klage fra Norges Handikapforbund Frøya og Hitra (NHF) på Hitra camping. Hitra camping har ikke besvart ombudets gjentatte henvendelser. Ombudet må derfor legge klagers redegjørelse til grunn. NHF mener Sengemakeriet Gullaksen Møbler AS ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings, og tilgjengelighetsloven 9 fordi inngangspartiet ikke er universelt utformet. Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Sengemakeriet bryter plikten til å sikre universell utforming. Nemnda har behandlet saken og har kommet til samme konklusjon som ombudet.. Nemnda har pålagt virksomheten å utbedre inngangspartiet..

25

26 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne Ombudet mottok klage på manglende tilgjengelighet for personer med nedsatt synsevne. Klagen gjaldt blant annet manglende merking av glassfasader og trapper.

27 Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet. Det er en trapp foran inngangsdøren som gjør det vanskelig for rullestolbrukere å komme inn til restauranten.

28 Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom kjøkkenet for å få tilgang til restauranten. Restauranten har også en portabel rampe som kan legges ut ved behov. Ombudet konkluderer med at inngangspartiet er i strid med kravene til universell utforming.

29 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke var tilgjengelige for bevegelseshemmede. Det var trappetrinn foran inngangen. Konsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune. Dette var bygningen hvor Kongsberg kommunale eiendom holder til, samt lokalene til Barnevernstjenesten i byen. Ombudet fant at inngangspartiene til begge lokalene ikke var tilgjengelige. Det var trapper opp til begge lokalene, og derfor umulig for rullestolbrukere å ta seg inn i lokalene på egen... Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Storoklinikken på Storosenteret i Oslo ikke er universelt utformet. Det er en trapp foran inngangsdøren, og selv om det er installert trappeheis, er det vanskelig for brukere av større rullestoler å anvende denne.

30 Inngangspartiet til Pizzeria er ikke universelt utformet Inngangspartiet til en pizzeria hadde tre trappetrinn, og rampen var for bratt. Eieren av Pizzeriaen svarte aldri på ombudets henvendelser. Ombudet fant derfor at virksomheten brøt loven.

31 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved Høresentralen på Haukeland sykehus i Bergen. Vedkommende hadde nedsatt hørsel og brukte derfor høreapparat med telespole. Høresentralen hadde imidlertid ikke teleslyngeanlegg i resepsjonen eller på venterommet..

32 Manglende merking av trapper på stasjoner Kvinne med nedsatt synsevne klaget på manglende merking av trapper på t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus. Merking av trapper og trappeneser varierer i meget stor grad fra stasjon til stasjon. Enkelte stasjoner har merking, men med dårlig kontrast, og mange stasjoner har ingen merking i det hele tatt. Klager mener at dette er brudd på plikten til universell utforming. Ombudet sa ikke brudd Nemda sa brudd!

33 Manglende universell utforming av rådhus Saken gjaldt manglende tilgjengelighet for rullestolbrukere til lokalene til Ballangen rådhus. Rådhuset hadde en tung inngangsdør, samt at det var en høy dørterskel. Videre hadde ikke bygget heis til annen etasje og det fantes heller ingen handikaptoalett. Kommunen har utbedret flere av forholdene nevnt overfor, med unntak av heis som vil innebære en uforholdsmessig byrde å installere. Ombudet konkluderte derfor med at Ballangen kommune ikke handler i strid med kravet til universell utforming.

34 Røros kommune har ikke utbedret første etasje i rådhuset Ombudet fant at det gamle verneverdige rådhuset i Røros ikke er universelt utformet. Rullestolbrukere har verken tilgang til første eller andre etasje. Ombudet mente det ville være uforholdsmessig byrdefullt å installere heis opp til andre etasje i rådhuset. Dette ville være for omfattende i et gammelt og verneverdig rådhus.

35 DYRT? Dersom et mindre rådhus på 2 etasjer uten heis med 30 ansatte og ca 40 besøkende hver dag, installerer en heis, vil dette gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca kroner. Ut over det kommer mange positive effekter som ikke kan prissettes. Dette kan være økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelser, reduksjon i antall skader og økte muligheter for jobb (Vista)

36 STYGT?

37 Muligheter

38

39

40

41

42 Norge universelt utformet 2025? Loven er lite kjent. (Røykeloven 2004) Dårlig eksponert i media. Rullestolloven Kostnader - ikke likestilling Hva er uu? Samme krav som til nye bygg? Rundskriv fra Barne- likestilling og integreringsdepartementet (BLD) Norge uu 2025?

43 LDO er tilsynsorgan for FN Konvensjoner FN Konvensjonen om avskaffelse av rasediskriminering (1965) CERD FN Konvensjonen om avskaffelse av diskriminering av kvinner (1979) CEDAW FN Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006) CRPD

44 Mangler i diskrimineringsvernet Loven sikrer ikke tilgangen til varer og tjenester Plikt til universell utforming omfatter ikke arbeidslivet Ikke tidsfrister for eksisterende bygg Begrensningen av aktivitetsplikt fritar store deler av privat sektor LDO har ikke myndighet til å fatte vedtak bare uttalelsesrett IKT i arbeidslivet (utdanning) Likestillings- og diskrimineringsnemndas kompetanse er begrenset i forhold til andre forvaltningsmyndigheter. Nemnda kan ikke oppheve eller endre vedtak truffet av andre forvaltningsmyndigheter.

45 Eksempler på menneskerettigheter i CRPD Personlig mobilitet (art. 20) Rett til et selvstendig liv (art. 19) Frihet fra utnytting, vold og misbruk (art. 16) Tilgjengelighet (art. 9) Tilgang til informasjon (art. 21) Habilitering og rehabilitering (art. 26)

46 Nasjonal rapportering Artikkel 14 Frihet og personlig sikkerhet (Tvang Psykisk helsevern) Artikkel 9 Tilgjengelighet eksisterende bygg universell utforming Artikkel 9 Tilgjengelighet Retten til varer og tjenester

47 LDOs paralellrapport til FN Paradigmeskifte Arbeidsliv Tvang - utviklingshemmede / demens Tvang psykiatri Universell utforming Retten til varer og tjenester Hatkriminalitet Forskning og dokumentasjon

48 General Comments art 9 The obligation to implement accessibility is unconditional, i.e. the entity obliged to provide accessibility may not excuse the omission to do so by referring to the burden of providing access for persons with disability Plikten til å gjennomføre tilgjengelighet er ubetinget, dvs. foretaket plikter å sørge for tilgjengelighet og kan ikke unnskylde unnlatelse ved å henvise til byrden ( kostnadene) ved å gi tilgang for personer med nedsatt funksjonsevne

49 Tilsyn og rapportering 2 år etter ratifisering: Regjeringens rapport Parallellrapport fra LDO Skyggerapport fra sivilt samfunn Eksaminering - Anbefalinger fra FN FN Komiteen Nothing about us without us General Comments

50 Regjeringens handlingsplan for universell utforming Velferdsteknologi og hverdagsteknologi? Det sies at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men

51 Vi hjelper deg Gratis juridisk veiledning Finn oss på nett: Ring oss: E-post: facebook/mittombud twitter/mittombud