torsdag 27. og fredag 28. november på SKL sitt anlegg i Matre (sjå eigen tidsplan)

Transkript

1 Jnr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet torsdag 27. og fredag 28. november på SKL sitt anlegg i Matre (sjå eigen tidsplan) Då vert føre: Sak 50/14 Godkjenning av referat frå møte 17. oktober d.å. Sak 51/14 Skriv og meldingar a) Oppfølging etter temamøte om landbruk b) Nye nettsider for Samarbeidsrådet c) Evaluering av arbeidet med Haugaland Vekst d) Studietur januar e) Strategisk plan for reiselivet i Sunnhordland f) Brev frå Vindafjord kommune vedr. avvikling av Sunnhordland Bru og Tunnelselskap g) Kommunereform i Sunnhordland orientering Sak 52/14 Fylkesgeodatautvalet Sak 53/14 Tiltakspotten Sak 54/14 Ferjetilbodet i Hordaland Sak 55/14 E39 Vegen vidare Sak 56/14 Ymse Tidsplan: Torsdag 27. november: Kl Informasjon SKL v/ Magne Heimvik Kl Saker Kl Julemiddag Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Fredag 28. november: Kl Frukost Kl Byregionprogrammet - Presentasjon av Samfunnsanalysen - Videokonferanse Hvordan utøve godt prosjekteierskap i ByR?» v/ Torbjørn Wekre, Distriktsenteret - Korleis ta samfunnsanalysen vidare til ein handlingsplan, drøfting om vegen vidare v/prosessleiar Inger Karin Larsen Kl Lunsj Sunnhordland, 21. november 2014 Gro Jensen Gjerde (s) dagleg leiar

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 27. og fredag 28. november 2014 SKL sitt anlegg i Matre, Kvinnherad Sak 51/14 SKRIV OG MELDINGAR a) Oppfølging etter temamøte om landbruk Au drøfta i møte 14. november ei oppfølging av temadagen om landbruket. AU rår til at fokuset til Samarbeidsrådet bør vera rekruttering/omdømmebygging/kompetanseheving/rekruttering av avløysarar. b) Nye nettsider for Samarbeidsrådet Administrasjonen arbeider for at dei nye nettsidene skal vera på plass til møte 27. november. c) Evaluering av arbeidet med Haugaland Vekst På møte 23 mai vart det sett fram forslag om ei evaluering av samarbeidet med Haugaland Vekst. Hovudspørsmålet vert kva potensiale som ligg i eit slikt samarbeid. Administrasjonen føreslår at denne evalueringa vert gjort som ei eiga evaluering. d) Studietur januar Det vert arbeid med eit program med utgangspunkt i Vejle og Hedenstad. Hovudfokus er innovasjon i offentleg sektor, men Au har signalisert at dei og ynskjer noko om kommunestruktur. Endeleg program vil ligga føre rundt midten av desember. e) Strategisk plan for reiselivet i Sunnhordland Gjeldande strategiske plan gjeld ut Tida er difor inne til å starta prosessen med å revidera planen. Administrasjonen føreslår at arbeidet statar opp etter nyttår. f) Brev frå Vindafjord vedr. avvikling av Sunnhordland Bru og Tunellselskap På sist møte i Samarbeidsrådet overleverte ordførar i Vindafjord Ole Johan Vierdal eit brev vedrørande avvikling av selskapet. Au drøfta brevet og føreslår følgjande: Dette er eit brev som bør vidaresendast til Statens vegvesen. Dei skal leggja fram ei sak til Hordaland fylkeskommune om fordeling av midlar. Vindafjord må få melding om at brevet er oversendt til Statens vegvesen. g) Kommunereform i Sunnhordland orientering Det vert ei kort orientering om arbeidet med kommunereformarbeidet.

4 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 27. og fredag 28. november 2014 SKL sitt anlegg i Matre, Kvinnherad Sak 52/14 FYLKESGEODATAUTVALET Fylkesgeodatautvalet er styringsgruppe for plan- og temadata i Hordaland. Plan- og temadata har eige utval som står for det faglege prosjektarbeidet. Fylkesgeodatautvalet vert administrert av Statens kartverk, men vert leia av fylkesmannen med HFK som nestleiar. Samarbeidsrådet valte i møte 8. desember 2011 Sak 50/11 Bjarne Hetlesæter, Sveio kommune som varamedlem for Asle Bernt Rekve, Tysnes kommune. Det vart i same møte vedteke at Hetlesæter skulle overta som fast medlem når Asle Bernt Rekve vart pensjonist. Asle Bernt Rekve har no trekt seg tilbake med pensjon og Samarbeidsrådet må difor gjera eventuelle naudsynte tilpassingar ved at Bjarne Hetlesæter går inn som Sunnhordland sin faste representant i arbeidet og vurdere behov for val av ny vararepresentant. Vurdering: Dette er eit utval som Samarbeidsrådet er blitt oppmoda om å peika ut ein representant til. Samarbeidsrådet er blitt fakturert med kostnaden med reiser. Dette er kostnadar som Samarbeidsrådet ikkje har rekna med i sitt driftsbudsjett. Desse kostnadane er såpass høge at det må stillast spørsmål om det er rett at det er Samarbeidsrådet som skal ta desse. Administrasjonen meiner at dersom ikkje Statens kartverk eller fylkesmannen kan dekke kostnadane bør kommunane som har representantane i utvalet ta desse kostnadane. Bjarne Hetlesæter har sagt seg villig til å fortsette som medlem i utvalet. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel som varapresentant for Bjarne Hetlesæter til Fylkesgeodatautvalet. 2. Kostnadane må dekkast av Statens Kartverk eller Fylkesmannen i Hordaland.

5 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 27. og fredag 28. november 2014 SKL sitt anlegg i Matre, Kvinnherad Sak 53/14 TILTAKSPOTTEN Kommunane betaler inn kr. 2. pr. innbyggjar til tiltakspotten. Dette er midlar som i stor grad vert nytta til Samarbeidsrådet sin eigendel i prosjekt. Oversikt over brukte midlar i 2014: Saldo pr kr ,81 Inng. Kommunetilskot 2014 kr ,00 Vedtak - sak 1/14 - Teknisk Fagskule - kull 1 ekstraløyving kr 78490,00 Vedtak - sak 34/13 Scenario Shl. - brukryssing Langenuen kr 93092,42 Vedtak - sak 31/14 - Prosjekt Byutvikling - Stord som regionssenter kr 50000,00 Vedtak - sak 36/14 Geopark Sunnhordland kr 80000,00 Vedtak - sak 41/14, Nye nettsider for Samarbeidsrådet kr 50000,00 Saldo pr kr 18802,39 Det er Samarbeidsrådet som gjer vedtak om bruk av midlane ved at kvar enkelt løyving vert teken opp som eiga sak. Administrasjonen ser at det dei siste åra har vore ein auka aktivitet i høve til reiser, gåver, mm. knytt til Samarbeidsrådet sine aktivitetar. Administrasjonen meiner det hadde vore ei god løysing om delar av tiltakspotten kunne nyttast til kostnader knytt til aktivitetar som er i Samarbeidsrådet sin regi. Administrasjonen føreslår at administrasjonen får fullmakt til å bruka inntil kr ,- pr. år knytt til aktivitetar som ikkje er lagt inn i driftsbudsjettet. Dette kan vera gåver og representasjon mm. Administrasjonen føreslår og at restmidlane for 2014 kan nyttast til føremålet. Framlegg til vedtak 1. Administrasjonen får fullmakt til å disponera kr ,- frå tiltakspotten årleg til å dekka kostnadar som kjem ekstra i høve til aktivitetar knytt til gåver og representasjon mm. 2. Restmidlar ifrå 2014 kan nyttast til føremålet.

6 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 27. og fredag 28. november 2014 SKL sitt anlegg i Matre, Kvinnherad Sak 54/14 FERJETILBODET I HORDALAND På møte mellom kommunane og fylkespolitikarane frå Sunnhordland i oktober 2014 vart rådmannen i Kvinnherad oppmoda om å lage eit notat om ferjedrifta i Hordaland og om kva som bør få ekstra merksemd når det skal hentast inn nye ferjeanbod. Notat Etter forvaltningsreforma har fylkeskommunen fått ansvaret for drift av 16 ferjesamband fordelt på seks ruteområde/kontraktar. Drifta var konkurranseutsett og kontraktane som var utforma av Statens vegvesen, gjeld fram til 2016 og Nye anbod må fylkeskommunen dermed ha klar for utlysing i 2015 og Kvaliteten på dei einskilde ferjesambanda som går på frekvens, opningstid, kapasitet og materiell, må sjåast i samanheng med det totale transporttilbodet i området. Ein stor del av driftsbudsjettet til samferdslesektoren går til drift av ferjer, og det er ei politisk oppgåve å velje eit kvalitetsnivå på ferjetilbodet som kan forsvarast ut frå omsynet til andre offentlege oppgåver. Snittalderen på ferjene i Hordaland er over 25 år og fleire nærmar seg 40. Dersom det ikkje kjem inn nytt materiell ved oppstart av nytt anbod vil det ikkje skje i anbodsperioden. Snittalderen vil derfor auka markert i løpet av anbodsperioden. Det er heller ikkje alle som tilfredsstiller kravet om universell utforming, og difor er det ønskje om modernisering av flåten i neste anbodsperiode. Då må det også vurderast strengare miljøkrav. Det er avgrensa med midlar og det bør difor vurderast storleiken på ferjene/ rutefrekvens opp mot å få nytt og meir eigna materiell. Rutefrekvensen kab kanskje vurderast på dei tider av døgeret det er lite trafikk. Fylkeskommunen har formulert følgjande delmål for ferjedrifta: Frekvens og opningstid skal tilpassast trafikkgrunnlaget. Utslepp av NOx og CO2-ekvivalentar skal reduserast. Gjennomsnittsalderen på ferjemateriell skal reduserast. Alt ferjemateriell skal tilfredsstille krava om universell utforming. Det er formulert følgjande strategi for å nå delmåla: Før neste anbodsrunde skal det leggjast fram ei utgreiing som definerer eit tilpassa serviceog driftsnivå. Det skal også gjerast greie for korleis snittalderen på ferjene kan reduserast, samt korleis kravet til universell utforming kan ivaretakast.

7 Før neste anbodsrunde skal det avklarast kva krav som skal stillast til meir miljøvenleg framdriftsteknologi i ferjedrifta. I tråd med dette starta fylkesadministrasjonen opp arbeidet med Prosjekt nye ferjeanbod i mai 2014, og dei ser for seg politisk handsaming i januar Tre ulike modellar skal utgreiast: 1. Eksisterande kostnadsnivå blir lagt til grunn, noko som betyr reduksjon i rutetilbodet og same ferjemateriell som i dag. 2. Eksisterande rutetilbod blir lagt til grunn med litt fornying av ferjeflåten og miljøkrav i tråd med EU-standard. Nyare ferjer må kunne nytte hybride løysingar der batteri inngår. 3. Utvida rutetilbod og satsing på miljøteknologi og fornying av ferjeflåten. I eit strategidokument som regjeringa la fram i 2013, går det fram at staten vil gå med overskot i vel ti år til. Deretter vil det bli stadig større underskot. Dette tilseier at eventuell styrking av kvaliteten på ferjesambanda må skje raskt, men dessverre er det lite som tyder på at det vil skje. Hordaland og Møre og Romsdal har historisk sett hatt den største og eldste ferjeflåten. Desse to fylka kom veldig dårleg ut når fylka overtok drifta frå staten fordi desse fylka ikkje fekk kompensert at det var større behov for fornying av flåten enn dei fleste andre fylka. Møre og Romsdal Fylkeskommune har nyleg gjennomført anbodsprosess på sine ferjesamband, og sjølv utan kvalitetsauke har kostnaden gått opp med 100 millionar kroner. Dei har forhandla med staten om auka overføring for å dekke meirkostnadane, men har ikkje fått medhald. Statsbudsjettet for 2015 legg opp til auke i vegløyvingane med prioritet til vedlikehald, men ikkje til ferjedrifta. I staden har Samferdsledepartementet gått ut med ei pressemelding der det går fram at dei ønskjer reduserte ferjekostnader. Difor har Vegdirektoratet fått pålegg om å legge fram ei vurdering innan utgangen av november om kva som fører til kostnadsvekst i ferjedrifta. Direktoratet skal vurdere om anbodsordninga bidreg til kostnadsveksten og om det er mogeleg å få til endringar i utforminga for å få ned kostnadane. I tillegg skal det vurderast om det er betre med ei anna organisering ved offentlege kjøp av ferjetenester på riks- og fylkesvegnettet. Det er lite som tyder på at dette vil ende ut i vedtak om auka løyving til ferjedrifta. Når det heller ikkje ligg føre signal som tyder på avgiftsreduksjonar eller redusert bemanning etter modell frå Sverige, må ein nok belage seg på eit svekka tilbod i åra som kjem. Det betyr at ein må prioritere mellom ulike samband, og då bør dette skje i tråd med det som gjeld for sjølve fylkesvegnettet. Regional transportplan for Hordaland slår fast at nokre vegar er viktigare enn andre. Det er difor føreteke ei klassifisering som deler fylkesvegnettet inn i to nivå: A. Overordna vegar med høg funksjonsklasse eller høg trafikkbelastning. B. Resten av fylkesvegnettet. Vegstrekningar er definert som overordna dersom eit eller fleire av følgjande kriterier er oppfylt: 1. Strekningar som er viktige bindeledd i senterstrukturen. 2. Strekningar som er viktige diagonale bindeledd. 3. Strekningar som er viktige av beredskapsomsyn. 4. Strekningar som er viktige av næringsomsyn. 5. Strekningar som har høg trafikkbelastning. Følgjande ni ferjesamband er ein del av strekningar som etter dette er definert som overordna: - Fedje Sævrøy (1 kriterium) - Leirvåg Sløvåg (1 kriterium) - Hufthamar Krokeide (1 kriterium)

8 - Hatvik Venjaneset (1 kriterium) - Våge Halhjem (1 kriterium) - Jektevik Hodnanes (1 kriterium) - Jondal Tørvikbygd (2 kriterier) - Årsnes Gjermundshamn (3 kriterier) - Ranavik Skjersholmane (3 kriterier). Å oppretthalde og i beste fall auke kvaliteten på desse sambanda vil vere viktig. Viktigare vil det likevel vere at ein jobbar vidare med tanke på å korte inn samband eller aller helst å erstatte dei med faste vegsamband. Med bru over Bjørnafjorden vil to av dei prioriterte sambanda bli lagt ned. Samtidig vil brua opne for at dei to sambanda til Austevoll kan slåast saman til eit kort og sjølvfinansiert samband. Også sambandet til Kvinnherad kan med innkorting bli sjølvfinansiert, og i så fall vil talet på prioriterte ferjesamband bli kraftig redusert. Med sjølvfinansierte samband kan det bli lettare å krevje nye ferjer og dermed oppfylle komande krav om reduserte utslepp. Dette i tillegg til færre samband gjere det mogeleg å fase ut dei eldste og gjerne mest forureinande ferjene. For uprioriterte samband vil det nok likevel bli nødvendig med reduksjon i tilbodet for å oppfylle dei miljøkrav som er på trappene. For utkantane som er avhengige av ferjene, vil ei slik utvikling føre til ytterlegare svekking. Dette gjeld så vel næringsliv som busetnad, og dermed vil også sentraliseringa auke. Konsekvensen av dette vil bli behov for ytterlegare styrking av sentrum, og gjerne då på bekostning av distrikta. Konsekvensen må bli raskare avfolking av utkantane og det er vist nok viktig for miljøet. I følgje miljørapporten som FN ved Jens Stoltenberg for kort tid sidan la fram, må vi alle i framtida bu sentralt og reise kollektivt. Fylkespolitikarane står føre ei vanskeleg oppgåve der det ganske sikkert vil bli umogeleg å gje prioritet til alle dei ferjesamband som ønskjer det. Difor vil rett prioritering bli avgjerande. Om ikkje kan resultatet lett bli at også vekstkraftige samfunn kjem inn i ein vond spiral med stagnasjon og nedgang. Kanskje ein bør sjå på alternativ til det anbodsregimet som er i dag. Dagens regime ser ut til å vera kostbart. Tett samarbeid med oppdragsgjevar kan gje stor vinst for båe partar. Vurdering Notatet vart sendt til fylkesutvalet sitt møte 20. november. Administrasjonen legg notatet fram til Samarbeidsrådet for at rådet kan ta ei drøfting på om det er andre politiske organ som bør ha dette, og om rådet skal ha ei meir aktiv rolle for å fremja saka mot rette instansar.

9 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 27. og fredag 28. november 2014 SKL sitt anlegg i Matre, Kvinnherad Sak 55/14 E39 VEGEN VIDARE Samarbeiderådet har i sitt handlingsprogram for 2015 sagt følgjande om E39 ferjefri kyststamveg. Realisering av ein ferjefri kyststamveg E39 har vore og er ei sentral arbeidsoppgåve for Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Det var difor ein milepæl då Samferdsleministeren 20. desember 2013 kunngjorde at regjeringa hadde bede Statens vegvesen arbeida vidare med midtre trase, med bru over Bjørnefjorden. Med dette vedtaket er ein komen langt, men ikkje i mål med prosjektet. Det må arbeidast vidare med blant anna statleg reguleringsplan, og ikkje minst sikra at prosjektet vert prioritert og finansiert ved neste rullering av Nasjonal Transportplan. Overordna mål Få realisert/oppstart av ferjefri kyststamveg mellom Aksdal-Bergen innan Delmål Arbeida for at flest mogleg tilførselsvegar til E39 vert klassifisert som overordna Avkorta reisetida mellom Stord og Kvinnherad, med fokus på tilknyting til E39 Val av brukryssing over Langenuen Milepælar Avklaring om oppstart av statleg reguleringsplan Vedtak om brukryssing Langenuen Tiltak våren 2014 Møte med Samferdselsdepartementet Fokus: Statleg reguleringsplan E39 tverrforbindelsar Tid: 4. Mars 2014 Møte med fylkesordførar/fylkeskommunen Fokus: Arbeida for at flest mogleg tilførselsvegar til E39 vert klassifisert som overordna.

10 Avkorta reisetida mellom Stord og Kvinnherad, med fokus på tilknyting til E39 Val av brukryssing - Langenuen Tid: Våren 2014 Møte med Statens vegvesen Fokus: Tett dialog om Statens vegvesen sitt planarbeid Val av brukryssing Langenuen og tilførselsvegar Avkorta reisetida mellom Stord og Kvinnherad, med fokus på tilknyting til E39 Andre tilførselsvegar til E39 Tid: Mars 2014 Scenario Sunnhordland - brukryssing Langenuen Fokus: Sunnhordland stå samla om traseval bru over Langenuen Få Hordaland fylkeskommune, kommunar og næringsorganisasjonar til og samlast om same traseval. Tid: 14. mars 2014 I møte 14. mars drøfta Samarbeidsrådet rapporten Scenario Sunnhordland brukryssing over Langenuen. Etter ei drøfting gjorde Samarbeidsrådet følgjande vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek rapporten til orientering. 2. Rådet registrerer at dei ulike alternativa for kryssing av Langenuen gjev positiv noverdi. Samarbeidsrådet legg til grunn at den endelege bruplasseringa vert avklara gjennom planprosessen for statleg reguleringsplan. 3. Samarbeidsrådet ber om at Statens vegvesen snarast set i gang arbeidet med statleg reguleringsplan for strekninga Stord-Os. Planarbeidet må ha ei framdrift som sikrar at prosjektet kan få prioritet ved rullering av Nasjonal transportplan. 4. Samarbeidsrådet legg til grunn Austevoll og Kvinnherad si påkopling til Kyststamvegen vert fastslått som ein del av reguleringsplanen for E39 Stord-Os. Etter at dette vedtaket vart gjort er Statens Vegvesen godt i gang med sitt arbeide med utgreiing av trasear inkludert brukryssing av Langenuen og Bjørnefjorden. Kommunane og andre er engasjert gjennom kontaktutvalet, og ordførarane langs traseen er med i arbeidsutvalet som vert leia av fylkesordføraren. Hordaland fylkeskommune er i gang med arbeidet med tilkoplingsvegar til traseen. Statens vegvesen har og invitert til folkemøter i tre av kommunane i byrjinga av desember. Dette syner at det er god framdrift i arbeidet med ei realisering av ferjefri kyststamveg og at arbeidet er i tråd med det Samarbeidsrådet har lagt til grunn for prosessen.

11 Traseen konkurrerer med fleira andre prosjekt langs E39. Det er difor viktig å vera samla om dei trasévala som kjem, slik at ikkje ei eventuell usemje vert brukt i mot regionen når midlar til realisering av prosjekta skal prioriterast. Samarbeidsrådet står samla om vedtaket som vart gjort i mars, der ein seier at ein legg til grunn at den endelege bruplasseringa vert avklara gjennom planprosessen for statleg reguleringsplan. Administrasjonen føreslår at rådet tek ei drøfting på korleis Samarbeidsrådet skal ta saka vidare når statens vegvesen kjem med sitt framlegg til brukryssing. Saka vert lagt fram til drøfting.